10 Inntektsutviklingen for utvalgte inntektstakergrupper

• Gjennomsnittlig reallønn etter skatt vokste med 0,1 prosent fra 2020 til 2021. Reallønnsveksten etter skatt innen de store forhandlingsområdene var mellom -0,7 og 1,1 prosent.

• Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen var om lag uendret mellom 2019 og 2020. Sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker. Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.

10.1 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

Dette avsnittet beskriver utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

10.1.1 Reallønn etter skatt fra 2020 til 2021

Skattesatsen for alminnelig inntekt var 28 prosent fra 1992 til og med 2013. Fra 2014 ble denne skattesatsen redusert til 27 prosent kombinert med at trygdeavgiften ble økt fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Fra 2016 ble skattesatsen redusert til 25 prosent, kombinert med innføringen av en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Skattesatsen ble redusert til 24 prosent i 2017, 23 prosent i 2018 og 22 prosent i 2019. Se nærmere omtale av skatteendringer i avsnitt 10.1.2. Tabell 10.1 viser gjennomsnittskatt for gjennomsnittslønn, marginalskatt for gjennomsnittslønn, skattesatsen for alminnelig inntekt og maksimal marginalskatt for lønnsinntekt for hvert år siden 1992. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2012 til 2022 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 10.2 legger utvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for utvalgte forhandlingsområder fra 2020 til 2021. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabellene 1.1 i kapittel 1 og 2.1 i kapittel 2. Det er sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standard fradrag.

Tabellen viser at reallønnsveksten etter skatt for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn var 0,1 prosent fra 2020 til 2021. Tilsvarende var reallønnsveksten etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom -0,7 og 1,1 prosent.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike husholdningstyper. I tabell 10.3 har en beregnet utvikling i disponibel realinntekt for lønnstakere med en lønnsinntekt på henholdsvis 350 000 kroner, 600 000 kroner, 700 000 kroner, 1 200 000 og 1 400 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere uten barn, med ett barn og med to barn, og for ektepar med to barn. Resultatene er avhengige av forutsetningene som er valgt. De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 10.1.

Utvalget har i beregningene i tabell 10.3 lagt til grunn en lønnsvekst på 3,1 prosent for 2020 og 3,5 prosent for 2021, slik det framkommer i nasjonalregnskapet. Sammen med prisvekst på 1,3 og 3,5 prosent for henholdsvis 2020 og 2021, gir det reallønnsvekst på om lag 1,8 for 2020 og ingen reallønnsvekst for 2021. Veksten i disponibel reallønn for typeberegningene avviker fra dette som følge av endringer i skattereglene.

Endringer i trinnskatten løftet veksten i reell disponibel lønn for de med trinnskatt fastsatt på trinn 1 og 2 (lønnsinntekter mellom 184 800 og 651 250 kroner). Det skyldes at satsene i trinn 1 og 2 ble redusert i 2021. Innslagspunktene i trinnskatten ble imidlertid framskrevet for lavt sammenlignet med lønnsveksten for 2021. Grunnen til det er at lønnsveksten ble anslått for lavt i nasjonalbudsjettet for 2021. Det virker innstrammende og gjør at husholdningstypene med trinnskatt fastsatt på trinn 3 og 4 (lønnsinntekter over 651 250 kroner) fikk skjerpet skatt og redusert reell disponibel lønn.

Personfradraget og øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter ble også framskrevet for lavt sammenlignet med lønnsveksten for 2021. Framskriving av fradragene virket dermed innstrammende på disponibel lønn. Prosentmessig var virkningen størst for de med lav lønn ettersom fradragene utgjør en større del av inntekten når lønnen er lav. For de med lønn lavere enn om lag 470 000 kroner var denne innstrammende effekten større enn lettelsene i trinnskatten. Disse skattyterne fikk derfor skjerpet skatt og redusert reell disponibel lønn.

For husholdningstypene med barn trekkes realveksten også ned som følge av at ordinær sats i barnetrygden er videreført nominelt. Husholdningstypene med lav lønn og flere barn rammes hardest av denne effekten fordi barnetrygden utgjør en større del av inntekten jo lavere lønn og jo flere barn husholdningen har. For husholdningstypene med enslige forsørgere svekkes realveksten ytterligere som følge av at særfradraget for enslige forsørgere også er videreført nominelt.

10.1.2 Endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2021 til 2022

I 2022 ble trinnskattesatsene i trinn 3 og 4 økt med 0,2 prosentpoeng, fra henholdsvis 13,2 og 16,2 til henholdsvis 13,4 og 16,4 prosent. Innslagspunktene er redusert fra 651 250 til 643 800 kroner i trinn 3 og fra 1 021 550 til 969 200 kroner i trinn 4. Innslagspunktene i trinnskattens trinn 1 og 2 er justert med anslått lønnsvekst i statsbudsjettet for 2022 på 3,0 prosent. I tillegg er det innført et femte trinn med sats på 17,4 prosent og innslagspunkt på 2 000 000 kroner.

I trygdeavgiften er satsen for lønnsinntekt redusert 0,2 prosentpoeng, fra 8,2 til 8,0 prosent. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er økt fra 59 650 til 64 650 kroner. Personfradraget er økt fra 52 450 til 58 250 kroner. Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd er justert med anslått lønnsvekst, på 3,0 prosent, og utgjør 109 950 kroner i 2022. Øvrige sentrale skattesatser i skattesystemet for personer (skattesatsen på alminnelig inntekt, trinnskatten og satsen i minstefradraget for lønnsinntekt) er uendret.

Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms er økt fra 15 500 til 20 000 kroner. Sjømannsfradraget er økt fra 80 000 til 83 000 kroner. Fiskerfradraget er økt fra 150 000 til 154 000 kroner. I jordbruksfradraget økte det inntektsuavhengige fradraget og maksimalt fradrag fra henholdsvis 90 000 og 190 400 kroner til henholdsvis 93 000 og 195 000 kroner. Maksimalt fradrag for IPS er redusert fra 40 000 til 15 000 kroner. Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. er økt fra 3 850 til 5 800 kroner. Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner er redusert fra 50 000 til 25 000 kroner. I reisefradraget økte satsen fra 1,56 kroner per kilometer i trinn 1 og 0,76 kroner per kilomer i trinn 2 til 1,65 kroner per kilometer for begge trinn. Nedre grense for fradraget ble i tillegg redusert fra 23 900 til 14 000 kroner. Beløpsgrensene i foreldrefradraget og BSU er videreført nominelt.

Det vises til tabell 4.1 i vedlegg 4 for en oversikt over satser, grenser og fradrag for 2013–2022.

10.2 Inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede

I dette avsnittet redegjøres det nærmere for inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede før og etter skatt med hovedvekt på utviklingen i pensjon. Samlede pensjons- og trygdeytelser består av pensjon og trygd fra folketrygden, ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP og individuelle pensjonsordninger.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige uføre de siste ti årene framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Utover pensjon fra folketrygden mottar mange også ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP i privat og offentlig sektor og ytelser fra eventuell individuell pensjonsordning.

10.2.1 Utviklingen i pensjons- og trygdeytelser

Tabell 10.4 viser nominell og reell årlig vekst i samlede overføringer for personer som har hovedinntekt fra pensjon eller trygd. Overføringer inkluderer både ytelser fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger mv.) og andre ytelser, herunder fra tjenestepensjonsordninger og AFP. Overføringer utgjør 89,3 prosent av gruppens samlede inntekt i 2020, litt over gjennomsnittet de siste ti årene. Andelen steg i 2016 etter å ha vært fallende fra 2010 til 2015. Siden 2016 har andelen vært om lag konstant.

Tabell 10.5 viser utvikling i grunnbeløpet, minstepensjonene, gjennomsnittlig alderspensjon og uføretrygd, samt reguleringen av løpende alderspensjon fra folketrygden. Tabellen omtales i boks 10.2.

Tabell 10.6 viser utviklingen i samlede lønns- og pensjonsinntekter for ulike aldersgrupper, og for henholdsvis alle og mottakere av alderspensjon. I aldersgruppene 67 år og over mottar nesten alle alderspensjon, og utviklingen er dermed ganske parallell for de to gruppene. Utviklingen for disse aldersgruppene var svakere i årene 2015–2017 enn i tidligere år, som følge av lavere vekst i pensjonsinntektene. I 2018 og 2019 tiltok veksten, mens den i 2020 falt tilbake igjen. Over tid har veksten i samlede lønns- og pensjonsinntekter for aldersgruppene over 67 år vært høyere enn årslønnsveksten i økonomien, blant annet som en følge av stadig høyere pensjonsopptjening blant nye pensjonister.

I aldersgruppen 62–66 år hadde de som mottok alderspensjon fra folketrygden en vekst i samlede lønns- og pensjonsinntekter på 11,3 prosent i 2012, og deretter en lavere vekst. Dette kan ha sammenheng med endret sammensetning av gruppen, som har økt fra 35 300 personer i 2011 til 91 400 i 2020. For gruppen «alle» i aldersgruppen 62–66 år har veksten vært relativt høy siden 2011. Utviklingen har sammenheng med at stadig flere i denne aldersgruppen kombinerer arbeid og alderspensjon.

Tabell 10.7 viser sammensetningen av inntekt for alle bosatte personer som mottar alderspensjon i utvalgte aldersgrupper. Tabellen viser at for alderspensjonister 67 år og eldre, 67–69 år og 70–74 år utgjør alders- og tjenestepensjon hoveddelen av inntekten over perioden. Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden for personer i aldersgruppene 62–63 og 64–66 år. Yrkesinntekt utgjør en betydelig større andel av inntekten for disse aldersgruppene enn for de som er eldre. Dette gjenspeiler at mange i denne gruppen kombinerer uttak av alderspensjon med at de fortsetter i arbeid.

Tabell 10.8 viser gjennomsnittlig nivå og nominell vekst i alderspensjon fra folketrygden for ulike aldersgrupper de siste ti årene. Tabellen viser at den nominelle veksten i gjennomsnittlig alderspensjon avtok i årene 2012–2017. I årene 2018–2021 økte den, med unntak av i 2020, hvor veksten var den laveste i tiårsperioden. Nye alderspensjonister har gjennomgående høyere pensjonsopptjening enn de som faller fra. Nye uttaksregler og levealdersjusteringen trekker isolert sett pensjonene ned. Økt innslag av pensjonister med kort botid og yrkeskarriere i Norge som har tjent opp lavere pensjoner trekker også ned pensjonsnivået. For nye alderspensjonister bidrar levealdersjusteringen isolert sett til lavere alderspensjon og denne effekten øker for nye årskull. I tillegg får de som tar ut alderspensjon før 67 år lavere årlig pensjon.

Siden pensjonsreformen i 2011 har utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon vært lavere i aldersgruppene 62–66 år og 67–69 år enn for gruppen over 69 år. Denne utviklingen må ses i sammenheng med innfasingen av mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. 1949-kullet var 61 år ved inngangen til 2011, og dermed første årskull som kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. I årene 2016–2018 (da 1949-kullet var i alderen 67–69 år) var veksten særlig lav i gruppen 67–69 år. Det må ses i sammenheng med at denne kohorten erstattet en kohort som ikke hadde hatt mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. Veksten i alderspensjon for gruppen 70–74 år lå over gjennomsnittet for alle i perioden 2012–2016, men har vært lavere de senere årene. De som mottar alderspensjon i aldersgruppen 62–66 år har betydelige yrkesinntekter, og mange fortsetter i arbeid samtidig som de tar ut alderspensjon. Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var 57 prosent av alderspensjonister 62–66 år registrert i arbeid ved utgangen av 2. kvartal 2021. Gjennomsnittlig samlet inntekt for de som kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon er høy. På den annen side får de som tar ut alderspensjon før 67 år en lavere årlig alderspensjon resten av livet enn om de hadde ventet til 67 år. Innfasing av de som har mulighet til uttak fra 62 år, gir også utslag i særlig lav årlig vekst for aldersgruppen 67–69 år de seneste årene, og etter hvert også gruppen 70–74 år.

10.2.2 Realvekst etter skatt i pensjon og trygd

Pensjonistenes disponible inntekt påvirkes også av skattesystemet. Husholdninger med eldre personer har hatt en sterk samlet realvekst i inntekt etter skatt de siste tiårene.

Figur 10.1 viser at den reelle medianinntekten etter skatt økte mer for husholdninger med personer over 65 år enn for andre husholdninger i perioden 1990–2020. Endringer i sammensetningen av gruppen er en viktig forklaring på dette. Stadig flere alderspensjonister har opptjent rettigheter til tilleggspensjon. Tall fra NAV viser at andelen med tilleggspensjon økte fra 91,6 prosent ved utgangen av 2006 til 97,7 prosent i 2021. Det er særlig blant kvinnene at andelen med tilleggspensjon har økt. I tillegg er det etter pensjonsreformen blitt mer vanlig med yrkesinntekt blant mottakere av alderspensjon. I 2020 var det ingen endring i median realinntekt etter skatt, verken for alle husholdninger sett under ett eller for husholdninger med aleneboende personer 65 år eller eldre. For par uten barn hvor den eldste personen er 65 år eller eldre ble median realinntekt etter skatt redusert med 0,4 prosent 2020.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Tabell 10.9 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst etter skatt for ulike husholdningstyper som mottar alderspensjon eller uføretrygd. Minste pensjonsnivå økte med 5,8 prosent til 218 648 kroner for enslige og med 3,9 prosent til 380 296 kroner for minstepensjonistektepar i 2021. Brutto realvekst var 2,2 og 0,4 prosent for henholdsvis enslige og gifte minstepensjonister. Realvekst etter skatt var tilsvarende, ettersom minstepensjonister ikke betaler skatt.

Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av tilleggspensjon (inntektspensjon i ny alderspensjon) fra folketrygden, andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold. Tabellen inneholder derfor også beregninger for enslige alderspensjonister med pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på 550 000 kroner og 750 000 kroner. I beregningene forutsettes det at disse husholdningene kun har alderspensjon (inkludert tjenestepensjon) som inntekt og ikke betaler skatt på formue. Dette tilsvarer forutsetningene som ligger til grunn i tabell 10.3, jf. boks 10.1. Den nominelle veksten i alderspensjonene svarer til den årlige reguleringen av alderspensjon fra folketrygden. I 2019 og 2020 utgjorde det veksten i grunnbeløpet fratrukket 0,75 prosent. I 2021 ble alderspensjoner i folketrygden regulert med grunnløpet. Den nominelle veksten for husholdningene med alderspensjon er derfor 3,8 prosent i 2021, mens realvekst før skatt var 0,3 prosent.

Etter skatt var realveksten 0,5 prosent for enslige med 250 000 kroner i alderspensjon. Den høyere realveksten etter skatt skyldes i hovedsak at satsen i minstefradraget for pensjonister økte fra 31 til 37 prosent i 2021. Det kom pensjonister med inntekter mellom om lag 210 000 og 285 000 kroner til gode. For de øvrige husholdningstypene med alderspensjon er realveksten etter skatt lavere enn realveksten før skatt. Det skyldes at veksten i alderspensjoner for 2021 ble høyere enn anslått til budsjettet for 2021. Anslagene til budsjettet ligger til grunn for framskrivingen av fradrag og innslagspunkter i pensjonbeskatningen. Fradrag og innslagspunkter blir derfor for lave hvis anslagene undervurderer faktisk vekst. Det virker isolert sett innstrammende på veksten i disponibel pensjonsinntekt.

For uføre økte realverdien av minsteytelsene etter skatt med 0,1 prosent for enslig uføre og 0,2 prosent for ektepar der begge er uføre og har minsteytelse i 2021, mot 0,3 prosent før skatt. Den lavere veksten etter skatt skyldes at veksten i grunnbeløpet for 2021 ble høyere enn anslaget på lønnsveksten til budsjettet for 2021. Det gjør at framskrivingen av fradrag og innslagspunkter i beskatningen av trygder virker innstrammende på disponibel inntekt fra trygder.

10.2.3 Endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2019 til 2022

AFP- og alderspensjonister får et skattefradrag, som i 2022 utgjør maksimalt 33 400 kroner. Størrelsen på skattefradraget justeres årlig slik at personer som kun har minstepensjon som inntekt ikke betaler inntektsskatt. Skattefradraget trappes ned mot pensjonsinntekt over to trinn. På det første trinnet er innslagspunktet 210 950 kroner, og nedtrappingssatsen er 16,7 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 16,7 øre per pensjonskrone som mottas over 210 950 kroner. På det andre trinnet er innslagspunktet 318 600 kroner, og nedtrappingssatsen er 6,0 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 6 øre per pensjonskrone som mottas over 318 600 kroner. Disse satsene gjør at skattefradraget fases helt ut ved en pensjonsinntekt på 576 711 kroner (forutsatt at skattyter har standard fradrag). Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefellens inntekt.

I 2020 ble det gjort endringer i skattefradraget som følge av omleggingen av NRK-lisensen. Det maksimale skattefradragsbeløpet ble økt med 7,8 prosent, fra 30 000 til 32 330 kroner, for at minstepensjonister ikke skulle komme i skatteposisjon etter at personfradraget ble satt ned. Samtidig økte satsen i det første trinnet i nedtrappingen, fra 15,3 prosent til 16,7 prosent. Endringene i skattefradraget innebar redusert skatt for alle pensjonister i skatteposisjon som fikk skattefradraget.

Trygdeavgift på pensjon har vært 5,1 prosent siden 2014. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt er 40 prosent i 2022, en økning fra 37 prosent i 2021. I 2020 og 2019 var satsen 31 prosent. Den øvre grensen i minstefradraget for pensjonsinntekt er 90 800 kroner.

Skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2022 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger 230 012 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over 460 024 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standard fradrag.

10.3 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram statistikk som belyser fordelingen av inntekt for personer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av lønns-, nærings- og kapitalinntekt. I boks 10.4 redegjøres det nærmere for inntektsbegrepene som legges til grunn.

10.3.1 Fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av inntekt for personer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på «fulltid», er det nødvendig å skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker (blant annet jobber mange studenter ved siden av studiene). Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen om lag 2,17 mill. personer i 2020. Til sammenligning var det samlet sett om lag 2,68 mill. sysselsatte personer i 2020.

Tabell 10.10 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 2010 og 2020 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 10.4. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler, og at lønnsandelen har økt for alle desiler unntatt desil 10. Lønn er den viktigste inntektskilden også i desil 10, men lønnsandelen faller markant med inntekten jo høyere opp i fordelingen man kommer. Dette trekket er mer framtredende i 2020 enn i 2010.

Andelen næringsinntekt for alle yrkestilknyttede sett under ett falt fra 6,3 prosent i 2010 til 4,9 prosent i 2020. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 4. Deretter stiger næringsinntektsandelen og er høyest for desil 10.

For desil 10 betyr kapital- og næringsinntekt atskillig mer enn i de øvrige inntektsgruppene, noe som reduserer betydningen av lønn. Kapital- og næringsinntekter svinger mer fra år til år andre inntekter vanligvis gjør. Det gjør at sammensetningen av inntekt gjerne svinger mer for 10. desil enn for andre inntektsgrupper. Svingninger i kapital- og næringsinntekter kan også skyldes skattetilpasninger. I 2015 ble det gjort store uttak av utbytte som må ses i sammenheng med økt utbytteskatt fra 2016. Andelen kapitalinntekt i desil 10 og særlig i den øverste persentilen var høy dette året (23,5 prosent i desil 10 og 56,2 prosent i persentil 100). I 2016 falt samlet utbytte igjen, men lå i årene 2016–2018 fortsatt over nivået på samlet utbytte i 2014. I 2020 var andelen kapitalinntekter i desil 10 3,6 prosentpoeng over tilsvarende andel 10 år tidligere. Kapitalandelen er høyere enn lønnsandelen for den øverste persentilen i 2020, men ikke i 2010.

Tabell 10.11 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponentene fordeler seg på inntektsdesilene (etter skatt) i 2010 og 2020. Inntektsandelene for desil 1 og desilene 7–9 ligger fast når 2020 sammenlignes med 2010. For desilene 2–6 faller inntektsandelene med 0,1 prosentpoeng hver, mens inntektsandelen for desil 10 øker med 0,5 prosentpoeng.

Desil 10 har i 2020 en høyere andel av alle inntektskomponenter unntatt lønn. Desilene 8–10 får en større andel av overføringene (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger). Det har trolig sammenheng med en økning i pensjonsuttak samtidig med full lønn. Den øverste persentilens andel av inntekt etter skatt er økt fra 21,8 prosent i 2010 til 27,0 prosent i 2020. Samlet sett har inntekt etter skatt for yrkestilknyttede økt med 13,9 prosent fra 2010 til 2020. Veksten har imidlertid vært høyere blant de øverste inntektsgruppene. I desil 10 var veksten 16,4 prosent, mens i den første persentilen var veksten 23,1 prosent, mellom 2010 og 2020.

I vedleggstabell 4.17 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

10.3.2 Fordelingen av inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 10.12 viser ulike inntektskomponenter for pensjonister og trygdede fordelt etter desiler. Inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1–4 og for desil 10 fra 2010 til 2020, mens de øvrige desilene har hatt en noe lavere vekst.

Desilene 1–5 fikk en større andel av overføringene (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) i 2020 enn i 2010. Desilene 1–2 og 7–9 betaler en lavere andel skatt. Veksten i overføringene i de lavere desilene må ses i sammenheng med økt minste pensjonsnivå. Lavere andel utlignet skatt for de laveste desilene kan blant annet ses i sammenheng med omleggingen av skattereglene for pensjonister fra 2011. Samlet sett har inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 13,3 prosent fra 2010 til 2020. Dette er lavere enn veksten i inntekt etter skatt for yrkestilknyttede, på 13,9 prosent. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.18.

I gjennomsnitt utgjør overføringer (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) 89,3 prosent av pensjonister og trygdedes samlede inntekt i 2020, jf. tabell 10.13. Tabellen viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister og trygdede fra 2010 til 2020 for de ulike inntektsdesilene. Den akkumulerte veksten i realoverføringer var størst for desil 2 (21,1 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (10,7 prosent). Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 2008 for alle desiler utenom desil 10.

10.3.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en sammenligner inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Gini-koeffisienter måler inntektskonsentrasjon på en skala mellom 0 og 1. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient på 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 10.2 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993–2020 for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede for inntekt etter skatt. Figuren viser at fordelingen av inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede er sterkt preget av store svingninger i perioden rundt 2000, 2006 og 2015. Dette skyldes i hovedsak tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer) og at skattesatsen på skattepliktige aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte aksjegevinster) økte fra 27 til 31,68 prosent fra 2015 til 2019. Gini-koeffisientene for både yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede var om lag uendret mellom 2019 og 2020. Over tid er det en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister/trygdede har blitt jevnere.

¹ Yrkestilknyttede omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Pensjonister/trygdede omfatter personer med sosioøkonomisk status pensjonist/trygdet. Det gjelder alle personer som ikke er yrkesaktive og mottar trygde-/pensjonsytelser, og yrkesaktive personer som har større inntekt fra trygde-/pensjonsytelser enn lønn (inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) eller næringsinntekt.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Tabell 10.14 viser Gini-koeffisienter for inntekt før skatt med og uten utbytte og inntekt etter skatt med og uten barnetrygd, regnet på yrkestilknyttede. Tabellen viser at utbytte trekker ulikheten opp, mens skatt reduserer ulikheten. Barnetrygd virker utjevnende. Utbyttene har bidratt til å gjøre inntektsfordelingen skjevere i tiårsperioden. Mens forskjellen mellom Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og i samlet inntekt uten utbytte før skatt var 0,015 i 2010 var den økt til 0,032 i 2015, for deretter å falle til 0,021 i 2020. Barnetrygdens bidrag til utjevning, målt i endring av Gini-koeffisienten, er 0,003 i 2020. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt per forbruksenhet) viser at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, bl.a. som følge av nominell videreføring mellom 1996 og 2019. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt. Siden 2019 er barnetrygden økt flere ganger. Skattenes bidrag til å redusere ulikhet, målt ved forskjell i Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og inntekt etter skatt, har vært relativ stabil i tiårsperioden.

De årlige endringene i Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt er små, med unntak av for 2015. Endringen i 2015 må ses i forbindelse med skattetilpasninger på grunn av økt utbytteskatt fra 2016. Ulikheten i inntekt etter skatt falt fra 2015 til 2016. Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt har også falt mellom 2016 og 2020.

Figur 10.3 viser utviklingen i samlet inntekt før skatt med og uten utbytte og inntekt etter skatt over en lengre tidshorisont, 1993–2020. Figuren viser en betydelig variasjon i Gini-koeffisienten for inntekt før og etter skatt i årene rundt den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av ny utbytteskatt fra 2006 og økt skattesats på utbytte fra 2016. Særlig i årene før 2006 steg Gini-koeffisienten kraftig, mens den falt kraftig fra 2006. Disse endringene henger i stor grad sammen med tilpasninger knyttet til endringer i skattereglene som synliggjør inntekter i skattestatistikken. Særlig i forkant av innføringen av skatt på aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte gevinster) fra 2006 var det gunstig å ta ut kapital fra bedriftene som utbytte og tilbakeføre dette som innskutt kapital. Innskutt kapital kan senere tas ut uten å bli skattlagt på personens hånd. Slike transaksjoner vil i liten grad gi endringer i den reelle fordelingen, men har stor betydning for den målte fordelingen. Fordelingen av samlet inntekt uten utbytte før skatt viser betydelig mindre svingninger rundt de nevnte årene. Figuren indikerer at Gini-koeffisienten ikke gir et godt bilde på fordelingen for årene 2000–2006 og 2015.

Også Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle peker på at Gini-indeksen for disponibel husholdningsinntekt1 ikke gir et fullgodt bilde av utviklingen i ulikhet fra et år til det neste pga. store svingninger i utbetaling av utbytte og at man ideelt sett burde tatt hensyn til både utbetalt og tilbakeholdt utbytte i inntektsbegrepet. Det vises videre til at det i SSB arbeides med å inkludere tilbakeholdt utbytte i et slikt inntektsbegrep. Meldingen gjengir foreløpige tall som indikerer at en slik inntektsdefinisjon vil øke den målte ulikheten i inntekt etter skatt vesentlig.

¹ Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Personer med negativ inntekt har fått nullstillt denne i alle tidsseriene. Det er også gjort ved negativ inntekt etter fratrekk av utbytte.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Ulikhetene i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 10.4 viser Gini-koeffisienten i EU-27 og for enkelte land i Europa for årene 2019 og 2020. Figur 10.5 viser tilsvarende for årene 2010 og 2020. Disse Gini-koeffisientene er regnet ut på husholdningenes disponible inntekt per forbruksenhet, istedenfor inntekt per person. Forbruksenhet er en kategorisering som forsøker å fange opp stordriftsfordelene i en husholdning. Dette gjør at figurene 10.4 og 10.5 ikke er direkte sammenlignbare med figur 10.3 og tabell 10.14.

Inntektsulikheten, slik Eurostat måler den, er noe lavere i Norge enn i Danmark og Sverige og betydelig lavere enn i EU-27. Gini-koeffisienten for Norge var på 0,253 i 2020, mot 0,236 i 2010.

¹ Eurostat har ikke publisert tall for Italia for 2020.

² Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster og -tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Videre er tallene fra Eurostat basert på utvalget for levekårsundersøkelsen og er knyttet til inntekten utvalget hadde året før. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

³ Gini-koeffisienten for EU-27 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat

¹ Eurostat har ikke publisert tall for Italia for 2020.

² Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

³ Gini-koeffisienten for EU-27 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat

10.3.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Ved siden av at kapitalinntekter er skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, er kapitalinntekter også skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Figur 10.6 viser fordelingen av brutto kapitalinntekter mellom kvinner og menn. Figuren viser at forskjellen mellom kvinner og menn økte fra 2001 til 2004.2 Fra 2005 til 2008 økte kvinners andel av kapitalinntektene igjen med om lag 11 prosentpoeng. I 2008 alene økte kvinnenes andel av kapitalinntektene fra 28 prosent til 32 prosent. Dette kan i stor grad tilskrives at menn som eier kapital, eier aksjer i større grad enn kvinner som eier kapital, og finanskrisen i 2008 gjorde at inntekter fra aksjer falt mer enn andre verdipapirer. I årene 2015–2020 lå kvinners andel av kapitalinntektene derimot på 24–26 prosent. Dette må ses i sammenheng med at utbytteinntekter fra aksjer har økt, mens renteinntekter har gått ned og utgjør en mindre andel av kapitalinntektene. I 2020 tilfalt om lag 76 prosent av kapitalinntektene menn, mens om lag 24 prosent tilfalt kvinner.

¹ Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå