1 Lønnsoppgjør i 2021

For de fleste tariffområder ble det i 2020 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til å forhandle om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2021.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2020 vises det til vedlegg 1 i NOU 2021: 5.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2021

Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 16. februar 2021. I vedtaket het det bl.a.:

«Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i både internasjonal og norsk økonomi. BNP hos handelspartnerne har antakeligvis falt med 5–6 pst. i 2020, og med 3–3 ½ pst. i norsk fastlandsøkonomi.

De omfattende smitteverntiltakene bidro til kraftige fall i mars og april. Kvinner og ansatte med innvandrerbakgrunn i lavlønnsyrker i privat sektor ble i særlig grad rammet. 412 000 personer var registrert som helt eller delvis arbeidssøkere eller på tiltak. Fra sommeren 2020 vokste aktiviteten i fastlandsøkonomien igjen, men i november bidro ny innstramming i smittevernstiltakene til nytt fall.

Nedgangen i november rammet hotell og restaurant, passasjertransport og kulturbransjen, som i utgangspunktet fortsatt hadde lav aktivitet. Industri og bergverk hadde på sin side vekst knyttet til petroleums- og kjemiske produkter samt bergverk, i dette korte tidsperspektivet.

[…]

Den beregnede kapasitetsutnyttingsgraden for industrien i siste kvartal av 2020, var likevel under det historiske gjennomsnittet for perioden 1990–2020. Samlet endte industriproduksjonen med en nedgang på 3 pst fra 2019 til 2020.

[…]

Norges Bank satt styringsrenta ned fra 1 til 0,25 pst 23. mars i fjor og videre til null 8. mai. Norges Banks prognose for styringsrenten innebærer en rente på dagens nivå i over ett år og deretter en gradvis økning i renten etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi nærmer seg et mer normalt nivå. Kronekursen har vært svak, selv om krona styrket seg igjen etter rekordlavt nivå i mars.

[…]

Bildet med svært ulik utvikling næringer og bransjer imellom, vil fortsette også i 2021. Med fortsatte støttetiltak kan innenlandsk vareproduksjon og handel forbli mindre påvirket, og deler som for eksempel byggeindustri og mat- og drikkevareindustrien kan endog ha god vekst. Samtidig vil mange av næringene knyttet til reiseliv, kultur og servering fortsatt ha svak utvikling.

Det er betydelig usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, både i Norge og internasjonalt. Det er fortsatt en svært alvorlig smittesituasjon verden over med hensyn til virusmutasjon og fare for flere smittebølger. Den oppstartede vaksineringen gir håp om en gradvis normalisering, mens det er uvisst hvor raskt og sterkt den økonomiske gjeninnhentingen kan bli.

[…]

Den digitale kompetansen er blitt mer skjevfordelt under pandemien, og den langvarige arbeidsløsheten har økt risikoen for utenforskap. Virkemidlene må derfor nå rettes mer inn mot at flere kan være helt eller delvis på jobb, samtidig som ledig arbeidskapasitet kan brukes til kompetanseheving. En justert kompensasjonsordning som tar hensyn til lønnskostnader, sammen med en styrket ordning for bedriftsintern opplæring (BIO) er blant LOs forslag til myndighetene. Bransjeprogrammene for kompetanse er fortsatt viktige, og bidrar til at mange permitterte får oppgradert sin kompetanse.

[…]

Landsdekkende tariffavtaler og forhandlinger på sentralt nivå, legger til rette for samordning i lønnsdannelsen. Det innebærer at partene tar hensyn til økonomien samlet og konkurranseevnen i sine lønnskrav. Dette for å trygge grunnlaget for inntekt og sysselsetting, blant annet gjennom å gjøre etterspørselsstimulerende tiltak effektfulle. Hovedoppgjøret i 2020 var igjen et eksempel på disse fordelene i norsk lønnsdannelse.

For LO er fordelingshensyn viktig. Krisen som pandemien har utløst i arbeidsmarkedet har rammet sosialt svært skjevt. Da er det ikke bare svært viktig at inntektssikringssystemene våre motvirker skjevhetene, men også at vi styrker de sidene ved lønnsdannelsen som demmer opp for de svakere, mer markedsdrevne sidene som skaper ytterligere skjevheter. I kollektive forhandlinger på sentralt nivå, kan lavlønn og likelønn ivaretas i større grad enn hvis alt overlates til markedet. Gevinsten samordning gir, skal fordeles gjennom små lønnsforskjeller.

[…]

Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.

I partenes og myndighetens arbeid for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse der hensynet til sysselsetting prioriteres, er det avgjørende at alle grupper omfattes. I en tid der deler av økonomien sliter, er dette hensynet særlig relevant for å unngå ytterligere skeivheter i inntektsfordelingen samtidig som det tas hensyn til mindrelønnsutvikling i sektorer.

Utsiktene framover er ekstra usikre som følge av pandemien.»

Representantskapet ga sekretariatet/forhandlingsutvalgene fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjene.

NHOs representantskap vedtok 11. mars 2021 sin forhandlingsposisjon for årets oppgjør. I vedtaket heter det bl.a.:

«Koronapandemien påførte i fjor norsk økonomi det største tilbakeslaget i manns minne. I privat sektor falt både aktiviteten og sysselsettingen kraftig. Sjokket rammet dessuten usedvanlig skjevt. Mens få bransjer var uberørt av krisen, traff pandemien og smitteverntiltakene først og fremst overnatting, servering og deler av person- og bedriftsrettet tjenesteyting.

[…]

Koronapandemi, smitteverntiltak og nedstengt økonomisk aktivitet preget store deler av verden i 2020. BNP- fallet hos Norges handelspartnere anslås nå til 4,5 prosent, som er det største i nyere tid. […] Blant annet takket være såkalt oppdemmet etterspørsel (utsatt forbruk), er det ventet at både BNP og importen hos våre handelspartnere vil ta seg opp utover høsten, og nå førkrisenivået i fjerde kvartal i år. For 2021 som helhet anslås en vekst på nærmere 4 prosent.

[…]

Prognosene antyder en vekst på nærmere 4 prosent i Fastlands-BNP i 2021, slik at aktiviteten vil være tilbake på førkrisenivå ved årsskiftet. Økonomien vil imidlertid da fortsatt ikke ha gjeninnhentet førkrisetrenden, som illustrerer at pandemien vil ha påført økonomien et stort, og trolig varig tap. I hvert fall ut neste år vil økonomien ventelig være preget av ledige ressurser, blant annet arbeidsledighet over førkrisenivået.

[…]

Når smitteverntiltakene gradvis fjernes, vil den økte sparingen kunne omsettes i økt forbruk, og en vridning vekk fra varer og tilbake til tjenester. Prognosene peker mot en forbruksvekst på solide 7 prosent i år.

Pandemien medførte lavere energietterspørsel og et kraftig fall i oljeprisen. Mange oljeselskaper varslet i fjor vår om betydelige investeringskutt. Stortinget vedtok derfor en skatteomlegging som skulle motvirke noe av dette, og prognosene anslår nå at investeringsnedgangen i år blir om lag 7 prosent. Dermed vil hjemmemarkedet også bli mindre for norsk leverandørindustri.

[…]

Styringsrenten ble satt til null i fjor vår. Norges Bank har varslet at renten vil holdes på dette nivået ut året. Lav rente gjør det lettere for både husholdninger og næringsliv å betjene gjeld, og stimulerer boligetterspørsel og -investeringer.

[…]

Konkurranseevnen ble bedret med 9,6 prosent i 2020, hovedsakelig fordi den handelsveide krone-kursen ble svekket med vel 8 prosent. I tillegg var timelønnskostnadsveksten lavere i Norge enn anslått hos våre handelspartnere. Samlet er kronen svekket med nærmere 33 prosent siden 2013, før oljenedturen, og har dermed gitt et betydelig bidrag til styrket konkurranseevne. Frem til 9. mars i år har imidlertid kronen styrket seg med 3,7 prosent mot årsgjennomsnittet 2020, og slik reversert noe av fjorårets konkurranseevneforbedring. Lønnsdannelsen har et ansvar også for å bidra til at konkurranse-evnen er tilstrekkelig god, og slik bidra til å sikre bedrifter og arbeidsplasser.

[…]

Lønnskostnadene tilsvarte i fjor 82,3 prosent av faktorinntekten i industrien, like over gjennomsnittet de siste 20 årene. Fordelingen av verdiskapingen mellom arbeid og kapital i industrien har vært rimelig stabil over tid, slik frontfagsmodellen tilsier. I næringsområder som reiseliv, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting der tjenester til petroleumsnæringen er inkludert, samt bygg og anlegg, har derimot lønnskostnadsandelene økt de siste årene.

[…]

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har anslått konsumprisveksten til 2,8 prosent for 2021. Usikkerheten i prisvekstanslaget er knyttet spesielt til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til hvordan koronapandemien påvirker økonomien og prisutviklingen slik den nå måles.

Derfor mener NHO at:

• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge.

• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen ivareta industriens konkurranseevne.

• Forskjellene mellom ulike næringers inntjening og lønnsevne er større enn noen gang i nyere tid som følge av koronapandemien. Eventuelle sentrale tillegg (generelt tillegg og tillegg til overenskomster som ligger lavt), må hensynta dette.

• Et høyt innslagspunkt for eventuelle «lavlønnstillegg» knytter lønnstakere i andre tariffområder for nært industriens lønnsnivå. Derfor bør innslagspunktet settes lavere enn det som har vært vanlig de siste årene.

• Den økonomiske realitet som er lagt til grunn for resultatet i de sentrale forhandlingene skal også gjelde for de forhandlinger som i etterkant skal føres om eventuelle justeringer av minstelønnssatser.»

Styret i Unio vedtok 9. mars 2021 Unios inntektspolitiske uttalelse foran mellomoppgjøret i 2021. I vedtaket het det bl.a.:

«Vaksinering vil bringe oss ut av krisa. Utsiktene for norsk økonomi er mer optimistiske, mange virksomheter gjør det godt selv om mange sliter. Forbruksveksten i år og neste år ventes å ta igjen mye av det tapte. Lønnsdannelsen må normaliseres raskest mulig. Arbeidsledigheten er fortsatt rekordhøy. Den må bekjempes på bred front.

[…]

SSB anslår at fastlands-BNP vil vokse med over 3 ½ prosent både i 2021 og 2022 og dermed innhente mye av fallet i koronaåret 2020. Usikkerheten er derimot fortsatt stor, særlig pga. mer smittsomme virusvarianter, og nye runder med hel eller delvis nedstengning vil utsette den økonomiske opphentingen. Arbeidsledigheten er rekordhøy og anslås å feste seg på et høyere nivå enn før pandemien. Det kreves derfor ytterligere tiltak for å stimulere økonomien.

[…]

De siste sju årene har reallønnsveksten vært svært lav, noe høyere de to siste årene. Produktivitetsveksten i industrien tok seg opp før pandemien og TBUs tall viser at industriens konkuranseevne har styrket seg betydelig de siste årene. Store deler av industrien har klart seg bra under pandemien. For deler av næringslivet ellers har imidlertid smitteverntiltakene gitt ny krise, svak lønnsomhet og stor usikkerhet.

Unio vil imidlertid også peke på at store deler av næringslivet har hatt kraftig omsetningsvekst. Husholdningenes forbruksmønstre har endret seg, men samlet volum viser kraftig oppgang i år og neste år. SSBs prognoser tilsier at lønnsdannelsen vil komme raskere tilbake til normalen etter koronakrisa enn etter finanskrisa i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014, gitt at vi klarer å håndtere smitten.

Unio forventer at årets tariffoppgjør må gi lønnsmessig uttelling for våre grupper som lojalt har holdt seg innenfor frontfagsramma i 2020, mens andre tok ut mer. Det må sikres god reallønnsvekst. Det er nødvendig for at ansatte i offentlig sektor skal slutte opp om frontfagsmodellen.

[…]

Arbeidsledigheten ser ut til å feste seg på et høyere nivå etter krisa. Den rammer særlig ungdom og det er stor fare for at mange vil slite lenge med å finne jobb. Det tilsier at utdanningskapasiteten økes, at kompetansehevende tiltak brukes i langt større grad enn det som har vært vanlig og at arbeidsmarkedstiltakene styrkes. Investering i utdanning er den beste investeringen for framtida.

[…]

Unio kjemper for at utdanning og kompetanse skal lønne seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av. Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Ifølge TBU tjener kommunalt ansatte 95 000 kroner mindre enn ansatte i industrien. Stat, kommuner og helseforetak må i større grad verdsette utdanning, kompetanse og ansvar, bekjempe verdsettingsdiskriminering, arbeide for likelønn og kompensere for ulempe, belastning og risiko. Det er også store rekrutteringsproblemer i store deler av offentlig sektor.

Offentlig arbeidsgivere har et særlig ansvar for å bekjempe verdsettingsdiskriminering i et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det trengs tiltak på tvers av sektorer i arbeidslivet hvis vi skal sikre likelønn mellom kvinner og menn. Dette er også et politisk ansvar.

Det foregår en diskusjon om frontfagsmodellen. Modellen strekker ikke til for å bekjempe verdsettingsdiskriminering på tvers av sektorer, for å heve lønnsnivået der det åpenbart er for lavt eller for å ta igjen dokumentert etterslep i lønnsutviklingen for store grupper som f.eks. for lærere. Frontfagsmodellen kan også gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde arbeidstakere med høyere utdanning. Unio mener at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt og at det er rom for dette samtidig som frontfagsmodellens gode effekter for norsk økonomi kan videreføres. Modellens handlingsrom må utnyttes.

I årets mellomoppgjør er det flere forhold som tilsier at Unios grupper skal komme godt ut. Offentlig sektor var nærmest alene om å holde seg innenfor frontfagsramma i kriseåret 2020. Flere av utdanningsgruppene har lav lønn og store etterslep. Lønn må brukes for å løse rekrutteringsproblemer og bekjempe verdsettingsdiskriminering. Det er derfor nødvendig at mellomoppgjøret 2021 sikrer kjøpekraftforbedring og at resultatet i offentlig sektor blir høyere enn frontfagsramma.

[…]

Unios overordnede føringer

• Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.

• Unio krever at årets mellomoppgjør gir klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning.

• Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon.

• Der avtalesystemet tilsier det, kan generelle prosentvise tillegg prioriteres.

• Unio krever at det gis fullt skattefradrag for fagforeningskontingent.»

Hovedstyret i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok i februar 2020 et inntektspolitisk dokument som gjelder for perioden 2020–2022. YS’ inntektspolitiske dokument 2021 vedtatt 2. mars 2021 supplerer hoveddokumentet forut for oppgjøret i 2021. Det heter bl.a.:

«YS vil sikre medlemmenes kjøpekraft i 2021.

Det forutsettes at samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer er retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet. Samtidig kan ikke frontfagsmodellen være til hinder for at det kan gjøres tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger. Frontfagsmodellen må være fleksibel nok til at enkeltgrupper med berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget. Forhandlingene i den enkelte virksomhet skal hensynta forhold som økonomi, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og lokale skjevheter.

[…]

Aktiviteten i norsk økonomi forventes å ta seg opp igjen i løpet av det kommende året, etter at vi i 2020 har lagt bak oss det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen.

Koronakrisen har rammet hardt, og ført til lavere aktivitet og økt arbeidsledighet over hele landet, og i et bredt spekter av næringer. Hardest har det likevel gått ut over næringer hvor smitteverntiltakene har rammet direkte: reiseliv, luftfart, kultur, servering og overnatting.

Ved inngangen til 2021 står vi i en situasjon med et lavere aktivitetsnivå, og en høyere arbeidsledighet enn normalen. En ekspansiv finanspolitikk og omfattende støttetiltak til husholdninger og bedrifter har bidratt til å begrense ringvirkningene av krisen. Vi kan derfor forvente en god vekst i norsk økonomi i året vi har foran oss, når vaksineringen blir utbredt og smitteverntiltakene kan lempes på. Verdiskaping og sysselsetting vil likevel ligge lavere enn i et normalår, siden nedgangen gjennom 2020 har vært så kraftig.

SSB anslår en vekst i fastlands-BNP på 3,7 prosent fra 2020 til 2021, og at arbeidsledigheten som rapportert gjennom AKU-undersøkelsen vil falle fra 5,2 prosent mot slutten av 2020, til 4,5 prosent i 2021, og videre til et tilnærmet historisk gjennomsnitt på 3,9 prosent i 2022. I tråd med Teknisk beregningsutvalgs (TBUs) anslag forventer vi en vekst i konsumprisindeksen på 2,6 prosent fra 2020 til 2021.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri ble bedret i 2020. Timelønnskostnadene i industrien hos våre handelspartenere hadde 2,3 prosentpoeng høyere vekst enn timelønnskostnadene i norsk industri i 2020. Sammen med en markant svekkelse av den norske kronen har dette bidratt til at relative timelønnskostnader mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne målt i felles valuta anslås å ha falt med 9,6 prosent i fjor.

Koronakrisen har rammet skjevt. Grupper som i utgangspunktet hadde relativt lav lønn er hardest rammet av permitteringer og oppsigelser. Samtidig har lave renter bidratt til at det økonomiske handlingsrommet øker for personer som har beholdt jobben.

Selv om samlet lønnsulikhet har holdt seg relativt stabil de senere årene ser vi en høyere lønnsvekst blant toppledere i privat sektor sammenlignet med gjennomsnittet av heltidsansatte fra 2019 til 2020. Siden 2015 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn minket men over de to siste årene ser vi ikke en slik konvergens mellom kjønnene.»

Akademikerne la følgende prinsipper til grunn for inntektsoppgjørene 2021:

«Trepartssamarbeidet er avgjørende for utviklingen av velferdssamfunnet og sikring av best mulige rammevilkår for ansatte og næringsdrivende. Treparts– og topartssamarbeidet har, ikke minst, vist seg både viktig og konstruktivt under den pågående pandemien. Gjennom pandemien har samarbeid og dialog på sentralt og lokalt nivå hatt en svært viktig funksjon. Vi har sammen bidratt til løsninger og tilpasninger blant annet ved lov og ved tariffavtaler.

De beste beslutningene skjer når alle parter involveres og beslutningsgrunnlaget opplyses bredt. Dette gjelder både på sentralt nivå og lokalt ned til den enkelte virksomhet. Det er essensielt at arbeidsgiver, sammen med de ansatte via tillitsvalgte, finner løsninger som fremmer gode arbeidsvilkår, økt produktivitet og ikke minst trygge rammer for nødvendige omstillingsprosesser.

I offentlig sektor ser vi dessverre en utvikling i retning av økt sentral styring og økt bruk av arbeidsgivers styringsrett. Dette er en utvikling Akademikerne er bekymret for. En slik utvikling vil påvirke og svekke treparts– og topartssamarbeidet, og vil underminere betydningen av å organisere seg.

En utvikling i mer sentralisert retning ser vi blant annet ved praktiseringen av frontfaget i offentlig sektor, hvor mange arbeidsgivere forholdet seg til frontfagets resultat som en fasit for lønnsoppgjørene.

Tariffoppgjøret i 2020 står i en særstilling, gitt landets økonomiske situasjon som følge av pandemien, men holdningen til frontfagets resultat er i tråd med en utvikling vi har sett over tid og i alle våre tariffområder.

I Akademikernes idégrunnlag står det blant annet at Akademikerne vil jobbe for at prinsippet om frie forhandlinger følges. Lønnspolitikken forutsetter at lønn skal kunne brukes som personalpolitisk virkemiddel, og legger vekt på lokal handlefrihet. Lønnsforhandlingene er et viktig verktøy for å sikre høy og riktig kompetanse, og dermed gode offentlige tjenester for hele befolkningen.

Dersom frontfagets resultat følges som en fasit og/eller føring, vil det si at de frie forhandlingene som skal og bør skje i det enkelte tariffområdet svekkes betraktelig. Det forhindrer de ulike tariffområdene å kunne vurdere egne behov og utfordringer og nødvendige tiltak for å løse disse på det lønnsmessige området. Det er derfor viktig å understreke at praktiseringen av frontfaget skal være en norm over tid og ikke fasit. Innretningen av oppgjørene er opp til det enkelte tariffområde.»

Hovedstyret i KS ga administrasjonen fullmakt til å forhandle mellomoppgjøret 2021 etter følgende hovedlinjer:

«Frontfagsmodellen ligg til grunn for lønsdanninga i Noreg. Dei økonomiske utsiktene tilseier at partane i alle tariffområda gjennomfører sine oppgjer i samsvar med denne.

Administrasjonen blir gitt fullmakt til å forhandle ved mellomoppgjeret i 2021 etter følgande hovudlinjer:

• 1. Mellomoppgjeret i 2021 skal gjennomførast innan ei økonomisk ramme som gir ein lønsvekst på linje med samanliknbare tariffområde.

• 2. Oppgjeret må ha omsyn til heilskapen og til dei rekrutteringsutfordringar sektoren står overfor. Å disponere den økonomiske ramma delt mellom generelle lønstillegg og å sette av lønsmidlar til lokale forhandlingar vil ta omsyn til dette.

Hovudlinjene i hovudstyret sitt vedtak for mellomoppgjeret kan offentleggjerast.»

Sentralstyret i Virke vedtok på sitt møte 23. februar 2021 følgende forhandlingsfullmakt:

«Virke vil gjennomføre forhandlingene i tråd med frontfagets ramme, men forutsetter profil tilpasset de ulike bransjenes forutsetninger og de strukturer for lønnsdannelse som fins i de ulike områdene gitt den ekstraordinære situasjonen mange virksomheter nå befinner seg i.»

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Som alltid i et mellomoppgjør ble forhandlingene i LO-NHO-området i 2021 ført mellom LO og NHO sentralt, med basis i reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår. Forhandlingene startet med utsatt kravoverlevering 24. mars. Den 25. mars ble det brudd og oppgjøret gikk til mekling. Den 11. april la Riksmekleren fram et forslag som partenes representanter aksepterte. Det ble gitt et generelt lønnstillegg til alle på kr 2,25 per time fra 1. april 2021 og ytterligere kr 1,00 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av industriarbeiderlønn i 2020 (kr 455 970).

Lokale forhandlinger skal ifølge protokollen føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. De skal være reelle. Partene forutsetter videre at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,7 prosent i 2021, se boks 1.1 under for disse betraktningene.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultatene fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfaget.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

I oppgjøret mellom YS og NHO ble det brudd og oppgjøret gikk til mekling. Den 11. april la Riksmekleren fram et forslag som ble anbefalt av begge parter. Forslaget ble senere vedtatt. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Den 14. april ble det forhandlingsløsninger mellom LO og Virke og mellom YS og Virke i mellomoppgjørene. Forhandlingsløsningene er senere vedtatt av partene. På Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke ble det gitt et generelt tillegg på kr 0,50 per time. Minstelønnssatsene ble økt med henholdsvis 2 kr (trinn 1–3), 3 kr (trinn 4) og 5 kr (trinn 5) per time fra 1. april 2021. Garantiordningen på Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsen trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2021 på kr 3,10 per time. På Avtale for reiselivsbransjen ble det gitt et generelt tillegg på kr 0,50, og minstelønnssatsene på trinn 1–3 ble hevet med kr 2,00 per time. For de fleste andre overenskomster ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,25 per time per 1. april 2021. I tillegg ble det på enkelte overenskomster gitt ytterligere kr 1,00 per time (lavlønnstillegg).

I 2021 ble mellomoppgjøret på HUK-området gjennomført i tre deler. Det ble enighet mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene på alle tre delene, del 1 den 21. juni, del 2 den 15. september og del 3 den 14. oktober. Forhandlingsresultatet ble senere godkjent av partene.

Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, undervisning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingsresultatet på de ulike overenskomstene fulgte resultatene i de korresponderende områdene. Den 5. mai ble det forhandlingsløsninger i mellomoppgjøret for 2021 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO og Finans Norge for finanstjenester. Forhandlingsløsningene er senere vedtatt av partene. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,7 prosent på lønnsregulativet, men minst 7 700 kr per år, med virkning fra 1. mai 2021.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene i mellomoppgjøret 2021 den 26. april. Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet forhandlet med henholdsvis LO Stat, YS Stat og Unio og med Akademikerne. Den 29. april brøt LO Stat, YS Stat og Unio forhandlingene og den 30. april brøt også Akademikerne. Dermed gikk oppgjørene til mekling. Den 27. mai la Riksmekler fram forslag til løsninger på de to avtalene, som partene aksepterte.

For avtalen mellom Staten og LO Stat, YS Stat og Unio har forslaget fra Riksmekler følgende økonomiske hovedpunkter:

• Et generelt tillegg på 0,9 prosent og 1 500 kr på alle trinn på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2021.

• Et tillegg på 4000 kr på ltr. 19–50. Tillegget trappes ned med 200 kr per trinn fra ltr. 51 til ltr. 69.

• Med virkning fra 1. juli 2021 avsettes det 1,8 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.

For avtalen mellom Staten og Akademikerne innebærer forslaget fra Riksmekler at det avsettes 3,35 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. mai 2021.

I kommunesektoren begynte forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne 21. april 2021. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 27. mai kom KS og LO kommune, YS kommune og Akademikerne fram til en løsning i samsvar med meklerens forslag. Forslaget fra mekler har følgende hovedpunkter:

• For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gis lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2021 på mellom 10 000 kr og 22 000 kr per år, som vist i tabell 1.1.

• Ledere i HTA kapittel 4 får et generelt tillegg på 2,9 prosent fra 1. mai 2021.

• Det ble avsatt 1,0 prosent av lønnsmassen til lokale lønnsforhandlinger i HTA kapittel 4 per 1. oktober 2021.

Unio avslo forslaget og gikk til streik, se avsnitt 1.5. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd 4. juni 2021. Senere avslo også Norsk Lektorlag forslaget og gikk i streik fra 8. juni 2021. Streiken ble avsluttet 11. juni 2021 etter frivillig mekling. For medlemmer av Unio ble virkningstidspunkt fastsatt til 4. juni 2021, og for medlemmer av Norsk Lektorlag til 11. juni 2021.

I mellomoppgjøret i Oslo kommune mellom Oslo kommune og Kommuneansattes Hovedsammenslutning - Oslo (KAH), Akademikerne, Unio og YS kommune (YS–K) ble det brudd i forhandlingene 30. april. Den 27. mai kom Oslo kommune til enighet med KAH, Akademikerne og YS–K om et anbefalt forslag etter mekling. Det gis et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,45 prosent, minimum kr 16 500 med virkning fra 1. mai 2021. Unio brøt meklingen og iverksatte streik fra 28. mai 2021, se avsnitt 1.5. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd 7. juni 2021.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

Spekter-området ekskl. helseforetakene

I forhandlingene på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter ble det avtalt et generelt tillegg på kr 4 388 per år. Det ble gitt ytterligere et tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med en årslønn på kr 455 967 eller lavere. Tilleggene har virkning fra 1. april 2021. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. For noen bedrifter gjenstår fortsatt forhandlinger på B-dels nivå (lokale forhandlinger).

Helseforetakene

I de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund konstaterte partene 6. mai at man ikke kom til enighet. Uenigheten gjaldt i tillegg til helseforetakene også Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Martina Hansens Hospital AS. Unio valgte etter dette å bryte forhandlingene. Det ble derfor ikke gjennomført A2 forhandlinger mellom Spekter og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet. Det ble heller ikke gjennomført forhandlinger på B-dels nivå med noen forbund. Spekter og Unio kom ikke til enighet etter mekling og Unio iverksatte streik fra 4. juni. Den 16. juni ble Spekter og Unio enige om frivillig nemndsbehandling, og streiken ble avsluttet. I nemndas kjennelse framgår det at det for Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet ble gitt sentrale tillegg på 2,0 prosent og ytterligere et tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,5 prosent) for arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet for grunnstillingene og mer enn 10 års ansiennitet for spesialstillingene. Ledere ble gitt et tillegg på 2,5 prosent. Minstelønnen ble endret slik det framgår av tabell 1.3. Tilleggene ble gitt fra ulike tidspunkt (1, juli, 1. juni og 1. august). I.h.t. kjennelsen ble det også gjennomført lokale forhandlinger på B-dels nivå under fredsplikt.

Spekter og forbundene i LO og YS kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) 25. juni. Det ble gitt et generelt tillegg til alle ansatte i stillingsgruppe 1–3 på kr 10 000 – kr 13 000 per år med virkning fra 1. juli 2021. Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 ble gitt et generelt tillegg på 2,0 prosent. Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 med mer enn 16 års ansiennitet fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,5 prosent). Tillegg for stillingsgruppe 4 og 5 ble gitt fra 1. august. Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppe ble gitt et generelt tillegg på 2,5 prosent med virkning fra 1. august. Minstelønnssatsene ble hevet slik det framgår av tabell 1.2. Videre ble det avtalt endringer i ubekvemstillegg og gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå.

Spekter og Den norske legeforening ble 28. mai enige i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) for helseforetakene samt Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Martina Hansens Hospital AS. Det ble gitt tillegg på kr 20 000 til legespesialist, kr 16 000 til leger i spesialisering med over fire år gjennomført spesialisering, kr 7 500 for 2–4 år gjennomført spesialisering og kr 7 000 for 1–2 år gjennomført spesialisering. LiS 1 (tidligere turnuslege) ble gitt et tillegg på kr 5 000. Alle tillegg ble gitt med virkning fra 1. januar 2021. Det ble videre avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå for de legegrupper som ikke er gitt sentralt tillegg. Ved hovedoppgjøret i 2020 var det enighet om å utsette de lokale B-delsforhandlingene til mellomoppgjøret i 2021, dvs. at det ble gjennomført full revisjon av B-delene i 2021.

1.5 Konflikter i 2021

I meklingen for KS-området avslo Unio meklers forslag til en løsning for mellomoppgjøret 2021 og gikk i streik. Unio tok ut 7 390 medlemmer i streik fra 27. mai og ytterligere 13 370 medlemmer fra 2. juni. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd 4. juni. Norsk Lektorlag avslo også meklerens forslag og tok ut 44 medlemmer i streik fra 8. juni. Streiken ble avsluttet etter frivillig mekling 11. juni, og Norsk Lektorlag sluttet seg til meklerens forslag.

Den 27. mai brøt Unio meklingen med Oslo kommune om mellomoppgjøret 2021. Unio tok ut 647 medlemmer i streik fra 28. mai og ytterligere 1 272 medlemmer fra 2. juni. Den 7. juni foreslo regjeringen tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet.

Etter brudd i meklingen mellom Spekter og Unio for helseforetakene og de to private sykehusene Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Martina Hansens Hospital AS iverksatte Unio streik fra 4. juni for 313 medlemmer. Streiken ble trappet opp fra 10. juni med ytterligere 294 medlemmer og fra 15. juni med ytterligere 14 medlemmer. Den 16. juni ble Spekter og Unio enige om frivillig nemndsbehandling, og streiken ble avsluttet.

Etter at det ble konstatert brudd i mekling mellom Spekter og LO Stat vedrørende det utsatte hovedoppgjøret 2020 for Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS iverksatte Fagforbundet streik for 7 medlemmer fra 19. mai 2021. Den 17. juni kom LO Stat og Spekter til enighet og streiken ble avsluttet.

Etter brudd i forhandlingene mellom Spekter og LO Stat i overenskomst område 9 Øvrige virksomheter ble det 17. juni iverksatt streik i Global Connect AS for 15 medlemmer i EL og IT forbundet og Norsk Jernbaneforbund. Det ble oppnådd enighet mellom Spekter og LO Stat 17. august og streiken ble avsluttet.

Etter brudd i forhandlingene mellom Spekter og LO Stat ved Fagforbundet, NTL og Creo i overenskomstområde 1 Kultur, ble det iverksatt streik for 221 medlemmer ved teatre og orkestre fra 3. september. Etter flere opptrappinger var totalt 891 medlemmer i Fagforbundet, NTL og Creo i streik. Den 25. oktober ble streiken avsluttet etter at riksmekler la fram forslag som partene aksepterte.

Både for sistnevnte område og for Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS, var konfliktene knyttet til pensjonsordninger.