3 Utviklingen i kronekursen og rentenivå

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen og rentenivå. I omtalen er det lagt mest vekt på utviklingen de siste ti årene. I NOU 2003: 10 gis en omtale av utviklingen siden 1970-tallet.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen (KKI)) er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.

Den importveide kursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som industriens effektive valutakurs.

Utviklingen i de to valutakursindeksene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i kronekursen

I årene før 2013 styrket kronen seg, noe som må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere, jf. figur 3.4 og 3.5. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen ved starten av 2013 vel 7,3 prosent sterkere enn gjennomsnittet for de ti foregående årene. Utviklingen snudde i 2013, og kronen svekket seg markert de neste årene. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen i januar 2016 drøyt 30 prosent svakere enn i januar 2013. Målt som årsgjennomsnitt svekket kronen seg med vel 6 prosent i 2014 og med 10,7 prosent i 2015. Den kraftige svekkelsen av kronen inntraff samtidig som oljeprisen falt markert.

Samtidig som at nedgangen i oljeprisen ble snudd til oppgang, styrket kronen seg gjennom 2016. I 2017 og 2018 var det relativt små endringer i kronekursen målt som årsgjennomsnitt. Kronen svekket seg deretter med 3,0 prosent i 2019. I forbindelse med virusutbruddet og et markert fall i oljeprisen svekket kronen seg til rekordsvake nivåer i mars 2020. Kronen styrket seg deretter, og var ved slutten av året 14 prosent sterkere enn da den var på sitt svakeste i mars. Målt ved årsgjennomsnitt var kronen likevel hele 8,1 prosent svakere i 2020 enn året før. Kronen styrket seg litt i fjor, og var som årsgjennomsnitt 4,9 prosent sterkere enn året før.

Så langt i år har kronen styrket seg. Kronen var i midten av mars 3,5 prosent sterkere enn ved starten av året, og nesten 5 prosent sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor.

I Pengepolitisk rapport 1/22, som Norges Bank publiserte 24. mars i år , skrev banken følgende om kroneutviklingen framover: «Vi anslår at kronekursen skal endre seg lite gjennom prognoseperioden (…). Samtidig er det fortsatt stor usikkerhet om den videre utviklingen. Usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina og den videre utviklingen i råvare- og finansmarkedene bidrar til det.»

Figur 3.2 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen i midten av mars 4,7 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen 12 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Figur 3.3 viser utviklingen i den norske kronen målt mot den svenske kronen de siste ti årene. I midten av mars var den norske kronen målt mot den svenske 2,4 prosent sterkere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Kilde: Macrobond

Utviklingen i renten

Økt uro i finansmarkedene og svekkede utsikter for norsk økonomi, bidro til at styringsrenten ble satt ned fra 2,25 prosent i desember 2011 til 1,5 prosent i mars 2012. Norges Bank holdt styringsrenten på dette nivået fram til høsten 2014, da fall i oljeprisen og svakere utsikter for petroleumsinvesteringene bidro til ny rentenedgang. I mars 2016 var styringsrenten kommet ned i 0,5 prosent. Samtidig med at veksten i norsk økonomi tok seg opp, satte Norges Bank gradvis opp styringsrenten til den nådde 1,5 prosent i september 2019. Som følge av at de økonomiske utsiktene forverret seg markert, reduserte Norges Bank i løpet av tre rentemøter styringsrenten til 0 prosent våren 2020. Det hadde aldri tidligere hendt at styringsrenten i Norge har vært så lav som dette.

På rentemøtet i september i fjor økte Norges Bank styringsrenten til 0,25 prosent. I pressemeldingen begrunnet Norges Bank dette blant annet med at «Normaliseringen av økonomien tilsier at det ikke lenger er behov for en like ekspansiv pengepolitikk. Også hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser taler for økte renter». I desember i fjor økte Norges Bank renten videre til 0,5 prosent.

På rentemøtet i mars i år besluttet Norges Bank å øke styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. I pressemeldingen skrev banken følgende om renteutviklingen: «Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier en høyere styringsrente. Økte renter vil bidra til å dempe presset i norsk økonomi, men det er utsikter til at sysselsettingen vil holde seg høy. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvordan husholdningene vil tilpasse seg et høyere rentenivå, tilsier at renten økes gradvis.»

Styringsrenten i Norge de siste ti årene har i gjennomsnitt vært høyere enn hos alle de andre landene i figur 3.4.

Kilde: Macrobond

Kilde: Macrobond