6 Makroøkonomisk utvikling i Norge

• I 2021 steg BNP Fastlands-Norge med 4,2 prosent, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Store deler av året 2021 har vært preget av den trinnvise gjenåpningen av samfunnet, der et mindre fall i desember ble etterfulgt av et videre fall på 0,9 prosent i januar 2022 i BNP Fastlands-Norge.

• Den økonomiske aktiviteten som har vært begrenset på grunn av pandemien, har hentet seg relativt raskt inn når smitteverntiltak har blitt lettet på. Ifølge Norges Bank og SSB var norsk økonomi ikke veldig langt unna en konjunkturnøytral situasjon før de siste smitteverntiltakene ble iverksatt mot slutten av 2021.

• Ifølge brudd- og sesongjusterte månedstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tok sysselsettingsraten seg markert opp gjennom 2021, fra 66,9 prosent i 4. kvartal 2020 til 69,0 prosent i 4. kvartal 2021. Andelen registrerte helt arbeidsledige og personer på tiltak falt fra 4,5 prosent i januar til 2,8 prosent i desember, og videre til 2,6 prosent i februar 2022 etter å ha økt de tre første ukene av året.

• Prisene på råolje og naturgass har vokst kraftig og Norges handelsbalanse mot utlandet ble betydelig styrket i 2021. Selv om eksporten av olje og gass var lav i januar 2022 bidro økte priser til at verdien av petroleumseksporten fortsatt var historisk høy denne måneden.

• Finans- og pengepolitikken har vært brukt aktivt under koronakrisen. Summen av bevilgninger til økonomiske tiltak i forbindelse med virusutbruddet i 2020 og 2021 er av regjeringen anslått til 232 mrd. 2022-kroner. Renten ble senket til null prosent i mai 2020, og ble holdt på dette nivået fram til september i fjor, da den ble hevet til 0,25 prosent. I desember 2021 økte Norges Bank styringsrenten til 0,5 prosent, og den ble satt ytterligere opp til 0,75 prosent i mars 2022.

• Ifølge anslag fra Norges Bank, Finansdepartementet og SSB ventes veksten i BNP Fastlands-Norge å bli rundt 3,5 prosent i 2022. Ifølge den nyeste rentebanen til Norges Bank heves styringsrenten gradvis til 2,5 prosent ved utgangen av 2023.

• Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge er ekstraordinært stor. Usikkerheten knytter seg først og fremst til pandemien, krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi.

6.1 Norsk økonomi

Den økonomiske krisen forårsaket av koronaviruset skiller seg fra tidligere konjunkturelle tilbakeslag og finansielle kriser ved at deler av den økonomiske aktiviteten har blitt innstilt etter råd eller pålegg, og fordi befolkningen søker å verne seg fra sykdom. Store deler av året 2021 var preget av den trinnvise gjenåpningen av samfunnet. Den økonomiske aktiviteten som har vært innstilt på grunn av pandemien, har hentet seg relativt raskt inn når smitteverntiltak har blitt lettet på. Sysselsettingen tok seg markert opp og arbeidsledigheten ble redusert i løpet av høsten. Ifølge Norges Bank og SSB var norsk økonomi nær en konjunkturnøytral situasjon før de nye smitteverntiltakene ble iverksatt mot slutten av 2021. Samlet sett er 2021 enda et annerledesår i norsk økonomi, der pandemiens konsekvenser overskygger de fleste andre forhold.

6.2 Pandemien og tiltakene gjennom 2020, 2021 og inn i 2022

Ved inngangen til 2021 var norsk økonomi sterkt preget av koronapandemien. Siden 2017 hadde økonomien vært i en beskjeden konjunkturoppgang, men i mars og april 2020 falt den økonomiske aktiviteten kraftig, utløst både av myndighetenes smitteverntiltak, husholdningenes selvregulering for å unngå smitte, og fall i global etterspørsel. Utviklingen snudde raskt og store deler av norsk økonomi hentet seg inn i løpet av 2020, men flere deler av næringslivet hadde fortsatt lavere aktivitet ved årsskiftet sammenlignet med ett år tidligere.

Smitteverntiltak gjennom pandemien

Den 12. mars 2020 innførte regjeringen omfattende og inngripende tiltak i møte med koronaviruset. Den første smittebølgen nådde en topp 24. mars 2020 med 313 meldte covid-19-tilfeller, se figur 6.1. Etter påsken 2020 bedret smittesituasjonen seg, og smitteverntiltakene ble gradvis lempet på. Sykemeldingene ble også færre. Ytterligere lettelser kom i begynnelsen av 3. kvartal 2020, blant annet for reiserestriksjoner. Ved utgangen av juli økte antallet nye daglige smittetilfeller i Norge som følge av importsmitte, noe som førte til at regjeringen bremset den videre gjenåpningen av samfunnet.

Forstørr bilde

Kilde: Folkehelseinstituttet

I oktober økte smitten igjen, og markerte starten på den andre smittebølgen. Regjeringen innførte da nye tiltak. Smitten falt i begynnelsen av desember, og smitteverntiltakene ble i enda større grad tilpasset regionale forhold etter dette. Smitteverntiltakene ble trappet opp igjen i begynnelsen av januar 2021 som følge av at smittetrykket økte og at den tredje smittebølgen startet. I slutten av januar ble det kjent at et mutert og mer smittsomt koronavirus var påvist på Østlandet, og de strengeste tiltakene siden mars 2020 ble da innført i 25 østlandskommuner. Flere andre kommuner måtte også stenge ned i perioden februar–mars 2021, og fra 23. mars ble det igjen innført strengere nasjonale tiltak.

I første halvdel av april 2021 ble det lettet på regionale tiltak i flere kommuner, og samtidig startet regjeringen på første trinn i gjenåpningsplanen. Tredje trinn i gjenåpningen startet i midten av juni. Smittesituasjonen og stort press på kommunene i begynnelsen av juli gjorde at regjeringen besluttet å bli stående på trinn tre i gjenåpningsplanen til flere ble fullvaksinerte.

24. september 2021 gikk Norge over til «en normal hverdag med økt beredskap». Smittetallene steg imidlertid gjennom høsten, både i Europa og Norge. Den fjerde smittebølgen kom på senhøsten 2021. En ny mutert virusvariant, omikron-varianten, førte til et uforutsigbart pandemiforløp, og det ble innført strengere smitteverntiltak i mange land. I Norge ble tiltakene strammet kraftig inn i midten av desember for ikke å overbelaste helse- og omsorgstjenesten, og for å beskytte kritiske samfunnsfunksjoner. Det ble strengere regler for arrangementer og uteliv for voksne, i kulturlivet og på organiserte fritidsaktiviteter, samt skjenkestopp over hele landet. Tiltakene skulle i utgangspunktet vare i 4 uker, men mange tiltak ble forlenget i januar 2022. I løpet av januar ble det klart at omikronvarianten var mindre alvorlig enn først fryktet. Mange smitteverntiltak ble lettet 1. februar 2022, og 12. februar ble alle forskriftsfestede tiltak mot covid-19 opphevet på fastlandet.

Produksjon og etterspørsel i 2020 og 2021

Det økonomiske forløpet gjennom 2020 og 2021 var nært tilknyttet utviklingen i smittesituasjonen og tiltakene gjennom pandemien. Gjennom vinteren 2020–2021 økte virussmitten i Norge, og nye strenge tiltak ble innført. Dermed sank bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge de første tre månedene i 2021, men fallet var langt mer dempet enn nedgangen våren 2020. I all hovedsak var det innen deler av tjenestenæringene at aktiviteten gikk kraftig ned, mens resten av økonomien kom mer skånsomt gjennom perioden.

¹ Trendnivå for BNP Fastlands-Norge slik det ble beregnet til Konjunkturtendensene 2021/4. Trenden er beregnet med et HP-filter (lambda = 40 000 på kvartal), men slik at trenden ikke påvirkes direkte av aktivitetsutviklingen i 2020 og 2021.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Med åpningen av samfunnet, og den reduserte smitterisikoen utover i 2021, vokste BNP for Fastlands-Norge hver måned fra april, til og med november. I juli var aktivitetsnivået tilbake på nivået fra februar 2020, før pandemien inntraff, men fremdeles var norsk økonomi i en markert lavkonjunktur. For å redusere belastningen på helsevesenet fra den nye omikron-varianten av koronaviruset, ble nye smitteverntiltak innført i desember 2021. Etter flere måneder med gjeninnhenting falt månedlig BNP for Fastlands-Norge med 0,4 prosent i desember, noe som må ses i sammenheng med strengere smitteverntiltak. BNP for Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i januar i år, justert for sesong- og kalendereffekter. Kraftnæringene og tradisjonelt fiske bidro mest til fallet. Samtidig var deler av tjenestenæringene fortsatt preget av smitteverntiltakene som ble innført i desember.

Nedgangen som koronapandemien forårsaket, har vært ujevnt fordelt. Utover i 2020 dannet det seg et bilde av en todelt økonomi. Store deler av næringslivet hentet etter hvert inn den tapte aktiviteten, mens noen næringer fortsatt hadde kraftig redusert bruttoprodukt ved utgangen av 2020. Langt på vei skyldes dette virkningene som smitteutbrudd, restriksjoner og endringer i folks adferd har hatt på noen næringer. Blant annet har tjenestenæringer med mye én-til-én kontakt, næringer som benytter mye utenlandsk arbeidskraft, samt turisme og reiseliv blitt særlig hardt rammet. Tjenestenæringene overnatting og servering, land- og lufttransport, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, og forretningsmessig tjenesteyting sto for til sammen ni tideler av den samlede nedgangen i BNP for Fastlands-Norge i 2020. Innenfor transport er det spesielt persontransporten som har vært rammet.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Selv om næringslivet samlet sett kom bedre gjennom nedstengingen i 1. kvartal 2021 enn ved den første nedstengningen i 2020, falt bruttoproduktet i flere av de hardt rammede tjenestenæringene igjen. Gjennom den påfølgende åpningen av samfunnet i midten av 2021 sto innhenting av innstilt aktivitet i tjenestenæringene for størstedelen av veksten i fastlandsøkonomien. I 2021 sett under ett var aktiviteten i tjenestenæringene på fastlandet 4,6 prosent høyere enn i 2020. Aktiviteten innen overnatting og servering, land- og lufttransport, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, og forretningsmessig tjenesteyting sto til sammen for i underkant av en tidel av årsveksten i Fastlands-BNP. Tross innhentingen gjennom 2021 hadde alle de fire næringene betydelig lavere bruttoprodukt i 2021 enn i 2019.

Andre deler av økonomien har også hatt vedvarende utfordringer tilknyttet koronapandemien, selv om bevegelsene har vært mindre kraftige enn i deler av tjenestenæringene. Flere næringer har vært rammet av knapphet på utenlandsk arbeidskraft, blant annet som følge av reiserestriksjoner. I tillegg har krav om testing og karantene ved innreise, og etter hvert god økonomisk utvikling i flere andre land, gjort det relativt sett mindre attraktivt å komme til Norge. Selv i periodene med lav smitte og lettelser i restriksjonene i 2021, kom ikke de ikke-bosatte lønnstakerne tilbake i samme omfang som tidligere, se også kapittel 7. Leverandørindustrien har vært særlig avhengig av innleid, utenlandsk arbeidskraft med spisskompetanse. Aktiviteten innen leverandørindustrien til oljenæringen, som omfatter blant annet produksjonen av metallvarer, maskiner og utstyr, transportmidler og plattformer, falt 5,6 prosent i 2020. I 2021 hadde denne delen av industrien samlet sett om lag nullvekst fra 2020 og bruttoproduktet lå dermed på et lavere nivå enn før pandemien. Industrien har også hatt andre utfordringer i 2021, deriblant høye kostnader på containerfrakt, logistikkproblemer og forsinkelser i importen av råvarer fra verdensmarkedet. Det har vært betydelig mangel på noen viktige varer, som elektroniske komponenter og stål. Dette har særlig rammet leverandørindustrien, men også annen eksportrettet industri.

Bygge- og anleggsvirksomheten falt 3,1 prosent i 2020, men bruttoproduktet steg 1,2 prosent i 2021. Gjennom fjoråret har aktiviteten vært noe lavere enn i 2019. I tillegg til smitteverntiltak på byggeplasser som tidvis gjorde seg gjeldende, og knapphet på utenlandsk arbeidskraft, har næringen hatt utfordringer med høye kostnader på innsatsfaktorer, særlig trevarer.

Forløpet i fastlandsøkonomien gjennom 2021 drives i stor grad av gjeninnhentingen i de hardt rammede tjenestenæringene. Året sett under ett er det også betydelige bidrag til veksten i Fastlands-BNP fra næringer hvor driften har vært mindre påvirket av pandemien. Tjenestenæringer som informasjon og kommunikasjon, og finans er eksempler på slike. Tross perioder med stengte butikker for å begrense smitten, har varehandelen hatt høy aktivitet i hele 2020 og 2021. Næringsmiddelindustrien har hatt høy aktivitet gjennom pandemien. Ikke-konjunkturelle næringer som tradisjonelt fiske og kraftproduksjon bidro også til veksten i Fastlands-BNP i 2021 og påvirket i betydelig grad BNP-forløpet gjennom andre halvår.

Aktiviteten i petroleumsvirksomheten har økt gjennom koronapandemien. Volumet innen utvinning av olje og gass vokste 10,6 prosent i 2020. Dermed hadde totalt BNP en betydelig bedre utvikling enn BNP for Fastlands-Norge i pandemiens første år. I 2021 vokste volumet innen utvinning ytterligere 2 prosent.

Husholdningskonsumet falt i slutten av 2020 og begynnelsen av 2021. Deretter endret konsumet seg lite, før det steg kraftig i takt med den gradvise gjenåpningen av Norge fra og med mai 2021. Veksten fortsatte gjennom høsten, men i et noe lavere tempo. I august var konsumet i husholdningene tilbake på førpandemiske nivåer. Siden våren 2021 har tjenestekonsumet tatt seg markert opp. Ny smitte og nye smittevernsrestriksjoner knyttet til tjenestekonsum mot slutten av året gjorde at tjenestekonsumet på nytt utviklet seg svakt.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kombinasjonen av kraftig fall i konsumet og noe vekst i inntektene, medførte at spareraten økte fra 7 prosent i 2019 til hele 14 prosent i 2020. Foreløpige tall fra inntekts- og kapitalregnskapet viser at spareraten fortsatt var høy i de tre første kvartalene av 2021.

Næringsinvesteringene steg med 2,2 prosent i 2021. Oppgangen i tjenesteinvesteringene, og da spesielt innenfor varehandelen, trakk opp en ellers relativt svak utvikling.

Innen petroleumsutvinning falt investeringene i 2020 og fram til 1. kvartal 2021, men har siden tatt seg opp. På årsbasis falt petroleumsinvesteringene 2,8 prosent.

Boligprisveksten har vært høy, men avtakende gjennom 2021. Prisene i 4. kvartal i fjor var 8,1 prosent høyere enn i 4. kvartal i 2020, men prisveksten fra 3. til 4. kvartal i fjor var på mer beskjedne 3,3 prosent, regnet som årlig rate. I januar og februar 2022 steg boligprisene i gjennomsnitt med 1,4 prosent. Den høye veksten i disse månedene må ses i sammenheng med strengere krav til tilstandsrapporter i avhendingsloven fra årsskiftet og det påfølgende lave utbudet av boliger. Den høye boligprisveksten har gjort boligbygging mer lønnsomt, mens økte byggekostnader trekker lønnsomheten ned. Boliginvesteringene har vokst siden bunnen i august 2020 og til april 2021, men har siden kommet en del ned. For året som helhet har boliginvesteringene økt med 2,6 prosent i 2021. Boliginvesteringene falt 1,3 prosent i januar.

Utenrikshandelen har vært preget av endringer i etterspørsel og relative priser som på flere områder kan knyttes til utviklingen i pandemien. Gjennom 2021 har eksporten av både olje og gass økt. Eksportvolumet av tradisjonelle varer som fiskeprodukter og metaller har vokst markert i fjor. Det har vært en mer moderat vekst i tjenesteeksporten og eksporten av reisetrafikk er fremdeles lav. 2021 har vært preget av prisøkning på flere viktige varer, deriblant råolje, naturgass, elektrisk kraft og trevarer. Fra 2020 til 2021 har eksportprisen på råolje økt om lag 60 prosent, mens eksportprisen på gass har økt hele 300 prosent. Økte gasspriser må blant annet ses i sammenheng med omlegging av energisystemene i flere europeiske land, geopolitisk uro og værmessige forhold. De høye prisene har bidratt til at verdien av petroleumsvirksomhetenes produksjon og eksport har vokst med hele 140 prosent, eller over 500 milliarder kroner. Overskuddet på Norges handelsbalanse mot utlandet har aldri vært høyere. Eksportvolumet gikk ned hele 8,3 prosent i januar 2022. Både vare- og tjenesteeksporten gikk ned, men det største bidraget kom fra et fall i det sesongjusterte eksportvolumet innen råolje og naturgass. Eksporten av olje og gass var sesongmessig lav, men ujustert var volumet nærmere de foregående månedene. Naturgassen hadde en rekordhøy prisstigning i andre halvdel av 2021, og prisen holdt seg høy i januar. Prisen på råolje vokste også kraftig i måneden. Dermed var verdien av petroleumseksporten fortsatt historisk høy i januar.

Sysselsetting, arbeidsledighet og permitteringer

Pandemien har også gitt store utslag i arbeidsmarkedet. Ifølge brudd- og sesongjusterte månedstall fra AKU falt sysselsettingsraten i 2020 (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) fra 68,1 prosent i februar til 66,6 prosent i juli, og lå mellom 66,7 og 67,0 prosent ut resten av det året, se figur 6.5.1^,2 Gjennom 2021 tok sysselsettingsraten seg derimot markert opp og var 69,0 prosent ved utgangen av året. Som årsgjennomsnitt økte sysselsettingsraten med 0,7 prosentpoeng og yrkesdeltakelsen med 0,5 prosentpoeng i 2021. Den sterke sysselsettingsveksten, spesielt blant unge, kan tyde på at både vekst i tjenestenæringene kombinert med fall i antall ikke-bosatte lønnstakere har åpnet opp muligheter på arbeidsmarkedet for bosatte. Økningen i etterspørselen etter arbeidskraft, målt som tilgang på ledige stillinger registrert hos NAV, økte med 30,2 prosent fra 2020 til 2021.

I AKU og nasjonalregnskapet blir personer som har vært helt permittert i inntil tre måneder regnet som sysselsatte med midlertidig fravær. Dermed reflekterer ikke sysselsettingstallene utviklingen i aktivitetsnivået på noen god måte i en periode med mange permitterte. Når noen permitteres bortfaller derimot utførte timeverk umiddelbart, som falt i 1. og 2. kvartal 2020 med henholdsvis 1,3 og 4,1 prosent relativt til foregående kvartal (sesongjustert). Gjennom 2021 tok antall timeverk seg noe opp igjen, spesielt i 3. kvartal 2021 med en økning på 2,1 prosent. Den bruddkorrigerte AKU-arbeidsledigheten falt fra 4,6 prosent i 2020 til 4,2 prosent i 2021. Månedstall viser at AKU-arbeidsledigheten falt til 3,3 prosent i slutten av 2021, mens andelen registrert som helt arbeidsledige eller på tiltak hos NAV (sesongjustert) falt fra 4,5 prosent i januar 2021 til 2,8 prosent i desember 2021, og videre til 2,6 prosent i februar 2022 etter å ha økt de tre første ukene av året. I kapittel 7 gis en fyldigere gjennomgang av utviklingen i arbeidsmarkedet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fravær på grunn av sykdom og karantene har i pandemien vært av stor betydning for arbeidsmarkedet. Det ukentlige antallet nye sykmeldte (legemeldt sykefravær) med covid-19-relatert diagnose hos NAV økte til i overkant av 20 000 under den første smittebølgen, se figur 6.6. Antall nye sykmeldte var lavere i både den andre og tredje bølgen. I den fjerde smittebølgen økte antall sykmeldte markert og var høyere enn under den første smittebølgen i mars 2020.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Økonomiske tiltak fra myndighetene

Finanspolitikken har bidratt til å redusere de negative konsekvensene av pandemien for norsk økonomi. Stortinget vedtok i 2020 og 2021 en rekke økonomiske tiltak og midlertidige endringer i regelverk som økte utgiftene over statsbudsjettet vesentlig. Finanspolitikken kompenserte i disse årene for inntektsbortfall i husholdninger og virksomheter. Boks 6.1 oppsummerer tiltak på utgifts- og inntektssiden for å motvirke effekter av koronapandemien på norsk økonomi. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) for 2021 er i Nysaldering 2021 anslått til 379,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer rundt 3,5 prosent av oljefondets markedsverdi ved inngangen til året. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid tilsvare realavkastningen av fondet, anslått til 3 prosent, og det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet, slik det er gjort i 2020 og 2021. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen gikk markert ned fra 2020 til 2021.

Koronapandemien påvirket aktiviteten i offentlig forvaltning på flere måter i 2020 og 2021. Konsumet i statsforvaltningen steg med 3,0 prosent i 2021. Tilbakevending til mer normal aktivitet ved sykehusene trakk konsumet opp. Konsumet i kommuneforvaltningen steg med 4,6 prosent i 2021. Gjenåpningen av kulturinstitusjoner som museer, biblioteker og kinoer, samt økt aktivitet forbundet med koronavaksinering, testing og smittesporing trakk konsumet opp. Investeringene i offentlig forvaltning var 3,1 prosent lavere i 2021 enn i 2020. Det er heftet usikkerhet til målingen av aktiviteten i offentlig forvaltning. Evensen (2018) gir en detaljert beskrivelse av begreper, kilder, og beregninger av offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet og Monsrud (2020) beskriver nye beregningsmetoder for å måle utviklingen i helse- og omsorgstjenester.3

I september 2021 satte Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng etter at den i over ett år har vært på rekordlave 0 prosent. I desember 2021 økte banken styringsrenten til 0,5 prosent, og den ble satt ytterligere opp til 0,75 prosent i mars 2022. Renteøkningene er de første av en rekke renteøkninger som sentralbanken har signalisert vil komme de nærmeste årene. Pengemarkedsrenten følger styringsrenten oppover. Sommeren 2021 var tremåneders pengemarkedsrente på 0,2 prosent. Fram mot økningen i styringsrenten i september i fjor økte pengemarkedsrenten til 0,5 prosent. Ved inngangen til mars i år har pengemarkedsrenten kommet opp i 1,4 prosent. Rammelånsrenten har kun økt litt etter den første hevingen av styringsrenten i september i fjor, men det tar ofte litt tid før økninger i styringsrenten slår fullt ut i rammelånsrenten.

¹ Utlånsrente viser rammelånsrente med pant i bolig.

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Kronen svekket seg kraftig rundt nedstengingen av Norge i mars 2020. En uke etter nedstengingen måtte en betale over 12,30 kroner for en euro og 11,40 kroner for en amerikansk dollar, ifølge de offisielle dagskursene notert av Norges Bank. Deretter har kronen styrket seg gjennomgående fram til oktober i fjor, da kursen var 9,70 mot euro. Etter oktober har verdien av kronen svingt , og i midten av mars i år koster én euro 9,70 kroner mens én dollar er verdt 8,80 kroner. Importvektet var kronen 3,4 prosent sterkere enn i mars 2020.

Kilde: Norges Bank

Utsiktene for 2022

Den russiske invasjonen i Ukraina 24. februar og de påfølgende kraftige sanksjonene fra vestlige land har endret framtidsutsiktene både for internasjonal og norsk økonomi. Finansdepartementets prognoser ble publisert 14. mars i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse 2022, SSBs prognoser ble publisert 18. mars og Norges Banks prognoser ble publisert 24. mars.

Den anslåtte årsveksten hos alle prognosemiljøene er betydelig høyere enn trendveksten i økonomien, og må ses i sammenheng med gjeninnhentingen av norsk økonomi gjennom høsten 2021.

Det er betydelige avvik i anslagene for privat konsum. Mens Finansdepartementet anslo en konsumvekst på hele 10,4 prosent, er anslaget til Norges Bank 6,0 prosent. Hvis konsumnivået i 2022 blir liggende på samme nivå som i november 2021, altså før innføringen av smitteverntiltak i forbindelse med omikron-varianten, blir den årlige veksten i konsumet 7,0 prosent. Forskjellene i anslagene må ses på bakgrunn av at prognosemiljøene har ulik vurdering av til hvilken grad oppdemmet etterspørsel hos husholdningene og en normalisering av spareraten vil prege konsumutviklingen i 2022.

Oppgangen både i Norge og hos våre handelspartnere bidrar til at flere investeringsprosjekter blir lønnsomme. Næringsinvesteringene ventes å ta seg opp i 2022, men veksten blir trolig lavere enn i mange tidligere oppgangskonjunkturer ifølge Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Høye priser på investeringsvarer vil sannsynligvis bidra til å dempe veksten framover.

Boliginvesteringene har økt i 2021 og ifølge de ulike prognosemiljøene vil investeringene ta seg ytterligere opp i 2022. Boligprisene økte med hele 10,0 prosent i 2021, men prisveksten ventes å avta i 2022. Den anslåtte svakere boligprisveksten må ses i sammenheng med at Norges Bank har signalisert at renten gradvis skal økes mot et mer normalt nivå.

Ifølge rentebanen til Norges Bank vil styringsrenten heves gjennom 2022. Norges Bank venter at pengemarkedsrenten øker fra 0,5 prosent til 1,6 prosent som årsgjennomsnitt, mens SSB anslår at økningen blir noe mindre. Rentebanen til Norges Bank innebærer at styringsrenten heves til 2,5 prosent ved utgangen av 2023. At Norges Bank anslår en høyere rente enn Statistisk sentralbyrå må ses i sammenheng med at de også anslår høyere aktivitetsvekst og høyere underliggende inflasjon målt ved KPI-JAE.

Norges Bank venter at kronen vil styrkes med rundt 3 prosent i 2022. Endringer i valutakursen betyr mye for inflasjonen, jf. kapittel 3.2. Endringene i energipriser i etterkant av invasjonen i Ukraina har vært av enda større betydning for inflasjonsutsiktene. Norges Bank anslår en vekst i KPI i år på 3,4 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn anslaget til Statistisk sentralbyrå og det oppdaterte anslaget til Beregningsutvalget vedtatt 10. mars 2022 (se kapittel 3).

Gjeninnhentingen i internasjonal økonomi vil trolig bidra til økt norsk eksport. Norges Bank anslår at den samlede veksten i eksport fra Fastlands-Norge vil ta seg opp fra 4,3 til 4,7 prosent i 2022, men eksportutviklingen framstår som spesielt usikker nå.

Veksten i den nominelle årslønnen anslås av Norges Bank og Statistisk sentralbyrå til henholdsvis 3,6 og 3,7 prosent. Dette er høyere enn anslaget for inflasjonen og kan derfor innebære en økning i reallønnen i 2022, dersom disse prognosemiljøene får rett.

Sysselsettingen ventes å øke i 2022. Anslagene fra SSB og Norges Bank viser en økning i sysselsettingen mellom 2,4 og 3,0 prosent. SSB og Finansdepartementet venter at arbeidsledigheten reduseres til 3,5 prosent i 2022, men dette tallet må nedjusteres med knappe 0,2 prosentpoeng, for å være sammenlignbare med observasjoner før AKU ble lagt om (se boks 7.2). Norges Bank gir ikke prognoser for arbeidsledighet målt ved AKU, kun for registrert ledighet, som anslås å avta fra 3,2 prosent i 2021 til 2,0 prosent i 2022.4

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge er ekstraordinært stor. Usikkerheten knytter seg først og fremst til pandemien, krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi. På bakgrunn av de sterke impulsene rettet mot husholdningsøkonomien, blant annet knyttet til rente, strømpriser, byggekostnader, samt «tvangssparingen» i 2020 og 2021, er det imidlertid også unormalt stor usikkerhet om utviklingen i privat konsum og boliginvesteringene.