7 Arbeidsmarkedet

• Sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte med henholdsvis 0,7 og 0,5 prosentpoeng fra 2020 til 2021. Brudd- og sesongjusterte månedstall fra AKU viser at sysselsettingsraten og yrkesdeltakelsen i slutten av 2021 var på henholdsvis 69,0 og 71,5 prosent.

• AKU-arbeidsledigheten falt fra 4,6 prosent i 2020 til 4,2 prosent i 2021. Brudd- og sesongjusterte månedstall viser at AKU-arbeidsledigheten falt til 3,3 prosent i slutten av 2021, mens andelen registrert som helt ledige eller på tiltak hos NAV falt fra 4,5 prosent i januar 2021 til 2,8 prosent i desember 2021, og videre til 2,6 prosent i februar 2022.

• Etterspørselen etter arbeidskraft, målt ved tilgang på ledige stillinger registrert hos NAV, økte med 30,2 prosent fra 2020 til 2021.

• En sterk vekst i sysselsettingen i 2021, spesielt blant unge, kan tyde på at kombinasjonen av vekst i tjenestenæringene og fall i antall ikke-bosatte lønnstakere har åpnet opp mulighet på arbeidsmarkedet for bosatte.

7.1 Arbeidsmarkedet i 2021

Figur 7.1 gir en oversikt over personer etter detaljert arbeidsmarkedsstatus i 2021. Tallgrunnlaget kommer fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som ble lagt om i januar 2021. Dette medførte et brudd i tidsseriene, se boks 7.2 for mer. Om lag 4 millioner bosatte personer var i yrkesaktiv alder, hvorav 72,1 prosent utgjorde arbeidsstyrken som sysselsatte eller arbeidsledige. Sysselsatte utgjorde 68,9 prosent av bosatte personer i yrkesaktiv alder, mens arbeidsledige utgjorde 4,4 prosent av arbeidsstyrken. 26,2 prosent av sysselsatte jobbet deltid i 2021. Dette tilsvarer 727 000 personer, herunder 368 000 personer som jobbet kort deltid og 339 000 personer som jobbet lang deltid.1

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

7.2 Sysselsetting og næringsutvikling

Sysselsettingsutviklingen etter næring i årene 2016 til 2021 er vist i tabell 7.1 og figur 7.2.2 Flere år med nedgang i sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass snudde til en liten økning fra slutten av 2018, før et fall i 2. og 3. kvartal 2020. Siden den gang har det vært noe økning i sysselsettingen igjen. En tilsvarende utvikling fant også sted i verfts- og verkstedindustrien, men her har nedgangen fortsatt gjennom 2021. Samlet sett for industrien økte sysselsettingen jevnt fra 2017 og fram til 2. kvartal 2020, hvor sysselsettingen falt som følge av redusert etterspørsel og ordretilgang fra utlandet i forbindelse med koronapandemien. Fra 4. kvartal 2020 tok sysselsettingen seg noe opp igjen, og med noe videre økning gjennom 2021, spesielt i 4. kvartal. Dette er vist i panel A i figur 7.2.

Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og teknisk tjenesteyting har sysselsettingen vokst jevnt siden 2016, men med en nedgang i 2. kvartal 2020, før noe ble hentet inn igjen i 3. og 4. kvartal 2020 og 1. kvartal 2021. Etter et fall i 2. kvartal 2021 gikk sysselsettingen opp igjen i 3. og 4. kvartal, se panel B i figur 7.2. Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting (som inkluderer arbeidskrafttjenester) og overnattings- og serveringsvirksomhet falt også fra og med 2. kvartal 2020. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet har utslagene gjennom 2021 vært spesielt store, noe som har sammenheng med smitteverntiltak og smittefrykt som særlig har rammet denne næringen. I 3. og 4. kvartal 2021 tok sysselsettingen seg likevel kraftig opp igjen som følge av lettelser i smitteverntiltak, men nivået var fortsatt under nivået fra før pandemien. Sysselsettingen innen varehandel og reparasjon av motorvogner har vært fallende siden 2. kvartal 2019. Nedgangen fra og med 2. kvartal 2020 har ikke vært like markert her som i de andre tjenestenæringene i panel B, ettersom aktiviteten i detaljhandelen holdt seg oppe, og i 4. kvartal 2020 tok sysselsettingen seg opp igjen. Oppgangen fortsatte i 2021, og i 4. kvartal 2021 var sysselsettingen over nivået fra 2018.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

7.3 Sysselsettingsrate og befolkning

Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) påvirkes normalt av demografiske forhold, atferdsendringer og konjunktursituasjonen.3 I pandemiårene 2020 og 2021 har smitteverntiltak redusert aktiviteten direkte i økonomien. AKU, som brukes for å se på bevegelser i arbeidsmarkedet, ble i januar 2021 lagt om og dette medførte et brudd i tidsseriene. Bruddet vanskeliggjør sammenligning med tidligere år, men det foreligger likevel noen foreløpige bruddanslag for hovedstørrelsene fra AKU i 2021 (se boks 7.2).4 Bruddet medfører en reduksjon i størrelsen på populasjonen i AKU i 2021, mens antall sysselsatte og arbeidsledige (og dermed størrelsen på arbeidsstyrken) øker i 2021.

Ifølge bruddjusterte tall fra AKU økte befolkningen i yrkesaktiv alder med 16 000 personer fra 2020 til 2021. Perioder med økende arbeidsledighet fører generelt til at noen trekker seg ut av arbeidsmarkedet, mens de kommer tilbake når arbeidsmarkedet bedres. I 2021 var det 18 000 færre utenfor arbeidsstyrken sammenlignet med 2020. Sysselsettingen økte med 42 000 personer som årsgjennomsnitt i 2021, mens antall arbeidsledige ble redusert med 7 000 personer. I AKU er personer som har vært helt permitterte inntil tre måneder regnet som sysselsatte med midlertidig fravær, og som arbeidsledige deretter (gitt at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene). Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder, og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som arbeidsledige, regnes for å være utenfor arbeidsstyrken.

Utviklingen i sysselsettingsraten er vist sammen med yrkesdeltakelsen (ifølge bruddjusterte tall fra AKU for 2021) i panel A i figur 7.3.5 Etter en negativ trend fra 2011 til 2017, fulgte noen år med sysselsettingsoppgang, før utbruddet av koronapandemien i 2020. Noe av den negative trenden i perioden 2011–2017 kan tilskrives endringer i form av flere eldre og økt innvandring, to grupper som er relativt mindre aktive i arbeidsmarkedet og som utgjorde en stadig større andel av befolkningen i denne perioden. Dette ble imidlertid motvirket av at utdanningsnivået i befolkningen økte.6^,7 Ettersom personer med høyere utdanning er mer aktive i arbeidsmarkedet, var endringene i sysselsetting og yrkesdeltakelse over denne tidsperioden hovedsakelig forårsaket av andre forhold enn endringer i befolkningssammensetningen. Andre faktorer som kan bidra til endring i sysselsetting og yrkesdeltakelse er blant annet konjunkturer og etterspørselen etter arbeidskraft, strukturelle forhold som globalisering, konkurranseforhold og teknologisk utvikling, og institusjonelle forhold som utformingen av arbeidsmarkedspolitikken og velferdsordninger mer generelt.

Panel A i figur 7.3 viser at bruddjustert sysselsettingsrate og yrkesdeltakelse økte i 2021 sammenlignet med 2019 og 2020, til henholdsvis 67,9 og 70,9 prosent. Brudd- og sesongjusterte månedstall for 2020 og 2021 viser at sysselsettingsraten i gjennomsnitt var 66,8 prosent fra mai 2020 til mars 20218. Deretter økte sysselsettingsraten til 69,0 prosent i slutten av 2021. Dette sammenfalt med en økning i yrkesdeltakelsen over samme periode.

I panel B er den ikke-bruddjusterte sysselsettingsraten i 2011 og 2021 fordelt på kjønn og aldersgrupper. Den viser at sysselsettingsraten for de over 24 år er høyere for menn enn for kvinner (både i 2011 og 2021), og at sysselsettingsraten for begge kjønn har lik profil over livsløpet. Panel C i figuren viser differansen mellom den ikke-bruddjusterte sysselsettingsraten i 2011 og 2021 for menn og kvinner, fordelt på aldersgrupper. For de yngre aldersgruppene er sysselsettingsraten i 2021 høyere enn i 2011 (med unntak av aldersgruppen 25–29 år), mens det for aldersgruppene 35–54 år er en nedgang. Blant de eldre er det en økning fra 2011 til 2021, og noe av dette kan blant annet skyldes bedre helse, virkninger av pensjonsreformen i 2011 og effekten av arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.9^,10 Sammenlignet med 2019 gikk den ikke-bruddjusterte sysselsettingsraten i 2021 opp for både menn og kvinner, med en oppgang på 0,9 prosentpoeng for menn og 1,3 prosentpoeng for kvinner. Økningen i den ikke-bruddjusterte sysselsettingsraten var størst for kvinner i aldersgruppen 15–19 år, fra 35,9 prosent i 2019 til 42,0 prosent i 2021. Tallene for 2021 i panel B og C i figur 7.3 må likevel tolkes med varsomhet da omleggingen av AKU i januar 2021 medførte et brudd i tidsserien, og det er inntil videre ikke utarbeidet bruddanslag for sysselsettingsrate etter kjønn og aldersgrupper.

Etter et fall i 2. kvartal 2021 tok nettoinnvandringen til Norge seg opp i 3. kvartal, med en markert økning for personer med polske eller litauiske statsborgerskap. Dette indikerer at arbeidsinnvandringen, som falt i 2020 som følge av koronapandemien og den endrede konjunktursituasjonen, har kommet noe tilbake. Samtidig har innvandringen fra nye EU-land falt nesten hvert år siden 2012, og var spesielt lav i 2020.

Befolkningsstatistikken som ligger til grunn for tallene over nettoinnvandring bygger på registrerte bosatte. Derfor er verken arbeidsinnvandrere på korttidsopphold eller asylsøkere uten oppholdstillatelse med i denne statistikken. Statistikken over antall arbeidsforhold dekker imidlertid alle lønnstakere uavhengig av deres oppholdsstatus. I 2021 var det i gjennomsnitt 69 000 ikke-bosatte lønnstakere, en nedgang på 12,7 prosent fra 2020. Nedgangen i industri var på 11,9 prosent, mens nedgangen i forretningsmessig tjenesteyting var på 16,1 prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet, som er den største næringen blant ikke-bosatte lønnstakere med om lag 27 prosent av alle ikke-bosatte lønnstakere, hadde en nedgang fra 2020 til 2021 på 15,0 prosent.

Sysselsettingsraten blant 15–24-åringer falt 8,0 prosentpoeng fra 2000 til 2020. En sterk vekst i sysselsettingen i 2021, spesielt blant unge, kan tyde på at kombinasjonen av vekst i tjenestenæringene og fall i antall ikke-bosatte lønnstakere har åpnet opp mulighet på arbeidsmarkedet for bosatte. Sysselsettingsveksten var mindre under den moderate konjunkturoppgangen i perioden 2017–2019, hvor det var en høy vekst i antall ikke-bosatte lønnstakere.

7.4 Arbeidsledighet

Tall fra AKU viser at den sesong- og bruddjusterte arbeidsledigheten, som lå på om lag 5 prosent i slutten av 2020, holdt seg noenlunde stabil fram til og med mai 2021, for deretter å falle gjennom sommeren og høsten 2021, se panel D i figur 7.3. Fra mai til desember falt den sesong- og bruddjusterte AKU-arbeidsledigheten fra 144 000 til 96 000 personer, som tilsvarer en reduksjon fra 5,0 til 3,3 prosent av arbeidsstyrken.11 Den bruddjusterte AKU-ledigheten for 2021 sett under ett var 4,2 prosent, ned fra 4,6 prosent i 2020.

Den ikke-bruddjusterte arbeidsledigheten i 2021 viser at det i gjennomsnitt var 57 000 arbeidsledige kvinner og 71 000 arbeidsledige menn, se tabell 7.2. Sammenlignet med året før var det totalt 2 000 færre arbeidsledige, hvorav 1 000 kvinner, men dette er basert på ikke-bruddjusterte tall og må tolkes med varsomhet. Generelt jobber det flere menn enn kvinner i konjunkturutsatte næringer.12 Koronapandemien medførte i starten derimot en nedstenging av næringer med en overrepresentasjon av kvinner, som gjorde at arbeidsledigheten i større grad traff kvinner enn i et vanlig konjunkturforløp. Kvinner med innvandrerbakgrunn ble aller hardest rammet.13 Etter hvert ble det flere menn blant de permitterte, og forskjellen avtok.

Ikke-bruddjusterte tall fra AKU viser at det i 4. kvartal 2021 var 12 000 personer med lange ledighetsperioder (definert som sammenhengende arbeidsledig i over ett år), det samme antallet som i 4. kvartal 2020 og 4. kvartal 2019. Langtidsledige over 26/53 uker regnes hos NAV som personer som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak i minst 26/53 uker (varighet som helt ledig). Dette inkluderer også helt permitterte som fortsatt har et arbeidsforhold. I 2021 var det i gjennomsnitt 30 400 langtidsledige over 26 uker og 13 700 langtidsledige over 53 uker, se tabell 7.3. I desember 2021 var 21 900 personer langtidsledige over 26 uker, en reduksjon på 36,9 prosent sammenlignet med desember 2020. Andelen langtidsledige over 26 uker har samtidig økt mye under pandemien og vært høyere enn under, og i kjølvannet av, både finanskrisen og oljepriskrisen, og utgjorde i desember 2021 36,0 prosent av alle registrert som helt ledige.

Forstørr bilde

¹ AKU-tall for sysselsetting og arbeidsstyrke (panel A) er manuelt bruddjustert for 2021, AKU-tall for arbeidsledige (panel D) er sesong- og bruddjustert for 2021, mens sysselsettingsrate etter kjønn og aldersgrupper (panel B og C) ikke er bruddjustert. Foreløpig bruddanslag for 2021 medfører flere sysselsatte og arbeidsledige i AKU for 2021. Se boks 7.2 for detaljer.

² I november 2018 var det brudd i NAVs statistikk for arbeidsledige. NAV publiserer tall som er korrigerte for dette bruddet både for registrerte arbeidsledige og for summen av registrerte arbeidsledige og personer på ordinære tiltak. Ettersom de korrigerte tallene kun dekker perioden etter januar 2013 er ikke NAVs tall sammenlignbare før og etter januar 2013. Bruddet anses å være tilnærmet ferdig per januar 2019. Dermed er tall fra januar 2020 sammenlignbare med året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAVs statistikk over arbeidsledighet viste at summen av registrerte helt ledige og personer på tiltak i gjennomsnitt var 127 500 i 4. kvartal 2020. Det tilsvarer 4,5 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert), og var under snittet for 2020 sett under ett. Andelen registrert som helt ledige og personer på tiltak falt betydelig fra 4,5 prosent i januar 2021 til 2,8 prosent i desember 2021, om lag på gjennomsnittet gjennom 2019, se panel D i figur 7.3. Tall fra NAV viser at andelen av de helt ledige (ikke sesongjustert) som var permitterte falt fra 34 prosent i mars og april 2021, da det fortsatt var strenge smitteverntiltak, til 11,1 prosent i november 2021 som følge av lettelser i smitteverntiltakene i løpet av sommeren 2021, se figur 7.4.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Det er yrkene som har vært mest direkte berørt av smitteverntiltakene som har opplevd den største økningen i arbeidsledighet i 2020 og 2021. Dette er yrker med overrepresentasjon av lav lønn, slik at sosiale skjevheter ble forsterket. I kjølvannet av den første nedstengingen i mars 2020 var ledighetsøkningen spesielt stor for reiseliv og transport, samt butikk- og salgsarbeid (se figur 7.5). Ved den andre smittebølgen i slutten av 2020 og starten av 2021 økte arbeidsledigheten innen reiseliv og transport fra 7,8 prosent i oktober 2020 til 13,5 prosent i januar 2021. Fra og med mai 2021 og utover falt arbeidsledigheten innen denne yrkesgruppen betraktelig, til 2,8 prosent i desember 2021. Under den andre smittebølgen var ikke økningen i andelen helt ledige innen butikk- og salgsarbeid like stor, og falt fra en topp på 7,0 prosent i mars 2021 til 2,4 prosent i desember 2021. Innenfor industriarbeid har andelen registrert som helt ledig falt jevnt, fra en topp på 12,2 prosent i mars 2020 til 3,2 prosent i desember 2021. Ingeniør- og IKT-fag har jevnt over hatt en lav andel helt ledige, med et gjennomsnitt på 1,4 prosent gjennom 2021.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Personer som var registrert som arbeidsledige hos NAV under den første nedstengningen i mars/april 2020 har i stor grad kommet tilbake i jobb ett år senere, vist ved de oransje vertikale stolpene i figur 7.6. Figuren viser at andelen varierer på tvers av statusen i mars/april, hvor 73,6 prosent av de delvis ledige permitterte er tilbake i jobb ett år senere, mens 55,0 prosent av de helt ledige er tilbake i jobb ett år senere. Dette er som forventet, da permitterte i høy grad beholder tilknytningen til arbeidsmarkedet gjennom en arbeidsgiver.

Fylkesfordelte tall viser at andelen helt ledige og arbeidssøkere på tiltak ifølge NAV falt i alle fylker gjennom 2021, men mest i Oslo der også oppgangen i 2020 var størst. Personer fra Oslo som ble registrert som arbeidssøkere i mars/april 2020 hadde færrest måneder i arbeid de 12 påfølgende månedene, med i gjennomsnitt 5,7 måneder i jobb.14

Forstørr bilde

¹ Kategorien «annet» omfatter her tiltak, nedsatt arbeidsevne, og andre tilstander (innebærer ofte overgang til utdanning eller alderspensjon).

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

7.5 Etterspørsel etter arbeidskraft

Det har vært en økning i etterspørselen etter arbeidskraft, målt som tilgang på ledige stillinger, se tabell 7.3. Økningen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV fra 2020 til 2021 var på 30,2 prosent, mens tilsvarende tall fra Statistisk sentralbyrå over antall ledige stillinger økte med 41,6 prosent. Sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at veksten i antall ledige stillinger var høyest i 2. kvartal 2021, og spesielt for overnattings- og serveringsvirksomhet. Den sesongjusterte veksten i totalt antall ledige stillinger avtok deretter i 3. og 4. kvartal. For helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester i institusjon har den sesongjusterte veksten i antall stillinger vært lav i 2021, og falt i 4. kvartal 2021.

Økningen i tilgangen på ledige stillinger registrert hos NAV fra 2020 til 2021 var spesielt stor innen reiseliv og transport (95,0 prosent) og butikk- og salgsarbeid (57,8 prosent), to yrkesgrupper som har vært hardt rammet av koronapandemien. Sammenlignet med 2019 økte tilgangen på stillinger i disse to yrkesgruppene med henholdsvis 38,2 og 31,6 prosent. Målt i antall var tilgangen på ledige stillinger størst i helse, pleie og omsorg i 2021 med 110 000 ledige stillinger, en økning på 31,5 prosent fra 2020 og 39,9 prosent fra 2019.

Stramhetsindikatoren til NAV, som er forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting, viser at stramheten i arbeidsmarkedet har gått noe ned fra både 2019 og 2020 til 2021, og at den i 2021 var under gjennomsnittet for industrien totalt og noe over gjennomsnittet for helse- og sosialtjenester.15 I perioden 2015–2021 var stramhetsindikatoren for helse- og sosialtjenester på sitt høyeste i 2019, før den falt og var i 2021 på nivået fra 2017.

7.6 Midlertidig ansatte

Midlertidig ansatte utgjorde ifølge ikke-bruddjusterte tall fra AKU 9,3 prosent av alle ansatte i 2021. I perioden 2009–2020 har andelen variert mellom 7,7 og 8,8 prosent (se figur 7.7), med en markant økning i 2021. Flere personer som tidligere ville vært klassifisert som selvstendig næringsdrivende blir definert som ansatte i AKU etter omleggingen i januar 2021. Denne endringen kan forklare noe av hoppet i bruken av kortvarige kontrakter for ansatte siden selvstendige i større grad har midlertidige ansettelser, og dermed endringen fra 2020 til 2021 i figuren.16

¹ Tall for 2021 er ikke bruddjustert, og dermed må nivå i 2021 og endring fra 2020 til 2021 tolkes med varsomhet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

7.7 Lønnstakernes tilknytning til utdanning og velferdsordninger

Statistikken over sysselsatte (lønnstakere) og kombinasjon av utdanning og mottak av ytelser omfatter bosatte i alderen over 15 år. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år og statistikken foreligger til og med 2020. Tabell 7.4 viser at det i 2020 var 71,9 prosent av lønnstakerne som ikke kombinerte arbeid med andre statuser, og at 12,6 prosent kombinerte arbeid med et utdanningsforløp. Tabellen viser at det fra år til år kun er mindre endringer i sammensetningen av lønnstakere. I 2020 falt derimot antall personer som kun var lønnstakere sammenlignet med 2019, og det var en økning av lønnstakere som falt under kategorien «ellers». Dette må ses i sammenheng med en økning i andelen lønnstakere som var arbeidsledige og permitterte i 2020 som følge av koronapandemien.

7.8 Utviklingen i arbeidsmarkedet i starten av 2022

Utviklingen i helt ledige og personer på ordinære tiltak (ikke sesongjustert) i januar og februar 2022 vises i figur 7.8, både som antall og i prosent av arbeidsstyrken. Økningen fra uke 1 til uke 2 (fra 3,1 til 3,2 prosent) skyldes i stor grad økning i arbeidsledighet innen reiseliv og transport, hvor andelen helt ledige økte fra 7,2 til 7,7 prosent. Innen bygg- og anlegg økte andelen helt ledige fra 3,3 til 3,6 prosent, mens det innen industriarbeid var en økning fra 3,6 til 3,7 prosent. Ved utgangen av februar (uke 8) utgjorde andelen helt ledige og personer på ordinære tiltak 2,9 prosent (2,6 prosent sesongjustert).

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

I januar 2022 hadde 4 av 10 registrerte arbeidssøkere (helt ledig, delvis ledig eller på tiltak), eller 53 600 personer, varighet som arbeidssøker i over ett år. Det relativt nye midlertidige tiltaket med lønnsstøtte er innrettet mot at arbeidskraften i større grad blir i virksomhetene. Allerede fra desember 2021 ser dette ut til å ha hatt effekt, siden antallet permitterte er blitt lavere enn det varslene mot slutten av 2021 tydet på.