16 Økonomiske og administrative konsekvenser
I denne NOUen kommer kommisjonen med anbefalinger både til det offentlige og til private institusjoner og sektorer. I det følgende vurderer kommisjonen hvilke anbefalinger som kan få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige.
Kommisjonen har ikke hatt som mandat å gi konkrete anbefalinger til innretningen av eller størrelsen på ulike statlige støtteordninger. Kommisjonen peker på sektorer i samfunnet som trenger offentlig støtte i lys av infrastrukturkravet i Grunnloven § 100, men har ikke tatt stilling til størrelsen eller innretningen på støtteordningene. Kommisjonen har lagt til grunn at anbefalingene i hovedsak kan gjennomføres innenfor rammene av dagens samlede ressursbruk.
Kommisjonen anbefaler enkelte institusjonelle nyvinninger som vil ha økonomiske og administrative konsekvenser: Et uavhengig ytringsfrihetsråd vil medføre utgifter til drift, honorering av medlemmer og et sekretariat. Kommisjonen viser til Teknologirådet som modell for en slik etablering. Teknologirådet har sju fast ansatte og driftes gjennom en årlig bevilgning på drøye ti millioner kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet.1 Samtidig har Teknologirådet et langt bredere mandat enn et ytringsfrihetsråd vil ha. Kommisjonens vurdering er at et ytringsfrihetsråd kan driftes med lavere løpende kostnader.
Kommisjonen foreslår å etablere en skolesekk for ytringsfrihet. Denne kan knyttes til programmet Den kulturelle skolesekken som allerede eksisterer. Kommisjonen har ikke tatt stilling til om bevilgningene til Den kulturelle skolesekken dermed må økes. Tilsvarende gjelder for forslaget om en veiviser for ytringsfrihet, som også foreslås knyttet til eksisterende program.
En digital nasjonal hjelpeportal for ytringsfrihet foreslås lagt til offentlige institusjoner som allerede driver med lignende tjenester. Kommisjonen mener at en slik digital hjelp ikke krever større økonomiske rammer. Forskningen som kommisjonen anbefaler, kan skje innenfor rammene av eksisterende forskningsbevilgninger.
Lovendringene som kommisjonen foreslår, er i hovedsak forenklinger, presiseringer og tydeliggjøringer av dagens rettslige grenser, og vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Enkelte anbefalinger angår administrasjon av gjeldende regler. Å omgjøre merinnsynsregelen i offentleglova fra en kan-regel til en plikt-regel, vil for eksempel føre til flere innsynsvurderinger i det offentlige og derfor få administrative konsekvenser. Å lovfeste et tidskrav for behandling av innsynskrav, kan få administrative konsekvenser fordi forespørsler om innsyns må prioriteres.
Anbefalingen om å fjerne betalingen for kommuner og fylkeskommuner for å bruke tjenesten Einnsyn kan gjennomføres innenfor dagens offentlige ressursbruk ettersom dagens lisens kreves inn på tvers av offentlige etater.
De øvrige forslagene antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Fotnoter
Jf. Teknologirådets årsrapport for 2021.