3 Mål og verdigrunnlag

Forstørr bilde

Foto: Asgeir Spange, Riksantikvaren

3.1 Bærekraft – vår tids største utfordring

Klimaendringer og tap av naturmangfold er vår tids største utfordringer og krever kraftfulle og umiddelbare tiltak. FNs klimarapport viser at vi styrer mot en global oppvarming som er mer enn det dobbelte av 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. De skadelige klimagassutslippene har aldri vært høyere enn mellom 2010 og 2019, og konsekvensene av klimaendringer blir verre enn tidligere antatt (FNs klimapanel, 2022). Verdens dyrebestander er i gjennomsnitt redusert med 69 prosent siden 1970, og 1 million arter står i fare for å dø ut (WWF, 2022).

Reiselivet har en viktig rolle i den globale økonomien, og forbruket knyttet til reiser og opplevelser øker. Den langvarige veksten i reiselivsaktiviteten må sees på bakgrunn av både vekst i husholdningenes inntekter verden over og reduserte transportkostnader. En økende andel av dem som får en bedre økonomi, ønsker å bruke en del av inntektsøkningen på å oppleve andre deler av verden. Til tross for økt bevissthet om bærekraftsutfordringene er det lite som tyder på at ønsket om å reise reduseres.

Den økende etterspørselen i reiselivet har gitt grunnlag for ulike næringsvirksomheter, nye arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn rundt om i landet vårt. Etter en periode med redusert aktivitet under koronapandemien tok aktiviteten i norsk reiselivsnæring seg raskt opp igjen da smittevernrestriksjonene ble opphevet.

Dette gir på den ene siden inntektsmuligheter for alle som ønsker å tilby tjenester til de opplevelsessøkende. På den andre siden er det utfordrende å forene den økte etterspørselen med målene om en bærekraftig utvikling. Norges beliggenhet og geografi innebærer naturligvis at reisen til landet og reisene rundt om i landet er forbundet med klimagassutslipp. En bærekraftig utvikling av reiselivet krever derfor en kraftig reduksjon av utslipp fra transport. Reduksjonen kan enten skje gjennom grønne transportformer, kortere reiser eller færre reiser.

En annen utfordring knyttet til veksten i reiselivet er nedbygging og tap av naturmangfold. Interessen for naturbaserte opplevelser er økende, og Norge har en posisjon internasjonalt som et reisemål med uberørt og vakker natur. Det kan derfor bli økt belastning på populære naturattraksjoner i Norge fremover, noe som kan skape problemer med slitasje og påvirkning på naturen og forsøpling. Arealendringer, blant annet i forbindelse med rekreasjon og reiseliv, er den viktigste påvirkningsfaktoren når det gjelder truede arter (Aas et al., 2003).

Et økende antall besøkende kan også føre til sosiale utfordringer, som blant annet trengsel og redusert livskvalitet for de fastboende. For å oppnå sosial bærekraft i reiselivet, er det viktig å inkludere lokalbefolkningen i utviklingen og beslutningene, å sørge for at reiselivet ikke overbelaster lokalsamfunnene, samt å sikre at arbeidstagere i reiselivsbransjen får anstendige arbeidsforhold og rettferdig lønn.

Det er altså behov for å ta kraftfulle grep både nasjonalt og lokalt for å styre utviklingen på norske reisemål i en bærekraftig retning.

3.2 Mål for en bærekraftig utvikling

Bærekraftsutfordringene står høyt på agendaen i internasjonal og nasjonal politikk. FN definerer bærekraftig utvikling som

en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987).

FNs handlingsplan for bærekraftig utvikling har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Denne 2030-agendaen er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Alle disse målene går ut på å nå en bærekraftig utvikling langs dimensjonene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. 2030-agendaen legger vekt på at de enkelte bærekraftsmålene er gjensidig avhengig av hverandre, noe som betyr at målene må løses parallelt gjennom helhetlig arbeid. Norge var en pådriver for å få vedtatt bærekraftsmålene, og er forpliktet til å jobbe for at verden når målene innen 2030. Norges klimamål under Parisavtalen er å redusere utslipp av klimagasser med minst 50 prosent og opptil 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990 (Klima- og miljødepartementet, 2022b).

I 2022 ble FNs naturavtale signert av medlemslandene i FNs konvensjon om biologisk mangfold. Den nye naturavtalen blir ansett som en milepæl for bevaring av natur. Den er en tiårig avtale som består av 4 mål og 23 delmål. Naturavtalen sier blant annet at vi innen 2030 skal verne og bevare 30 prosent av hav- og naturområder, restaurere 30 prosent av ødelagt natur og stanse utryddelse av arter (FN-sambandet, 2022).

Reiselivet har i likhet med andre næringer et ansvar for å bidra til at bærekraftsmålene oppnås. Verdens turismeorganisasjon (World Tourism Organization – UNWTO) definerer et bærekraftig reiseliv som

et reiseliv som fullt ut tar hensyn til både nåværende og fremtidige økonomiske, sosiale og miljømessige effekter, og adresserer behovene til de besøkende, næringslivet, miljøet og lokalsamfunnet (FNs miljøprogram og Verdens turismeorganisasjon, 2005, s. 12).

Økonomisk utvikling og beskyttelse av miljøet bør ikke sees på som motstridende mål, men heller som gjensidig forsterkende mål.

I Norge er regjeringens mål for reiselivet at det skal være størst mulig verdiskaping i næringen innenfor bærekraftige rammer (Meld. St. 19 (2016–2017); Prop. 1 S (2022–2023)). Reiselivsnæringen har i den nasjonale reiselivsstrategien Sterke inntrykk med små avtrykk (Innovasjon Norge, 2021a) og i veikartet Mot et bærekraftig reiseliv (De Historiske et al., 2017) gitt tydelige signaler om at norsk reiseliv skal bidra aktivt til at alle FNs bærekraftsmål nås. Utvalget legger disse dokumentene til grunn som viktige signaler fra næringen selv, om hvilken utvikling den ønsker for norsk reiseliv.

Forstørr bilde

Kilde: Modellen er basert på Brown et al. (2018) og Gjørvad (u.å.)

Bærekraftbegrepet er i utvikling, og det har vokst frem ulike begreper som viser forskjellige ambisjonsnivåer når det gjelder hvordan bedrifter tilnærmer seg arbeidet med bærekraft. Figur 3.2 illustrerer ulike måter å tenke om en bærekraftig utvikling på. Linjen på midten viser et likevektspunkt hvor målet er netto null i miljøpåvirkning, altså hvor vi «gir tilbake like mye som vi tar». Stadig flere bedrifter beveger seg mot et gjenopprettende tankesett, hvor det legges vekt på å utnytte bruks- og materialverdien i ressursene så lenge som mulig. Innenfor et regenerativt tankesett tas det enda et steg videre med tanke på å bygge opp igjen og utvikle, fremfor å redusere påførte skader. Regenerativ tenkning stammer opprinnelig fra økologien og naturvitenskapen. Det er basert på prinsippet om at naturen er selvreparerende og selvregulerende, og at det er mulig å skape økosystemer som er i stand til å regenerere seg selv. Regenerativ tenkning har imidlertid også blitt utvidet til å omfatte andre områder, inkludert økonomi, samfunn og kultur. I disse sammenhengene refererer regenerativ tenkning til en tilnærming som tar sikte på å skape systemer som er i stand til å regenerere seg selv og opprettholde et høyt nivå av bærekraft over tid. For en bedrift kan dette innebære at man søker å tilføre mer verdi tilbake til samfunnet enn det som forbrukes i produksjonen, for eksempel ved å bidra til oppbygging av natur (Brown et al., 2018; Gjørvad, u.å.).

Utvalget mener at fremtidens reisemål i Norge skal være en del av løsningen på bærekraftsutfordringene. FNs bærekraftsmål og UNWTOs prinsipper for et bærekraftig reiseliv (boks 3.3) må fortsatt ligge til grunn for utviklingen av norske reisemål. Utvalget merker seg at både forskere, myndigheter og næringsaktører retter oppmerksomhet mot hvordan reiselivet med utgangspunkt i regenerative prinsipper kan bidra i omstillingen til en mer bærekraftig verden. For eksempel har regjeringen i New Zealand et mål om overgang til en regenerativ reiselivsmodell. Regenerativ turisme på New Zealand betyr at turismen må tilføre mer enn bare økonomisk verdi, den må aktivt berike lokalsamfunnene og bidra til å beskytte og gjenopprette miljøet. (Ministry of Business Innovation and Employment, 2022).

Prinsippet regenerativt reiseliv, som er nærmere forklart i boks 3.2, innebærer å ha en visjon om å strekke seg lenger enn balansepunktet som tradisjonelt har vært omtalt som bærekraft. I tråd med dette prinsippet mener utvalget at visjonen for reisemålsutviklingen må være at reiselivet og de besøkende skal skape positive effekter for både næringsliv, lokalsamfunn og miljø. En slik visjon innebærer et økonomisk robust reiseliv som minimerer reiselivsbedrifters og besøkendes klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til å beskytte og gjenoppbygge miljøet, naturen og kulturarven. Reiselivet må utvikles på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn for både for lokalbefolkningen og de besøkende. Videre understreker utvalget at et bærekraftig reiseliv må kunne gi verdiskaping og lønnsomme bedrifter uten at det nødvendigvis kommer fra et økt besøksvolum, slik den nasjonale reiselivsstrategien også pekte på (Innovasjon Norge, 2021a).

Utvalget mener at det er krevende å håndtere volumvekst i reiselivsnæringen samtidig med en bærekraftig utvikling. Utfordringen forsterkes av at det blir stadig større konkurranse om arbeidskraften. Økt verdiskaping forutsetter økt betalingsvilje. Utvalget kan ikke se at et mer bærekraftig reiseliv er oppnåelig uten at de besøkende reiser kortere og med mindre forurensende transport til reisemålet, tar mer hensyn til naturens tålegrenser og betaler mer for tjenestene de bruker. Hvorvidt disse endringene bidrar til mer eller mindre reiseliv, er ikke opplagt.

Reisemålsutvikling på lokalsamfunnets premisser

Utvalget mener at det er behov for å tenke nytt om hvordan man måler reiselivets suksess. I tråd med OECD (2021) mener utvalget at vi må gå bort fra et vekstparadigme hvor økende besøkstall er et hovedmål, til å måle reiselivets suksess ut fra de positive effektene som reiselivet bidrar til på reisemålet og overfor lokalbefolkningen. Utvalget mener at det er behov for et tydelig verdivalg når det gjelder hvilket reiseliv vi ønsker i Norge. I regjeringens reiselivspolitikk er det imidlertid en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som står i sentrum (Prop. 1 S (2022–2023)), og økonomiske effekter som overnattingstall og verdiskaping er mye brukt som måleparametre for utviklingen. Utvalgets mandat peker på at reiselivsnæringen skal kunne utvikle seg videre og tiltrekke seg flere besøkende, men understreker at det må skje innenfor sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftige rammer. Utvalget viser til at reiselivsnæringen er en viktig bidragsyter til arbeidsplasser og stedsutvikling i hele landet. Demografiutvalget mener at vekst ikke er målet for utviklingen av distriktene, men derimot det gode samfunnet (NOU 2020: 15). I tråd med dette mener utvalget at ønsket om å ha et attraktivt reiseliv i Norge handler om at reiselivet har en viktig rolle i å utvikle gode samfunn å bo i.

Utvalget mener at reisemålsutvikling må skje gjennom et systematisk arbeid der både offentlige myndigheter, næringen og lokalsamfunnets stemmer er inkludert. Utviklingen må ta utgangspunkt i hvilket samfunn lokalbefolkningen ønsker. Deretter må man identifisere utfordringer og lage lokale strategier for videre utvikling gjennom medvirkning og dialog. Stedets unike verdier, funksjoner og historier må legges til grunn i utviklingen av reisemålet.

Hvilken betydning reiselivet har, og potensialet og utfordringene ved videre utvikling, varierer mye fra sted til sted. Mange steder i Norge kan ta imot flere besøkende innenfor bærekraftige rammer, mens andre steder allerede har for mange besøkende deler av året. Det finnes ikke en løsning som passer for alle, og det er derfor avgjørende med regional og lokal fleksibilitet, slik at løsningene kan tilpasses etter de lokale utfordringene.

Reiselivet skal bidra til å løse bærekraftsutfordringer

Utvalget mener det må tas kraftfulle grep for å redusere reiselivets påvirkning på klima og naturmangfold. Blant annet må reiselivet tilpasse seg nasjonale og internasjonale reguleringer for å redusere klimagassutslipp. Samtidig må reisemålsutviklingen skje på en måte som bidrar til å beskytte og gjenoppbygge naturmangfoldet. Intakt natur er en viktig ressurs for reiselivet. Utvalget mener at reiselivet, når det er ansvarlig utviklet, kan bidra til å skape økt oppmerksomhet om naturverdier og på den måten gi et positivt bidrag til naturmangfoldet.

Utvalget peker på at nødvendige omstillinger i norsk reiseliv vil føre til betydelige endringer i dagens næringsstruktur. De delene av dagens næring som ikke evner å omstille seg i bærekraftig retning, vil i det lange løp ikke ha livets rett. For aktørene det gjelder vil det være krevende, men utvalget mener at det ikke er grunnlag for å beskytte virksomheter som ikke klarer å møte fremtidens krav til bærekraft.

Den videre utviklingen av reiselivet handler ikke nødvendigvis om flere besøkende, men om riktig antall på riktig sted til riktig tid. Med tanke på klimaavtrykk kan det innebære et ønske om færre, mer kortreiste og mer betalingsvillige besøkende enkelte steder.

Økt verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet

Reiselivsnæringen er viktig for mange norske kommuner, noe det er flere grunner til: Næringen er spredt relativt jevnt over hele landet, den sysselsetter mange, og har en høy andel ansatte som er unge eller har minoritetsbakgrunn. De besøkende etterspør dessuten varer og tjenester fra andre bransjer, noe som gir ringvirkninger utover bransjene i selve reiselivsnæringen.

Veksten i etterspørselen etter reiser gir et utgangspunkt for å utvikle næringen videre. For å tilrettelegge for verdiskaping og lønnsomme bedrifter må næringen ha rammer og virkemidler som legger til rette for høy kvalitet og tilfredse besøkende. Det er behov for en ytterligere profesjonalisering i næringen. Det er viktig med riktig utdanning ut fra behovene og tett kontakt mellom utdanningene, forskningsmiljøer og næringen.

Reiselivsnæringen utgjør en større andel av verdiskapingen og sysselsettingen i distriktene enn i sentrale strøk. Reiselivsnæringen har potensiale til å motvirke sentralisering ved å skape attraktive arbeidsplasser for yngre mennesker i distriktene. Rekruttering av arbeidskraft til reiselivsnæringen og andre næringer er en utfordring som vil øke fremover. Skal næringen være interessant for arbeidstagerne, må sesongene forlenges og verdiskapingen økes.