5 Hvordan utvikle bærekraftige reisemål?

Forstørr bilde

Foto: Kjetil Janson – Visit Norway

Som svar på mange av de utfordringene som denne utredningen omtaler, foreslår utvalget en ny modell for organiseringen av bærekraftige norske reisemål. Modellen består av følgende hovedelementer:

1. Det etableres en reisemålsledelse som er tilpasset lokale forhold og forankret i kommunene.

2. Reisemålsledelsen får i oppdrag å drive strategisk besøksforvaltning og håndtere utvikling og drift av fellesgoder på det enkelte reisemål basert på en bredt forankret besøksstrategi.

3. Arbeidet med reisemålsledelse, besøksforvaltning og fellesgoder finansieres gjennom et besøksbidrag som hentes inn nasjonalt, men som forvaltes regionalt og lokalt.

I dette kapitlet presenterer utvalget først kort hva som ligger til grunn for en bærekraftig reisemålsutvikling. Deretter beskriver utvalget sammenhengen mellom temaene reisemålsledelse, strategisk planlegging på reisemålene, håndtering av besøk og forvaltning og finansiering av fellesgoder. Videre blir hvert av disse temaene beskrevet og drøftet i kapittel 7 Reisemålsledelse, kapittel 8 Besøksforvaltning og kapittel 9 Finansiering av fellesgoder.

Bærekraft i reiselivet

Økt velstand har åpnet mulighetene for flere reisende i verden. Selv om stadig flere blir bevisste på klimautfordringene, ønsker folk å reise for å oppleve kultur og natur. Den økende etterspørselen styrker kundegrunnlaget og åpner for næringsmuligheter og flere tilbud og opplevelser enn lokalbefolkningen alene gir grunnlag for. Samtidig har reiselivet konsekvenser i form av klimautslipp og miljøavtrykk.

En bærekraftig reisemålsutvikling er en utvikling hvor både økonomiske, sosiale og miljømessige effekter hensyntas. Utvalget mener at visjonen for fremtidens reiseliv må være et økonomisk robust reiseliv, som minimerer reiselivsbedrifters og besøkendes klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til å beskytte og gjenoppbygge miljøet, naturen og kulturarven. Reiselivet må utvikles på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn for både lokalbefolkningen og de besøkende. Utvalget mener at vekst i besøksvolum ikke skal være et mål for reisemålsutviklingen i Norge. Samtidig er det et mål at det skal være lønnsomt å drive reiselivsvirksomhet. For at reiselivet skal kunne ta del i den grønne omstillingen, er det behov for et systematisk arbeid med reisemålsutvikling og kvalitet på fellesgodene.

Reiselivets fellesgoder

Mange av opplevelsene som reiselivsnæringen tilbyr er basert på bruk av natur- og kulturgoder og infrastruktur som er tilgjengelig for alle. Dette kalles fellesgoder. De siste årene har stadig flere medieoppslag rapportert om trengsel og tendenser til «overturisme» noen steder i Norge, i enkelte perioder av året. Økt ferdsel gjør det nødvendig å tilrettelegge mer. Samtidig kan mer tilrettelegging føre til flere besøkende, som igjen gjør det nødvendig å tilrettelegge ytterligere. Verken de besøkende eller næringsaktørene som nyter godt av fellesgodene har hver for seg insentiver til å ta det økonomiske ansvaret for å ivareta, utvikle og drifte fellesgodene.

Kilde: Reisemålsutvalget

Figur 5.2 illustrerer forholdet mellom lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og besøksforvaltning i reisemålsledelsen. Lokalsamfunnsutvikling må ligge til grunn for reisemålsutviklingen. Det betyr at reisemålsledelsen må ta utgangspunkt i hvilken utvikling lokalsamfunnet ønsker. Ringen for næringsutvikling strekker seg utenfor lokalsamfunnet fordi bedrifter og destinasjonsselskaper også har næringsspesifikke oppgaver, med andre mål enn lokalsamfunnsutvikling. Også besøksforvaltningens oppgaver kan strekke seg utenfor lokalsamfunnet, for eksempel ved at verneområdene har sterk nasjonal styring gjennom lov og forskrift.

Reisemålsledelse

Utvalget mener at mange reisemål i Norge i dag mangler en koordinert og bredt sammensatt reisemålsledelse som kan ta strategiske valg i utviklingen av reisemålene. Utvalget ser behov for en styrket reisemålsledelse på norske reisemål. Utvikling av reisemål krever samarbeid mellom en rekke aktører fra privat, offentlig og frivillig sektor og lokalsamfunnet. Det må defineres lokalt hvordan man mest hensiktsmessig skal organisere denne, og hvilke aktører som skal inngå. Destinasjonsselskaper har enkelte steder forsøkt å ta rollen, men ofte har de ikke myndighet eller tilstrekkelige ressurser til å utøve dette ansvaret (Epinion & Gyger, 2022).

En viktig oppgave for reisemålsledelsen er å sørge for en utvikling av reisemålet gjennom bred medvirkning og dialog lokalt. Kommunene er folkevalgte organer som gjennom plan- og bygningsloven har myndighet til å avveie ulike samfunnsinteresser og legge planer for utviklingen av lokalsamfunnet. Utvalget mener derfor at strategier og hovedprioriteringer for en bærekraftig reisemålsutvikling må forankres i kommunenes overordnede planverk, altså kommuneplanens samfunns- og arealdel, og gjennom god medvirkning fra alle interessenter og aktører.

Kommunene har det formelle ansvaret for å planlegge utvikling av reisemålet som en del av samfunnsplanleggingen i dag, men utnytter det i varierende grad. En del av årsaken er at mange kommuner har utfordringer med kapasitet og kompetanse, særlig innenfor områdene arealplanlegging, næringsutvikling og reiseliv. Dette gjelder særlig små distriktskommuner. Kommunene kan velge å delegere jobben med å iverksette planer til et destinasjonsselskap, næringsselskap, grendelag, frivillige organisasjoner, enkeltbedrifter eller lignende. Utvalget er tydelig på at næringen fortsatt har ansvaret for næringsutviklingen, og at verneforvaltningen fortsatt skal ha ansvaret for å forvalte verneområdene.

Utvalget erkjenner at brede samarbeidsprosesser er arbeids- og tidkrevende, men mener dette er nødvendig for å kunne avveie ulike samfunnsinteresser, innenfor rammene for en bærekraftig reisemålsutvikling.

Finansiering av fellesgoder

Det må etableres forutsigbare løsninger for å finansiere fellesgodene. Utvalget argumenterer i kapittel 9 for å etablere en ordning med besøksbidrag. Videre mener utvalget at besøksbidraget bør kreves inn nasjonalt, men forvaltes regionalt og lokalt. Utvalget foreslår at midlene fra besøksbidraget fordeles til fylkeskommunene, som deretter forvalter pengene.

Utvalget mener at et fond for å finansiere fellesgoder må gi et insentiv til å etablere en beslutningsdyktig reisemålsledelse på reisemålet. En forutsetning for å kunne søke om og motta midler fra fondet må derfor være at det er etablert en reisemålsledelse på reisemålet, med representanter fra næringen, kommunen og andre aktører i lokalsamfunnet. Det må videre være en forutsetning at reisemålsledelsen har utarbeidet en besøksstrategi som er vedtatt i kommunen(e) som en del av kommunen(e)s planverk. Utvalget mener at midlene må øremerkes til å finansiere fellesgoder, altså goder og tiltak som er fritt tilgjengelige for alle. Besøksstrategien må beskrive hvilke fellesgoder det trengs finansiering til, og søknader om midler fra fondet må være i tråd med denne strategien.

Fondet for besøksbidrag må forvaltes nærmest mulig der utfordringene ligger. Reisemålene finnes i hele landet, men behovet for finansiering av fellesgoder varierer med utfordringene og mulighetene lokalt. Fordi flere reisemål strekker seg over kommunegrenser, mener utvalget at fylkeskommunen er riktig aktør til å forvalte fondet. Fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle innebærer å gi den regionale samfunnsutviklingen en strategisk retning, mobilisere aktører og samordne offentlig innsats. Fylkeskommunene har også en veiledningsrolle overfor kommunene.