Del 5
Utvalgets anbefalinger

18 Utvalgets anbefalinger og tiltak

Forstørr bilde

18.1 Vi må anerkjenne den store forskjellen

Utvalget er i mandatet bedt om å anbefale noen prioriterte innsatsområder og tiltak som er relevante i utarbeidelsen av regjeringens strategi for kvinnehelse. Utvalget vil understreke at det knyttes store forventinger til regjeringens kommende kvinnehelsestrategi, og at arbeidet munner ut i konkrete tiltak for kvinnehelse og kjønns betydning for helse. Utvalget mener det er nødvendig at regjeringen synliggjør hvordan tiltakene for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse følges opp, og at det redegjøres for dette på en samlet og systematisk måte.

Utvalgets utgangspunkt er at for å sikre likeverdige og gode helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen, må vi anerkjenne kjønns betydning for helse. I dette kapitlet presenterer utvalget sine anbefalte tiltak basert på funnene i utredningen. Utvalget har valgt å utforme tiltak innenfor de fire områdene der manglende anerkjennelse av kjønns betydning for helse er særlig framtredende; status, samordning, kunnskapsbro og kvinners stemmer. For å imøtekomme utfordringene på disse områdene, mener utvalget det er nødvendig å:

• Øke status for kvinners helse

• Sikre bedre samordning

• Styrke kunnskapsbroen

• Lytte til kvinners stemmer

Utvalget har også formulert tiltak som utvalget mener vil gi et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv, fra barndom, ungdom og unge kvinner, til kvinner i etableringsfasen, kvinner midt i livet og eldre kvinner. Dette utgjør til sammen 60 tiltak. Utvalget har i tillegg formulert 15 tiltak som gjelder samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv samt tiltak rettet mot kvinnehelse og pårørendeomsorg. Utvalget mener at alle tiltakene er relevante, og anbefaler at alle tiltak følges opp.

18.2 En kvinnehelsemilliard

For å løfte kvinnehelsefeltet mener utvalget at det er behov for å sette i gang flere systematiske tiltak på tvers av sektorer, inkludert i forskning og innovasjon, i utdanning, og i helse- og omsorgstjenestene. Flere av tiltakene utvalget foreslår, er derfor rettet mot å endre de grunnleggende strukturene og prioriteringene innenfor dagens helse- og omsorgssektor. Utvalget mener at kvinnehelse er et felles ansvar for alle som jobber i og i tilknytning til sektoren. Kvinnehelse må gå fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av tjenesteleveransen og kunnskapsproduksjonen. Samtidig mener utvalget det er behov for noen kraftfulle og strategiske tiltak for å sikre et løft for kvinners helse.

Erfaringen fra oppfølgingen etter Sundby-utvalget var at kvinnehelse fikk økt oppmerksomhet de første årene etter fremleggelsen av utredningen, men at interessen deretter avtok. Resultatet er at kvinnehelse i dag ikke er et prioritert felt. For å sikre et reelt løft for feltet i årene som kommer, foreslår utvalget flere tiltak som samlet har til hensikt å bygge opp en forvaltningsstruktur som plasserer ansvaret for kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse på sentralt myndighetsnivå.

Det er utvalgets klare oppfatning at det må avsettes tilstrekkelige midler for å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming, framfor fragmenterte enkelttiltak og symbolpolitikk. Utvalget foreslår at det avsettes 1 milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse.

18.3 Øke status for kvinners helse

Utvalget vurderer at kjønnsperspektiver i helse, og kvinnehelse spesielt, har lav status, også som fagområder innen medisin og helse. Til tross for økt oppmerksomhet de senere årene finner utvalget at en rekke sykdommer som rammer flere kvinner enn menn, har lavere prestisje. Flere plager og lidelser er også forbundet med stigma og skam. Utvalget foreslår følgende tiltak for å heve statusen til og forståelsen for kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse:

Tiltak 1: Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler å etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Komiteen skal bidra til å løfte status for kvinnehelse og kjønns betydning for helse. Dette innebærer å sette problemstillinger relatert til kjønn og helse på dagsorden. Komiteen skal også støtte og gi råd til blant annet relevante sektormyndigheter, universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, de regionale helseforetakene og kommunesektoren, i spørsmål om kjønn og helse.

Komiteen skal ha representanter fra de regionale helseforetakene, fagmyndigheter, kompetanseinstitusjoner, forskningssektoren og pasient- og brukerforeninger. I sitt arbeid skal komiteen vektlegge hvordan kjønns betydning for helse samvirker med andre forskjellsskapende dimensjoner som etnisk minoritetsbakgrunn, urfolkstilhørighet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og sosioøkonomisk bakgrunn.

Som ansvarlig departement utarbeider Helse- og omsorgsdepartementet komiteens mandat og oppnevner medlemmer i samråd med aktører som besitter kompetanse på feltet. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning bør ha en fast plass i komiteen.

Etter utvalgets vurdering vil en slik komité bidra til et statusløft for kvinnehelse, synliggjøring av kjønnsperspektivets relevans og sikre forankring på tjenestenivå og på forvaltningsnivå. Komiteens oppgaver skal blant annet være å fremme og vise relevansen av kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, bistå myndigheter i spørsmål om kjønn og helse, ha en rådgivende rolle ut mot helse- og omsorgssektoren, og dele erfaringer og gode eksempler på tvers av fagområder. Formidling av kvinners erfaringer bør løftes som et mål for komiteen, for eksempel gjennom en årlig nasjonal kvinnehelsekonferanse.

Sikre økonomiske insentiver for at kvinnehelse prioriteres

Tiltak 2: Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen

Utvalget mener beredskapsdimensjonen ved fødselsomsorgen ikke ivaretas godt nok i dagens finansieringssystem. Samtidig fører endringer i fødepopulasjonen, med flere kompliserte svangerskap og fødsler, til økt behov for godt forebyggende arbeid.

Utvalget ser behovet for å utrede alternative finansieringsmodeller som bedre ivaretar den komplekse tjenesten som fødselsomsorg er, og som sikrer høyest mulig kvalitet i omsorgen som gis. Utvalget viser til Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag til de regionale helseforetakene om å gjennomgå og vurdere finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen og å vurdere tiltak.

Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet prioritere utredning av en ny finansieringsmodell for deler av fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp.

Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse

Dagens innsatsbaserte finansieringssystem i spesialisthelsetjenesten kan hevdes å gi forrang til bestemte behandlinger som er lett å kvantifisere. Utvalget er opptatt av å understreke potensialet som ligger i bedre forebyggende tiltak. Dette må gi bedre økonomisk uttelling enn i dag. Dette gjelder flere kvinnehelserelaterte plager og lidelser, som beinskjørhet, samt forebyggende tiltak i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Også innen geriatri er det behov for styrkede økonomiske insentiver. Dette er særlig relevant for kvinner, som utgjør de fleste i den eldste befolkningen.

Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet gjennomgår DRG-gruppene, og justerer og oppretter nye koder på en måte som bidrar til at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk. Etter utvalgets vurdering vil dette gi bedre rammevilkår for prioritering av kvinners helse i spesialisthelsetjenesten. Utvalget anbefaler at det opprettes en arbeidsgruppe som skal bistå direktoratet i gjennomgangen. Arbeidsgruppen bør bestå av relevante fagmiljøer og profesjonsgrupper. Pasient- og brukerrepresentanter bør involveres.

Utvalget mener også at dagens finansieringsordninger ikke i tilstrekkelig grad gir uttelling for samordning. Blant annet gjelder dette samordning av tjenester i forbindelse med komplekse og sammensatte lidelser. Utvalget foreslår at økonomiske insentiver for å stimulere til samordning både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene, utredes.

Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk

Utvalget forslår at det gjøres endringer i takstene i kommunehelsetjenesten for å sikre at kvinnehelse prioriteres. Dette gjelder blant annet for allmennpraktiserende leger i fastlegeordningen og for jordmødre i kommunehelsetjenesten. Utvalget mener dette vil bidra til å stimulere og oppfordre til prioritering av kvinnehelse. Det bør både opprettes nye takster og gjøres endringer i eksisterende takster. Endring i takstene bør særlig ses i lys av endringene i fødepopulasjonen, og det må sikres at takser tilrettelegger for samarbeid mellom ulike aktører innenfor kommunehelsetjenesten, og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utvalget mener følgende takster for allmennpraktiserende leger i fastlegeordningen er relevant for endring, men vil understreke at listen ikke er uttømmende, og at endringer i takster også for andre profesjonsgrupper i kommunehelsetjenesten bør utredes:

Revisjon i takster

• Takst 110: Prevensjonsveiledning. Taksten må kunne kombineres med takster for tidsbruk (2cd/2cdd).

• Takst 206: Utredning og behandling av pasienter med kroniske underlivssmerter. Denne taksten kan i dag kun benyttes av spesialist i gynekologi. Denne bør kunne benyttes også av allmennleger. Taksten rommer i dag kun vulvodyni (smerter i kvinnens ytre kjønnsorgan der det ikke finnes tegn til annen sykdom eller årsak) og dyspareuni (smerter ved samleie). Utfordringen hos fastlegen er at dysmenoré (kraftige smerter under menstruasjon) er et av de vanligste symptomene i et tidlig forløp av endometriose og adenomyose. Taksten må også inkludere utredning og behandling av dysmenoré.

• Takst 615: Samtalebehandling ved psykisk sykdom. Taksten bør revideres for å inkludere bruk av samtaleverktøy i møte med pasienter med sammensatte lidelser der det etter grundig medisinsk utredning ikke lar seg gjøre å stille en sikker diagnose.

Nye takster

Utvalget er kjent med at man de siste årene har forsøkt å kutte ned på antall takster i normaltariffen. Utvalget vurderer likevel at enkelte områder innen kvinnehelse bør løftes fram, og anbefaler derfor at følgende synliggjøres med egne takster:

• Takst for kartlegging av vold i nære relasjoner.

• Takst for utredning av kroniske underlivssmerter som ikke lar seg klassifisere.

• Tilleggstakst «2af» (og «2aff» for spesialist) i normaltariffen for å stimulere fastleger til å være med på felleskonsultasjoner med sykehuskolleger. Dette er relevant for eksempel ved oppsummering av utredning gjort i smerteklinikk hvor fastlegen har ansvar for videre oppfølging.

Økonomiske insentiver for andre profesjonsgrupper med mål om å stimulere til samhandling på tvers av fagområder bør også vurderes.

I tillegg til takstendringene ovenfor anbefaler utvalget at oppfølgingssamtaler etter provosert abort eller spontanabort hos allmennpraktiserende leger i fastlegeordningen fritas for egenandel under §3 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege – i likhet med allmennfarlige smittsomme sykdommer, ved svangerskap eller liknende. Se omtale under tiltak nummer 45.

Initiere et nasjonalt strategisk forskningsløft

Det er en gjennomgående utfordring at det er betydelige kunnskapshull når det gjelder kvinners helse og kjønns betydning for helse. Det er behov for mer forskning på kvinnespesifikke lidelser. Utvalget vil imidlertid understreke behovet for at all medisinsk og helsefaglig forskning inkluderer kjønnsspesifikke analyser. Utvalget mener det er nødvendig å styrke eksisterende fagmiljøer, men også å bygge nye fagmiljøer som kan drive fram forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget mener det er behov for et strategisk forskningsløft som inkluderer følgende tiltak:

Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning

Utvalget anbefaler at det utarbeides spesifikke nasjonale retningslinjer som stiller krav til kjønnsperspektiv i medisinsk og helsefaglig forskning. Utvalget anbefaler at de nasjonale retningslinjene utarbeides av De nasjonale forskningsetiske komiteene i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Kilden kjønnsforskning.no, med innspill fra andre relevante aktører, herunder forskere med relevant erfaring. Retningslinjene skal være kunnskapsbaserte og forankret i fagmiljøene. I arbeidet med utarbeidelse av retningslinjene bør man se hen til relevante internasjonale erfaringer i utvikling av tilsvarende retningslinjer.

Arbeidet kan ta utgangspunkt i dagens Retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning, utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, 2001. Tydelige retningslinjer for forskere om kjønnssensitivitet i all medisinsk- og helsefaglig forskning bør inkluderes i det oppdaterte arbeidet.

Utvalget vurderer følgende punkter som forutsetninger for kjønnssensitiv forskning:

1. Begge kjønn er som norm inkludert i all forskning som har relevans for menn og kvinner, inkludert grunnforskning og laboratorieforskning.

2. Begge kjønn er tilstrekkelig representert i studieutvalg for at statistisk analyse kan gjennomføres kjønnsspesifikt.

3. I rapportering av forskningsresultater vises data separat for menn og kvinner, og det er gjennomført statistiske analyser av kjønn for relevante utfallsmål.

4. Klare definisjoner på biologisk og sosialt kjønn.

Utvalget legger til grunn at de oppdaterte retningslinjene skal gjelde for all medisinsk og helsefaglig forskning, inkludert grunnforskning og laboratorieforskning. Utvalget anbefaler at offentlige forvaltningsorganer som finansierer forskning, herunder Forskningsrådet og de regionale helseforetakene, stiller krav til etterfølgelse av retningslinjene i vurderingen av forskningsprosjekter.

Som følge av dette bør det prioriteres å gi opplæring i kjønnssensitiv forskning og kompetanseheving for forskere, fageksperter og ansatte i forvaltningsorganer. Kriterier som kan brukes til å vurdere søknader med hensyn til kjønnssensitivitet og kjønnsperspektiv bør utarbeides i tråd med de oppdaterte retningslinjene. Krav til etterfølgelse av retningslinjene i forskningsprosjekter bør være en forutsetning for finansiering. For å sikre utvikling over tid anbefaler utvalget at de forskningsfinansierende institusjonene gjennomfører intern registrering av relevant informasjon med hensyn til bruk av kjønnssensitivitet og kjønnsperspektiv i finansierte prosjekter.

Utvalget anbefaler videre at det følger med et nasjonalt koordinerings- og oppfølgingsansvar for de nasjonale retningslinjene. Instansen hvor koordineringsansvaret plasseres, bør sikres nødvendig kompetanseheving hos relevante forskningsmiljøer og utvikling av systemer for å kartlegge utviklingen av kjønnsperspektiv i forskning. Det bør blant annet tilrettelegges for kompetanseheving og opplæring av fageksperter hos de forskningsfinansierende institusjonene som vurderer og karaktersetter tilsendte søknader. Aktøren som får nasjonalt koordineringsansvar for retningslinjene, skal bistå i en veilederrolle for forskere/prosjektansvarlige. Plasseringen av dette ansvaret bør utredes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Utvalget oppfordrer også redaktører i ledende norske forskningstidsskrifter om å ta i bruk internasjonalt anerkjente retningslinjer for å kvalitetssikre forskningen som publiseres, med hensyn til kjønnssensitivitet. Utvalget viser her til retningslinjene Sex and Gender Equity in Research fra 2016.

Tiltak 6: Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse

Utvalget mener at en reell satsing på å tette kunnskapshullene innen kvinnehelse, krever en betydelig økning av forskningsmidler sammenliknet med dagens tildelinger. I 2022 tildelte Helse- og omsorgsdepartementet 370,6 millioner kroner til Forskningsrådet, hvorav finansiering av forskning knyttet til kvinners helse skulle finansieres med minst 20,4 millioner kroner. Tildelingen utgjør dermed 5,5 prosent av den totale tildelingen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget mener at departementets tildeling til Forskningsrådet for finansiering av forskning knyttet til kvinners helse, bør økes til 10 prosent av den totale tildelingen fra departementet.

En betydelig andel av dagens helseforskning finansieres av de regionale helseforetakene. I dag får helseforetakene ingen føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet om å finansiere forskning knyttet til kvinners helse og kjønnsperspektiv i medisin og helse. Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir et oppdrag til de regionale helseforetakene om å prioritere forskning på kvinnehelseområder der kunnskapen er mangelfull.

Tiltak 7: Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Utvalget anbefaler at Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning styrkes. Dette bør inkludere en styrking av forskningsaktivitet, men også fagutvikling og formidling. Utvalget ser det som hensiktsmessig at senterets kurs- og veiledningsvirksomhet for helsepersonell gis et særskilt løft. Det bør også vurderes om senteret skal få utvidet sitt mandat til også å omhandle helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget viser til forskningssenterets årsrapport fra 2021 der det kommer fram at senteret skal bygge kompetanse innen kjønnsforskjeller i helse. Utvalget anbefaler at en økt tildeling til senteret bør rettes mot denne satsingen, og at senterets nasjonale profil styrkes.

Tiltak 8: Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir et oppdrag til Forskningsrådet om å lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget vil peke på strategisk miljøstøtte som relevant tilskuddsordning. Utvalget ser at det vil være hensiktsmessig at forskningssenteret legges til universitets- og høgskolesektoren, og at undervisning blir en sentral del av senterets virksomhet. Utvalget vurderer at dette vil bidra til å styrke og videreutvikle forskningen om kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse, og sikre en langsiktig satsing på feltet. Utvalget legger til grunn at etableringen av flere forskningssenter ikke skal gå på bekostning av ordinære og pågående forskningsvirksomhet innen kvinnehelse, som allerede er svakt finansiert. Målet er å legge til rette for tverrfaglighet og at et nyetablert senter samarbeider og bygger videre på ett eller flere av de eksisterende sentrene. Utvalget mener tverrfaglige prosjekter bør prioriteres og ser at det er et særlig behov for å samle forskningsmiljøer rundt tema som sammensatte lidelser, og helse, kjønn og teknologi. Et slikt løft vil kunne bidra til å flytte forskningsfronten innen kvinnehelse og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene

Utvalget merker seg at selv om hovedandelen av helseproblemer løses i kommunehelsetjenesten, ender mer enn 90 prosent av forskningsmidlene i spesialisthelsetjenesten. Utvalget anbefaler en større satsing på forskning der kvinner med kroniske helseplager og typiske kvinnesykdommer befinner seg det meste av tiden, nemlig i kommunene og hos fastlegene. Vi trenger å vite mer om nytten disse kvinnene har av fastlegen og effekten de har av behandlingen som gis. For å få vite mer om dette må det forskes mer i kommunehelsetjenesten. Utvalget anbefaler en økning i tildelingene til Allmennmedisinsk forskningsfond for å muliggjøre praksisnær og nyttig forskning. Tiltaket forutsetter at de allmennmedisinske forskningsenhetene styrkes tilsvarende.

18.4 Sikre samordning som fungerer

For å nå målet om at alle i Norge skal ha likeverdige muligheter til best mulig helse må helsemyndighetene forme og innrette sin innsats på en måte som legger til rette for samarbeid mellom ulike sektormyndigheter, forvaltningsnivåer og mellom tjenestene lokalt og regionalt. Utvalget foreslår følgende tiltak for å sikre best mulig samordning:

Tiltak 10: Etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget foreslår at det opprettes en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal arbeide bredt med spørsmål om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Arbeidsgruppen etableres etter samme modell som det tverrdepartementale arbeidet med vold i nære relasjoner. Arbeidsgruppen skal behandle tverrsektorielle problemstillinger og bidra til å vurdere hvordan kvinners helse er relevant på de enkelte departementers ansvarsområder. Dette gjelder særlig kvinners arbeidshelse, sykefravær og vold i nære relasjoner, men ikke bare disse områdene. Utvalget mener at et kontaktpunkt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er særlig relevant. Arbeidsgruppen ledes av Helse- og omsorgsdepartementet som også har sekretariatsansvar for gruppen. For å sikre en faglig forankring må dette tiltaket ses i sammenheng med tiltak 11 om å opprette en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Fagenheten bør ha en rolle i å spille inn aktuelle problemstillinger til den tverrdepartementale arbeidsgruppen.

Tiltak 11: Opprette en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler å opprette en dedikert fagenhet for kvinnehelse og kjønnsperspektiv i helse på sentralt myndighetsnivå. Fagenheten skal sikre samordning og kontinuitet i det faglige arbeidet med kvinnehelse og bidra til en kunnskapsbasert tilnærming til kjønn og kjønnsforskjeller i helse- og omsorgstjenesten. Fagenheten skal vektlegge hvordan kjønn samvirker med andre forskjellsskapende dimensjoner på helseområdet.

Utvalget anbefaler at fagenheten oppretter en rammeavtale med Folkehelseinstituttet om å levere årlige kunnskapsoversikter. Det foreslås at Folkehelseinstituttet utarbeider kunnskapsoversikter om utvalgte sykdommer og lidelser på kvinnehelseområdet og regelmessige kartleggingsoversikter om bruken av kjønnsstratifiserte analyser i norsk medisinsk og helsefaglig forskning. Rapportene vil inngå som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i fagenhetens arbeid.

Det anbefales også at det inngås en avtale med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) om å levere regelmessige kartlegginger av kjønnsforskjeller i bruk av helsetjenester i spesialisthelsetjenesten.

Fagenhetens oppgaver bør være å samle og formidle kunnskap om betydningen av kjønn i helse, herunder kvinnehelse, og å identifisere kunnskapshull og gi råd til myndigheter i spørsmål knyttet til kjønnsperspektiv i helse. Utvalget mener hensynet til kjønn i digitalisering og helsedata bør være et prioritert arbeidsområde for fagenheten. Tiltaket om å opprette en sentral fagenhet er et viktig ledd for å sikre bedre samordning på forvaltningsnivå. Utvalget vurderer at etableringen av fagenheten er en forutsetning for en vellykket implementering av flere andre tiltak:

• Fagenheten skal ivareta sekretariatsfunksjonen for Nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv (se tiltak 1).

• Fagenheten skal sammen med relevante fagmiljøer tillegges ansvar for å utarbeide en nasjonal veileder for konsekvensanalyse for kjønn i helse- og omsorgssektoren (se tiltak 14).

• Fagenheten skal etablere og forvalte et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv (se tiltak 24).

Tiltak 12: Sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi

Utvalget legger til grunn at en godt fungerende kommunehelsetjeneste er en forutsetning for å sikre kvinner gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi. I dag utredes og behandles både de «skjulte» og de mer kjente kvinnehelsesykdommene i stor grad i kommunehelsetjenesten. Dermed er det viktig at det finnes både kapasitet og kompetanse til å håndtere disse tilstandene i de kommunale tjenestene. Fastlegekrise og mangel på både sykepleiere og jordmødre rammer derfor kvinner kraftig, og er særlig problematisk i distriktene. Utvalget ser med bekymring på utfordringer med rekruttering til allmennlegetjenesten.

Utvalget er samtidig oppmerksom på mangel på annet helsepersonell, herunder gynekologer, og viser til Helsedirektoratets arbeid med dimensjonering av utdanningskapasiteten for de helsefaglige utdanningene. Utvalget anbefaler at det tas nødvendige grep for å særlig prioritere tilstrekkelig finansiering for en godt fungerende kommunehelsetjeneste. Utvalget anbefaler videre at det utdannes tilstrekkelig antall helsepersonell til både kommune- og spesialisthelsetjenesten. For helsepersonell på begge tjenestenivå må det sikres gode arbeidsrammer. Dette vil bidra til rekruttering til tjenestene også i et langsiktig perspektiv. Utvalget viser her til arbeidet til Helsepersonellkommisjonen.

Tiltak 13: Utrede nye finansieringsordninger for samhandling

Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede finansieringsmodeller som gjør det mulig med bedre samordning på tvers av tjenestenivåer, og muligheten for å samlokalisere flere profesjoner. Dette kan være ulike legespesialister, men også andre profesjonsgrupper, som for eksempel fysioterapeuter og psykologer. Det er behov for å finne finansieringsmodeller som styrker en slik samlokalisering og samordning mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utvalget vil særskilt peke på behov for å utrede finansieringsmodeller som gjør det mulig med psykolog fast lokalisert på fastlegekontoret. Forskning har pekt på at dette letter informasjonsflyten mellom tjenestenivåene, og bidra til at pasienten får raskere hjelp. Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet nedsetter en arbeidsgruppe bestående av både pasient- og brukerorganisasjoner og profesjonsforeninger for å utrede dette nærmere.

18.5 Styrke kunnskapsbroen

Oppdatert kunnskap om kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse må ligge til grunn for forskning, utdanning, helsepolitikk og helsepraksis. Kunnskapsarbeidet må være helhetlig, systematisk og må formidles til relevante aktører på helseområdet, herunder også brukere av helse- og omsorgstjenester. For å styrke kunnskapsbroen er det viktig at kjønn får en mer sentral plass og innlemmes systematisk i helseprofesjonsutdanningene. Utvalget oppfatter at det er en forutsetning for kvinners mulighet til likeverdige helsetjenester at kunnskapen når ut og tas i bruk i tjenestene. Utvalget foreslår følgende tiltak for å styrke kunnskapsbroen mellom forskning, utdanning, praksis og folkeopplysning:

Tiltak 14: Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet

Tilsynelatende nøytrale beslutninger og praksis kan bidra til å videreføre eller forsterke kjønnsforskjeller, også i helse. Det bør være et mål at beslutningstakere og ledere i helse- og omsorgstjenesten vurderer hvilke konsekvenser nåværende praksiser og ny prioritering har for kjønn. Flere virkemidler kan være relevante. Utvalget velger å peke på:

• Å utarbeide en nasjonal veileder for konsekvensanalyse for kjønn i helsesektoren. Konsekvensanalyse for kjønn (Gender Impact Assessment) er en systematisk metode for å identifisere og vurdere om et nytt tiltak kan bidra til å redusere, opprettholde eller forsterke kjønnsulikheter på et område. En slik analyse er etter utvalgets syn relevant i styringen av både kommune- og spesialisthelsetjenesten, og vil gjøre beslutningstakere og ledere i sektoren bedre i stand til å vurdere konsekvenser av nåværende og påtenkte endringer for begge kjønn. Det anbefales at den foreslåtte fagenheten (se tiltak 11) utarbeider den nasjonale veilederen for konsekvensanalyse for kjønn i helsesektoren. Utvalget anbefaler at fagenheten samarbeider med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å utarbeide en nettressurs for veiledning for konsekvensanalyse for kjønn. Nettressursen kan utarbeides etter modell fra veileder for aktivitets- og redegjørelsesplikten.

• Å innlemme kjønnsperspektivet i Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Denne veilederen bør etter utvalgets vurdering endres for å sikre at kjønnsperspektivet innlemmes systematisk, blant annet for å sikre kjønnsspesifikke behandlingsretningslinjer der det er relevant.

• Helsedirektoratets veileder for systematisk folkehelsearbeid bør etter utvalgets vurdering endres for å sikre at kjønnsperspektivet systematisk innlemmes. Folkehelsearbeid handler om å fremme befolkningens helse, trivsel, og gode sosiale og miljømessige forhold samt å bidra til å forebygge sykdommer, skader og lidelser. Et av de viktigste målene i folkehelsearbeidet er å redusere ulikheter i helse, herunder kjønnsforskjeller i helse. Kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv og rammes ulikt av sykdom og uhelse. Kjønnsperspektivet er derfor viktig for at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter skal kunne iverksette folkehelsetiltak som er relevante og effektfulle uavhengig av kjønn og andre forskjellsskapende dimensjoner. Helsedirektoratets veileder for systematisk folkehelsearbeid nevner i dag verken «kjønn», «likestilling» eller «kvinne».

Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner

Utvalget mener det er mangler ved dagens rutine for å oppdatere faglige retningslinjer for helse- og omsorgstjenesten. Dette bidrar til at kunnskap som finnes ikke når ut i tjenestene. Utvalget ser behov for at det settes i gang et systematisk arbeid i regi av Helsedirektoratet for å gå gjennom og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer som rammer kvinner. En slik gjennomgang bør kartlegge og oppdatere kunnskapen som ligger til grunn for eksiterende retningslinjer. Retningslinjene må ta hensyn til kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling. Utvalget ser for eksempel et særskilt behov for å oppdatere nasjonale retningslinjer om behandling av osteoporose fra 2005.

I gjennomgangen bør det gjøres en vurdering av behovet for å etablere retningslinjer for andre plager og lidelser som ikke dekkes i dag, for eksempel lipødem. Andre relevante sykdommer er kroniske og autoimmune sykdommer, og PCOS (polycystisk ovariesyndrom). Utvalget ser også behov for at Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen oppdateres med hensyn til fødselsskader og funksjonelle plager i underlivet etter fødsel. Vurderingen av hvilke retningslinjer som skal oppdateres og hvor det eventuelt er nødvendig å utarbeide nye, bør gjøres i samråd med fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Den foreslåtte fagenheten (se tiltak 11) skal bistå Helsedirektoratet i arbeidet.

Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

I dag innlemmes ikke kunnskap om kjønnsperspektiver og kvinnehelse systematisk i helseprofesjonsutdanningene. Utvalget merker seg at kjønn og kvinnehelse i liten til moderat grad blir tatt hensyn til i undervisning og læreplaner. Utvalget anbefaler å legge til et nytt punkt om kjønn og hvordan kjønn virker inn på helse og sykdom samt behandling under § 2 som omhandler felles læringsutbytter i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)

RETHOS legger føringer for helse- og sosialfagutdanningene på nasjonalt nivå. I dag er kjønnsperspektiver i liten grad omtalt og kvinnehelse er ikke særskilt nevnt i RETHOS. Utvalget foreslår at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT gis ansvar for å sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse blir et nasjonalt krav i RETHOS.

Tiltak 18: Etablere et samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi

Både teknologiske framskritt og innbyggernes økende forventninger til kvalitet og tilgjengelighet til digitale tjenester påvirker arbeidsdelingen mellom offentlige og private tilbydere. Utvalget mener det er stor nytteverdi i å gi rammer til et slik samarbeid som også har kjønnsperspektivet som del av sitt virkeområde. Utvalget anbefaler derfor å etablere et offentlig-privat samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi. Nettverkets oppgaver bør være å gi innspill til hvordan kjønn kan innpasses når helsetjenesten digitaliseres, hvordan kjønnsskjeve helsedata kan unngås og hvordan helsedata kan kobles bedre sammen for å gi mer kunnskap om kjønn i helse. Innspillene koordineres mot relevante pågående prosesser, som ny nasjonal e-helsestrategi. Utvalget anbefaler at samarbeidsnettverket knytter seg til sentrale miljøer innen datadrevet innovasjon og kunstig intelligens i helse. Det anbefales at ansvaret for etableringen av nettverket legges til Direktoratet for e-helse.

Tiltak 19: Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse

Utvalget mener det er nødvendig med en systematisk tilnærming til hvordan helsedata og helseregistre kan utnyttes bedre for å øke kunnskapen om kvinners helse og kjønns betydning for helse. Dette er nødvendig for å få mer kunnskap om hvordan sykdommer kan ha ulike uttrykksformer og forløp avhengig av kjønn. Utvalget anbefaler at det etableres en arbeidsgruppe bestående av relevante fagmyndigheter, herunder Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og sentrale forskningsmiljøer på området, herunder Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner. Arbeidsgruppens oppgave skal være å utarbeide anbefalinger for bedre utnyttelse av helsedata på tre områder:

• Behovet for retningslinjer for innsamling av kjønnsspesifikke helsedata

• Behovet for krav om å rapportere kjønnsspesifikke resultater i sentrale helseregister og nasjonale kvalitetsregister

• Foreslå endringer i helseregister som er av særlig betydning for kvinners helse, herunder Medisinsk fødselsregister

Tiltak 20: Etablere bedre systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern

Det foreligger begrenset kunnskap om effektive ikke-medikamentelle metoder innen psykisk helsevern. Utvalget ser med stor bekymring på Riksrevisjonens rapport der nesten 30 prosent av lederne ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker mener at poliklinikken de leder, benytter behandlingsmetoder som har for svakt kunnskapsgrunnlag (686). Dette skyldes blant annet at forskningen er basert på utvalg som er for små til å besvare spørsmålet om komparativ effekt. For å sikre bedre tjenester, særlig innen offentlig psykisk helsevern, mener utvalget det må etableres bedre systemer for kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer behov for mer forskning på psykiske lidelser og psykisk helsevern (se tiltak 35 og tiltak 36). Det må imidlertid også tilrettelegges for forskningsformidling. Det er sentralt at forskningen spres og tas i bruk i tjenestene. Dette forutsetter opplæring, oppfølging og evaluering. Dette må tas hensyn til i utviklingen av og satsingen på psykisk helsevern i helsepolitikken.

Utvalget viser her til det regjeringsnedsatte ekspertutvalget som skal vurdere sterkere tematisk organisering i psykisk helsevern. Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen og bidra til at pasientene kommer raskere til riktig behandling. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan man legger til rette for at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling. Ekspertutvalget legger fram sin utredning innen september 2023.

Tiltak 21: Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

Utvalget mener at kunnskap om kjønn og helse også må nå ut til allmennheten som ledd i forebyggende folkehelsearbeid. Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir Norsk helsenett et oppdrag om å utarbeide kjønnsspesifikk informasjon om relevante sykdommer og tilstander på helsenorge.no. Oppdraget bør også inkludere egne emnesider om kvinnehelse. Arbeidet bør ses i sammenheng med behovet for økt helsekompetanse i befolkningen (jf. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023). Den oppdaterte kjønnsspesifikke informasjonen bør utarbeides i samråd med fagpersoner på feltet. Det forutsettes at informasjonen oppdateres minimum hvert 3. år. Utvalget vil understreke viktigheten av at denne informasjonen oversettes til flere språk, herunder samiske språk. Informasjonen bør møte kravene til universell utforming i IKT-løsninger. Det er også nødvendig med målrettet innsats for å spre kunnskap om helsenorge.no og gjøre innholdet relevant også for yngre aldersgrupper.

Tiltak 22: Etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

Utvalget mener det må satses på digital formidling av kunnskap om kvinners helse. Derfor anbefaler utvalget at det etableres en digital kvinnehelseportal. Initiativet kommer fra Norske Kvinners Sanitetsforening og Kilden kjønnsforskning.no. Den overordnede målsettingen med tiltaket er å bidra til at forskning gjøres kjent for allmennheten og for fagpersoner, og at den blir tatt i bruk. Portalen vil samle formidlingsinitiativ som allerede finnes, som etter utvalgets vurdering vil bidra til å gjøre det enklere å få tilgang til kunnskap. Portalen bør også bidra til å belyse aktuelle problemstillinger innen ulike områder relatert til kvinnehelse, for eksempel gjennom en oversikt over doktoravhandlinger. Portalen bør også gi en oversikt over forskningsmiljøer, arrangementer og utlysninger. Dette vil kunne være til nytte for forskere, organisasjoner og brukere.

Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper

Utvalget understreker viktigheten av å gjennomføre tiltak for å øke helsekompetansen i ulike befolkningsgrupper. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023), peker for eksempel på at helse- omsorgstjenesten skal sørge for å tilpasse muntlig og skriftlig kommunikasjonen etter brukernes helsekompetanse, og drive opplæring av ansatte til å fremme helsekompetanse. Utvalget vil understreke viktigheten av at også de eldste får mulighet til økt digital kompetanse, for å forhindre eller avhjelpe kommunikasjonssvikt. Utvalget mener å styrke helsekompetansen i befolkningen også vil gi gode betingelser for at flere kan kritisk vurdere helseinformasjon som spres for eksempel i sosiale medier. Dette er særlig relevant for barn og unge.

Utvalget vil påpeke at kvinner med innvandrerbakgrunn etterspør kortere og tydeligere informasjonsbrev/invitasjon til Mammografiprogrammet og Livmorhalsprogrammet. Gjerne også på andre språk enn norsk. Videre bør det gjennomføres flere og hyppigere kultursensitive informasjonsmøter om programmene på andre språk enn norsk.

Utvalget anbefaler videre at det etableres en tilskuddsordning for tiltak med mål om å øke helsekompetansen for ulike befolkningsgrupper. Tilskuddsordningen bør forvaltes av Helsedirektoratet og blant annet rettes mot: treffsikre informasjonskanaler for helseinformasjon og beredskapsinformasjon rettet mot minoritetskvinner; systematikk i arbeidet med klarspråk i tjenestene, og særskilt i pasientinnkallinger; tiltak for å heve den digitale helsekompetansen i befolkningen; og tiltak for å bedre digital kompetanse og trygg bruk av velferdsteknologi blant eldre.

18.6 Lytte til kvinners stemmer

Mange kvinner opplever at deres stemmer ikke blir lyttet til når det gjelder helse. Det gjelder både enkeltkvinners møte med helsetjenesten, men også manglende systemer for å inkludere kvinners erfaringer i utformingen av tjenestene og politikken på helseområdet. Det må legges til rette for reell brukermedvirkning i utformingen av helsepolitikk og helsepraksis. Det må arbeides målrettet for å inkludere mangfoldet av kvinners stemmer, både som brukere, pasienter og pårørende. Utvalget foreslår følgende tiltak for å sikre at kvinners egne erfaringer tas med i beslutningsprosesser som gjelder kvinners helse:

Tiltak 24: Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler at det etableres et brukerutvalg knyttet til den nye fagenheten for kjønnsperspektiver i helse (se tiltak 11). Her bør bruker- og pasientorganisasjoner med relevans for kvinnehelse og kjønnsperspektiv i helse være representert, og det bør legges til rette for jevnlige møteplasser med fagenheten. Utvalget vurderer at et slikt brukerutvalg vil sikre kontinuitet og systematikk i dialogen med brukere. Dette vil gi et viktig supplerende bidrag til fagenhetens kunnskapsgrunnlag og sikre formaliserte kanaler for formidling av kvinners stemmer og erfaringer.

Tiltak 25: Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene

Utvalget mener det er behov for mer forskning på hvordan kvinner med typiske kvinnelidelser blir behandlet i helsetjenestene. Her mener utvalget at brukerperspektivet må stå sentralt. Dette handler om aspekter ved sykdommer, tilstander og behandlinger som er viktige for pasienter og pårørende. Dette er etter utvalgets syn viktig for å vurdere kvaliteten i tjenesteleveransen og eventuelle behov for forbedringer. En satsing på denne forskningen må ses i sammenheng med utvalgets foreslåtte tiltak om satsing og økt tildeling til kvinnehelseforskning til Norges forskningsråd, de regionale helseforetakene og allmennmedisinsk forskningsfond (se tiltak 6 og tiltak 9).

Tiltak 26: Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser

Utvalget anbefaler å utrede muligheten for å etablere et nasjonalt kvalitetsregister for utvalgte kvinnehelselidelser. Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen. Det finnes allerede slike registre med klar relevans for kvinnehelse. Eksempler på dette er Norsk kvinnelig inkontinensregister, Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft og Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft. Et nasjonalt register for kvinnehelselidelser kan bidra til bedre utredning og behandling, at pasienter får det samme tilbudet i hele landet og tilrettelegging for kvalitetsforbedring. Utvalget foreslår at Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning får i oppdrag å utrede muligheten for å etablere et slikt register, herunder å definere og avgrense aktuelle pasientgrupper for et slikt register, samt å avklare relevante kvalitetsutfordringer.

Tiltak 27: Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten

Det finnes lite systematisert kunnskap om hva kjønn har å si for møte med helse- og omsorgstjenesten. Utvalget anbefaler at Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet får i oppdrag å utarbeide en nasjonal brukerundersøkelse som tematiserer kjønnsforskjeller i erfaringer i møte med helsetjenesten og helsepersonell. Undersøkelsen bør belyse tillit mellom pasient og helsepersonell, og pasienters opplevelse av å bli hørt, trodd og tatt på alvor. Utvalget mener denne kunnskapen bør ligge til grunn for arbeidet med å sikre likeverdige helsetjenester uavhengig av kjønn.

18.7 Et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv

Utvalget mener det er behov for et løft for kvinner helse gjennom livsløpet, fra barndommen til alderdommen. Utvalget vil understreke at forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot hele befolkningen også har betydning for kvinners helse. Forebyggende og helsefremmende arbeid er viktig for å forebygge sykdom og skade og for å fremme helse, livskvalitet og trivsel i hele befolkningen. Universelle tiltak omtales ofte som folkehelsestrategier. Det er grunnleggende at de som har ansvar for forebyggende tiltak, kan differensiere mellom når man skal satse på helsefremmende tiltak som styrker robusthet, motstandsdyktighet, trivsel, velvære og mestring, snarere enn å redusere symptomer og sykdom. Det er særlig viktig å investere i forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Helseutfordringer som oppstår i ung alder, vil kunne påvirke helsetilstanden resten av livet. Forskning viser også at levekårsutfordringer og sosiale forskjeller ofte går i arv. Kommunene har et ansvar for å utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår, hovedsakelig gjennom forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og familier. Å forebygge uhelse i barne- og ungdomsårene bidrar dermed til å legge grunnlaget for god helse gjennom livet og utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår. Utvalget anbefaler derfor flere forebyggende tiltak rettet mot barn og unge, men også utvalgte forebyggende tiltak rettet mot voksne og eldre kvinner.

Barn

Tiltak 28: Prioritere arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn

Helsemyndighetene bør etter utvalgets vurdering prioritere arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn. Dette innebærer blant annet å gjøre helsepersonell bedre rustet til å oppdage og følge opp voldsutsatte i arbeidet med vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Dette er i tråd med Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner.

Utvalget mener helsepersonell må få styrket kompetanse når det gjelder noen spesifikke sårbarhetsfaktorer. For eksempel kan kvinner oppleve vold i forbindelse med graviditet. Videre anbefaler utvalget at helsemyndighetene ser til Riksrevisjonens anbefaling om nye tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikten hos relevante aktører.

Ungdom og unge kvinner

Tiltak 29: Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten

God ungdomshelse er god helse for begge kjønn, og utvalget vil gi en generell anbefaling om å styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Utvalget vurderer at disse tilbudene er sentrale for å nå ut til alle barn og unge uavhengig av sosioøkonomisk status. Enkelte plager og lidelser rammer ungdom i særlig grad, herunder spiseforstyrrelser, psykiske plager og lidelser, stress og press, selvskading og selvmordsatferd, seksuelt overførbare infeksjoner og uønskede graviditeter (1088). En del unge opplever også vold og overgrep. Undersøkelser tyder på at dette også forekommer på digitale plattformer og i sosiale medier. Mange av disse utfordringene kan oppdages og følges opp på helsestasjon for ungdom, såfremt en har tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Dermed kan helsestasjon for ungdom være en viktig bidragsyter og pådriver i folkehelsearbeidet overfor ungdom.

Styrking av tjenesten ved utvidede åpningstider og flere psykologer, psykiatere og helsesykepleiere kan gjøre tilbudene mer tilgjengelig for ungdom med psykiske plager og lidelser. Utvalget er oppmerksom på at ikke alle kommuner har mulighet til å gjøre helsestasjon for ungdom og/eller skolehelsetjenesten mer tilgjengelig. Derfor anbefaler utvalget også økt satsing på digitale lavterskeltilbud for ungdom med psykiske plager. Det er viktig at digitale lavterskeltilbud er innrettet mot forebygging og har kapasitet nok til å respondere raskt på henvendelser fra ungdom med psykiske plager og lidelser så ventetiden ikke blir for lang. Når det gjelder psykiske lidelser bør andre virkemidler benyttes.

Utvalget mener det er nødvendig å være bevisst at unge jenter og gutter kan ha ulike behov og terskel for å oppsøke hjelp ved helsestasjon for ungdom. Utvalget anbefaler at helsestasjonstjenester for unge bygger videre på erfaringer fra etableringen av kjønnsspesifikke tilbud for ungdom, herunder helsestasjon for gutter.

Tiltak 30: Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år

Barn og ungdom under 16 år er unntatt egenandeler når de oppsøker fastlegen. Utvalget mener at også ungdom mellom 16 og 18 år bør være fritatt for egenandel ved legebesøk. Utvalget mener at egenandeler er til hinder for at ungdommer i en viktig periode av livet oppsøker fastlegen med helseutfordringer som de kunne fått hjelp til. Mens en ser at ungdommene fortsetter å oppsøke fastlegen med somatiske helseplager, ser man en kraftig reduksjon i at psykiske helseplager er kontaktårsak. Ettersom allmennleger har kompetanse i diagnostisering og behandling av psykiske plager og lidelser, går mange ungdommer glipp av et helsetilbud som er nært og tilgjengelig i alle kommuner.

Tiltak 31: Gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år

I dag får alle jenter og kvinner mellom 16 og 22 år økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene til prevensjon. Tilgang til prevensjon er blant annet viktig for å forhindre uønskede svangerskap. Forskning viser at økt bruk av langtidsvirkende prevensjon har ført til fallende aborttall, og at flere velger langtidsvirkende prevensjonsmidler når det blir billigere eller gratis (619, 766). Utvalget anbefaler at ordningen med bidragsdekning til prevensjonsmidler utvides slik at prevensjonsmidler blir gratis for alle til og med måneden før fylte 25 år.

Tiltak 32: Styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser

Det er i dag begrenset kapasitet for behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. En undersøkelse (558) viser at andelen jenter med spiseforstyrrelsesdiagnoser økte kraftig under pandemien. Samtidig øker ventetider innen psykisk helsevern for barn og unge (1089). Utvalget anbefaler at tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser videreutvikles og styrkes betydelig, for bedre å imøtekomme behovet. Utvalget foreslår en øremerket bevilgning til behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten for å møte dagens behov.

Utvalget ser også behov for å styrke lavterskeltilbudet for jenter og kvinner med spiseforstyrrelser og understreker behovet for langsiktig og forutsigbar finansering av disse tilbudene.

Tiltak 33: Styrke seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen

God seksualundervisning bør tilbys tidlig, være normkritisk og dekke et bredt spekter av temaer. Utvalget anbefaler at alderstilpasset undervisning om seksualitet starter tidligere enn i dag, og gis hyppigere. I tillegg anbefaler utvalget at seksualundervisningen inkluderer et bredere spekter av temaer enn den gjør i dag. Utvalget legger til grunn at det må utvikles flere undervisningsressurser som støtte til undervisning om kjønn og seksualitet, og at disse gjøres lett tilgjengelig for lærere. Slike ressurser bør utformes i samråd med barn og ungdom selv og med relevante kompetansemiljøer.

Det er også behov for mer oppmerksomhet rundt seksuell helse for skeive og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Utvalget anbefaler også at skolehelsetjenesten i større grad enn i dag bidrar i skolens seksualundervisning, spesielt på områder innen seksuell helse.

En forutsetning for god seksualundervisning er at lærere har oppdatert kunnskap om seksualitet, og evner å formidle denne til elevene. I dag er seksualundervisning bare en del av nasjonale retningslinjer for naturfag 2, som er et valgbart fag og ikke obligatorisk i noen lærerutdanning. Både lærere og elever mener at seksualundervisningen som gis og fås i dag, ikke er god nok. Det er derfor viktig at alle lærere og barnehagelærere har kunnskap og kompetanse om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og hvordan de skal undervise om seksualitet. Utvalget anbefaler derfor at alderstilpasset seksualundervisning blir obligatorisk i alle lærerutdanningene.

Tiltak 34: Heve kompetansen om kjønn og helse blant lærere og barnehagelærere

Utvalget mener lærere spiller en svært viktig rolle i mange barn og unges liv. Lærere kan dermed også ha en nøkkelrolle i å bidra til god fysisk og psykisk helse for barn og unge. Mange lærere i dag har allerede kompetanse til å møte barn og unge med spørsmål knyttet til kjønn og helse.

Utvalget anbefaler likevel at Kunnskapsdepartementet setter i gang et arbeid med å gjennomgå og vurdere endringer i rammeplanene for lærerutdanningene. Målet er å styrke lærer- og barnehagelærerstudenters kunnskap om temaer som følelser, kropp, pubertet, seksualitet, kjønnsidentitet og seksuell helse. Studentene bør også sikres kompetanse i å gjenkjenne symptomer og best mulig imøtekomme elever som opplever de mest vanlige sykdommene og plagene som i særlig grad rammer jenter og unge kvinner. For eksempel endometriose og menstruasjonsplager.

Utvalget ser også behov for at denne tematikken innlemmes i etter- og videreutdanningstilbudet til lærere og barnehagelærere.

Tiltak 35: Prioritere forskning på psykiske lidelser

Utvalget mener et godt psykisk helsevern er en forutsetning for god kvinnehelse. Psykiske plager og lidelser innebærer nedsatt livskvalitet for den enkelte og en stor kostnad for samfunnet. Utvalget ser med bekymring på økningen i selvrapporterte psykiske plager i undersøkelser og andelen som er registrert med psykiske lidelser i helsetjenesten, særlig blant unge kvinner. Utvalget ser behov for mer kunnskap og forskning på forekomsten av psykiske plager og lidelser blant ungdom, inkludert sentrale kjønnsforskjeller. Utvalget anbefaler at Folkehelseinstituttet bes om å prioritere arbeidet med å kartlegge omfanget av psykiske plager og lidelser, og at kjønn vektlegges i dette arbeidet.

Tiltaket må ses i sammenheng med utvalgets foreslåtte tiltak for å sikre et nasjonalt strategisk forskningsløft (se tiltak 6, 7, 8 og 9).

Tiltak 36: Prioritere forskning på effektiv behandling av psykiske lidelser og sikre at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling

Utvalget mener at det er behov for mer kunnskap og forskning om effektiv behandling av psykiske lidelser. Utvalget vil understreke viktigheten av at denne forskningen er uavhengig, praksisnær, og har tilstrekkelig store utvalg til å kunne trekke valide konklusjoner. Utvalget anbefaler at de regionale helseforetakene gis en sterk anbefaling gjennom oppdragsdokumentet om å prioritere utlysninger av forskningsmidler til forskning på psykisk helsevern. Det bør prioriteres å identifisere verktøy til å vurdere kvaliteten på nye behandlingsmetoder som utvikles.

Utvalget understreker viktigheten av at kunnskap og forskning på effektiv behandling av psykiske lidelser når ut til tjenestene, og at det i større grad stilles krav til at kunnskapsbaserte metoder benyttes (se tiltak 20). Tiltaket må ses i sammenheng med utvalgets foreslåtte tiltak for å sikre et nasjonalt strategisk forskningsløft (se tiltak 6, 7 8 og 9).

Tiltak 37: Sikre effektive tiltak mot seksuell trakassering i skolen

Det er en klar sammenheng mellom seksuell trakassering og selvrapporterte depressive symptomer, og andre negative helsekonsekvenser (655). Tidligere tiltak har ikke klart å påvise effekt på trakassseringsatferd, kun holdninger. Det er behov for å systematisk kartlegge effekt av tiltak mot seksuell trakassering i skolen (652). Utvalget foreslår at Folkehelseinstituttet gis et hovedansvar for dette arbeidet i dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 38: Prioritere arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose

Utvalget ser med alvor på historiene om svikt med hensyn til gode og helhetlige pasientforløp og koordinerte tjenester for pasienter med endometriose og adenomyose. Utvalget anbefaler at arbeidet med å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av pasienter med endometriose og adenomyose prioriteres. En slik retningslinje vil bidra til at pasienter får det samme tilbudet i hele landet og tilrettelegge for kvalitetsforbedring. Videre har de regionale helseforetakene nylig søkt om å etablere en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose. Utvalget anbefaler at det utredes om det også bør opprettes et nasjonalt behandlingssenter for de vanskeligste tilfellene av sykdommene.

Tiltak 39: Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner

Utvalget mener det er behov for å styrke tilbudet ved vulvapoliklinikkene i Norge. Utvalget anbefaler at de regionale helseforetakene får klare styringssignaler om at det skal være tilbud om vulvapoliklinikk i alle helseregioner. Utvalget anbefaler at klinikkene har åpningstider og bemanning som ikke medfører lang ventetid. Klinikkene bør også ha tilgjengelig personell innen gynekologi, fysioterapi, psykologi, sexologi samt jordmødre og hudleger. Det bør legges til rette for at vulvapoliklinikkene kan samarbeide godt med andre helsetjenester, herunder helsestasjon for ungdom.

Kvinner i etableringsfasen

Tiltak 40: Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted

Utvalgets gjennomgang av kunnskap som foreligger om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen viser at disse tjenestene står overfor noen betydelige mangler og utfordringer. Utvalget mener disse utfordringene er særlig alvorlige i distriktene. Særskilt merker utvalget seg behovet for å sikre at alle kvinner i Norge, uavhengig av bosted, blir godt ivaretatt under graviditet og fødsel. Samtidig må vi sikre en fødselsomsorg som balanserer avstandsperspektiver opp mot god kvalitet ved alle fødsler. Det er også et klart behov for å styrke oppfølgingen av mor i barselomsorgen. Utvalget mener det må på plass en systematisk satsing for å sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging med god geografisk balanse. Dette inkluderer utdanning av nok jordmødre og gynekologer. Utvalget anbefaler:

• At helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokumentet gir klare signaler til de regionale helseforetakene om at ansvaret for døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste for gravide gjennomføres i praksis. Utvalget anbefaler at det ved gjentatte brudd er riktig å vurdere sanksjonsmuligheter. Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet nedsetter en arbeidsgruppe for å vurdere hvorvidt den veiledende grensen for følgetjenesten bør endres fra 1,5 til 1 time. Arbeidsgruppen bør bestå av helsepersonell og brukere som har erfaringer med følgetjenesten i praksis.

• At det iverksettes effektive tiltak for å sikre nok og tilstrekkelig kompetent helsepersonell i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, også i distriktene. Utvalget anbefaler at det opprettes kombinasjonsstillinger for jordmødre mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, for å sørge for bedre kontinuitet og kvalitet i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

• Utvalget mener det bør vurderes rekrutteringstillegg, stimuleringsordninger og beholdertiltak til jordmødre og gynekologer i den offentlige helsetjenesten. Dette er sentralt for å sikre kompetanse og kvalitet i tjenesten. Utvalget vil peke på lønn, skatt, bolig, hospiteringsordninger og/eller kursmuligheter som relevant.

• For å ivareta særlig sårbare gravide bør det opprettes tverrfaglige team ved alle kvinneklinikker. Ved øvrige fødeavdelinger bør det sikres at det er en ressursperson som har slik koordinerende funksjon og kan fungere som bindeledd mellom den gravide og øvrig hjelpeapparat. En viss stillingsprosent må øremerkes til en slik funksjon. Dette bør også ses i lys av anbefalinger om flere kombinasjonsstillinger.

Tiltak 41: Styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Utvalget vil påpeke at et velutviklet og godt fungerende lavterskeltilbud virker forebyggende for senere helseplager, for eksempel i forbindelse med fødsel. Utvalget ser behov for å gjøre helsetilbudet lettere tilgjengelig for kvinner både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utvalget ser et behov for at lavterskeltilbudet innrettes slik at en fanger opp og imøtekommer behovene til innvandrerkvinner, som er en særlig sårbar gruppe innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Utvalget foreslår å styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse gjennom innkalling til gratis kontroll hos jordmor eller fastlege både 6–8 uker etter fødsel og 6–12 måneder etter fødsel. Det bør også etableres drop-in tilbud ved ammepoliklinikker, og mulighet for drop-in tilbud hos jordmor og eller helsesykepleier.

Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet får i oppdrag å utforme et forslag til innretning av et slikt tilbud.

Tiltak 42: Sikre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel

Utvalget mener arbeidet med psykisk helse må styrkes i svangerskapsomsorgen og i barseltiden. Ved sykehusene i Norge har man gjennom mange år kuttet kostnader og løst kapasitetsproblemer ved å redusere liggetid og behandle flere pasienter poliklinisk (751). Utvalget mener det er sentralt at kvinner som for eksempel strever med psykiske helseproblemer i forbindelse med svangerskap, fødsel eller barsel skal få tilgang til psykisk helsehjelp så raskt som mulig. For å sikre systematikk i arbeidet vil utvalget peke på følgende:

• Vurdere å etablere et tverrfaglig videreutdanningstilbud innen perinatal psykisk helse for jordmødre, fastleger og gynekologer

• Sikre psykiske helseteam ved alle større fødeenheter i landet

• Utforme rutiner for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og mellom helsesykepleier og fastlege i kommunehelsetjenesten for oppfølging av psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel

Utvalget legger til grunn at fastlegen, som også følger den gravide i svangerskapsomsorgen, er vant til å håndtere psykiske helseplager hos alle typer pasienter, og det ligger her et stort potensial i bedre samhandling.

Tiltak 43: Styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide

Doula-ordningen er et tilbud der en kvinne med erfaring fra flere kulturer, kan følge opp andre kvinner med minoritetsbakgrunn under svangerskap, fødsel og barselstid. Utvalget mener ordningen er et bidrag til å sikre likeverdige helsetjenester, og anbefaler at ordningen sikres bærekraftig finansiering gjennom en egen post på statsbudsjettet. Utvalget foreslår årlige øremerkede midler til en nasjonal koordinator, til lokale jordmorkoordinatorer og til de flerkulturelle doulane.

Tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel

Papirløse gravide befinner seg ofte i en svært sårbar posisjon. Utvalget anbefaler at papirløse gravide gis eksplisitt rett til helsetjenester i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Utvalget mener kostnadene forbundet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, særlig fødsel på sykehus, ikke skal være et hinder for at papirløse gravide oppsøker helsetjenesten.

Tiltak 45: Bedre oppfølging etter provosert abort og spontanabort

Utvalget mener det er behov for å opprette et gratis offentlig tilbud til kvinner etter provosert abort. Ordningen bør innrettes på en måte hvor kvinner som ønsker tilbudet, opplever det som tilgjengelig uten at tilbudet skal være oppsøkende.

Utvalget mener helsemyndighetene må sikre at stortingsvedtaket fra 2020 om at alle som gjennomgår en spontanabort, skal få tilbud om oppfølging fra helsepersonell, gjennomføres i praksis. Utvalget mener det må etableres et tilbud til kvinner og partner om oppfølgingssamtale etter spontanabort. Dette bør gjøres i form av en innkalling til gratis time hos jordmor eller fastlege for alle som aborterer. Der kvinnen har vært i kontakt med sykehus, gis tilbud om oppfølging via sykepleier som informerer om muligheten for oppfølging av jordmor/fastlege. Utvalget anbefaler her å se hen til organiseringen i Sverige.

Tiltak 46: Prioritere elektronisk helsekort for gravide

Det framstår for utvalget som en betydelig mangel for gravide og fødende i Norge at helsekort for gravide fremdeles ikke er digitalisert. Utvalget mener det haster å realisere elektronisk svangerskapsjournal.

Tiltak 47: Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg

Utvalget viser til oversiktsstudier som peker på at kjønnsdelt rusmiddelbehandling gir et noe bedre behandlingsresultat for enkelte grupper av rusmiddelavhengige kvinner, spesielt gravide og småbarnsmødre. Det er behov for mer forskning med kjønnsperspektiv innen rusbehandling (338). I dag finnes det få kjønnsspesifikke behandlingstilbud. Helsedirektoratet anbefaler at det ideelt sett bør finnes behandlingstiltak som tilbyr kjønnsdelt behandling i alle de regionale helseforetakene. Utvalget anbefaler at hvert av de regionale helseforetakene prioriterer kjønnsspesifikk behandling av rusmiddellidelser.

Tiltak 48: Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel

Det finnes ingen tilrettelagt avdeling for de mest sårbare kvinnene i norske fengsler. De straffedømte kvinnenes psykiske helse henger sammen med soningsforholdene. En bygningsmasse som er tilpasset innsattes behov, med en bemanning bestående av helsefaglige ressurser og ressurser fra kriminalomsorgen, er nødvendig for å ivareta de komplekse oppfølgingsbehovene hos flere av de kvinnelige innsatte.

Utvalget mener det er behov for å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinnelige innsatte etter modell fra Ila fengsel og forvaringsanstalt. En slik avdeling vil bidra til å gi bedre oppfølging til enkelte av de forvaringsdømte kvinnene som har særskilt behov for oppfølging. Fellesskapsavdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Fellesskapsavdelingen skal være bemannet med personell fra kriminalomsorgen og fra helsetjenesten.

Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd

Det er lite forskning og det mangler data om hvilke helsekonsekvenser vold kan ha for mødres helse hvis de fortsatt har kontakt med voldsutøver gjennom samarbeid om barna etter samlivsbrudd. Dette gjelder både for majoritetsnorske kvinner og for kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinner som tilhører minoriteter, herunder samiske og andre nasjonale minoriteter, kvinner med flyktning- og innvandrerbakgrunn og kvinner med rusproblemer, nedsatt funksjonsevne eller andre utfordringer, er særlig utsatt for vold. Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om denne tematikken og anbefaler at det iverksettes forskningprosjekter rettet om helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd. Utvalget vil peke på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som et relevant fagmiljø for et slikt oppdrag.

Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse

Utvalgets funksjonstid og tilgjengelige ressurser har ikke tillatt en fullstendig utredning av kvinners arbeidshelse. Tematikken er kompleks, og arbeidet krever en bred kunnskapsinnhenting og grundige vurderinger i samråd med ulike fagmiljøer.

Utvalget legger til grunn at arbeidsdeltakelse som regel bidrar til god helse for den enkelte. Samtidig er det et sentralt politisk og samfunnsøkonomisk mål at flere kvinner får styrket tilknytning til arbeidslivet og står lenger i arbeid. Dette blir særlig viktig i lys av langsiktige utfordringer med en aldrende befolkning. Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenesten vil øke kraftig i de kommende årene, hvor kvinner utgjør flertallet av arbeidsstyrken.

Utvalget mener dette er et særdeles viktig tema hvor det er nødvendig å gjøre opp kunnskapsstatus. Utvalget anbefaler at det oppnevnes et offentlig utvalg som utreder kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær. Det er etter utvalgets vurdering nødvendig å se nærmere på forekomsten av belastningsskader og sykdommer i helse- og omsorgstjenesten samt gjeldende forskrifter om arbeidsmiljø. Utvalget har merket seg at flere innspill til utvalgets arbeid peker på at konsekvensene av arbeidsrelaterte skader og sykdommer rammer kvinner som jobber i helse- og omsorgssektoren i særlig grad. Mange kvinner er også ansatt i stillinger som innebærer høye emosjonelle krav, særlig innen ulike helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Mange kvinner opplever også et uforenlig press mellom pårørendeomsorg og lønnet arbeid. Utvalget er opptatt av å forhindre at den totalbelastningen som kvinner kan oppleve, fører til at kvinner skyves ut av arbeidslivet. Det er etter utvalgets vurdering nødvendig å få mer kunnskap om betydningen av slike forhold for andelen kvinner som jobber deltid, frafall fra arbeidslivet og tidlig pensjon.

Midt i livet

Tiltak 51: Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter

Den individuelle, økonomiske og samfunnsmessige byrden av kroniske smerter er økende, og kvinner har mer kroniske smerter enn menn. Kunnskapshullene er fremdeles store, særlig gjelder dette kroniske underlivssmerter. For å oppnå et løft i status, kunnskap og behandlingstilbud for denne store pasientgruppen foreslår utvalget å opprette et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter. Et slikt tverrfaglig senter vil være en pådriver og koordinator for forskning, formidle kunnskap og være brobygger mellom forskere og klinikere.

Kompetansesenteret foreslås tilknyttet et universitetssykehus, og det anbefales at minst ett professorat i kroniske smertelidelser opprettes ved senteret. Utvalget foreslår videre at muligheten for å opprette flere tverrfaglige behandlingssentre for kroniske smerter ved sykehusene, utredes. Kompetansesenteret bør fungere som en faglig ressurs for eventuelle behandlingssentre. Ett av behandlingssentrene bør ha særlig kompetanse rettet mot samiske kvinner.

Tiltak 52: Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen

Selv om det i dag finnes muligheter for refusjon av hormonpreparater i forbindelse med overgangsalderen, er disse dårlig kjent, både blant pasienter og helsepersonell.

Utvalget mener informasjon om mulighetene for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen må gjøres bedre kjent. Det må være lett til å finne fram til relevante beskrivelser i Felleskatalogen, på Helfos nettsider og i andre relevante informasjonskilder. Videre mener utvalget det er behov for en gjennomgang av Helfos kriterier for refusjon av hormonpreparater, med mål om å utvide muligheten for refusjonsberettiget bruk av hormonpreparater for alle kvinner i overgangsalderen. Det er utvalgets mening at flere kvinner som har plagsomme symptomer i overgangsalderen, bør få medikamenter på blå resept.

Tiltak 53: Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv

Det er lite kunnskap om hvordan kvinners arbeidshelse og livskvalitet påvirkes av overgangsalderen. Plager i forbindelse med overgangsalder er skambelagt, og kan for mange kvinner medføre utfordringer i arbeidslivet. Det mangler imidlertid god og oppdatert forskning på arbeidshelse blant kvinner i overgangsalderen. Utvalget anbefaler at det legges til rette for mer forskning på sammenhengen mellom overgangsalder og arbeidsliv. Utvalget ser fordeler ved at ulike fagmiljøer samarbeider på tvers med kunnskapsutvikling og forskning, for eksempel i samråd med partene i arbeidslivet. Tiltaket må ses i sammenheng med utvalgets foreslåtte tiltak for å sikre et nasjonalt strategisk forskningsløft (se tiltak 6, 7, 8 og 9).

Tiltak 54: Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet

Utvalget anbefaler en øremerket satsing på beinskjørhet gjennom bruddforebygging. Det er bred faglig enighet om at forebyggende behandling ved første brudd, kan gjøre det første bruddet til det siste. Utvalget anbefaler at de nasjonale retningslinjene for behandling av osteoporose fra 2005 oppdateres, slik at ny kunnskap og moderne behandling kommer pasientene til gode.

Internasjonalt anbefales det at bruddforebyggende behandling koordineres av en sykepleier som sørger for utredning og behandling i samarbeid med lege (829). Det er stor variasjon i hvordan dette praktiseres ved ortopediske avdelinger i Norge i dag. Forskning og klinisk erfaring tilsier at utredning og initiering av behandling av beinskjørhet i sykehus gir høyest forskrivningsrate og behandlingsetterlevelse (831). Behandling bør derfor initieres av spesialisthelsetjenesten og følges opp i et godt samarbeid mellom allmennleger og sykehusene. Beinskjørhet er en folkesykdom som er underbehandlet og får lite oppmerksomhet.

Utvalget mener at behandling av beinskjørhet bør prioriteres og anbefaler at en slik satsing sikres finansiering i alle helseforetak. Ved satsing på bruddforebygging er det viktig å formidle kunnskap til pasienter, pårørende, helsearbeidere, ledere og politikere. De trenger informasjon om beinskjørhet og at det finnes behandling som forebygger brudd. Det er mangel på slik kunnskap i befolkningen i dag. I henhold til internasjonale anbefalinger i Capture the Fracture: a Best Practice Framework (829) trenger sykehusavdelinger sekretær, sykepleier og lege til å identifisere, utrede og behandle bruddpasienter, og sikre en god individuell oppfølging. Behov for team/utstyr/annet, særlig sykepleiere som utfører mesteparten av arbeidet, i tillegg til sekretærer, leger og DXA-maskiner vil variere med størrelsen på sykehus.

Eldre kvinner

Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten

Den eldre populasjonen blir stadig større, og blant de eldste utgjør kvinner flertallet. For å kunne tilby et godt helsetilbud for denne gruppen anbefaler utvalget at det sikres reell geriatrisk kompetanse, og et godt geriatrisk tilbud, med øremerkede geriatriske senger og tverrfaglig geriatriske team ved alle sykehus med akuttfunksjon. Geriatrisk kompetanse må også sikres i andre avdelinger ved sykehusene, herunder akuttmottak og ulike kirurgiske avdelinger.

Utvalget anbefaler videre at det iverksettes tiltak for å sikre økt geriatrisk kompetanse, for eksempel om akutt funksjonssvikt/atypisk sykdomspresentasjon, i alle ledd hvor eldre blir vurdert og behandlet, herunder i kommunehelsetjenesten.

Utvalget mener det må lønne seg økonomisk å gjennomføre geriatriske utredninger og å stille geriatriske diagnoser. Økonomiske insentiver gjennom takster og DRG-poeng bør vurderes.

Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet i større grad tydeliggjør prioritering av geriatrien i helse- og omsorgstjenesten gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Det anbefales videre at denne prioriteringen gjenspeiles i oppdrags- og bestillingsdokumentet til helseforetakene, med klare målkrav, herunder krav om geriatrisk avdeling ved alle sykehus med akuttfunksjon og konkretisering av andel sengeplasser.

Tiltak 56: Innføre retningslinjer for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep

Utvalget mener det må innføres rutiner for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep. Det er lite systematikk i dette arbeidet i dag, til tross for at undersøkelser viser at mellom 5–7 prosent av eldre har hatt erfaring med vold i løpet av det siste året. Vold mot eldre har alvorlige konsekvenser for helse- og funksjonsnivå. Utvalget understreker at når det gjelder vold mot eldre er det viktig med en utvidet forståelse av voldsbegrepet. Vold i denne sammenheng innebærer også overgrep i form av forsømmelser, omsorgssvikt og utelatt helsehjelp.

Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse

Det er store kunnskapshull når det gjelder eldre kvinners helse. Det viser blant annet en rapport som Folkehelseinstituttet har utarbeidet på oppdrag fra utvalget (9). Utvalget anbefaler derfor at det opprettes et forskningsprogram for eldre kvinners helse. Forskningsprogrammet skal særlig fremme forskning på betydningen av kjønn for helse i alderdommen.

Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre

Utvalget tar til orde for at det innføres hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos både hjemmeboende eldre, og eldre som bor på sykehjem. Det er viktig at nasjonale helsemyndigheter legger til rette for medisinsk praksis på området som sikrer en riktig og forsvarlig foreskrivingspraksis når det gjelder antall medikamenter, og som forebygger utilsiktede medikamentelle interaksjoner hos eldre kvinner – og hos personer med demens.

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er viktige verktøy som bidrar til trygg og effektiv legemiddelbruk. Utvalget mener det bør vurderes å innføre økonomiske insentiver for å gjennomføre en systematisk legemiddelgjennomgang på sengepost og å sikre god kommunikasjon av denne til fastlege.

Tiltak 59: Nasjonale retningslinjer for å sikre riktig bolig og kosthold for eldre

Utvalget anbefaler at det utformes nasjonale retningslinjer for å sikre en riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand, og et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Det må sikres at retningslinjene implementeres i kommunene. Utvalget legger til grunn at slike nasjonale føringer vil bidra til at helse- og omsorgtjenesten i kommunene sikrer riktig boform, kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Der dette ikke er tilfelle skal kommunen iverksette tiltak slik at den den enkelte får disse behovene imøtekommet, i tråd med Verdighetsgarantien.

Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt

Utvalget anbefaler at verdighetsbevarende omsorg innlemmes i nasjonale føringer og i utdanningen til helse- og omsorgspersonell som møter eldre kvinner ved livets slutt, i tråd med Verdighetsgarantien. Utvalget anbefaler videre at det igangsettes et systematisk kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre at de nasjonale føringene blir iverksatt i kommunene. Utvalget anbefaler i første omgang et kvalitetsutviklingsprosjekt i fire kommuner der nasjonale krav utprøves og evalueres i etterkant for å vurdere hvordan retningslinjene best mulig kan implementeres i alle kommuner.

19 Økonomiske og administrative konsekvenser

19.1 Innledning

Det følger av utvalgets mandat at utvalget skal «vurdere hvordan tiltak kan gjennomføres innenfor dagens ressursbruk i sektoren, og vurdere de økonomiske og administrative, og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt, i samsvar med utredningsinstruksen.»

Utvalget har fremmet 60 tiltak som det anbefales at regjeringen følger opp. I tillegg har utvalget fremmet egne tiltak knyttet til samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv samt tiltak knyttet til kvinnehelse og pårørendeomsorg. Totalt fremmer utvalget 75 tiltak. Flere av anbefalingene dreier seg om å etablere en forvaltningsstruktur for å sikre systematikk i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse.

En del av utvalgets anbefalinger innebærer ny virksomhet, og disse anbefalingene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalget ønsker med dette å synliggjøre at prioritering av kvinners helse og betydningen av kjønn for helse vil kreve at det faktisk avsettes ressurser til arbeidet. Samtidig anbefaler utvalget også tiltak som ikke innebærer ny virksomhet, men en dreining av oppgaver og prioriteringer mot det som gjelder kjønn og kvinnehelse.

Som et overordnet anslag har utvalget foreslått kvinnehelsemilliarden. Utvalget anbefaler at det til sammen avsettes 1 milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse. Den totale tildelingen innebærer både friske midler og en omprioritering av eksisterende tildelinger. Utvalget anbefaler at regjeringens planlagte strategi for kvinnehelse gjør rede for hvilke konkrete tiltak og bevilgninger som vil prioriteres de kommende årene.

Utvalget understreker at en rekke av tiltakene som foreslås vil ha en betydelig samfunnsøkonomisk nytteverdi gjennom bedre forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommer og lidelser som rammer mange kvinner. Utvalget viser her blant annet til en svensk undersøkelse (1090) som konkluderer med at endometriose alene koster samfunnet over 13 milliarder i året. Samfunnsverdien av å forebygge spiseforstyrrelser er også betydelig; årlige samfunnskostnader ble estimert til 26 milliarder kroner i Norge i 2021(556). Hoftebrudd, som rammer flest kvinner, koster det offentlige helsevesenet over 9 milliarder kroner hvert år (817). Det er utvalgets vurdering at de foreslåtte tiltakene samlet vil bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for kvinner i Norge.

19.2 Utvalgets anbefalinger – anslåtte kostnader

Utvalgets funksjonstid og tilgjengelige ressurser har ikke tillatt en fullstendig samfunnsøkonomisk utredning av samtlige tiltak. Utvalget har likevel lagt vekt på å forsøke å anslå direkte kostnader av tiltakene som anbefales. Utvalget legger imidlertid til grunn at tiltakene kan innrettes på ulike måter og i ulikt omfang. Slike justeringer vil få følger for de økonomiske og administrative konsekvensene av de enkelte tiltak.

Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal legges til Helsedirektoratet, samt tiltak som kan utføres av Folkehelseinstituttet. For å sikre at tiltakene kan gjennomføres, foreslås det at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet styrkes med 5 millioner kroner hver som øremerkes oppfølging og gjennomføring av utvalgets anbefalte tiltak.

19.2.1 Øke status for kvinners helse

Tiltak 1: Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget har anbefalt etablering av en nasjonal komité (tiltak 1) og en sentral fagenhet (tiltak 11) for å for å løfte kvinnehelsens status og for å sikre samordning som fungerer. Utvalget mener det er naturlig å se finansieringen av komité og fagenhet i sammenheng, og foreslår at komiteen etableres etter modell fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning fikk et tilskudd på 5 572 000 kr i tilskuddsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2021. Utvalget legger til grunn en årlig ramme for midler til nasjonal komité og fagenhet på 6 millioner kroner. I tillegg må det settes av ressurser til fagenhetens arbeid med en nasjonal veileder for konsekvensanalyse for kjønn i helse- og omsorgssektoren i form av to årsverk. Til sammen beløper kostnaden seg til om lag 8 millioner kroner. Eventuelle kostnader knyttet til etablering av et brukerutvalg knyttet til den nye fagenheten inngår i dette.

Tiltak 2: Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen

Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse

Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk

Utvalget legger til grunn at prioriteringen av arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell samt gjennomgangen av diagnoserelaterte grupper (DRG) og takster i kommunehelsetjenesten kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Forslaget om å frita oppfølgingssamtaler etter provosert eller spontanabort fra egenandel vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser som bør utredes videre.

Initiere et nasjonalt strategisk forskningsløft:

Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning

Utvalget anbefaler at det utarbeides spesifikke nasjonale retningslinjer som stiller krav om kjønnsperspektiv i medisinsk og helsefaglig forskning, og at det sikres en struktur for oppfølging av disse. Utvalget anbefaler at De nasjonale forskningsetiske komiteene tildeles en engangsbevilgning på 5 millioner kroner for å lede dette arbeidet.

Utvalget anbefaler videre at det følger med et nasjonalt koordinerings- og oppfølgingsansvar for de nasjonale retningslinjene. Utvalget anslår at det nasjonale koordinerings- og oppfølgingsansvaret vil innebære en årlig kostnad på 2 millioner kroner.

Tiltak 6: Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse

Utvalget anbefaler at tildelingen til Forskningsrådet til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiv i helse økes til 10 prosent av den totale tildelingen fra Helse- og omsorgsdepartementet. En slik økning vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

Utvalget foreslår videre at de regionale helseforetakene i oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet bes om å prioritere finansiering av forskning knyttet til kvinners helse og kjønnsperspektiv i helse, og å rapportere på dette. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser, men vil innebære en omprioritering av midler.

Tiltak 7: Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning mottar i 2023 en tildeling på 15,5 millioner kroner. For å styrke senterets arbeid anbefaler utvalget at tildelingen til senteret økes til 30 millioner kroner per år. Dette er i tråd med regjeringsplattformen som slår fast at Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning skal styrkes.

Tiltak 8: Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet gir et oppdrag til Forskningsrådet om å utlyse midler i form av strategisk miljøstøtte til et nasjonalt senter for kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse. Utvalget legger til grunn en tildeling på minimum 70 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet til Forskningsrådet for en slik utlysning som en engangsinvestering.

Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene

Utvalget mener at midlene til forskning i allmennpraksis må økes betydelig, og at det må skje en tilsvarende økning i støtten til drift av de allmennmedisinske forskningsenhetene. For 2023 er de allmennmedisinske forskningsenhetene tildelt 17 millioner kroner. Utvalget anbefaler at det årlig bør tildeles 50 millioner kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond, det vi si en økning på 33 millioner kroner. Tiltaket forutsetter at tilskuddet til de allmennmedisinske forskningsenhetene økes tilsvarende; med 33 millioner kroner.

19.2.2 Sikre samordning som fungerer

Tiltak 10: Etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget legger til grunn at tiltaket kan gjennomføres innenfor departementenes eksisterende rammer.

Tiltak 11: Opprette en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler å opprette en dedikert fagenhet for kjønnsperspektiv i helse på sentralt myndighetsnivå. Kostnader som følger av tiltaket, ses i sammenheng med tiltak 1. Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Som ledd i å sikre fagenhetens kunnskapsgrunnlag anbefaler utvalget at det inngås en rammeavtale med Folkehelseinstituttet på 1 million kroner årlig.

Tiltak 12: Sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi

Utvalget er opptatt av behovet for tilstrekkelig antall og kompetent helsepersonell. Utvalget ser hen til Helsepersonellkommisjonens foreslåtte tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.

Tiltak 13: Utrede nye finansieringsordninger for samhandling

Tiltaket bør gis som et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet. Utvalget viser til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2).

19.2.3 Styrke kunnskapsbroen

Tiltak 14: Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet

Det anbefales at den foreslåtte fagenheten (se tiltak 11) sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, i samarbeid med relevante fagmiljøer, utarbeider en nasjonal veileder for konsekvensanalyse for kjønn i helsesektoren, samt at det etableres en nettressurs for veiledning. Utvalget foreslår at det settes av 5 millioner kroner til dette arbeidet.

Når det gjelder forslaget om å innlemme et kjønnsperspektiv i Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, viser utvalget til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2.).

Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner

Utvalget foreslår at tiltaket gis som et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet. Utvalget viser til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2.).

Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)

Utvalget anbefaler flere tiltak for å sikre at kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling innlemmes i utdanning. Disse tiltakene vurderes ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser og bør prioriteres innenfor dagens økonomiske rammer.

Tiltak 18: Etablere et samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi

Utvalget anbefaler at ansvaret for å etablere nettverket legges til Direktoratet for e-helse. Utvalget anbefaler at etablering av et slikt nettverk inngår i tildelingsbrevet til direktoratet, som må sikre at det avsettes nok ressurser til arbeidet med nettverket. Utvalget vurderer at dette kan gjøres innenfor dagens økonomiske rammer.

Tiltak 19: Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse

Utvalget foreslår at relevante fagmyndigheter (Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet) samarbeider med sentrale forskningsmiljøer på området om å vurdere hvordan helsedata og helseregistre kan utnyttes bedre for å øke kunnskapen om kvinners helse og kjønns betydning for helse. Utvalget foreslår at det etableres en arbeidsgruppe mellom nevnte aktører, og legger til grunn at arbeidet kan gjennomføres innenfor dagens rammer.

Tiltak 20: Etablere bedre systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern

Utvalget avventer anbefalinger fra det regjeringsnedsatte ekspertutvalget for sterkere tematisk organisering i psykisk helsevern, samt de økonomiske og administrative konsekvensene av disse.

Tiltak 21: Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

Utvalget foreslår at det avsettes ressurser til Norsk helsenett til å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no. Etter innspill fra Norsk helsenett anbefaler utvalget at det settes av 300 000 kroner til dette arbeidet. Norsk helsenett har utarbeidet et grovestimat av hva det vil koste å oppdatere helsenorge.no med mer kvinnehelseinnhold. De anslår at det vil ta 85–100 timer og med en timepris på 1 500 kroner vil totalkostnaden bli 127 000 – 150 000 eks. mva. Estimatet forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet finner fagpersoner i helsesektoren som bidrar i arbeidet med innholdet. Estimatet inkluderer opprettelse av nye artikler på flere tilstander og sykdommer, blant annet PMDD, fødselsangst og graviditet utenfor livmor. Annet innhold som mangler eller må bygges ut samt oppdatering av artikler om sykdommer som rammer begge kjønn med kjønnspesifikk informasjon, er også inkludert i estimatet. Utvalget anbefaler at det settes av en høyere sum enn Norsk helsenett har anslått fordi estimatet kun er basert på en overordnet gjennomgang av eksisterende innhold på helsenorge.no.

Tiltak 22: Etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

Utvalget estimerer en kostnad på 5 millioner kroner til etablering av en kvinnehelseportal. Utvalget foreslår videre at nettportalen driftes av Kilden kjønnsforskning.no. Kilden kjønnsforskning.no. har relevant erfaring i å etablere tilsvarende nettsteder og har blant annet nettredaksjonsansvar for Kifinfo, som drives på oppdrag for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Det må også settes av midler til drift, her beregner utvalget en kostnad på 1,5 millioner kroner årlig.

Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper.

Utvalget anbefaler at det etableres en tilskuddsordning for tiltak for å øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper, i tråd med Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023). Tilskuddordningen skal forvaltes av Helsedirektoratet, og utvalget foreslår at det bevilges 20 millioner kroner til tilskuddsordningen.

19.2.4 Lytte til kvinners stemmer

Tiltak 24: Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltaket ses i sammenheng med tiltak 1 om å etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.

Tiltak 25: Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene

Utvalget foreslår mer forskning på hvordan kvinner med typiske kvinnelidelser blir behandlet i helsetjenesten. Tiltaket ses i sammenheng med tiltak 6 om å øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse, tiltak 7 om å styrke nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, tiltak 8 om å lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, og tiltak 9 om å øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene.

Tiltak 26: Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser

Utvalget anbefaler at Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning gis i oppgave å utrede muligheten for å etablere et nasjonalt kvalitetsregister for utvalgte kvinnelidelser. Utvalget legger til grunn at kostnader knyttet til utredningsarbeidet, ses i sammenheng med tiltak 7 om å styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Tiltak 27: Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten

Utvalget foreslår at Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet får i oppdrag å utarbeide forslag til brukerundersøkelser som kan styrke kunnskapsgrunnlaget om hva kjønn har å si for møte med helse- og omsorgstjenesten, herunder kvinners erfaringer og brukeropplevd kvalitet i helsetjenestene. Helsedirektoratets rapport Utvikling av nasjonale bruker – og pårørendeundersøkelser gir et estimat på hva som trengs av nye ressurser for å gjennomføre en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse, og anslår de totale kostnadene til ca. 10 millioner kroner per undersøkelse.

19.2.5 Et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv

Barn

Tiltak 28: Prioritere arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn

Utvalget viser til at Riksrevisjonens undersøkelse (122) følges opp gjennom ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Utvalget legger til grunn at en satsing på dette feltet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til tiltak som beskrives i opptrappingsplanen.

Ungdom og unge kvinner

Tiltak 29: Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten

Utvalget foreslår en videre styrking av helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten samt en satsing på digitale lavterskeltilbud for barn og unge. Det foreslås en øremerket satsing gjennom kommunerammen til å styrke helsefremmende og forebyggende tjenester til barn og unge. Innretningen på satsingen må ses i sammenheng med regjeringens nylige styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og bidra til å styrke kjønnsspesifikke tilbud. En satsing vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som må utredes nærmere.

Tiltak 30: Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år

Utvalget foreslår fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år. En kostnadsberegning gjennomført av Stortingets utredningsseksjon i 2015, viste at aldersgruppen 16 til 21 år betalte egenandeler for vel 282 millioner kroner under egenandelstak 1 i 2014. Dette tilsvarte kostnaden for staten ved å frita dem for slike egenandeler. I dag er egenandelen for et legebesøk på dagtid 160 kroner. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 534 885 konsultasjoner hos fastlegen i aldersgruppen 16–19 år i 2021. Tar vi utgangspunkt i denne gruppen, utgjør dette 85,6 millioner kroner i egenandeler (med utgangspunkt i egenandel for legebesøk på dagtid).

Tiltak 31: Gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år

Utvalget anbefaler at prevensjonsmidler blir gratis for alle til og med måneden før fylte 25 år. Utvalget viser til et overslag lagt fram av partiet Rødt i 2019. Overslaget tilsa at å gjøre prevensjon gratis for kvinner opp til 25 år innebar økte kostnader på 45,7 millioner kroner (1091).

Tiltak 32: Styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser

Utvalget anbefaler en øremerket bevilgning til behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten for å møte dagens behov. Utvalget anbefaler at det øremerkes 100 millioner kroner til dette formålet.

Det anbefales også at lavterskeltilbudet for kvinner med spiseforstyrrelser, styrkes. Tiltaket vil på kort sikt ha økonomiske konsekvenser. Utvalget estimerer en økning på 25 millioner kroner årlig i fem år. På sikt vil imidlertid tiltaket redusere de betydelige samfunnsøkonomiske konsekvensene som spiseforstyrrelser medfører. Ifølge en rapport fra Oslo Economics kostet spiseforstyrrelser samfunnet 26 milliarder kroner i 2021 (556).

Tiltak 33: Styrke seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen

Tiltak 34: Heve kompetansen om kjønn og helse blant lærere og barnehagelærere

Utvalget anbefaler at seksualundervisningen i skolen styrkes i tråd med nasjonale retningslinjer. Utvalget anbefaler også at det iverksettes tiltak for å heve kompetansen om kjønn og helse blant lærere og barnehagelærere. Utvalget er av den oppfatning at dette er tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens ressursbruk i sektoren.

Tiltak 35: Prioritere forskning på psykiske lidelser

Tiltak 36: Prioritere forskning på effektiv behandling av psykiske lidelser og sikre at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling

Utvalget foreslår at forskning på psykiske lidelser og effektiv behandling av slike lidelser prioriteres. Tiltakene ses i sammenheng med tiltak 6 om å øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse, tiltak 7 om å styrke nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, tiltak 8 om å lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, og tiltak 9 om å øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene.

Tiltak 37: Sikre effektive tiltak mot seksuell trakassering i skolen

Utvalget anbefaler at Folkehelseinstituttet utarbeider en systematisk kartlegging i samråd med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Utvalget legger til grunn en estimert kostnad på ca. 200 000 kroner for dette tiltaket.

Tiltak 38: Prioritere arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose

Utvalget foreslår at Helsedirektoratet prioriterer arbeidet med nasjonal faglig retningslinje for endometriose og adenomyose, og at muligheten for å etablere et nasjonalt behandlingssenter utredes. Utvalget viser til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2).

Tiltak 39: Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner

For å styrke tilbudet om vulvapoliklinikker anbefaler utvalget at helseregioner som i dag ikke har et tilbud, gis klare signaler om å sikre dette. Videre anbefaler utvalget at det bevilges øremerkede midler til å styrke tilbudet i de helseregionene som har et tilbud i dag. Utvalget anbefaler at det avsettes 50 millioner kroner til dette formålet.

Kvinner i etableringsfasen

Tiltak 40: Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted

Utvalget foreslår en rekke tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer, herunder sterkere styringssignaler og sanksjonsmuligheter. For å sikre at tiltakene prioriteres i kommune- og spesialisthelsetjenesten foreslår utvalget imidlertid at det øremerkes 150 millioner kroner for å bidra til en god og trygg svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging i tråd med utvalgets anbefalinger.

Tiltak 41: Styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet får i oppdrag å utforme et forslag til innretning av et slikt tilbud. Forslaget bør inneholde informasjon om anslåtte kostnader. Utvalget viser til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2).

Tiltak 42: Sikre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel

Utvalget foreslår et systematisk arbeid både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre bedre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp kvinners psykiske helse under graviditet og etter fødsel. Utvalget mener dette arbeidet kan styrkes innenfor dagens økonomiske rammer.

Utvalget foreslår at Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning gis i oppdrag å utforme et forslag til innretning på et tverrfaglig videreutdanningstilbud innen perinatal psykisk helse. Dette ses i sammenheng med tiltak 7 om å styrke nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Tiltak 43: Styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide

Utvalget anbefaler at doula-ordningen sikres en bærekraftig finansiering gjennom en egen post på statsbudsjettet. Utvalget foreslår årlige øremerkede midler til en nasjonal koordinator, lokale jordmorkoordinatorer og til de flerkulturelle doulane, totalt 4,6 millioner kroner.

Tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel

Utvalget anbefaler at papirløse gravide gis eksplisitt rett til helsetjenester i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Det er utfordrende å anslå kostnadene knyttet til et slikt tiltak. Papirløse er en gruppe mennesker som ikke er registrert i offentlige register, og det er dermed ikke mulig å gi et eksakt tall på hvor mange som bor i Norge i dag. Statistisk sentralbyrå har estimert at det bor 18 000 papirløse i landet i dag. Det estimeres at rundt 50 papirløse kvinner føder i Norge hvert år (406). I 2014 var gjennomsnittlig pris for en normal fødsel beregnet til 35 000 kroner. I tillegg til dette må det medregnes andre kostnader knyttet til svangerskaps- og barseloppfølging.

Tiltak 45: Bedre oppfølging etter provosert abort og spontanabort

Utvalget legger til grunn at tiltaket kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Tiltaket må ses i sammenheng med tiltak 4 der det foreslås at oppfølgingssamtaler etter provosert eller spontan abort hos allmennpraktiserende leger i fastlegeordningen fritas for egenandel.

Tiltak 46: Prioritere elektronisk helsekort for gravide

Utvalget anbefaler at det utvikles elektronisk helsekort for gravide med tanke på å gi best mulig hjelp og oppfølging under svangerskapet. Utvalget viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 bevilget 20 millioner kroner til elektronisk helsekort for gravide, gjennom et oppdrag til Direktoratet for e-helse. Bevilgningen ble deretter utsatt i revidert nasjonalbudsjett.

Tiltak 47: Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg

Det anbefales at Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede hvordan det best kan legges til rette for at flere kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter i rusbehandling i alle helseregioner. Utredningen vil i seg selv ikke medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, men en eventuell etablering av nye kjønnsdelte behandlingstilbud vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som bør beskrives i Helsedirektoratets utredning. Utvalget viser til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2).

Tiltak 48: Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel

Utvalget ser hen til etableringen av den forsterkede fellesskapsavdelingen for mannlige innsatte ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt og behovet for å sikre et likeverdig tilbud for kvinnelige ansatte. Basert på innspill fra Kriminalomsorgsdirektoratet anslås en forventet byggekostnad på 55 millioner kroner for etablering av avdelingen samt en samlet årlig utgift knyttet til bemanning på ca. 35 millioner kroner.

Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd

Utvalget foreslår at et slikt oppdrag gis som et forskningsoppdrag, eksempelvis til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Økonomiske konsekvenser vil avhenge av omfanget av forskningen. En kostnadsramme på rundt 5 millioner kroner bør påregnes.

Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse

Utvalget foreslår at utvalget nedsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget legger til grunn at arbeidet kan gjennomføres innenfor departementenes ordinære rammer.

Kvinner midt i livet

Tiltak 51: Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter

Utvalget foreslår at de regionale helseforetakene samarbeider om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter. Kompetansesenteret foreslås tilknyttet et universitetssykehus, og at minst ett professorat i kroniske smertelidelser opprettes ved senteret. Utvalget ser hen til etableringen av nasjonalt kompetansesenter for skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten som ble etablert i 2021, til en kostnad på 15 millioner kroner.

Tiltak 52: Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen

Utvalget legger til grunn at utredningen kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer. En eventuell utvidelse av muligheten for blå resept eller individuell refusjon vil medføre kostnader som bør utredes nærmere.

Tiltak 53: Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv

Utvalget anbefaler at det legges til rette for mer forskning på sammenhengen mellom overgangsalder og arbeidsliv. Tiltaket ses i sammenheng med tiltak 6 om å øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse, tiltak 7 om å styrke nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, tiltak 8 om å lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv, og tiltak 9 om å øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene.

Tiltak 54: Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet

Øremerkede midler er nødvendig for å etablere bruddforebyggende enheter. Behov for utstyr, bemanning, særlig sykepleiere som utfører mesteparten av arbeidet, i tillegg til sekretærer, leger og DXA-maskiner vil variere med sykehus-størrelse. Utvalget vurderer det som nødvendig å øremerke 70 millioner i året de første 2–3 årene for å etablere bruddforebyggende enheter ved 44 ortopediske avdelinger i Norge, som gradvis blir selvfinansierende.

Eldre kvinner

Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten

Utvalget anbefaler at prioritering av geriatrien i helse- og omsorgstjenesten synliggjøres gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Forslaget vil ha administrative og økonomiske konsekvenser som bør utredes videre.

Tiltak 56: Innføre retningslinjer for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep

Utvalget mener det må innføres rutiner for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep. Utvalget foreslår at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress får i oppdrag å utforme retningslinjene. Det foreslås at arbeidet gjennomføres etter samme modell som prøveprosjektet «Å spørre om vold ved svangerskapskontroll» fra 2009, med en kostnadsramme på om lag 2,5 millioner kroner.

Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse

Vi trenger mer kunnskap om eldre kvinners helse og betydningen av kjønn for helse i alderdommen. Utvalget foreslår å etablere et forskningsprogram med en årlig ramme på 10 millioner kroner. Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer innretning på og plassering av forskningsprogrammet.

Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre

Utvalget tar til orde for økt kunnskap om sammenhengen mellom kjønn, alder og virkning/bivirkning av legemidler, og at økonomiske insentiver bør vurderes. Tiltaket må ses i sammenheng med tiltak 3 om å gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse og tiltak 4 om å gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk. Utvalget legger til grunn at tiltaket bør kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer.

Tiltak 59: Nasjonale retningslinjer for å sikre riktig bolig og kosthold for eldre

Utvalget foreslår at det utformes nasjonale retningslinjer for å sikre riktig bolig og kosthold for eldre. Det anbefales at Helsedirektoratet får i oppdrag å utforme nasjonale retningslinjer i samråd med relevante fagmiljøer, organisasjoner og brukere. Utredningen vil i seg selv ikke medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalget viser til forslag om en øremerket tildeling til Helsedirektoratet (se punkt 19.2).

Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt

Utvalget foreslår et pilotprosjekt i fire kommuner der nasjonale krav til verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt utprøves og evalueres i etterkant for å vurdere hvordan retningslinjene best mulig kan iverksettes i alle kommuner. Det anbefales at det settes av 20 millioner kroner til prosjektet.

19.2.6 Samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv

Se detaljerte beskrivelser av tiltakene i kapittel 13.

Tiltak 61: Stimulere til mer forskning om samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv

Utvalget anbefaler en styrking av Senter for samisk helseforskning og tverrfaglige prosjekter relatert til kvinnehelse og samisk helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget foreslår at det settes av 20 millioner kroner til dette tiltaket.

Tiltak 62: Sørge for systematikk i arbeidet med å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene

Utvalget legger til grunn at tiltaket bør kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer.

Tiltak 63: Styrke tilskuddsordningen for fagutvikling og kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene til samiske brukere

I dag er tilskuddsordningen for fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere på 1,2 millioner kroner. Utvalget anbefaler å øke tilskuddsordningen. Samlet bør det gis tilskudd på 3,8 millioner kroner i året til fagmiljøer som bidrar til å bygge opp, iverksette og styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn.

Tiltak 64: Utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets og styrke den nasjonale innsatsen mot samehets

Utvalget foreslår at det settes av 5 millioner kroner for å utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets.

Tiltak 65: Sikre et likeverdig og kultursensitivt behandlingstilbud for samiske pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep

Utvalget mener at de økonomiske og administrative kostandene av forslaget må utredes videre.

Tiltak 66: Styrke krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet

Utvalget foreslår at det settes av 10 millioner kroner for å styrke krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet. Det er imidlertid vanskelig å anslå kostnadene, fordi utgiftene til krisesentertilbud varierer mellom ulike landsdeler og ulike organiseringsformer. Små krisesentertilbud har høyere kostnader enn store krisesentertilbud. Krisesentre som betjener et lavt antall innbyggere, har høyere kostnader per innbygger. I 2019 oppga flere krisesentre i Nordland og Troms og Finnmark, at de ikke hadde tilstrekkelige ressurser til å lede og drifte krisesenteret (1092).

Tiltak 67: Etablere fagnettverk for samordning av selvmordsforebygging i den samiske befolkningen

Utvalget foreslår at det settes av 3 millioner kroner over en fireårs periode for å etablere et fagnettverk for samordning av selvmordsforebygging i den samiske befolkningen. Midlene skal gå til lønn for nettverkskoordinator samt lokalleie og reise til nettverkssamlinger.

Tiltak 68: Sikre at seksualundervisning tilbys på samiske språk

Siden det allerede eksisterer materiell til seksualundervisning på samiske språk, legger utvalget til grunn at arbeidet kan gjennomføres innenfor dagens rammer.

19.2.7 Pårørendeomsorg og kvinnehelse

Se detaljerte beskrivelser av tiltakene i kapittel 14.

Tiltak 69: Styrke kunnskapsgrunnlaget om pårørende og utarbeide ny pårørendestrategi og handlingsplan 2025–2030

Utvalget foreslår at det settes av totalt 10 millioner kroner for utarbeidelse av ny pårørendestrategi og handlingsplan for perioden 2025–2030. Utvalget anbefaler at strategien utarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og andre relevante departementer. I arbeidet med strategien bør det bestilles mer forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget om dagens pårørendeomsorg, og behovet for pårørendeomsorg i fremtiden.

Tiltak 70: Utrede behov for endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende

Utvalget foreslår at det settes av 5 millioner kroner til å utrede behov for endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende.

Tiltak 71: Øke kompetanse om pårørendesamarbeid blant helsepersonell

Utvalget foreslår at det settes av 5 millioner kroner for å øke kompetanse om pårørendesamarbeid.

Tiltak 72: Prioritere arbeidet med å implementere pårørendeavtaler i helse- og omsorgstjenesten

Utvalget ser hen til Helsedirektoratets pågående arbeid med å utvikle pårørendeavtaler. Utvalget legger til grunn at en vurdering av kostnader må gjøres i lys av Helsedirektoratets arbeid som legges fram i juli 2023.

Tiltak 73: Styrke tilskuddsordningen om helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Utvalget anbefaler å styrke Helsedirektoratets tilskuddsordning til helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver. En mulighet er å øke tilskuddsordningen til tilsvarende ramme som Tilskuddsordning for støtte og avlastning for pårørende på 15 millioner kroner. Utvalget foreslår at det settes av 10 millioner kroner til tiltaket.

Tiltak 74: Styrke og videreutvikle informasjon til pårørende på helsenorge.no

Basert på Norsk helsenetts grovestimat av kostnader knyttet til tiltak 21, anbefaler utvalget at det settes av 300 000 kroner til styrking og videreutvikling av informasjon til pårørende på helsenorge.no.

Tiltak 75: Styrke frivillighetens rolle i pårørendearbeid

Utvalget ser hen til tilskudd til annet arbeid i regi av frivillige organisasjoner, og foreslår at det settes av 25 millioner kroner over tre år for å styrke frivillighetens rolle i pårørendearbeid.

19.3 Samlet oversikt over kostnadsanslag

Nedenfor gis en samlet oversikt over anslåtte kostnader som følge av utvalgets anbefalinger. Tabell 19.1 inkluderer kostnadsanslag for offentlige utgifter første år tiltakene iverksettes. Tiltak uten vesentlige økonomiske eller administrative kostnader og tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens rammer samt tiltak der kostnadene må utredes nærmere, er ikke inkludert. Det anslås at tiltakene samlet vil koste 1 milliard kroner.