Litteraturliste

• 1. Album D, Westin S. Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science & Medicine. 2008;66(1):182-8.

• 2. Album D, Engebretsen E. Sykdomsprestisje. Praktiske Grunde. 2013;7(1-2):85-92.

• 3. Haldar M, Engebretsen E, Album D. Legitimating the illegitimate: How doctors manage their knowledge of the prestige of diseases. Health. 2015;20(6):559-77.

• 4. Johannesen LEF, Album D. Utenfor kroppen: Kulturanalytiske studier av sykdom. I: Larsen H, red. Kultursosiologisk forskning: Universitetsforlaget; 2015.

• 5. Album D, Johannessen LEF, Rasmussen EB. Stability and change in disease prestige: A comparative analysis of three surveys spanning a quarter of a century. Social Science & Medicine. 2017;180:45-51.

• 6. Johannessen LEF, Album D, Rasmussen EB. Do nurses rate disease according to prestige? A survey study. Journal of Advanced Nursing. 2020;76(7):1691-7.

• 7. Tesli MS, Handal M, Torvik FA, Knudsen AKS, Odsbu I, Gustavson K, et al. Psykiske lidelser hos voksne: Folkehelseinstituttet; 2014, oppdatert 03.12.21. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/

• 8. Nosek M, Kennedy HP, Gudmundsdottir M. Silence, Stigma, and Shame: Distress During the Menopause Transition. Journal of Midwifery & Women’s Health. 2008;53(5):482.

• 9. Vist GE, Hestevik CH, Forsetlund L, Hval G, Underland V, Kucuk B, et al. Forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner. Folkehelseinstituttet; 2022.

• 10. Østbø NM, Vist GE, Løchen M-L. Kjønnsstratifiserte analyser i norske behandlingsstudier: en systematisk kartleggingsoversikt. Folkehelseinstituttet. 2022.

• 11. Husby GK, Haugen RS, Moen MH. Diagnostic delay in women with pain and endometriosis. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 2003;82(7):649-53.

• 12. Borchgrevink PC, Fredheim OMS, Fors EA, Hara K, Holen A, Stiles TC. Hva er sammensatte lidelser? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2009;129(13):1368.

• 13. Aamland A. Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) og sykefravær Allmennlegens rolle. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 2015.

• 14. Rugkåsa J, Tveit OG, Berteig J, Hussain A, Ruud T. Collaborative care for mental health: a qualitative study of the experiences of patients and health professionals. BMC Health Services Research. 2020;20(1):844.

• 15. Sandvik H, Hetlevik Ø, Blinkenberg J, Hunskaar S. Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. British Journal of General Practice. 2022;72(715):e84-e90.

• 16. Staff A, Klepp K. Svangerskapet – en stresstest for kvinners hjerte- og karsykdom senere i livet: Oslo Universitetssykehus; 2022, oppdatert 20.04.22. Tilgjengelig fra: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/svangerskapet-en-stresstest-for-kvinners-hjerte-og-karsykdom-senere-i-livet

• 17. Hov MR, Larsen K, Bakke I, Sandset EC. Hjerneslag hos kvinner gir andre symptomer enn hos menn. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022;142(16).

• 18. Bains S, Sundby J, Lindskog BV, Vangen S, Diep LM, Owe KM, et al. Satisfaction with maternity care among recent migrants: an interview questionnaire-based study. BMJ Open. 2021;11(7).

• 19. Bains S, Mæland KS, Vik ES. Helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge – en utforskende litteraturoversikt. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2021;141(2).

• 20. Opinion. Nasjonal pårørendeundersøkelse. Helsedirektoratet; 2021.

• 21. Helse- og omsorgsdepartementet. Vi – de pårørende: Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan. 2020.

• 22. Lunde ES, Ramm JS, Syse A. Kvinners liv og helse siste 20 år. SSB; 2022. Rapport Nr.: 2022/41.

• 23. NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge: Sosial- og helsedepartementet; 1999.

• 24. WHO. Constitution of the World Health Organization. who.int; 1946.

• 25. Fugelli P, Ingstad B. Helse – slik folk ser det. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2001;121(30):3600-4.

• 26. Hofgaard TL. En ny definisjon av helse? Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2010;47(4):362.

• 27. FN-sambandet. FNs bærekraftsmål: FN; 2022, oppdatert 05.08.22. Tilgjengelig fra: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

• 28. Bruusgaard D, Norge T. Sykdomsbegrepet i Folketrygdloven (§ 8-3): konsensusrapport til Trygderetten. Oslo: Gruppe for trygdemedisin; 1995. Rapport Nr.: 95:2.

• 29. McWhinney IR. The evolution of clinical method. I: Stewart M, Brown JB, Weston WW, McWhinney IR, McWilliam CL, Freeman TR, red. Patient-centered medicine Transforming the clinical method. 2nd ed. Radcliffe: Abingdon; 2003.

• 30. Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning, FOR-2020-01-03-21 (2020).

• 31. Engel G. The Need for a New Medical Model: A Challenge for Biomedicine. Science. 1977;196(4298):129-36.

• 32. Epstein RM, Borrell-Carrió F. The biopsychosocial model: Exploring six impossible things. Families, Systems, & Health. 2005;23(4):426-31.

• 33. Epstein RM, Suchman AL, Borrell-Carrió F. The Biopsychosocial Model 25 Years Later: Principles, Practice, and Scientific Inquiry. Annals of Family Medicine. 2004;2(6):576-82.

• 34. Lown EA, Lui CK, Karriker-Jaffe K, Mulia N, Williams E, Ye Y, et al. Adverse childhood events and risk of diabetes onset in the 1979 National longitudinal survey of youth cohort. BMC Public Health. 2019;19(1):1007.

• 35. Kalmakis KA, Chandler GE. Health consequences of adverse childhood experiences: a systematic review. Journal of the American Association of Nurse Practitioners. 2015;27(8):457-65.

• 36. Nelson CA, Bhutta ZA, Harris NB, Danese A, Samara M. Adversity in childhood is linked to mental and physical health throughout life. BMJ. 2020;371.

• 37. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, et al. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. American Journal of Preventive Medicine. 1998;14(4):245-58.

• 38. Niccoli T, Partridge L. Ageing as a risk factor for disease. Current Biology. 2012;22(17).

• 39. OECD, European Union. Health at a Glance: Europe 2020. Paris: OECD; 2020.

• 40. Mauvais-Jarvis F, Bairey Merz N, Barnes PJ, Brinton RD, Carrero J-J, DeMeo DL, et al. Sex and gender: modifiers of health, disease, and medicine. The Lancet. 2020;396(10250):565-82.

• 41. Legato MJ, Johnson PA, Manson JE. Consideration of Sex Differences in Medicine to Improve Health Care and Patient Outcomes. JAMA. 2016;316(18):1865-6.

• 42. Heidari S, Babor TF, De Castro P, Tort S, Curno M. Sex and Gender Equity in Research: rationale for the SAGER guidelines and recommended use. Research Integrity and Peer Review. 2016;1(1):2.

• 43. Johnson JL, Greaves L, Repta R. Better science with sex and gender: Facilitating the use of a sex and gender-based analysis in health research. International Journal for Equity in Health. 2009;8(1):14.

• 44. Malterud K. Kvinnehelse, kjønn og trange livsrom. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2018;138(16):1498.

• 45. Ainsworth C. Sex redefined. Nature. 2015;518(7539):288-91.

• 46. Schiebinger L. Has Feminism Changed Science? Cambridge: Harvard University Press; 1999.

• 47. Fausto-Sterling A. Sex/Gender: Biology in a Social World. 1. utg. New Work, NY: Routledge; 2012.

• 48. Shannon G, Jansen M, Williams K, Cáceres C, Motta A, Odhiambo A, et al. Gender equality in science, medicine, and global health: where are we at and why does it matter? The Lancet. 2019;393(10171):560-9.

• 49. Heise L, Greene ME, Opper N, Stavropoulou M, Harper C, Nascimento M, et al. Gender inequality and restrictive gender norms: framing the challenges to health. The Lancet. 2019;393(10189):2440-54.

• 50. Hyde JS, Bigler RS, Joel D, Tate CC, van Anders SM. The future of sex and gender in psychology: Five challenges to the gender binary. The American Psychologist. 2019;74(2):171-93.

• 51. Bufdir. Lhbtiq-ordlista u.å. Tilgjengelig fra: https://ny.bufdir.no/likestilling/lhbtiq-ordlista/

• 52. Tannenbaum C, Ellis RP, Eyssel F, Zou J, Schiebinger L. Sex and gender analysis improves science and engineering. Nature. 2019;575(7781):137-46.

• 53. Pelletier R, Choi J, Winters N, Eisenberg MJ, Bacon SL, Cox J, et al. Sex Differences in Clinical Outcomes After Premature Acute Coronary Syndrome. Canadian Journal of Cardiology. 2016;32(12):1447-53.

• 54. Fine C. Delusions of Gender. How Our Minds, Society, and Neurosexism Create Difference. New York, NY: W. W. Norton & Company; 2010.

• 55. Korsvik TR, Rustad LM. Kjønnsperspektiver i forskning: De nasjonale forskningsetiske komiteene; 2022, oppdatert 15.02.22. Tilgjengelig fra: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/uavhengighet/kjonnsperspektiver-i-forskning/

• 56. UNDP. Chemicals Management: a key driver of development in environment & energy. UNDP; 2015.

• 57. Mauvais-Jarvis F, Merz NB, Barnes PJ, Brinton RD, Carrero J-J, DeMeo DL, et al. Sex and gender: modifiers of health, disease, and medicine. The Lancet. 2020;396(10250):565-82.

• 58. Wæhre A. Kjønnsinkongruens. I: Jessen RS, red. Store Medisinske Leksikon: snl.no; 2022.

• 59. Sørlie A. Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?: kjonnsinkongruens.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://kjonnsinkongruens.no/kjonnsinkongruens/hvor-mange-er-trans/

• 60. Korsvik TR, Hulthin M, Sæbø A. Hva vet vi om kunstig intelligens og likestilling. Lysaker: Kilden kjønnsforskning.no; 2020.

• 61. Lassemo E, Karlstrøm H, Sand K, Ose SO. Kunnskapsoversikt over norsk forskning med kjønns- og/eller likestillingsperspektiver. SINTEF; 2021. Rapport Nr.: 2021:00485.

• 62. Helsedirektoratet. Gjennomgang av kvinnehelsestrategien og forslag til tiltak innenfor kjønn og helse. Upublisert.

• 63. Sosial- og helsedepartementet. Kjønnsperspektiv i helse- og sosialsektoren. Regjeringen; 2001.

• 64. Meld. St. 16 (2002–2003). Resept for et sunnere Norge. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 65. Kromberg M, Hellesylt K. Helsetilsynets og fylkeslegenes årsrapport for 2000. forvaltningsdatabasen.sikt.no; 2001.

• 66. Statens helsetilsyn. Tilsynsmelding 2002. Helsetilsynet; 2003. Rapport Nr.: IK-2768.

• 67. Nylenna M. Fra lydighet til likeverd – pasientmedvirkning i et historisk og helsepolitisk perspektiv. Michael. 2020;17:155-63.

• 68. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, LOV-2017-06-16-51 (2018).

• 69. Lov om pasient- og brukerrettigheter, LOV-1999-07-02-63 (2001).

• 70. Haugen TB. Brukermedvirkning i forskning – reell innflytelse? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2013;133(17):1791.

• 71. Kristiansen CL. En sterkere stemme for kvinnehelse: sanitetskvinnene.no; 2022, tilgjengelig fra: https://sanitetskvinnene.no/nyhet/2022/09/en-sterkere-stemme-kvinnehelse.

• 72. Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdragsdokument 2009 Helse Sør-Øst RHF. 2009.

• 73. Forskningsrådet. Krav om handlingsplanar for likestilling (GEP): Forskningsrådet; 2021, oppdatert 31.05.22. Tilgjengelig fra: https://www.forskningsradet.no/nar-du-har-fatt-finansiering/krav-om-handlingsplaner-for-likestilling-gep/.

• 74. Forskningsrådet. Forskingsrådet og Europakommisjonen stiller krav om handlingsplanar for likestilling frå 2022; 2021, oppdatert 26.11.21. Tilgjengelig fra: https://www.forskningsradet.no/nyheter/2021/forskingsradet-og-europakommisjonen-stiller-krav-om-handlingsplanar-for-likestilling-fra-2022/

• 75. Oslo universitetssykehus. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning: oslo-universitetssykehus.no; 2021, oppdatert 03.12.21. Tilgjengelig fra: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonalt-senter-for-kvinnehelseforskning

• 76. Oslo universitetssykehus. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning www.ous-research.no, u.å. Tilgjengelig fra: https://www.ous-research.no/home/nrcwh/Norwegian/15431

• 77. Oslo universitetssykehus. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning – Årsrapport 2021. u.å.

• 78. Hagen M, Rastad R. Innspill til Kvinnehelseutvalgets arbeid. Upublisert.

• 79. Rustad LM, Korsvik TR. Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger – En kartlegging av læringsmål om kjønn og kvinnehelse i utdanningene medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapier. Kilden kjønnsforskning.no; 2020.

• 80. Forskningsrådet. Indikatorrapporten – 3.2 Mangfold blant forskere. Norges Forskningsråd; 2021.

• 81. Rødland AW. Hva vet vi om kvinners helse?: Kilden kjønnsforskning.no; 2018.

• 82. eRapport. Nasjonal kompetansetjeneste for amming: forskningsprosjekter.ihelse.net; u.å. Tilgjengelig fra: https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/rapport/NK-OUS-8/2020

• 83. eRapport. Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi: forskningsprosjekter.ihelse.net; u.å. Tilgjengelig fra: https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/rapport/NK-OUS-11/2020

• 84. eRapport. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer: forskningsprosjekter.ihelse.net; u.å. Tilgjengelig fra: https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/rapport/NKT-HMN-07/2021

• 85. eRapport. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer: forskningsprosjekter.ihelse.net; u.å. Tilgjengelig fra: https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/rapport/NK-UNN4/2021

• 86. Om Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (NKIB). Bekkenbunnsportalen: nekib.helsekompetanse.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://nekib.helsekompetanse.no/

• 87. Helsedirektoratet. Innspill til Kvinnehelseutvalgets utredning. kvinnehelseutvalget.no; 2022.

• 88. Hofvind S, Sørum R, Haldorsen T, Langmark F. Brystkreftforekomst før og etter innføring av mammografiscreening. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2006;126(22):2935-8.

• 89. Bhargava S, Mangerud G, Hofvind S. Oppmøte i Mammografiprogrammet blant innvandrere og norskfødte kvinner. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2021;141(2).

• 90. Sebuødegård S, Botteri E, Hofvind S. Breast Cancer Mortality After Implementation of Organized Population-Based Breast Cancer Screening in Norway. Journal of the National Cancer Institute. 2019;112(8):839-46.

• 91. Kreftregisteret. Hvorfor aldersgruppen 50–69 år?: kreftregisteret.no; 2021, oppdatert 28.06.21. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/Aldersgruppen/

• 92. Kreftregisteret. Livmorhalsprogrammet 2021, oppdatert 09.08.21. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/Om-programmet/

• 93. Kreftregisteret. Livmorhalskreft 2022, oppdatert 21.06.22. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Livmorhalskreft/

• 94. Vaccarella S, Franceschi S, Engholm G, Lönnberg S, Khan S, Bray F. 50 years of screening in the Nordic countries: quantifying the effects on cervical cancer incidence. British Journal of Cancer. 2014;111(5):965-9.

• 95. Kreftregisteret. Stor effekt av screening mot livmorhalskreft: kreftregisteret.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/Stor-effekt-av-screening-mot-livmorhalskreft/

• 96. Kreftregisteret. Status for implementering av HPV-test: kreftregisteret.no; 2022, oppdatert 07.10.22. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/hpv/status-for-implementeringen/

• 97. Kreftregisteret. Ny analysemetode i Livmorhalsprogrammet: kreftregisteret.no; 2021, oppdatert 09.08.21. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/hpv/

• 98. Kreftregisteret. Primær HPV-test – nå også for kvinner under 24 år 2022. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3XhBdZa

• 99. Leinonen MK, Schee K, Jonassen CM, Lie AK, Nystrand CF, Rangberg A, et al. Safety and acceptability of human papillomavirus testing of self-collected specimens: A methodologic study of the impact of collection devices and HPV assays on sensitivity for cervical cancer and high-grade lesions. Journal of Clinical Virology. 2018;99-100:22-30.

• 100. Enerly E, Bonde J, Schee K, Pedersen H, Lönnberg S, Nygård M. Self-Sampling for Human Papillomavirus Testing among Non-Attenders Increases Attendance to the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme. PLoS One. 2016;11(4).

• 101. Kreftregisteret. Hjemmetest i kampen mot livmorhalskreft: kreftregisteret.no; 2017. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3PNem5c

• 102. Aasbø G, Solbrække KN, Waller J, Tropé A, Nygård M, Hansen BT. Perspectives of non-attenders for cervical cancer screening in Norway: a qualitative focus group study. BMJ Open. 2019;9(8).

• 103. Groeneveld L, Engesæter B, Aasbø G, Hanse M, Christensen IK, Berland J, et al. Prosjektforslag hjemmetest: Implementering av hjemmeprøvetaking i Livmorhalsprogrammet. Oslo: Kreftregisteret.

• 104. Prop. 1 S (2022–2023). For budsjettåret 2023. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 105. Helsedirektoratet. Pakkeforløp for livmorhalskreft. Nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet; 2018, oppdatert 05.05.22. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3HTkqr7

• 106. Kreftregisteret. Tarmscreeningprogrammet er i gang u.å. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3Gdy1In

• 107. Kreftregisteret. Hva er screening? u.å. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3veggmc

• 108. Skogli E, Theie MG, Stokke OM, Lind LH. Muskel- og skjelettsykdom i Norge: Rammer flest – koster mest. Menon Economics; 2019.

• 109. Haugeberg G, Hansen IJ, Soldal DM, Sokka T. Ten years of change in clinical disease status and treatment in rheumatoid arthritis: results based on standardized monitoring of patients in an ordinary outpatient clinic in southern Norway. Arthritis Research & Therapy. 2015;17(1):219.

• 110. Ihlebæk C, Lærum E. Rammer flest, koster mest og får minst. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2010;21(130).

• 111. Helsedirektoratet. Langvarige og sammensatte smertetilstander – helhetlig pasientforløp 2022. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3FNrsel

• 112. Risa M. Bioteknologiloven – hva ble endret?: Bioteknologirådet; 2020 Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3jsFyKr

• 113. Lovvedtak 104 (2019–2020). Vedtak til lov om endringer i bioteknologiloven mv.

• 114. NOU 2003: 31. Retten til et liv uten vold — Menns vold mot kvinner i nære relasjoner: Justis- og politidepertementet; 2003. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-31/id148994/

• 115. Malt U. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. I: Weisæth L, red. Store Medisinske Leksikon; 2019.

• 116. Dinutvei.no. Dinutvei – Nasjonal veiviser ved vold og overgrep u.å. Tilgjengelig fra: https://dinutvei.no/

• 117. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner – Trygghet, vold og livskvalitet i Norge: nkvts.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.nkvts.no/prosjekt/epidemiologi-omfangsundersokelsen-om-vold-i-naere-relasjoner-trygghet-vold-og-livskvalitet-i-norge/

• 118. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Omfangsundersøkelse om vold og overgrep 2021: nkvts.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.nkvts.no/prosjekt/omfangsundersokelse-om-vold-og-overgrep-2020/

• 119. RVTS. Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: rvts; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.rvts.no/

• 120. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. FOR-2017-09-06-1353. 2017.

• 121. Prop. 71 L (2016–2017). Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.). Helse- og omsorgsdepartementet.

• 122. Dokument 3:8 (2021−2022). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Riksrevisjonen.

• 123. Justis- og beredskapsdepartementet. Frihet fra vold: Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021-2024. Regjeringen; 2021.

• 124. Angum F, Khan T, Kaler J, Siddiqui L, Hussain A. The Prevalence of Autoimmune Disorders in Women: A Narrative Review. Cureus. 2020;12(5).

• 125. Ørstavik KH. Hvorfor er autoimmune sykdommer hyppigere hos kvinner? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2017;137(12-13):866-8.

• 126. Kim HI, Lim H, Moon A. Sex Differences in Cancer: Epidemiology, Genetics and Therapy. Biomolecules & Therapeutics (Seoul). 2018;26(4):335-42.

• 127. Riecher-Rössler A. Sex and gender differences in mental disorders. The Lancet Psychiatry. 2016;4(1).

• 128. Wijnhoven HA, de Vet HC, Picavet HS. Prevalence of musculoskeletal disorders is systematically higher in women than in men. The Clinical Journal of Pain. 2006;22(8):717-24.

• 129. Sorge RE, Totsch SK. Sex Differences in Pain. Journal of Neuroscience Research. 2017;95(6):1271-81.

• 130. Gerdts E, Kringeland E, Midtbø H. Hjertesykdom er vanlig – også hos kvinner. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022;5(142).

• 131. Wenger NK. Women and coronary heart disease: a century after Herrick: understudied, underdiagnosed, and undertreated. Circulation. 2012;126(5):604-11.

• 132. Brewer LC, Svatikova A, Mulvagh SL. The Challenges of Prevention, Diagnosis and Treatment of Ischemic Heart Disease in Women. Cardiovascular Drugs and Therapy. 2015;29:355-68.

• 133. Andreassen BK, Grimsrud TK, Haug ES. Bladder cancer survival: Women better off in the long run. European Journal of Cancer. 2018;95:52-8.

• 134. Anderson GD. Gender differences in pharmacological response. International Review on Neurobiology. 2008;83:1-10.

• 135. Statens legemiddelverk. Bivirkningsrapport 2020 Område for legemiddelbruk. Legemiddelverket; 2022.

• 136. Statistisk sentralbyrå. Almennlegetjenesten, 10141: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder, kjønn og diagnose 2012–2021. Statistikkbanken: SSB; u.å.

• 137. Höhn A, Gampe J, Lindahl-Jacobsen R, Christensen K, Oksuyzan A. Do men avoid seeking medical advice? A register-based analysis of gender-specific changes in primary healthcare use after first hospitalisation at ages 60+ in Denmark. Journal of Epidemiology and Community Health. 2020;74(7):573-9.

• 138. Belle D. Gender differences in the social moderators of stress. I: Barnett R, Biener L, Baruch G, red. Stress and coping: An anthology. 3rd ed. New York, NY: Columbia University Press; 1991. p. 258-74.

• 139. Martinsen L, Thorstensen T. Epigenetikk. I: Martinsen L, red. Store Medisinske Leksikon: snl.no; u.å.

• 140. Shah K, McCormack CE, Bradbury NA. Do you know the sex of your cells? American Journal of Physiology-Cell Physiology. 2014;306(1).

• 141. Mank JE, Rideout EJ. Developmental mechanisms of sex differences: from cells to organisms. Development. 2021;148(19):0950-1991.

• 142. Ullah MF, Ahmad A, Bhat SH, Abu-Duhier FM, Barreto GE, Ashraf GM. Impact of sex differences and gender specificity on behavioral characteristics and pathophysiology of neurodegenerative disorders. Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 2019;102:95-105.

• 143. Strand BH, Vollrath MEMT, Skirbekk VF. Demens Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021, oppdatert 23.02.21. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/

• 144. Anstey KJ, Peters R, Mortby ME, Kiely KM, Eramudugolla R, Cherbuin N, et al. Association of sex differences in dementia risk factors with sex differences in memory decline in a population-based cohort spanning 20–76 years. Scientific reports. 2021;11(1):1-10.

• 145. Gillies GE, Pienaar IS, Vohra S, Qamhawi Z. Sex differences in Parkinson’s disease. Frontiers in neuroendocrinology. 2014;35(3):370-84.

• 146. Clarsen BM, Steingrimsdottir OA, Holvik K, Ørstavik RE. Muskel- og skjeletthelse i Norge: Folkehelseinstituttet; 2014, oppdatert 29.03.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/muskel-og-skjeletthelse/

• 147. Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisterets statistikkbank. FHI; 2022.

• 148. Njølstad I, Løchen M-L. Gjelder resultater fra store legemiddelstudier både for kvinner og menn? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2002;122(12):1210-2.

• 149. Cho L, Davis M, Elgendy I, Epps K, Lindley KJ, Mehta PK, et al. ACC CVD Womens Committee Members. Summary of updated recommendations for primary prevention of cardiovascular disease in women: JACC state-of-the-art review. Journal of the American College of Cardiology. 2020;75(20):2602-18.

• 150. Vaccarino V, Bremner JD. Behavioral, emotional and neurobiological determinants of coronary heart disease risk in women. Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 2017;74:297-309.

• 151. Vaccarino V, Horwitz RI, Meehan TP, Petrillo MK, Radford MJ, Krumholz HM. Sex differences in mortality after myocardial infarction: evidence for a sex-age interaction. Archives of internal medicine. 1998;158(18):2054-62.

• 152. Jortveit J, Govatsmark RES, Langøren J, Hole T, Mannsverk J, Olsen S, et al. Kjønnsforskjeller i utredning og behandling av hjerteinfarkt. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2016;136(14-15):1215-22.

• 153. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Analyser til Kvinnehelseutvalget. Helse-Nord; 2022. Rapport Nr.: SKDE-notat 13. oktober 2022.

• 154. Shajahan S, Sun L, Harris K, Wang X, Sandset EC, Yu AY, et al. Sex differences in the symptom presentation of stroke: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Stroke. 2022.

• 155. Ali M, van Os HJA, van der Weerd N, Schoones JW, Heymans MW, Kruyt ND, et al. Sex Differences in Presentation of Stroke: A Systematic Review and Meta-Analysis. Stroke. 2022;53(2):345-54.

• 156. Bonkhoff AK, Schirmer MD, Bretzner M, Hong S, Regenhardt RW, Brudfors M, et al. Outcome after acute ischemic stroke is linked to sex-specific lesion patterns. Nature Communications. 2021;12(1).

• 157. Klein SL, Flanagan KL. Sex differences in immune responses. Nature Reviews Immunology. 2016;16(10):626-38.

• 158. Lippa RA. Gender differences in personality and interests: When, where, and why? Social and personality psychology compass. 2010;4(11):1098-110.

• 159. Nolen-Hoeksema S. Sex differences in unipolar depression: evidence and theory. Psychological bulletin. 1987;101(2):259.

• 160. Pedersen H, Grønnæss I, Bendixen M, Hagen R, Kennair LEO. Metacognitions and brooding predict depressive symptoms in a community adolescent sample. BMC Psychiatry. 2022;22(1):157.

• 161. Hardy D, Williams A. Best practice guidelines for the management of lipoedema. British Journal of Community Nursing. 2017;22(Sup10):44-8.

• 162. Norredam M, Album D. Prestige and its significance for medical specialties and diseases. Scandinavian Journal of Public Health. 2007;35(6):655-61.

• 163. Johannesen LEF. Sykepleiere rangerer sykdommer etter prestisje. Sykepleien. 2020;108.

• 164. Kåss E, Kvien TK, Palm Ø. fibromyalgi. I: Palm Ø, red. Store Medisinske Leksikon; 2021.

• 165. Chew-Graham CA, Heyland S, Kingstone T, Shepherd T, Buszewicz M, Burroughs H, et al. Medically unexplained symptoms: continuing challenges for primary care. British Journal of General Practice. 2017;67(656):106-7.

• 166. Stone L. Disease prestige and the hierarchy of suffering. The Medical Journal of Australia. 2018;208(2):60-2.

• 167. Stone L. Managing medically unexplained illness in general practice. Australian family physician. 2015;44(9):624-9.

• 168. Shallcross R, Dickson JM, Nunns D, Taylor K, Kiemle G. Women’s Experiences of Vulvodynia: An Interpretative Phenomenological Analysis of the Journey Toward Diagnosis. Archives of Sexual Behavior. 2019;48(3):961-74.

• 169. Meiboom AA, de Vries H, Hertogh CM, Scheele F. Why medical students do not choose a career in geriatrics: a systematic review. BMC Medical Education. 2015;15:101.

• 170. Laqueur T. Making sex: body and gender from the Greeks to Freud. Cambridge, Mass: Harvard University Press; 1990.

• 171. Pomata G. Menstruating men: Similarity and difference of the sexes in early modern medicine. I: Finucci V, Brownlee K, red. Generation and Degeneration Tropes of Reproduction in Literature and History from Antiquity through Early Modern Europe. Durham, N.C.: Duke University Press; 2001.

• 172. Sandmo E. Et kjønnsskifte i Drøbak. I: Sandmo E, red. Mordernes forventninger: kriminalitetshistoriske essay. Oslo: Universitetsforlaget; 1998.

• 173. Sengoopta C. The Modern Ovary: Constructions, Meanings, Uses. History of Science. 2000;38(4):425-88.

• 174. Arkiv for Læsning af blandet Indhold, eller Norsk Penning-Magazin: et Skrift til Oplysning, Underholdning og nyttige Kundskabers Udbredelse. Penning-Magasin. 1834.

• 175. Schiøtz A. «Hvor vi har ventet paa hende!» Om dr. Marie Spångberg Holth – Norges første kvinnelige lege – og andre pionerer. I: Schei B, Botten G, Sundby J, red. Kvinnemedisin. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1993.

• 176. Schiøtz A. Å studere medisin – til skade for kvinnens helbred? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2003;123(24):3522-3.

• 177. Lie AK. Kvinnen som biologi – Menstruasjon i norsk medisin i annen halvdel av 1800-tallet. Nytt norsk tidsskrift. 2009;26(3-4):362-73.

• 178. Lie AK. Constructing «the Other»: Menstruation as Pathology in Norway. I: Andresen A, Hubbard WH, Ryymin T, red. International and local approaches to health and health care. Oslo: Novus press; 2010.

• 179. Johannisson K. Den mørka kontinenten: kvinnan, medicinen och fin-de-siècle. Stockholm: Norstedt; 1994.

• 180. Johannisson K. Kroppens tunna skal: sex essäer om kropp, historia och kultur. Stockholm: PAN/Norstedt; 1998.

• 181. Arentz-Hansen C. «Kvinder med begavelse for lægevirksomhed»: Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i. Oslo: Cappelen Damm; 2018.

• 182. Lie AHK. Mødre, aktivister og feminister. I: Pape S, red. Ammerevolusjonen 1968–1975: fortalt av ammepionerer. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget; 2022.

• 183. Skjeie H. Nyskaping etterlyst: NOUer og politiske realiteter. Tidsskrift for kjønnsforskning. 2013;37(3-4):362-77.

• 184. Ljunggren B, Lauritzen T. Likestillingsintegrering i kvinnedominerte sektorer – horisontale styringsutfordringer. Tidsskrift for samfunnsforskning. 2018;59(2):157-79.

• 185. Kultur- og likestillingsdepartementet. Likestilling mellom kjønna 2022, oppdatert 29.12.22. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/likestilling-mellom-kjonna/id670481/

• 186. Skjeie H, Teigen M. Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2003.

• 187. IKT Dffo. Mot alle odds? Veien til samordning i norsk forvaltning. Difi; 2014. Rapport Nr.: 2014:07.

• 188. Starfield B, Shi L, Macinko J. Contribution of primary care to health systems and health. The Milbank quarterly. 2005;83(3):457-502.

• 189. Løchen M-L, Gerdts E. Kvinnehjerter. En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer. 1. utg.: Gyldendal Akademiske Forlag; 2015.

• 190. Meld. St. 7 (2019–2020). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 191. Meld. St. 38 (2020–2021). Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 192. Meld. St. 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og Pasientsikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 193. Helsebiblioteket. Kunnskapsbasert praksis: helsebiblioteket.no; 2021 Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/kunnskapsbasert-praksis/kunnskapsbasertpraksis.no

• 194. Byhring HS, Balteskard L, Shu J, Førde OH, Mathisen S, Leivseth L, et al. Helseatlas for gynekologi. Bruk av utvalgte helsetjenester innen gynekologi i perioden 2015–2017. Helseatlas/SKDE; 2019. Rapport Nr.: 1/2019.

• 195. Vandvik OP, Eiring Ø. Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2011. Rapport Nr.: 16-2011.

• 196. Helsedirektoratet. Helsekompetanse – kunnskap og tiltak 2021, oppdatert 16.02.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse/helsekompetanse

• 197. Helsedirektoratet. Brukermedvirkning: helsedirektoratet.no; 2017, oppdatert 15.12.22. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

• 198. Vabø M. Kvinners møte med helsetjenesten: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 1998. Rapport Nr.: Nova-rapport; 26/1998 Contract Nr.: 8278940657.

• 199. Dahle R, Skilbrei M-L. Fastlegeordningen og pasienter med store legebehov. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2003. Rapport Nr.: NOVA Rapport 3/03 Contract No.: 82-7894-155-6.

• 200. Wærner A. Kvinner med kroniske muskelsmerter «(u)særiøse pasienter»? I: Malterud K, red. Kvinners ubestemte helseplager. Oslo: Pax; 2001.

• 201. Sinaii N, Cleary SD, Ballweg ML, Nieman LK, Stratton P. High rates of autoimmune and endocrine disorders, fibromyalgia, chronic fatigue syndrome and atopic diseases among women with endometriosis: a survey analysis. Human Reproduction. 2002;17(10):2715–24.

• 202. Dusenbery M. Doing harm. The truth about how bad medicine and lazy science leave women dismissed, misdiagnosed, and sick: HarperOne; 2019.

• 203. Lilledale F. Kvinner er offer for psykologisering. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2022;59(1):44-7.

• 204. Rechlin RK, Splinter TFL, Hodges TE, Albert AY, Galea LAM. Harnessing the Power of Sex Differences: What a Difference Ten Years Did Not Make. 2021:1-24.

• 205. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Oslo. 2020 Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/

• 206. Veenstra M, Slagsvold B. Hva betyr utdanning for vår helseatferd? Samfunnsspeilet. 2009;2009(1).

• 207. Meld. St. 19 (2018–2019). Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 208. Meld. St. 13. (2018–2019). Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft. Finansdepartementet.

• 209. Meld. St. 20 (2006–2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 210. Syse A, Grøholt EK, Madsen C, Aarø LE, Strand BH, Næss ØE. Sosiale helseforskjeller i Norge Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014, oppdatert 16.09.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/sosiale-helseforskjeller/

• 211. Bævre K. Forventet levealder i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021.

• 212. Statistisk sentralbyrå. Menn enda nærmere kvinners levealder: SSB; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/menn-enda-naermere-kvinners-levealder

• 213. Bufdir. Helse og kjønn i et likestillingsperspektiv Rapport til Kvinnehelseutvalget. Upublisert.

• 214. Eurostat. Healthy life years statistics: ec.europa; 2022, oppdatert 13.06.22. Tilgjengelig fra: https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Healthy_life_years_statistics

• 215. Fugelli P, Ingstad B. Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk; 2009.

• 216. Storeng SH, Krokstad S, Westin S, Sund ER. Decennial trends and inequalities in healthy life expectancy: The HUNT Study, Norway. Scandinavian Journal of Public Health. 2018;46(1):124-31.

• 217. Nielsen RA, Mandal R. Helse og kjønn i et likestillingsperspektiv. Fafo; 2012. Rapport Nr.: Fafo-rapport 2012:45.

• 218. Tholens B. Slitne kvinner, skadde menn: Yrkesskader er ikke for alle. Sykepleien. 2021.

• 219. Statistisk sentralbyrå. Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen: 07992: Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær for sysselsatte, etter kjønn og næring (SN2007) (prosent) 2009 – 2019. Statistikkbanken: SSB; u.å.

• 220. Fevang E. De syke pleierne: En analyse av sykefravær blant sykepleiere og hjelpepleiere. Hovedoppgave; 2003.

• 221. Rønning E. «Helsearbeidere» – tøffe kvinner i deltidsjobber. Samfunnsspeilet. 2010:35-42.

• 222. Folkehelseinstituttet. Omfang av seksuell trakassering i Norge: en hurtigoversikt. 2022.

• 223. Skovlund CW, Mørch LS, Kessing LV, Lidegaard Ø. Association of Hormonal Contraception With Depression. JAMA Psychiatry. 2016;73(11):1154-62.

• 224. Ose SO, Busch HJ. HMS i offentlig sektor. 1. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2020.

• 225. Lawson CC, Johnson CY, Chavarro JE, Lividoti Hibert EN, Whelan EA, Rocheleau CM, et al. Work schedule and physically demanding work in relation to menstrual function: the Nurses’ Health Study 3. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health. 2015;41(2):194-203.

• 226. Gjellestad M, Haraldstad K, Enehaug H, Helmersen M. Women’s Health and Working Life: A Scoping Review. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2023;20(2):1080.

• 227. Grandey AA, Gabriel AS, King EB. Tackling Taboo Topics: A Review of the Three Ms in Working Women’s Lives. Journal of Management. 2020;46(1):7-35.

• 228. Holst C. Hva er feminisme. Oslo: Universitetsforlaget; 2009.

• 229. Hardy C, Hardie J. Exploring premenstrual dysphoric disorder (PMDD) in the work context: a qualitative study. Journal of Psychosomatic Obstetrics and Gynaecology. 2017;38(4):292-300.

• 230. Hardy C, Hunter MS. Premenstrual Symptoms and Work: Exploring Female Staff Experiences and Recommendations for Workplaces. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021;18(7).

• 231. Sang K, Remnant J, Calvard T, Myhill K. Blood Work: Managing Menstruation, Menopause and Gynaecological Health Conditions in the Workplace. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021;18(4).

• 232. Schoep ME, Adang EMM, Maas JWM, De Bie B, Aarts JWM, Nieboer TE. Productivity loss due to menstruation-related symptoms: a nationwide cross-sectional survey among 32 748 women. BMJ Open. 2019;9(6).

• 233. Estes SJ, Soliman AM, Yang H, Wang J, Freimark J. A Longitudinal Assessment of the Impact of Endometriosis on Patients’ Salary Growth and Risk of Leaving the Workforce. Advances in Therapy. 2020;37(5):2144-58.

• 234. Soliman AM, Rahal Y, Robert C, Defoy I, Nisbet P, Leyland N, et al. Impact of Endometriosis on Fatigue and Productivity Impairment in a Cross-Sectional Survey of Canadian Women. Journal of Obstetrics and Gynaecology Canada. 2021;43(1):10-8.

• 235. Sperschneider ML, Hengartner MP, Kohl-Schwartz A, Geraedts K, Rauchfuss M, Woelfler MM, et al. Does endometriosis affect professional life? A matched case-control study in Switzerland, Germany and Austria. BMJ Open. 2019;9(1).

• 236. Armour M, Parry K, Manohar N, Holmes K, Ferfolja T, Curry C, et al. The Prevalence and Academic Impact of Dysmenorrhea in 21,573 Young Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Womens Health (Larchmt). 2019;28(8):1161-71.

• 237. Nossen JP. Kjønnsforskjellen i sykefravær: Hvor mye er det mulig å forklare med registerdata? Arbeid og velferd. 2019(4):59-80.

• 238. NAV, Inkluderende arbeidsliv. Gravid medarbeider God tilrettelegging holder gravide lenger i jobb: Idebanken; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.idebanken.org/innsikt/artikler/gravid

• 239. Strand K. Pregnancy at work: work conditions, job adjustment and sickness absence in pregnancy. Doktorgradsavhandling. Oslo: Institute of General Practice and Community Medicine, University of Oslo; 2001.

• 240. Wergeland E. Healthy working conditions in pregnancy: an epidemiological study of work load and job control in pregnancy, in relation to maternal health and pregnancy outcome. Doktorgradsavhandling. Oslo: Institute of General Practice and Community Medicine, University of Oslo; 1999.

• 241. Abderhalden-Zellweger A, Probst I, Mercier M-P, Danuser B, Krief P. Maternity Protection at Work and Safety Climate: The Perceptions of Managers and Employees in Three Healthcare Institutions in Switzerland. Scandinavian Journal of Work and Organizational Psychology. 2021;6.

• 242. Selboe ST, Skogås AK. Working fulltime throughout pregnancy – The Norwegian women’s perspectives. A qualitative approach. Midwifery. 2017;50:193-200.

• 243. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje: Spedbarnsernæring 2016, oppdatert 08.07.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering

• 244. Bakken A. Ungdata 2022. Nasjonale resultater. Oslo: NOVA, OsloMet; 2022.

• 245. Hanevik HI, Kjøtrød S, Nordbø O, Oldereid NB, Olsen IT. Veileder i gynekologi (2021): Infertilitet og fertilitetsbehandling: Legeforeningen; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/infertilitet-og-fertilitetsbehandling/

• 246. Courbiere B, Lacan A, Grynberg M, Grelat A, Rio V, Arbo E, et al. Psychosocial and professional burden of Medically Assisted Reproduction (MAR): Results from a French survey. PLOS One. 2020;15(9).

• 247. Payne N, Seenan S, van den Akker O. Experiences and psychological distress of fertility treatment and employment. Journal of Psychosomatic Obstetrics and Gynaecology. 2019;40(2):156-65.

• 248. Aartun JSF, Lier G. – Det blir fort bare posering og tomme ord. DNMagasinet. 2023.

• 249. Millear P, Gervais R. The Relevance of Menopause to the Occupational Safety and Health of Employed Women. Exploring resources, life-balance and well-being of women who work in a global context: Springer; 2016. p. 219-38.

• 250. Verdonk P, Bendien E, Appelman Y. Menopause and work: A narrative literature review about menopause, work and health. Work. 2022;72(2):483-96.

• 251. Geukes M, van Aalst MP, Robroek SJW, Laven JSE, Oosterhof H. The impact of menopause on work ability in women with severe menopausal symptoms. Maturitas. 2016;90:3-8.

• 252. Bariola E, Jack G, Pitts M, Riach K, Sarrel P. Employment conditions and work-related stressors are associated with menopausal symptom reporting among perimenopausal and postmenopausal women. Menopause. 2017;24(3):247-51.

• 253. Hardy C, Griffiths A, Hunter MS. What do working menopausal women want? A qualitative investigation into women’s perspectives on employer and line manager support. Maturitas. 2017;101:37-41.

• 254. Hardy C, Griffiths A, Thorne E, Hunter MS. Tackling the taboo: talking menopause-related problems at work. International Journal of Workplace Health Management. 2019.

• 255. Riach K, Jack G. Women’s Health in/and Work: Menopause as an Intersectional Experience. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021;18(20).

• 256. Smeby KW. Likestilling i det tredje skiftet? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote. PhD. 2017.

• 257. Herlofson K, Ugreninov E. Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? – Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning. 2014;55(3):322-46.

• 258. Bjørnholt M, Helseth H. Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2019.

• 259. Bjørnholt M, Helseth H. «Jeg ville jo si nei» – seksuell vold i parforhold. I: Skjørten K, Bakketeig E, Bjørnholt M, Mossige S, red. Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak: Universitetsforlaget; 2019. s. 85-104.

• 260. Bjørnholt M, Hjemdal OK. Measuring violence, mainstreaming gender: does adding harm make a difference? Journal of Gender-Based Violence. 2018;2(3):465-79.

• 261. Thoresen S, Hjemdal OK. Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS; 2014. Rapport Nr.: 1/2014.

• 262. Hafstad GS, Augusti E-M. Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. NKVTS; 2019. Rapport Nr.: nr.4 2019.

• 263. Sandmoe A, Wentzel-Larsen T, Hjemdal OK. Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie. NKVTS2017. Rapport Nr.: 9-2017.

• 264. Myhre M, Thoresen S, Hjemdal OK. Vold og voldtekt i oppveksten. En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2015. Rapport Nr.: 1-2015.

• 265. Aakvaag HF, Strøm IF. Vold i oppveksten: Varige spor?: NKVTS; 2019. Rapport Nr.: nr.1 2019.

• 266. Noll JG, Horowitz LA, Bonanno GA, Trickett PK, Putnam FW. Revictimization and self-harm in females who experienced childhood sexual abuse: results from a prospective study. Journal of Interpersonal Violence. 2003;18(12):1452-71.

• 267. Lov om forbud om kjønnslemlestelse, LOV-1995-12-15-74 (1995).

• 268. NOU 2020: 17. Varslede drap?: Justis- og beredskapsdepartementet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/5f3dc96de14f443f869795a19088926a/no/pdfs/nou202020200017000dddpdfs.pdf

• 269. Bjørnholt M. I skyggen av likestillingen – voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift. 2021;5(6):1-18.

• 270. Mohaupt H, Duckert F, Askeland IR. How Do Men in Treatment for Intimate Partner Violence Experience Parenting their Young Child? A Descriptive Phenomenological Analysis. Journal of Family Violence. 2020;35(8):863-75.

• 271. Steine IM, Bjorvatn B, Winje D, Grønli J, Nordhus IH, Milde AM, et al. Seksuelle overgrep i barndommen og arbeidsuførhet i voksen alder – Funn fra et norsk befolkningsutvalg. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2020.

• 272. Dworkin ER. Risk for Mental Disorders Associated With Sexual Assault: A Meta-Analysis. Trauma Violence Abuse. 2020;21(5):1011-28.

• 273. Dworkin ER, Menon SV, Bystrynski J, Allen NE. Sexual assault victimization and psychopathology: A review and meta-analysis. Clinical Psychologic Review. 2017;56:65-81.

• 274. Hailes HP, Yu R, Danese A, Fazel S. Long-term outcomes of childhood sexual abuse: an umbrella review. The Lancet Psychiatry. 2019;6(10):830-9.

• 275. Varese F, Smeets F, Drukker M, Lieverse R, Lataster T, Viechtbauer W, et al. Childhood adversities increase the risk of psychosis: a meta-analysis of patient-control, prospective- and cross-sectional cohort studies. Schizophrenia Bulletin. 2012;38(4):661-71.

• 276. Gilbert R, Widom CS, Browne K, Fergusson D, Webb E, Janson S. Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries. The Lancet. 2009;373(9657):68-81.

• 277. Irish L, Kobayashi I, Delahanty DL. Long-term physical health consequences of childhood sexual abuse: A meta-analytic review. Journal of Pediatric Psychology. 2010;35:450-61.

• 278. Maniglio R. The impact of child sexual abuse on health: a systematic review of reviews. Clinical Psychology Review. 2009;29(7):647-57.

• 279. Paras M, Murad MH, Chen L, Goranson E, Sattler A, Colbenson K, et al. Sexual Abuse and Lifetime Diagnosis of Somatic Disorders: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA: The Journal of the American Medical Association. 2009;302:550-61.

• 280. Mossige S, Stefansen K. Vold og overgrep mot barn og unge: Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. Oslo: NOVA, OsloMet; 2016. Rapport Nr.: nr 5/16.

• 281. Hafstad GS. Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekt – Vedlegg 1. Helsedirektoratet; 2021. Rapport Nr.: Avrop 11 2021.

• 282. Meltzer HM, Abel MH, Brantsæter AL, Totland TH, Holvik K. Kosthold i Norge: Folkehelseinstituttet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/kosthald/

• 283. Helsenorge. Viktig å få nok jod 2021. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/sma-grep-for-et-sunt-kosthold/derfor-trenger-vi-jod/

• 284. Kvaal S. Om mat og menn. Tidsskrift for kjønnsforskning. 2019;43(4).

• 285. Abel MH, Totland TH. Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering – Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Folkehelseinstituttet; 2021.

• 286. Holmboe-Ottesen G, Wandel M. Changes in dietary habits after migration and consequences for health: a focus on South Asians in Europe. Food & Nutrition Research. 2012;56.

• 287. Norsk Helseinformatikk. Kosten i forebygging av folkesykdommer 2021. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/kost-og-forebygging-av-sykdom/

• 288. Helsedirektoratet. Kosthold ved overvekt og fedme 2018. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3FLO28i

• 289. Meyer HE, Berg IH. Overvekt og fedme i Norge. 2022. I: Folkehelserapporten 2022. Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3Gdfa0j

• 290. Klatzkin RR, Dasani R, Warren M, Cattaneo C, Nadel T, Nikodem C, et al. Negative affect is associated with increased stress-eating for women with high perceived life stress. Physiology & Behavior. 2019;210:112639.

• 291. Mikolajczyk RT, El Ansari W, Maxwell AE. Food consumption frequency and perceived stress and depressive symptoms among students in three European countries. Nutrition Journal. 2009;8(1):31.

• 292. Khaled K, Tsofliou F, Hundley V, Helmreich R, Almilaji O. Perceived stress and diet quality in women of reproductive age: a systematic review and meta-analysis. Nutrition Journal. 2020;19(1):92.

• 293. Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne: Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. 2010. Rapport Nr.: IS-1735.

• 294. Barstad LH, Júlíusson PB, Johnson LK, Hertel JK, Lekhal S, Hjelmesæth J. Gender-related differences in cardiometabolic risk factors and lifestyle behaviors in treatment-seeking adolescents with severe obesity. BMC Pediatrics. 2018;18(61).

• 295. Marengo K. What are the limitations of BMI? Medical News Today. 2018 02.11.

• 296. Tomiyama AJ, Hunger JM, Nguyen-Cuu J, Wells C. Misclassification of cardiometabolic health when using body mass index categories in NHANES 2005–2012. International Journal of Obesity. 2016;40(5):883-6.

• 297. Bjørneboe G-E, Svihus B. BMI. Store Medisinske Leksikon: sml.snl.no; 2021.

• 298. Norsk Helseinformatikk. Overvekt og fedme: NHI; 2021, oppdatert 20.07.21. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/overvekt-og-fedme/

• 299. Fife CE, Maus EA, Carter MJ. Lipedema: a frequently misdiagnosed and misunderstood fatty deposition syndrome. Advances in skin & wound care. 2010;23(2):81-92.

• 300. Kruppa P, Georgiou I, Biermann N, Prantl L, Klein-Weigel P, Ghods M. Lipedema–Pathogenesis, Diagnosis, and Treatment Options. Deutsches Ärzteblatt International. 2020;117(22-23):396.

• 301. Buso G, Depairon M, Tomson D, Raffoul W, Vettor R, Mazzolai L. Lipedema: a call to action! Obesity. 2019;27(10):1567-76.

• 302. Reich‐Schupke S, Schmeller W, Brauer WJ, Cornely ME, Faerber G, Ludwig M, et al. S1 guidelines: lipedema. JDDG: Journal der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft. 2017;15(7):758-67.

• 303. Bauer A-T, von Lukowicz D, Lossagk K, Aitzetmueller M, Moog P, Cerny M, et al. New insights on lipedema: the enigmatic disease of the peripheral fat. Plastic and reconstructive surgery. 2019;144(6):1475-84.

• 304. Child AH, Gordon KD, Sharpe P, Brice G, Ostergaard P, Jeffery S, et al. Lipedema: an inherited condition. American Journal of Medical Genetics Part A. 2010;152(4):970-6.

• 305. Warren Peled A, Kappos EA. Lipedema: diagnostic and management challenges. International journal of women’s health. 2016:389-95.

• 306. Wagner S. Lymphedema and lipedema–an overview of conservative treatment. Vasa. 2011;40(4):271-9.

• 307. Dalene KE, Nystad W, Ekelund U. Helseeffekter av fysisk aktivitet: folkehelseinstituttet.no; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/ml/aktivitet/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet/

• 308. Nystad W. Fysisk aktivitet i Norge. Folkehelseinstituttet; 2014.

• 309. Helsedirektoratet. Statistikk om fysisk aktivitetsnivå og stillesitting2016. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet/statistikk-om-fysisk-aktivitetsniva-og-stillesitting

• 310. Ohm E, Madsen C, Alver K. Skader og ulykker i Norge: Folkehelseinstituttet; 2014, oppdatert 14.10.21. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/skader/skader-og-ulykker-i-norge/

• 311. Henriksson J, Sundberg CJ. Generelle effekter av fysisk aktivitet. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. s. 8-36.

• 312. Meyer S, Fyhri A, Evensen KH, Nordh H, Ævarsson G. Hvordan skape trygge og levende byrom? Sluttrapport for prosjektet «Trygghetsskapende tiltak for levende byrom». Oslo: Transportøkonomisk institutt; 2019. Rapport Nr.: 1696/2019.

• 313. Nylander KS. Prosjekt perfekt: Press sin rapport om kroppspress 2018. Press; 2018.

• 314. Eriksen IM, Walseth K. Med kropp som prosjekt. I: Ødegård IG, Pedersen W, red. Ungdommen: Cappelen Damm Akademisk; 2021.

• 315. Rønold IT. Et spørsmål om estetikk. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2019(4).

• 316. Bunæs JA. Kosmetisk kirurgi er medisin. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2018(17).

• 317. Ramm J, von Soest T. Kosmetisk kirurgi: 5 prosent har lagt seg under kniven. Samfunnsspeilet. 2011(2).

• 318. Rosenberg BE, Morken N-H. Intimkirurgi i Norge. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2017(14).

• 319. Gabrielsen EC, Kumano-Ensby A, Roalsø M. Vulvakomplekset. NRK. 2017 23.01.

• 320. Vogt H, Pahle A. Et marked av uhelse. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2018(18).

• 321. Vogt H, Pahle A. Legeprofesjonens (kosm)etiske problem. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2018(13).

• 322. Dale ÅA. Intimkirurgi: Jeg er lei av argumentet «det er din kropp og ditt liv». Aftenposten. 2016 31.10.

• 323. Eusébio SR. Levevaner og kjønn Bufdir 2016, oppdatert 15.09.22. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3jXQXm0

• 324. Vedøy TF. Sosial ulikhet i bruk av tobakk: Folkehelseinstituttet; 2018, oppdatert 04.04.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge/bruk-av-tobakk/royking-og-sosial-ulikhet/

• 325. Vedøy TF, Aarø LE, Lund KE. Røyking og snusbruk i Noreg. Folkehelseinstituttet; 2014.

• 326. Hansen MS. Aspects of Lung Cancer by sex. Doktorgradsavhandling; 2020.

• 327. Kreftforeningen. Alkohol og kreft: kreftforeningen; u.å. Tilgjengelig fra: https://kreftforeningen.no/forebygging/alkohol-og-kreft/

• 328. Lein M. Brystkreft og alkohol – så mye øker risikoen: Norsk Helseinformatikk; 2017. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/brystkreft-og-alkohol-sa-mye-oker-risikoen/

• 329. Sandøy TA, Lund IO, Bye EK. Bruken av alkohol og andre rusmiddel i Norge: Folkehelseinstituttet; 2018, oppdatert 06.04.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/alkohol-og-andre-rusmiddel--folkehe/#om-siden-kontakt-endringshistorikk

• 330. Rehm J, Mathers C, Popova S, Thavorncharoensap M, Teerawattananon Y, Patra J. Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. The Lancet. 2009;373(9682):2223-33.

• 331. Gjersing L. Skader og problemer knyttet til narkotikabruk: Folkehelseinstituttet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/konsekvenser-av-narkotikabruk/skader-og-problemer-knyttet-til-narkotikabruk/

• 332. Amundsen EJ. Narkotikautløste dødsfall 2021 FHI2021, oppdatert 09.06.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/konsekvenser-av-narkotikabruk/narkotikautloste-dodsfall/

• 333. Sandøy TA. Narkotikabruk i Norge: Folkehelseinstituttet; 2018, oppdatert 09.02.22. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3ZipNpQ

• 334. Bramness JG. Rusmiddellidelser i Norge: Folkehelseinstituttet; 2014, oppdatert 15.06.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/rusmiddellidelser/

• 335. Skogen JC, Torvik FA, Hauge LJ, Reneflot A. Rusbrukslidelser i Norge. Folkehelseinstituttet; 2014.

• 336. Sallaup TV, Vaaler AE, Iversen VC, Guzey IC. Challenges in detecting and diagnosing substance use in women in the acute psychiatric department: a naturalistic cohort study. BMC Psychiatry. 2016;16(1):406.

• 337. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Flest kvinner tvangsinnlegges til rusbehandling Rop.no. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3Gmsazr

• 338. Helsedirektoratet. Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling: Helsedirektoratet; 2017, oppdatert 24.01.17. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/kjonnsspesifikk-tilnaerming-minoriteter-og-seksuell-orientering-i-rusbehandling#kjonnsdelte-aktiviteter-i-rusbehandling-sammendrag

• 339. Greenfield SF, Brooks AJ, Gordon SM, Green CA, Kropp F, McHugh RK, et al. Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: a review of the literature. Drug and Alcohol Dependence. 2007;86(1):1-21.

• 340. Dahlgren L, Willander A. Are special treatment facilities for female alcoholics needed? A controlled 2-year follow-up study from a specialized female unit (EWA) versus a mixed male/female treatment facility. Alcoholism, Clinical and Experimental Research. 1989;13(4):499-504.

• 341. Ravndal E, Vaglum P. Psychopathology and substance abuse as predictors of program completion in a therapeutic community for drug abusers: a prospective study. Acta Psychiatrica Scandinavica. 1991;83(3):217-22.

• 342. Mellingen S. A woman left lonely: En studie av kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling. Kompetansesenteret Rus region vest Bergen – Stiftelsen Bergensklinikkene; 2012.

• 343. Berge LI, Gjestad R, Franck J, Javaras KN, Greenfield S, Haver B. Gender specific early treatment for women with alcohol addiction (EWA): Impact on work related outcomes. A 25-year registry follow-up of a randomized controlled trial (RCT). Drug and Alcohol Dependence. 2022;239.

• 344. Folkehelseinstituttet. Folkehelseprofil 2013 – Sykdomsmønster speiler levevaner, miljø og levekår: FHI; 2014, oppdatert 30.09.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/hn/folkehelse/artikler/folkehelseprofilene-2013--sykdomsmonster-speiler-levevaner-miljo-og-levekar/

• 345. Berg H, Wilhelms H. – Kvinner fra rusmiljøet trenger et trygt sted å dra til. NRK. 2020.

• 346. Meyer IH. Prejudice, Social Stress, and Mental Health in Lesbian, Gay, and Bisexual Populations: Conceptual Issues and Research Evidence. Psychol Bull. 2003;129(5):674-97.

• 347. Skeiv Ungdom. Et skeivt blikk på rus og helse. 2021.

• 348. Gressgård R, Harlap Y. Spenninger i klasserommet: Mikroaggresjon som pedagogisk utfordring. Uniped. 2015;37(3):23-33.

• 349. Spilker RACS, Kour P, Bruun T, Indseth T, Austveg B, Hussaini L, et al. Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017.

• 350. Bufdir. Helse og livskvalitet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn 2022, oppdatert 26.07.22. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/en/Statistikk_og_analyse/Etnisitet/helse_og_livskvalitet/#heading80573

• 351. Dalen K, Flatø H, Friberg JH. Hverdagsintegrering: En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo; 2022.

• 352. Midtbøen AH, Liden H. Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge: En kunnskapsgjennomgang. Institutt for samfunnsforskning; 2015. Rapport Nr.: 2015:01.

• 353. Tyldum G. Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. Oslo: Fafo; 2019.

• 354. Rød H, Bye MT. Roma women in Norway: Experiences of antigypsyism, gender inequality and empowerment. Likestillingssenteret KUN; 2022.

• 355. Ramm J. På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo-Kongsvinger: SSB; 2010.

• 356. Fladmoe A, Nadim M, Birkvad SR. Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for samfunnsforskning; 2019. Rapport Nr.: 2019:4.

• 357. Hasund IK. «Jævla homo!»: Om gruppebaserte skjellsord. 2020. I: Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen. Oslo: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter; [30-45]. Tilgjengelig fra: https://dembra.no/no/wp-content/uploads/sites/2/2020/11/Dembra_artikkelsamling_3_2020.pdf

• 358. Prop. 88 L (2012–2013). Diskrimineringslovgivning (diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

• 359. Grønningsæter AB, Nuland BR. Lesbiske og homofile i Sapmi: En narrativ levekårsundersøkelse. Fafo; 2009.

• 360. LHBT-senteret. Faktahefte: Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Bufdir; 2014.

• 361. Helse- og omsorgsdepartementet. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023). Oslo; 2019.

• 362. Le C, Finbråten HS, Pettersen KS, Guttersrud Ø. Befolkningens helsekompetanse, del I. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

• 363. Le C, Finbråten HS, Pettersen KS, Guttersrud Ø. Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Befolkningens helsekompetanse, del II. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

• 364. Rostadmo M. Svart hud er tykkere enn hvit. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2021.

• 365. Sørbye IK, Stoltenberg C, Sundby J, Daltveit AK, Vangen S. Stillbirth and infant death among generations of Pakistani immigrant descent: a population-based study. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 2014;93(2):168-74.

• 366. Statistisk sentralbyrå. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: 05184: Innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn 1970 – 2022. Statistikkbanken: SSB; 2022.

• 367. Vrålstad S, Wiggen KS. Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB; 2017. Rapport Nr.: 2017/13.

• 368. Dzamarija MT. Stadig flere som fødes i Norge har innvandrerbakgrunn: SSB; 2017, oppdatert 17.10.17. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/stadig-flere-som-fodes-i-norge-har-innvandrerbakgrunn

• 369. Holan S, Vangen S, Hanssen K, Stray-Pedersen B. Diabetes hos gravide født i Asia, Afrika og Norge. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2008;128(11):1289-92.

• 370. Borgen I, Garnweidner-Holme LM, Jacobsen AF, Fayyad S, Cvancarova Småstuen M, Lukasse M. Knowledge of gestational diabetes mellitus at first consultation in a multi-ethnic pregnant population in the Oslo region, Norway – a cross-sectional study. Ethnicity & Health. 2022;27(1):209-22.

• 371. Helsedirektoratet. Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få kostråd og rådgivning basert på kostanamnese ved behandling av svangerskapsdiabetes 2018. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3PlcbFZ.

• 372. Garnweidner LM, Pettersen KS, Mosdøl A. Experiences with nutrition-related information during antenatal care of pregnant women of different ethnic backgrounds residing in the area of Oslo, Norway. Midwifery. 2013;29(12):130-7.

• 373. Kinnunen TI, Waage CW, Sommer C, Sletner L, Raitanen J, Jenum AK. Ethnic Differences in Gestational Weight Gain: A Population-Based Cohort Study in Norway. Maternal and Child Health Journal. 2016;20(7):1485-96.

• 374. Næss-Andresen M-L, Eggemoen ÅR, Berg JP, Falk RS, Jenum AK. Serum ferritin, soluble transferrin receptor, and total body iron for the detection of iron deficiency in early pregnancy: a multiethnic population-based study with low use of iron supplements. The American Journal of Clinical Nutrition. 2019;109(3):566-75.

• 375. Eggemoen ÅR, Falk RS, Knutsen KV, Lagerløv P, Sletner L, Birkeland KI, et al. Vitamin D deficiency and supplementation in pregnancy in a multiethnic population-based cohort. BMC Pregnancy and Childbirth. 2016;16(1):7.

• 376. Vik ES. Adverse neonatal outcomes in migrant women in Norway. Bergen: University of Bergen; 2020.

• 377. Sørbye IK. Botid i Norge og svangerskapskomplikasjoner. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2015(11).

• 378. Sørbye I, Bains S, Vangen S, Sundby J, Lindskog B, Owe K. Obstetric anal sphincter injury by maternal origin and length of residence: a nationwide cohort study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology. 2022;129(3):423-31.

• 379. Egge H, Kvellestad K, Glavin K. Innvandrerkvinners erfaringer med svangerskap, fødsel og barseltid i Norge – en kvalitativ studie. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 2018;14(1).

• 380. Bhargava S, Akslen LA, Bukholm IRK, Hofvind S. Performance measures among non-immigrants and immigrants attending BreastScreen Norway: a population-based screening programme. European Radiology. 2019;29(9):4833-42.

• 381. Møen KA, Kumar B, Qureshi S, Diaz E. Differences in cervical cancer screening between immigrants and nonimmigrants in Norway: a primary healthcare register-based study. European Journal of Cancer Prevention. 2017;26(6):521-7.

• 382. Bhargava S, Tsuruda K, Moen K, Bukholm I, Hofvind S. Lower attendance rates in immigrant versus non-immigrant women in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme. Journal of Medical Screening. 2018;25(3):155-61.

• 383. Bhargava S, Hofvind S, Moen K. Gender, letters, relatives, and God: mediating actors in mammographic screening among Pakistani women in Norway. Acta Radiologica Open. 2019;8(9).

• 384. Møen KA, Kumar B, Igland J, Diaz E. Effect of an Intervention in General Practice to Increase the Participation of Immigrants in Cervical Cancer Screening: A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA Network Open. 2020;3(4).

• 385. Qureshi SA, Igland J, Møen K, Gele A, Kumar B, Diaz E. Effect of a community-based intervention to increase participation in cervical cancer screening among Pakistani and Somali women in Norway. BMC Public Health. 2021;21(1):1271.

• 386. UNFPA. Costing the Three Transformative Results: The cost of the transformative results UNFPA is committed to achieving by 2030. New York, New York; 2019.

• 387. Ziyada MM, Norberg-Schulz M, Johansen REB. Estimating the magnitude of female genital mutilation/cutting in Norway: an extrapolation model. BMC Public Health. 2016;16(1):110.

• 388. Ibrahim AJM, Bulhan B, Johansen REB. Frivillige organisasjoners tiltak mot kjønnslemlestelse – innsats og erfaringer: En gjennomgang av 30 prosjekter som har mottatt støtte for innsats mot kjønnslemlestelse fra IMDi i perioden fra 2008 til 2016. NKVTS; 2021.

• 389. Gele AA, Johansen EB, Sundby J. When female circumcision comes to the West: Attitudes toward the practice among Somali Immigrants in Oslo. BMC Public Health. 2012;12(1):697.

• 390. Gele AA, Sagbakken M, Kumar B. Is female circumcision evolving or dissolving in Norway? A qualitative study on attitudes toward the practice among young Somalis in the Oslo area. International Journal of Womens Health. 2015;7:933-43.

• 391. NKVTS. Ulike typer kjønnslemlestelse u.å. Tilgjengelig fra: https://kjonnslemlestelse.nkvts.no/innhold/hva-er-kjonnslemlestelse/

• 392. Taraldsen S, Owe KM, Bødtker AS, Waagsbø I, Eide BM, Sandberg M, et al. Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2021;15.

• 393. Ziyada MM, Johansen REB. Barriers and facilitators to the access to specialized female genital cutting healthcare services: Experiences of Somali and Sudanese women in Norway. PLOS One. 2021;16(9).

• 394. Johansen REB, Barre A, Sundby J, Vangen S. Bare et lite snitt. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2004;124:2506-8.

• 395. Jordal M, Wahlberg A. Challenges in providing quality care for women with female genital cutting in Sweden – A literature review. Sexual & Reproductive Healthcare. 2018;17:91-6.

• 396. Turkmani S, Homer CSE, Dawson A. Maternity care experiences and health needs of migrant women from female genital mutilation–practicing countries in high-income contexts: A systematic review and meta-synthesis. Birth. 2019;46(1):3-14.

• 397. Ziyada MM, Lien I, Johansen REB. Sexual norms and the intention to use healthcare services related to female genital cutting: A qualitative study among Somali and Sudanese women in Norway. PLOS One. 2020;15(5).

• 398. Kirkens bymisjon. Dette må du vite om papirløse migranter u.å. Tilgjengelig fra: https://kirkensbymisjon.no/helsesenteret/om-papirlose-migranter/

• 399. Sivertsen ØS. Flykter fra ansvaret. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022;6.

• 400. Helsedirektoratet. Migrasjon og helse – utfordringer og utviklingsstrekk. Oslo; 2009. Rapport Nr.: IS-1663.

• 401. Helsenorge. Helsehjelp til personer uten lovlig opphold Helsenorge 2019, oppdatert 16.11.22. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/utlendinger-i-norge/helsehjelp-til-personer-uten-lovlig-opphold/

• 402. Røde Kors. Helsesenter for papirløse n.d. Tilgjengelig fra: https://www.rodekors.no/lokalforeninger/oslo/aktiviteter/flyktninger-innvandrere/helsesenter-for-papirlose/

• 403. Myhrvold T, Småstuen MC. Undocumented migrants’ life situations: An exploratory analysis of quality of life and living conditions in a sample of undocumented migrants living in Norway. Journal of Clinical Nursing. 2019;28(11-12):2073-87.

• 404. Aunan E. Papirløse migranters rett til helsehjelp. Masteroppgave: UIT the Arctic University of Norway; 2021.

• 405. Kvamme E, Ytrehus S. Barriers to health care access among undocumented migrant women in Norway. Society, Health & Vulnerability. 2015;6(1):28668.

• 406. Eick F, Vallersnes OM, Fjeld HE, Sørbye IK, Storkås G, Ekrem M, et al. Use of non-governmental maternity services and pregnancy outcomes among undocumented women: a cohort study from Norway. BMC Pregnancy and Childbirth. 2022;22(1):789.

• 407. Meld. St. 15 (2000–2001). Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Kommunal- og regionaldepartementet.

• 408. Meld. St. 12 (2020–2021). Nasjonale minoriteter i Norge: En helhetlig politikk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• 409. Haave P. Sterilisering av tatere 1934–1977: en historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges forskningsråd; 2000. 427 s. diagr. 30 cm p.

• 410. Innst. S. nr. 152 (2004–2005). Innstilling til Stortinget fra Justiskomiteen. I: Justiskomiteen, red.

• 411. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. 2009.

• 412. Tyldum G, Friberg JH. Et skritt på veien: Evaluering av Handlingsplan for å bedre levekårene blant rom i Oslo. Fafo; 2014.

• 413. Vige ÅM. Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017: En rapport fra Juridisk Rådgivning for Kvinner. JURK; 2018.

• 414. Cramer V. Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst: SIFER; 2014.

• 415. Magnussen SF, Tingvold L. Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel – Et kunnskapsgrunnlag for å vurdere et tydeligere grensesnitt mellom helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgens ansvar for oppfølging av innsatte og domfelte med behov for omsorgstjenester og praktisk bistand. Senter for omsorgsforskning; 2022.

• 416. Sivilombudsmannen. Kvinner i fengsel: En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge. 2017.

• 417. Bottolfs H, Alnæs Ø. Brev til Kvinnehelseutvalget: Kvinner under straffegjennomføring og i varetekt. I: Kriminalomsorgsdirektoratet, red. Upublisert.

• 418. Hellebust M, Smith PS, Lundeberg I, Skilbrei M-L. Lengst inne i fengselet – Kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp. Universitetet i Oslo; 2021.

• 419. Bufdir. Antall med nedsatt funksjonsevne 2022. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Antall/

• 420. Kittelsaa A, Kristensen GK, Wik SE. Kjønn i forskning om funksjonshemming: En litteraturstudie. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning; 2016.

• 421. Støren KS, Rønning E. Livskvalitet i Norge 2021. Oslo-Kongsvinger: SSB; 2021. Rapport Nr.: 2021/27.

• 422. Bufdir. Sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne 2022. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Arbeid/

• 423. Bufdir. Helse for personer med nedsatt funksjonsevne: Egenvurdert helse 2022. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Helse/

• 424. Bufdir. Trygghet og sikkerhet 2022. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/rettssikkerhet/

• 425. Olsvik VM. Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt. NKVTS; 2010.

• 426. Brunes A, Heir T. Serious Life Events in People with Visual Impairment Versus the General Population. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021;18(21).

• 427. Otnes B. Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008. Oslo-Kongsvinger: SSB; 2010. Rapport Nr.: 20/2010.

• 428. FRI. Begreper: Foreningen FRI; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.foreningenfri.no/informasjon/begreper/

• 429. Gram KH. 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse: SSB; 2021, oppdatert 26.01.21. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse

• 430. Engvik M. Dårligere levekår blant ikke-heterofile: SSB; 2022, oppdatert 18.02.22. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile

• 431. Malterud K, Anderssen N. Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge. Bergen: Uni Research Helse/Uni Research AS; 2014.

• 432. Støren KS, Rønning E, Gram KH. Livskvalitet i Norge 2020. SSB; 2020. Rapport Nr.: 2020/35.

• 433. Anderssen N, Eggebø H, Stubberud E, Holmelid Ø. Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår: Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen; 2021.

• 434. Stokke M, Lundhaug K, Hammeren G, Solberg A, Steinland V. Skeives levekår i Agder: En kvantitativ og kvalitativ kartlegging. Østlandsforskning; 2018.

• 435. Irish M, Solmi F, Mars B, King M, Lewis G, Pearson RM, et al. Depression and self-harm from adolescence to young adulthood in sexual minorities compared with heterosexuals in the UK: a population-based cohort study. The Lancet Child & Adolescent Health. 2019;3(2):91-8.

• 436. Endestad I, Mørch T, Jans D. «Snakk med meg»: Et innblikk i Ungdomstelefonen 2014-2021. Analyse & Tall; 2022.

• 437. Malterud K, Bjorkman M. The Invisible Work of Closeting: A Qualitative Study About Strategies Used by Lesbian and Gay Persons to Conceal Their Sexual Orientation. Journal of Homosexuality. 2016;63(10):1339-54.

• 438. Olsen TÅ, Dela Cruz jr. F. LHBT+-personer skjuler identiteten sin på sykehjem. Sykepleien.no. 2022.

• 439. Bjørkman M. Lesbisk selvtillit – lesbisk helse: Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner. Doktorgradsavhandling: Universitetet i Bergen; 2012.

• 440. Solberg A. Skeiv i Helse-Norge. Hamar: Likestillingssenteret; 2017.

• 441. Slagstad K. Sexarbeideres helse blir fortsatt ignorert. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2019(17).

• 442. Pro Sentret. Det er nok nå: En prosjektrapport om seksualisert vold mot sexselgere 2022.

• 443. Norli B. En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon. Oslo: Pro Sentret; 2009.

• 444. Pro Sentret. Ute av sinn, ute av syne? Om rusfeltets håndtering av salg og bytte av sex i rusmiljøene2021.

• 445. Sinnes A. Sexbasert menneskehandel med kvinner – et frigjøringspsykologisk perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2013.

• 446. Pro Sentret. Om oss u.å. Tilgjengelig fra: https://prosentret.no/om-pro-sentret/om-oss/

• 447. Kock IE, El Nadjar A. Menneskelivet bak prostitusjonen. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2015;17(135).

• 448. Bjørndahl U, Norli B. Fritt vilt: En undersøkelde om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon. Pro Sentret; 2008.

• 449. Warpe SS. Am I not a human being like you? Vold i Oslos gateprostitusjonsmiljø: Pro Sentret; 2015.

• 450. Meld. St. 39 (2020–2021). Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring. Justis- og beredskapsdepartementet.

• 451. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), LOV-2011-06-24-30 (2012).

• 452. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), LOV-1999-07-02-64 (2000).

• 453. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., LOV-1999-07-02-61 (2001).

• 454. Regjeringen. FNs kvinnekonvensjon (CEDAW): Kultur- og likestillingsdepartementet; 2021, oppdatert 13.10.21. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fns-kvinnekonvensjon-cedaw/id2510528/

• 455. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner CETS 210, 11-05-2011 nr 22 Multilateral (2011).

• 456. Barne- og familiedepartementet. FNs konvensjon om barnets rettigheter. Regjeringen; 2003.

• 457. EØS-avtalen – Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde., AVT-1992-05-02-1 (1992).

• 458. NOU 2011: 18. Struktur for likestilling: Barne- og familiedepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d0ce229f4f8646afaf4fcaa95d5bb884/no/pdfs/nou201120110018000dddpdfs.pdf

• 459. Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget., FOR-2000-02-18-108 (2000).

• 460. Finansdepartementet. Utredningsinstruksen: regjeringen.no; 2016. Tilgjenglig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/

• 461. Comittee on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW). Concluding observations on the ninth periodic report of Norway. OHCHR; 2017. Rapport Nr.: CEDAW/C/NOR/CO/9.

• 462. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Konsekvenser for likestilling: Utredning i forhold til kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, religion mv.: regjeringen.no; 2010.

• 463. Helsedirektoratet. Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 2019, oppdatert 17.09.19. Tilgjenglig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/gravide-i-lar

• 464. Helsedirektoratet. Helsestasjons-og skolehelsetjenesten 2017, oppdatert 10.06.22. Tilgjenglig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

• 465. Meld. St. 26 (2014–2015). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 466. Ryan NE, El Ayadi AM. A call for a gender-responsive, intersectional approach to address COVID-19. Global Public Health. 2020;15(9):1404-12.

• 467. Smith J. Overcoming the ‘tyranny of the urgent’: integrating gender into disease outbreak preparedness and response. Gender & Development. 2019;27(2):355-69.

• 468. Helse- og omsorgsdepartementet. Tildelings- og oppdragsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet: regjeringen.no; 2021, oppdatert 15.07.22. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/hod/tildelingsbrev_hod/id748567/

• 469. Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdragsdokument: regjeringen.no; 2022, oppdatert 11.01.22. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/styringsdokumenter1/oppdragsdokument/id535564/

• 470. Helsedirektoratet. 1.1. Systematikken i folkehelsearbeidet u.å., oppdatert 09.03.22. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding/rammene-for-folkehelsearbeidet/systematikken-i-folkehelsearbeidet

• 471. Helsedirektoratet. Systematisk folkehelsearbeid; 2020, oppdatert 11.06.20. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid

• 472. Asker kommune. Kommunedelplan for folkehelse 2015–2026. 2015.

• 473. Notodden kommune. Folkehelse 2020, oppdatert 16.02.22. Tilgjengelig fra: https://www.notodden.kommune.no/artikkel/folkehelse

• 474. Oslo kommune. Program for folkehelsearbeid i Oslo 2017–2022; 2019.

• 475. Folkehelseinstituttet. Senter for evaluering av folkehelsetiltak: FHI; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/div/forskningssentre/senter-for-evaluering-av-folkehelsetiltak/

• 476. Clayton JA. Studying both sexes: a guiding principle for biomedicine. The FASEB Journal. 2016;30(2):519-24.

• 477. Helsedirektoratet. Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Oslo: 2016.

• 478. Forskningsrådet. Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon: Forskningsrådets policy 2013 – 2017. Oslo: Norges forskningsråd; 2014.

• 479. Nature. Nature journals raise the bar on sex and gender reporting in research. Nature. 2022;605(605).

• 480. Rheumatology TL. Getting serious about sex and gender. The Lancet Rheumatology. 2021;3.

• 481. Editors ICoMJ. Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing and Publication of Scholarly Work in Medical Journals 2022. Tilgjengelig fra: http://www.ICMJE.org.

• 482. Forskningsrådet. Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Lysaker: Norges forskningsråd; 2019.

• 483. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025. 2021.

• 484. De nasjonale forskningsetiske komiteene. Retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning: forskningsetikk.no; 2019, oppdatert 23.05.19. Tilgjengelig fra: https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/med-helse/inklusjon-av-kvinner/

• 485. Kifinfo. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning 2022–2025 Oslo. Tilgjengelig fra: https://kifinfo.no/nb/content/komite-kjonnsbalanse-og-mangfold-i-forskning-kif

• 486. NIFU. Kjønnsbalanse i forskning Oslo2020. Tilgjengelig fra: https://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/kjonnsbalanse-i-forskning/

• 487. Helse Midt-Norge. Strategi for forskning i Helse Midt-Norge 2016–2020.

• 488. RFH HV. Forsknings- og innovasjonsstrategi 2020-2023.

• 489. Helse Nord RHF. Sammen om forskning og innovasjon i nord – Delstrategi for Helse Nord RHF 2021–2025.

• 490. Helse Sør-Øst RHF. Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst.

• 491. Helse Sør-Øst RHF. Regional delstrategi for innovasjon i Helse Sør-Øst.

• 492. Haverfield J, Tannenbaum C. A 10-year longitudinal evaluation of science policy interventions to promote sex and gender in health research. Health research policy and systems. 2021;19(1):1-12.

• 493. Hunt L, Nielsen MW, Schiebinger L. A framework for sex, gender, and diversity analysis in research. Science. 2022;377(6614):1492-5.

• 494. Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene. Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi. 2020.

• 495. Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning. Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning. 2019.

• 496. Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning. Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning. 2020.

• 497. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. 2019.

• 498. Forskrift om nasjonal retningslinje for tannlegeutdanning. Forskrift om nasjonal retningslinje for tannlegeutdanning. 2020.

• 499. Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. 2019.

• 500. Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning. Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning. 2020.

• 501. Korsvik TR. Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger. Kilden kjønnsforskning.no; 2020.

• 502. Kinge JM, Øverland S, Flatø M, Dieleman J, Røgeberg O, Magnus MC, et al. Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International Journal of Epidemiology. 2021;50(5):1615-27.

• 503. Mulvihill D. The Health Impact of Childhood Trauma: An Interdisciplinary Review, 1997–2003. Issues in Comprehensive Pediatric Nursing. 2005;28:2:115-36.

• 504. Maschi T, Baer J, Morrissey MB, Moreno C. The Aftermath of Childhood Trauma on Late Life Mental and Physical Health: A Review of the Literature. Traumatology. 2013;19(1), 49–64.

• 505. Macsali F, Trogstad L-IS, Lund IO, Meltzer HM, Stangenes KM, Villanger GD, et al. Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018.

• 506. Granum BB, Nystad W. Astma og allergi. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014.

• 507. Bertelsen RJ, Carlsen KC, Carlsen KH. Rhinitis in children: co-morbidities and phenotypes. Pediatric Allergy and Immunology. 2010;21(4 Pt 1):612-22.

• 508. Skrivarhaug T, Kummernes SJ, Gani O. Barnediabetesregisteret – Årsrapport 2019. Oslo Universitetssykehus; 2020.

• 509. Stene LCM, Gulseth HL. Diabetes i Norge. Folkehelseinstituttet; 2014.

• 510. Sundby J. Forskning på unge jenter og eldre kvinners helse blir ikke prioritert: Kilden kjønnsforskning; 2019. Tilgjengelig fra: https://kjonnsforskning.no/nb/2019/05/forskning-pa-unge-jenter-og-eldre-kvinners-helse-blir-ikke-prioritert

• 511. Bang L, Hartz I, Furu K, Odsbu I, Handal M, Suren P, et al. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018.

• 512. Evensen M, Klitkou ST, Tollånes MC, Øverland S, Lyngstad TH, Vollset SE, et al. Parental income gradients in adult health: a national cohort study. BMC Medicine. 2021;19(1), 152.

• 513. Sletten MA, Bakken A. Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer En kunnskapsoversikt og en empirisk analyse. utdanningsforskning; 2016. Rapport Nr.: Notat nr 4/16.

• 514. Selbekk AS, Faugli A, Kufås E, Løvås M, Ruud T. Kunnskapsoppsummering om situasjon og hjelp til barn og partnere av personer med rusproblemer. Akershus universitetssykehus; 2019.

• 515. Størksen I, Røysamb E, Moum T, Tambs K. Adolescents with a childhood experience of parental divorce: a longitudinal study of mental health and adjustment. Journal of Adolescence. 2005;28(6):725-39.

• 516. Auersperg F, Vlasak T, Ponocny I, Barth A. Long-term effects of parental divorce on mental health – A meta-analysis. Journal of Psychiatric Research. 2019;119:107-15.

• 517. Jahn A, Rysgaard TK, Andersen JH, Winding TN. Adverse childhood experiences and future self-rated health: a prospective cohort study. BMC Public Health. 2021;21(1).

• 518. Hashemi L, Fanslow J, Gulliver P, McIntosh T. Exploring the health burden of cumulative and specific adverse childhood experiences in New Zealand: Results from a population-based study. Child Abuse & Neglect. 2021;122.

• 519. de Souza AF, Máximo RdO, de Oliveira DC, Ramírez PC, Luiz MM, Delinocente MLB, et al. Gender differences in the association between adverse events in childhood or adolescence and the risk of premature mortality. Scientific Reports. 2022;12(1):1-11.

• 520. Thompson MP, Kingree JB, Desai S. Gender differences in long-term health consequences of physical abuse of children: data from a nationally representative survey. American journal of public health. 2004;94(4):599-604.

• 521. Almuneef M, ElChoueiry N, Saleheen HN, Al-Eissa M. Gender-based disparities in the impact of adverse childhood experiences on adult health: findings from a national study in the Kingdom of Saudi Arabia. International Journal for Equity in Health. 2017;16.

• 522. Getz LO, Kirkengen AL, Ulvestad E. Kroppsliggjøring av erfaring og mening – belastende erfaringers innvirkning på menneskets biologi. I: Mæland JG, red. Sykdommers sosiale røtter: Gyldendal; 2020. s. 205-30.

• 523. Thornquist E, Kirkengen AL. Sammensatte lidelser. 1. utg.: Fagbokforlaget; 2020.

• 524. NKVTS. Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner – Ansvar og regelverk: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2018, oppdatert 16.03.22. Tilgjengelig fra: https://voldsveileder.nkvts.no/innhold/vold-mot-barn/ansvar-og-regelverk-3/

• 525. NKVTS. Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner – Risikofaktorer og tegn: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2018, oppdatert 24.04.18. Tilgjengelig fra: https://voldsveileder.nkvts.no/innhold/vold-mot-barn/risikofaktorer-og-tegn-2/

• 526. Ødegård G, Pedersen W. Ungdommen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2021.

• 527. Ipsos. Sosiale medier tracker Q2’22. April – juni 2022. Ipsos; 2022.

• 528. Helsedirektoratet. Sektorrapport om folkehelse 2021. Nettdokument. Oslo; 2021 20.10.

• 529. Prop. 121 S (2018–2019). Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). Helse- og omsorgsdepartementet.

• 530. Eriksen IM, Bakken A. Mange tenåringer forteller om stress, press og psykiske plager: psykologisk.no; 2020, oppdatert 03.08.20. Tilgjengelig fra: https://psykologisk.no/2020/08/stress-press-og-psykiske-plager-blant-ungdom/

• 531. Bakken A, Sletten MA, Eriksen IM. Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av stress og press. Tidsskrift for ungdomsforskning. 2019;18(2):45-75.

• 532. Sivertsen B, Johansen MS. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022. Oslo: Studentsamskipnaden i Oslo; 2022.

• 533. Nolen-Hoeksema S. The role of rumination in depressive disorders and mixed anxiety/depressive symptoms. J Abnorm Psychol. 2000;109(3):504-11.

• 534. Utdanningsdirektoratet. Folkehelse og livsmestring: UDIR; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob

• 535. Krokstad S, Weiss DA, Krokstad MA, Rangul V, Kvaløy K, Ingul JM, et al. Divergent decennial trends in mental health according to age reveal poorer mental health for young people: repeated cross-sectional population-based surveys from the HUNT Study, Norway. BMJ Open. 2022;12(5).

• 536. Ask H, Handal M, Hauge LJ, Reichborn-Kjennerud T, Skurtveit S. Incidence of diagnosed pediatric anxiety disorders and use of prescription drugs: a nation-wide registry study. European Child & Adolescent Psychiatry. 2020;29(8):1063-73.

• 537. Hantsoo L, Epperson CN. Anxiety Disorders Among Women: A Female Lifespan Approach. Focus (Am Psychiatr Publ). 2017;15(2):162-72.

• 538. Howell HB, Brawman-Mintzer O, Monnier J, Yonkers KA. Generalized anxiety disorder in women. The Psychiatric Clinics of North America. 2001;24(1):165-78.

• 539. Kennair LEO, Solem S, Hagen R, Havnen A, Nysæter TE, Hjemdal O. Change in personality traits and facets (Revised NEO Personality Inventory) following metacognitive therapy or cognitive behaviour therapy for generalized anxiety disorder: Results from a randomized controlled trial. Clin Psychol Psychother. 2020:1-10.

• 540. Solem S, Wells A, Kennair LEO, Hagen R, Nordahl H, Hjemdal O. Metacognitive therapy versus cognitive–behavioral therapy in adults with generalized anxiety disorder: A 9-year follow-up study. Brain and Behavior. 2021.

• 541. Furu K, Hjellvik V, Hartz I, Karlstad Ø, Skurtveit S, Blix HS, et al. Legemiddelbruk hos barn og unge i Norge 2008–2017. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018.

• 542. Reneflot A, Aarø LE, Aase H, T. R-K, Tambs K, Øverland S. Psykisk helse i Norge. Folkehelseinstituttet; 2018.

• 543. Ørstavik R, Gustavson K, Rohrer-Baumgartner N, Biele G, Furu K, Karlstad Ø, et al. ADHD i Norge. En statusrapport. Folkehelseinstituttet; 2016.

• 544. Posserud M-B, Skretting Solberg B, Engeland A, Haavik J, Klungsøyr K. Male to female ratios in autism spectrum disorders by age, intellectual disability and attention-deficit/hyperactivity disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica. 2021;144(6):635-46.

• 545. Loomes R, Hull L, Mandy WPL. What Is the Male-to-Female Ratio in Autism Spectrum Disorder? A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2017;56(6):466-74.

• 546. Klefsjö U, Kantzer AK, Gillberg C, Billstedt E. The road to diagnosis and treatment in girls and boys with ADHD – gender differences in the diagnostic process. Nordic Journal of Psychiatry. 2020;75(4):1-5.

• 547. Roman-Urrestarazu A, van Kessel R, Allison C, Matthews FE, Brayne C, Baron-Cohen S. Association of Race/Ethnicity and Social Disadvantage With Autism Prevalence in 7 Million School Children in England. JAMA Pediatrics. 2021;175(6).

• 548. Walby FA, Astrup H, Myhre MØ, Kildahl AT. Selvmord under og etter kontakt med psykisk helsevern for barn og unge 2008 til 2018 – en nasjonal registerstudie. Oslo: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; 2022.

• 549. Strøm MS, Raknes G, Stene-Larsen K. Selvmord i dødsårsaksstatistikken: Folkehelseinstituttet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/selvmord-i-dodsarsaksstatistikken/

• 550. Hartberg S, Hegna K. Hør på meg – Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013. NOVA, HiOA; 2014. Rapport Nr.: NOVA Rapport 2/2014.

• 551. Mehlum L, Holseth K. Selvskading – hva gjør vi? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2009;129(8):759-62.

• 552. Tørmoen AJ, Myhre M, Walby FA, Grøholt B, Rossow I. Change in prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents. European Journal of Public Health. 2020;30(4):688-92.

• 553. Henriksen C. Digital stories of youth who injure their own bodies and challenges in today’s society. Advances in Social Science and Culture. 2021;3(1):33-46.

• 554. Torgersen L. Fakta om spiseforstyrrelser – anoreksi, bulimi og overspisingslidelse: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/spiseforstyrrelser2/

• 555. Lohne-Knudsen L, Madsen OJ. Orthorexia nervosa – en kulturdiagnose for vår tid? Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2018.

• 556. Stokke OM, Karttinen E, Halvorsen CA, Vinter C, Skogli E. Samfunnsverdien av å forebygge spiseforstyrrelser. Menon Economics; 2022. Rapport Nr.: MENON-publikasjon nr. 3/2022.

• 557. Klevan TK, Skogstrøm L. Spiseforstyrrelsene kostet henne nesten livet. Til slutt måtte moren dra Karoline ut av mørket. Aftenposten. 2022 09.08.

• 558. Surén P, Skirbekk AB, Torgersen L, Bang L, Godøy A, Hart RK. Eating Disorder Diagnoses in Children and Adolescents in Norway Before vs During the COVID-19 Pandemic. JAMA Network Open. 2022;5(7).

• 559. Helse- og omsorgsdepartementet. Ny modell for framskrivinger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Regjeringen; u.å.

• 560. Helland SS, Rognstad K, Kjøbli J, Mellblom A, Backer-Grøndahl A. Psykologer i kommunen: En kartlegging av tjenester for barn og unge med psykiske vansker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2021.

• 561. Barneombudet. Hvem skal jeg snakke med nå? Psykisk helsehjelp til barn og unge i kommunene. 2022.

• 562. Sex og samfunn. Har ungdom i kommunene et likeverdig tilbud? Rapport om helsestasjoner for ungdom i Norge. Sex og samfunn; 2021.

• 563. Barneombudet. – Jeg skulle hatt BUP i en koffert: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov. 2020.

• 564. Bufdir. Statusrapport 15: Barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien. 2022.

• 565. Bergen kommune. Svar på representantforslag fra Eira Vinde Martinsen Garrido (Sv) vedrørende gratis sanitetsprodukter i kommunens bygg. I: avdeling B, red. Bergen: 2021.

• 566. ung.no. Mensen – sånn er det 2020, oppdatert 19.10.20. Tilgjengelig fra: https://www.ung.no/kropp/mensen/1556_Mensen_%E2%80%93_s%C3%A5nn_er_det.html

• 567. Dagens medisin. Dansk forskning: En av ti kvinner kan ha endometriose. 2022 08.08.

• 568. Brattbakk MB. Blodig alvor. Under dusken. 2019 14.11.

• 569. CARE Norge. CARE holdningsundersøkelse mensen. 2021.

• 570. Reiering R. Hvorfor må jeg betale for å blø? Aftenposten. 2020 15.03.

• 571. Minsaas K. – Staten tjener penger på at vi blør: DNB; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/staten-tjener-penger-paa-at-vi-blor

• 572. Hafsaas SL, Dolve SM. Krever gratis bind og tamponger i Bergen: – Det er ikke billig å blø. nrkno. 2021 23.02.

• 573. Storvik D. Første land i verden: Gratis bind og tamponger til alle: Verdens beste nyheter; 2021. Tilgjengelig fra: https://verdensbestenyheter.no/nyheter/gratis-tamponger-i-skottland/

• 574. Myrseth MN, Bråthen LG, Stoksvik M. Elever får gratis bind og tamponger: – Burde likestilles med toalettpapir. NRK Oslo og Viken. 2021 23.11.

• 575. Thrane K. Får gratis bind og tamponger: – Ubehagelig å spørre om det. NRK. 2022 08.03.

• 576. Skolekravet. Hva er Skolekravet? u.å. Tilgjengelig fra: https://skolekravet.no/om-skolekravet/

• 577. Dæhlen M. Norske jenter kommer stadig tidligere i puberteten: forskning.no; 2020 Tilgjengelig fra: https://forskning.no/barn-og-ungdom-menneskekroppen/norske-jenter-kommer-stadig-tidligere-i-puberteten/1738967

• 578. Bruserud IS, Roelants M, Oehme NHB, Madsen A, Eide GE, Bjerknes R, et al. References for Ultrasound Staging of Breast Maturation, Tanner Breast Staging, Pubic Hair, and Menarche in Norwegian Girls. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. 2020;105(5):1599-607.

• 579. Helsebiblioteket, BMJ Best Practice. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS): Helsenorge; 2020, oppdatert 28.01.20. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/hormoner/polycystisk-ovariesyndrom/

• 580. Snøfugl EF. – Vil sette standarden for fremtidig behandling: St. Olavs Hospital; 2020, oppdatert 03.07.19. Tilgjengelig fra: https://stolav.no/nyheter/2019/-vil-sette-standarden-for-fremtidig-behandling

• 581. Helsebiblioteket, BMJ Best Practice. Premenstruelt syndrom (PMS): Helsenorge; 2019, oppdatert 19.09.19. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/premenstruelt-syndrom/

• 582. Hallquist AC, Moen MH, Offerdal K, Aabø R. Veileder i gynekologi (2021) – Premenstruell tensjonssyndrom (PMS): Legeforeningen; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/pms/

• 583. Derås RN, Møller T, Kram JH. Innspill til kvinnehelseutvalgets arbeid – PMDD Norge. Kvinnehelseutvalget; 2022.

• 584. Moen MH, Majak GB, Ringen IM, Veddeng A. Se opp for endometriose. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2021;141(10).

• 585. Reimer M, Ravndal CM. Umbilikal endometriose. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022(13).

• 586. Ballard KD, Seaman HE, de Vries CS, Wright JT. Can symptomatology help in the diagnosis of endometriosis? Findings from a national case-control study-Part 1. BJOG. 2008;115(11):1382-91.

• 587. Mowers EL, Lim CS, Skinner B, Mahnert N, Kamdar N, Morgan DM, et al. Prevalence of Endometriosis During Abdominal or Laparoscopic Hysterectomy for Chronic Pelvic Pain. Obstetrics and Gynecology. 2016;127(6):1045-53.

• 588. Majak GB, Tellum T, Ringen IM, Veddeng A, Langeland K, Alvirovic J, et al. Endometriose og adenomyose. 2021. I: Veileder i gynekologi. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/endometriose-og-adenomyose/

• 589. Naftalin J, Hoo W, Pateman K, Mavrelos D, Holland T, Jurkovic D. How common is adenomyosis? A prospective study of prevalence using transvaginal ultrasound in a gynaecology clinic. Human Reproduction. 2012;27(12):3432-9.

• 590. Akerø MH. ousekspertsykehuset: Oslo universitetssykehus. 2018. Tilgjengelig fra: https://ekspertsykehusetblog.wordpress.com/home/

• 591. Struble J, Reid S, Bedaiwy MA. Adenomyosis: A Clinical Review of a Challenging Gynecologic Condition. Journal of Minimally Invasive Gynecology. 2016;23(2):164-85.

• 592. Omtvedt M. Adenomyose – for mange en ukjent diagnose, men ikke usynlig for et trent øye: Oslo universitetssykehus; 2022. Tilgjengelig fra: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/adenomyose-for-mange-en-ukjent-diagnose-men-ikke-usynlig-for-et-trent-oye

• 593. Helsenorge. Adenomyose 2022. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/adenomyose/

• 594. Giudice LC, Kao LC. Endometriosis. The Lancet. 2004;364(9447):1789-99.

• 595. Langbrekke A, Johannessen H-O, Qvigstad E. Kirurgisk behandling av endometriose. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2008;128(13):1515-8.

• 596. Illum LRH, Forman A, Melgaard A, Hansen KE, Hansen SN, Nyegaard M, et al. Temporal and regional differences in the incidence of hospital-diagnosed endometriosis: a Danish population-based study. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 2022;101(7):737-46.

• 597. Harlow BL, Stewart EG. A population-based assessment of chronic unexplained vulvar pain: have we underestimated the prevalence of vulvodynia? Journal of the American Medical Womens Association (1972). 2003;58(2):82-8.

• 598. Dyrkorn OA, Helgesen AL, Teigen PK, Næss I, Denstad SE. Veileder i gynekologi (2021) – Kroniske smertetilstander i vulva: Norsk gynekologisk forening; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/kroniske-smertetilstander-i-vulva/

• 599. Reed BD, Haefner HK, Harlow SD, Gorenflo DW, Sen A. Reliability and validity of self-reported symptoms for predicting vulvodynia. Obstetrics and Gynecology. 2006;108(4):906-13.

• 600. Vulva.no. Vulvaklinikker u.å. Tilgjengelig fra: https://vulva.no/behandlere/vulvaklinikker/

• 601. Ringel NE, Iglesia C. Common Benign Chronic Vulvar Disorders. American family physician. 2020;102(9).

• 602. Vulva.no. Lokalisert vulvodyni u.å. Tilgjengelig fra: https://vulva.no/pasient/sykdommer-og-tilstander/vulvodynier/lokalisert-vulvodyni/

• 603. Wesselmann U, Bonham A, Foster D. Vulvodynia: Current state of the biological science. Pain. 2014;155(9):1696-701.

• 604. vulva.no. Vulvodyni u.å. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3H6Ta6e

• 605. Stensrud LM. Love hurts! En tematisk analyse av hvordan norske par erfarer å leve med vulvodyni og hvordan de kommuniserer rundt lidelsen. Psykologisk institutt. Oslo: Universitetet i Oslo; 2019.

• 606. Sadownik LA. Etiology, diagnosis, and clinical management of vulvodynia. International Journal of Womens Health. 2014;6:437-49.

• 607. Socialstyrelsen. Kartläggning av vestibulit: Förekomst och behandling av flickor och kvinnor med vestibulit samt behov av kunskapsstöd. Socialstyrelsen; 2018. Rapport Nr.: 2018-6-16.

• 608. Vulva.no. Vulvaklinikker u.å. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3YF31bF

• 609. Helsedirektoratet. Undervisning om seksuell helse: Skolehelsetjenesten skal tilby seg å bidra i skolens undervisning om seksuell helse Oslo: 2017, oppdatert 11.11.19. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3hmu7na

• 610. Helse- og omsorgsdepartementet. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). 2016.

• 611. Skilbred A, Solbrække KN, Thoresen L. Begjær til besvær: en analyse av Solberg-regjeringens strategi for seksuell helse, «Snakk om det!». Norsk sosiologisk tidsskrift. 2022;6(4):1-16.

• 612. Bufdir. Ungdom og seksualitet 2019, oppdatert 09.04.21. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Ungdom/Ungdom_og_seksualitet/

• 613. Borgan E. Nei, kvinner har ikke en jomfruhinne som kan avsløre om hun har hatt samleie eller ikke. Forksning.no. 2020.

• 614. Sønderland K, Salvesen E. Rundskriv: Forholdet mellom helselovgivningen og såkalt jomfruhinnekontroll. I: Helse- og omsorgsdepartementet, red.: Regjeringen; 2020.

• 615. Helse- og omsorgsdepartementet. Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd – informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. 2020.

• 616. Helfo. Støtte til prevensjon for deg mellom 16 og 22 år: Helsenorge; 2022, oppdatert 01.01.22. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/bidragsordning-for-prevensjonsmidler/

• 617. Kløkstad S, Aarvold T, Johansen M. Prevensjonsmidler. 2022. I: eMetodebok for seksuell helse. Sex og Samfunn. 9 utg. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3BMD8N5

• 618. Helsedirektoratet. Gratis kondomer: Helsenorge; 2020, oppdatert 12.08.20. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/kondom/

• 619. Aarvold T, Nesheim B. Hormonspiral og p-stav er beste prevensjon mot uønsket svangerskap. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2016;14-15(136):1200-1.

• 620. Helsedirektoratet. Begjæring og søknad om sterilisering 2019. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3FFIfjf

• 621. Granbo K. Jørunn (27) var deprimert, så sluttet hun med p-piller: – Det var en syk forandring. NRK P3. 2021 13.06.

• 622. Store-Ashkari S, Cisse ME. Prevensjon gir kvinner plager, men forskes lite på: – Jeg ble så sliten, så deprimert. NRK Troms og Finmark. 2021 12.07.

• 623. Le Guen M, Schantz C, Régnier-Loilier A, de La Rochebrochard E. Reasons for rejecting hormonal contraception in Western countries: A systematic review. Social Science & Medicine. 2021;284:114247.

• 624. Dahl ES, Brochmann N. Er p-pillene ute etter å skade deg? Fett. 2016.

• 625. Bendiksen J, Nordgård ME. En spiral av følelser. NRK Troms og Finmark. 2022 03.04.

• 626. Mølgaard M. Er hormonfri prevensjon til kvinner endelig på vei? Forskning.no. 2022 04.02.

• 627. Helsenorge. Hvordan velge prevensjonsmiddel? 2021. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3WdEgS1

• 628. Gilfarb R, Stewart M, Rajesh A, Ranade S, Dye C, Lenz KM, et al. Hormonal contraceptive exposure during adolescence impacts the prefrontal cortex and HPA axis response of female rats. Neuroscience 2022; San Diego, CA: Society for Neuroscience; 2022.

• 629. Caugant D, Kløvstad H, Nilsen Ø, Whittaker R. Årsrapport 2019: Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020.

• 630. Folkehelseinstituttet. Humant papillomavirus (HPV), genitale infeksjoner – veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet; 2019.

• 631. Molden T, Feiring B, Ambur OH, Christiansen IK, Hansen M, Laake I, et al. Human papillomavirus prevalence and type distribution in urine samples from Norwegian women aged 17 and 21 years: A nationwide cross-sectional study of three non-vaccinated birth cohorts. Papillomavirus Research. 2016;2:153-8.

• 632. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2021 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway; 2022.

• 633. Lonnee-Hoffmann R, Johansen N, Gjessing R. Seksuelle dysfunksjoner. 2021. I: Norsk gynekologisk forening Veileder i gynekologi (2021). Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3WzpMMf

• 634. Moreau C, Kågesten AE, Blum RW. Sexual dysfunction among youth: an overlooked sexual health concern. BMC Public Health. 2016;16(1):1170.

• 635. Henning OJ, Nakken KO, Træen B, Mowinckel P, Lossius M. Sexual problems in people with refractory epilepsy. Epilepsy Behav. 2016;64(Part A):293.

• 636. Rathore C, Henning OJ, Luef G, Radhakrishnan K. Sexual dysfunction in people with epilepsy. Epilepsy & Behavior. 2019;100:106495.

• 637. Bell AR, Giil E, Træen B. Reduced Sexual Desire in Young Norwegian Women: A Mixed-Methods Study. Sex Cult. 2022;26(5):1919-39.

• 638. Træen B, Štulhofer A, Janssen E, Carvalheira AA, Hald GM, Lange T, et al. Sexual Activity and Sexual Satisfaction Among Older Adults in Four European Countries. Archives of Sexual Behavior. 2019;48(3):815-29.

• 639. Sex og samfunn. Seksuelle dysfunksjoner. 2022. I: eMetodebok for seksuell helse. 9 utg. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3YSLGfB

• 640. Walter KV, Conroy-Beam D, Buss DM, Asao K, Sorokowska A, Sorokowski P, et al. Sex Differences in Mate Preferences Across 45 Countries: A Large-Scale Replication. Psychological Science. 2020;31(4):408-23.

• 641. Stabell KK, Mortensen BY, Træen B. Samleiefrekvens – prevalens og prediktorer i et tilfeldig utvalg norske gifte og samboende heteroseksuelle par. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2008;45(6):683-94.

• 642. Almås E. Seksualitet og kjønn. I: Hagen R, Kennair LEO, red. Psykiske lidelser: Gyldendal; 2016.

• 643. Haugstvedt A, Jørgensen J, Strandberg RB, Nilsen RM, Haugstvedt JF, Pop-Busui R, et al. Sexual dysfunction in women with type 1 diabetes in Norway: A cross-sectional study on the prevalence and associations with physical and psychosocial complications. Diabet Med. 2022;39(1).

• 644. Buskoven MEH, Kjørholt EKH, Strandberg RB, Søfteland E, Haugstvedt A. Sexual dysfunction in women with type 1 diabetes in Norway: A qualitative study of women’s experiences. Diabetic Medicine. 2022;39(7).

• 645. Helland Y, Garratt A, Kjeken I, Kvien TK, Dagfinrud H. Current practice and barriers to the management of sexual issues in rheumatology: results of a survey of health professionals. Scandinavian Journal of Rheumatology. 2013;42(1):20-6.

• 646. Fischer N, Træen B. Medisinstudenters intensjon om å tematisere seksualitet i behandlingsrommet. Scandinavian Psychologist. 2016;3(14).

• 647. Sex og samfunn. Seksualitetsundervisning i skolen: En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker. Sex og samfunn; 2022.

• 648. Kennair LEO. Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert: psykologisk.no; 2016, oppdatert 08.04.16. Tilgjengelig fra: https://psykologisk.no/2016/04/seksualopplysning-og-seksuell-personlighet/

• 649. Utdanningsdirektoratet. Læreplan i samfunnsfag. 2020. s. 1-12.

• 650. Berggrav S. «Et skada bilde av hvordan sex er» Ungdoms perspektiver på porno. Oslo: Redd Barna; 2020.

• 651. Stanley N, Barter C, Wood M, Aghtaie N, Larkins C, Lanau A, et al. Pornography, Sexual Coercion and Abuse and Sexting in Young People’s Intimate Relationships: A European Study. Journal of Interpersonal Violence. 2016;33(19):2919-44.

• 652. Bendixen M, Kennair LEO, Grøntvedt TV. En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. NTNU; 2016.

• 653. Hellevik P, Øverlien C. Teenage intimate partner violence: Factors associated with victimization among Norwegian youths. Scandinavian Journal of Public Health. 2016;44(7):702-8.

• 654. NKVTS. Vi må ta kjærestevold på alvor: NKVTS; 2020, oppdatert 24.06.20. Tilgjengelig fra: https://www.nkvts.no/aktuelt/vi-ma-ta-kjaerestevold-blant-unge-pa-alvor/

• 655. Bendixen M, Daveronis J, Kennair LEO. The effects of non-physical peer sexual harassment on high school students’ psychological well-being in Norway: consistent and stable findings across studies. International Journal of Public Health. 2018;63(1):3-11.

• 656. Nisja H, Raanaas RK, Aamodt G. Forekomst av seksuell trakassering av tenåringer og sammenhengen med depressive symptomer. Hvilken betydning har sosiale relasjoner? Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. 2021;2(2):167-83.

• 657. Cuccurullo S. Physical medicine and rehabilitation board review. New York, NY: Demos; 2004.

• 658. Stuempfle KJ, Drury DG. The physiological consequences of bed rest. Journal of exercise physiology online. 2007;10(3):32-41.

• 659. Knight J, Nigam Y, Jones A. Effects of bedrest 1: cardiovascular, respiratory and haematological systems. Nursing Times. 2009;105(21):16-20.

• 660. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. 2014. Rapport Nr.: IS- 1944.

• 661. Lim EJ, Ahn YC, Jang ES, Lee SW, Lee SH, Son CG. Systematic review and meta-analysis of the prevalence of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (CFS/ME). Journal of Translational Medicine. 2020;18(1):100.

• 662. Bakken IJ, Tveito K, Gunnes N, Ghaderi S, Stoltenberg C, Trogstad L, et al. Two age peaks in the incidence of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: a population-based registry study from Norway 2008–2012. BMC Medicine. 2014;12:167.

• 663. Brurberg KG, Fønhus MS, Larun L, Flottorp S, Malterud K. Case definitions for chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (CFS/ME): a systematic review. BMJ Open. 2014;4(2).

• 664. Muller AE, Tveito K, Bakken IJ, Flottorp SA, Mjaaland S, Larun L. Potential causal factors of CFS/ME: a concise and systematic scoping review of factors researched. Journal of Translational Medicine. 2020;18(1):484.

• 665. Huth TK, Eaton-Fitch N, Staines D, Marshall-Gradisnik S. A systematic review of metabolomic dysregulation in chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis/systemic exertion intolerance disease (CFS/ME/SEID). Journal of translational medicine. 2020;18(1):1-14.

• 666. Germain A, Ruppert D, Levine SM, Hanson MR. Metabolic profiling of a myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome discovery cohort reveals disturbances in fatty acid and lipid metabolism. Molecular Biosystems. 2017;13(2):371-9.

• 667. Fernandez-Guerra P, Gonzalez-Ebsen AC, Boonen SE, Courraud J, Gregersen N, Mehlsen J, et al. Bioenergetic and proteomic profiling of immune cells in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome patients: an exploratory study. Biomolecules. 2021;11(7).

• 668. Cleare AJ. The neuroendocrinology of chronic fatigue syndrome. Endocrine reviews. 2003;24(2):236-52.

• 669. Joseph P, Arevalo C, Oliveira RKF, Faria-Urbina M, Felsenstein D, Oaklander AL, et al. Insights from invasive cardiopulmonary exercise testing of patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Chest. 2021;160(2):642-51.

• 670. Richman S, Morris MC, Broderick G, Craddock TJA, Klimas NG, Fletcher MA. Pharmaceutical Interventions in Chronic Fatigue Syndrome: A Literature-based Commentary. Clinical Therapeutics. 2019;41(5):798-805.

• 671. Vermeulen RC, Scholte HR. Azithromycin in chronic fatigue syndrome (CFS), an analysis of clinical data. Journal of Translational Medicine. 2006;4:34.

• 672. Werbach MR. Nutritional strategies for treating chronic fatigue syndrome. Alternative Medicine Review. 2000;5(2):93-108.

• 673. Collatz A, Johnston SC, Staines DR, Marshall-Gradisnik SM. A Systematic Review of Drug Therapies for Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelitis. Clinical Therapeutics. 2016;38(6).

• 674. Alraek T, Lee MS, Choi TY, Cao H, Liu J. Complementary and alternative medicine for patients with chronic fatigue syndrome: a systematic review. BMC Complementary and Alternative Medicine. 2011;11:87.

• 675. Wright A, Fisher PL, Baker N, O’Rourke L, Cherry MG. Perfectionism, depression and anxiety in chronic fatigue syndrome: A systematic review. Journal of Psychosomatic Ressearch. 2021;140.

• 676. Vink M, Vink-Niese A. Cognitive behavioural therapy for myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome is not effective. Re-analysis of a Cochrane review. Health Psychology Open. 2019;6(1).

• 677. Twisk FN, Maes M. A review on cognitive behavorial therapy (CBT) and graded exercise therapy (GET) in myalgic encephalomyelitis (ME) / chronic fatigue syndrome (CFS): CBT/GET is not only ineffective and not evidence-based, but also potentially harmful for many patients with ME/CFS. Neuro Endocrinology Letters. 2009;30(3):284-99.

• 678. Malouff JM, Thorsteinsson EB, Rooke SE, Bhullar N, Schutte NS. Efficacy of cognitive behavioral therapy for chronic fatigue syndrome: a meta-analysis. Clinical Psychology Review. 2008;28(5):736-45.

• 679. Kim DY, Lee JS, Park SY, Kim SJ, Son CG. Systematic review of randomized controlled trials for chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (CFS/ME). Journal of Translational Medicine. 2020;18(1):7.

• 680. Fordham B, Sugavanam T, Edwards K, Hemming K, Howick J, Copsey B, et al. Cognitive-behavioural therapy for a variety of conditions: an overview of systematic reviews and panoramic meta-analysis. Health Technology Assessment. 2021;25(9):1-378.

• 681. Zhang A, Wang K, Blumenstein K, Brose A, Kemp C, Meister D, et al. For whom and what outcomes does cognitive-behavioral-therapy work among cancer survivors: a systematic review and meta-analysis. Supportive Care in Cancer. 2022;30(11):8625-36.

• 682. Chang Y-C, Hu W-Y, Chang Y-M. Cognitive-Behavioral Therapy to Alleviate Treatment-Induced Menopausal Symptoms in Women With Breast Cancer: A Systematic Review. Cancer nursing. 2021;44(5):411-8.

• 683. Parker P, Aston J, De Rijk L. A systematic review of the evidence base for the Lightning Process. EXPLORE. 2021;17(4):372-9.

• 684. Folkehelseinstituttet. Brukerperspektiv og sosiale forhold: FHI; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/metodeboka/metodevurdering/brukerperspektiv-og-sosiale-forhold/

• 685. Asprusten TT. Diagnosis of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents. PhD: University of Oslo; 2022.

• 686. Dokument 3:13 (2020–2021). Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester. Riksrevisjonen.

• 687. Helse- og omsorgsdepartementet. Ekspertutvalg for å vurdere sterkere tematisk organisering i psykisk helsevern. Regjeringen.no: 2022. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3Cg4v2D

• 688. Helsedirektoratet. Tiltak for å forbedre tilbudet til kvinner med endometriose. 2022. Rapport Nr.: Følgebrev til besvarelse av oppdrag nr 42 i tillegg til TB 2021.

• 689. Oslo kommune. Seksualitet og grensesetting. 2019.

• 690. HelseNorge. Svangerskap – plager og komplikasjoner; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/svangerskap/

• 691. Kinge JM, Modalsli JH, Øverland S, Gjessing HK, Tollånes MC, Knudsen AK, et al. Association of Household Income With Life Expectancy and Cause-Specific Mortality in Norway, 2005–2015. JAMA. 2019;321(19):1916-25.

• 692. Syse A, Lyngstad TH. In sickness and in health: the role of marital partners in cancer survival. SSM-population health. 2017;3:99-110.

• 693. Kitterød RH, Halrynjo S. Mer likestilling med fedrekvote? Tidsskrift for kjønnsforskning. 2019;43(2):71-89.

• 694. Cools S, Strøm M. Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?; 2018. Rapport Nr.: 2018: 13.

• 695. Haug M. Stort fall i talet på fødslar igjen etter fjorårets oppgang: SSB; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/befolkning/artikler/stort-fall-i-talet-pa-fodslar-igjen-etter-fjorarets-oppgang

• 696. Andersen E. Økt fruktbarhet for første gang på 12 år: Statistisk sentralbyrå; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/okt-fruktbarhet-for-forste-gang-pa-12-ar

• 697. Helsedirektoratet. Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem. 2020. Rapport Nr.: IS-2895.

• 698. Tømmerås AM. Nok en gang rekordlav fruktbarhet: SSB; 2021, oppdatert 11.03.21. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/nok-en-gang-rekordlav-fruktbarhet

• 699. Statistisk sentralbyrå. Fødte: 12481: Samlet fruktbarhetstall og antall levendefødte for innvandrerkvinner, etter morens landbakgrunn 2011 – 2021. Statistikkbanken: SSB; u.å.

• 700. Vik ES, Nilsen RM, Aasheim V, Small R, Moster D, Schytt E. Country of first birth and neonatal outcomes in migrant and Norwegian-born parous women in Norway: a population-based study. BMC Health Services Research. 2020;20(1):540.

• 701. Andreassen G, Øian P, Blix E. Differensiert fødselsomsorg i en kvinneklinikk. Sykepleien forskning. 2014;9(2):142-50.

• 702. Helsenorge. Fødeplass og fødetilbud – slik får du det 2019. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3CHOd2x

• 703. Glad R. Fosterdiagnostikk – for alle? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022;8.

• 704. Legeforeningen. Veileder i fødselshjelp (2020) – Bekkenleddssmerter; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/bekkenleddssmerter/

• 705. Legeforeningen. Veileder i fødselshjelp (2020) – Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/perinealskade-og-anal-sfinkterskade-ved-fodsel/

• 706. Hage-Fransen MAH, Wiezer M, Otto A, Wieffer-Platvoet MS, Slotman MH, Nijhuis-van der Sanden MWG, et al. Pregnancy- and obstetric-related risk factors for urinary incontinence, fecal incontinence, or pelvic organ prolapse later in life: A systematic review and meta-analysis. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavia. 2021;100(3):373-82.

• 707. Dolan LM, Hilton P. Obstetric risk factors and pelvic floor dysfunction 20 years after first delivery. International Urogynecology Journal. 2010;21(5):535-44.

• 708. Tucker J, Grzeskowiak L, Murphy EMA, Wilson A, Clifton VL. Do women of reproductive age presenting with pelvic floor dysfunction have undisclosed anal incontinence: A retrospective cohort study. Women and Birth. 2017;30(1):18-22.

• 709. National Collaborating Centre for Mental Health. National Institute for Health and Clinical Excellence: Guidance. Antenatal and Postnatal Mental Health: Clinical Management and Service Guidance: Updated edition: British Psychological Society; 2014.

• 710. Woody CA, Ferrari AJ, Siskind DJ, Whiteford HA, Harris MG. A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. Journal of Affective Disorders. 2017;219:86-92.

• 711. Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Samuelsen SO, Opjordsmoen S. Depression in postpartum and non-postpartum women: prevalence and risk factors. Acta Psychiatrica Scandinavica. 2002;106(6):426-33.

• 712. Engeland A, Bjørge T, Klungsøyr K, Hjellvik V, Skurtveit S, Furu K. Trends in prescription drug use during pregnancy and postpartum in Norway, 2005 to 2015. Pharmacoepidemiology and Drug Safety. 2018;27(9):995-1004.

• 713. Munk-Olsen T, Laursen TM, Pedersen CB, Mors O, Mortensen PB. New parents and mental disorders: a population-based register study. JAMA. 2006;296(21):2582-9.

• 714. Madsen KB, Mægbæk ML, Thomsen NS, Liu X, Eberhard-Gran M, Skalkidou A, et al. Pregnancy and postpartum psychiatric episodes in fathers: A population-based study on treatment incidence and prevalence. Journal of Affective Disorders. 2022;296:130-5.

• 715. Legeforeningen. Veileder i fødselshjelp (2020) – Mental helse i svangerskapet: legeforeningen; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/mental-helse-i-svangerskapet/

• 716. Folkehelseinstituttet. Medisinsk fødselsregister (MFR). 2022.

• 717. Espejord S, Auberg SH, Kvitno TK, Lukasse M. Experiences of Norwegian community midwives with caring for vulnerable pregnant women – A national cross-sectional study. Sexual & Reproductive Healthcare. 2022;31.

• 718. Bergsagel I. Mener babyer dør unødig. 2018 22.02.2018.

• 719. Skipstein A. Symptoms of depression and anxiety during the child rearing period. 2013.

• 720. Nilsen L. Lav integrering øker risikoen for fødselsdepresjon hos minoritetskvinner. Forskningsnytt. 2019 31.10.

• 721. Sørbø MF. Prevalence of abuse reported by pregnant women – impact on postpartum depression and breastfeeding. PhD; 2016.

• 722. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen 2022, oppdatert 16.03.22. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3PlxXt1

• 723. Haugaard A, Tvedte SL, Severinsen MS, Henriksen L. Norwegian multicultural doulas’ experiences of supporting newly-arrived migrant women during pregnancy and childbirth: A qualitative study. Sexual & Reproductive Healthcare. 2020;26:100540.

• 724. Maltau JM, Grünfeld B. Mødredødelighet i Norge 1880–1979. Tidsskriftet Den Norske Legeforening; 1983.

• 725. Helstilsynet. Fødselsomsorgen i Norge er trygg og god, men fødeinstitusjonene kan bli bedre til å lære av egne feil. Videopublikasjon. 2022. Tilgjengelig fra: https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/videoer/?pid=134083&vid=622339

• 726. Homer CSE, Friberg IK, Dias MAB, ten Hoope-Bender P, Sandall J, Speciale AM, et al. The projected effect of scaling up midwifery. The Lancet. 2014;384(9948):1146-57.

• 727. Renfrew MJ, McFadden A, Bastos MH, Campbell J, Channon AA, Cheung NF, et al. Midwifery and quality care: findings from a new evidence-informed framework for maternal and newborn care. The Lancet. 2014;384(9948):1129-45.

• 728. Bohren MA, Hofmeyr GJ, Sakala C, Fukuzawa RK, Cuthbert A. Continuous support for women during childbirth. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2017(7).

• 729. National Institute for Health and Care Excellence. Safe midwifery staffing for maternity settings: NICE; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng4/chapter/Recommendations#organisational-requirements

• 730. Helsedirektoratet. Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødeselsomsorgen. 2010. Rapport Nr.: IS-1877.

• 731. Vedeler C, Nilsen ABV, Blix E, Downe S, Eri TS. What women emphasise as important aspects of care in childbirth – an online survey. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology. 2022;129(4):647-55.

• 732. Riksrevisjonen. Undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene 2019. Tilgjengelig fra: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-bemanningsutfordringer-i-helseforetakene/

• 733. Oppegaard KS, Goderstad JM, Oddenes K, Lund A, Dønvold KS, Andreasen S, et al. Vi har en alvorlig mangel på fødselsleger. Aftenposten. 2021.

• 734. Sande RK, Oppegaard KS, Sørbye IK, Amundsen K. Utfordringar ved rekruttering av legar til spesialiteten gynekologi og obstetrikk. Overlegen. 2022;3.

• 735. Brekke M, Bjørke J, Wisborg T. Hvor blir det av alle legene? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2021;16.

• 736. Ames H, Forsetlund L, Larun L, Hval G, Muller AE. Betydningen av lang reisevei til fødeinstitusjon og følgetjeneste for gravide/fødende: Systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021.

• 737. Haugen SM, Hove IH. Hvor lang tid tar det å kjøre til nærmeste fødested?: SSB; 2022, oppdatert 22.11.22. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/spesialisthelsetjenesten/artikler/hvor-lang-tid-tar-det-a-kjore-til-naermeste-fodested

• 738. Helsedirektoratet. Fødselsomsorgen (HØRINGSUTKAST). I: Helsedirektoratet, red. 2022.

• 739. Engjom HM, Morken N-H, Høydahl E, Norheim OF, Klungsøyr K. Risk of eclampsia or HELLP-syndrome by institution availability and place of delivery – A population-based cohort study. Pregnancy Hypertension. 2018;14:1-8.

• 740. Engjom HM, Morken N-H, Høydahl E, Norheim OF, Klungsøyr K. Increased risk of peripartum perinatal mortality in unplanned births outside an institution: a retrospective population-based study. American Journal of Obstetrics and Gynecology. 2017;217(2):210.

• 741. Johansen LT, Braut GS, Øian P. Fødselsomsorgen kan bli bedre. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022;142(8).

• 742. Johansen LT, Pay ASD, Broen L, Roland B, Øian P. Følges fastsatte kvalitetskrav i fødselsomsorgen? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2017;137(17).

• 743. Aarø K. ISF fungerer ikke i fødselsomsorgen. Dagens Medisin. 2019.

• 744. Tveito M. Talerør for taus pasientgruppe. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2019(4).

• 745. Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barseltid for familien Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. 2014. Rapport Nr.: IS-2057.

• 746. SKDE. Helseatlas for fødselshjelp: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.skde.no/helseatlas/v1/fodsel/

• 747. Sung HK, Ma SH, Choi JY, Hwang Y, Ahn C, Kim BG, et al. The Effect of Breastfeeding Duration and Parity on the Risk of Epithelial Ovarian Cancer: A Systematic Review and Meta-analysis. Journal of Preventive Medicine and Public Health. 2016;49(6):349-66.

• 748. Natland ST, Nilsen TI, Midthjell K, Andersen LF, Forsmo S. Lactation and cardiovascular risk factors in mothers in a population-based study: the HUNT-study. International Breastfeeding Journal. 2012;7(1):8.

• 749. Folkehelseinstituttet. Kort fødeopphold i pandemiårene: FHI; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nyheter/2022/kort-fodeopphold-i-de-to-pandemiarene/#:~:text=Kilde%3A%20Medisinsk%20f%C3%B8dselsregister%2C%20Folkehelseinstituttet.,et%20gjennomsnitt%20for%20alle%20f%C3%B8dsler

• 750. Tjora E, Karlsen LC, Moster D, Markestad T. Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta Paediatrica. 2010;99(5):654-7.

• 751. Eberhard-Gran M. Nyfødte barn og sårbare mødre. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2018;138(20).

• 752. Fladberg KL. Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød. Dagsavisen. 2018 19.02.

• 753. Eberhard-Gran M, Engelsen LY, Al-Zirqi I, Vange S. Depressive symptomer og fødselsopplevelse hos spedbarnsmødre under covid-19-pandemien. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2022;142(3).

• 754. Statistisk sentralbyrå. Kommunehelsetenesta: 11993: Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etter helseundersøkelser/konsultasjoner (K) 2015 – 2021. Statistikkbanken: SSB; u.å.

• 755. Helsedirektoratet. Hjemmebesøk: Hjemmebesøk av helsesykepleier bør være den første konsultasjonen i helsestasjonsprogrammet u.å., oppdatert 24.09.21. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3FL1AkA

• 756. Smerud O-LO, Solevåg AL, Hansen TWR, Grønn M. 14 dager gammel gutt med gulsott og apnéanfall. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2015;135.

• 757. Hansen TWR. Gulsott hos nyfødte kan være farligere enn du tror. Sykepleien forskning. 2019;107.

• 758. HelseNorge. Helsefordeler og ammelengde: helsenorge.no; u.å., oppdatert 26.02.22. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/helsefordeler-og-ammelengde/

• 759. Helsedirektoratet. 6.2.2 Effekter for mor u.å. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/barselomsorgen/ern%C3%A6ring-og-vekst/positive-effekter-av-amming/effekter-for-mor

• 760. Victora CG, Bahl R, Barros AJ, França GV, Horton S, Krasevec J, et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. The Lancet. 2016;387(10017):475-90.

• 761. Revheim I, Balthasar MR, Akerkar RR, Stangenes KM, Almenning G, Nygaard E, et al. Trends in the prevalence of breastfeeding up to 6 months of age using structured data from routine child healthcare visits. Acta Paediatrica. 2023;112(1):100-5.

• 762. Zegers-Hochschild F, Adamson GD, Dyer S, Racowsky C, de Mouzon J, Sokol R, et al. The International Glossary on Infertility and Fertility Care, 2017. Fertility and Sterility. 2017;108(3):393-406.

• 763. Daltveit AK, Løkeland-Stai M, Stangenes KM, Rupali RA, Askeland OM, Júlíusson PB. Kronikk: Færre vert gravide. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2020.

• 764. Lund R, Sejbaek CS, Christensen U, Schmidt L. The impact of social relations on the incidence of severe depressive symptoms among infertile women and men. Human Reproduction. 2009;24(11):2810-20.

• 765. Helsenorge. Spontanabort: helsenorge.no; 2021, oppdatert 09.04.21.

• 766. Løkeland-Stai M. Fakta om abort (med 2021-tal): Folkehelseinstituttet; 2017, oppdatert 11.03.22. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/#medikamentell-metode-held-fram-med-aa-auke

• 767. Killinger K, Günther S, Atay H, Gomperts R, Endler M. Why women choose abortion through telemedicine outside the formal health sector in Germany? A mixed-methods study. medRxiv. 2020:2020.09.08.20190249.

• 768. Rørbye C, Nilas L, Larsen RL, Kildemoes HW, Folkersen J. Medicinsk versus kirurgisk 1. trimester abort – en medisinsk teknologivurdering. Sundhedsstyrelsen; 2005.

• 769. Gambir K, Garnsey C, Necastro KA, Ngo TD. Effectiveness, safety and acceptability of medical abortion at home versus in the clinic: a systematic review and meta-analysis in response to COVID-19. BMJ Global Health. 2020;5(12):e003934.

• 770. Erlank CP, Lord J, Church K. Acceptability of no-test medical abortion provided via telemedicine during Covid-19: analysis of patient reported outcomes. BMJ Sexual and Reproductive Health. 2020;47:261-8.

• 771. Aiken ARA, Lohr PA, Lord J, Gohosh N, Starling J. Effectiveness, safety and acceptability of no-test medical abortion (termination of pregnancy) provided via telemedicine: a national cohort study. BJOB An international Journal of Obstertrics and Gynaecology. 2021;128(9):1464-74.

• 772. Helsedirektoratet. Medikamentell abort hos avtalespesialist. Prøveprosjekt mars 2015 – mars 2017. 2018. Rapport Nr.: IS-2701.

• 773. Sommerseth E, Sandvik BM, Dahl B, Røseth I, Lyberg A. Kvinners erfaringer med helsetjenestetilbudet ved medikamentell abort. Sykepleien forskning. 2022;17.

• 774. Pettersen VL. Store geografiske forskjeller innenfor gynekologi: helsenord.no; 2019. Tilgjengelig fra: https://helse-nord.no/nyheter/nyheter-skde/store-geografiske-forskjeller-innenfor-gynekologi

• 775. Broen AN, Moum T, Bødtker AS, Ekeberg Ø. Kvinners psykiske reaksjoner på spontan og provosert abort. Sykepleien forskning. 2006;1(1):24-31.

• 776. Freeman A, Neiterman E, Varathasundaram S. Women’s experiences of health care utilization in cases of early pregnancy loss: A scoping review. Women and Birth. 2021;34(4):316-24.

• 777. Farren J, Jalmbrant M, Falconieri N, Mitchell-Jones N, Bobdiwala S, Al-Memar M, et al. Posttraumatic stress, anxiety and depression following miscarriage and ectopic pregnancy: a multicenter, prospective, cohort study. American Journal of Obstetrics and Gynecology. 2020;222(4):367.

• 778. Lurås SI, Jensen KT. Kvinners mentale helse etter en provosert abort – en scoping review. Sykepleien. 2022;17.

• 779. Ahmed LA, Schirmer H, Bjørnerem A, Emaus N, Jørgensen L, Størmer J, et al. The gender- and age-specific 10-year and lifetime absolute fracture risk in Tromsø, Norway. European Journal of Epidemiology. 2009;24(8):441-8.

• 780. NAV. Mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose), alder og kjønn. Pr. 30.06.2016. Kvinner og menn. Prosent u.å. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3VGDR9Q

• 781. Bonathan C, Hearn L, Williams AC. Socioeconomic status and the course and consequences of chronic pain. Pain Management. 2013;3(3):159-62.

• 782. Svendsen K, Fredheim OM, Romundstad P, Borchgrevink PC, Skurtveit S. Persistent opioid use and socio-economic factors: a population-based study in Norway. Acta Anaesthesiologica Scandinavica. 2014;58(4):437-45.

• 783. Veiersted B, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Statens arbeidsmiljøinstitutt; 2017. Rapport Nr.: Nr. 6 / Årgang 18.

• 784. STAMI. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015: Status og utviklingstrekk. Oslo: Statens Arbeidsmiljøinstitutt; 2015.

• 785. Pelling L. On the Corona Frontline. The Experiences of Care Workers in Nine European Countries – Summary report. Friedrich Ebert Stiftung; 2021.

• 786. Matre D, Christensen JO, Mork PJ, Ferreira P, Sand T, Nilsen KB. Shift work, inflammation and musculoskeletal pain. The HUNT Study. Occupational Medicine. 2021;71(9):422–7.

• 787. Vleeshouwers J, Knardahl S, Christensen JO. A prospective study of work–private life conflict and number of pain sites: moderated mediation by sleep problems and support. Journal of Behavioral Medicine. 2019;42:234–45.

• 788. Nielsen CS, Steingrimsdottir OA, Skurtveit SO, Handal M. Langvarig smerte: Folkehelseinstituttet; 2014, oppdatert 16.04.18. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/smerte/

• 789. Hagen K, Linde M, Heuch I, Stovner LJ, Zwart JA. Increasing prevalence of chronic musculoskeletal complaints. A large 11-year follow-up in the general population (HUNT 2 and 3). Pain Medicine. 2011;12(11):1657-66.

• 790. Fillingim RB. Individual differences in pain: understanding the mosaic that makes pain personal. Pain. 2017;158 Suppl 1:S11-S8.

• 791. Steingrimsdottir OA, Landmark T, Macfarlane GJ, Nielsen CS. Defining chronic pain in epidemiological studies: a systematic review and meta-analysis. Pain. 2017;158(11):2092-107.

• 792. Nielsen CS, Steingrimsdottir OA, Skurtveit SO, Handal M. Folkehelserapporten – Langvarig smerte. 2018.

• 793. Hassett AL, Hilliard PE, Goesling J, Clauw DJ, Harte SE, Brummett CM. Reports of chronic pain in childhood and adolescence among patients at a tertiary care pain clinic. The Journal of Pain. 2013;14(11):1390-7.

• 794. Glette M, Stiles TC, Borchgrevink PC, Landmark T. The Natural Course of Chronic Pain in a General Population: Stability and Change in an Eight–Wave Longitudinal Study Over Four Years (the HUNT Pain Study). The Journal of Pain. 2020;21(5):689-99.

• 795. Landmark T, Dale O, Romundstad P, Woodhouse A, Kaasa S, Borchgrevink PC. Development and course of chronic pain over 4 years in the general population: The HUNT pain study. European Journal of Pain. 2018;22(9):1606-16.

• 796. Mundal I, Gråwe RW, Bjørngaard JH, Linaker OM, Fors EA. Prevalence and long-term predictors of persistent chronic widespread pain in the general population in an 11-year prospective study: the HUNT study. BMC Musculoskeletal Disorders. 2014;15.

• 797. Eckhoff C. The relationship between pain and perceived stress in a population-based sample of adolescents – Is the relationship gender specific? Scandinavian Journal of Pain. 2016;12:94-5.

• 798. Eckhoff C, Straume B, Kvernmo S. Multisite musculoskeletal pain in adolescence and later mental health disorders: a population-based registry study of Norwegian youth: the NAAHS cohort study. BMJ Open. 2017;7(2).

• 799. Malterud K. Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2010;130(23).

• 800. Fønhus MS, Dalsbø TK, Flottorp S. Er psykologiske tiltak effektive når man har medisinsk uforklarte plager og symptomer?: Folkehelseinstituttet; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2015/er-psykologiske-tiltak-effektive-nar-man-har-medisinsk-uforklarte-plager-og/

• 801. Toft T, Fink P, Oernboel E, Christensen K, Frostholm L, Olesen F. Mental disorders in primary care: prevalence and co-morbidity among disorders. results from the functional illness in primary care (FIP) study. Psychological medicine. 2005;35(8):1175-84.

• 802. Rask MT, Rosendal M, Fenger-Grøn M, Bro F, Ørnbøl E, Fink P. Sick leave and work disability in primary care patients with recent-onset multiple medically unexplained symptoms and persistent somatoform disorders: a 10-year follow-up of the FIP study. General Hospital Psychiatry. 2015;37(1):53-9.

• 803. Barsky AJ, Orav EJ, Bates DW. Somatization increases medical utilization and costs independent of psychiatric and medical comorbidity. Archives of General Psychiatry. 2005;62(8):903-10.

• 804. Rask MT, Ørnbøl E, Rosendal M, Fink P. Long-Term Outcome of Bodily Distress Syndrome in Primary Care: A Follow-Up Study on Health Care Costs, Work Disability, and Self-Rated Health. Psychosomatic Medicine. 2017;79(3):345-57.

• 805. Barsky AJ, Borus JF. Functional somatic syndromes. Annals of Internal Medicine. 1999;130(11):910-21.

• 806. Rosendal M, Blankenstein AH, Morriss R, Fink P, Sharpe M, Burton C. Enhanced care by generalists for functional somatic symptoms and disorders in primary care. The Cochrane database of systematic reviews. 2013(10):Cd008142.

• 807. Swartling MS, Alexanderson KA, Wahlstrom RA. Barriers to good sickness certification -- an interview study with Swedish general practitioners. Scandinavian Journal of Public Health. 2008;36(4):408-14.

• 808. Winde LD, Alexanderson K, Carlsen B, Kjeldgård L, Wilteus AL, Gjesdal S. General practitioners’ experiences with sickness certification: a comparison of survey data from Sweden and Norway. BMC Family Practice. 2012;13(1):10.

• 809. Aamland A, Malterud K, Werner EL. Phenomena associated with sick leave among primary care patients with Medically Unexplained Physical Symptoms: a systematic review. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 2012;30(3):147-55.

• 810. Marco JH, Alonso S, Andani J. Early intervention with cognitive behavioral therapy reduces sick leave duration in people with adjustment, anxiety and depressive disorders. Journal of Mental Health. 2020;29(3):247-55.

• 811. Lagerveld SE, Blonk RW, Brenninkmeijer V, Wijngaards-de Meij L, Schaufeli WB. Work-focused treatment of common mental disorders and return to work: a comparative outcome study. Journal of Occupational Health Psychology. 2012;17(2):220-34.

• 812. Abrahamsen C, Lindbaek M, Werner EL. Experiences with a structured conversation tool: a qualitative study on feasibility in general practice in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 2022;40(2):190-6.

• 813. Sowers MR, Zheng H, Greendale GA, Neer RM, Cauley JA, Ellis J, et al. Changes in bone resorption across the menopause transition: effects of reproductive hormones, body size, and ethnicity. The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism. 2013;98(7):2854-63.

• 814. Anatomy & Physiology. File:615 Age and Bone Mass: OpenStax College/Wikimedia; u.å. Tilgjengelig fra: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:615_Age_and_Bone_Mass.jpg

• 815. Sambrook P, Cooper C. Osteoporosis. The Lancet. 2006;367(9527).

• 816. Omsland TK, Holvik K, Meyer HE, Center JR, Emaus N, Tell GS, et al. Hip fractures in Norway 1999–2008: time trends in total incidence and second hip fracture rates: a NOREPOS study. European Journal of Epidemiology. 2012;27(10):807-14.

• 817. Hektoen LF. Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014. Rapport Nr.: 2014 nr 3.

• 818. Omsland TK, Emaus N, Tell GS, Magnus JH, Ahmed LA, Holvik K, et al. Mortality following the first hip fracture in Norwegian women and men (1999–2008). A NOREPOS study. Bone. 2014;63:81-6.

• 819. Veronese N, Maggi S. Epidemiology and social costs of hip fracture. Injury. 2018;49(8):1458-60.

• 820. Ensrud KE, Black DM, Palermo L, Bauer DC, Barrett-Connor E, Quandt SA, et al. Treatment with alendronate prevents fractures in women at highest risk: results from the Fracture Intervention Trial. Archives of Internal Medicine. 1997;157(22):2617-24.

• 821. Guyatt GH, Cranney A, Griffith L, Walter S, Krolicki N, Favus M, et al. Summary of meta-analyses of therapies for postmenopausal osteoporosis and the relationship between bone density and fractures. Endocrinology and Metabolism Clinics North America. 2002;31(3):659-79.

• 822. Devold HM, Søgaard AJ, Tverdal A, Falch JA, Furu K, Meyer HE. Hip fracture and other predictors of anti-osteoporosis drug use in Norway. Osteoporosis International. 2013;24(4):1225-33.

• 823. Hoff M, Skurtveit S, Meyer HE, Langhammer A, Søgaard AJ, Syversen U, et al. Use of anti-osteoporotic drugs in central Norway after a forearm fracture. Archives of Osteoporosis. 2015;10:235.

• 824. NIH Consensus Development Panel on Osteoporosis Prevention, Diagnosis, and Therapy, March 7-29, 2000: highlights of the conference. Southern Medical Journal. 2001;94(6):569-73.

• 825. Trajanoska K, Rivadeneira F. The genetic architecture of osteoporosis and fracture risk. Bone. 2019;126:2-10.

• 826. Kanis JA. Velkommen til FRAX®: FRAX; u.å. Tilgjengelig fra: https://frax.shef.ac.uk/FRAX/?lang=no

• 827. Delmas PD, Davis SR, Hensen J, Adami S, van Os S, Nijland EA. Effects of tibolone and raloxifene on bone mineral density in osteopenic postmenopausal women. Osteoporosis International. 2008;19(8):1153-60.

• 828. Benedetti MG, Furlini G, Zati A, Letizia Mauro G. The Effectiveness of Physical Exercise on Bone Density in Osteoporotic Patients. BioMed Research International. 2018;2018.

• 829. Åkesson K, Marsh D, Mitchell PJ, McLellan AR, Stenmark J, Pierroz DD, et al. Capture the Fracture: a Best Practice Framework and global campaign to break the fragility fracture cycle. Osteoporosis International. 2013;24(8):2135-52.

• 830. Kanis JA, Cooper C, Rizzoli R, Reginster JY. European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women. Osteoporosis International. 2019;30(1):3-44.

• 831. Ganda K, Puech M, Chen JS, Speerin R, Bleasel J, Center JR, et al. Models of care for the secondary prevention of osteoporotic fractures: a systematic review and meta-analysis. Osteoporosis international. 2013;24(2):393-406.

• 832. Øverlie I, Ullern Å-M, Johansen N. Overgangsalder (menopause). Veileder i gynekologi. 2021, oppdatert 14.12.22. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/overgangsalder-menopause/

• 833. Gartoulla P, Bell RJ, Worsley R, Davis SR. Menopausal vasomotor symptoms are associated with poor self-assessed work ability. Maturitas. 2016;87:33-9.

• 834. Geukes M, van Aalst MP, Nauta MC, Oosterhof H. The impact of menopausal symptoms on work ability. Menopause. 2012;19(3):278-82.

• 835. Alexander JL, Dennerstein L, Woods NF, McEwen BS, Halbreich U, Kotz K, et al. Role of stressful life events and menopausal stage in wellbeing and health. Expert Review of Neurotherapeutics. 2007;7(sup1):S93-S113.

• 836. Hardy C, Thorne E, Griffiths A, Hunter MS. Work outcomes in midlife women: the impact of menopause, work stress and working environment. Women’s Midlife Health. 2018;4(1):3.

• 837. Bazeley A, Marren C, Shepherd A. Menopause and the Workplace. Fawcett Society; 2022.

• 838. Jack G, Riach K, Bariola E, Pitts M, Schapper J, Sarrel P. Menopause in the workplace: What employers should be doing. Maturitas. 2016;85:88-95.

• 839. Verdonk P, Bendien E, Appelman Y. Menopause and work: A narrative literature review about menopause, work and health. Work (Reading, Mass). 2022;72:483-96.

• 840. Haukenes I, Löve J, Hensing G, Knudsen AK, Øverland S, Vahtera J, et al. Inequity in disability pension: an intersectional analysis of the co-constitution of gender, education and age. The Hordaland Health Study. Critical Public Health. 2019;29(3):302-13.

• 841. de Kruif M, Spijker AT, Molendijk ML. Depression during the perimenopause: A meta-analysis. Journal of Affective Disorders. 2016;206:174–80.

• 842. Lu CB, Liu PF, Zhou YS, Meng FC, Qiao TY, Yang XJ, et al. Musculoskeletal Pain during the Menopausal Transition: A Systematic Review and Meta-Analysis. Neural plasticity. 2020.

• 843. Statistisk sentralbyrå. Sykefravær: 10989: Alders- (14 grupper) og kjønnsfordelt legemeldt sykefravær (prosent) for lønnstakere (16–69 år) 2015K1 – 2022K3. Statistikkbanken: SSB; 2022.

• 844. Dahle EJ, Lydersen S, Moen MH. Bruk av østrogen og alternativ behandling blant norske kvinner 50–69 år. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2006(126):318-20.

• 845. Rossouw JE, Anderson GL, Prentice RL, LaCroix AZ, Kooperberg C, Stefanick ML, et al. Risks and benefits of estrogen plus progestin in healthy postmenopausal women: principal results From the Women’s Health Initiative randomized controlled trial. Jama. 2002;288(3):321-33.

• 846. Anderson GL, Limacher M, Assaf AR, Bassford T, Beresford SA, Black H, et al. Effects of conjugated equine estrogen in postmenopausal women with hysterectomy: the Women’s Health Initiative randomized controlled trial. Jama. 2004;291(14):1701-12.

• 847. Folkehelseinstituttet. Salg av østrogenholdige preparater (G03C og G03F) 1990–2021. FHI; Upublisert.

• 848. Lobo RA. Where Are We 10 Years After the Women’s Health Initiative? The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. 2013;98(5):1771–80.

• 849. Baber R, Panay N, Fenton A, Group tIW. 2016 IMS Recommendations on women’s midlife health and menopause hormone therapy. Climacteric. 2016;19(2):109-50.

• 850. Hodis HN, Collins P, Mack WJ, Schierbeck LL. The timing hypothesis for coronary heart disease prevention with hormone therapy: past, present and future in perspective. Climacteric. 2012;15(3):217-28.

• 851. Langer RD, Hodis HN, Lobo RA, Allison MA. Hormone replacement therapy – where are we now? Climacteric. 2021;24(1):3-10.

• 852. Malterud K. Subjektive symptomer uten objektive funn2016 15.12.2022. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/Kurs-og-kvalitetsarbeid/legekunst-i-praksis/subjektive-symptomer-uten-objektive-funn/

• 853. Sosial- og helsedirektoratet. Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Legeforeningen; 2005. Rapport Nr.: IS-1322.

• 854. Lobo RA, Gompel A. Management of menopause: a view towards prevention. The Lancet Diabetes and Endocrinology. 2022;10(6):457-70.

• 855. Iyer TK, Hirsch H. Clinical impact of 2020 American Heart Association statement on menopause and cardiovascular disease risk. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2022;89(1):13-7.

• 856. Hjemås G, Holmøy E, Haugstveit F. Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060. SSB; 2019. Rapport Nr.: 2019-12.

• 857. Storeng SH, Øverland S, Skirbekk V, Hopstock LA, Sund ER, Krokstad S, et al. Trends in Disability-Free Life Expectancy (DFLE) from 1995 to 2017 in the older Norwegian population by sex and education: The HUNT Study. Scandinavian Journal of Public Health. 2022;50(5):542-51.

• 858. Engdahl B, Stigum H, Aarhus L. Explaining better hearing in Norway: a comparison of two cohorts 20 years apart – the HUNT study. BMC Public Health. 2021;21(1).

• 859. Johnsen B, Strand BH, Martinaityte I, Mathiesen EB, Schirmer H. Improved Cognitive Function in the Tromsø Study in Norway From 2001 to 2016. Neurology: Clinical Practice. 2021;11(6).

• 860. Strand BH, Bergland A, Jorgensen L, Schirmer H, Emaus N, Cooper R. Do More Recent Born Generations of Older Adults Have Stronger Grip? A Comparison of Three Cohorts of 66- to 84-Year-Olds in the Tromso Study. The Journals of Gerontology. 2019;74(4):528-33.

• 861. Storeng SH, Vinjerui KH, Sund ER, Krokstad S. Associations between complex multimorbidity, activities of daily living and mortality among older Norwegians. A prospective cohort study: the HUNT Study, Norway. BMC Geriatrics. 2020;20(1):21.

• 862. Laslett P. The Emergence of the Third Age. Ageing and Society. 1987;7(2):133-60.

• 863. Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisteret – statistikkbank. D3b: Dødsfall etter dødssted og dødsårsak − 2021, Antall dødsfall. FHI; 2021.

• 864. Kang HJ, Kim SY, Bae KY, Kim SW, Shin IS, Yoon JS, et al. Comorbidity of depression with physical disorders: research and clinical implications. Chonnam Medical Journal. 2015;51(1):8-18.

• 865. Laslett P. The Third Age, The Fourth Age and The Future. Ageing and Society. 1994;14(3):436-47.

• 866. Hansen T, Slagsvold B. Alder: Fagbokforlaget; 2011.

• 867. Nes RB, Røysamb E, Eilertsen MG, Hansen T, Nilsen TS. Folkehelserapporten: Livskvalitet i Norge. Folkehelseinstituttet; 2021.

• 868. Kinge JM, Steingrímsdóttir Ó A, Moe JO, Skirbekk V, Næss Ø, Strand BH. Educational differences in life expectancy over five decades among the oldest old in Norway. Age Ageing. 2015;44(6):1040-5.

• 869. Kiel DP. Falls in older persons. Risk factors and patient evaluation 2022. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/falls-in-older-persons-risk-factors-and-patient-evaluation

• 870. Johannesen T. Fall og falltendens hos eldre: Legehåndboka; 2022, oppdatert 13.12.22. Tilgjengelig fra: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/geriatri/symptomer-og-tegn/fall-og-falltendens-hos-eldre

• 871. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Nasjonalt hoftebruddregister: Årsrapport 2021: kvalitetsregistre.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.kvalitetsregistre.no/register/muskel-og-skjelett/nasjonalt-hoftebruddregister

• 872. Solhaug HI, Romuld EB, Romild U, Stordal E. Increased prevalence of depression in cohorts of the elderly: an 11-year follow-up in the general population – the HUNT study. International Psychogeriatrics. 2012;24(1):151-8.

• 873. Helsedirektoratet. Sex i alderdommen: helsenorge.no; u.å., oppdatert 29.04.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/sex-i-alderdommen/

• 874. Fischer N. Healthy sexual aging: Sexual activity and satisfaction in older partnered heterosexual adults from four European countries. Doktorgradsavhandling; 2020.

• 875. Taylor A, Gosney MA. Sexuality in older age: essential considerations for healthcare professionals. Age Ageing. 2011;40(5):538-43.

• 876. Dammen S, Moksnes T, Grønning K. Sykepleiere kvier seg for å spørre om seksuell helse. Sykepleien. 2020;2020(108).

• 877. Bromseth J, Aasheim T, Lygre SH, Vestvatn AR, Mathisen S, Khadka A. Veileder Eldre og seksuell helse. Eldre og seksuell helse; u.å.

• 878. Hovland A, Nordhus IH. Behandling av psykiske lidelser hos eldre. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2017;55(1):92-9.

• 879. Mørk E, Beyrer S, Haugstveit FV, Sundby B, Karlsen HT. Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017 Statistikk om tjenester og tjenestemottakere. SSB; 2018. Rapport Nr.: 2018/26.

• 880. Lunde BV, Otterlei JB. Tjenester til hjemmeboende eldre. Velferdstjenestenes vilkår. 2020:151-70.

• 881. Helsedirektoratet. 1.2. En populasjon i endring og behov for kompetanse 2021 oppdatert 13.12.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utfordringsbildet-og-mulighetsrommet-i-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten/behovet-for-rett-kompetanse-pa-rett-sted-til-rett-tid/en-populasjon-i-endring-og-behov-for-kompetanse

• 882. Strand BH, Vollrath MEMT, Skribekk VF. Demens. Folkehelseinstituttet; 2014.

• 883. World Health Organization. Dementia: WHO; 2022, oppdatert 20.09.22. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/dementia

• 884. Gjøra L, Strand BH, Bergh S, Borza T, Brækhus A, Engedal K, et al. Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Jornal of Alzheimers Disease. 2021;79(3):1213-26.

• 885. Gjøra L, Kjelvik G, Strand BH, Kvello-Alme M, Selbæk G. Demensplan 2020 Forekomst av demens i Norge. Forlaget aldring og helse; 2020.

• 886. Caamaño-Isorna F, Corral M, Montes-Martínez A, Takkouche B. Education and dementia: a meta-analytic study. Neuroepidemiology. 2006;26(4):226-32.

• 887. Skogli E, Karttinen E, Stokke OM, Vikøren S. Alzheimers og annen demenssykdom – utredning og behandling. Menon economics; 2020. Rapport Nr.: 63/2020.

• 888. Skogli E, Karttinen E, Stokke OM, Vikøren S. Samfunnskostander knyttet til alzheimers og annen demenssykdom. Menon economics; 2020. Rapport Nr.: 64/2020.

• 889. Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V, Costafreda SG, Huntley J, Ames D, et al. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet. 2017;390(10113):2673-734.

• 890. American heart association. Early menopause may raise risk of dementia later in life: newsroom.heart.org; 2022. Tilgjengelig fra: https://newsroom.heart.org/news/early-menopause-may-raise-risk-of-dementia-later-in-life

• 891. Kim YJ, Soto M, Branigan GL, Rodgers K, Brinton RD. Association between menopausal hormone therapy and risk of neurodegenerative diseases: Implications for precision hormone therapy. Alzheimer’s & Dementia: Translational Research & Clinical Interventions. 2021;7(1).

• 892. Feng MA, McMillan DT, Crowell K, Muss H, Nielsen ME, Smith AB. Geriatric assessment in surgical oncology: A systematic review. Journal of Surgical Research. 2015;193(1):265-72.

• 893. Ellis G, Whitehead MA, O’Neill D, Langhorne P, Robinson D. Comprehensive geriatric assessment for older adults admitted to hospital. The Cochrane Database of Systematic Reviews. 2011(7).

• 894. Prestmo A, Hagen G, Sletvold O, Helbostad JL, Thingstad P, Taraldsen K, et al. Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial. The Lancet. 2015;385(9978):1623-33.

• 895. Watne LO, Torbergsen AC, Conroy S, Engedal K, Frihagen F, Hjorthaug GA, et al. The effect of a pre- and postoperative orthogeriatric service on cognitive function in patients with hip fracture: randomized controlled trial (Oslo Orthogeriatric Trial). BMC Medicine. 2014;12:63.

• 896. Innst. 227 S (2017–2018). Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om å sikre god behandling av eldre multisyke pasienter gjennom styrking av geriatrisk kompetanse. I: Helse- og omsorgskomiteen, red.: Stortinget.

• 897. Sortland LS, Haraldseide LM, Sebjørnsen I. Eldre i den akuttmedisinske kjeden. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin – NORCE Norwegian Research Centre; 2021. Rapport Nr.: nr. 1-2021.

• 898. Vinjerui KH. Sosiale skilnader i førekomst av kroniske helseplager: NTNU; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.ntnu.no/blogger/helse/nb/sosiale-skilnader-i-forekomst-av-kroniske-helseplager/

• 899. Romskaug R, Bakken MS. G10 Eldre og legemidler: Norsk legemiddelhåndbok; 2020, oppdatert 04.01.22. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelhandboka.no/G10/Eldre_og_legemidler.

• 900. Ranhoff AH. Legemidler til eldre – til nytte og skade: Farmatid.no; 2010, oppdatert 25.01.10. Tilgjengelig fra: https://www.farmatid.no/vitenskap-og-fag/faglige-artikler/article-1840

• 901. Soldin OP, Chung SH, Mattison DR. Sex differences in drug disposition. Journal of Biomedicine and Biotechnology. 2011;2011(187103).

• 902. Nyborg G, Straand J, Brekke M. Inappropriate prescribing for the elderly--a modern epidemic? European Journal of Clinical Pharmacology. 2012;68(7):1085-94.

• 903. Skurtveit S, Odsbu I, Gjersing L, Handal M, Lid TG, Clausen T, et al. Individuals Dying of Overdoses Related to Pharmaceutical Opioids Differ from Individuals Dying of Overdoses Related to Other Substances: A Population-Based Register Study. European Addiction Research. 2022;28(6):419-24.

• 904. Helsedirektoratet. Lindrende behandling i livets sluttfase. Nasjonale faglige råd. 2018, oppdatert 18.09.18. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase

• 905. Meld. St. 24 (2019–2020). Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.: Helse- og omsorgsdepartementet.

• 906. Kjellstadli C, Husebø BS, Sandvik H, Flo E, Hunskaar S. Comparing unplanned and potentially planned home deaths: a population-based cross-sectional study. BMC Palliative Care. 2018;17.

• 907. Nordsveen M, Larsen MH. Faktorer som påvirker kreftpasientens muligheter for å dø hjemme – en systematisk oversiktsartikkel. Nordic Open Access Scholarly Publishing. 2022;17(1).

• 908. Forskrift om en verdig eldreomsorg, FOR-2010-11-12-1426 (2010).

• 909. Staats K, Grov EK, Husebø BS, Tranvåg O. Dignity and loss of dignity: Experiences of older women living with incurable cancer at home. Health Care for Women International. 2020;41(9):1036-58.

• 910. Staats K, Grov EK, Husebø BS, Tranvåg O. Dignity of older home-dwelling women nearing end-of-life: Informal caregivers’ perception. Nursing Ethics. 2021;28(3):444-56.

• 911. Staats K, Christensen K, Grov EK, Husebø BS, Tranvåg O. Healthcare professionals’ perceptions of dignity-preserving care for older home-dwelling women with incurable cancer in Norway. Journal of Women & Aging. 2022;34(5):567-81.

• 912. Staats K. Dying with dignity – Dignity-preserving care for older women living with incurable cancer at home. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen: 2021.

• 913. Ferretti MT, Iulita MF, Cavedo E, Chiesa PA, Schumacher Dimech A, Santuccione Chadha A, et al. Sex differences in Alzheimer disease – the gateway to precision medicine. Nature Reviews: Neurology. 2018;14(8):457-69.

• 914. Zucker I, Prendergast BJ. Sex differences in pharmacokinetics predict adverse drug reactions in women. Biology of Sex Differences. 2020;11(32).

• 915. de Vries ST, Denig P, Ekhart C, Burgers JS, Kleefstra N, Mol PGM, et al. Sex differences in adverse drug reactions reported to the National Pharmacovigilance Centre in the Netherlands: An explorative observational study. British Journal of Clinical Pharmacology. 2019;85(7):1507-15.

• 916. Hofer-Dueckelmann C, Prinz E, Beindl W, Szymanski J, Fellhofer G, Pichler M, et al. Adverse drug reactions (ADRs) associated with hospital admissions – elderly female patients are at highest risk. International Journal of Clinical Pharmacology and Therapeutics. 2011;49(10):577-86.

• 917. Sønstebø A. Færre bor i samiske områder: SSB; 2022, oppdatert 04.02.22. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/samiske-forhold/artikler/faerre-bor-i-samiske-omrader

• 918. Sametinget. Forvaltningsområdet for samiske språk: sametinget.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://sametinget.no/sprak/forvaltningsomradet-for-samiske-sprak/

• 919. Sámi Klinihkka Sanks. Samisk helse, kultur, språk og pasientmønster: esanks.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.esanks.no/login/index.php

• 920. Blix BH. Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. Omsorgsbiblioteket.no: Senter for omsorgsforskning; 2016.

• 921. Skogvang SF. Fornorskningspolitikken: snl.no; 2022, oppdatert 17.11.22. Tilgjengelig fra: https://snl.no/fornorskingspolitikk

• 922. Gaski M, Melhus M, Deraas T, Førde OH. Use of health care in the main area of Sami habitation in Norway – catching up with national expenditure rates. Rural and Remote Health. 2011;11(1566).

• 923. Norum J, Nieder C. Sami-speaking municipalities and a control group’s access to somatic specialist health care (SHC): a retrospective study on general practitioners’ referrals. International Journal of Circumpolar Health. 2012;71(1):17346.

• 924. Nystad T, Melhus M, Lund E. Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2006;126(6):738-40.

• 925. Nystad T, Melhus M, Lund E. Sami speakers are less satisfied with general practitioners’ services. International Journal of Circumpolar Health. 2008;67(1):116-23.

• 926. Bongo BA. «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Universitetet i Tromsø; 2012.

• 927. Mæland NF. I hver sin verden – eller historien om to virkeligheten. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 1999;119(1):77-87.

• 928. Kvernmo S. Tiden er et skip som ikke kaster anker. Utvikling av helse- og sykdomsbildet og helsetjenester i den samiske befolkningen. Utposten – blad for allmenn- og samfunnsmedisin. 2014;43(6):39-43.

• 929. Krane MS. Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge – Oppdatert kunnskapsoppsummering (2016–2021). Senter for omsorgsforskning nord; 2021. Rapport Nr.: 19.

• 930. Brustad M, Hansen KL, Broderstad AR, Hansen S, Melhus M. A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health. 2014;73(1):23147.

• 931. Vangsnes Ø, Nygaard V, Kårtveit B, Johansen K, Sønstebø A. Samiske tall forteller 14. Kommentert samisk statistikk 2021. samilogutmuitalit; 2021. Rapport Nr.: 1-2021.

• 932. Solvik S, Muotka S. Et nært og trygt fødetilbud over hele landet – også i Finnmark. Ságat. 2021 03.09.21.

• 933. Eriksen AMA, Schei B, Hansen KL, Sørlie T, Fleten N, Javo C. Childhood violence and adult chronic pain among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health. 2016;75(1):32798.

• 934. Kvernmo S. Mental health of Sami youth. International Journal of Circumpolar Health. 2004;63(3):221-34.

• 935. Stoor JPA. Varför söker svenska samer vård i Norge? − om kultur og kontext i samisk psykiatri. Socialmedisinsk Tidskrift. 2015;92(1):26-37.

• 936. Stoor P. Kunskapssammanställning om samers psykosociala ohälsa. Sametinget; 2016.

• 937. Kvernmo S, Bye R, Sæterhaug Angst- og depresjonssymptomer blant elever i videregående skole i Finnmark har vist en økning fra 1994 til 2014 hos begge kjønn og på tvers av etniske grupper. En svak selvfølelse og et dårlig forhold til skole var de sterkeste forklaringsvariablene på begge tidspunkt og på tvers av kjønn og etniske gruppe. Norsk Epidemiologi. 2019;28(1-2):15-25.

• 938. Hansen KL, Skaar SW. Unge samers psykiske helse. En kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø/Oslo: Mental helse ungdom/Norges arktiske universitet UIT/Universitetet i Oslo; 2021.

• 939. Young TK, Revich B, Soininen L. Suicide in Circumpolar Regions: An Introduction and Overview. International Journal of Circumpolar Health. 2015;74(27349).

• 940. Silviken A, Haldorsen T, Kvernmo S. Suicide among Indigenous Sami in Arctic Norway, 1970–1998. European Journal of Epidemiology. 2006;21(9):707-13.

• 941. Omma L, Sandlund M, Jacobsson L. Suicidal expressions in young Swedish Sami, a cross-sectional study. International Journal of Circumpolar Health. 2013;72(1):19862.

• 942. Stoor JPA, Berntsen G, Hjelmeland H, Silviken A. If you do not birget [manage] then you don’t belong here»: a qualitative focus group study on the cultural meanings of suicide among Indigenous Sámi in arctic Norway. International Journal of Circumpolar Health. 2019;78(1):156851.

• 943. NIM. Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. 2022.

• 944. Hansen KL, Melhus M, Høgmo A, Lund E. Ethnic discrimination and bullying in the Sami and non-Sami populations in Norway: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health. 2008;67(1):97-113.

• 945. Melhus M, Broderstad AR. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Senter for samisk helseforskning; 2020.

• 946. Melhus M, Broderstad AR. Folkehelseundersøkelsen i Nordland. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/nordfinsk befolkning. Tromsø: Senter for samisk helseforskning; 2020.

• 947. Hansen KL, Minton S, Sørlie OT. Discrimination amongst Arctic Indigenous Sami and Non-Sami Populations in Norway – The SAMINOR 2 Questionnaire Study. Journal of Northern Studies. 2016;10(2):45-84.

• 948. Dahlberg A, Bergström J. Sluttrapport. Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Stockholm: Nordens velferdssenter; 2017.

• 949. Eriksen A, Hansen KL, Javo C, Schei B. Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health. 2015;43(6):588-96.

• 950. Hansen KL, Melhus M, Lund E. Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status: a study of Sami and non-Sami Norwegian populations. International Journal of Circumpolar Health. 2010;69(2):111-28.

• 951. Turi AL, Bals M, B I, Kvernmo S. Health service use in indigenous Sami and non-indigenous youth in North Norway: a population based survey. BMC Public Health. 2009;9(October):378-87.

• 952. Bals M, Turi AL, Skre I, Kvernmo S. The relationship between internalizing and externalizing symptoms and cultural resilience factors in Indigenous Sami youth from Arctic Norway. International Journal of Circumpolar Health. 2011;70(1):37-45.

• 953. Nystad IMK. Mannen mellom myte og modernitet. I: Øverli IT, Bergman SH, Finstad A-K, red. referert i «Om du tør å spørre, tør folk å svare: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn». Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2003.

• 954. Dimpas ALT. Litt mer vant til å snakke om det – en taushetskultur i endring?: finnmarksykehuset.no; 2017, oppdatert 23.01.18. Tilgjengelig fra: https://finnmarkssykehuset.no/nyheter/litt-mer-vant-til-a-snakke-om-det-en-taushetskultur-i-endring

• 955. Eriksen IM, Sletten MA, Bakken A, Von Soest T. Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2017. Rapport Nr.: NOVA rapport 6-2017.

• 956. Eriksen A. Omfang av vold og seksuelle overgrep blant samer og ikke-samer. I: Bredal A, Eggebø H, Eriksen A, red. Vold i nære relasjoner i et mangfold Norge: Cappelen Damm Akademisk; 2020. s. 127-44.

• 957. NIM. Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn. Norges institusjon for menneskerettigheter; 2018. Rapport Nr.: NIM-R-2018-001.

• 958. Nordland politidistrikt. Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og funn fra politiets etterforskning. 2017.

• 959. Eriksen AM, Hansen KL, Schei B, Sørlie T, Stigum H, Bjertness E, et al. Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health. 2018;77(1).

• 960. Springer KW, Sheridan J, Kuo D, Carnes M. Long-term physical and mental health consequences of childhood physical abuse: results from a large population-based sample of men and women. Child Abuse Neglect. 2007;31(5):517-30.

• 961. Eriksen AM, Melhus M. Partnervold og psykiske plager – tidligere voldutsatthet har betydning. I: Eriksen AM, Siri SRA, Melhus M, Thomassen E, red. Guktie mijjine? Gåktu viedjep? Movt mii veadjit? Hvordan har vi det? munin.uit.no: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet; 2022.

• 962. Øverli IT, Bergman S, Finstad A-K. «Om du tør å spørre, tør folk å svare». Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. NKVTS; 2017. Rapport Nr.: 2-2017.

• 963. Jensen T, Hind SE, Malmo VK. Samiske pasienter må bruke familien som tolk: – En ydmykelse. nrk.no. 2018.

• 964. Larsen LS. Speaking on behalf of the person with dementia in home-based care. A qualiative study of collaboration betwwet formal and family caregivers in Sami and Norwegian municipalities. Det helsevitenskapelige fakultet: UiT Norges arktiske universitet; 2017.

• 965. NOU 2016: 18. Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk: Kommunal- og distriktsdepartementet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/

• 966. Blix BH, Stalsberg H, Moholt J-M. Demografisk utvikling og potensialet for uformell omsorg i Norge. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2021;7(1):2387-5984.

• 967. Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 968. Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet.

• 969. Torvik FA, Rognmo K. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholbruk. Folkehelseinstituttet; 2011. Rapport Nr.: 2011:4.

• 970. Haugland BSM, Trondsen M, Gjesdahl S, Bugge KE. Familier i motbakke. På vei mot bedre støtte til barn som pårørende. Oslo: Fagbokforlaget; 2015.

• 971. Kitterød RH, Rønsen M. Yrkes- og familiearbeid i barnefasen. SSB; 2013. Rapport Nr.: 44/2013.

• 972. Tømmerås AM, Thomas MJ. Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022. SSB; 2022. Rapport Nr.: 2022/29.

• 973. Gleditsch RF. Et historisk skifte: Snart flere eldre enn barn og unge: SSB; 2020, oppdatert 03.06.20. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/et-historisk-skifte-flere-eldre-enn

• 974. Statistisk sentralbyrå. Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester: SSB; 2022, oppdatert 15.06.22. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/sjukeheimar-heimetenester-og-andre-omsorgstenester

• 975. Vabø M. Norwegian home care in transition – heading for accountability, off-loading responsibilities. Health and Social Care in the community. 2012;20(3):283-91.

• 976. Jensen A, Ekornrud T. Færre institusjonsplassar i omsorgstenesta. Statistisk sentralbyrå; 2019, oppdatert 22.03.19. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/faerre-institusjonsplassar-i-omsorgstenesta

• 977. NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg: Helse- og omsorgsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-11/id646812/

• 978. Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. I: Helse- og omsorgsdepartementet, red.

• 979. Statistisk sentralbyrå. Befolkning. SSB; 2022.

• 980. Ulmanen P. Omsorgens pris i åtstramningstid: Anhörigomsorg för äldre ur ett könsperspektiv: Stockholms universitet; 2015.

• 981. Moholt J-M, Friborg O, Blix BH, Henriksen N. Factors affecting the use of home-based services and out-of-home respite care services: A survey of family caregivers for older persons with dementia in Northern Norway. Dementia. 2018;19(5):1712-31.

• 982. Statistisk sentralbyrå. Ulønnet omsorgsarbeid, levekårsundersøkelsen: SSB; 2020, oppdatert 08.09.20. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/ulonnet-omsorgsarbeid-levekarsundersokelsen

• 983. Kitterød RH. Mer familiearbeid og mindre jobb blant småbarnsforeldre. I: Brandth B, Kvande E, red. Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget; 2013. s. 42-59.

• 984. Vaage OF. Tidene skifter Tidsbruk 1971–2010. Oslo: SSB; 2012.

• 985. Ingebretsen R. Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2017;54.

• 986. Ingebretsen R. Familien tar seg vel av «dem» – eller? Individuell tilrettelegging og familieorientering i omsorg for eldre med innvandrerbakgrunn. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2009;6(2):129-41.

• 987. Nergård TB. Mangfoldig omsorg. Tre innvandrergrupper forteller om sine forventninger til alderdommen. NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2009.

• 988. Gautun H, Hernes G. Bestemor mellom jobb og oldemor? Aldring og livsløp. 2006;4.

• 989. Daatland SO, Veenstra M, Lima IA. Norwegian sandwiches: On the prevalence and consequences of family and work role squeezes over the life course. European Journal of Ageing. 2010;7:271-81.

• 990. Notman MT. Changing Roles for Women in Mid-Life. I: Norman WH, Scaramella TJ, red. Mid-Life: Developmental and Clinical Issues. New York: Brunner/Mazel; 2010. p. 85-109.

• 991. Vanderbeck RM. Intergenerational Gieographies: Age Relations, Segregation and Re-Engagements. Geography Compass. 2007;1:200-21.

• 992. Fløtre IA, Tuv N. Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares: SSB; 2022, oppdatert 09.03.22. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares

• 993. NOU 2021: 2. Kompetanse, aktivitet og inntektssikring: Arbeids- og inkluderingsdepartementet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/2943e48dbf4544b8b5f456c850dcccbe/no/pdfs/nou202120210002000dddpdfs.pdf

• 994. Bufdir. Deltakelse på arbeidsmarkedet og kjønn: bufdir.no; 2016, oppdatert 19.09.22. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Kjonnslikestilling/Arbeidsliv_og_kjonn/Deltakelse_arbeidsmarkedet/

• 995. Pedersen S, Kjelsaas I. Utfordringer ved sykemeldte pårørende i Norge. Menon; 2021. Rapport Nr.: 72-2021.

• 996. Pedersen S, Kjelsaas I. Brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. Menon; 2021. Rapport Nr.: 47-2021.

• 997. Pedersen S, Halvorsen CA, Kjelsaas I. Norske virksomheters holdninger til ansatte i en pårørendesituasjon. Menon; 2022. Rapport Nr.: 85-2022.

• 998. Helsedirektoratet. Pårørendeveileder. 2017.

• 999. Tøssebro J, Wendelborg C, editors. Oppvekst med funksjonshemming. Familie livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014.

• 1000. Brekke I, Nadim M. Gendered effects of intensified care burdens: employment and sickness absence in families with chronically sick or disabled children in Norway. Work, Employment and Society. 2017;31(3):391-408.

• 1001. Demiri AS, Gundersen T. Tjenestetilbudet til familie som har barn med funksjonsnedsettelser. Norsk institutt for forskning om oppvekst – velferd og aldring; 2016. Rapport Nr.: 7/2016.

• 1002. Berge T, Øien H, Jakobsson N. Formell og uformell omsorg. Samspillet mellom familien og velferdsstaten. Velferdsforskningsinstituttet NOVA; 2014. Rapport Nr.: nr 3/14.

• 1003. Breimo JP. Koordinering og tilstedeværelse – om kjønnede forventninger til pårørende i rehabiliteringsprosesser. Tidsskrift for kjønnsforskning. 2014;38(3-4):253-69.

• 1004. Stark A. Warm Hands in Cold Age – On the Need of a New World Order of Care. Feminist Economics. 2005;11(2):7-36.

• 1005. Enli G, Aalen I. Sosiale medier: snl.no; 2018, oppdatert 14.05.18. Tilgjengelig fra: https://snl.no/sosiale_medier

• 1006. Medietilsynet. Barn og medier 2020. Seksuelle kommentarer og nakenbilder. 2020. Rapport Nr.: Delrapport 4.

• 1007. Statistisk sentralbyrå. Bruk av IKT i husholdningene: 11437: Bruk av sosiale medier, etter kjønn og alder (prosent) 2011 – 2019. Statistikkbanken: SSB; u.å.

• 1008. McCashin D, Murphy CM. Using TikTok for public and youth mental health – A systematic review and content analysis. Clinical Child Psychology and Psychiatry. 2022:13591045221106608.

• 1009. Basch CH, Donelle L, Fera J, Jaime C. Deconstructing TikTok Videos on Mental Health: Cross-sectional, Descriptive Content Analysis. JMIR Formative Research. 2022;6(5):e38340.

• 1010. Gladyszak IK. Unge tror de har angst og ADHD etter å ha sett videoer på Tiktok. Nrk. 2022 17.02.22.

• 1011. Wells G, Horwitz J, Seetharaman D. Facebook Knows Instagram Is Toxic for Teen Girls, Company Documents Show. The Wall Street Journal. 2021 14.09.

• 1012. NOU 2022: 9. En åpen og opplyst samtale. Ytringsfrihetskommisjonens utredning.: Kultur- og likestillingsdepartementet; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/753af2a75c21435795cd21bc86faeb2d/no/pdfs/nou202220220009000dddpdfs.pdf

• 1013. Orben A. Teenagers, screens and social media: a narrative review of reviews and key studies. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology volume. 2020;44:407-14.

• 1014. Schønning V, Hjetland GJ, Aarø LE, Skogen JC. Social Media Use and Mental Health and Well-Being Among Adolescents – A Scoping Review. Frontiers in Psycology. 2020;14(11).

• 1015. Twenge JM, Campbell KW. Media Use Is Linked to Lower Psychological Well-Being: Evidence from Three Datasets. Psychiatric Quarterly. 2019;90:311-31.

• 1016. Odgers CL, Jensen MR. Annual Research Review: Adolescent mental health in the digital age: facts, fears, and future directions. Journal of Child Psychology and Psychiatry, and Allied Discipline. 2020;61(3):336-48.

• 1017. Orben A, Dienlin T, Przybylski AK. Social media’s enduring effect on adolescent life satisfaction. Proceedings of the National Academy of Sciences. 2019;116(21):10226-8.

• 1018. Steinsbekk S, Wichstrøm L. Bruken av sosiale media er neppe grunnen til at flere unge får angst og depresjon. Forskersonen.no. 2022 12.07.22.

• 1019. Valkenburg PM, Meier A, Beyens I. Social media use and its impact on adolescent mental health: An umbrella review of the evidence. Current Opinion in Psychology. 2022;44:58-68.

• 1020. Shin M, Juventin M, Wai Chu JT, Manor Y, Kemps E. Online media consumption and depression in young people: A systematic review and meta-analysis. Computers in Human Behavior. 2022;128:107129.

• 1021. Arias-de la Torre J, Puigdomenech E, García X, Valderas JM, Eiroa-Orosa FJ, Fernández-Villa T, et al. Relationship Between Depression and the Use of Mobile Technologies and Social Media Among Adolescents: Umbrella Review. Journal of Medical Internet Research. 2020;22(8):e16388.

• 1022. Valkenburg PM, Koutamanis M, Vossen HGM. The concurrent and longitudinal relationships between adolescents’ use of social network sites and their social self-esteem. Computers in Human Behavior. 2017;76:35-41.

• 1023. Steinsbekk S, Wichstrøm L, Stenseng F, Nesi J, Hygen BW, Skalická V. The impact of social media use on appearance self-esteem from childhood to adolescence – A 3-wave community study. Computers in Human Behavior. 2021;114:106528.

• 1024. Viner RM, Gireesh A, Stiglic N, Hudson LD, Goddings A-L, Ward JL. Roles of cyberbullying, sleep, and physical activity in mediating the effects of social media use on mental health and wellbeing among young people in England: a secondary analysis of longitudinal data. The Lancet Child & Adolecent Health. 2019;3(10):685-96.

• 1025. Vandenbosch L, Fardouly J, Tiggemann M. Social media and body image: Recent trends and future directions. Current Opinion in Psychology. 2022;45:101289.

• 1026. Krause H-V, Baum K, Baumann A, Krasnova H. Unifying the detrimental and beneficial effects of social network site use on self-esteem: a systematic literature review. Media Psychology. 2021;24(1):10-47.

• 1027. Cingel DP, Carter MC, Krause H-V. Social media and self-esteem. Current Opinion in Psychology. 2022;45:101304.

• 1028. Asam AE, Samara M, Terry P. Problematic internet use and mental health among British children and adolescents. Addictive Behaviors. 2019;90:428-36.

• 1029. Cohen R, Fordouly J, Newthon-John T, Slater A. #BoPo on Instagram: An experimental investigation of the effects of viewing body positive content on young women’s mood and body image. New Media & Society. 2019;21(7).

• 1030. Lundberg L. Helsepersonell bør bli mer aktive på sosiale medier, mener forsker. Forskning.no. 2020 18.05.

• 1031. Marco-Ruiz L, Wynn R, Oyeyemi SO, Budrionis A, Yigzaw KY, Bellika JG. Impact of Illness on Electronic Health Use (The Seventh Tromsø Study – Part 2): Population-Based Questionnaire Study. Journal of Medical Internet Research. 2020;22(3):e13116.

• 1032. Eysenbach G. Medicine 2.0: Social Networking, Collaboration, Participation, Apomediation, and Openness. Journal of medical Internet research. 2008;10(3):e22.

• 1033. Lynn T, Rosati P, Santos GL, Endo PT. Sorting the Healthy Diet Signal from the Social Media Expert Noise: Preliminary Evidence from the Healthy Diet Discourse on Twitter. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2020;17(22):8557.

• 1034. Pilgrim K, Bohnet-Joschko S. Selling health and happiness how influencers communicate on Instagram about dieting and exercise: mixed methods research. BMC Public Health. 2019;19(1054).

• 1035. Myklebust-Hansen T. Når kroppspresset invaderer fødestua. Forskersonen.no. 2019.

• 1036. Helsedirektoratet. Ansvarlig medieomtale og økt bruk av sosiale medier 2017, oppdatert 11.07.17. Tilgjengelig fra: https://bit.ly/3Pjg7XA

• 1037. Kjølleberg E, Moland A, Holm C, Grafsrønningen M. Forsker om skjult nettverk: – Skadelige fellesskap. Nrk.no. 2019 01.11.

• 1038. Pedersen W, Stefansen K, Bakken A, von Soest T. Ny studie: Digitale overgrep er nå er nesten like vanlige som fysiske. Aftenposten, Viten. 2021 28.10.

• 1039. Medietilsynet. Barn og medier 2020: Seksuelle kommentarer og nakenbilder. Medietilsynet; 2020. Rapport Nr.: Delrapport 4.

• 1040. Nordahl M. Unge jenter opplever sex-meldinger mer negativt enn gutter gjør. Forskning.no. 2018.

• 1041. Bergen Epilepsy Research Group (BERG). SCAN-AED: Nordic register-based study of antiepileptic drugs in pregnancy: uib.no; 2022, oppdatert 02.09.22. Tilgjengelig fra: https://www.uib.no/fg/epilepsi/123035/nordic-register-based-study-antiepileptic-drugs-pregnancy-scan-aed

• 1042. Bjørk M-H, Zoega H, Leinonen MK, Cohen JM, Dreier JW, Furu K, et al. Association of Prenatal Exposure to Antiseizure Medication With Risk of Autism and Intellectual Disability. JAMA Neurology. 2022;79(7):672-81.

• 1043. Direktoratet for e-helse. Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2021. Direktoratet for e-helse; 2022. Rapport Nr.: IE-1093.

• 1044. Direktoratet for e-helse. Utvalgte trender innen e-helse Direktoratet for e-helse: Direktoratet for e-helse; 2022, oppdatert 10.03.22. Tilgjengelig fra: https://www.ehelse.no/publikasjoner/e-helsetrender-utviklingstrekk-2022/utvalgte-trender-innen-e-helse

• 1045. Zanaboni P, Fagerlund AJ. Patients’ use and experiences with e-consultation and other digital health services with their general practitioner in Norway: results from an online survey. BMJ Open. 2020;10(6):e034773.

• 1046. Socialstyrelsen. Digitala vårdtjänster riktade till patienter. Kartläggning och uppföljning. Socialstyrelsen; 2018. Rapport Nr.: 2018-6-15.

• 1047. Eccles A, Hopper M, Turk A, Atherton H. Patient use of an online triage platform: a mixed-methods retrospective exploration in UK primary care. British Journal of General Practice. 2019;69(682):e336-e44.

• 1048. Baker L, Rideout J, Gertler P, Raube K. Effect of an Internet-Based System for Doctor-Patient Communication on Health Care Spending. Journal of the American Medical Informatics Association. 2005;12(5):530-6.

• 1049. Kristiansen E, Breivik E, Johansen M, Zanaboni P. E-konsultasjon og sykmelding. Undersøkelse av erfaringer fra krav til personlig fremmøte under covid-19-pandemien. Nasjonalt senter for e-helseforskning; 2021. Rapport Nr.: 03-2021.

• 1050. Helsedirektoratet. Helsekompetanse – kunnskap og tiltak 2021, oppdatert 16.02.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse/helsekompetanse#hvorforhelsekompetanseerviktig

• 1051. Tømmerbakke SG. Helsetilsynet: – Altfor enkelt å bestille reseptbelagte legemidler hos enkelte. Dagensmedisin.no. 2022 27.06.

• 1052. Tømmerbakke SG. HOD: –Vil se på behovet for økt regulering av helprivate helsetjenester. Dagensmedisin.no. 2022 01.07.

• 1053. Solberg A, Sund F, Malasevska I. Kjønnsdelte hjelpemidler? Kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne. Hamar: Likestillingssenteret; 2019.

• 1054. Haukelien H. Alderdom i det teknologiske Utopia? Velferdsteknologi i norske kommuner. I: Anvik CH, Sandvin JT, Breimo JP, Henriksen Ø, red. Velferdstjenestenes vilkår Nasjonal politikk og lokale erfaringer: Universitetsforlaget; 2020. s. 213-35.

• 1055. Paulsen KB, Vekve I-A, Isaksen J, Skarli JÅ. Trygg hjemme-Ansattes erfaringer med deltakelse i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2017;3(2):136-44.

• 1056. Wackers G. Giraffens skript. Om teknologi, brukere, etikk, jus og økonomi. I: Moser (red), Velferdsteknologi: en ressursbok. 2019;1.

• 1057. Andreassen HK, Obstfelder A, Lotherington AT. IKT-arbeid i helse- og omsorgssektoren. Velferdsteknologi: en ressursbok 2019.

• 1058. Corneliussen HG, Dyb K. Om teknologien som ikke fikk være teknologi – diskurser om velferdsteknologi. I: Andersen JR, Bjørhusdal E, Nesse JG, Årethun T, red. Immateriell kapital Fjordantologien 2017: Universitetsforlaget; 2017.

• 1059. Andreassen HK. Digitalisering kan gi ny kunnskap om kvinnehelse – hvis vi gjør det riktig. Kilden kjønnsforskning.no. 2019 15.08.

• 1060. Nærings- og fiskeridepartementet. Handlingsplan for kvinnelige gründere. 2019.

• 1061. Røstvik CM. Cash Flow. The businesses of menstruation: UCL Press; 2022.

• 1062. Onsøien OG. Bill Gates-penger ga Removaid en start: Håper nå å hente 40 millioner kroner. 2022 12.08.

• 1063. Removaid. RemovAid – et alternativ til standard fjerningsprosedyre: removaid.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://removaid.com/norwegian

• 1064. Esteva A, Kuprel B, Novoa RA, Ko J, Swetter SM, Blau HM, et al. Dermatologist-level classification of skin cancer with deep neural networks. Nature. 2017;542(7639):115-8.

• 1065. Teknologirådet. Kunstig intelligens i klinikken. Seks trender for fremtidens helsetjeneste. 2021.

• 1066. Merriam-Webster. precision medicine: merriam-webste.no; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.merriam-webster.com/dictionary/precision%20medicine

• 1067. Faiz KW. Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin? Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2020;1/2020.

• 1068. Tison GH, Avram R, Nah G, Klein L, Howard BV, Allison MA, et al. Predicting Incident Heart Failure in Women With Machine Learning: The Women’s Health Initiative Cohort. Canadian Journal of Cardiology. 2021;37(11):1708-14.

• 1069. Stevenson DK, Wong RJ, Aghaeepour N, Maric I, Angst MS, Contrepois K, et al. Towards personalized medicine in maternal and child health: integrating biologic and social determinants. Pediatric Research. 2021;89(2):252-8.

• 1070. Miller VM, Rocca WA, Faubion SS. Sex Differences Research, Precision Medicine, and the Future of Women’s Health. Journal of Womens Health (Larchmt). 2015;24(12):969-71.

• 1071. Regitz-Zagrosek V, Oertelt-Prigione S, Prescott E, Franconi F, Gerdts E, Foryst-Ludwig A, et al. Gender in cardiovascular diseases: impact on clinical manifestations, management, and outcomes. European Heart Journal. 2016;37(1):24-34.

• 1072. Russel S, Norvig P. Artificial Intelligence. A Modern Approach. 3. utg. London: Pearson; 2010.

• 1073. Yoldemir T. Artificial intelligence and women’s health. Climacteric. 2020;23(1):1-2.

• 1074. Nassif AB, Talib MA, Nasir Q, Afadar Y, Elgendy O. Breast cancer detection using artificial intelligence techniques: A systematic literature review. Artificial Intelligence in Medicine. 2022;127:102276.

• 1075. Nemade V, Pathak S, Dubey AK. A Systematic Literature Review of Breast Cancer Diagnosis Using Machine Intelligence Techniques. Archives of Computational Methods in Engineering. 2022;29(6):4401-30.

• 1076. Bjørnson EW, Holen ÅS, Sagstad S, Larsen M, Thy J, Mangerud G, et al. BreastScreen Norway: 25 years of organized mammographic screening. Oslo: Kreftregisteret; 2022.

• 1077. Kreftregisteret. BADDI: Kunstig intelligens i screening med standard mammografi og tomosyntese: kreftregisteret.no; 2022, oppdatert 06.01.23. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Forskning/Prosjekter/baddi/

• 1078. Udeh-Momoh C, Watermeyer T. Female specific risk factors for the development of Alzheimer’s disease neuropathology and cognitive impairment: Call for a precision medicine approach. Ageing Research Review. 2021;71:101459.

• 1079. Yan Y, Wang X, Chaput D, Shin M-K, Koh Y, Gan L, et al. X-linked ubiquitin-specific peptidase 11 increases tauopathy vulnerability in women. Cell. 2022;185(21):3913-30

• 1080. Moufarrej MN, Vorperian SK, Wong RJ, Campos AA, Quaintance CC, Sit RV, et al. Early prediction of preeclampsia in pregnancy with cell-free RNA. Nature. 2022;602(7898):689-94.

• 1081. Wenzl FA, Kraler S, Ambler G, Weston C, Herzog SA, Räber L, et al. Sex-specific evaluation and redevelopment of the GRACE score in non-ST-segment elevation acute coronary syndromes in populations from the UK and Switzerland: a multinational analysis with external cohort validation. The Lancet. 2022;400(10354):744-56.

• 1082. Price NW. Medical AI and Contextual Bias. Harvard Journal of Law & Technology. 2019;33(1).

• 1083. Lashbrook A. AI-Driven Dermatology Could Leave Dark-Skinned Patients Behind. 2018 03.01.

• 1084. Cirillo D, Catuara-Solarz S, Morey C, Guney E, Subirats L, Mellino S, et al. Sex and gender differences and biases in artificial intelligence for biomedicine and healthcare. npj Digital Medicine. 2020;3(1):81.

• 1085. Catuara-Solarz S, Cirillo D, Guney E. Introduction: The relevance of sex and gender in precision medicine and the role of technologies and artificial intelligence. I: Cirillo D, Catuara-Solarz S, Guney E, red. Sex and Gender Bias in Technology and Artificial Intelligence Biomedicine and Healthcare Applications. 1. utg. Academic Press 2022. s. 1-8.

• 1086. Pot M, Spahl W, Prainsack B. The Gender of Biomedical Data: Challenges for Personalised and Precision Medicine. Somatechnics. 2019;9(2-3):170-87.

• 1087. Carnevale A, Tangari EA, Iannone A, Sartini E. Will Big Data and personalized medicine do the gender dimension justice? AI & SOCIETY. 2021.

• 1088. Grøholt EK, Hånes H, Reneflot A. Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet; 2014. Rapport Nr.: 2014:4.

• 1089. Helsedirektoratet. Ventetider og pasientrettigheter, per tertial Oslo 2020, oppdatert 17.01.23. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk-fra-npr/ventetider-og-pasientrettigheter-tertial

• 1090. Grundström H, Hammar Spagnoli G, Lövqvist L, Olovsson M. Healthcare Consumption and Cost Estimates Concerning Swedish Women with Endometriosis. Gynecologic Obstetric Investigation. 2020;85(3):237-44.

• 1091. NTB. Rødt vil ha gratis prevensjon for kvinner fram til 25 år. E24. 2018 09.01.23. Tilgjengelig fra: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/GGrXwl/roedt-vil-ha-gratis-prevensjon-for-kvinner-fram-til-25-aar

• 1092. Bliksvær T, Skogøy BE, Sloan L, Bakar N, Johnson R, Kosuta M. Kommunenes krisesentertilbud – En kunnskapsoversikt. Bodø: Nordlandsforskning; 2019. Rapport Nr.: 13/2019.