Ny dynamikk for karbonfangst og -lagring i EU

Denne høsten vitner flere initiativer og beslutninger i Brussel om ny dynamikk for karbonfangst og -lagring (CCS) i Europa:

• EU-kommisjonen har lansert et «CCUS-forum», og uttrykker sterk støtte til karbonfangst, -bruk og lagring (CCUS).
• Innovasjonsfondet har gitt betydelig økonomisk støtte til CCS-prosjekter i flere EU-land.
• Seks CCS-prosjekter står på den femte lista over prosjekter av felles interesse (Projects of Common Interest, PCI).
• En kommende melding om bærekraftige karbonsykluser innebærer trolig klar støtte og et rammeverk for industrielle CCS-prosjekter.
• Kommende regler om gassmarkedet forventes å legge til rette for blant annet blått hydrogen, hvor CCS er en nødvendig komponent.

For en oversikt over ulike CCS-prosjekter i Europa, anbefales Clean Air Task Force sitt interaktive kart.

Lansering av CCUS-forum – og klar tale fra EU-kommissærene

EU-kommisjonen lanserte et CCUS-forum i Brussel 11. oktober. Blant deltakerne var Kommisjonens visepresident Frans Timmermans og energikommissær Kadri Simson. CCUS-forum er ment å bli en årlig møteplass for CCS-aktørene i Europa, og et forum for å drive politikken videre (tilsvarende Firenze-forum for elektrisitet og Madrid-forum for gass). Under lanseringen understreket Timmermans at CCUS har et langt bedre utgangspunkt i dag enn for ti år siden, og pekte på nødvendigheten av lavkarbonhydrogen med CCS i energiomstillingen.

Energikommissær Kadri Simson listet opp flere årsaker til at CCUS har gode muligheter for å lykkes nå: For det første har EU vedtatt en klimalov som juridisk binder unionen til klimanøytralitet i 2050. CCS vil være et helt nødvendig virkemiddel for å arkarbonisere bl.a. stål- og sementproduksjonen. Og CCS er helt nødvendig for å kunne skalere opp produksjon av blått hydrogen. For det andre pekte Simson på at rammeverket nå er på plass (bl.a. innovasjonsfondet, regler for bærekraftig finans, samt infrastrukturforordningen og Connecting Europe Facility). En høy kvotepris er også viktig for å realisere CCUS-prosjekter. For det tredje understreket energikommissæren at det er stor aktivitet på medlemslandsnivå. En rekke medlemsland og bedrifter utvikler nå strategier, støtteordninger og konkrete prosjekter.

Økonomisk støtte fra innovasjonsfondet

Den 16. november offentliggjorde innovasjonsfondet resultatet av den første utlysningen for storskala-prosjekter. EU bevilger 1,1 milliarder euro til sju prosjekter innen fornybar energi, energiintensiv industri, hydrogen og karbonfangst, -bruk og -lagring. Flere av prosjektene planlegger å benytte seg av CO2-lagring i Nordsjøen:

• Kairos@C-prosjektet har base i Antwerpen, og involverer selskaper som BASF og Air Liquide. Her planlegges det lagring av CO2 i Nordsjøen.
• BECCS@STHLM innebærer CCS ved et kraftverk i Stockholm. Kraftverket baserer seg på bruk av biomasse, og ved å fange CO2 herfra vil man oppnå negative utslipp. Planen er å lagre CO2 i Norge.
• K6-programmet er ledet av EQIOM, og omhandler sementproduksjon ved Lumbres-fabrikken i Frankrike. CCS er en del av prosjektet, og CO2 skal etter planen fraktes med tog og skip for permanent lagring i Nordsjøen.
• SHARC står for Sustainable Hydrogen and Recovery of Carbon, og skal redusere utslipp fra Nestes raffineri finske Porvoo. Raffineriet skal ta i bruk både grønt og blått hydrogen, inkludert CCS.

Innovasjonsfondet har for øvrig åpnet neste utlysning for storskala prosjekter, og her skal 1,5 milliarder euro deles ut.

Flere CCS-prosjekter på lista over «Projects of Common Interest»

19. november ble den femte PCI-lista publisert. Seks grensekryssende CCS-prosjekter står på lista:

• CO2 TransPorts er en del av Porthos-prosjektet, og skal etablere CO2-infrastruktur for Rotterdam, Antwerpen og North Sea Port. Prosjektet fikk i fjor tildelt 102 millioner euro fra Connecting Europe Facility.
• Aramis-prosjektet skal etablere lagring i gamle gassreservoar på nederlandsk sokkel.
• Northern Lights-prosjektet er en del av det norske Langskip-prosjektet, og inkluderer land som Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland, Frankrike og Sverige.
• Dartagnan-prosjektet ser på frakt av CO2 fra området rundt Dunkirk i Frankrike.
• «Poland – EU CCS Interconnector» omhandler fangst av CO2 fra området rundt Gdansk.
• Athos-prosjektet omhandler infrastruktur for transport av CO2 fra industrielle områder i Nederland. Prosjektet er imidlertid nylig avsluttet i sin nåværende form.

Se for øvrig EU-kommisjonens beskrivelse av de ulike CCS-prosjektene på PCI-lista.

Melding om bærekraftige karbonsykluser

EU-kommisjonen planlegger å legge fram en melding om «gjenoppretting av bærekraftige karbonsykluser» i desember. Denne har vært bredt omtalt i ulike medier. Kommisjonen vil trolig foreslå at 5 Mt CO2 skal fjernes fra atmosfæren årlig fra 2030, og at det etableres en sertifiseringsordning for karbonfjerning. Industrien skal rapportere om fanget, transportert, brukt og lagret CO2 fra 2028. Rammeverket kan ha stor betydning for utbredelsen av CCS i EU framover.

Nye regler for gassmarkedet

EU-kommisjonen vil legge fram nye regler for gassmarkedet i desember. Kommisjonen ønsker å legge til rette for at gassinfrastrukturen i økende grad skal kunne transportere fornybar gass og lavkarbongass. Det vil trolig komme egne regler knyttet til hydrogen og hydrogen-nettverk. Dette vil være viktige markedsbetingelser for blått hydrogen (produsert av naturgass med CCS).