Ny rapport om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold

• Les rapporten: Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold  

1. januar 2016 ble det innført regler om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A. Før lovendringen var konkurranseklausuler regulert i avtaleloven fra 1918. Vilkårene var vage og skjønnsmessige og skapte en lite forutsigbar rettsstilling. Formålet med de nye lovbestemmelsene var å begrense "unødvendige" konkurransebegrensende avtaler og å klargjøre arbeidstakers og arbeidsgivers rettsstilling.

I forbindelse med lovendringene fikk daværende Arbeids- og sosialdepartementet i 2016 utarbeidet en nullpunktsanalyse. Syv år etter at reglene ble innført, har Menon Economics, Advokatfirmaet Hjort og Opinion, på oppdrag fra  Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og med utgangspunkt i nullpunktsanalysen, gjennomført en ny kartlegging av konkurransebegrensende avtaler. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse rettet mot et representativt utvalg på 2000 norske virksomheter innen privat sektor. Disse er intervjuet om sin praksis i januar 2023. I tillegg omfatter rapporten en kartlegging av hvorvidt og i hvilket omfang regelverket har vært gjenstand for tvister for domstolene i perioden 2016 – 2022.

Rapportens funn

Rapporten viser at omfanget av konkurransebegrensende avtaler i arbeidslivet er på omtrent samme nivå som før lovendringene. Ifølge undersøkelsen kompenseres flere arbeidstakere enn tidligere for karantenetid som utløses i henhold til slike avtaler, men fortsatt oppgir nærmere to tredeler av virksomhetene at det ikke gis kompensasjon. Videre oppgir nærmere en tredel av virksomhetene at de ikke har tidsbegrensning i klausulene sine eller at klausulene har en varighet ut over lovens grense på ett år.

Rapporten viser videre at antallet tvistesaker om konkurransebegrensende avtaler har falt i perioden etter innføringen av lovendringene i arbeidsmiljøloven, og at arbeidstakere oftere får medhold enn tidligere. Videre viser rapporten at det er en betydelig økning i antall virksomheter som oppgir at de foretar en konkret vurdering av behovet for konkurransebegrensende avtaler med sine ansatte.

Dette er et område hvor partene spiller en viktig rolle i å bidra til at reglene gjøres kjent og etterleves i praksis. Departementet oppfordrer derfor partene til å fortsette å spre kunnskap og kompetanse om blant annet regelverkets krav til kompensasjon dersom konkurranseklausuler gjøres gjeldende og at konkurranse- og kundeklausuler ikke kan gjøres gjeldende lenger enn ett år fra opphør av arbeidsforholdet.