Nygårdheimen eldresenter

Vi viser til klage fra stiftelsen Nygårdheimen av 30. desember 2014. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 19. januar 2015.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets avslag på søknad om å oppheve stiftelsen Nygårdheimen. Tilsynets vedtak av 18. desember 2014 er begrunnet i at selv om vilkårene oppstilt i lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 46 er oppfylt, har stiftelsen ikke vurdert mindre inngripende tiltak etter samme lov § 47. Etter Stiftelsestilsynets oppfatning medfører dette at klagen må avslås.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Stiftelsen Nygårdheimen har sin bakgrunn i Leiranger sanitetsforenings ønske om å oppføre en eldrebolig i Leines. Sanitetsforeningen fikk i 1987 ikke lån i Husbanken, da man kun var organisert som forening. Det ble derfor opprettet en stiftelse som skulle forestå finansieringen av oppføringen av boligen. Stiftelsen har som formål å ”[B]ygge og drive boliger/leiligheter på Leines med service for eldre og funksjonshemmede.”

Stiftelsen har siden 1987 leiet ut boligen Nygårdheimen til Steigen kommune, som har benyttet den som eldrebolig. Avtalen ble sagt opp av kommunen 1. april 2014. Boligen står i dag tom, og er således ikke inntektsgivende for stiftelsen.

På denne bakgrunn søkte stiftelsen i brev av 29. oktober 2014 Stiftelsestilsynet om å oppheve stiftelsen, og overføre dens verdier til Leiranger sanitetsforening.

Stiftelsestilsynet avslo søknaden i brev av 18. desember 2014. Tilsynet legger til grunn at stiftelsen ikke lenger er i stand til å etterleve sitt vedtektsbestemte formål, og at vilkårene for omdanning derfor er oppfylt. Avslaget er begrunnet i at stiftelsen angivelig ikke har vurdert mindre inngripende tiltak, slik den er forpliktet til etter stiftelsesloven § 47 første ledd. Blant annet viser tilsynet til muligheten for å selge eiendommen og endre stiftelsens vedtekter slik at formålet kan ivaretas gjennom utdelinger.

I sin klage av 30. desember 2014 viser stiftelsen til at den har vurdert ulike løsninger, herunder kontaktet mulige aktører for å videreføre driften av eldreboligen. Det har ikke lyktes å finne andre aktører som vil drive eldreboligen. Stiftelsen ønsker derfor å oppheve stiftelsen og overføre eiendommen til sanitetsforeningen. Stiftelsens ønske er at foreningen skal bygge om eiendommen til et hus bestående av flere leiligheter, slik at disse kan leies ut til innbyggere på Leines.

Stiftelsestilsynet fastholder i sin innstilling av 19. januar 2015 at stiftelsen plikter å vurdere mindre inngripende tiltak. Det er etter tilsynets vurdering ikke tilstrekkelig godtgjort at slike vurderinger er foretatt. Klagen må derfor etter deres vurdering avslås.

Rettslig grunnlag
Stiftelser er selveiende institusjoner, og eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt, er gitt til stiftelsen ved at stiftelsen selv eier og forvalter egne midler. Oppretteren av en stiftelse vil vanligvis forutsette at vedkommendes bestemmelser om stiftelsen skal stå uforanderlig i all overskuelig framtid. Det innebærer rettslig sett at ingen utenforstående i kraft av eier­interesser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endringer i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

I og med at stiftelsesformen i større grad enn andre organisasjonsformer sikrer at en formues­verdi disponeres i tråd med et bestemt og varig formål, er utgangspunktet i norsk rett at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig. Det er derfor strenge vilkår for at en stiftelse skal kunne omdannes. Om en stiftelse kan omdannes, må vurderes ut fra stiftelsen og dens formål samt de utenforliggende hensyn som etter loven kan tas i betraktning i det enkelte tilfelle.

Omdanningsreglene i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) kapittel 6 bygger på en avveining mellom respekten for stiftelsesordningens generelle funksjon og oppretterens vilje slik den kommer til uttrykk i disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, og samfunnets behov for å gripe inn med korreksjoner der forholdene har endret seg eller det for øvrig er sterke grunner som taler for en endring av den aktuelle stiftelsen.

Stiftelsesloven § 45 inneholder en definisjon av hva omdanning er. Definisjonen omfatter endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene. Loven oppstiller ingen grenser med hensyn til hvilke bestemmelser i disse som kan omdannes.

Det er ikke bare varige endringer som innholdsmessig utgjør omdanning. Også opphevelse av stiftelsen etter § 45 andre ledd bokstav a er rettslig sett en omdanning. Fjerde ledd bestemmer at reglene om omdanning ikke skal kunne fravikes i vedtektene.

Stiftelsesloven § 46 første ledd gjelder omdanning av bestemmelser som gjelder stiftelsens formål og andre bestemmelser som har vært vesentlige for stifteren (endrete forhold). Bestemmelsen inneholder fire alternative omdanningsgrunner som danner grunnlaget for å vurdere om omdanning kan skje. Omdanning kan bare foretas når en bestemmelse i vedtektene eller stiftelsesdisposisjonen oppfyller et av vilkårene:
a)     ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte,
b)     er åpenbart unyttig,
c)     er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller
d)     er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig.

Bokstav a gir adgang til omdanning når det som følger av en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen ikke lar seg etterleve. Dette er eksemplifisert ved at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese formålet på en rimelig måte. Andre grunner som kan dekkes av ordlyden i bokstav a, kan være at formålet er blitt ulovlig eller skadelig, at formålet er endelig oppfylt, at stiftelsen ikke lenger har noen mottakerkrets, at behovet er endelig bortfalt, eller at formålet ikke lar seg etterleve av grunner som stiftelsen ikke har herredømme over. Omdanning etter dette alternativet skyldes dermed i de fleste tilfeller at formålet har blitt umulig eller meningsløst å oppfylle. Det skal kvalifiserte grunner til for å omdanne en stiftelse. Se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 207: ”De fleste tilfelle som omfattes av alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», er i NOU 1975: 63 behandlet under synsvinkelen «umulige» eller «menings­løse» formål, jfr NOU 1975: 63, s 78 flg. Men også de tilfelle der formålet er ulovlig eller skadelig faller inn under alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», jf. nedenfor. Årsaken eller årsakene til at formålet ikke (lenger) lar seg etterleve, er i prinsippet uten interesse. Det er «resultatet» – det faktum at noe slikt er en realitet – loven oppstiller som (avgjørende) kriterium.”

Bokstav b omfatter situasjoner som gjør formålet med stiftelsen åpenbart unyttig. Et eksempel er at stiftelsen tar sikte på bestemte former for hjelp som nå dekkes fullt ut av det offentlige.

Bokstav c skiller seg fra de andre omdanningsgrunnene, idet det er stifterens vilje eller forutsetningene for opprettelsen av stiftelsen som er avgjørende. Bestemmelsen vil normalt ha selvstendig betydning i de tilfellene det opprinnelige formålet har blitt unyttig, men ikke i så kvalifisert grad at omdanning kan skje etter bokstav a. Bestemmelsen gir uttrykk for det overordnede prinsippet om at oppretters vilje blir tillagt stor vekt i omdanningssaker, se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 219: ”Bestemmelsen er et spesielt utslag av det overordnede synspunkt om at oppretterens vilje blir tillagt betydning i omdanningssaker.”

Bokstav d åpner for omdanning når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen er blitt åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Dette innebærer blant annet at omdanning ikke kan gjøres på grunnlag av at et annet formål vil være mer fornuftig eller mer nyttig. Stiftelsen kan dermed ikke omdannes kun ut fra en vurdering av hensiktsmessighet.

Det er i praksis ikke noe skarpt skille mellom alternativene i § 46 første ledd. Rettsvirkning­ene etter de forskjellige alternativene er også de samme. Det har derfor ingen betydning hvilket alternativ som velges. Samtidig er lovens vilkår uttømmende for når omdanning kan finne sted. I praksis vil det avgjørende dermed være om ingen av omdanningsgrunnene er til stede. I så tilfelle vil omdanning være avskåret.

Stiftelsestilsynet er tillagt myndighet til å prøve om omdanningsvedtak som er truffet av andre (normalt styret) er i samsvar med loven og stiftelsens vedtekter før vedtaket registreres i Stiftelsesregisteret. Omdanningsvedtak skal derfor alltid meldes til Stiftelsestilsynet.

Stiftelsesloven § 47 fastslår at når omdanningen gjelder formålet eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen, skal omdanning så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet eller det siktemålet som det må antas at lå til grunn for bestemmelsen.  Bestemmelsen gjelder også for tilfellene som gjelder omdanning til opphør. Dersom stiftelsen kan fortsette å bestå gjennom en tilpasning av formålet, kan stiftelsen som utgangspunkt ikke oppheves.

Departementets vurdering
Klager fremholder både i søknaden og i klagen at stiftelsens formål ikke lenger lar seg etter­leve, da Steigen kommune har sagt opp leieavtalen med stiftelsen. Departementet forstår klagen slik at forholdet må ses som en anførsel om at vilkåret i stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a er oppfylt.

Om stiftelsens formål ikke lenger kan etterleves, jf. stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a
Leines er et lite område i kommunen Steigen i Nordland. Ifølge kommunens nettsider har den i dag en befolkning på om lag 2 500 personer. Av disse bor noe over 400 på Leines.

Det fremstår for departementet som klart at en etterlevelse av stiftelsens formål i dag, å bygge og drive boliger/leiligheter på Leines med service for eldre og funksjonshemmede, forutsetter at det er et faktisk behov for slike tilpassede boenheter. I tillegg er det en forutsetning for formålsoppnåelse at noen er interessert i å drive eldresenteret videre. Som ledd i vår saksbehandling har vi vært i kontakt med styreleder i stiftelsen, Gerd Øfsti Rikardsen, både per e-post og telefon. Etter det opplyste er ingen av disse forutsetningene oppfylt for Nygårdheimen eldresenter. Vi mener derfor at stiftelsen Nygårdheimen eldresenter i dag ikke kan etterleve formålet.

Vilkåret i stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a er etter dette oppfylt.

Om plikten til å vurdere mindre inngripende tiltak, jf. stiftelsesloven § 47 første ledd

Selv om vilkårene for omdanning av stiftelsen er oppfylt, medfører ikke dette automatisk at stiftelsen kan oppheves. Omdanningen skal ikke gå lengre i å fjerne seg fra det opprinnelige formålet enn det omdanningsgrunnen i det enkelte tilfelle gjør nødvendig. I dette ligger at stiftelsen ikke kan oppheves dersom oppretterens hensikt med stiftelsen fortsatt kan etterleves ved mindre inngripende tiltak.

Stiftelser er selveiende og selvstendige juridiske personer, og en overføring av verdier til en stiftelse er i utgangspunktet endelig. Det tradisjonelle utgangspunktet i norsk rett er at stiftelser i prinsippet er uforanderlige.

Motivasjonen bak den aktuelle bestemmelsen i stiftelsesloven § 47 første ledd om at omdanning av stiftelser skal søkes tilpasset til det opprinnelige formålet, er tanken om å respektere oppretterens vilje så langt det lar seg gjøre.[1] Ved vurderingen av om omdanningen kan og må tilpasses det opprinnelige formålet, må det etter vårt syn tas utgangspunkt i oppretternes formål med stiftelsen og hvilke mulige tilpasninger som kan tenkes gjennomført uten at dette formålet fravikes i for stor grad. Kan ikke et lignende formål ivaretas gjennom tilpasninger i tråd med oppretters vilje, må stiftelsens ønske om avvikling etterkommes.

Det er av Stiftelsestilsynet påpekt at stiftelsen kan være part i det ombygningsarbeidet som er planlagt. Dagens formål om å drive eldrehjem er ideelt begrunnet, og det har vært stiftelsens siktemål å tilgodese bygdas eldre med et behov for boliger med service. Dersom stiftelsen skal omdannes slik at den blir part i et byggeprosjekt slik det er skissert, vil dette innebære at stiftelsens formål blir av mer næringsmessig og økonomisk art. Selv om ombyggingen er planlagt å legge til rette for at bygdas eldre kan leie leiligheter i bygget, mener departementet at en slik omdanning av stiftelsen vil innebære at det opprinnelige formålet med den fravikes i større grad enn det som følger av loven § 47.

I tillegg har tilsynet fremhevet muligheten for å selge stiftelsens eiendom for deretter å ivareta et lignende formål som dagens gjennom utdelinger av midlene fra salget. Departementet slutter seg til dette synspunktet. Stiftelsens formål er å drive eldrebolig, og derved tilgodese Leines' eldre. Dersom eiendommen selges, vil stiftelsen kunne være i stand til å tilgodese den samme mottakergruppen gjennom utdelinger. En slik løsning vil etter vår vurdering være i tråd med lovens prinsipp om å tilpasse omdanningen til stiftelsens opprinnelige formål.

Selv om vilkårene for omdanning etter loven § 46 er oppfylt, er departementet i saken kommet til at en avvikling av stiftelsen Nygårdheimen eldresenter vil være en omdanning som vil gå lengre fra det opprinnelige formålet enn det § 47 første ledd tillater.

Stiftelsen Nygårdheimen eldresenter kan etter dette ikke omdannes til opphør.

Vedtak
I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak av 18. desember 2014 om å avslå søknad om opphevelse av stiftelsen Nygårdheimen eldresenter opprettholdes. 

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.