Nytt regjeringskvartal – føringer for videre arbeid med reguleringsplan og rom- og funksjonsprogram

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til tidligere oppdragsbrev om Statsbyggs arbeid med henholdsvis statlig reguleringsplan og rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal. Vi viser også til Statsbyggs anbefalinger om byformprinsipper for nytt regjeringskvartal. Statsbyggs anbefalinger er svar på departementets oppdragsbrev av 26. juni 2014 om arbeidet med statlig reguleringsplan. Anbefalingene bygger i hovedsak på parallelloppdragene i idéfasen, på evalueringskomiteens vurdering og på innspill fra sentrale aktører, herunder Oslo kommune, våren 2015.

Statsbygg har med utgangspunkt i anbefalingen til byformprinsipper vist ett mulig forslag til utforming av nytt regjeringskvartal. Det er likevel kun byformprinsippene, det vil si anbefalingen til overordnede rammer for gater, plasser og ny bebyggelse som foreslås tatt videre til arbeidet med reguleringsplanen.

Statsbygg har lagt fram en gjennomarbeidet anbefaling til byformprinsipper for det nye regjeringskvartalet. Forslaget viser at det innenfor planområdet er mulig å etablere et godt og funksjonelt regjeringskvartal for Statsministerens kontor, alle departementene (unntatt Forsvarsdepartementet) og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, samtidig som det kan etableres gode og attraktive byrom hvor hensynet til gående og syklende er tillagt stor vekt.

Departementet mener at anbefalingene gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal.

Føringer for Statsbyggs videre arbeid med reguleringsplan og rom- og funksjonsprogram

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vurdert Statsbyggs anbefalinger, herunder også temaer (blant annet eventuell bruk av R5) som ikke var en del av det oppdraget Statsbygg fikk i juni 2014. I sin anbefaling har Statsbygg understreket at sikkerhetsnivå og restrisiko må fastsettes for å ha et godt grunnlag for videre planlegging. Vi viser her til gradert vedlegg i egen oversendelse der departementet gir tilbakemeldinger og føringer knyttet til sikkerhet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir følgende føringer som Statsbygg skal legge til grunn for det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal:

• Nytt regjeringskvartal skal fortsatt planlegges for totalt 5700 arbeidsplasser i nye og gamle bygg.
• Arealnormen for nybygg i regjeringskvartalet settes foreløpig til 23 m² brutto pr. ansatt. I samsvar med Statsbyggs anbefaling, og også basert på erfaringene fra andre land, skal Statsbygg i arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet vurdere en ytterligere reduksjon i arealrammen. Departementet tar stilling til arealrammen når forslag til rom- og funksjonsprogram foreligger høsten 2016.
• Høyblokka skal rehabiliteres og tilrettelegges for aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
• Det gjennomføres ikke en omfattende og kostbar rehabilitering av G-blokka. Statsbygg må imidlertid vurdere G-blokkas nåværende tilstand, og komme tilbake til departementet med nødvendige tiltak for oppgradering som ivaretar krav til sikkerhet, universell utforming, teknisk infrastruktur og tilfredstillende arbeidsmiljø.
• Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag til å ta standpunkt til en omfattende rehabilitering av Møllergata 19. Statsbygg skal derfor analysere dette bygget nærmere, og komme tilbake til spørsmålet om rehabilitering, eventuelt enklere oppgradering av Møllergata 19.
• Statsbygg skal vurdere mer konsentrert utbygging, ved å øke utnyttingen av tomtene sentralt i regjeringskvartalet, eksempelvis ved å utvide/tilbygge Høyblokka, eller øke høyden på et av de øvrige byggene (for eksempel bygg D bak Møllergata 19).
• R5 skal vurderes som en mulig del av det nye regjeringskvartalet. Det må blant annet vurderes hvor mange arbeidsplasser som er aktuelle i R5 for departementsansatte, om DSS kan samles i R5 osv.
• Statsbygg skal komme tilbake til departementet med forslag til en konkretisering av miljøambisjonene i prosjektet.
• Statsbygg skal vurdere om det er nødvendig å kjøpe Møllergata 5, 7, 9, 13 og 15.
• Statsbygg skal vurdere om det nåværende post- og varemottaket i R5 kan benyttes videre fremfor å bygge nytt.
• Statsbygg skal vurdere om Ring 1 kan overbygges mindre omfangsrikt enn anbefalt.
• Statsbygg skal vurdere omfanget av sikkerhetssonen i de omkringliggende gatene.
• Statsbygg skal vurdere om et eller flere av de foreslåtte byggeområder kan utgå som følge av de føringer som nå gis, jf. blant annet at KFUM-tomten ikke inngikk i konsept Øst.
• Departementet ber Statsbygg innen 1. mars 2016 utarbeide en skisse til framdriftsplan (planarbeidet, prosjektering, KS2, bygging, start innflytting etc.) for det videre arbeidet med regjeringskvartalet.

Kostnadsstyrt prosjektutvikling

Kommunal- og moderniseringdepartementet legger stor vekt på å ha gode mekanismer for styring og kostnadskontroll i planleggingsfasen. Statsbygg har tidligere fått i oppdrag å etablere særskilte prosedyrer for en målrettet og kostnadsstyrt prosjektutvikling. Prosedyrene skal legge grunnlag for løpende oppfølging og kontroll med kostnadsutviklingen i prosjektet, slik at uforutsette kostnadsøkninger og forsinkelser kan unngås. Departementet tar sikte på å ta standpunkt til Statsbyggs forslag til prosedyrer tidlig i 2016.

Videre arbeid med reguleringsplanen

Forslag til planprogram var på høring og til offentlig ettersyn tidlig i 2015. Forslaget var basert på departementets beslutning fra mai 2014. Departementet ber Statsbygg vurdere behovet for å revidere planprogrammet som følge av de føringene som nå legges for det videre arbeidet, herunder mulig bruk av R5. Statsbygg bes videre vurdere hvordan framdriften i reguleringsarbeidet kan ivaretas og arbeidet innrettes i påvente av endelige avklaringer av de spørsmålene som departementet nå har bedt Statsbygg om å vurdere.

Forslag til reguleringsplan planlegges sendt på offentlig høring før arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet er ferdig. Reguleringsplanen bør derfor ha tilstrekkelig fleksibilitet til at det endelige rom- og funksjonsprogrammet kan innpasses i nye og eksisterende bygg. Vi viser for øvrig til vårt oppdragsbrev av 26. juni 2014 når det gjelder utarbeiding av og prosess knyttet til reguleringsplanen.

Rom- og funksjonsprogram

Aktivitetsbasert arbeidsplassutforming er lagt til grunn for den videre planleggingen i rom- og funksjonsprogrammet. Videre ble det lagt opp til at alle ansatte har fast plass og at det ikke skulle være underdekning. Det legges fortsatt til grunn at nytt regjeringskvartal ikke skal bygges med underdekning. Forståelsen av "fast plass" skal imidlertid vurderes nærmere. Utgangspunktet skal fortsatt være at den enkelte organisatoriske enhet og dermed den enkelte ansatte har fast plass i en avgrenset del av et bygg. Det vil imidlertid kunne kreve relativt store arealer sammenlignet med andre nye kontorbygg, dersom vi skal tilby både fast arbeidsstasjon for den enkelte og et variert tilbud av soner/rom for aktivitetsbaserte arbeidsformer. I det videre arbeidet med rom- og funksjonsprogram skal derfor tilstrekkelig areal for ulike typer arbeidsformer prioriteres, framfor faste arbeidsstasjoner for den enkelte. Departementet vil ta stilling til spørsmålet om fast plass i forbindelse med forslag til rom- og funksjonsprogram (høsten 2016).

Eiendommer og fasedelt utbygging/innflytting

Det anbefalte utbyggingsområdet består hovedsakelig av eiendommer som allerede brukes til departementsbygg og som eies av staten. I tillegg anbefaler Statsbygg å kjøpe ca. 29 mål som eies av 11 grunneiere. Statsbygg påpeker at det kan være kostnadseffektivt, samt sikre god fremdrift dersom enkelte tomter kjøpes tidlig i prosessen.

En av konklusjonene fra regjeringsbehandlingen i mai 2014 var å vurdere om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting. Statsbygg foreslår å dele opp prosjektet i noen delprosjekter som gir fasedelt bygging og innflytning. Eksempler på delprosjekter kan for eksempel være rehabilitering av Høyblokka, de enkelte nybygg, sikring av Ring 1 med videre.

Flytting fra dagens departementslokaler til nytt regjeringskvartal fristiller en rekke lokaler, både statlige bygg (eksempelvis Victoria Terrasse–UD) og innleide lokaler (eksempelvis Gullhaug Torg–JD). Dette representerer store verdier. Flyttingen ligger langt frem i tid. Samtidig er lokaldisponering, avvikling av husleiekontrakter etc. aktiviteter som normalt krever langsiktig planlegging. Statsbygg må derfor vurdere hva som kan være aktuelle strategier når det gjelder fremtidig håndtering av dagens departementsbygg, eksisterende husleiekontrakter mv.
Statsbygg må komme tilbake til departementet med vurderinger om fasedelt bygging og innflytning i regjeringskvartalet, kjøp av eiendommer tidlig i prosjektet, samt håndteringen av departementslokalene som fraflyttes.

Åpenhet og involvering

Etableringen av det nye regjeringskvartal er et historisk byutviklingsprosjekt som har stor betydning for Oslo by, og for departementsfellesskapet.

Det er viktig å sikre en åpen prosess og allmenn debatt om nytt regjeringskvartal i offentligheten. Gjennomføringen av idéfasen, utstillinger i Høyblokka, åpne møter og informasjon på nettet er eksempler på dette. Prosessen med reguleringsplanen er sentral når det gjelder muligheten for offentlige organer, interesseorganisasjoner, berørte grunneiere og befolkningen til å involvere seg. Statsbygg og departementet har etablert dialog med Oslo kommune, Riksantikvaren og Statens vegvesen, og de skal fortsatt involveres i planleggingen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på god brukerinvolvering. Departementene og de ansattes tillitsvalgte er bredt representert i Prosjektrådet og Brukerutvalget, samt i en rekke arbeidsgrupper knyttet til rom- og funksjonsprogram. Videre er vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten representert i Brukerutvalget og i relevante arbeidsgrupper. En slik bred involvering av brukerne er krevende, men avgjørende for at nytt regjeringskvartal skal gi gode arbeidsplasser og fungere godt.

Oppsummering

Departementet legger opp til en tett dialog med Statsbygg om det videre arbeidet. Primært tas spørsmål opp på de faste møtene mellom Statsbygg og departementet. En del av spørsmålene skal også drøftes i Prosjektrådet og Brukerutvalget.

Departementet legger opp til å treffe beslutninger om en rekke av de temaer som er nevnt i dette brevet våren 2016. Vi vil derfor drøfte prosess og frister for det videre arbeidet med Statsbygg.

Utgiftene til Statsbyggs arbeid med oppgavene i dette brevet dekkes av de midlene som er satt av til arbeidet med nytt regjeringskvartal over kap. 2445, post 30.

Med hilsen

 

Jon Blaalid (e.f.) ekspedisjonssjef

Ninni Kate Rognli avdelingsdirektør

 

 

1 vedlegg:
Føringer for videre utredning av muligheter for sikring (B). Sendes separat.
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.