Obligasjoner med fortrinnsrett – behov for vurderinger

I

Finansdepartementet viser til tidligere korrespondanse og gjennomgang av regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Departementet har i Prop. 166 L (2015-2016) uttalt at det pågår en bredere gjennomgang av OMF-regelverket i lys av den nye utviklingen, herunder regler om overpantsettelse som følge av regler i EMIR¹⁾ om unntak av clearingplikt for OTC-derivater som inngår i sikkerhetsmassen til OMF. Den europeiske banktilsynsenheten(EBA) har også nylig publisert en rapport med anbefalinger om harmonisering av «covered bond» regelverket i EU²⁾.

 

II

Banksektoren har en stor andel av sin markedsfinansiering i OMF. Om lag halvparten av utstedte OMF er gjeld til utlandet. Dette gjør banksektoren sårbar for forstyrrelser utenfra. Systemet er også sårbart for den innenlandske utviklingen, særlig fordi sikkerhetene i obligasjonene i hovedsak er knyttet til bolighypoteklån. Økningen i OMF-finansieringen har skjedd over en periode med sterk vekst i boligpriser i Norge. Dette har gitt bankene god tilgang på boliglån som kan benyttes som sikkerhet for OMF. Det har samtidig bidratt til å gjøre finansieringsbetingelsene for norske bankkonsern tettere knyttet til utviklingen i boligpriser.

Norges Bank har i rapport om Finansiell stabilitet 1/12 gjennomført en stresstest om hvordan et boligprisfall vil påvirke sikkerhetsmassen. I rapporten om Finansiell stabilitet 2015 følges dette opp med en vurdering om konsekvenser for bankenes finansiering ved et boligprisfall. Her vises det til at «OMF-kredittforetakene kan motstå et kraftig fall i boligpriser, men refinansieringskostnadene for OMF kan øke».

Finansdepartementet ser behov for en oppdatert vurdering av risikoutløsende faktorer og smitteeffekter ved problemer enten i OMF-foretaket eller i banken, herunder hvordan problemer kan smitte mellom OMF-foretak og eierbank.

 

III

For norske utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett følger det av finansforetaksloven § 11-11 at sikkerhetsmassens verdi til enhver tid skal overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen (krav til stadig beløpsmessig balanse). Formålet med bestemmelsen er å sikre at sikkerhetsmassen til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke krav som har fortrinnsrett til dekning av den.

Finansnæringen har over tid særlig pekt på viktigheten av fleksibilitet for kredittforetakene for oppfyllelse av kravet til stadig beløpsmessig balanse. Det er i denne sammenheng også vist til at kredittvurderingsbyråene uansett stiller strenge krav for å gi en høy kredittgradering. Det kan blant annet være krav om overpantsettelse og strenge krav til likviditetsstyring. I EBAs rapport side 54, som det er vist til innledningsvis, vises det til at det eksisterer et bredt spekter av minimumskrav til overpantsettelse i ulike land i EU. Det er bare Norge og Italia som ikke har fastsatt kvantitative minimumskrav til overpantsettelse (i form av en positiv verdi).

Departementet har nylig sendt på høring et forslag om å fastsette krav om at sikkerhetsmassens verdi til enhver tid skal utgjøre minst 102 prosent av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Når departementet nå vurderer å fastsette et slikt krav om overpantsettelse på bakgrunn av regler i EMIR, vil det også være hensiktsmessig å vurdere hvilket nivå vi bør ha på lang sikt tatt i betraktning den gjennomgangen EBA nå har hatt av ulike regelverk i EU. Vi ønsker derfor også Finanstilsynets vurderinger av om kravet til overpantsettelse bør være høyere enn 2 pst. Herunder ber vi om Finanstilsynets vurdering av hvordan et bindende krav til overpantsettelse vil kunne påvirke soliditeten i eierbankens øvrige portefølje.

Vi ber også om Finanstilsynets vurdering av om det norske regelverket bør styrkes for å bidra til harmonisering i tråd med anbefalingene i EBAs rapport, herunder særlig regler om offentliggjøring av informasjon.

Finansdepartementet ber videre om at Finanstilsynet vurderer om kapitalkravene for OMF-foretak er tilstrekkelige eller om de bør styrkes, for eksempel ved å ha differensierte regler om systemviktige finansforetak for hhv. banker/konsern og kredittforetak som utsteder OMF. Hvis Finanstilsynet kommer frem til at det bør være slike nye regler, herunder en slik differensiering, bes det også om en vurdering av hvilke kriterier som bør gjelde for identifisering av systemviktige kredittforetak som utsteder OMF.

 

IV

Finansdepartementet ber om svar innen 1. september 2017, herunder utkast til høringsnotat og forskriftsendringer for ev. tiltak Finanstilsynet tilrår.

Med hilsen 

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

Mirella Elisa Wassiluk
avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Gjenpart: Norges Bank