Omlegging av Skipsregistrenes gebyrer og avgifter. Endring i NIS-forskriften i forbindelse med ikrafttredelse av ny tvistelov

Omlegging av Skipsregistrenes gebyrer og avgifter. Endring i NIS-forskriften i forbindelse med ikrafttredelse av ny tvistelov.

Nærings- og handelsdepartementet sender med dette forslag til endring av forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), § 6 og forskrift 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister(NIS), §§ 7  og 26 på høring, jamfør forvaltningsloven § 37.

Høringsfrist: 
16. november 2007

Kontaktperson:

For eventuelle spørsmål knyttet til omlegging av Skipsregistrenes gebyrer og avgifter kan Anita Malmedal i Skipsregistrene kontaktes på tlf: 55 54 12 62 eller på e-post: anita.malmedal@nis-nor.no.

For eventuelle spørsmål knyttet til forslag til endring av NIS-forskriften i forbindelse med ny tvistelov kan Elin Rønningen kontaktes på tlf 22 24 02 34 eller: elin.ronningen@nhd.dep.no.

1.    Omlegging av Skipsregistrenes gebyrer og avgifter

Bakgrunn
På bakgrunn av nye retningslinjer fra Finansdepartementet om gebyrfastsetting, har Skipsregistrene foretatt en gjennomgang av sine gebyrer for å vurdere en nærmere tilpasning til retningslinjene. De nye retningslinjene legger til grunn at gebyrene, så langt det er mulig, skal gi dekning for etatens utgifter knyttet til de tjenester som gebyrene skal dekke. På bakgrunn av denne gebyrgjennomgangen foreslår Nærings- og handelsdepartementet en omlegging til mer kostnadsbaserte gebyrer i Skipsregistrene med virkning fra 1. januar 2008. Departementet foreslår videre at det innføres etterskuddsbetaling, i stedet for dagens system med forskuddsbetaling. Ved et slikt system må det etableres rutiner for innkreving av manglende betaling. Det foreslås derfor at det inntas bestemmelser om hjemmel for utleggspant og utleggstrekk i forskriftene.
Det foreslås ingen endringer i årsavgiften for skip registrert i NIS.

Behovet for endring
For å sikre mest mulig kostnadsorienterte gebyrer, foreslås det blant annet at gebyrer for tjenester fra Skipsregistrene ikke lenger skal være koblet til rettsgebyret. Bakgrunnen for koblingen til rettsgebyret er historisk betinget ved at skipsregistrering frem til 1992 lå under domstolene. Rettsgebyret har primært blir fastsatt etter domstolenes inntektsbehov, og har de siste årene vært høyere enn den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Skipsregistrenes gjennomgang av tids- og ressursbruken for produksjon av de ulike tjenestene viser at flere av tjenestene er priset for lavt, mens andre tjenester er priset for høyt.

Eksisterende gebyrfastsettingspraksis skiller ikke mellom de ulike brukergruppene, eller mellom pliktige og ikke pliktige fartøy. Gebyrgjennomgangen tilsier at dette bør gjøres.

Dagens system med forskuddsbetaling genererer mye arbeid for Skipsregistrene. Gebyrer som mottas før en sak er klar for registrering må deponeres. Ved nyregistrering av et fartøy, eller ved endring av eierforhold, er registeret avhengig av melding fra partene om når registrering skal finne sted, av enighet mellom partene og av levering av nybygg fra verksted osv. Dette medfører daglig oppfølging fra regnskapsansvarlig for sjekk mot deponerte gebyrer. Etterskuddsbetaling er innført for det sentrale grunnboksregisteret for fast eiendom og ved registrering/tinglysing i Brønnøysund. Skipsregistrene vil med et slikt system få en mer effektiv registreringsprosess, og ledig kapasitet kan benyttes til andre administrative oppgaver.

Generelt om dagens gebyrpraksis ved Skipsregistrene
Registrering av skip og rettigheter i skip er i utgangspunktet gebyrbelagt. Tilsvarende gjelder for registrering av en rekke endringer i registeret, samt for skip under bygging som registreres i skipsbyggingsregisteret.

Flere av Skipsregistrets tjenester er imidlertid gebyrfrie. Dette er i hovedsak tjenester knyttet til sletting av skip og pant, samt registrering av opplysninger gitt av andre offentlige aktører, som måledata fra Sjøfartsdirektoratet, merkenummer fra Fiskeridirektoratet, samt melding om uskifte, konkurs, utlegg m.v.

Bakgrunnen for at disse tjenestene er gebyrfrie, er todelt. For det første kan det allerede være betalt gebyr til annen offentlig myndighet, og for det andre vil en gebyrfri registrering kunne medvirke til et mer ajourført register.

Videre er tjenester i forbindelse med registrering av ISM- ansvarlig (International Safety Management), utstedelse av CSR-dokument (Continious Synopsis Record), midlertidig nasjonalitetsbevis, behandling av søknad om og utstedelse av navneattest, tildeling av kjenningssignal og IMO Nummer ikke gebyrbelagt. Dette til tross for at disse arbeidsoppgavene er forholdsvis arbeidskrevende.

Nærings- og handelsdepartementets forslag til gebyrendringer
Departementet legger opp til et enkelt og oversiktlig gebyrsystem, som ivaretar Skipsregistrenes hovedmål om å opprettholde oppdaterte og korrekte registre. Det er etter departementets vurdering viktig at de tjenester som er gebyrfrie i dag opprettholdes som gebyrfrie, men med enkelte unntak. Det foreslås følgende endringer i gebyrsatsene:

Begrunnelse for endringene

Første gangs registrering av fartøy
Ved nyregistrering av fartøy foreslår departementet at det innføres differensierte gebyrer.

NIS og NOR registreringspliktige fartøy
Dagens gebyr gjenspeiler ikke tids- og ressursbruken i forbindelse med innføring av nytt fartøy i NIS, hvor man blant annet behandler kompliserte eierforhold og  driftsstrukturer. Departementet foreslår derfor at gebyret økes. Registreringspliktige NOR skip bør betale samme gebyr som NIS skipene, da arbeidsoppgavene i hovedsak er identiske. Brukergruppen er profesjonelle aktører, og registreringskostnadene er minimale i forhold til de verdier som registreres. 

NOR. Ikke registreringspliktige fartøy
For ikke registreringspliktige fartøy er ressursbruken ved registrering av fartøy som innføres fra utlandet for registrering i NOR, høyere enn for fartøy som leveres fra norske verft. For å få en enhetlig gebyrfastsettelse, bør det etter departementets vurdering være likt gebyr for disse to kategoriene. Departementet foreslår samtidig en vesentlig reduksjon av gebyret for registrering av ny eier, hjemsted og navn, samt for registrering av pant. Dette er i hovedsak de tjenestene denne gruppen benytter.

Registrering av endringer
Gebyret for registrering av endringer for samme sakstype mellom registreringspliktige NOR skip/NIS skip/bygg og ikke registreringspliktige skip foreslås differensiert.

NIS, NOR registreringspliktige fartøy (15 meter og over) og bygg
Registrering av endringer koster i dag 1,5 ganger rettsgebyret, som for tiden utgjør 1548 kroner. Endring av skipsnavn krever i tillegg til selve registreringsforretningen utstedelse av navneattest. Det er et krav at skipsnavn for skip over 15 meter skal være unikt, og gebyret for denne endringen foreslås derfor høyere enn for andre endringer. Gebyret for endring av hjemsted foreslås derimot kraftig redusert.

NOR ikke registreringspliktige fartøy (under 15 meter)
Det er i dag underrapportering av endring om eier, hjemsted og skips navn, spesielt i forhold til de ikke registreringspliktige skipene. Gebyrene bør i utgangspunktet være tilpasset de nye retningslinjene, men det bør samtidig legges opp til at meldinger om endringer er rimelige eller gebyrfrie. Dette vil medvirke til å opprettholde oppdaterte og korrekte skipsregistre. Det foreslås derfor at gebyret reduseres fra kr. 1548 til kr. 500. Departementet foreslår videre at det ved samtidig registrering av eier, hjemsted og fartøynavn, kun skal betales gebyr for eierendringen.

Bakgrunnen for dette forslaget er at brukerne har signalisert at de finner det urimelig å betale kr. 4 644,- (1548 kr. ganger 3) for disse tjenestene. Sett hen til at ressursbruken for endring av hjemsted og navn på ikke registreringspliktige fartøy er forholdsvis lav, er det i dag en overprising av denne tjenesten. Skipsregistrene har erfart at enkelte spekulerer i å slette fartøyet, for så å melde det inn igjen med nytt navn og nytt hjemsted. Gebyr for innmelding er kr. 1548, hvilket innebærer at det kun betales ett gebyr. Skipsregistrene har i dag mye ekstraarbeid som en følge av at fartøy som slettes for i ettertid å bli innmeldt igjen.

Registrering av pant
Gebyrgjennomgangen viser at det er avvik mellom tjenesteproduksjonstid og dagens gebyr. Det er videre variabler i forhold til et pantedokuments kompleksitet (spesielt vedrørende NIS og utenlandske pantedokumenter). Gebyret bør etter vår mening likevel være likt for alle pantedokument, uavhengig av register.

Registrering av salgspant i Løsøreregisteret/Brønnøysund er priset til kr. 1450. Registrering av pantedokument i fast eiendom er p.t. kr. 1935 (jf. rettsgebyrloven).Registrering av pantedokument i Skipsregistrene er en mer kompleks operasjon enn registrering av salgspant, hvor det ikke er krav til vitnepåtegning/notarbekreftelse eller Apostille. Gebyret for denne tjenesten foreslås derfor priset til kr. 1750, som innebærer en reduksjon på kr. 185.

Flåtepant er registrering av ett pantedokument med pant i flere fartøy. Gebyret for flåtepant er i dag samme som et vanlig pantedokument med pant i ett skip. Behandling av flåtepant er komplekst og tidkrevende. Det foreslås å endre dagens system med ett gebyr til ett gebyr pr. skip. Ved tinglysing for fast eiendom betales ett gebyr pr. rettskrets, og endringen vil således ligge nærmere denne praksis.

Sletting av skip og pant
Det foreslås at det innføres gebyr for sletting av registreringspliktige fartøy i NOR og bygg, samt for sletting av skip i NIS. Dette er en tidkrevende prosess, med utstedelse av bl.a. CSR. Sletting av registreringspliktig fartøy må ofte gjøres etter vanlig kontortid, og belaster dermed registeret med bruk av vakt/overtid. Sletting av ikke registreringspliktige skip bør fortsatt være en gebyrfri tjeneste for unngå underrapportering.

Sletting av pant bør etter vår vurdering opprettholdes som en gebyrfri tjeneste.

De øvrige gebyrfrie tjenestene foreslås også opprettholdt.

Administrative og økonomiske konsekvenser
For næringen
Endringene er foreslått på bakgrunn av nye retningslinjer, og med utgangspunkt i målt tids- og ressursbruk for den enkelte tjeneste. En økning i gebyret for førstegangsregistrering av fartøy under 15 meter synes i utgangspunktet uheldig, i og med at grensen for registrering i denne kategorien pr. 1. juli  2007 ble senket til 7 meter. Imidlertid har registeret beregnet at gebyret for en nyregistrering inkludert registrering av pant, for denne gruppen vil bli omtrent uendret 
(Nye satser: 1750 + 1750 = 3500. Før: 1548 + 1935 = 3483). Endringen må også ses i sammenheng med at gebyret for senere endringer foreslås redusert. Gebyrene totalt sett for et fartøys levetid vil dermed bli redusert.

For de profesjonelle aktørene vil noen tjenester bli dyrere enn i dag fordi de er  underpriset i forhold til ressursbruken. Dette gjelder nyregistrering av fartøy i NIS, registreringspliktige fartøy i NOR, samt registrering i Skipsbyggingsregisteret. 

Flere av tjenestene som denne brukergruppen benytter er redusert, og totalt sett vil endringene være fordelaktige for brukerne sett i forhold til fartøyets levetid. En del fartøy i kategorien frivillig registrerte under 15 meter (mindre arbeidsbåter, fiskefartøy osv.) eies av profesjonelle aktører. Denne gruppen vil totalt sett få en reduksjon i sine gebyrer.

Gebyr for registrering av nytt pant foreslås redusert, og dette er i hovedsak den tjenesten de profesjonelle aktørene benytter. 

Hovedgruppen av de private brukerne av registeret finner man i kategorien frivillig registrerte fartøy under 15 meter. For denne gruppen foreslås en mindre økning av gebyret ved innregistrering av fartøyet, mens det for alle andre endringer forslås en reduksjon. Det er videre en betydelig reduksjon i gebyret ved samtidig endring av eier, fartøynavn og hjemsted. Kombinasjonen av disse endringer er vanlig ved salg av fartøy og er i dag forholdsvis kostbart. Registrene erfarer til dels stor underrapportering av fartøynavn og hjemsted, og det antas at dette skyldes gebyrene. Ved den foreslåtte gebyrendringen forventes det at endringer blir innmeldt, hvilket vil bidra til at registrene er korrekte og oppdaterte.

Nedenfor følger en skjematisk oversikt over de foreslåtte endringene og økning i kostnad for de enkelte kategorier skip.

NYREGISTRERINGER

NIS 
Registrert totalt 81 skip i 2006, fordelt på følgende skipstyper:

 
NOR 
Registrert totalt 705 skip i 2006, herav:
registreringspliktige 15m og over: 148 
frivillig registrering (under 15m):   557
Fordelt på følgende skipstyper:

Skipsbyggingsregisteret

SLETTING AV FARTØY/BYGG

NIS:  antall skip 73

 NOR: totalt 302 skip, herav 122 registreringspliktige

Frivillige:          180   
Ingen gebyrendring. Gratis

Skipsbyggingsregisteret        

REGISTRERING AV PANT

REGISTRERING AV ENDRINGER

Økonomiske og administrative konsekvenser for Skipsregistrene

Gebyrsystemet som foreslås er enkelt og brukervennlig, og vil således være ressursbesparende. Et system med etterskuddsbetaling vil spare Skipsregistrene for mye arbeid, til tross for at det vil generere andre arbeidsoppgaver i forbindelse med kontroll, administrasjon og innkreving av gebyr.

Etterskuddsbetaling medfører behov for videreutvikling av Skipsregistrenes fagapplikasjon, samt etablering av et system for innkreving og oppfølging av utestående gebyrer. Det må videre foretas endringer i skjemaer. Det vil påløpe etablerings- og driftskostnader for innkrevingssentralen. Det anslås at antall faktura pr. år, basert på tall fra 2006, er på ca. 5500. Senkingen av grensen for frivillig registrering til 7meter vil gi et økt antall fakturaer i 2008. 

Det antas ikke å medføre problemer å tilpasse applikasjon og tilsvarende rapporter og filoverføringer. Skipsregistrene har allerede et opplegg i systemet for fakturering av NIS årsavgift med tilsvarende rapporter basert på registrert forretningsadresse i NIS. Registeret har også etablert opplegg for kryptert filoverføringsopplegg. Alternative overføringsrutiner, for eksempel ved WEB services, kan eventuelt utredes. 

Eventuelle høringskommentarer sendes til:
Skipsregistrene
Postboks 1013 Sentrum
5012 Bergen

Alternativt kan kommentarer sendes på e-post til: post@nis-nor.no

2.    Endringer i NIS-forskriften som følge av ny tvistelov

Bakgrunn

Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven) trer i kraft 1. januar 2008. Denne erstatter dagens tvistemålslov.

Med denne lovendringen vil det være behov for å foreta enkelte endringer i forskrift av 30. juli 1992 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister, nærmere bestemt § 26 om fremgangsmåten ved sletting av skip etter NIS-lovens § 12. 2. ledd.

Endringene fremgår i kursiv.

Foreslåtte endringer

1. Den første endringen gjelder § 26. 1. ledd. Her er det en referanse til tvistemålsloven § 437. Den aktuelle regel det henvises til blir nå erstattet med en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 27 b.

§ 26, 1. ledd foreslås endret til
”Registerføreren skal påse at klagefristen er utløpt, samt at søksmål mot staten ikke er reist, jfr. forvaltningsloven § 27 b, før han sletter et skip etter begjæring fra departementet.”

2. Den andre endring gjelder § 26, 3. ledd, 1. pktm, hvor ”oppreisning” endres til ”oppfriskning” i tråd med ny terminologi i tvisteloven.

§ 26. 3. ledd, 1. pktm foreslås også endret ved at referansen til tvistemålsloven § 437 fjernes da denne bestemmelsen om muligheten for å sette en søksmålsfrist er opphevet og ikke erstattet med en ny generell regel.  I Ot.prp. nr 51 (2004-2005) side 345 fremgår det at Justisdepartementet da de fremla forslaget til ny tvistelov for Stortinget mente behov for søksmålsfrister bør vurderes i forhold til de enkelte særlover og ikke reguleres i noen alminnelig bestemmelse i tvisteloven eller forvaltningsloven.  Forskriftens bestemmelse har vært lite brukt, men vi har så langt heller ikke sett behov for å endre bestemmelsen. På denne bakgrunn foreslås en videreføring av søksmålsfristen, som fremgår indirekte i forskriftens § 26, 3. ledd. 1. pktm.

§ 26. 3. ledd foreslås endret til
”Er søksmål mot staten reist innen 6 måneder eller er det gitt oppfriskning  mot fristoversettelse, skal sletting ikke foretas. Vedtaket og grunnen til det samt at søksmål er reist, skal anmerkes i registeret og påføres registreringsattest.”

Eventuelle høringskommentarer for dette punktet kan sendes til:
Nærings- og handelsdepartementet, Postboks 8014 Dep, 0030 Oslo, eller: postmottak@nhd.dep.no

Med hilsen

Leif Asbjørn Nygaard (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                     Ingunn Hestnes
                                                                                     seniorrådgiver

Vedlegg:
Utkast til forskriftsendringer i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
Utkast til forskriftsendringer i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

Finansdepartementet
Justis- og politidepartementet
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Statistisk Sentralbyrå
Bedriftsforbundet
Den norske Advokatforening
Det norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen i Norge
Handels- og Servicenæringens Hovedorgansiasjon
Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Fiskeridirektoratet
Telenor Norge
Norsk Skipsmeglerforbund
Politidirektoratet
Statens innkrevingssentral
Norboat
Norges Råfisklag
Norges Sildesalgslag
Fiskeriforum Vest
Garantikassen for fiskere
Sør Norges Trålerlag
Arrangement Oslo - Oslo Fjordcruise
Båtservice Sightseeing AS
Cruise-Båtene AS
Circus
Christiania fjordcharther / Sommercruise
Oslo Fjordservice AS
Norway Yacht Charter AS
Saga Fjordcruise AS
Trollcruise AS
Geiranger Fjordservice A/S
Fjordservice AS
Hvaler Fjordcruise AS
OK fjordservice
Midtkandal Fjordservice AS
Martin Miertsch
Veteran Fjordcruise AS
Volda fjordcruise Humberset
Color Line ASA
DFDS Seaways
Lys-Line AS
Marine-Service AS
Nesodden-Bundefjord D/S AS
Samskip Norge AS
Stena-Line AS
Team Lines Norge AS
Uni Ship Norge AS
Det norske maskinistforbund
Fiskebåtredernes Forbund
Fraktefartøyenes Rederiforbund
Hurtigbåtenes Rederiforbund
Kongelig Norsk Båtforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Maritimt Forum
Norges Rederiforbund
Norges Fiskarlag
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Rederienes Landsforening
Sjøfartsdirektoratet
Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse
Sporens Rederier