Budsjettet 2002 - Hovedprofil

Forsvarsbudsjettet for 2002 har en ramme på 27,7 milliarder kroner. Herav utgjør egne inntekter 725 millioner kroner. Dersom tilskuddet til norske styrker i utlandet holdes utenfor dette regnestykket, har forsvarsbudsjettet økt med 2,5%. Inkluderes dette tilskuddet, reduseres budsjettet med 90 millioner kroner, eller 0,3 prosent i forhold til budsjettet for 2001. 2002 er det første budsjettåret i omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, som Stortinget vedtok 13. juni 2001.

Omlegging 2002-2005

Hovedmålet med omstillingen av Forsvaret er å etablere en ny struktur for å forbedre Forsvarets operative evne. Tempo og effektivitet i omleggingen vil vektlegges, og en rekke omleggingstiltak vil bli gjennomført i 2002 slik at potensialet for innsparing raskt kan realiseres. Dette vil gi en positiv effekt for budsjettrammen de påfølgende år i omleggingsperioden.

Tiltakene som skal gjennomføres i 2002 er omfattende og krevende, men også helt uunngåelige for å nå hovedmålet. Dagens driftsutgifter må reduseres med minimum 2 milliarder kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det er absolutt nødvendig å frigjøre disse midlene for å kunne virkeliggjøre den nye strukturen. De viktigste tiltakene for å få ned driftsutgiftene blir å avhende eiendom og å redusere antall årsverk med 5000 i forhold til antallet pr. 1. september 2000.

En rekke omstillingstiltak er blitt gjennomført i inneværende år. Budsjettåret 2002 er imidlertid det første året hvor Forsvarets samlede ressurser for alvor rettes inn mot selve omleggingen. Regjeringen har gitt omleggingen høyeste prioritet i perioden. Sentrale og tunge omleggingstiltak vil bli gjennomført i 2002. Spesielt vil investeringer i eiendom, bygg og anlegg prioriteres.

Investeringer

Investeringsbudsjettet økes i alt med 10,6 prosent til i overkant av 8,7 milliarder kroner.

Investeringer til nasjonalt finansierte byggeprosjekter øker i 2002 med 800 millioner kroner, eller i overkant av 75 prosent. Investeringer til NATOs fellesfinansierte byggeprosjekter øker også markert, med ca. 36 millioner kroner, eller 6,5 prosent. En slik satsning på omlegging vil spesielt i 2002 medføre noe reduksjon i materiellinvesteringer.

Viktige milepæler for materiellinvesteringer i 2002 er videreføring av fregattprosjektet, oppstart av prosjektet for anskaffelse av enhetshelikoptre og ferdiggjøring av det nye isforsterkede kystvaktfartøyet, KV Svalbard. MTB-Skjold prosjektet videreføres i 2002, med sikte på å starte bygging i 2003.

Viktige milepæler i 2002 (i mill. kr)

Nye nasjonalfinansierte investeringsprosjekter over 100 mill kr (i mill. kr)

Drift

Driftsbudsjettet reduseres med 727 millioner kroner (-3,8 prosent) til 18,9 milliarder kroner. Det største kuttet er gjort i bevilgningene til flernasjonale operasjoner. Denne posten reduseres med 707 millioner kroner. En årsak er at Norges oppdrag som ledelsesnasjon for KFOR er avsluttet, og at midlene til dette frigjøres. En annen årsak er at utgiftene til den norske bataljonen reduseres ved effektivisering og lavere utgifter til styrkeproduksjon. Ved å rasjonalisere administrasjon og støttefunksjoner dekkes en ytterligere reduksjon på 185 millioner kroner. Holdes fredsoperasjoner utenfor, reduseres den øvrige delen av driftsbudsjettet med 0,1 prosent. For Heimevernet er reduksjonen på ca. 80 millioner kroner. I første rekke vil dette få betydning for øvelsesaktiviteten. Dette er en midlertidig reduksjon for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen. Kystvakten får styrket sitt budsjett med ca. 60 millioner kroner, blant annet for å opprettholde aktivitetsnivået og for å drifte det nye kystvaktfartøyet KV Svalbard.

Hovedtiltak for å redusere driftsutgifter i perioden 2002-2005:

• Organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt nedlegges. Nye organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer opprettes.

• Antall årsverk reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon per 1. september 2000.

• Bygningsarealet reduseres betydelig. Eiendom, bygg og anlegg (EBA) og materiell som ikke benyttes i den nye strukturen utfases og i størst mulig grad avhendes.

Hovedtiltak som gjennomføres eller startes i 2002

Tempo og effektivitet skal vektlegges i omleggingen av Forsvaret, slik at innsparingspotensialet realiseres raskt. En del av de mest sentrale omleggingstiltakene gjennomføres innen 31. desember 2002.

HOVEDTILTAK 2002

HOVEDTILTAK 2003-2005

Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando (FO)

Evnen til strategisk planlegging, styring og kontroll skal styrkes.

Forsvarets overkommando legges ned og Forsvarsstaben opprettes. Forsvarsstaben samlokaliseres med FD som også skal gjennomgå betydelige endringer.

Den øverste forsvarsledelsen reduseres dermed netto med minimum 50 prosent som utgjør 800 årsverk i det som per 1. september 2000 var Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando.

Utredningen som skal danne grunnlaget for samlokaliseringen er allerede påbegynt og skal være avsluttet i løpet av 2001.

Kommandostrukturen

I løpet av 2002 skal Forsvarets nye kommandostruktur være på plass. Fra 1. januar 2003 vil det fellesoperative hovedkvarteret på Jåttå, Stavanger være operativt. Det samme gjelder de to landsdelskommandoene for henholdsvis Sør-Norge i Trondheim og Nord-Norge i Bodø.

Landsdelskommando Nord skal også være krisestyringskommando for nordområdene og med personellforsterkninger ha kapasitet til å være framskutt kommandoplass for øverstkommanderende.

De nevnte enhetene vil erstatte nåværende Forsvarskommando Nord-Norge, Forsvarskommando Sør-Norge, Hærens distriktskommandoer og sjøforsvarsdistriktene.

Omleggingen reduserer personelloppsettet netto med om lag 40 prosent.

Forsvarsgrenen

Hæren

Flere sentrale omleggingstiltak for landforsvaret vil bli iverksatt allerede i 2002:

6. divisjon omorganiseres til en mobil divisjonskommando. Denne skal kunne lede tre til fire brigader, herunder en alliert forsterkningsbrigade. I tillegg skal den ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samt eventuelle støtteenheter fra allierte land.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrken i Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil i 2002 være deployert i Kosovo, som Norges bataljonsbidrag til KFOR.

Samtlige av Hærens territorielle regimenter legges ned innen utgangen av 2002. Brigade 6, Brigade Sør og Brigade 15 legges ned. 20 feltbataljoner skal legges ned og erstattes av inntil 20 feltkompanier. Virksomheten ved diverse garnisoner opphører, og garnisonene legges deretter ned så raskt som mulig.

Kompetanse- og utdanningsvirksomheten i Hæren organiseres i tre utdannings- og kompetansesentra, for henholdsvis Hærens kamptropper (KAMPUKS) i Østerdalen, Hærens trenvåpen (LOGUKS) på Sessvollmoen og samband (SBUKS) på Jørstadmoen.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets styrkestruktur skal over tid videreutvikles gjennom anskaffelse av fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner, innføringen av Skjold-klasse missil torpedo båter (MTB), anskaffelse av nytt sveipemateriell til Alta-klasse minesveipere og anskaffelse til og innfasing av Kystjegerkommandoen.

Det legges opp til å styrke Kystvaktens evne til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, bl.a. ved at et isforsterket helikopterbærende fartøy, KV Svalbard, settes inn i operativ tjeneste i 2002.

Tre kontrollerbare minefelt, tre torpedobatterier og ni kanonfort skal langtidslagres. Ett landgangsfartøy drives videre, mens to langtidslagres.

Kystradarkjeden vurderes modernisert og utvidet i forbindelse med en statlig styrking av den generelle kystberedskapen, i henhold til handlingsplanen for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Én Alta-klasse minesveiper overføres til minedykkerkommandoen som støttefartøy. Eldre og uhensiktsmessig materiell utfases av krigsstrukturen.

Kysteskadren er opprettet på Haakonsvern som erstatning for Marine- og Kystartilleri-inspektoratene. En Norwegian Task Group opprettes som en kadreorganisasjon som i fredstid inngår i Kysteskadren.

Kystartilleriets øvingsfort og øvingsavdelinger nedlegges. Kystjegerkommandoen opprettes på Trondenes ved Harstad for styrkeproduksjon til de nye, mobile kystjegeravdelingene.

Befalsskolen for Sjøforsvaret opprettes i Horten, og befalsskolene for Marinen og Kystartilleriet nedlegges. Minedykkerkommandoen opprettes på Haakonsvern. Mannskapsutdanningen for Sjøforsvaret på KNM Harald Hårfagre reduseres i 2002, men vil som en følge av innføringen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missil torpedo båter (MTBer), måtte økes på sikt. Mannskapsutdanning for Luftforsvaret og førstegangstjeneste for sjøheimevernet opprettes på KNM Harald Hårfagre.

Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern nedlegges som orlogsstasjoner.

Organiseringen av Sjøforsvaret vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Den nye regionale organisering vil bli iverksatt senest fra 1. januar 2003.

Luftforsvaret

Utviklingen av Luftforsvarets krigsstruktur blir ført videre med økt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger. Luftforsvaret skal gjennomføre strukturendringer i fredsvirksomheten på linje med de øvrige forsvarsgrenene, med tiltak som skal iverksettes allerede fra 2002.

332-skvadronen skal nedlegges på Rygge og gjenopprettes i Bodø. Alle F-16-fly på Rygge skal overføres til henholdsvis Bodø og Ørland. Luftvern L-70 utfases i 2001.

Flyskolen skal flyttes fra Værnes til Bardufoss. Videre skal det etableres en ny inspektoratstruktur i Luftforsvaret. Luftforsvarets skoler i Stavern skal nedlegges og Luftforsvarets befalsskole etableres på Kjevik. Rekruttutdanningen overføres fra Værnes til KNM Harald Hårfagre.

Stasjonsstrukturen omorganiseres i løpet av 2001, i henhold til Stortingets vedtak 13. juni. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole flyttes fra Kongsvinger til Maagerø.

Ytterligere rasjonaliseringer i Luftforsvarets struktur vil bli vurdert. Virksomheten på Rygge, Gardermoen og Kjeller vil bli utredet spesielt, og en anbefaling vil bli lagt fram for Stortinget senest våren 2002.

Heimevernet

Heimevernets struktur videreføres. HV-distriktssjefene får territorielt ansvar i fred, krise og krig. Heimevernet vil operere med det samme antall soldater som i dag, det vil si en mobiliseringsstyrke på omlag 83 000 heimevernssoldater, hvorav 73 000 tilhører landheimevernet. Som følge av at Heimevernet skal utgjøre det territorielle landforsvar, vil Heimevernets 18 distrikter omorganiseres for å kunne planlegge og lede operasjoner innenfor dette konseptet. Det skal opprettes planelementer i heimevernsdistriktsstabene, hovedsakelig innenfor dagens personellrammer.

Styrkeproduksjon og vedlikehold i Heimevernets kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur i takt med innføringen av denne. Styrkeproduksjonen i Heimevernet legges til Garnisonen i Porsanger (GP), Værnes og Heistadmoen.

Det planlegges at utdanning av utskrevet befal til Heimevernet (HVUB) opprettes på Værnes i 2002 og at tilsvarende utdanning på Kongsvinger legges ned. Dombås videreføres med en våpenskole og en kursavdeling.

Heimevernets krigsstruktur vil bli videreutviklet gjennom en revidert oppdragsportefølje, en rekke materiellprosjekter og overføring av overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene.

Fellesfunksjoner

Flere fellesfunksjoner omorganiseres i 2002.

Forvaltningsskolene for hver forsvarsgren legges ned. Det opprettes i stedet én Forsvarets forvaltningsskole under Forsvarets skolesenter/Akershus festning, lokalisert til Akershus festning og Halden.

Felles vognførerutdanning og militærpolitiutdanning etableres på Sessvollmoen.

Vernepliktsverket samles i én enhet på Hamar.

Forsvarets sentrale lønnsorganisasjon etableres midlertidig i Oslo og flyttes på sikt til Harstad etter at omorganiserings- og effektiviseringsprosessene er gjennomført. Inntil etablering i Harstad beholder nåværende personell i Harstad og Hamar sitt tjenestested.

Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etableres, enten på Lahaugmoen, Sessvollmoen eller Østerdalen garnison. Det legges opp til at endelig beslutning om lokalisering tas av Stortinget våren 2002.

Støttefunksjoner og styringsinstrumenter

Satsingen på et helhetlig styringssystem basert på Forsvarets styringskonsept og økonomireglementet for Staten videreføres.

Gjennom omstillingsprogrammet Golf skal Forsvaret anskaffe og innføre et nytt helhetlig felles integrert forvaltningssystem. De grunnleggende forutsetninger ligger i å oppnå fellesløsninger, både mht. styrings- og forvaltningsprosesser, teknologi og organisasjon. Dette skal gi enhetlig informasjon på områdene styring og ledelse, regnskap, lønn/personell, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold. Golf skal også understøtte den pågående omlegging av Forsvaret.

Logistikkfunksjonene i Forsvaret samles i en egen organisasjon - Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Etableringen skal skje trinnsvis i tre etapper. Fase én med etablering av en felles ledelse skal gjennomføres innen utgangen av 2002. Fase to med etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon etableres innen utgangen av 2003, men før denne fasen iverksettes skal det legges fram en egen proposisjon for Stortinget som endelig avklarer utformingen. Fase én og to skal gi innsparinger på omkring 600 årsverk.

Forsvarets bygningstjeneste og de lokale forvaltningsmyndighetene for eiendom, bygg og anlegg (EBA) samles fra og med 1. januar 2002 i én ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg.

Omstillingstiltak i kommuner

Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) utarbeidet et opplegg for å håndtere utfordringer som omleggingen av Forsvaret medfører for de kommuner og regioner som blir sterkest berørt. Bevilgningene har et øvre tak på 250 millioner kroner for perioden 2002-2005. For 2002 foreslås 40 mill kroner. Mulighetene for desentralisering av statlige arbeidsoppgaver vil også bli vurdert i sammenheng med omstillingsarbeidet.

Større struktur enn Regjeringen foreslo

Ved Stortingets behandling av langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble det vedtatt å videreføre en større struktur og en større organisasjon enn det Regjeringen opprinnelig foreslo. De totale utgifter for vedtatt struktur er beregnet til 121,6 milliarder kroner for hele perioden 2002-2005. Beregningene omfatter ikke utgifter til fornyelse av transportflykapasitet og forutsetter meget begrensede investeringer i Brigade 5 og Brigade 12. Beløpet tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forsvarsbudsjett på 30,4 milliarder kroner. For å etablere den strukturen som Stortinget har sluttet seg til, kreves ytterligere tiltak for å sikre omstillingen av Forsvaret. Regjeringen ser meget alvorlig på de uløste ubalanser mellom oppgaver, struktur og ressurser. For å sikre omstillingen vil Regjeringen fremme supplerende tiltak for Stortinget for behandling i løpet av vårsesjonen 2002.