Avgjørelse i innsigelsessak, 2.10.2001

Oppdal – Hytter, Gjevilvassdalen

Oppdal kommune – Innsigelse til kommunedelplan for Gjevilvassdalen

Det vises til fylkesmannens brev av 13. august 2001.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse etter plan- og bygningslovens

§ 20-5 femte ledd. Det foreligger innsigelse fra fylkesmannen og områdestyret for reindrift til utstrekningen av landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) sone 2 der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse.

Miljøverndepartementet godkjenner ikke kommunedelplan for Gjevilvassdalen. Innsigelsen fra fylkesmannen er etter dette tatt til følge. Den foreslåtte fritidsbebyggelsen vil ikke være i samsvar med hensynet til det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Gjevilvassdalen.

Bakgrunnen for saken:

Kommunedelplan for Gjevilvassdalen omfatter et 43 km ² >stort område. Arealdelen angir

2 typer LNF-områder; LNF-områder sone 1 med forbud mot fritidsbebyggelse, og LNF-områder sone 2 der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse. Den tilhørende illustrasjonsplanen viser 247 nye hytter innenfor planområdet.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har 28. november 2000 fremmet innsigelse til kommundelplanen. Fylkesmannen mener LNF-område sone 2 der det tillates spredt fritidsbebyggelse må begrenses, ut fra de store landskaps-, natur- og friluftsverdiene i Gjevilvassdalen. Fylkesmannen ser det som naturlig at grensen går ved krysset mellom Gjevilvassdalvegen og vegen over Resset, slik at områdene innenfor krysset, nord for vegen over Resset og vest for Gjevilvassdalvegen, legges ut som LNF-område sone 1 med forbud mot hyttebygging. Fylkesmannen er kritisk til omfanget av utbyggingen i Gjevilvassdalen ut fra en helhetlig vurdering av de store landskaps-, natur- og friluftsverdiene i området. Fylkesmannen viser til nasjonale føringer om forvaltning og planlegging i kulturlandskap, som blant annet framgår av St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk. Fylkesmannen viser til at målet om å ta vare på verdifulle kulturlandskap også er nedfelt i fylkesplanen for Sør-Trøndelag og kommuneplanen for Oppdal. Fylkesmannen mener at landskapet i Gjevilvassdalen er unikt, og har tidligere i forbindelse med behandlingen av kommuneplanen bedt kommunen være restriktiv med å åpne for hyttebygging lenger inn enn dagens grense i Naustdalen.

Fylkesmannen viser til at Gjevilvassdalen er registrert som et område med stor verdi for kulturlandskapet (klasse 2) i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, rapport nr. 5/96. I en kulturlandskapsanalyse som kommunen utarbeidet i 1991 framgår det at Gjevilvassdalen har landskapskvaliteter av nasjonal verdi, og det anbefales at ny hyttebygging, vegbygging og grusuttak ikke tillates. Av den landskapsanalysen som er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet, framgår det at de mest konfliktfylte områdene (område 7-10 på sårbarhetskartet) er angitt som svært sårbare eller sårbare for utbygging. Fylkesmannen peker også på at det gjennom mange år har blitt kanalisert midler til området for å bevare kulturlandskapet og verneverdige bygninger, blant annet såkalte STILK-midler (spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap).

Fylkesmannen peker videre på at Gjevilvassdalen er et regionalt og lokalt viktig friluftsområde, som også er viktig for Oppdal som turistkommune. Det går turistbåt over Gjevilvatnet og området er hovedinngangsport til Trollheimen. Gjevilvassdalen inneholder mange landskapselementer som er viktige i friluftssammenheng, spesielt bratte fjellsider og variasjon mellom dyrket mark og skog, som gir området høy estetisk verdi. Området Stangmyra-Dørremshovden er registrert som et viktig viltområde. Området mot grensen for Trollheimen landskapsvernområde, avgrenset i øst av Grøtbekken, er registrert som et regionalt viktig naturområde på grunn av at det et rikt botanisk fjellområde.

I sin oppsummering peker fylkesmannen på at Gjevilvassdalen har nasjonal verdi i landskapssammenheng, ut fra at slike godt bevarte seterområder har blitt en knapphetsressurs og at det er dokumentert store landskapskvaliteter i området. Gjevilvassdalen består av et helhetlig natur- og kulturlandskap med kvaliteter som gjør området spesielt. Fylkesmannen mener en så omfattende utbygging som det legges opp til, vil få store negative og irreversible konsekvenser for landskapsverdiene i et unikt område.

Områdestyret for reindrift Sør-Trøndelag/Hedmark har fremmet innsigelse 22. februar 2001. Områdestyret krever at området vest for Storbekken ikke tillates utbygd, men plasseres i LNF-område sone 1 med forbud mot hyttebygging. Områdestyret mener en tilrettelegging av fritidsbebyggelse innover i Gjevilvassdalen på grunn av økt ferdsel, uro og forstyrrelser kan ødelegge passasje for reinen fra Okla/Storhornområdet til slakteanlegget på Nerskogen, og til oppsamlingsområdet i Grythattområdet. For å hindre det og for å minimaliere forstyrrelsene i beiteområdene, er det viktig at fritidsbebyggelsen i Gjevilvassdalen blir trukket så langt fram i dalen som mulig, hvor det fra før er størst konsentrasjon av hytter og inngrep.

Oppdal kommunestyre har 28. februar 2001 godkjent kommunedelplanen for Gjevilvassdalen. I kommunens oversendelsesbrev av 27. juni 2001 pekes det på at kommunen er svært fornøyd med planprosessen, og at plangrunnlaget er svært gjennomarbeidet. Det pekes på at relativt mange fritidsboliger allerede er bygd i Gjevilvassdalen, og kommunen mener den foreslåtte utbyggingen vil medføre at dalen fortsatt skal framstå som attraktiv. Reguleringen av vannet anses å påvirke miljøet og naturinteressene sterkere enn en kontrollert utbygging av fritidsboliger. Kommunen legger også vekt på det gode samarbeidet mellom grunneierne som er etablert i forbindelse med planleggingen.

Kommunen mener de nasjonale interessene er tatt hensyn til gjennom landskapsvernområdet for Trollheimen og at områdene på sørsiden av vannet er angitt som LNF-område sone 1, og mener det utenom verneområdene må være rom for lokale vurderinger. De eksisterende hyttene i dalen er bygd ut i tidligere perioder etter disposisjonsplaner. Kommunen mener de store landskapselementene, fjellet og vannspeilet, er viktigst for inntrykket av dalen, og utbyggingen vil ikke trekke oppmerksomheten bort fra disse. Det anses mulig å legge hyttene skjult i det terrasserte terrenget. De nye skiløypene og stiene vil kunne gi gode muligheter for friluftsliv. Kommunen vektlegger også hensynet til at hytteturismen tilfører ressurser til landbruksnæringen. Når det gjelder innsigelsen fra reindriften, ber kommunen om at departementet vurderer områdestyret for reindrift sin innsigelsesadgang i denne saken.

Mekling i saken fant sted 29. mai 2001.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i sitt oversendingsbrev av 15. august 2001 anbefalt at innsigelsene tas til følge. Etter fylkesmannens oppfatning er kommundelplanen i strid med nasjonale føringer hva angår landskap, friluftsliv og klassiske naturverdier. Fylkesmannen påpeker at selv om omfang og lokalisering av utbyggingen nå er synliggjort i en kartmessig framstilling og dermed tilfredsstiller plan- og bygningsloven, og at en har forsøkt å plassere den nye bebyggelsen mest mulig skånsomt i forhold til landskap og vegetasjon, oppveier det ikke ulempene ved å åpne såvidt sårbare områder for ny utbygging.

Miljøverndepartementet har ellers mottatt brev av 26. juli og 2. og 3. september 2001 fra Gjevilvassdalen utmarkslag, samt brev av 11. august 2001 fra Høyres stortingsgruppe og brev av 13. august 2001 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om saken. Representanter for Oppdal kommune var dessuten i møte med miljøvernministeren 18. september 2001.

Befaring på stedet ble foretatt 22. august 2001 med representanter fra Oppdal kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen, Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Det ble arrangert et åpent folkemøte etter befaringen.

Saken er herfra forelagt Direktoratet for naturforvaltning og Landbruksdepartementet.

Direktoratet for naturforvaltning har i brev 29. august 2001 anbefalt at kommunedelplanen for Gjevilvassdalen ikke gjennomføres. Direktoratets anbefaling er særlig begrunnet i Gjevilvassdalens store landskapskvaliteter og dernest verdien som opplevelses- og utfartsområde. Direktoratet vurderer det som umulig, selv med best mulig tilpasning av en utbygging, å forhindre at dalens overordnede bilde og preg endres i negativ retning. Direktoratet mener derfor at grensen for framtidig fritidsbebyggelse bør trekkes ved Osen. Direktoratet er enig i fylkesmannens vurderinger av miljøkvalitetene i Gjevilvassdalen. Direktoratet vurderer området fra bygda og fram til Gjevilvassosen/Naustdalen som nokså tydelig berørt av både eldre og nyere inngrep ved siden av vassdragsreguleringen. Innenfor Naustdalen, som fram til nå har vært Oppdal kommunes grense for ny fritidsbebyggelse, framstår Gjevilvassdalen som en unik attraksjon i midtnorsk sammenheng, og også med kandidatur i forhold til begrep som "nasjonallandskap" eller liknende. Direktoratet mener de glidende og godt sammenhengende overgangene mellom grader av natur og kultur blir brutt ved bygging, og det vil ødelegge bildet av Gjevilvassdalen. Direktoratet mener Gjevilvassdalen kan sies å ha en tilnærmet "markafunksjon" i forbindelse med utfart for Oppdals fastboende, for hyttefolk og for andre tilreisende. Endringer av dalens preg og endringer i transportmønsteret vil ha betydelige konsekvenser for opplevelsen av Gjevilvassdalen.

Ellers peker direktoratet i sin uttalelse på at det i Oppdal kommune i dag finnes rundt 500 utbyggingsklare hyttetomter, og at det i tillegg er antydet mulighet for å fortette eller etablere fritidsbebyggelse i andre deler av planområdet enn i de mest konfliktfylte områdene. Direktoratet mener det vil være uriktig å bygge ut et område med så store kvaliteter når det er muligheter for å bygge andre steder.

Landbruksdepartementet har i brev av 31. august 2001 anbefalt at innsigelsen fra områdestyret for reindriften ikke tas til følge. Standpunktet begrunnes i de spesielle forholdene knyttet til at retten til å utøve reindrift i området er ekspropriert av staten. Landbruksdepartementet anbefaler imidlertid at innsigelsen fra fylkesmannen tas til følge, da kommunedelplanen ikke anses forenlig med å ta vare på de store kulturlandskapsverdiene i Gjevilvassdalen.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Konflikten som er brakt inn til departementet gjelder utstrekningen av LNF-område sone 2 der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse. Det er delvis geografisk overlapping mellom innsigelsene i saken. Fylkesmannen mener grensen for området med spredt bebyggelse bør gå ved vegen over Resset, mens områdestyret mener grensen bør settes ved Storbekken. Fylkesmannen viser til landskaps-, natur- og friluftsinteresser, mens områdestyret viser til forstyrrelser for reindriften.

Kommunen har stilt spørsmål ved om reindriften har innsigelsesrett i dette tilfellet. Landbruksdepartementet anbefaler at områdestyrets innsigelse ikke tas til følge. Miljøverndepartementet legger til grunn at områdestyret for reindrift formelt sett har adgang til å reise innsigelse også i denne saken, men på bakgrunn av Landbruksdepartementets vurdering kan vi ikke se at denne innsigelsen bør føre fram. Reindriftsinteressene er ikke det viktigste i denne saken og vurderingen av denne innsigelsen får ikke avgjørende betydning. Det sentrale er innsigelsen fra fylkesmannen og vurderingen av landskaps-, natur- og friluftsinteressene.

Det er enighet om at Gjevilvassdalen er et spesielt og verdifullt område i forhold til kulturlandskap, natur og friluftsliv. Det er imidlertid uenighet mellom kommunen og fylkesmannen om det er forenlig med interessene knyttet til området å tillate en såpass omfattende hyttebygging som kommunedelplanen legger opp til.

Gjevilvassdalen er registrert som et kulturlandskapsområde av nasjonal interesse, og det sentrale spørsmålet er om en utbygging av området som foreslått vil være i samsvar med nasjonale og regionale mål. Miljøverndepartementet viser til at det i St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk er uttalt at hensynet til estetikk og landskapsbilde er blant de hensyn som skal tillegges større vekt i arealpolitikken og planleggingen.

Trollheimen landskapsvernområde som planområdet grenser opp mot, ble etablert med hjemmel i naturvernloven i 1987. Kommunen stiller spørsmål ved hvorfor Gjevilvassdalen ikke ble omfattet av dette vernevedtaket når det er nasjonale landskapsinteresser knyttet til området. Departementet vil i den forbindelse vise til at hensynet til kulturlandskapet og landskapsestetikk er styrket i tiden etter 1987 og at plan- og bygningsloven i større grad kan benyttes for å sikre viktige miljøverninteresser, jfr. St meld nr 29 (1996-97).

Miljøverndepartementet er enig med Oppdal kommune i at det er viktig å legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling, og at hyttebygging vil kunne ha betydning i forbindelse med slik næringsutvikling. Departementet er også enig i at det er positivt at det i samband med planarbeid etableres et godt grunneiersamarbeid, slik man har fått til i denne saken. En vil dessuten peke på at det grundige planarbeidet som er utført av kommunen har vært viktig for å belyse de relevante problemstillingene. I den forbindelse er det positivt at planen analyserer og vurderer et større sammenhengende område under ett.

Miljøverndepartementets mener likevel at en ikke kan vurdere hyttebygging i det nasjonalt viktige og sårbare kulturlandskapet i Gjevilvassdalen uten å se på den samlede hyttepolitikken i kommunen. Departementet mener at det må være et overordnet mål at videre hyttebygging planlegges slik at konfliktene med miljøverninteressene blir minst mulig. Før det kan aksepteres å åpne for ny hyttebygging i et område med meget store verneverdier, er det nødvendig å ta stilling til hvor stort omfang hyttebyggingen i kommunen skal ha og hvilken utbyggingsretning eller utbyggingsstrategi en skal legge opp til for å minimalisere konfliktene. Spørsmålet er blant annet om kommunen har behov for flere hyttetomter og eventuelt om andre alternative utbyggingsområder er utnyttet fullt ut.

Uttalelsene fra Landbruksdepartementet og Direktoratet for naturforvaltning viser at hyttebygging i Gjevilvassdalen er konfliktfylt. Bygging av 247 hytter med infrastruktur og følgende aktiviteter vil være en vesentlig endring fra dagens bruk, og det er stor sannsynlighet for at planforslaget dermed kan forstyrre den fine balansen i landskapet. Grunneierlaget hevder at nedleggelse av landbruksdriften og gjengroing av setermoene er den største trusselen mot kulturlandskapet, og at hyttebygging vil bidra til å sikre videre landbruksdrift i dalen. Miljøverndepartementet er ikke enig i at hyttebygging er et akseptabelt virkemiddel i arbeidet med å sikre kulturlandskap av nasjonal verdi.

Fylkesmannen hadde ønsket seg at dagens grense for utbygging ved Naustdalen ble opprettholdt, men har som et kompromiss akseptert at grensen settes ved vegen over Resset. Direktoratet for naturforvaltning mener grensen for hyttebygging bør settes ved Osen. Miljøverndepartementet mener det kan være rom for noe hyttebygging i området fram til Osen og eventuelt også videre i området mot vegen over Resset slik fylkesmannen har akseptert.

Etter en samlet vurdering mener Miljøverndepartementet at det ikke må bygges innover Gjevilvassdalen. Miljøverndepartementet har imidlertid ikke innvendinger til at kommunen

arbeider videre med sikte på planlegging av fritidsboliger innenfor det mer begrensede området ytterst i dalen. Det vil i såfall være mest hensiktsmessig at det utarbeides en ny reguleringsplan for dette relativt avgrensede området.

Vedtak:

I medhold av § 20-5 femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner Miljøverndepartementet ikke Oppdal kommunestyres vedtak av 28. februar 2001 om kommunedelplan for Gjevilvassdalen.

Sakens dokumenter følger vedlagt i retur.