Internasjonal Migrasjon og Utvikling

Oppsummering : Høring med norske humanitære organisasjoner 1.9.2006 i Utenriksdepartementet.

Prosjektleder Manuela Ramin-Osmundsen innledet med å gi en orientering om det initiativ departementet nå har tatt ved å opprette prosjektet Internasjonal Migrasjon og Utvikling, og pekte på de områder Norge ønsker å framheve i den internasjonale debatt.

Organisasjonene ga en orientering om sine innsatsområder, geografisk og tematisk.

Organisasjonene ble deretter invitert til å fremme forslag, synspunkter, erfaringer og ideer til den videre behandling av internasjonal migrasjon og utvikling. Samtlige organisasjoner benyttet denne anledningen. Det var tilslutning til at Norge bør framheve det globale beskyttelsesbehov for kvinner og barn, samt fordelingspolitikk og faglige rettigheter.

Utdrag av synspunktene.

• Sør-Sør migrasjon er humanitært og økonomisk sett viktig, og må ikke overskygges av innvandring til rike land.
• Store jordbruksområder ligger brakk særlig i det østlige Afrika. Utviklingsbistand kan legge til rette for å vende tilbake til dyrkbar mark gjennom jordbruksutvikling.
• Helsepersonell er et globalt yrke, etterspurt men ikke verdsatt. Internasjonalt samarbeid er allerede høyt prioritert; prioriteringen må fortsette både nasjonalt og internasjonalt.
• Norge må ratifisere Konvensjon om migrantenes rettigheter av 1990.
• I motsetning til hva som ofte hevdes er det i stor grad de fattigste som reiser, særlig i Mellom-Amerika.
• Om det faktisk ikke er de fattigste som migrerer, er dette ikke vesentlig for utviklingspolitikken. Det er nyanser av fattigdom, og fattigdom er ikke bare et økonomisk fenomen.
• Viktig med politisk organisering, særlig av ungdom, for at de selv kan hevde rettighetene. Barn og unge er egne subjekter.
• Det arbeides med retningslinjer i FN for barn uten omsorgspersoner. De viktigste punktene slår fast at stater skal ta særlig hensyn til barn av migrantarbeidere, at staten har ansvar for å sørge for at barn uten foreldreomsorg i uformell omsorg av slektninger blir godt behandla, samt at barn uten foreldreomsorg sikres tilgang til utdanning, helse og andre grunnleggende tjenester (punktene 15 og 16 i FNs utkast til retningslinjer for beskyttelse av barn uten foreldreomsorg).
• Oppfordring til å utvikle/å øke antall utdanningsstipend fra bistandsgivere.
• Det pågår forskningsprosjekter i Norge om fortolkning og nasjonal utforming av grunnleggende rettigheter som berører migrasjon og utvikling. Disse involverer transnasjonale nettverk. Viktig at norske myndigheter har kontakt med disse prosjektene.
• Policy med hensyn til pengeoverføringer bør være å redusere transaksjoskostnadene. Disse skyldes mangler og lite forbrukervennlige sider i finansnæringenes overføringssystem. Dialog med disse næringene nødvendig.
• Rike land bør ha samsvar mellom behovet for arbeidskraft og innvandringsregulering. Arbeidskraft som er påkrevet i en rekke sektorer er i dag irregulære og befinner seg utenfor beskyttelsesystemet i flere vestlige land.
• Forventning om mer fokus på irregulæør migrasjon og irregulære migrantes rettigheter.
• Støtte opprettelse av ungdomsorganisasjoner særlig i Afrikanske land
• Stadig flere vil ha tilhørighet i to land, og ha ønske om å delta i politikk og organisasjonsliv både i vertsland og opprinnelsesland.
• Skal det samarbeides med diasporaen må dette gjøres på en respektfull måte.
• Migrasjon er mer enn flyktning- og asylspørmål. Arbeidsmigrasjon og familiegjenforening er tallmessig større og økonomisk viktigere.
• Samarbeid med opprinnelsesland bør være der Norge har tradisjon og kompetanse.

Veien videre.

Debatten omfatter både de globale spørsmål og forslag til tiltak på ”mikro”-nivå. Dette er en følge av at migrasjon og utvikling er sammensatt med nasjonale og internasjonale spørsmål vevd inn i hverandre. I de samarbeidsforaene som Norge vil delta i, bør vi trekke fram de tiltak og den forskning vi mener har global interesse og aktivt formidle disse erfaringer og ideer. FNs høynivådialog i september fremmer forslag om et permanent forum for dette formål.

Prosjektet arbeider for at saksfeltet blir et tema som politisk ledelse tar opp i bilaterale og multilaterale fora.

Dette var prosjektets første høring med det sivile samfunn. Prosjektet vil fortsette med dette og legge vekt på utdypet faglig dialog med organisasjonene.