Oppsummering av noen funn fra et forskningsprosjekt i gjenoppbyggingsprosessen etter tsunamien (NIBR)

Rapport | Dato: 23.12.2005 | Utenriksdepartementet

Oppsummering av noen funn fra et forskningsprosjekt om forholdet mellom lankesiske og internasjonale aktører i gjenoppbyggingsprosessen etter tsunamien (NIBR)

Koordinering. Det er opprettet flere strukturer med henblikk på koordinering, fra myndighetenes så vel som fra hjelpeorganisasjonenes side, både på nasjonalt, distrikts- og divisjonsnivå.
1. Strukturer som bygger på tett samarbeid mellom en hjelpeorganisasjon som ’lead agency’ og myndigheter ser ut til å ha oppnådd gode resultater.
2. Noen aktiviteter/sektorer krever koordinering på nasjonalt nivå (policy, standarder), andre på distriktsnivå (helse) eller på divisjonsnivå (shelter), andre igjen på landsbynivå (’livelihoods’).
3. En minimumsmålsetting med koordinering er å unngå ’gaps and overlaps’. Fortsatt manglende koordinering kombinert med ufullstendig og upålitelig informasjon om mottakere gjør at ’gaps og overlaps’ er et stort problem, spesielt innenfor ’livelihood’ sektoren.

Konfliktsensitivitet. Operasjonalisering av dette begrepet på prosjekt og programnivå er ikke lett. For mange organisasjoner betyr konfliktsensitivitet at de jobber med flere etniske grupper, enten innenfor samme prosjekt eller at de arbeider i flere geografiske områder. Mange har også ansatte som kommer fra flere etniske grupper.

Desentralisering og styrking av den lokale kapasiteten. Den umiddelbare nødhjelpsfasen, og nå gjenoppbyggingsfasen, har vært en massiv ’on the job training’ operasjon for alle involverte parter. Formelle opplæringsprogrammer er også utviklet, men slike har i svært liten grad vært referert til blant offentlig ansatte som er intervjuet og flere er også nå bekymret for at slike programmer tar fokuset bort fra presserende daglige oppgaver. For mange NGOer er opplæring bygd inn i støtten som gis fra internasjonale organisasjoner. Det påpekes også fra lokal organisasjoners side at internasjonale organisasjoner mangler grunnleggende kunnskap om konteksten de jobber i.

Deltakelse fra de berørte. Konsultasjoner mellom hjelpeorganisasjoner og de tsunami rammede finner sted i relativt stor grad, men slike konsultasjoner er i liten grad systematiske når det gjelder hvem som blir konsultert (relativt ressurssterke), hvordan de blir konsultert (liten systematisk bruk av PRA for eksempel) og konsultasjonene gir ofte ikke tilstrekkelig grunnlag for å velge hvem som skal få støtte (de samme får støtte fra flere).

Korrupsjon er et stort problem, kanskje spesielt innenfor ’livelihoods’. For eksempel selv om 93% av båtene som ifølge offisielle tall ble ødelagt nå er levert, så viser tall fra for eksempel flere fiskerikooperativ at det fortsatt er mange som ikke har fått båter. Det er en kjent sak at mange fiskere har fått flere båter, at folk som ikke var fiskere har fått båter og at folk som hadde båter ikke har fått. Dette mønstret skyldes flere faktorer: politisk og sosialt manipulerte lister over båteiere, CBOer som deler ut basert på slektsskap og vennskap etc.