Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 08.05.00

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Ved bygging av boliger, skoler ol. har det for noen kommuner vært vanskelig å definere hva som er inventar og ikke? M.a.o. hva som skal regnes som byggekostnader og hva som skal inventarføres på den respektive funksjon. Tidligere har det vært nevnt at "fastmontert utstyr som føres opp under bygging kan regnes som byggekostnader", men gjelder dette nå? Hvor går evt. skillet?

Samtidig kan det oppstå problemer når kommunene kjøper "konsulentpakker" i forbindelse med bygningsarbeider. Fakturaen som kommunene får kan inneholde både konsulenttjenester og utstyr, men dette blir ikke alltid spesifisert. Blir dette en skjønnsmessig vurdering eller kan utgiften føres som konsulenttjeneste?

Svar:

Fastmontert utstyr som føres opp under bygging kan fortsatt regnes som byggekostnader. En definisjon av inventar/utstyr er at det i prinsippet kan taes med uten noen form for demontering.

For å sikre sammenlignbarhet ved fremstilling av nøkkeltall er det viktig at det skilles mellom bygg og inventar/utstyr. En bør overfor utfører kreve at det på faktura skilles mellom bygg og inventar/utstyr.

2. I veiledningen til skjema 23 står det under pkt. 1.2 noen forutsetninger for avskrivninger mht. hovedpunkter. I den siste forutsetningen står det som følger: "For beregning av kalkylerente anbefaler KRD-retningslinjene at det brukes effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosentpoeng. I SFT-retningslinjene anbefales Kommunalbankrenten med et tillegg på 1 prosentpoeng".

I seg selv er det uheldig at det vises til to ulike rentesatser i veiledningsheftet. Det har vist seg at kommunene har valgt ulik rente ved utfyllingen av skjema og dette vil dermed føre til at sammenlignbarheten kommunene imellom ikke blir riktig. Det burde derfor ha vært vist til kun et tall,samtidig som dette tallet / renten burde vært oppgitt av KRD evt. SSB.

Kommunene har hatt store problemer med å finne dette tallet da det ikke ble oppgitt hvor dette tallet var å finne. Dermed er utfyllingen også forskjellig i de ulike kommunene og sammenlignbarheten dårlig. Ville det ikke vært en ide å gå ut med et tall nå i revisjonsperioden slik at dette blir sammenlignbart?

Svar:

For 1999 rapporteringen er det opp til kommunen hvilken av metodene som skal brukes. Departementet anbefaler at det brukes effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosentpoeng. F.eks. Dagens Næringsliv oppgir effektiv rente på statsobligasjoner på følgende internet-adresse: http://www.dn.no/ajour/bors.cgi/obligasjoner/oblindx.html . Dette er imidlertid basert på gårsdagens kurs. Av sammenligningsgrunner bør effektiv rente pr 31.12 brukes. Dette vil eksempelvis Norges Bank kunne oppgi.

Departementet vil vurdere om det for 2000 rapporteringen skal oppgis en bestemt rentesats som alle kommuner anbefales å bruke.

3. Hvordan skal kommunene forholde seg mht. avskrivninger på opparbeidede tomter i kommunene som av ulike årsaker ikke er blitt solgt? Hvis disse tomtene / boligfeltene skal avskrives, hva er så avskrivningsperioden?

Svar:

Tomtegrunn har ikke en definerbar økonomisk levetid som de fleste andre eiendeler. Tomter skal derfor ikke avskrives.

4. Når kommunene mottar tilskudd fra dept. vil det være en fordel at det står presisert hvor denne skal føres i KOSTRA. Dette blir allerede gjort i noen tilfeller, men kommunene anser det som en fordel om dette hadde vært et gjennomgående prinsipp fra de ulike dept. sin side.

Svar:

Vi er oppmerksomme på problemstillingen. Vi vil derfor fortsette jevnlig å ta opp problemstillingen med de aktuelle departementene.

5. En kommune har etterspurt muligheten for å søke om kompensasjon for noen av de utgifter de har hatt mht. innføringen av KOSTRA. Overlater det til dept. å svare på denne forespørselen.

Svar:

Det eksisterer ingen generell kompensasjonsordning for kommunene som innfører KOSTRA. Staten dekker alle utviklingskostnader, og kommunene egne kostnader ved implementering.

Fra Fylkesmannen i Nordland v/ Walter Tjønndal

Jeg har et spørsmål knyttet til svar gitt i brev datert 07.01.2000 vedrørende arbeid med kulturplan for skolebarn i Bærum: I den tidlige fasen av KOSTRA, under en samling i Vesterålen i regi av KRD og konsulentene Furst og Høverstad, ble det tatt opp ett spørsmål avgående planarbeid i kommunene (eldreplan m.m.) og om utgifter til dette burde legges på den enkelte funksjon eller samles på funksjon 120. (Holder problemstilling knyttet til funksjon 300 utenom her.) ( Mener bestemt å ha lest et svar fra dep. tidligere, men finner ikke dette i "svar-basen".)

Svaret var da såvidt jeg erindrer at disse utgiftene burde legges på funksjon 120 dersom det dreide seg om utgifter til utarbeidelse og forberedelse av planer som skulle til politisk behandling og som gjelder hele kommunen.

Mitt spørsmål blir da, har KRD endret sin tidligere holdning? Jeg spør, siden svaret fra KRD antyder kun funksjon 383 eller 377 utfra hvilket område planen omhandler og ikke diskuterer funksjon 120 som aktuell.

En kulturplan er (høyst sannsynlig) politisk behandlet og omfatter hele kommunen, selv om det i dette konkrete spørsmål dreier seg om en kulturplan for skolebarn (men jeg anser den til å dreie seg om skolebarn i hele kommunen).

Hva blir da tilfellet for eldreplan, ungdomsplan, friluftsplan m.m.? (Slike planer kan riktignok omhandle bestemte målgrupper i kommunen, men planene vil ha virkeområdet i hele kommunen.)

Endres også praksis her og utgiftene fordeles på den funksjon de hører hjemme?

Svar:

I funksjon 120 inngår bare utgifter til forberedelse av planer som skal politisk behandles, med andre ord planer som med hjemmel i lov eller forskrift skal politisk behandles. Utgifter til forberedelse av planer som ikke skal politisk behandles bør føres på den funksjon de hører hjemme. Dersom kommunen likevel velger å behandle slike planer politisk, bør utgiftene fortsatt føres på den funksjon de hører til.

Fra Fylkesmannen i Østfold v/ Tormod Lund

Vi har fått en henvendelse fra en kommune vedr. postering av øremerkede tilskudd i forbindelse med opptrappingsplan psykisk helse. Det er gjort henvendelser til departementet vedr. dette tidligere, og det er ønskelig med en avklaring rundt dette. I brevet fra kommunen står bl.a. følgende:

Spesielt innenfor pleie og omsorg kommer det mange øremerkede tilskudd, og igjen er noen av disse (psykisk helse denne gang) bestemt inntektsført på funksjon 840. Jeg vil bare påpeke at dette ikke er tilfredsstillende, verken hva gjelder nøkkeltall på tjenesteområdene i KOSTRA eller i forhold til interne styringsformål. Og jeg skjønner heller ikke hvem det er som kan ha nytte av at tilskuddet inntektsføres på denne funksjonen. Det er for meg som å postere lønn på diverse utgifter..... Jeg har heller ikke fått tilfredsstillende begrunnelser fra noen på hvorfor denne funksjonen velges, all den tid det knyttes aktiviteter og planer til midlene og dette skal særlig følges opp av kommunen.

For kommunens vedkommende, er dette en helt unaturlig postering som vanskeliggjør intern styring og kontroll. Sist jeg tok dette opp med SHD fikk jeg til svar at det for såvidt var opp til fylkesmannen å avgjøre om kommunen kunne få postere det annet sted, og det har jo vi fått lov til tidligere. Men ingen ser det prinsipielle her med at dette burde være regelen og ikke unntaket. Kan du ta det opp med KRD eller andre? Evt. tipse meg om hvem jeg kan henvende meg til? Vi er jo bedt om å kanalisere KOSTRA-spørsmål til fylkesmennene, men dette er jo i og for seg et mer regnskapsfaglig spørsmål også, selv om det virker direkte inn på nøkkeltall og dermed sammenlignbarhet.

I forhold til sammenligning, mener jeg at det reelt er mer interessant å ha inntekten på riktig funksjon i forhold til der kommunen har hatt utgifter til ulike tiltak, enten det er hjemmetjenester, støttekontakter, dagsentra eller hva de er brukt til. Vi lager jo ingen nøkkeltall på funksjon 840, så det vil jo bli misvisende nettotall???

Det spørres videre om hvorfor fagdepartementer skal beskrive hvordan kommunene skal føre regnskapene sine når det er kommunene som har styringsbehovet og ikke departementene. Det blir dessuten vanskeligere for regional stat å sjekke lekkasjer fra området når de kommunale midlene ikke synliggjøres på hver funksjon fordi statsinntektene ligger rundt omkring.

Vi imøteser en avklaring rundt dette så snart som mulig.

Svar:

Statstilskudd som er øremerket et bestemt formål bør føres på de funksjonene som utløste tilskuddet. I prinsippet burde dette gjelde også når tilskuddet nyttes til mange ulike formål. Dette ville kreve at tilskuddet ble fordelt i henhold til faktisk bruk, dvs. en rekke funksjoner. Slik fordeling er ikke krevd. Når tilskudd kan brukes til en rekke formål, føres tilskuddet uavkortet på funksjon 840. Sosial- og Helsedepartementet har opplyst at opptrappingstilskuddet kan nyttes til en lang rekke formål (funksjoner).