Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 08.07.99

Spørsmål fra Fylkesmannen i Troms.

Jeg har kontaktet Måselv på nytt når det gjelder sameskolen. I Troms er det 3 kommuner som har elever i skolen. Ingen av disse har fått trekk i rammetilskuddet under ordningen - verken i 1998 eller 1999. Heller ikke Kautokeino som har elever i skolen, har fått noe trekk.

Jeg tror den beste løsningen må være å føre skolen under funksjon 285 - Asylmottak og andre tjenester. Så bør kanskje disse elevene holdes utenom når indikatorer i faktaarkene skal beregnes? Målselv har i år faktisk 8 elever på sameskolen, men de 8 utgjør tross alt bare 1 % av elevmassen.

Svar: Sameskole m/internat går utover det som naturlig er å anse som et "ordinært kommunalt tjenesteansvar". Skolen foreslås plassert på funksjon 285, slik det også fremgår av et lysark som ble brukt på samlingen den 19 mai.

Spørsmål fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

1. Ålesund kommune har etablert eiendomsforvaltning av rådhuset i egen etat - rådhusforvalteren. Rådhusforvalteren har totalansvar for rådhuset som inneholder flere funksjoner bl.a. kjøpesenter, bibliotek, samt ulike kommunale og statlige etater. Det er gitt føringer på at eiendomsforvaltning kan føres på F190. Funksjonen nulles ut ved å føre inntekten på art 690 og debitere art 190 på riktig funksjon. I dette tilfellet så vil rådhusforvalteren få husleieinntekter fra private, statlige og fylkeskommunale etater som skal inntektsføres. De resterende utgiftene blir fordelt i husleie på de kommunale etater på riktig funksjon. Det prinsipielle blir da om det er anledning til å bruke andre arter enn 690 på F190 feks art 630? (I veiledningen er det jo forutsatt at alle salgsinntekter fra kun kommunale virksomheter skal føres på art 690.) Hvis ikke hvordan bør dette gjøres ? Må en splitte virksomheten ? Rådhusforvaltererens primære ønske er å får synliggjort inntektene fra de ulike leietakerne.

Svar: For rådhusforvalteren (enhet som føres på funksjon 190) finnes prinsipielt to muligheter: Den første vil være at en inntektsfører leieinntektene fra kommunale leietakere (biblioteket, sentraladministrasjonen osv.) på art 690, mens eksterne leieinntekter (kjøpesenteret m.m.) føres på art 630. Denne løsningen vil gi en korrekt hovedoversikt (eksternregnskap) på artsnivå. Fordelingen av utgifter/inntekter på funksjoner derimot blir noe mangelfull: Utleie av lokaler til kjøpesenter er i utgangspunkt en tjeneste som hører hjemme under funksjon 325 - tilrettelegging og bistand for næringslivet.

Den andre løsningen for håndtering av "rådhusforvalteren" i Ålesund vil derfor være at funksjon 325 belastes med husleieutgifter (art 190) til rådhusforvalteren (som inntektsfører dette på funksjon 190 som "fordelte utgifter", art 690), og at leieinntektene fra eksterne leietakere føres på funksjon 325, art 630. Nettoutgiftene på funksjon 325 som følge av disse transaksjonene vil antakelig bli 0, men bruttoregnskapet vil vise en aktivitet på funksjon 325. På tross av at løsning nr. 2 kan oppleves som tungvint fra enkelte kommuners side vil den gi det mest riktige bilde av hvilke funksjoner som kommunens aktivitet er knyttet til, derfor er også vår anbefaling løsning nummer to.

2. En kommune eier en borettslagsleilighet og betaler husleie for denne. Leietaker p.t er hverken sosial klient, ansatt, eldre eller lignende. Leiligheten leies ut til andre ordinære personer og inngår ikke som en del av kommunens tjenesteproduksjon. Jeg regner med at leieinntekt skal føres på art 630-639, men på hvilken art skal husleieutgift føres. Art 190 er inkludert i gruppen kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon. Dette er jo strengt tatt ikke kommunal produksjon. Hvilken art er korrekt?

Svar: Transaksjonene i forbindelse med boliger som leies ut, ikke knyttet til eldre, sosialt vanskeligstilte, flyktninger eller andre spesielle målgrupper, føres på funksjon 310 - Boligbygging/utleie/finansiering. Leieutgiftene til en borettslagsleilighet som leies ut som ordinær utleiebolig føres på art 190 - Husleie m.m. (Utleie av boligen er en tjeneste som kommunen yter leietakeren - og utgiftene som er knyttet til denne tjenesten føres derfor i serien 100-290.)

3. I oppsummeringsbrev av 2.11.98 er det kommentert at oppstartstilskudd ved bygging a omsorgsboliger/institusjonsplasser skal føres på riktig funksjon - F262 eller F263? I en del kommuner er det private som mottar både oppstartstilskuddet og kompensasjonstilskuddet ved privat utbygging, men i mange tilfeller vil kommunen behold tilskuddet selv for det er ikke lagt noen bindinger på bruk av dette tilskuddet. I de tilfeller der kommuner beholder tilskuddet og ikke videreformidler tilskuddet blir det noe ulogisk å føre opp tilskuddene på riktig funksjon. Det ville være mer naturlig å føre tilskuddet på F840 sammen med kompensasjonstilskuddet .

Svar: Oppstarttilskuddet til omsorgsboliger/institusjonsplasser føres på den funksjonen som har utløst tilskuddet, uansett om kommunen viderefører tilskuddet til den private utbyggeren eller om tilskuddet brukes av kommunen selv.

Spørsmål fra Fylkesmannen i Aust-Agder.

1. Artskontoplan - skillet mellom klasse 7 og 8. Er det slik at alle øremerkede tilskudd inngår i klasse 7 (KOSTRA-art 700) ?

Svar: Alle øremerkede tilskudd har ikke refusjonskarakter. I veiledningen til

artskontoplanen nevnes for eksempel vertskommunetilskuddet (for tidligere HVPU-kommuner), lønnstilskudd til omsorgssektoren, utbedringstilskudd og integreringstilskudd for flyktninger som eksempler under art 810 – andre statlige overføringer. Dette er statstilskudd som er øremerket, men som ikke beregnes som refusjon for helt bestemte utgifter som kommunen har hatt. Integreringstilskuddet skal for eksempel dekke alle utgifter kommunene har til integrering av flyktninger. Disse utgiftene spenner imidlertid over et bredt spekter av tiltak – og kommunen behøver ikke å dokumentere detaljert, hva den har gjort. Derfor er det altså definert som en overføring. I motsetning til dette er for eksempel barnehagetilskuddet knyttet til et bestemt antall plasser (altså en konkret aktivitet) eller fastlønnstilskuddet for leger til bestemte stillinger som kommunen har opprettet. I disse tilfellene skal kommunen dokumentere aktiviteten for å utløse tilskuddet.

2. Er det gebyrer som er aktuelle å postere på art 770, f.eks. byggegebyr eller skal dette posteres på art 620 ?

Svar: Gebyrer er i veiledningen til artskontoplan definert under art 620 – Salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. utenfor avgiftsområdet. Dette gjelder også gebyrer i forbindelse med byggesaker m.m. På art 770 – Refusjon fra andre (private) kan en for eksempel finne refusjon fra private for kommunens utgifter i forbindelse med opparbeidelse av bolig-/ næringsområder.

3. På hvilken art konteres kjøp av varer for videresalg ?

Svar: Kjøp av varer for videresalg bør plasseres på den arten som er aktuell for det aktuelle kjøpet. Innkjøp av avfallsstativer (som selges videre til abonnenter) vil således høre hjemme under art 200 – Inventar og utstyr. Dette selv om overskriften Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon i dette tilfellet kan være noe misvisende.

Spørsmål fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Spørsmål til siste lysarket de viste på samlinga vedk. art 170 Transport/drift av eigne transportm. Kvifor blandar de utgifter til drift av maskinpark (gravemaskiner) inn her? Inklusiv forsikringar? Jfr KOSTRA-svarbrev frå KRD datert 06.04.99 der gravemaskin vart definert som maskin.

Svar: Det blir ulogisk i forhold til svaret som gikk ut den 6.4.99 å ta drift av maskinpark under art 170. Siktemålet med art 170 er det jo å samle alle utgifter som er knyttet til transportoppgaver (skoleskyss, eldretransport, egne transportmidler til hjemmesykepleie osv.). Gravemaskinen har ikke noe å gjøre her. Det betyr at utgiftene til drift av maskinparken bør plasseres på rett art, for eksempel forsikring av gravemaskinen på art 185, serviceavtaler på 240 eller vedlikehold av maskiner/utstyr på 230 osv.

Spørsmål fra Fylkesmannen i Troms

1. Er snøbrøyting drift eller vedlikehold av veier? (Bardu opplyser at KRD tidligere har sagt at snøbrøyting er drift - vi har ikke kunnet finne dette i oppsummeringsbrevene). KRD har tidligere sagt at snøbrøyting skal føres på artsgruppen 230 - vedlikehold m.v. Dersom snøbrøyting er drift, hvordan rimer det? Skal kjøp av veistikker, veisalt, grus til strøing da gå på art 120 eller art 250?

Svar: Antakelig dreier spørsmålet seg om en misforståelse: Utgifter til snøbrøyting er driftsutgifter – ikke kapitalutgifter. Når snøbrøytingen gjennomføres avgjør innsatsen av produksjonsmidler hvilken art som brukes i driftsregnskapet: Ulike lønnsposter, drift av transportmidler (art 170), veisalt (art 120), veistikker eller grus (art 250 – materialer til vedlikehold) vil være aktuelle. Dersom private ivaretar snøbrøytingen etter avtale med kommunen føres alle utgifter på art 230 – Vedlikeholdstjenester.

2. Hvilken art skal brukes for utgifter som kommunen har når avfall sporadisk leveres til brenning/behandling til et interkommunalt selskap som kommunen ikke er med i?

Svar: Selv om leveringen er sporadisk, utfører det interkommunale selskapet en tjeneste som kommunen ellers måtte produsere på egen hånd. Vi foreslår derfor art 370 – Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon, kjøp fra andre.

3. Kommunen kjøper vann fra en annen kommune ved feil i egen produksjon. Hvilken art?

Svar: Dette er den samme problemstillingen som ovenfor: Den aktuelle funksjon er 340-produksjon av vann. Når tjenesten kjøpes fra annen kommunen er altså arten 350.

4. Under art 470 står bl.a. "Bidrag barnehageopphold". Gjelder dette når kommunen dekker barnehageutgiftene for barn i fosterhjem? Artsgruppe 4 er definert som overføringer som ikke er beheftet med motytelser eller innebærer avtale om produksjon av bestemte tjenester.

Svar: Med bidrag barnehageopphold menes her utgifter som er knyttet til innvilgelse av friplasser. Det forutsetter at kommunen bruttofører oppholdsavgift i barnehagene etter de satsene som kommunen har vedtatt. Friplasser gis dels som sosialhjelp, dels som friplasser som barnehageadministrasjonen innvilger. Inntektsreduksjonen som dette medfører i forhold til bruttoført oppholdsbetaling føres på art 470.

Utgiftsdekning for barn i fosterhjem, som nevnes i spørsmålet, føres ikke på art 470. I den grad slike utgifter er oppgavepliktige føres de på art 165 (andre oppgavepliktige godtgjørelser), eller på art 120 (ikke oppgavepliktig utgiftsdekning til eksterne eller egne ansatte).

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/Frode Klungerbo:

I forsøksforskriftene for KOSTRA står det at forskriftene for balanseregnskapet ikke blir endret. Når det gjelder finansielle avskrivninger står det i forskriften for balanseregnskapet at kommunene bør avskrive driftsmidlene for å få synliggjort den reelle verdien av driftsmidlene og at avskrivningene bare foretas i balanseregnskapet. Med innføringen av KOSTRA vil avskrivninger føres i driftsregnskapet på de aktuelle funksjonene. Det er ulik definisjon av hva et varig driftsmiddel er i de nevnte forskriftene. I forskrift for balanseregnskap er grensen 2 år og i KOSTRA 3 år.Det er heller ikke spesifisert hvilken metode som skal benyttes i balanseregnskapet. Bør ikke forskriften for balanseregnskapet endres til at det blir obligatorisk å føre avskrivninger i balanseregnskapet og at de samme prinsippene for avskrivninger skal gjelde i KOSTRA og balanseregnskapet? Dersom forskriften for balanseregnskapet ikke skal forandres vil vi gjerne ha en begrunnelse for dette.

Et annet spørsmål er angående avskrivninger av kirker. Skal avskrivningene for den kommunale utgiften til bygging av kirker føres på funksjon 391 eller i regnskapet som kommunene fører for kirkelig fellesråd og som bygger på KUF's regnskapsforskrifter?

Svar:

KOSTRA bruker den samme avgrensningen mellom løpende utgifter (driftsregnskapet) og anskaffelse av varige driftsmidler (kapitalregnskapet) som tidligere budsjett- og regnskapsforskrifter: En anskaffelse skal føres i kapitalregnskapet, dersom driftsmiddelet har en økonomisk levetid på over to år (dvs. minst tre år) og dersom anskaffelsesprisen er over 15.000 kroner (beløpsgrensen kan økes til 50.000 kroner gjennom vedtak i kommunestyret).

Forskriftene til balanseregnskapet inneholder en sterk oppfordring (bør) til kommunene om å sikre at aktiverte balanseverdier skal være mest mulig reelle. Dette innebærer at det bør foretas finansielle avskrivninger. Forskriftene sier imidlertid intet om avskrivningsprinsippene og –metodene som bør benyttes.

De finansielle avskrivningene i KOSTRA-driftsregnskapet derimot skal foretas lineært.

Vedr. kirkene:

Etter ny kirkelov er det vel entydig at kirkene ikke er kommunale eiendommer og at de dermed ikke aktiveres i kommunens regnskap. Dette betyr at kommunale investeringer i kirkelige driftsmidler avskrives umiddelbart. Spørsmålet om aktivering og årlige avskrivninger er dermed uaktuelt.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/Ole Alexandersen:

Opprydding etter forurensning- Hvilken Kostra-funksjon?

Opprydding etter forurensing er/kan være en kommunal oppgave. Eksempler på dette er fjerning av dyrekadavre, stenging og rydding av private (ulovlige) avfallsplasser mv. Spørsmålet er mottatt fra Nærøy kommune

Svar: Funksjon 360 – Naturforvaltning og friluftsliv benyttes

Tilskudd til folkehøyskole- Hvilken Kostra-funksjon?

En kommune betaler årlig et tilskudd til en folkehøgskole i egen kommune. Kommunen er usikker på hvilken kostra-funksjon som er aktuell. Er det funksjon 231 aktivitetstilbud barn og unge? Ville det blitt annerledes om folkehøgskolen lå i nabokommunen, eller vil ikke dette være en relevant problemstilling?

Svar: Dette er besvart i oppsummeringsbrev av 14.9.98. Funksjon 231 benyttes.

Deltidsansatte branmenn- Hvilken Kostra-art? Under siste nettverkssamling ble vi gjort oppmerksom på at det er kommet forskrifter som krever at brannmenn skal være fast ansatt i kommunen (dvs deltidsansettelse i de flest kommuner i vårt fylke). Forskriften stiller også krav om at kommunen skal drive forebyggende brannvern, og at det skal avsettes stillingshjemmel (evt del av) til dette formål. Brannmennene kan være ansatt i kommunen, eller de kan ha andre arbeidsgivere (altså tilkalling ved brannutrykning/annet behov). Hvilke kostra-arter skal brukes?

Svar: For fast-/deltidsansatte føres utgiftene på de ordinære lønnsartene.

Hvordan føres tilfeller hvor kommunen får utbetalt forsikringspremie for ett ødelagt produksjonsmiddel?

Svar: Vi antar at det her spørres om postering av erstatningsutbetalinger ved skade på en forsikret gjenstand. Dette føres som en refusjon (for kommunens utgifter ved anskaffelse av driftsmiddelet), altså art 770 – refusjon fra private, på den samme funksjonen som ble belastet ved anskaffelsen.

Fra fylkesmannen i Vestfold v/Gunn-Lise Olsen via KRD:

Har fått spørsmål fra Borre kommune som gjelder:

Reform 97 - tilsagn om kompensasjon for investeringskostnader. Skal kompensasjonen føres på art 700 eller 810?

Svar: Kompensasjonstilskuddet er et godt eksempel på en refusjon: Kommunen har hatt dokumenterte investeringsutgifter i forbindelse med R97 og får et tilskudd som refusjon for kapitalkostnadene som følger av denne investeringen, dvs. art 700.

Hvilken art skal brukes ved kjøp av trær og busker til beplantning ved veier? Kan art 250 brukes, det er jo ikke materialer til vedlikehold, men heller " forskjønnelse"?

Svar: Art 250 kan brukes.

Fra Sørfold kommune v/Turid Willumstad Johansen via KRD.

Statstilskudd barnehager inntektsføres på art 8100, hvor skal vi bokføre tilbakebetaling av samme tilskudd?

Svar: Statstilskuddet til barnehager føres på art 700 (obs: tilskuddet har karakter av en refusjon for dokumentert aktivitet – det forutsetter en konkret ytelse fra kommunens side og er dermed ingen overføring).

Dersom aktiviteten blir lavere enn forutsatt ved søknad om og utbetaling av tilskuddet, kan det tilbakeføres på den samme arten som den opprinnelige inntekten er postert på.

Konkret altså:

1. Inntektsføring av tilskuddet:
D Balanse (post/bank)
K Funksjon 201 Art 700

2. Tilbakeføring av tilskuddet:
D Funksjon 201 Art 700
K Balanse (post/bank)

Fra Fredrikstad kommune v/Kari Johansen via KRD:

I forbindelse med investeringer i for eksempel skolebygg og institusjoner har følgende problemstilling dukket opp:

Normalt skal inventar/utstyr følge "tjenesteytingsfunksjonen", og dette er fornuftig i driftsregnskapet, men i kapitalregnskapet kan dette komplisere en del anlegg som skoler, sykehjem osv. unødig. Det enkleste ville være å ha anledning til å føre inventar/utstyr som kjøpes inn som en del av investeringen på samme funksjon som selve investeringsobjektet føres på. Det synliggjøres jo gjennom artene hva som er anskaffet, og det vil også være enklere å ha bare en avskrivningsfunksjon på det enkelte anlegget. Vi synes at tilleggsverdien av å gjøre denne oppsplittingen på funksjoner nøyaktig etter dagens regler har en kostnad som langt overstiger den nytten en kan vise til, i og med at det ikke lages nøkkeltall i noen særlig grad knyttet til kapitalregnskapet fordi det erfaringsmessig varierer så mye i volum og omfang fra år til år. Det vanskeliggjør også budsjettoppfølgingen for prosjektleder mer enn nødvendig.

Vi mener likevel at dette unntaket bare bør gjelde for (total)investeringer, ikke "småkjøp" og enkeltkjøp som overstiger beløpsgrensene og derfor må føres i kaptialregnskapet.

Konsekvensen er at vi viser investeringstall som blir noe høyere på lokalfunksjonen og lavere på tjenesteytingsfunksjonen enn ellers. Tilsvarende vil det også bli noe lavere avskrivning knyttet til tjenesteytende funksjon og noe høyere på infrastrukturfunksjonene fordi inventar/utstyr vil være med i avskrivningsgrunnlaget på "feil" funksjon. Vi ønsker synspunkter på dette, slik at vi kan gå ut med en presisering til våre virksomheter, særlig Teknisk drift som oftest opptrer som kommunens byggherrer på slike større investeringsprosjekter (nyanlegg, totalrenoveringer).

Svar: En oppsplitting mellom bygningsrelaterte funksjoner og tjenesterelaterte funksjoner (jf. barnehager, skoler og pleie/omsorg) krever at en foretar en utgiftsfordeling mellom lokaler og inventar/utstyr ved nybygg/nyanlegg som kommunen i sin interne prosjektoppfølging ikke har behov for.

I og med at avskrivningsperiodene for bygninger og for inventar/utstyr er forskjellige må kommunene imidlertid likevel foreta en fordeling av prosjektkostnadene og aktivere et nybygg som minimum to objekter (bygget og inventar/utstyr hver for seg). Det foreslås derfor at en også ved rapportering av kapitalregnskapet for barnehager, skoler og for pleie- og omsorgsinstitusjoner skiller mellom utgifter som er knyttet til selve bygget (hhv. funksjonene 221, 222 og 261) og utgifter til inventar og utstyr på funksjonene 201, 202 og 253.

Fylkesmannen i Vest-Agder v/Lene Holtskog:

Formidlingslån fra Husbanken (utlån og mottatte avdrag) skal føres på funksjon 310. Gjelder dette også hvis kommunen refinansierer slike lån?

Svar: Refinansiering av lån til videre utlån føres på funksjon 310.

IT-utgifter. Skillet ml. om lisens og programmvare. Hva er definsjonen på hhv lisens og programvare? Dersom en kommune kjøper en Office-pakke, føres den på art 200 (dataprogrammer). Dersom kommunen kjøper 20 Office-pakker kalles dette 20 lisenser (en engangsutgift), men bør jo forstatt føres på 200?. Blir det riktig å definere lisenser på art 195 som lisensutgifter som gjentar seg,( f.eks årlig).

Svar: Forslaget fra FM i Vest-Agder om at art 195 – Avgifter, gebyrer, lisenser mv., presiseres til å gjelde utgifter som gjentar seg, mens engangsutbetalinger (kjøp av programvare med lisens) føres som anskaffelse av inventar/utstyr (art 200) er OK.

Under art 240 skal utgifter til "teknisk infrastruktur, IT" føres. Hva ligger i dette begrepet? Er det alt som skal til for å kople edb-maskinene sammen, eks kabler, modem.

Svar: Det er riktig at teknisk infrastruktur IT er nevnt som eksempel i veiledningen til art 240. Vær imidlertid obs på overskriften: Art 240 gjelder service-/driftsavtaler og reparasjoner. Arten dekker altså drifts- og vedlikeholdsavtaler m.m. På IT-området kan dette for eksempel gjelde en vedlikeholds- og serviceavtale for kommunens nettverk, servere, printere m.m. Anskaffelsen av servere, kabler, modem, printere osv. føres derimot som anskaffelse av inventar og utstyr, altså art 200. En "vedlikeholdsavtale" som i hovedsak dekker oppgradering av programmer hører til på art 195 - Avgifter, gebyrer, lisenser, og ikke på art 240 - Service- og driftsavtaler m.m.

Linjeleie, f.eks ved bruk av internett føres på art 130, og er ikke en del av IT- infrastrukturen. Hvor går skillet her?

Svar: Linjeleie er definert på samme art som telefonutgifter, altså art 130.

Generelt til spørsmål vedr. IT:

Det er valgt et hovedprinsipp om at artskontoplanen skal gi oversikt over hvilke typer varer og tjenester som kommunen anskaffer, men ikke hva disse varene/tjenestene brukes til. Det er altså anskaffelsens type og ikke anvendelsen som avgjør plassering på art.

IT som overskrift er i utgangspunkt en anvendelse: Kabler kan brukes til kopimaskiner, PC’er osv. En telefonlinje kan brukes for å prate eller for å sende elektroniske meldinger. Det er anskaffelsen og ikke bruken som bestemmer plassering på art, slik at leie av telelinje kommer på art 130 uansett anvendelse.

Fagsystemer skal føres på de aktuelle funksjonene og ikke på 120 Administrasjon. Hvilken funksjon(er) skal GERIX føres på?

Svar: Pleie- og omsorgssystemer (Gerix) hører ikke hjemme under funksjon 120. I dette tilfellet vil det være behov for en fordeling av utgiftene mellom funksjonene 253 og 254, altså pleie i og utenfor institusjon.

Mulige nøkler for å foreta en slik fordeling av utgiftene til drift/vedlikehold av systemet kan være antall brukere som er registrert i hhv. hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg eller antall PC’er som er koblet opp til systemet fra hhv. hjemmebasert omsorg og institusjoner.

Hvilken art skal naturressursskatt føres på ?

Svar: Føres på art 870 (fra 2000 på art 877 – Andre direkte og indirekte skatter, se svar til Aust-Agder)

Hvilken funksjon skal vannprøver føres på ?

Svar: Vannprøver kan tas med forskjellige formål:

Testing av badevannkvalitet vil høre til miljørettet helsevern, mens kontroll av drikkevannskvaliteten er en oppgave for næringsmiddeltilsynet. Begge disse oppgavene er beskrevet under funksjon 233 – Forebyggende arbeid helse og sosial.

Kontingenter, hvilken funksjon? Skal kontingent fra kommunen til KS føres på funksjon 180 Div.fellesutgifter? Hvor skal kontingent til LVK (interesseorganisasjon for kraftkommuner) føres - vil funksjon 320 kommunal næringsvirksomhet være aktuell?

Svar: KS-kontingent føres på funksjon 120. For øvrig må kontingenter knyttes til de funksjonene som deltakelse i den aktuelle organisasjonen berører. For eksempel kontingent til LVK på funksjon 320 – Kommunal næringsvirksomhet.

Forsikringer. I utgangspunktet skal vel dette fordeles ut på flere funksjoner ut fra hvilken gjenstand/person som er forsikret. Hvor grundig skal en fordele (egne ansatte, politikere, brukere (grunnskolelever))?

Svar: Forsikringspremier skal tilbakeføres til den funksjonen der en finner det forsikrede objektet. For personforsikringer som dekker personer som er fordelt på flere funksjoner vil en nøkkel basert på antall forsikrede hoder ofte være det enkleste fordelingsgrunnlaget.

Kommunerevisjon i Kristiansand viser til et brev fra KRD der skoleskyss skal føres som kjøp av tjeneste som erstatter kommunal egenproduksjon (300-serien). Kan jeg få bekreftet/avkreftetet dette. Skoleskyss skal jo føres på art 170 ihht til forklaringene.

Svar: Vi kan ikke dette er besvart skriftlig tidligere annet enn i oppsummeringsbrev av 18.12.97, der det er uttalt at transport ikke er en kommunal kjerneoppgave og at transport av skolebarn eller eldre således inngår som kommunal deltjeneste og føres på art 170.

Fylkesmannen i Vest-Agder v/Lene Holtskog :

Se vedlagte spørsmål fra kommunerevisjonen i Kristiansand. Ikke for å mase, men når kan jeg forvente et svar (opplysning til kommunerevisjonen)?

Gruppe 3 skal inneholde tjenester som leveres innbyggerne uten videre bearbeiding fra kommunens side. Dette til avgrensing fra gruppene 1 og 2, der tjenestekjøp utgjør en del av kommunens egen tjenesteproduksjon.

I praksis viser det seg at denne avgrensingen er vanskelig, og det er et ønske å få klare skiller mellom disse artsgruppene.

1.Hvilken art skal benyttes for brøyting av kommunale og private veier, når all brøyting og beredskap er satt bort til private næringsdrivende? Kommunen skraper veiene selv.

Kommentar fra Fylkesmannen: Kjøp av vedlikeholdstjenester knyttet til kommunale veier føres på art 230. Vedlikehold av kommunale veier defineres som en støtteaktivitet knyttet til kommunens produksjon av veier. Private utfører vedlikehold på vegne av kommunen, som et ledd i det å tilby kommunale veier. (Hva da med vedlikehold av private veier, utført av private el kommunen selv? Blir det riktig å føre vedlikehold av private veier, samt inntektsføring av evt. egenbetaling også på art 230?)

2.Hvilken art skal benyttes for vedlikeholdsarbeider innenfor vann- og avløp, når alle slike oppgaver blir satt bort til private? Dette gjelder bl.a. reparasjon av ledningsnett, pumpestasjoner mv.

I siste tilfelle er det vanskelig å forklare forskjellen mellom denne type kjøp av private tjenester og tjenester som i veiledningsmaterialet til Kostra er henført til art 350/370. Som eksempel nevnes privat transportfirma som forestår all innsamling av husholdningsavfall, og at korrekt art er 350/370. Det er også ønskelig at forskjellen mellom støttetjenester og brukerrettede tjenester blir presisert, da dette ser ut til å ha betydning for om den ene eller andre artsgruppen skal benyttes. Jf ulik art for renhold kommunale bygg utført av private (art 260) og renhold i private hjem (art 350/370)

Kommentar fra Fylkesmannen: Vedlikeholdsarbeider innenfor vann- og avløp, f eks reparasjon av ledningsnett, pumpestasjoner mv som utføres av private skal føres på art 230. Vedlikehold innenfor vann- og avløp defineres som en støtteaktivitet knyttet til kommunens tjenesteproduksjon. En aktivitet som er nødvendig for å kunne tilby vann- og avløpstjenester. Blir det riktig å si at kjøp av støtteaktiviteter fra private som leveres direkte til brukerne skal føres på 100-299 serien. Kjøp av annen tjenesteproduksjon fra private som leveres direkte til brukerne føres på artsgruppe 3? Hvilke aktiviteter/tjenester som defineres som støtteaktiviteter og unntakene som føres i artsgruppe 3 bør presiseres. Innsamling av husholdningsavfall utført av private føres på art 370: Er forskjellen her at denne aktiviteten defineres som en egen tjenesteproduksjon som utføres av andre. Altså ikke en støtteaktivitet knyttet til det å tilby renovasjon? Tilsvarende for PPT; en tjeneste som kommunen ikke bearbeider. Altså ikke en støtteaktivitet i det å tilby for eksempel grunnskoleundervisning mm? Skoleskyss utført av private skal føres på art 170; dette er definert som en støtteaktivitet i det å tilby grunnskoleundervisning som leveres direkte til brukerne. Private firma som utfører renhold i et sykehjem; art 260; renholdet er definert som en støtteaktivitet. Hva da med private renholdsfirma som utfører renhold i private hjem, som skal føres på art 370?

Svar:

Overveielsene fra fylkesmannen i Vest-Agder riktige:

Deltjenester fra private føres i serien 100-299. Dette betyr at den private leverer en tjeneste som av brukeren ikke oppfattes som et selvstendig sluttprodukt. Dette kan for eksempel være skoleskyssen som er en forutsetning for å gi eleven undervisning. Sluttproduktet er undervisningen. Dette gjelder også renhold på sykehjemmet som er en deltjeneste i forhold til å kunne drive et sykehjem – og gi pleietrengende en plass med pleie og omsorg. Dersom kommunale hjemmehjelpsoppgaver (rengjøring i brukernes hjem) derimot ivaretas av en privat leverandør (etter avtale med kommunen) er dette et selvstendig sluttprodukt. Også bortkjøring av avfall vil av de fleste oppfattes som et sluttprodukt – for den enkelte husstanden er det viktigste produktet av den kommunale renovasjonsordningen.

Vurdering av vedlikehold innenfor vann og avløp er riktig: Sluttproduktet er å få vannet. Dersom kommunen eier driftsmidlene (vannverket, pumpene, ledningsnettet), men setter vedlikehold, inkl. beredskap, ut til private er likevel sluttproduktet ikke den private leverandørens. Annerledes stiller det seg dersom et privat firma overtar kommunale vannverk, med et fullstendig driftsansvar. Dette har bl.a. stått til diskusjon i Bærum kommune for noen år siden. Dersom dette ville blitt realisert, ville den private leverandøren vært ansvarlig for og levert hele sluttproduktet. Kommunens betaling for vannleveransene til abonnentene ville dermed blitt plassert på art 370.

Også PPT – for eksempel dersom en kommune kjøper tjenestene fra en annen kommune eller et interkommunalt PP-kontor – innebærer at det leveres et sluttprodukt, med kartlegging, sakkyndig utredning og anbefaling av tiltak overfor de barna som blir henvist fra kommunens skoler. Her er altså art 350 aktuell.

Prinsipielt: I forklaringen til KOSTRA angis at forutsetningen for å kunne vurdere bruk av 300-serien, er at det dreier seg om et sluttprodukt. Et vesentlig problem er at det ikke foreligger noen klar definisjon av sluttprodukt. ) I stedet henvises til en subjektiv opplevelse (de fleste oppfatter, man antar osv.) En funksjon i KOSTRA er sammensatt av tjenester som igjen kan bestå av aktiviteter. I visse tilfeller kan aktiviteter (for eksempel støvtørking som del av praktisk hjelp i hjemmet, oppleves som et sluttprodukt. Det er ingen ideell løsning at slike subjektive forhold spiller inn, men neppe uunngåelig. Mer presise avgrensningskriterier er likevel ønskelig.

En tre-deling av tjenestene som inngår i KOSTRA kan være hensiktsmessig.

1.individuelle tjenester (undervisning, pleie-og omsorg, sosial rådgivning)
2.Bruk av lokaler og annen infrastruktur knyttet direkte til de individuelle tjenester
3.Kommunal infrastrukturtjenester (dvs. infrastruktur som ikke knytter seg til individuelle tjenester slik som vei, vannforsyning osv.)

For individuelle tjenester er kravet for føring på 300-serien at annen enn kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til tjenesten

• For tjenester som tilbys i brukernes hjem, slik som praktisk hjelp i hjemmet, inkluderer dette arbeidskraft, utstyr, transport mv, men ikke lokaler
• For institusjonsbaserte tjenester som grunnskole, sykehjem, barnehage inkluderer dette også kostnader knyttet til lokaler

For infrastrukturtjenester gjelder i KOSTRA at det for mange skilles mellom distribusjonsapparatet og produksjonsapparatet. Dette gjelder vannforsyning, avløp, avfall, men ikke veg.

For infrastrukturtjenester er kravet for føring av 300-serien at annen enn kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen. For eksempel vil vannforsyningsanlegget måtte være eiet av annen enn kommunen for at 300-serien skal være aktuell. Dersom kommunen har satt bort ansvaret for vedlikeholdet av vannforsyningsanlegget til privat, nyttes 200-serien.

For veger nyttes 200 serien så lenge veigrunnen er kommunal.

3. Spørsmål knyttet til etableringslåneordningen. Utlån og innbetalte renter og avdrag skal iht Kostra føres på funksjon 310. Hvilken funksjon skal kommunens utgifter i form av rente- og avdragsutgifter bokføres?

Kommentar fra Fylkesmannen: I følge forklaringene til funksjonsinndelingen bør samtlige låneopptak og avdragsutgifter føres på funksjon 870. Det er vel bare utlån og mottatte avdrag som skal føres på f310. Kommunens utgifter, avdrag og renter skal vel føres på f870?

Svar: KOSTRA-forskriftene gir kommunene en valgfrihet når det gjelder føring av bruk av lån, avdrag og renter. De kan føres på funksjon 870, men også på de funksjonene som lånene faktisk benyttes til.

Veiledningen til funksjonsinndelingen anbefaler imidlertid at lånebetjeningen samles på funksjon 870 (bør). Dette gjelder imidlertid først og fremst for lån som er opptatt i forbindelse med finansiering av kommunale investeringer. For disse lånene ville en føring av avdragene på brukerfunksjonen gi en dobbelføring av både faktisk betalbare avdrag og finansielle avskrivninger på driftsmidlene. Dette gjør at sum utgifter på de aktuelle funksjonene ville bli lite reell. I og med at artskontoplanen gjør lånetransaksjonene entydige (bruk av lån og avdrag på lån er definert som entydige egne arter) vil en i analyser av kommuneregnskapene kunne korrigere for lånetransaksjonene, uansett hvor kommunen velger å plassere de.

Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter her inngår kulturkonsulent/kulturkontor. Gjelder dette uansett, også for større kommuner med egen kulturetat, der kultursjefen er en ren administrativ leder (leder andre ledere osv)?

Svar: Kulturkonsulenten/kulturkontoret føres på funksjon 385 i små kommuner, der kulturkonsulenten ikke har et lederansvar, slik det er definert i funksjon 120. I større kommuner vil kulturetaten måtte fordeles, med kultursjefen og vedkommendes stabsfunksjoner på funksjon 120, mens de utøvende kulturmedarbeidere føres på de aktuelle funksjonene.

Fra Skien kommune v/Lars Kristiansen via KRD:

Flyktningeavdelingen hos oss skal gå bort fra sosialhjelp til flyktninger og innføre noe som heter kvalifiseringsstønad. Det er en ytelse de får mot at de møter og deltar på ulike kvalifiseringsopplegg.Eksempel på tiltak:

Undervisning i norsk

Informasjonsutveksling i forhold til norske int. og organisasjoner

Språktrening på arbeidsplass

Arbeidstrening på arbeidsplass

Læringsgrupper (praktisk læring).

Har du forslag til hvilken funksjon som kan benyttes?

Svar: Formålet med ytelsen er livsopphold, men det stilles krav til motytelse ved å delta i kvalifiseringsopplegg for å motta ytelsen. Støtten føres derfor under økonomisk sosialhjelp funksjon 281. Det viktig at det er lik forståelse i klientskjemaene for sosialstatistikken og i regnskapsstatistikken. (Kommunens utgifter til gjennomføring av norskkurs for flyktninger føres på funksjon 213 – Voksenopplæring.)

Fylkesmannen i Aust Agder v/Per Damsgård:

Hva er kommunal tilleggstrygd som er nevnt under funksjon 282 ?

Svar: Kommunal tilleggstrygd er en – frivillig – ordning som er etablert i en rekke kommuner. Ordningen innebærer at kommunene – basert på et eget, internt regelverk – gir bl.a. pensjonister (spesielt minstepensjonister og delvis begrenset til pensjonister som bor i kommunale boliger) og enslige forsørgere med overgangsstønad en fast stønad (trygd) utover folketrygdens ytelser.

Hva er avgjørende for skillet mellom art 700 og art 810 ?

Svar: Skillet mellom refusjoner (art 700) og overføringer (art 810) gjøres avhengig av forutsetningene som er knyttet til det konkrete statstilskuddet. Dersom tilskuddet (del-) finansierer en konkret aktivitet, og omfanget av tilskuddet er avhengig av aktivitetsomfanget, posteres tilskuddet som en refusjon (art 700). Et typisk eksempel på dette er statstilskudd til barnehager: Tilskuddet er avhengig av antall barnehageplasser som kommunen oppretter (eller private plasser som kommunen formidler tilskuddet videre til), samt oppholdstiden i disse plassene. Tilskuddet utgjør dermed en delfinansiering av en konkret aktivitet (kommunens motytelse). Overføringer (art 810) derimot er ikke knyttet til en konkret motytelse, men har mer karakter av rammefinansiering av ikke entydig spesifiserte kommunale aktiviteter. Tilskuddet til integrering av flyktninger er et eksempel på dette: Tilskuddet finansierer en lang rekke tiltak og utgifter som kommunene pådrar seg i forbindelse med integreringsarbeidet. Kommunen avkreves imidlertid ikke entydig dokumentasjon over verken utgifter, aktiviteter eller tiltak som iverksettes i forbindelse med integrering av flyktninger.

Skatteinntekter.

Etter foil vist på samling i Oslo skal skatteinntekter splittes opp i artsgruppene 870-873, 874-876 og 877-879 fra år 2000.

Vil da art "Inntekts- og formuesskatt" legges på art 870, "Eiendomsskatt" på art 874 og "Andre direkte og indirekte skatter " på art 877 i KOSTRA artsplan for år 2000 ?

I ovennevnte foil er det i forklaringen til 877-879 tatt med konsesjonsavgifter.

I artsplan 1999 ligger konsesjonsavgifter på art 890.

Er dette å forstå slik at konsesjonsavgifter skal flyttes fra 890 til 877-879 ?

Svar:

For 1999 gjelder:
Konsesjonsavgift: Funksjon 325 og art 890.
Konsesjonskraftinntekter: Funksjon 320 og art 870
Hjemmfallsinntekter: Funksjon 320 og art 870
For 2000 vil gjelde:
Konsesjonsavgift: Funksjon 325 og art 877.
Konsesjonskraftinntekter: Funksjon 320 og art 890
Hjemmfallsinntekter: Funksjon 320 og art 810

Lysark nr. 26 fra 19.5.99 er rettet opp.

Spørsmål fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Det er oppstått en forvirring om hvilken art konsesjonsavgifter skal henføres. Det ble på KOSTRA samling for regional stat 15.03.99 gitt en oversikt over oppsplitting av art 870 skatteinntekter som gjelder fra år 2000. Konsesjonsavgifter ble der knyttet til artene 877-879, men i forsøksforskriftene for KOSTRA er konsesjonsavgiftene ført på art 890. Vi vil gjerne ha en nærmere presisering av konsesjonsavgifter og hvilken art de skal føres på idag og etter oppsplittingen av art 870. I forskriftene før KOSTRA er konsesjonsavgiftene ansett som en kapitalinntekt og føres i kapitalregnskapet, men i oppsplittingen av 870 inngår konsesjonsavgiftene under indirekte-og direkte skatter som skal inntektsføres i driftsbudsjettet. Skal konsesjonsavgifter fortsatt anses som en kapitalinntekt eller skal de føres i driftsregnskapet ved innføring av KOSTRA forskriftene.

Svar: se foregående spørsmål fra Fylkesmannen i Vest-Agder.

Fra Hamar kommune v/Kjell Magne Solsvik via KRD.

Hamar kommune har inngått avtale om leie av hjemme-PC'er til ansatte. Belastningen/lønnstrekket for de som har inngått avtale om hjemme PC skjer på art 0640 som en negativ belastning (negativ utgiftspost). Motposten vil være utgiftspost for leasing av hjemme PC på EDB-avdelingen sitt budsjett. Problemet vårt er at viikke kan se at det finnes noen arter/artsgruppe motposten (til 0640) som det vil værenaturlig å bruke. Har dept. vært i befatning med denne typen problemstilling før? I så fall er vi takknemlig for å høre hva dere evt. har kommet fram til.

Svar: Hvis vi forstår det riktig, foretar Hamar en slags nettoføring av lønnstrekket: Trekk i lønn for hjemme-PC blir ført som en negativ utgift på "annen lønn m.m." (art 050). Dette er en kreativ løsning - og sett fra vår side greit. Alternativt ville man måtte ha en egen inntektspost - som fanges opp i lønnssystemet - for slike lønnstrekk, og dette kan være lite hensiktsmessig. Dette krever imidlertid, som Hamar skriver, en motpost som "korrigerer" (reduserer) lønnsutbetalingen til de aktuelle medarbeidere. Dette kan gjøres på samme måte som "vanlige" lønnsutbetalinger:

Ordinær lønn debiteres på f.eks. 010 og kreditteres en aktivakonto i balansen (f.eks. bank). I og med at annen lønn blir debitert med et negativt beløp for PC-leie, kan bank kreditteres med et negativt beløp for å redusere lønnsutbetalingen til den ansatte.

Hamar må forøvrig sikre at EDB-avdelingens regnskap (funksjon 120) ikke viser alle utgiftene til leasing av PC'er til alle ansatte. Det betyr at EDB-avdelingen må fordele leasingutgiftene til de andre funksjonene.

Dette betyr at følgende posteringer kan være aktuelle:
1. Behandling av leasing-faktura fra PC-leverandøren:
D: EDBavd., funksjon 120, art 220 Leie/leasing av maskiner
K: Balanse - f.eks. 2.10 (kassa/post/bank), betaling av faktura fra PC-leverandøren

2. Fordeling av utgiftene til de avdelingene/funksjonene der medarbeidere som har fått PC er sysselsatt:
D: Brukeravdeling, brukerfunksjon, art 220 (brukavdelingenes andel av leasingutgiftene)
K: EDBavd., funksjon 120, art 690 Fordelte utgifter

3. Lønnstrekk for avdelingenes/brukerfunksjonenes medarbeidere:
D: Negativt beløp, Brukeravdeling, brukerfunksjon, 050 Annen lønn
K: Negativt beløp, balanse 2.10 (kassa/post/bank)

Fylkesmannen i Telemark v/Hogne West Furumo

1. Hvilken artsbetegnelse bør brukes for utgifter/honorarer til hjelpeverge for personer som har ubetydelige midler/ikke har midler og utgiften skal dekkes av kommunen, jfr. vml. § 17. Krav om dekning av utgifter/honorarer til hjelpeverge vil som regel være honorarer til advokat, men kan i spesielle tilfeller tenkes å omfatte annet enn juridisk bistand.

Skal art 272 benyttes - juridisk bistand, eller skal denne artstypen kun benyttes tiloverformynderiets kjøp av juridisk bistand for overformynderiets egne oppgaver?

Svar: Det må først avgjøres om honorar for hjelpeverge er trekk- og oppgavepliktig eller ei. Dersom mottakeren er knyttet til kommunen i et individuelt tilsetningsforhold (selv om det er et midlertidig forhold eller engangsforeteelse) må honoraret defineres som lønn. Riktig art vil i et slikt tilfelle være 050 – Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser. Dersom hjelpevergefunksjonen ivaretas av en juridisk person (advokatkontor eller lignende), defineres honoraret som en konsulenttjeneste, altså art 270. (Art 272 – som nevnes i spørsmålet – må være en intern art for juridisk bistand som en kommune har etablert innenfor serien 270-279 for konsulenttjenester. Dersom den aktuelle kommunen ønsker å reservere denne arten til overformynderiets kjøp av juridisk bistand, må det opprettes en ny art for annen juridisk bistand. I utgangspunktet bør en imidlertid være varsom med å opprette utgiftsarter som skal identifisere både hva utgiften gjelder og hvilket tjenesteområde som utgiften er knyttet til. For overformynderiets kjøp av juridisk bistand vil en som regel ikke ha behov for en egen art – disse utgiftene kan en få fram ved å se på arten for juridisk bistand under ansvarskontoen for overformynderiet.)

2. Avskrivningsperiodene for ulike driftsmidler presenteres i kapittel 5 av "Veilednings- og opplæringsmateriell for omlegging av økonomistyrings- og rapporteringsrutinene til KOSTRA-standarder". Er disse endelige?

Svar: De er endelige inntil det eventuelt foretas revisjon.

3. Skal kirkebygg balanseføres og avskrives i de kommunale regnskapene nå som Kirkelig Fellesråd har et eget regnskap?

Svar: Etter endring av Kirkeloven bør anskaffelse av driftsmidler for kirkelige formål i tilfelle aktiveres og avskrives i regnskapet for Kirkelig Fellesråd. Selv om kommunen har et finansieringsansvar, er disse driftsmidlene ikke kommunalt eiendom og de aktiveres og avskrives dermed ikke i KOSTRA-regnskapet.

4. Hvis en kommune f.eks kjøper en tre år gammel bil ( avskrivningstid på 8 år ) - skal denne bilen avskrives i 8 nye år fra anskaffelsestidspunktet eller skal bilen kun avskrives de resterende 5 år av dens "antatte økonomiske levetid".

Svar: Det mest hensiktsmessige ved anskaffelse av brukte driftsmidler vil vel være at anskaffelsesprisen (bruktpris) avskrives over en periode som tilsvarer gjenværende økonomisk levetid. Det betyr at bruktbilen i spørsmålet aktiveres med den prisen som kommunen betaler og avskrives over 5 år.