Oppsummering av KOSTRA spørsmål

Til: Regional statsforvaltning

Fra : prosjektledelsen

Dato: 08.07.02

Fra fylkesmannen i Møre og Romsdal v/Tone Brunvoll

1. Vi har fått en henvendelse en kommune vedr. føring av kjøregodtgjørelse.

Kjøregodtgjørelse er avgiftspliktig fra 1.1.2002, dvs at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av kjøregodtgjørelsen. Kjøregodtgjørelse skal i henhold til veilederen føres på art 160, eventuell overskudd av godtgjørelse skal føres på art 050. For å få avstemt arbeidsgiveravgiften, så burde vel kjøregodtgjørelsen heretter føres på en lønnspost og ikke på 160. Skal føring av kjøregodtgjørelse endres som følge av avgiftsplikten ? I så fall - hvilken art ?

Svar: De nye skattereglene for bilgodtgjørelse innebærer at godtgjøring for kjøring over 4000 km i inntektsåret er skattepliktig for godtgjøring som overstiger kr. 2.05 per km (kr 2.10 i Tromsø). Det skal betales arbeidsgiveravgift av all kjørgodtgjørelse over kr 2,05 (kr 2,10 i Tromsø), også for de første 4.000 km.

Artskontoplanen i KOSTRA har egne arter for oppgavepliktige godtgjørelser (art 160 og 165) og for oppgave- og trekkpliktige godtgjørelser (artsserie 0). Det er kun trekkpliktig lønn og godtgjørelse som skal føres på artsserie 0. Overskudd av bilgodtgjørelse utover statens satser er skattepliktig for mottaker og kan derfor føres på art 050. Dette vil også gjelde for trekkpliktig del av godtgjørelsen etter de nye reglene (for kjøring over 4000 km som overstiger kr. 2,05 (kr. 2,10) per km ).

Kommentar fra departementet: Ved stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble endringen i de omtalte skattereglene for kjøregodtgjørelse reversert.

2. UFD har i brev den 11.02.2002 sendt ut informasjon om kompensasjon for 'reform 97'. I brevet er det gitt følgende beskjed vedr inntektsføring:" Kommunene bes inntektsføre kompensasjon som statstilskudd i sine regnskap."

En kommune har i e-post til UFD etterlyst informasjon om KOSTRA art og funksjon. UFD har gitt tilbakemelding om at tilskuddet skal føres på funksjon 222, art 810.

Basert på kontoplanspørsmålene som er oppført under KRD, bl.a. KOSTRA-SPM 01-022 , er fylkesmannen av den oppfatning at kompensasjonstilskudd for 'reform 97' fortsatt skal føres på funksjon 840 selv om det er gitt andre signaler når det gjelder kompensasjonstilskuddet for eldre. Arten som er oppgitt fra UFD avviker også i forhold til tidligere meldinger om bruk av art 700.

Kommunen er av den oppfatning av F222 må være riktig funksjon og en må behandle 'refom 97' på samme måte som med endreomsorg.

Fylkemannen i Møre og Romsdal har i e-post den 11.12.2001 bedt KRD vurdere denne problemstillingen. Det er gitt beskjed om at dette vil bli vurdert i regnskapsgruppen. Fylkesmannen ber om en tilbakemelding de prinsipielle sidene ved føring av kompensasjonstilskudd, og ikke mist vedr. UFD's anvisninger.

Svar: 1.Regnskapsgruppen har i sitt møte den 22.03.02 behandlet denne problemstillingen. Konklusjonen i møtet var følgende: ”Kompensasjonstilskudd for beregnede renter og avdrag som kan disponeres fritt av kommunen/fylkeskommunen skal føres på funksjon 840 og art 810”. Fagdepartementene vil bli orientert.

3. Vi har fått følgende problemstilling fra en kommune:

”En kommune skal frå og med 2002 vere med i eit introduksjonsprogram for innvandrarar. Siktemålet er at innvandrarane skal gå frå å vere passive sosialhjelps-mottakarar til at dei skal motta hjelp etter ein dokumentert eigeninnsats. Ytinga vert kalla "introduksjonsstønad". Eigeninnsatsen skal m.a. gå på det å kvalifisere seg for det norske samfunnet.Ordninga "introduksjonsprogram" er under utforming i eige lovforslag frå UDI, etter det vi har forstått. Det er avklara at det ikkje skal svarast arbeidsgjevaravgift på ytinga. Det vert diskutert om ytinga er skattepliktig eller ikkje. Vi kjenner ikkje til at det er endeleg avklara. Problemet ser ut til å vere å definere om ytinga er stønad eller ei form for løn. Vil svaret på dette spørsmålet endre val av KOSTRA-funksjon?

Dersom ordninga er skattepliktig, bør etter vårt syn ytinga utbetalast gjennom lønssystemet. Og skal det rapporterast som sosialyting dersom det går i lønssystemet? Men skjer utbetalinga gjennom lønssystemet, misser vi rapporterings-moglegheitene som sosialdatasystemet gir (vi brukar Sosial 2000).Kommunen har vurdert denne "nye" tenesta til å høyre heime under KOSTRA-funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp. Er dette rett? Vi har vore i kontakt med ei anna kommune. Dei har hatt denne ordninga i fleire år. Dei hevdar at heimelen for ytinga ikkje ligg i lov om sosial omsorg. Dette er eit program som den einskilde får tilbod om å delta i. Dersom dei takkar nei, gjeld lov om sosial omsorg. Komunen definerer tiltaket som arbeidskvalifisering og har ført det under KOSTRA-funksjon 271 (273 i 2002). Dei meiner å ha fått aksept for dette.”

Kommentar fra fylkesmannen:

Fylkesmannen er av den oppfatning at denne måten å yte hjelp på er et alternativ til sosialhjelp og bør således føres på F281, jf også KOSTRA-SPM 00-025, 00-124, 00-020. Fylkemannen ber og en avklaring på om F281 fortsatt vil være aktuell funksjon og at stønaden er "hjemlet" etter lov om sosiale tjenester, eller om det nye programmet fra UDI skal behandles på en annen måte. Som også KRD kommentere i tidligere oppsummeringsbrev så er det viktig at alle kommunene behandler dette på samme måte for å sikre sammenligningsgrunnlag. Dersom 271 er en aktuell funksjon så vil sammenligninger mellom kommuner blir vanskelig. Uansett så er det viktig å sørge for at sammenheng mellom økonomi og tjenestedata.

Svar: Funksjon 281 skal kun inneholde lån og bidrag etter lov om sosiale tjenester. Dersom denne ytelsen ikke er hjemlet i lov om sosiale tjenester, må kommunen finne en annen funksjon for disse ytelsene. Det er viktig at klientskjema i sosialstatistikken samsvarer med de ytelsene som føres under funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp i regnskapet. Den mest nærliggende funksjonen for disse ytelsene vil etter departementets syn være 273 Kommunale sysselsettingstiltak. For valg av riktig artsbruk må det avklares om ytelsen er skattepliktig, oppgavepliktig eller en ren overføring på linje med økonomisk sosialhjelp (artsgruppe 4) . I KOSTRA skal oppgave- og trekkpliktige ytelser plasseres i artsgruppe 0, mens ytelser som kun er oppgavepliktige skal knyttes til art 160/165.

4.Fylkesmannen vil påpeke at det er et generelt problem at det på KOSTRA sidene ligger både gyldige og ugyldige føringshenvisninger. Det er svært vanskelig å vite hva som er gyldig til en enhver tid. Er det igangsatt noe arbeid for å rydde opp og for å gjøre dette mer oversiktlig ? Tidligere så kunne en ved hjelp av søkemotoren finne fram til treff basert på søkeord (f.eks. KOSTRA "spm" 'søkeord'). Denne måten å søke på var til stor hjelp, men denne funksjonaliteten er nå borte. Hvorfor er dette tatt bort, og er det mulig å få denne tilbake ?

Svar: I løpet av prosjektperioden i KOSTRA har det skjedd endel endringer og presiseringer for bruk av arter og funksjoner i regnskapet. Dette har ført til at svar på enkeltspørsmål fra tidligere perioder ikke lenger er gjeldene på alle områder. Vi har imidlertid ikke opplevd at dette har vært et omfattende problem for brukerne. Spørsmålene og svarene i basen er listet opp etter dato der de sist besvarte spørsmålene presenteres først. Brukerne vil dermed alltid kunne lese de gjeldene svarene først.

Når det gjelder søkemuligheter på ODIN, er det nå installert en forbedret søkemotor. Denne skal gi en bedre funksjonalitet enn tidligere.

Fra fylkesmannen i Telemark v/Hogne West Furumo

1. Hvor skal administrasjonskostnader tilknyttet boligforvaltning føres mht. de nye boligfunksjonene. FDV-tjenester ser jeg er plassert på funksjon 261 og 265, men er litt mer usikker på adm.kostnadene. Hva ligger i begrepet "fremskaffelse og forvaltning" på funksjon 265 og hva skiller dette fra boligformidling på funksjon 283?

Svar: Administrasjonskostnader tilknyttet forvaltning av kommunale utleieboliger skal knyttes til funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger. Utgiftene til boligformidlingen skal knyttes tilfunksjon 283 Bistand til etablering av egen bolig.

2. Hvor skal inntekter på festetomter føres? Funksjon 315? Inntekter er således ikke omtalt her.

Svar: Inntekter og utgifter til festetomter skal føres på funksjon 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak.

3. En kommune har problemer med sitt avløpsnett og opplever stadig problemer med overvann. Dette skader veinettet og fører til vedlikehold. Hvordan skal disse utgiftene føres? Er det veivedlikehold ( 333 ) eller skal noen utgifter belastes 353 / 354? I så fall...hva slags typer utgifter er det da snakk om? Hvor skal flomsikring evt. føres?

Svar: Vedlikehold på det kommunale veinettet skal føres på funksjon 333 også når vedlikeholdet skyldes overvann.

Når et gjelder flomsikring, må disse utgiftene fordeles på aktuelle funksjoner avhengig av tiltak. Funksjon 333 skal benyttes for drenering o.l. på kommunale veier, jf veiledningen til funksjon 333, prosesskode 41-45.

Fra fylkesmannen i Vestfold v/Harald Norvang

Dette spørsmålet gjelder føring i 2002. Som det fremgår ovenfor, har kommunen i 2001 brukt funksjonene 271 og 272.

273 Kommunale sysselsettingstiltak
Organisering av sysselsettingstiltak. Praksisplasser, tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter). Direkte tiltaksutgifter belastes den funksjonen som sysselsettingsplassene brukes til. Lærlinger føres på den funksjonen som lærlingens tjenestested tilhører.

Kommentar: Funksjon 273 er en sammenslåing av tidligere funksjon 271 og 272.

Hva menes med direkte tiltaksutgifter? Vi har for eks. kantinedrift under tilsyn/hjelp som sysselsettingstiltak for funksjonshemmede. Skal lønn og andre utgifter føres på funksjon 120? Hva med en butikk der funksjonshemmede er og lager artikler under tilsyn/hjelp (vever, lager møbler/maler osv.) som selges i butikken. Butikken har vanlig åpningstider og ligger i sentrum. Skal disse utgiftene ( husleie, lønn til ansatte, funksjonshemmede og andre driftsutgifter) føres på funksjon 273 som praksisplasser eller skal en annen funksjon skal brukes her, i tilfelle hvilken?

Svar: Tidligere funksjon 271 Sysselsetting og funksjon 272 Arbeid for yrkes-/utviklingshemmede er fra 2002 slått sammen til en funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak. Dette innebærer at alle utgifter som tidligere hørte innunder funksjon 271/272 nå skal knyttes til funksjon 273. Utgifter i forbindelse med arbeid til funksjonshemmede tilhører funksjon 273.

Fra fylkesmannen i Hordaland v/Håvard Rød

Det er usikkerhet i flere kommuner om valg mellom funksjon 320 eller funksjon 870 i forbindelse med kjøp / salg av aksjer. Det kan f.eks. være salg av aksjer i kraftselskap. Hvor går skillet mellom funksjon 320 og funksjon 870? Det kan være et behov for å presisere dette nærmere.

KRD har i et tidligere brev svart at kjøp av aksjer i et medisinsk senter ( organisert som aksjeselskap ) skal føres på f.320. På den andre siden ligger dette nær opp til renter og utbytte, dvs. f. 870. Utlån av kommunen sine egne midler føres også på f. 870.

I tidligere forskrifter var tilsvarende skille knyttet til organiseringen av selskapet. Hvis dette var et aksjeselskap, ble aksjeutbytte ført sammen med renteinntekter ( 1.9 ). Hvis det var et kommunalt / interkommunalt selskap ble utbytte ført under formålet næringsvirksomhet.

Svar: Investering i aksjer som resultat av en politisk beslutning om langsiktig eierskap i et selskap, skal føres på den funksjon som aksjekjøpet vedrører. I de fleste tilfeller, som ved kjøp av aksjer i et kraftselskap vil dette være funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet.

Ved kjøp av aksjer som anses som en finansiell plassering, vil plasseringen regnes under omløpsmidler i balansen, og kjøpet skal ikke resultatføres. Bruk av funksjon er derfor ikke aktuelt i dette tilfellet. Aksjeutbytte/avkastning skal imidlertid behandles som renteinntekter. Funksjon 870 Renter/utbytte og lån blir da aktuell.

Fra fylkesmannen i Hedmark v/Dag Nordve

1. Bruk av leasingbiler er i dag et kjent begrep. Kostra-art i forbindelse med leie, kjøp m.v skal i flg. forskriftene være 210. Bilene trenger også drivstoff, service og lignende. Jeg kan ikke se noen steder i forskriftene hvor det står hvilken kostra-art som skal brukes. Kostra-art 170 skal i flg. forskriftene brukes til driftsutgifter egne transportmidler.

Spørsmål: Hvilken kostra-art skal brukes på drivstoff, service og lignende ved bruk av leasingbiler?

Kommentar fra fylkesmannen:

Art 210 skal brukes på alle utgifter i forbindelse med kjøp, leie eller leasing av transportmidler. Denne arten skal altså brukes ved anskaffelse av transportmidler uavhengig av finansieringsform.

Det antas at art 170 på samme måte skal brukes på alle driftsutgifter på transportmidler uavhengig av hvordan anskaffelsen av transportmiddelet er finansiert, også leasede biler, selv om det i teksten står ”drift av egne transportmidler”.

Leasing er en finansieringsform på linje med avbetaling. Forskjellen er at ved leasing er det finansieringsselskapet som formelt står som eier. I alle andre sammenhenger er bilen å betrakte på linje med biler kommunen selv står som eier av.

Dersom en kommune langsiktig, for eksempel over 3 år, leier transportmidler fra et utleiefirma og selv står for utgifter til drivstoff, vedlikehold etc., så må vel også disse driftsutgiftene føres med art 170 selv om det heller ikke da kan kalles egne transportmidler?

Svar: Departementet slutter seg til fylkesmannens vurderinger. Drivstoff, vedlikeholdsutgifter o.l på leasingbiler bør føres på art 170 Transport/drift av egne transportutgifter.

2. En av "våre" kommuner har utarbeidet bygdebøker som selges til egneinnbyggere Og andre interesserte. I avgiftsmessig sammenheng er dette omsetning som er innenfor avgiftsområdet, men er fritatt for utgående avgift i henhold til merverdiavgiftslovens § 16 første ledd nr. 7.

I KOSTRA-forskriften skilles det mellom Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet (jfr. art 620) og Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester (jfr. art 650). Salg av bøker synes å ligge i en gråsone mellom disse artene.

Kommunen bokfører salgsinntekten på art 600. Revisjonen har med bakgrunn i veiledning som er gitt i Håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA (jfr. pkt. 1.3) anbefalt art 620. Kommunen har imidlertid reist innsigelser mot denne anbefaling under henvisning til at art 620 omfatter inntekter utenfor avgiftsområdet.

På denne bakgrunn ønsker Nord-Østerdal kommunerevisjonsdistrikt at Fylkesmannen i Hedmark avklarer hvilken art som det er korrekt å føre salg av bøker på.

Kommentar fra fylkemannen:

Art 620 skal brukes på avgiftsfri omsetning av varer og tjenester utenfor avgiftsområdet. Det kan imidlertid også forekomme avgiftsfri omsetning innenfor avgiftsområdet. Forskjellen på avgiftsfri omsetning utenfor området og avgiftsfri omsetning innenfor området er at avgiftsfri omsetning innenfor området bare er avgiftsfri i siste ledd. Det innebærer at man får fradrag for inngående avgift på utgifter vedrørende slik omsetning. På utgifter som vedrører omsetning utenfor avgiftsområdet får man ikke fradrag for inngående avgift i MVA-regnskapet.

Salg av bøker er et eksempel på avgiftsfri omsetning innenfor avgiftsområdet. I Håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA er det presisert under art 620 at den gjelder omsetning utenfor avgiftsområdet. Det er ikke på tilsvarende måte presisert under art 650 at den gjelder all omsetning innenfor området, både fri og pliktig, men det er vel det som ligger i henvisningen til art 650 i forklaringen til art 120? Formuleringen ”Merverdiavgiftsreglene bestemmer hva som skal føres her” trekker vel også i den retningen?

Min konklusjon er at salg av bøker skal føres med art 650.

Jeg vil foreslå at artens navn endres til følgende:

650 Annet salg av varer og tjenester innenfor avgiftsområdet, pliktig og fritt

Svar: Det avgjørende for om en inntekt skal føres på art 650 Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester, er etter departementets vurdering om selve inntekten er avgiftspliktig eller med 0-sats som i dette tilfelle.

Fra Fylkemannen i Rogaland v/ Knut Underbakke

Ein kommune har spørsmål til bruk av funksjon ved aksjekapitalinnskott:

Fylkesrådmannen inviterte rådmennene i Finnøy, Forsand, Hjelmeland,Rennesøy, Sauda, Stavanger, Strandog Suldal samt vegsjefen til møte vedr. bomselskap. Vegsjefen la på møte fram forslag om å opprette to selskap, eit for Finnfast og eit for Ryfast m.m. som seinare kunne utvidast til også å ta inn Sandsfjord bru og Sauda-Etne.

"Eit bompengeselskap skal ikkje vere eit "policyorgan" som går inn på prioriteringsoppgåver som ligg til folkevalde organ. Selskapet skal:

• Administrere og rekneskapsføre innkrevinga
• Drive innkrevingssystemet
• Overføre inntektene til Statens Vegvesen

Dette skal skje i det nye aksjeselskapet Ryfylkeforbindelsen A/S (det er nytta standardvedtekter for bompengeselskap). Det er føreslått likt aksjekapitalinnskot (30.000,-) på kvar av kommunane og fylkeskommunen". Rådmannen sin merknader er: "Då dette er ei natuleg oppfylgjing av areal og transportplan for Ryfylke er det viktig at Suldal kommune er med i bompengeselskapet for byggkloss 2 (Ryfast m.m.) slik........".

Spørsmålet vert då kva funksjon som skal nyttast når ein skal føra aksjekapitalinnskotet (285, 320 eller 330 ?).

Svar: Vi reknar med at det her ikkje er snakk om eit kommunalt vegprosjekt. Aksjeinnskott i bompengeselskap der formålet er oppfølging av areal og transportplan vil dermed ikkje være ein utgift som inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet. Dette aksjekjøpet kan heller ikkje karakteriserast som kommunal næringsverksemd. Funksjon 285 vil dermed være korrekt.

Fra Fredrikstad kommune v/Kari B johansen

Vi får nå et asylmottak i vår kommune. Det er jo greit og skal på 285. Men hva med nye legeårsverk, helsesøster og lignende "kommunale tjenester" som opprettes pga av asylmottaket og blir finansiert av UDI-midler. Skal det også føres på 285, eller på vanlige funksjoner men med inntekter fra staten som finansierer det?

Svar: Utgifter som er direkte henførbare til driften av asylmottaket skal knyttes til funksjon 285. Når det gjelder nye årsverk til leger og helsesøstere knyttet til helsesenter og ikke mottaket, vil disse kunne benyttes av alle kommunens innbyggere, og bør etter departementets mening føres på funksjon 241 Diagnose, behandling, rehabilitering. Beboere på asylmottak benytter flere av kommunens tjenester som f.eks skoler og barnehager. Disse utgiftene knyttes til de aktuelle tjenesteytende funksjonene.