Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 22.02.00

Fra fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Tone Brunvoll

1. En kommune leier ut bygning til en arbeidsmarkedsbedrift (ASVO). Kommunen gir tilskudd til bedriften (sannsynligvis pr. person), og dette føres på funksjon 272. Det er kommunen som eier bygningen som bedriften disponerer, og bedriften betaler leieinntekter til kommunen. Spørsmålet blir da på hvilken funksjon leieinntektene skal føres ? Foreløpig har kommunen ført leieinntektene fra bedriften på funksjon 272, mens renter og avdrag på betjening av lån føres på funksjon 870. Kommunen burde vel ført avskrivninger på funksjonen der inntektene kommer inn, men er funksjon 272 riktig? Dette bidrar til at nettoen på f272 blir lavere enn hva som er reelt. På hvilken funksjon bør renteinntekter og avskrivninger føres ? Kan differansen mellom kostnader og inntekter karakteriseres som "tilrettelegging av arbeids for yrkes- og utviklingshemmede (F272)", "tilrettelegging for næringsvirksomhet (F325)" eller er dette "utleie av boliger (F310)" ?

Svar:

Både tilskuddet og leieinntektene bør føres på funksjon 272 idet det er nettoen som er interessant. En vil likevel kunne få frem bruttobeløpene ved hjelp av føring på arter. Det er riktig at avskrivningene bør føres på samme funksjon som inntektene, altså funksjon 272. Renteutgiftene bør føres på funksjon 870.

2. En kommune har solgt sine aksjer i et kraftselskap. Skal salgssummen føres på F320 eller F870. Forskriftene skiller vel mellom det som er et langsiktig kommunalt engasjement, eller mer kortsiktig pengeplassering. Hvilken funksjon er riktig ? Jeg antar at i dette tilfellet så er F320 mest korrekt, men jeg ønsker en tilbakemelding på dette. "Problemet" i denne saken er at en i forbindelse med salget vil får beregnet skatt samt en del konsulentutgifter, og økonomisystemene gir ikke mulighet til å føre på 300 og 400 postene på F870. Hvordan bør dette håndteres ?

Svar:

Kraftforsyning inngår i funksjon 320 Næringsvirksomhet. Inntekter fra salg av aksjer i et kraftselskap skal derfor føres på funksjon 320.

3. Flere kommuner utførerer veiarbeid og trafikksikringstiltak for fylkeskommunen. Jeg regner med at utgiftene skal føres på funksjonene 333 og 334 med tilsvarende refusjon fra fylkeskommunen, slik at kommunens nettoutgifter blir riktig. Er dett korrekt opptattet?

Svar:

Dette vil bli ansett som drift av en tjeneste som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet. Funksjon 285 skal derfor brukes.

4. En kommune etterlyser en forklaring på hvorfor lønn til undervisningspersonale utover 100% skal føres på art 010, mens overtid på andre ansatte skal føres på art 050. Forklaring ?

Svar:

Den konkrete brøken for beregning av lærerlønn tar utgangspunkt i avtaleverket mellom lærerorganisasjonene og AAD. Full stilling settes til et bestemt antall timer med undervisningsplikt i løpet av skoleåret og en undervisningsuke. I tillegg til den ordinære undervisningen beregnes "konverterte" timer, dvs. lærere som påtar seg særskilt ressurskrevende oppgaver (spesialundervisning, undervisning av fremmedspråklige elever, klassestyrerfunksjon osv.) får redusert undervisningsplikt. I den konkrete planleggingen av et skoleår (timeplanoppsett) ved en skole kan det bli slik at det nødvendige antall timer som skal fordeles ikke samsvarer helt med det disponible antall årsverk. Enkelte lærere kan derfor få et antall timer som overskrider den stillingsbrøken som de er tilsatt i - altså f.eks. lønn utover 100%, uten at det dreier seg om overtid. Lønn til undervisningspersonale utover 100 % skal derfor føres på art 010. Dette prinsippet gjelder for visse grupper som har spesielle arbeidsvilkår, eksempelvis ekstraavtaler med leger om utvidet arbeidstid utover normalarbeidsuke.

5.Etter som jeg skjønner så hjemles spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn etter grunnskoleloven. Jeg har forstått det slik at føring på de ulike funksjonene F211 (til førskolebarn) og F201 (barn i grunnskolen) skjer i forhold til hvor barnet oppholder seg, og ikke i forhold til hvor det pedagogiske tilbudet er hjemlet. Korrekt ?

Svar:

Styrket tilbud til førskolebarn skal føres på funksjon 211.

6. Jeg har fått spørsmål fra Molde kommune vedr. føring av investeringer til f.eks nytt sykehjem i kapitalregnskapet og om dette skal føres på F253 eller F261.

Etter en gjennomgang av oppsummeringsbrevene finner jeg at på skolesektoren skal bl.a. investeringer i bygg til skole knyttes til funksjon 222 (skolelokaler og skyss). En bør vel kunne trekke denne konklusjoner også over til sykehjem dvs. at investeringer skal knyttes til F261.

I oppsummeringsbrev 08.07.99 har KRD sagt at en må skille mellom "bygningsrelaterte funksjoner" og "tjenesterelaterte funksjoner" (jf. barnehager, skoler og pleie/omsorg).

Sitat: "Dette krever at en foretar en utgiftsfordeling mellom lokaler og inventar/utstyr ved nybygg/nyanlegg som kommunen i sin interne prosjektoppfølging ikke har behov for. I og med at avskrivningsperiodene for bygninger og for inventar/utstyr er forskjellige må kommunene imidlertid likevel foreta en fordeling av prosjektkostnadene og aktivere et nybygg som minimum to objekter (bygget og inventar/utstyr hver for seg). Det foreslås derfor at en også ved rapportering av kapitalregnskapet for barnehager, skoler og for pleie- og omsorgsinstitusjoner skiller mellom utgifter som er knyttet til selve bygget (hhv. funksjonene 221, 222 og 261) og utgifter til inventar og utstyr på funksjonene 201, 202 og 253.

Av dette følger vel også at oppstartstilskudd til f.eks. sykehjem skal føres på F261.

Jeg synes imidlertid at disse skillene (investeringer vs. inventar/utstyr) burde på en bedre måte kommet fram i KOSTRA veilederen, og ber om at dette blir vurdert ved framtidige revisjoner.

Svar:

Det er et prinsipp i KOSTRA at det på større funksjoner skal skilles mellom tjenesteyting og infrastruktur. Dette gjelder eksempelvis grunnskole (funksjon 202 og funksjon 222). Dette gjelder også pleie og omsorgstjenester. Investeringer til for eksempel nytt sykehjem skal derfor føres på funksjon 261 "Botilbud i institusjon."

Oppstartstilskudd til f.eks. sykehjem skal føres på den funksjonen som har utløst tilskuddet. Det vil derfor være korrekt å føre oppstartstilskudd til sykehjem på funksjon 261. Et lignende spørsmål er for øvrig besvart i oppsummeringsbrev av 8 juli 1999.

Fra Andøy kommune v/ Johan H Greve

Hvilken funksjon skal benyttes på vedlikehold på legesenter/fysioterapi lokaler? 241?

Svar:

Vedlikehold på legesenter/fysioterapi lokaler bør føres på funksjon 241.

Fra fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Interkommunale selskaper. Hvilke krav setter egentlig KOSTRA til føring av utgifter som kommunen har mht. interkommunale selskaper. Under art 350 - "Til andre kommuner / kommunale institusjoner" står det at utgiftene skal fordeles på egen funksjon. Dette er for så vidt greit. Men hva med bruk av art? Er det slik at kommunene konsekvent skal bruke art 350 for å vise hva som faktisk går til "andre kommuner / kommunale institusjoner" eller kan kommunene også benytte seg av andre arter hvis kommunene f.eks. fører regnskap for et selskap og bruker lik artsstruktur i selskapet som i KOSTRA?

Svar:

Når det gjelder oppgjør mellom kommuner og andre kommuner eller interkommunale selskap vil normalt artserie 3 og 4 være mest aktuell. Et interkommunalt selskap kan f.eks. produsere en revisjonstjeneste for en kommune. Da vil art 350 være korrekt. Artsserie 1 og 2 vil bli benyttet ved kjøp av varer eller tjenester som inngår som produksjonsfaktor i kommunens egen produksjon, eksempelvis kjøp av lystgass. Vanligvis vil kommunen ikke kjøpe slike varer eller tjenester av et interkommunalt selskap.

2. Kombinasjonen funksjon 870 - art 920 . I "Rapporteringshåndbok for KOSTRA-regnskap 1999" utarbeidet av SSB står det i pkt. 1.6 ( s. 17 ) en oversikt over "gyldige kombinasjoner av kontoklasse *funksjon *art". Ved bruk av funksjon 870 - "Renter/utbytte og lån" kan man kombinere denne med art 920 - "Mottatte avdrag på utlån" i kontoklasse 0, men ikke i kontoklasse 1. Hvorfor? Er det snakk om "kommunens egne midler" skal dette føres på funksjon 870, jfr. forskrift. Mottatte avdrag på utlån føres i driftsregnskapet og det ville dermed vært naturlig å bruke art 920 i kontoklasse 1. Hvilken art skal man da bruke?

Svar:

Avdrag på utlån av kommunens egne midler, ekskl . næringsfond og sosiallån, skal inngå i kapitalregnskapet henv. forsøksforskriften §3-2.1d. Slike avdrag skal dermed ikke føres i driftsregnskapet. Funksjon 870 og art 920 er derfor korrekt.

Fra fylkesmannen i Nordland v/ Walter Tjønndal

Problemstilling fra Bodø kommune

Det har vært en del spørsmål som går på skille mellom artsgruppene

230 Vedlikehold, byggetjenester
240 Service-/driftsavtaler og reparasjoner
250 Materialer til vedlikehold.

Vi har lagt oss på følgende grensedragning i vårt informasjonsskriv til enhetene/institusjonene:

Under artsgruppe 230 føres alle utgifter knyttet til tjenester for bygningsmessig vedlikehold, byggetjenester og nybygg.

Utgifter i forbindelse med kjøp av tjenester for vedlikehold og reparasjoner av utstyr av ikke bygningsmessig karakter, skal under artsgruppe 240. Her skal også utgifter vedrørende service- /og driftsavtaler føres.

Det kreves ingen oppsplitting av utgifter til arbeid og utgifter til materialer, hverken for artsgruppe 230 eller 240.

Under artsgruppe 250 føres materialer til vedlikehold av bygninger, anlegg, maskiner, utstyr og inventar for vedlikeholdsarbeid og reparasjoner som kommunens ansatte selv utfører.

Som en oppsummering kan vi si at når reparasjoner og vedlikehold kjøpes som en tjeneste av eksterne, brukes artsgruppe 230 og 240. Kjøpes materiale for at kommunens ansatte selv foretar reparasjon og vedlikehold, brukes artsgruppe 250.

Problemstilling

Grensedragningen ovenfor virker som den eneste logiske for oss så langt vi kan se. Det virker naturlig at artsgruppe 230 da skal gå mot funksjon for lokaler/ infrastruktur (der det er egen funksjon for dette) og at artsgruppe 240 skal gå mot funksjon for tjenesteyting. 250 vil kunne benyttes mot begge type funksjoner alt etter utgiftsart.

Men så sier siste utgave av veilederen at under 240 går bl.a brannvarslingsanlegg og heiser, noe som ville synes naturlig å sette under funksjonen for lokaler (da dette ikke er noe en kan ta med seg når en går…naglefast utstyr).

Mao motsatt av det vi har definert ovenfor.

Spørsmålet blir da: Har vi en helt feil definering av artsgruppe 230 (bygningsmessig…) og 240 (ikke-bygningsmessig….) eller skulle man korrigert veilederen og satt brannvarslingsanlegg/heiser inn under artsgruppe 230 slik at artsgruppedefineringen fortsatt virker logisk?

Svar:

Kommunens definering av artsgruppe 230 og 240 er ikke korrekt. Art 240 skal inneholde service- og driftsavtaler, samt mindre reparasjoner som utgjør en del av slike avtaler. Art 230 skal inneholde vedlikehold utført av entreprenør utenfor service- eller driftsavtale, dvs som et særskilt vedlikeholdsoppdrag. Vedlikehold utført av ansatte i kommunen skal føres på art 070 (vedlikeholdslønn) og art 250 (materialer til vedlikehold.)