Orientering om overgangsregler til ny barnevernslov og om betydning av endringer i ny barnevernslov for tvangsplasseringer i institusjon for barn over 18 år

Barne- og familiedepartementet viser til ny lov 18. juni 2021 om barnevern (barnevernsloven) som trer i kraft 1. januar 2023, og vil med dette orientere barnevernstjenestene og fylkesnemndene særskilt om lovendringen som medfører at det i medhold av ny barnevernslov ikke lenger er hjemmel for å opprettholde tvangsplassering i institusjon for ungdom over 18 år, se punkt 2.

For ordens skyld vil departementet i punkt 1 orientere kort om overgangsreglene som er fastsatt i medhold av ny barnevernslov § 18-1, se også vedlagte kopi av forskriftstekst.


1. Overgangsregler

a) Sperrefrist i samværssakene og i saker om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse (tilbakeføring)

Ny barnevernslov § 7-4 utvider sperrefristen for samværssaker fra 12 til 18 måneder. Det innebærer at private parter ikke kan kreve at nemnda behandler en sak om samvær de første 18 månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken. Etter gjeldende lov er fristens utgangspunkt når vedtak fattes, slik at sperrefristen med dette får en strengere praktisering med ny barnevernslov.

Departementet har fastsatt en overgangsregel som innebærer at sperrefristen på tolv måneder skal gjelde for den neste behandlingen i nemnda der det er truffet vedtak eller dom i samværssaken før 1. januar 2023.

Fristen i tilbakeføringssakene, jf. § 5-7, er ikke utvidet, men fristutgangspunktet er som i samværssakene endret fra vedtakstidspunktet til når det foreligger endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken. Hvis en sak fremmes for nemnd eller domstoler og deretter trekkes slik at saken heves, vil hevingstidspunktet være utgangspunktet for tolv-måneders fristen.

Overgangsregelen innebærer at når det er truffet vedtak eller dom i saken før 1. januar 2023, løper sperrefristen etter § 5-7 annet ledd første punktum fra vedtaks- eller domstidspunktet.

b) Unntak fra krav til politiattest

Det fremgår av ny barnevernslov § 12-11 fjerde ledd at det skal kreves politiattest etter nye regler (barneomsorgsattester) fra alle som skal føre tilsyn eller oppnevnes til talsperson. Når barnevernloven oppheves 1. januar, må talspersoner og tilsynsførere søke om utstedelse av politiattest. Saksbehandlingstiden hos politiet er 14 dager dersom søker har opprettet digital postkasse. Det er derfor fastsatt en overgangsregel om at det kan gjøres unntak fra kravet om politiattest når det ikke er praktisk mulig å få utstedt politiattest før tilsyn skal finne sted. Samme kravet gjelder for utstedelse av barneomsorgsattest for barnets talsperson når det ikke er praktisk mulig å få utstedt politiattest før samtale med barnet skal finne sted. Overgangsregelen skal gjelde til 1. februar 2023.

Forskrift om overgangsregler til barnevernsloven ble vedtatt 15. desember 2022 og trer i kraft 1. januar 2023, se vedlagte kopi av forskriftstekst.

2. Tvangsplasseringer i institusjon for barn over 18 år – behov for særskilte vurderinger fra barnevernstjenesten

Det fremgår av ny barnevernslov § 6-2 at barn med alvorlige atferdsvansker kan plasseres i institusjon uten barnets samtykke. Bestemmelsen viderefører i stor grad dagens barnevernlov § 4-24. Hjemmelen i dagens tredje ledd om at tiltak etter første ledd som er satt i verk før barnet fyller 18 år kan gjennomføres selv om barnet fyller 18 år i løpet av plasseringstiden, videreføres imidlertid ikke. Det betyr at etter ny lov vil eventuelle tiltak som er iverksatt før barnet fyller 18 år, opphøre den dagen barnet blir myndig. Dersom den ungeønsker videreføring av tiltak, kan den unge samtykke til fortsatt behandling i institusjon. Tiltaket vil kunne videreføres med hjemmel i § 3-6 om hjelpetiltak til ungdom over 18 år (ettervern). Se også kapittel 9 i Prop. 133L (2020-2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven.

Det er likevel slik at vedtak som er truffet før 1. januar 2023 med hjemmel i barnevernloven av 1992 er gyldige også etter at loven oppheves. Det innebærer at vedtak som er truffet før 1. januar 2023 om tvangsplassering i institusjon som varer i en periode ut over at den unge fyller 18 år, er gyldige også når ny lov trer i kraft. Vedtaket vil være gyldig selv om ungdommen har fylt 18 år før 1. januar 2023 eller vil fylle 18 år i løpet av 2023.

Barne- og familiedepartementet sendte forslag til overgangsregler til barnevernsloven på høring i november. Departementet foreslo en overgangsregel som innebar at tvangsvedtak for ungdom opphører når barnet fyller 18 år, selv om vedtakene ble fattet før ny lov trer i kraft. Forslaget møtte imidlertid motstand i høringen. Det ble særlig vist til at fylkesnemndene og domstolene er kjent med lovendringen og har fattet vedtak i lys av dette. Det kan i noen tilfeller være uheldig og ikke til barnets beste om et ellers gyldig vedtak faller bort når barnet fyller 18, når fylkesnemnda og/eller domstolen har vurdert at behandlingsoppholdet vil være til det aktuelle barnets beste.

På denne bakgrunnen har ikke departementet vedtatt overgangsregel for dette tilfellet. Selv om hensynet til forutberegnelighet for barnet og hensynet til lik praktisering av regelverket talte for en overgangsregel, kan hensynet til barnets beste tilsi at disse sakene vurderes konkret.

Dette innebærer at for de tilfeller der det før 1. januar 2023 er fattet et tvangsvedtak for et barn som fyller 18 år før oppholdet er avsluttet, er det opp til barnevernstjenesten å vurdere om tvangsvedtaket i det konkrete tilfellet bør avsluttes eller opprettholdes.

Barnevernstjenesten oppfordres særlig til å vurdere tvangsvedtakene også under henvisning til at det fra 1. januar for nye saker kreves samtykke for tiltak rettet mot ungdom over 18 år, herunder om fortsatt tilbakeholdelse for å fullføre behandlingen i det konkrete tilfelle vil være
til barnets beste, jf. barnevernsloven § 1-3. Det innebærer å foreta en avveining mellom å tilbakeholde ungdommen med eksisterende tvangsvedtak i institusjon etter fylte 18 år, og å avbryte et behandlingsløp før tiden. Som Sentralenheten for fylkesnemndene viste til i sitt høringssvar, kan å avbryte et behandlingsløp før tiden også i noen tilfeller medføre at behandlingen har vært mislykket med det resultat at ungdommen i realiteten har blitt utsatt for en unødvendig tvangsplassering.

Departementet viser til at barneverntjenesten også etter ny lov har en plikt til systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre et igangsatt tiltak, jf. barnevernsloven § 8-4. Uansett skal barnevernstjenesten vurdere vedtaket på nytt senest når barnet har oppholdt seg i institusjonen i seks måneder jf. § 6-2.


Med hilsen
Mette Kristin Solum (e.f.)
avdelingsdirektør

Iselin Huuse,
seniorrådgiver