Oslo kommune - innsigelse til reguleringsplan for Leirskallen idrettshall

Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 5. januar 2011. Saken er i henhold til plan- og bygningsloven av 1985, § 27-2 nr. 2 annet ledd, oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Det foreligger innsigelse fra Statens vegvesen Region øst.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Leirskallen idrettshall alternativ 2 med følgende endring; De 19 parkeringsplassene og støttemuren som er foreslått anlagt innenfor byggegrensa langs E6, tas ut av planen. Dette innebærer at det bare kan opparbeides 11 parkeringsplasser innenfor plan-området. Det må arbeides videre for å finne en løsning dersom det skal være flere parkeringsplasser rett ved idrettshallen. Innsigelsen fra Statens vegvesen er dermed tatt til følge.

Det er ved stadfestingen lagt avgjørende vekt på at hensikten med byggegrensa langs vegen er å ivareta krav til vegsystemet og sikre framtidige utvidelses-behov. Planarbeidet for E6 på strekningen Klemetsrud-Teisen er i oppstartsfasen og det skal sees nærmere på framkommelighet blant annet for bussene. Miljøverndepartementet mener derfor at det er viktig å unngå å binde opp arealbruken inntil vegen.

Departementet har også lagt vekt på at transport- og parkeringsbehovet til flerbrukshallen kan løses uten å ta i bruk arealene i byggeforbudssonen langs E6 til parkering.

Sakens bakgrunn
Reguleringsplanen legger til rette for bygging av en flerbrukshall med tilhørende parkeringsområde ved E6 i Nordstrand bydel. Bruksarealet for hallen er satt til maksimalt 4250m2 inklusiv parkering på terreng, og skal være et tilbud til nærområdet. I følge kommunen har bygging av hallen høy prioritet da det er økt behov for idretts-haller i Oslo. Planområdet utgjør ca. 7,2 dekar og tilhører bydel Nordstrand.

Planområdet er i dag regulert til friområde - idrett og sport, men gjeldende bestem-melser åpner ikke for bygging av en idrettshall/flerbrukshall. Kommunedelplanen for næringskorridoren i Oslo syd viser at planområdet er en del av grønnstrukturen som strekker seg langs vestsiden av E6. Om sommeren spilles det fotball på grusplassen der bygget skal settes opp, og om vinteren brukes området som parkering til alpinanlegget. Da området er utsatt for støy og støv fra E6, og det finnes en alternativ fotballøkke i nærheten, vurderer kommunen at å bruke arealene til flerbrukshall ikke er i konflikt med barn og unges interesser i planleggingen.

Oslo kommunes parkeringsnorm for åpen by som gjelder for dette området, tilsier 11 plasser. Det opprinnelige planforslaget (alternativ 1) var i henhold til dette kravet og la til rette for 11 plasser utenfor byggeforbudssonen langs E6.
Ved høring og offentlig ettersyn av planforslaget ble det påpekt av flere av hørings-instansene at 11 plasser ikke dekket det reelle behovet og kunne medføre parkering langs vegen inn til hallen. Planen ble derfor endret og det ble utarbeidet et nytt alternativ 2 som legger tilrette for 30 parkeringsplasser, hvorav 19 ligger innenfor byggeforbudssonen på 50 meter langs E6.

Statens vegvesen fremmet i brev av 18. januar 2010 innsigelse til reguleringsplanen alternativ 2 til oppføring av 19 parkeringsplasser og støttemur innenfor byggegrensen på 50 meter langs E6. Innsigelsen er begrunnet i at E6 er en av de viktigste nasjonale stamvegene, og at det bør tas høyde for mulige utvidelser langt fram i tid ved fastleggelse av byggegrenser. Vegvesenet har derfor en restriktiv håndhevelse av byggegrensa for å unngå gjenbygging av arealene inntil vegen. De viser også til veglovens § 30 hvor det blant annet framgår at verken fast parkering, veg eller lagring skal plasseres innenfor byggegrensen.

Oslo kommune tok ikke innsigelsen til følge og vedtok reguleringsplan for Leirskallen idrettshall 25. august 2010, alternativ 2. Kommunen mente at det er viktig å ha til¬stre¬k-ke¬lig med parkeringsplasser inntil hallen, blant annet fordi kollektivtilbudet er dårlig i området. Kommunen mener opparbeidelse av parkeringsplassene er rever¬sible tiltak og at kommunen gjennom en tinglyst erklæring er villig til å forplikte seg til å fjerne støttemuren og parkeringsarealet ved en utvidelse av E6.

Statens vegvesen har i brev av 7. juni 2010 opprettholdt innsigelsen og avvist fore-spørselen fra Byrådsavdelingen om å inngå en midlertidighetserklæring for de delene av tiltaket som ligger innenfor byggegrensa langs E6.
Mekling i saken ble avholdt 2. november 2010, men førte ikke fram.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler i sin oversendelse av saken at inn-sigelsene tas til følge, men tilrår en midlertidig løsning for de 19 parkeringsplassene innenfor byggegrensen langs E6. Fylkesmannen mener det bør arbeides for å finne en permanent løsning for parkeringsplassene. Fylkesmannen viser til at parkerings-plassene kan flyttes når en utvidelse av E6 blir aktuell.
Befaring og møte ble avholdt 3. februar 2011 med representanter fra Miljøverndep-artementet, Samferdselsdepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen region øst, Vegdirektoratet og Oslo kommune.

Samferdselsdepartementet har i brev av 22. mars 2011 vist til at E6 er en av landets viktigste transportårer og hovedforbindelsen til utlandet. E6- prosjektet for denne strekningen (Manglerudprosjektet) er i oppstartsfasen. Det framgår at det er et ut-byggingsbehov knyttet til vegen blant annet for å få bedre kollektivløsninger. Pro¬sjektet inngår i Oslopakke 3 hvor anleggsstart er planlagt i 2015.

Utbyggingsbehovet er blant annet begrunnet med utilfredsstillende framkommelighet for buss, og at nærings¬livet forventer stor trafikkvekst fram mot 2025. Det er ennå ikke avklart hva som kan bli aktuelle tiltak forbi Leirskallen. Det er derfor viktig at fram¬tidige løsninger for E6 ikke blir hindret som følge av press på arealene. Samferdselsdepartementet viser videre til at det kan bli et press mot Statens vegvesen om at eventuelle midlertidige plasser innenfor byggegrensa skal gjøres permanente.

Samferdselsdepartementet anbefaler at Oslo kommune finner en annen permanent løsning for å dekke parkeringsbehovet ved Leirskallen og at dette er avklart ved åpning av hallen.

Miljøverndepartementets vurderinger
Innsigelsen gjelder anleggelse av 19 parkeringsplasser og oppføring av støttemur innenfor byggegrensen på 50 meter langs E6. Miljøverndepartementet skal avgjøre om planen kan godtas ut fra vegmyndighetenes interesser.
Denne saken behandles etter plan- og bygningsloven av 1985. Etter 1985-loven § 27-2 nr. 2 annet ledd avgjør Miljøverndepartementet om planen kan stadfestes.

Departementet kan ved en eventuell stadfesting gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Dette må imidlertid ikke medføre at planen endres i hovedtrekkene. For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken.
I denne saken er hovedbegrunnelsen for at vegvesenet ønsker å beholde byggegrensa, at det foreligger et utbyggingsbehov for E6 forbi planområdet. Miljøvern¬departe-mentets rolle i saken er særlig å avveie hensynet til veginteressene opp mot kommunens ønske om å anlegge park¬erings¬plasser på dette arealet inntil hallen.

Det framgår av saken at det er en utfartsparkering som kan brukes på østsiden av E6, ca 200 meter fra hallen. Det er en sammenhengende gangvei mellom denne og hallen. Departementet mener at selv om det er et lite stykke å gå, er denne gangavstanden akseptabel for de fleste, og vil dekke parkeringsbehovet. Departementet mener derfor at transport og parkeringsbehovet til flerbrukshallen kan løses uten å ta i bruk arealene i byggeforbudssonen langs E6 til parkering.

I følge Samferdselsdepartementet er prosjektet som skal vurdere framkommelig¬heten for denne strekningen i en oppstartsfase, og det er derfor ikke avklart hva som kan bli aktuelle tiltak forbi Leirskallen. Det er derfor viktig å opprettholde byggeforbudet for å kunne ta høyde for framtidige utbyggingsbehov. Miljøverndeparte¬mentet mener derfor at det er viktig at framtidige løsninger for E6 ikke blir hindret ved at det anlegges parkerings¬¬plasser i byggeforbuds¬sonen som vil kunne vanskeliggjøre framtidige utvidelser.

Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven § 8, vises det til at planområdet i hovedsak omfatter en grusbane og noe trevegetasjon. Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer.  Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.

I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.

Miljøvern¬departementet mener at det er særlig viktig å unngå å binde opp arealbruken inntil E6, da denne vegen er en del av hovedveg¬systemet på Østlandet. Miljøvern-departementet mener på bakgrunn av dette at hensynet bak byggeforbudet må følges for å unngå innebygging av vegen. 

Departementet mener videre at det ikke er hensiktsmessig å åpne opp for en midler-tidig løsning i dette tilfelle, da erfaringen er at det ofte blir et press for å gjøre slike løsninger permanente, og at det derfor bør letes etter permanente løsninger nå.

Departementet anbefaler at det arbeides videre med å bedre adkomsten og parkerings-forholdene. Det anbefales at gangveiene fram til hallen merkes og at det sees nærmere på andre parkerings¬løsninger, for eksempel ved garasjeanlegget inntil planområdet. Departementet viser også til merknader vedrørende trafikksikkerhet og adkoms¬tveien til hallen, og anbefaler at det vurderes nærmere behov for trafikksikker¬hetstiltak.

Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra Statens vegvesen til følge og stadfester reguleringsplanen for Leirskallen alternativ 2 med følgende endring; 19 parkerings-plasser og støttemur innenfor byggeforbudssonen langs E6 tas ut av planen.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr. 2 annet ledd stadfester Miljøverndepartementet reguleringsplan for Leirskallen idrettshall alternativ 2 med følgende endring: De 19 parkeringsplassene og støttemuren som er foreslått anlagt innenfor byggegrensa langs E6, tas ut av planen.

Departementet forutsetter at Oslo kommune endrer plankartet og bestemmelsene i samsvar med dette vedtaket.

Om kunngjøring av vedtaket vises det til reglene i plan- og bygningsloven § 27-2, tredje ledd.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen

Erik Solheim

Kopi:
Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, Rådhuset, 0037 Oslo
Statens vegvesen, Region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 Lillehammer
Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo