Oslo kommune – innsigelse til reguleringsplan for Øvre Vollgate 9

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev 6. juni 2011, for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 5-6 og § 12-13 andre ledd.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan (detaljregulering) for Øvre Vollgate 9 i Oslo kommune. Departementet mener hensynet til bevaring av murgårdsbebyggelsen i Kvadraturen i denne saken blir tilstrekkelig ivaretatt ved at hovedbygningen ut mot gaten bevares, og at side- og bakbygningene kan rives. Dette sikrer viktige nasjonale kulturminneverdier samtidig som det muliggjør en hensiktsmessig utvikling av eiendommen som helhet. Innsigelsen fra Riksantikvaren tas dermed ikke til følge.

Bakgrunn for saken

Forslag til reguleringsplan(detaljregulering) for Øvre Vollgate 9 ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn med to alternativer. Alternativ 1 er tiltakshaverens forslag og innebærer riving av all eksisterende bebyggelse. Plan- og bygningsetatens forslag alternativ 2 innebærer at hovedbygningen mot gaten bevares, mens bakbygningene kan rives. Byantikvaren har fremmet et alternativ 3 som innebærer at hele anlegget bevares.

Riksantikvaren fremmet 10. mai 2010 innsigelse til alternativene 1 og 2 og mener at verken bygningsfløyene i bakgården eller bygningen mot gaten bør rives.
Innsigelsen begrunnes med at anlegget har store kulturhistoriske verdier og meget velbevarte originalelementer og hovedstruktur, som anses klart av nasjonal interesse. Øvre Vollgate 9 er en del av Oslos enhetlige og homogene murgårdsbebyggelse fra
slutten av 1800-tallet og er svært viktig som en historiefortellende, gjenstående murgård med høy grad av opprinnelighet. Murgården i tre etasjer er fra 1892 og står på Byantikvarens Gule liste og omfattes av kongelig resolusjon av 31. august 2001. Øvre Vollgate 9 er en del av Kvadraturen, som er av nasjonal interesse og er tatt med i Riksantikvarens register over nasjonale interesser i by. Bygningen er svært godt bevart, og bygningsmassens høye verneverdi ligger særlig i fasadene, både mot gate og gårdsrom. Riksantikvaren mener derfor at fasadene må bevares, inkludert originale vinduer. Riksantikvaren mener likevel at bakbygningene kan bygges på.

Mekling i saken fant sted 8. februar 2010, men det ble ikke oppnådd enighet.

Oslo bystyre vedtok 10. mai 2011 reguleringsplanen med alternativ 2, som innebærer at forbygningen bevares og at side- og bakbygningene kan rives. I saksframstillingen fra plan- og bygningsetaten vises det til at tiltakshaverens alternativ 1 i sterk grad vil svekke det bevaringsverdige bygningsmiljøet i gaten, mens alternativ 2 med bevaring av frontbygningen vil føre til mer liv i området og gi et positivt estetisk løft.

Kommunen oversendte saken til fylkesmannen ved brev 23. mai 2011.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefalte i oversendelsesbrevet til departementet 6. juni 2011 at innsigelsen fra Riksantikvaren ikke tas til følge, under henvisning til muligheten for å oppgradere miljøet rundt Øvre Vollgate. Fylkesmannen anbefaler at departementet stadfester planen etter alternativ 2 slik at bakre fløy kan erstattes med et nybygg.

Befaring og tilhørende møte ble gjennomført 9. september 2011. Til stede var representanter fra kommunen, Byantikvaren, fylkesmannen, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet. Tiltakshaver var også representert.

Miljøverndepartementets vurdering

Saken behandles etter plan- og bygningsloven av 2008. Etter loven §§ 5-6 og 12-13 andre ledd avgjør Miljøverndepartementet om innsigelsen skal tas til følge og reguleringsplanen endres eller oppheves, eller om planen skal stadfestes.

Hensikten med detaljreguleringen er opprusting og vitalisering av det aktuelle området, og planen gir nye formål og økt utnyttelse. Det er enighet mellom kommunen og Riksantikvaren om at hovedbygningen ut mot gaten i Øvre Vollgate 9 skal bevares. Innsigelsen fra Riksantikvaren gjelder riving av side- og bakbygningene. Miljøverndepartementet skal ta stilling til om riving av disse bygningene er i strid med nasjonale kulturminnehensyn. Dette må vurderes konkret i forhold til nasjonale mål om
 
bevaring av kulturhistorisk viktig bebyggelse.

Innsigelsen fra Riksantikvaren er begrunnet med at bygningsmassen på eiendommen er blant de aller best bevarte fra sin tid i Kvadraturen, og at eiendommens og bygningsmassens høye verneverdi særlig ligger i fasadene, både mot gate og gårdsrom. Tidligere fabrikkvirksomhet er også av stor kulturhistorisk betydning. Loftet nevnes spesielt som en del av anlegget som er godt bevart. Riksantikvaren mener derfor at riving av bygningene vil medføre tap av kulturminnenes opplevelses- og kildeverdi. Riksantikvaren mener likevel at bakbygningene kan bygges på, selv om dette medfører at eksisterende loft over side- og bakbygningene rives.

Miljøverndepartementet vil bemerke at det er et nasjonalt mål å redusere det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom oppfølgingen av St.meld. nr.16 Leve med kulturminner (2004-2005) har det vært en klar satsing på tiltak som skal bidra til økt kunnskap og økt bevissthet om kulturminner. De kulturhistoriske verdiene er viktige, også for å skape et variert og godt bymiljø.
 
Miljøverndepartementet peker på at det knytter seg viktige historiske verdier til Kvadraturen som ble bygget opp i mur rundt Akershus festning etter bybrannen i 1624. Gatenett, plasser og bygninger som viser tilbake til dette bymessige grepet, vil utvilsomt kunne ha nasjonal verdi. Det samme kan være tilfelle med seinere bygninger innenfor Kvadraturen, men av grunner som knytter seg til den fysiske bygningen på stedet. Nedre Vollgate 9 er en del av murgårdsbebyggelsen fra 1800-tallet i Oslo. Denne bebyggelsen er i kommuneplanen fra 2008 ansett å inneha nasjonal kulturminneverdi. Det forutsettes en nøye avveining mellom endringsbehov og bevaringshensyn.

Slik saken er opplyst og framstår for departementet, er de nasjonale verneverdiene knyttet til bakgårdsbebyggelsen og gårdsrommet etter departementets vurdering ikke dokumentert og tydeliggjort på en slik måte at det bør tillegges avgjørende vekt i avveiningen mellom bevaring og utvikling. Departementet legger vekt på at det opplyses at bygningene er endret innvendig. Dette gjelder ikke loftene. Riksantikvaren aksepterer omfattende endringer av loftene ved at det aksepteres at bygningene kan påbygges. Riving av side- og bakbygningene vil føre til at den kvadratiske bakgården endres og får en rektangulær form, og ny bakgårdbebyggelse vil framstå med ny fasade og andre volumer og dimensjoner enn i dag. På befaringen ble dette framhevet som det viktigste punktet i innsigelsen, i tillegg til den historiske dimensjonen som bakgårdbebyggelsen har med fabrikkvirksomhet i sentrumsbebyggelsen langt inn på 1900-tallet i Oslos sentrum. Det er i saken ikke påvist fysiske, fortellende spor i bygningen som viser denne fabrikkvirksomheten.

Miljøverndepartementet har på denne bakgrunn etter en konkret vurdering kommet til at de kulturhistoriske verdiene knyttet til Nedre Vollgate 9 blir tilstrekkelig ivaretatt ved at hovedbygningen ut mot gaten bevares. Dette gir samtidig en mulighet for en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen som ivaretar de overordnete kulturminneverdiene. 

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven §§ 5-6 og 12-13 andre ledd stadfester Miljøverndepartementet Oslo bystyre sitt vedtak 10. mai 2011 om reguleringsplan (detaljregulering) for Øvre Vollgate 9.

Plankartet følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.

Det vises til plan- og bygningsloven § 12-12 siste ledd om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan.

 

Med hilsen

Erik Solheim
   
 

 

Kopi:
Oslo kommune (vedlagt plankart)
Riksantikvaren

Vedlegg: Plankart med påtegning om stadfestingen