7 Høringsinstansenes uttalelser

7.1 Fiskerigrensen

Fiskeridepartementet har i sin høringsuttalelse gjort oppmerksom på at en rekke forskrifter er fastsatt med hjemmel i fiskerigrenseloven av 17. juni 1966. Det påpekes at endringer i fiskerigrenseloven som foreslått ikke synes å foranledige noe behov for å endre forskriftene med henhold til hjemmelsgrunnlag, men at det bør gis anledning til en gjennomgang av disse forskriftene for å sjekke om det er behov for endringer før ikrafttredelse av lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone.

I lys av de konkrete endringer som foreslås i fiskerigrenseloven, anser Utenriksdepartementet det ikke nødvendig å utsette ikrafttredelsen av lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone til en eventuell gjennomgang av forskrifter med hjemmel i fiskerigrenseloven er fullført. Departementet anser det tilstrekkelig at en slik gjennomgang foretas som følge av ikrafttredelsen av loven og legger til grunn at en slik gjennomgang blir foretatt av berørte fagmyndigheter.

7.2 Tilstøtende sone

Fiskeridepartementet har i sin høringsuttalelse bedt om at det redegjøres nærmere for muligheten for å kunne gjennomføre kontrolltiltak i den tilstøtende sone for håndhevelsen av lovgivning på helseområdet og at det gis en nærmere beskrivelse av hva som legges i begrepet «helse» i lovutkastets § 4, annet ledd.

Utenriksdepartementet vil bemerke at det ikke anses mulig å gi en uttømmende beskrivelse av hva som legges i begrepet «helse» i denne sammenheng. Det gis ingen definisjon av begrepet i Havrettskonvensjonen eller i dens forhandlingsprotokoller. Det må imidlertid kunne legges til grunn at det sentrale formål med bestemmelsen er å gi stater en utvidet mulighet til å verne sin befolkning mot at eksempelvis smittsomme sykdommer eller helsefarlige stoffer kommer inn i landet. Dette gjøres ved å tillate tiltak i en tilstøtende sone for å forhindre og straffe overtredelser på sitt territorium av aktuell lovgivning på området. På den annen side synes det klart at ikke all helselovgivning vil kunne danne grunnlag for slike tiltak i en tilstøtende sone. Eksempelvis kan det vanskelig tenkes tilfeller hvor overtredelser av lov om psykisk helsevern eller helseregisterloven vil være relevant, da det ovennevnte beskyttelsesbehovet ikke vil være til stede.

Riksantikvaren har i sin høringsuttalelse anført at det vil være i kulturminneforvaltningens interesse at det også opprettes en tilstøtende sone for Svalbard og Jan Mayen. Det vises i denne sammenheng til lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven) og forskrift av 21. juni 1974 nr. 5792 om fredning av kulturminner på Jan Mayen.

Utenriksdepartementet vil bemerke at lovforslaget åpner for at tilstøtende soner også kan etableres for Svalbard og Jan Mayen. Kongen gis i lovens § 4 myndighet til bestemme hvilke havområder den tilstøtende sone skal omfatte og nærmere regulere hva kontrolltiltakene skal omfatte. Det er Utenriksdepartementets vurdering at spørsmålet om en tilstøtende sone, eventuelt for nærmere angitte formål, for Svalbard og Jan Mayen kan gjøres til gjenstand for videre vurderinger, men at det inntil videre bare etableres en tilstøtende sone ved Fastlands-Norge i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

7.3 Svalbard, Jan Mayen og bilandene

Sysselmannen på Svalbard gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom på at det på en rekke områder er fastsatt forskrifter i medhold av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard som det vil være et behov for gjennomgang av for å sikre at virkeområdet er i samsvar med en utvidelse av sjøterritoriet.

Sysselmannen viser videre til at en rekke lover har definert sitt virkeområde som sjøområdet ut til territorialgrensen og antar at disse automatisk får utvidet sitt virkeområde ut til 12 nautiske mil. Dette vil blant annet gjelde bestemmelsene i lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard. Det påpekes imidlertid at forskrifter gitt i medhold av svalbardmiljøloven definerer sitt virkeområde som «sjøområdet ut til 4 nautiske mil».I denne forbindelse framheves forskrift av 1. juni 1973 nr. 3780 om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard og forskrift av 16. august 2002 nr. 903 om fredning av Bjørnøya naturreservat, som begge avgrenser verneområdene til 4 nautiske mil. Etter Sysselsmannens vurdering vil en utvidelse av virkeområdet for svalbardmiljøloven ikke automatisk bety en utvidelse av virkeområdet for forskriftene når disse konkret avgrenser virkeområdet til 4 nautiske mil. Sysselmannen forutsetter derfor at fagdepartementet vurderer behovet for å endre virkeområdet for de nevnte verneområdeforskriftene. Det framheves også at eventuelle forslag om å endre forskriftene må behandles som en egen sak og sendes på høring.

Miljøverndepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at det i dag er fem store verneområder på Svalbard som har territorialgrensen som yttergrense (jf. forskrift av 1. juni 1973 nr. 3780 om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard). Det fremgår videre at dersom det ikke foretas en utvidelse av de aktuelle verneområdene, vil sjøområdene mellom 4 og 12 nautiske mil kunne bli åpnet for aktiviteter som er uforenlige med de aktuelle verneformål. Ved en utvidelse av sjøterritoriet bør det derfor etter Miljøverndepartementets syn foretas en tilsvarende utvidelse av de verneområdene som i dag har avgrenset sitt virkeområde til 4 nautiske mil.

Miljøverndepartementet varsler derfor at de snarlig vil igangsette en prosess for å få utvidet disse verneområdene fra 4 til 12 nautiske mil med sikte på at en slik utvidelse kan være på plass samtidig med ikrafttredelsen av den nye loven om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. Etter Miljøverndepartementets syn bør det også foretas en tilsvarende utvidelse av Bjørnøya naturreservat. Videre påpekes at dersom Hopen vernes, bør også dette verneområdet ha sitt virkeområde ut til 12 nautiske mil.

I sin høringsuttalelse foreslår også Norsk Polarinstitutt at verneområdeforskriftene for Svalbard og Bjørnøya endres slik at virkeområdet blir utvidet til 12 nautiske mil. Dersom Hopen vernes, er Polarinstituttet av den oppfatning at virkeområdet også for dette verneområdet bør bli ut til 12 nautiske mil. Polarinstituttet framholder at hvis en ikke endrer verneforskriftene, vil det rundt verneområdene oppstå et område på 8 nautiske mil hvor Svalbardtraktaten gjøres gjeldende uten nærmere reguleringer. Det vil etter Polarinstituttets oppfatning kunne være uheldig i forhold til annen aktivitet som ikke er forenlig med verneformålet innenfor verneområdene.

Også Direktoratet for naturforvaltning har i sin høringsuttalelse ut fra tilsvarende hensyn anbefalt at en utvidelse av eksisterende verneområder blir foretatt samtidig med at en utvidelse av territorialfarvannet ved Svalbard trer i kraft.

Hva gjelder Fiskeridepartementet, vises det til deres merknader vedrørende verneplaner under kapittel 7.4 nedenfor. Utenriksdepartementet antar at Fiskeridepartementets merknader har tilsvarende relevans hva gjelder spørsmålet om verneområder på Svalbard.

Utenriksdepartementet deler den vurdering som gjøres av Miljøverndepartementet, Norsk Polarinstitutt og Direktoratet for naturforvaltning hva gjelder verneområdene på Svalbard etablert ved forskrift av 1. juni 1973 nr. 3780. Utenriksdepartementet anser således at det vil være hensiktsmessig med en samtidig ikrafttredelse av et utvidet sjøterritorium ved Svalbard og en utvidelse av de fem verneområdene ut til territorialgrensen. I hovedsak antas dette uansett å følge av at forskriften for det meste bruker betegnelsen «territorialfarvannet». Det vil likevel være behov for enkelte justeringer. Departementet legger her til grunn at Miljøverndepartementet som varslet i deres høringsuttalelse vil ta de skritt som er nødvendige i denne sammenheng. Verneområdet ved Bjørnøya og en eventuell senere etablering av vern av Hopen bør etter Utenriksdepartementets syn vurderes særskilt.

Norsk Polarinstitutt har i sin høringsuttalelse antatt at en utvidelse av territorialfarvannet rundt Bouvetøya automatisk vil medføre en utvidelse av Bouvetøya naturreservat (fastsatt gjennom forskrift av 17.12.1971 nr. 9 om fredning av Bouvetøya med tilliggende territorialfarvann som naturreservat). Polarinstituttet framhever at en utvidelse av territorialfarvannet vil være gunstig i forhold til de verdier som en søker ivaretatt gjennom fredningen, da det dyreliv som har tilhold på øya i stor grad er avhengig av farvannene rundt øya for innhenting av føde. Polarinstituttet mener derfor at det vil være av stor viktighet å fastsette en forskrift med presis angivelse av sjøterritoriet rundt Bouvetøya.

Utenriksdepartementet vil bemerke at en utvidelse av territorialfarvannet rundt Bouvetøya til 12 nautiske mil, som antatt av Norsk Polarinstitutt, automatisk vil medføre en tilsvarende utvidelse av Bouvetøya naturreservat. Det følger direkte av ordlyden i forskriftens § 1. For øvrig deler Utenriksdepartementet de vurderinger som gjøres av Polarinstituttet.

7.4 Konsekvenser for annet regelverk

Flere høringsinstanser har bemerket at lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone også vil få betydning for annet regelverk enn det som foreslås endret i lovutkastets § 8.

Miljøverndepartementet har i sin høringsuttalelse generelt anført at en utvidelse av territorialfarvannet vil åpne for at etablering av særskilte marine verneområder i henhold til naturvernloven vil kunne skje i et større geografisk område enn i dag.

Direktoratet for naturforvaltning har i sin høringsuttalelse anført at arbeidet med en marin verneplan er igangsatt og at en utvidelse av sjøterritoriet vil få betydning for dette arbeidet ved at anvendelse av naturvernloven muliggjøres for et større område. Direktoratet påpeker videre at også andre lover vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med en marin verneplan.

Fiskeridepartementet har i sin høringsuttalelse anført at det er viktig at en utvidelse av territorialfarvannet ikke medfører at eventuelle verneplaner som benytter (eksisterende) territorialgrense som avgrensning uten etter nærmere vurdering får utvidet sitt virkeområde. Fiskeridepartementet legger videre til grunn at i de tilfeller det eventuelt måtte være saklig grunnlag for det, vil en utvidelse av eksisterende verneområder først kunne skje etter en forutgående saksbehandling etter vanlige regler. Fiskeridepartementet anfører videre at det ved en egnet anledning bør vurderes hvorvidt naturvernloven ut fra formålsangivelse og virkemidler er hensiktsmessig å anvende så langt ut som 12 nautiske mil eller om lovens virkeområde og/eller virkemidler bør endres eller begrenses. Olje- og energidepartementet har sluttet seg til denne uttalelse for så vidt gjelder petroleumsaktivitet.

Fiskeridirektoratet har i sin høringsuttalelse anført at det kan være aktuelt med noen redaksjonelle endringer i forskrift av 30. mars 2001 nr. 360 om utenlandsk vitenskapelig havforskning i Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomiske sone og på kontinentalsokkelen. Det anses imidlertid ikke nødvendig med substansielle endringer.

Statens forurensningstilsyn har i sin høringsuttalelse anført at de har sett fram til en utvidelse av det sjøområde hvor forurensningsloven kan anvendes. Den foreliggende loven vil gi mulighet til å gi pålegg om tiltak overfor alle skip som forurenser eller utgjør en fare for forurensning lenger ut fra kysten. Derved øker myndighetenes handlingsområde og tiltak kan iverksettes tidligere i en akutt situasjon.

Politidirektoratet har i sin høringsuttalelse bemerket at utlendingsforskriftens definisjon av grensen i kontrollsammenheng bør justeres i samsvar med lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. Det påpekes at håndhevelse av regelverket knyttet til grensekontroll, herunder Schengen-regelverket, bare er mulig hvis utlendingsforskriften endres.

Fiskeridepartementet har for øvrig anført at anvendelsesområdet for losloven samt havne- og farvannsloven vil bli utvidet som følge av utvidelsen av Norges territorialfarvann. Også Norsk Losforbund har i sin høringsuttalelse vist til at loslovens virkeområde utvides tilsvarende ved en utvidelse av territorialfarvannet.

Miljøverndepartementet har på sin side videre anført at kulturminnelovens anvendelsesområde vil bli utvidet, og at dette vil innebære et styrket vern for skipsfunn og andre kulturminner under vann. Dette anføres også i høringsuttalelsen fra Riksantikvaren.

Justisdepartementet har i sin høringsuttalelse fastslått at det i utgangspunktet vil være opp til de enkelte fagmyndigheter å vurdere behovet for endringer i andre lover enn de som foreslås endret i lovutkastets § 8.

Utenriksdepartementet slutter seg til Justisdepartementets vurdering. Det vil fra Utenriksdepartementets side ikke bli foreslått ytterligere endringer i annet regelverk i lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. Departementet legger til grunn at berørte fagmyndigheter vil foreta den gjennomgang av annet regelverk som er nødvendig med tanke på eventuelle endringer.