9 Kommentarer til de enkelte bestemmelser i lovutkastet

Til § 1

Bestemmelsen definerer begrepet «Norges territorialfarvann» og beskriver grunnlinjenes betydning som yttergrense for de indre farvann og utgangspunktet for beregning av sjøterritoriet og maritime jurisdiksjonsområder. Den antas ikke å innebære noen endring i forhold til gjeldende rett. «Territorialfarvannet» omfatter alle havområder ut til sjøterritoriets yttergrense 12 nautiske mil utenfor og parallelt med grunnlinjene.

Kongen har kompetanse til å fastsette nærmere bestemmelser om grunnlinjene, som danner utgangspunktet for beregningen av sjøterritoriets utstrekning. Det legges til grunn at grunnlinjene fastsettes av Kongen. Der grunnlinjen ikke er fastsatt av Kongen, følger den lavvannslinjen langs kysten. Dette samsvarer med Havrettskonvensjonens regel om den normale grunnlinje, jf. Havrettskonvensjonens artikkel 5. Kongen har fastsatt grunnlinjer for Svalbard i forskrift av 1. juni 2001 nr. 556, for Fastlands-Norge i forskrift av 14. juni 2002 nr. 625 og for Jan Mayen i forskrift av 30. august 2002 nr. 943. Fram til særskilt vedtak om grunnlinjene ved Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land, vil grunnlinjene her følge lavvannslinjen langs kysten.

Til § 2

Bestemmelsen utvider det norske sjøterritoriet fra ca. 4 til 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene. Yttergrensen for sjøterritoriet defineres i samsvar med artikkel 4 i Havrettskonvensjonen. Norges sjøgrenser mot Russland og Sverige er regulert henholdsvis gjennom overenskomst av 15. februar 1957 mellom Norge og Sovjetunionen og en internasjonal voldgiftsdom av 23. oktober 1909 mellom Norge og Sverige som senere er lagt til grunn blant annet i en deklarasjon av 5. april 1967 angående Norges og Sveriges sjøterritorier i det nordlige Skagerrak. Sjøgrensen mot henholdsvis Russland og Sverige vil bli fastlagt i tråd med overenskomsten og voldgiftsdommen. Bestemmelsen lovfester også fremmede fartøyers rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet, som følger av folkeretten (jf. Havrettskonvensjonens artikkel 17). Forskrift av 23. desember 1994 nr. 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers anløp av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold og forskrift av 2. mai 1997 nr. 396 om fremmede militære fartøyers og luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold, gir nærmere regler for rammene for gjennomfart. Disse forskriftene blir ikke berørt av lovforslaget. Det anses likevel formålstjenlig med en hjemmel i denne loven for Kongen til å gi nærmere forskrifter innen de grenser som følger av folkeretten.

Til § 3

Bestemmelsen fastsetter at alt farvann innenfor grunnlinjene er indre farvann. Dette samsvarer med gjeldende ulovfestet rett. Videre gir bestemmelsen Kongen fullmakt til å fastsette regler om fremmede fartøyers adgang til norsk indre farvann. Forskrift av 23. desember 1994 nr. 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers anløp av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold og forskrift av 2. mai 1997 nr. 396 om fremmede militære fartøyers og luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold inneholder slike regler.

Til § 4

Bestemmelsen etablerer en tilstøtende sone som støter opp til sjøterritoriet og strekker seg 24 nautiske mil ut fra grunnlinjene. I den tilstøtende sone kan norske myndigheter gjennomføre nødvendige kontrolltiltak knyttet til håndhevelsen av lovgivning på områdene toll, skatt, innvandring og helse. Dette er i samsvar med Havrettskonvensjonens artikkel 33, som gir kyststaten mulighet til å iverksette slike tiltak i en tilstøtende sone for å forhindre og straffe overtredelser på sitt territorium av slik lovgivning. Bestemmelsen gir i samsvar med folkeretten derimot ikke hjemmel til kontrolltiltak kun knyttet til overtredelser i den tilstøtende sone uten berøring til territoritet, siden kyststaten normalt bare kan gi sin lovgivning virkning innenfor sitt territorium . Kongen gis fullmakt til å gi forskrift som nærmere regulerer kontrolltiltakene. For så vidt gjelder tollbestemmelser, følger for øvrig slik hjemmel også av tolloven § 2 nr. 1. Kongen gis myndighet til å fastsette tidspunktet for opprettelsen av den tilstøtende sone og hvilke havområder den skal omfatte. Det anses inntil videre kun aktuelt å etablere en tilstøtende sone rundt Fastlands-Norge, ved vedtakelse av kongelig resolusjon samme dag som sanksjonering av loven.

Annet ledd gir norsk lovgivning om fjerning av gjenstander av historisk og arkeologisk art anvendelse også i den tilstøtende sone, i tråd med Havrettskonvensjonens artikkel 303 nr. 2.

Til § 5

Bestemmelsen fastsetter lovens geografiske virkeområde. I tillegg til Fastlands-Norge gjelder loven også for Svalbard og Jan Mayen, samt bilandene Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.

Til § 6

Kongen kunngjør grensene for sjøterritoriet og maritime soner. Etter Havrettskonvensjonens artikkel 16 skal kyststater på behørig måte offentliggjøre sjøkart eller lister med koordinatpunkter som angir grunnlinjene og/eller de aktuelle grenser for sjøterritoriet og maritime soner, og deponere en kopi av disse hos FNs generalsekretær.

Til § 7

Lovens ikrafttredelse settes til det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen gis fullmakt til å fastsette senere ikrafttredelsestidspunkt for bilandene.

Til § 8

Bestemmelsen opphever kongelig resolusjon av 22. februar 1812, gjengitt i Cancelli-Promemoria av 25. februar 1812, om sjøterritoriets utstrekning. Lov av 17. juni 1966 nr. 19 om fiskerigrensen endres slik at de materielle bestemmelsene i hovedsak opprettholdes, mens begrepsbruken endres for å reflektere at reguleringen gjelder i territorialfarvannet (dvs. ut til 12 nautiske mil som tidligere), uten noen særskilt fiskerigrense. Ved Jan Mayen - som hittil har hatt en fiskerigrense på 4 nautiske mil, jf. forskrift av 24. mars 1961 nr. 8954, vil fiskerigrenseloven få et utvidet geografisk anvendelsesområde ut til 12 nautiske mil. Lov av 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten endres slik at lovens stedlige virkeområde også omfatter den tilstøtende sone, samtidig som den endres for å reflektere at det ikke lenger eksisterer noen særskilt fiskerigrense. Lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone endres for å reflektere den endrete tittel på lov av 17. juni 1966 nr. 19 om fiskerigrensen.