2 Bakgrunnen

2.1 Etterkontroll av reglane om Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker blei oppretta ved lov 15. juni 2001 nr. 63, og har verka sidan 1. januar 2004. Om bakgrunnen for ordninga, sjå Ot.prp nr. 70 (2000–2001).

Kommisjonen avgjer krav om gjenopptaking av straffesaker. Dersom kommisjonen tar kravet til følgje, skal saka handsamast på nytt av ein annan domstol enn den som fastsette avgjerda. Reglane om gjenopptaking av straffesaker står i straffeprosesslova kapittel 27.

Kommisjonen var ei nyskaping i norsk straffeprosess. Då forslaget om å opprette han blei fremma, gjekk departementet inn for at lovendringane skulle etterkontrollerast, jf. proposisjonen side 50. Formålet med etterkontrollen blei utdjupa slik:

«Målet med etterkontroll vil være å undersøke om ordningen har hatt de virkningene som departementet ønsker å oppnå, dvs. om den viser seg å være egnet til å vekke tillit til behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringer, og om kommisjonens arbeid har bidratt til å avdekke forhold som kan tale for gjenopptakelse. Det må også vurderes om det er behov for å endre regelverket om behandlingen av begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker, og om beregningene av ressursbehov og kostnader har slått til, eller om det er behov for justeringer.»

Om gjennomføringa av etterkontrollen heitte det:

«Det kan gjennomføres flere former for etterkontroll. Den første etterkontrollen bør trolig finne sted etter at ordningen har virket i ett år, og hovedsakelig ta sikte på å undersøke om beregningene av saksmengde, ressursbehov og kostnader er dekkende, eller om de bør justeres. Også åpenbare svakheter i saksbehandlingsreglene bør avdekkes gjennom en slik kontroll. Denne mindre etterkontrollen, som i det vesentlige må bygge på innrapporteringer fra kommisjonen, bør gjennomføres årlig. På noe lengre sikt, dvs. tre til fem år etter at ordningen blir satt i kraft, bør det vurderes å foreta en mer grundig etterkontroll. En slik etterkontroll behøver ikke å begrenses til en analyse av statistikk om ulike sider ved kommisjonens virksomhet, men kan også omfatte empiriske undersøkelser for å finne frem til faktiske virkninger av kommisjonsordningen. For eksempel kan det vurderes om det skal gjennomføres spørreundersøkelser eller dybdeinterjvuer av dem som berøres av lovendringen, dvs. siktede, forsvarere, dommere og representanter for påtalemyndigheten.»

Stortinget slutta seg til opplegget for etterkontrollen, jf. Innst. O. nr. 114 (2000–2001) side 9–10.

Kommisjonens behov for ressursar er følgt opp i den ordinære budsjettprosessen. Fordi sakstilfanget har vore klart større enn dei historiske tala for domstolsbehandling av krav om gjenopptaking tilsa, har det vore naudsynt å auke tilskota til kommisjonen. For 2005 vart det opphavlege tilskotet på 7 millionar kroner auka med 2,3 millionar kroner, jf. B. innst. S. nr. 4 (2004–2005) kapittel 468. I tråd med opplegget for etterkontroll står det att å greie ut om det trengst å endre reglane om saksbehandlinga i kommisjonen.

I brev 25. mai og 5. oktober 2005 til Justisdepartementet har kommisjonen sett fram forslag om endringar i straffeprosesslova og i forskrifta om strafferegistrering. Departementet gjorde ei førebels vurdering av forslaga, og sende saka på høyring 3. november 2005.

Arbeidet med å setje i verk den nye tvistelova (lov 17. juni 2005 nr. 90) får innverknad på reglane om gjenopptaking av straffesaker. I den nye tvistelova blir uttrykket «gjenopptakelse» endra til «gjenåpning», og konsekvensomsyn taler for å gjere den same endringa i straffeprosesslova. Det er også aktuelt å ta rettsmidlet kjæremål ut av straffeprosesslova. Desse spørsmåla om endring av straffeprosesslova blir vurderte av departementet i ein eigen proposisjon om iverksetjing av tvistelova. Dei endringane som ligg i proposisjonen her vil, om dei blir vedtekne, bli satt i verk før den nye tvistelova. Forslaga føregrip difor ikkje endringane i kjølvatnet av den nye tvistelova.

2.2 Høyringa

Den 3. november 2005 sende Justisdepartementet på høyring eit notat med forslag til endringar i reglane om gjenopptaking av straffesaker. Høyringsfristen blei sett til 1. februar 2006. Høyringsnotatet blei sendt til:

• Finansdepartementet

• Moderniseringsdepartementet

• Utanriksdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Høgsterett

• Lagmannsrettane

• Oslo tingrett

• Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

• Riksadvokaten

• Politidirektoratet

• Spesialeininga for politisaker

• Datatilsynet

• Stortingets ombodsmann for forvaltninga

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Forsvarergruppen av 1977

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

• Politiembetsmennenes landsforening

• Politiets Fellesforbund

• Rettspolitisk forening

• Straffedes Organisasjon i Norge (SON)

Desse instansane har uttalt seg:

• Domstoladministrasjonen

• Høgsterett

• Agder lagmannsrett

• Riksadvokaten

• Politidirektoratet

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Økokrim

Følgjande instansar har svart at dei ikkje har merknader:

• Utenriksdepartementet

• Finansdepartementet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Borgarting lagmannsrett

Under drøftinga av dei enkelte lovforslaga i punkt 3 til 8 nedanfor kjem departementet tilbake til innhaldet i høyringsfråsegnene.

Under høyringa har Høgsterett, Domstoladministrasjonen og riksadvokaten tatt opp spørsmålet om kva for kompetanse Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker bør ha. Det er vist til at enkelte av dei omstenda som etter straffeprosesslova kan gje grunnlag for gjenopptaking utelukkande er av rettsleg karakter, og kan reise kompliserte og prinsipielt viktige rettsspørsmål. Etter synet til desse høyringsinstansane bør det vurderast om saka i slike tilfelle bør høyre under kommisjonen, eller om domstolane bør handsame saka. Vidare har Høgsterett uttalt:

«Avslutningsvis vil vi nevne at etter straffeprosessloven § 395 annet ledd oppnevnes kommisjonsmedlemmene (med unntak for lederen) for en periode på 3 år med adgang til én gjenoppnevning. I andre tilfeller hvor krav til uavhengighet er helt sentralt, har en søkt å unngå tidsbestemt oppnevning med adgang til forlengelse. Vi vil reise spørsmålet om det vil være prinsipielt riktigere med et noe lengre åremål, men da uten mulighet for forlengelse.»

Riksadvokaten har tatt opp enkelte andre spørsmål om reglane om gjenopptaking og om arbeidsforma til kommisjonen.

Det spørsmålet om avgrensing av arbeidsfeltet til kommisjonen som både Høgsterett, riksadvokaten og Domstoladministrasjonen har tatt opp, vil bli tatt opp under den meir omfattande etterkontrollen av reglane om gjenopptaking som skal skje om få år, jf. punkt 2 ovafor. Også dei andre spørsmåla vil bli vurderte av departementet i samband med neste trinn i etterkontrollen. Vi går ikkje nærare inn på desse spørsmåla i proposisjonen her.