Kapittel 1 Lovens virkeområde. Definisjoner

Til § 1-1 Saklig virkeområde

Første ledd første punktum angir lovens saklige virkeområde. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende merverdiavgiftslov. I annet punktum framgår det hva som menes med merverdiavgift, og bestemmelsen viderefører deler av innholdet i merverdiavgiftsloven § 1. At omsetning, innførsel og uttak er merverdiavgiftspliktig, framgår også av lovforslagets kapittel 3. Departementet anser at det av informasjonshensyn er hensiktsmessig at dette også framgår helt innledningsvis i loven.

Annet ledd om at Stortinget pålegger merverdiavgift og fastsetter de satser som skal gjelde, viderefører deler av merverdiavgiftsloven § 1. Innholdet i bestemmelsen følger av Grunnloven § 75 bokstav a, og den er derfor overflødig fra et rettslig synspunkt. Av hensyn til brukerne av loven anses det imidlertid hensiktsmessig at Stortingets myndighet til å pålegge merverdiavgift framgår direkte av merverdiavgiftsloven. Som nevnt i avsnitt 2.2.1 får merverdiavgiftsloven bare anvendelse i kraft av den årlige henvisningen i merverdiavgiftsvedtaket. Har merverdiavgiftsvedtaket bestemmelser som er i strid med loven, er det vedtaket som går foran.

Til § 1-2 Geografisk virkeområde

Bestemmelsen om lovens geografiske virkeområde er ny, og det vises til avsnitt 7.5.1 for en nærmere omtale av bakgrunnen for bestemmelsen. Det er redegjort for hvorfor «merverdiavgiftsområdet» er brukt som betegnelse på lovens geografiske virkeområde i avsnitt 6.3.

Til § 1-3 Definisjoner

Første ledd bokstav a om omsetning er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 3. At bestemmelsen bruker betegnelsen «levering» både om varer og tjenester innebærer kun en språklig forenkling. Som det framgår av avsnitt 6.7.4 legger departementet til grunn at presiseringene i merverdiavgiftsloven § 3 nr. 1 og 3 er overflødige, og disse er derfor ikke tatt inn i bokstav a.

Bokstav b om varer og bokstav c om tjenester er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 2.

Bokstav d om avgiftssubjekt er ny i loven. Departementet mener det er svært praktisk å ha en samlebetegnelse for de personene, fysiske eller juridiske, som er omfattet av lovens regler om registrering, se den nærmere omtalen av dette i avsnitt 6.4. Betegnelsen «avgiftssubjekt» er ny, men tilsvarer i innhold betegnelsen «avgiftspliktig» slik det er brukt i merverdiavgiftsloven og i forvaltningspraksis. Definisjonen omfatter både de som er registrert og de som skulle vært det, men som feilaktig har unnlatt å la seg registrere. Representanter som nevnt i § 2-1 femte ledd, jf. § 11-1 annet ledd, er også avgiftssubjekter. Personer som innfører varer eller kjøper fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet, anses ikke som avgiftssubjekter, men er pliktig til å beregne og betale merverdiavgift etter §§ 11-2 og 11-3 første ledd.

Bokstav e om utgående merverdiavgift og bokstav f om inngående merverdiavgift er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 4. Betegnelsen «kjøp mv.» er den samme som er brukt i § 4 i dag. Definisjonen av inngående merverdiavgift hadde vært klarere om «mv.» hadde vært erstattet av en mer uttømmende angivelse av i hvilke situasjoner inngående merverdiavgift kan påløpe. I de fleste tilfeller vil dette være ved kjøp, men det kan for eksempel også omfatte situasjoner hvor en entreprenør oppfører bygg i egen regi og beregner uttaksmerverdiavgift, og på et senere tidspunkt blir frivillig registrert for utleie av det samme bygget. Ved senere justering av merverdiavgift eller tilbakegående avgiftsoppgjør, vil entreprenøren kunne gjøre fradrag eller justere for beregnet uttaksmerverdiavgift i samme utstrekning som en byggherre kan gjøre fradrag eller justere for fakturert inngående merverdiavgift. Departementet anser det imidlertid ikke som hensiktsmessig å erstatte «kjøp mv.» med «kjøp og uttak» da sistnevnte angivelse i noen grad framstår som villedende.

Bokstav g og bokstav h definerer henholdsvis unntak og fritak. Det er ingen tilsvarende definisjoner i merverdiavgiftsloven i dag. Betegnelsene er sentrale og angir et viktig skille mellom hvilke typer omsetning som er merverdiavgiftspliktig og hvilke som ikke er det. Departementet anser det derfor som hensiktsmessig at betegnelsene defineres i loven. Det vises også til omtalen av betegnelsene i avsnitt 6.5. Av bokstav g framgår det at § 15-11 også gjelder for unntatt omsetning. Dette er en delvis videreføring av innledningen i merverdiavgiftsloven §§ 5, 5 a og 5 b, der det framgår at kapittel XI, XII, XIX og XX også gjelder for unntatt omsetning. Departementet har ikke funnet grunn til å videreføre alle disse henvisningene i bokstav g. Forslagets § 15-11 om opplysnings- og bistandsplikt kan være aktuell, og det henvises derfor til denne. Lovforslagets kapittel 16 om kontrollopplysninger og -oppgaver fra andre enn avgiftssubjektet gjelder generelt for tredjemenn og vil gjelde også for de som har unntatt omsetning. Det anses derfor unødvendig med særskilt henvisning i bokstav g til kapittel 16. Det samme gjelder straffebestemmelsen i forslagets kapittel 21. Bestemmelsen vil uansett ramme den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til avgiftsmyndighetene. Departementet legger til grunn at det heller ikke er nødvendig med særskilt henvisning til kapittel 22 om sluttbestemmelser.

Bokstav i om fjernleverbare tjenester er en videreføring av forskrift nr. 121 § 1 tredje punktum. Betegnelsen fjernleverbare tjenester går igjen flere steder i lovforslaget, og departementet har derfor funnet det hensiktsmessig å definere dette innledningsvis.

I bokstav j er subjektene omfattet av merverdiavgiftsloven § 11 gjengitt og gitt fellesbetegnelsen «offentlig virksomhet». Det er presisert at også fylkeskommuner anses som offentlig virksomhet. Departementet har ikke ansett det som nødvendig å presisere at betegnelsen «statlig, kommunal- og fylkeskommunal virksomhet» også omfatter institusjoner som eies eller drives av stat, kommune og fylkeskommune. Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, statsforetak og andre lignende selvstendige rettssubjekter, omfattes ikke av definisjonen.

Bokstav k om spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomheten er en videreføring av forskrift nr. 27 § 4 annet ledd.

Etter annet ledd kan departementet gi forskrift om hva som menes med enkelte betegnelser. Dette er betegnelser som blir brukt i flere kapitler i lovforslaget, slik at det er naturlig at de defineres innledningsvis i loven. Betegnelsene er likevel så vidt omfattende og detaljert regulert i dag at det ikke er naturlig å ha definisjonene i loven, og departementet legger derfor opp til å ha de i forskrift. Også med tanke på en samleforskrift er det hensiktsmessig at betegnelsene defineres ett sted i forskriften og ikke må gjentas hver gang betegnelsen dukker opp.

Bokstav a om personkjøretøy er en videreføring av deler av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 14 sjette ledd. Nærmere bestemmelser om hva som menes med personkjøretøy er i dag gitt i forskrift nr. 49.

Bokstav b om brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter er en videreføring av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 20 c. Hva som menes med brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter er i dag regulert i forskrift nr. 108 og 109.

Bokstav c gir hjemmel for å fastsette hva som skal anses som «bagatellmessig verdi». I gjeldende merverdiavgiftsregelverk benyttes både «bagatellmessig verdi» og «ubetydelig verdi». Med "bagatellmessig verdi" menes alminnelig omsetningsverdi under 50 kroner og med "ubetydelig verdi" menes salgsverdi som ikke overstiger 100 kroner. I lovforslaget er kun betegnelsen «bagatellmessig verdi» benyttet. Hva som skal anses som «bagatellmessig verdi» vil framgå av forskrift.

Bokstav d gir hjemmel for å fastsette hva som menes med fartøy og luftfartøy i utenriks fart. Dette er i dag regulert i forskrift nr. 24 § 9 annet ledd, som er fastsatt med hjemmel i den generelle fullmaktsbestemmelsen for fritak i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a.

Kapittel 2 Registreringsplikt og -rett

Til § 2-1 Registreringsplikt

Første ledd om registreringsplikt for næringsdrivende og offentlig virksomhet ved omsetning og uttak over 50 000 kroner er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 11 første ledd og § 28 første ledd første og annet punktum. Som i dag omfatter bestemmelsen også næringsdrivende som utelukkende driver virksomhet med oppføring mv. av bygg eller anlegg for egen regning for salg eller utleie, jf. forslagets § 3-26. Disse har ingen omsetning som omfattes av loven, men skal registreres når verdien av uttak av varer og tjenester har oversteget beløpsgrensen for registrering. Det er presisert at registreringsplikten også omfatter offentlig virksomhet.

Forskrift nr. 13 § 5 kan forstås slik at kommuner og institusjoner som eies eller drives av staten og som hovedsakelig har til formål å tilgodese egne behov, skal registreres i avgiftsmanntallet uavhengig av omsetningens størrelse. Dette har tidligere vært lagt til grunn av forvaltningen. En slik praksis er ikke hensiktsmessig, og departementet foreslår derfor at også slike enheter, som faller inn under definisjonen av offentlig virksomhet i forslagets § 1-3 første ledd bokstav j, først skal registreres når omsetningen har oversteget beløpsgrensen. Hva som skal anses som ett avgiftssubjekt som beløpsgrensen skal vurderes for er regulert i § 2-2 første ledd. Det gjelder bare én beløpsgrense på 50 000 kroner for hvert avgiftssubjekt, det vil si at det gjelder én grense selv om avgiftssubjektet utøver ulike typer merverdiavgiftspliktig omsetning.

Annet ledd om registreringsplikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester, er en videreføring av forskrift nr. 121 § 2 tredje ledd annet punktum. Departementet legger til grunn at slike tilbydere må anses som avgiftspliktige personer også etter gjeldende rett, se forskrift nr. 121 § 2 tredje ledd om registreringsplikt sammenholdt med merverdiavgiftsloven § 21 som knytter fradragsretten til registrerte næringsdrivende. Tilbyderen vil normalt ikke ha forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, og skal derfor registreres ved representant, jf. § 2-1 femte ledd. I motsetning til i dag, jf. forskrift nr. 121 § 2 tredje ledd første punktum, anser departementet at det ikke er grunn til å kreve representantregistrering for tilbydere som har forretningssted eller hjemsted her.

Tredje og fjerde ledd om registreringsplikt for konkurs- og dødsbo bygger på merverdiavgiftsloven § 10 første ledd annet punktum, som fastslår at et konkurs- eller dødsbo er avgiftspliktig for omsetning og uttak etter konkursåpningen eller dødsfallet i den utstrekning dette ville vært avgiftspliktig på skyldnerens eller avdødes hånd. Bestemmelsen er forstått slik at boene skal registreres, eventuelt forbli registrert, uavhengig av den beløpsgrense for registrering som er fastsatt i merverdiavgiftsloven § 28 første ledd. For konkursboer kommer dette direkte til uttrykk i merverdiavgiftsloven § 28 annet ledd, og en tilsvarende regel er lagt til grunn for dødsboer.

Femte ledd om registrering ved representant er en videreføring av forskrift nr. 71 § 1. Ordet «utenlandsk» er utelatt i lovforslaget idet norsk statsborger som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, også må registreres ved representant. Dette er i samsvar med gjeldende forvaltningspraksis og hensynet bak regelen. Registrerte representanter anses også som avgiftssubjekter, jf. § 1-3 første ledd bokstav d.

Sjette ledd viderefører hjemmelen for å gi dokumentasjonsregler i merverdiavgiftsloven § 45. Slike dokumentasjonsregler framgår i dag blant annet av forskrift nr. 71.

Til § 2-2 En registreringsenhet

Første ledd om hva som anses som ett avgiftssubjekt er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 12 første ledd. Bestemmelsen regulerer hva som er den registreringsenhet som beløpsgrensen i § 2-1 første ledd skal vurderes for.

Adgangen til særskilt registrering av deler av et avgiftssubjekt, se annet ledd, og adgangen til fellesregistrering av flere avgiftssubjekter, se tredje ledd, er unntak fra hovedregelen om at hvert avgiftssubjekt skal ha et eget registreringsnummer i Merverdiavgiftsregisteret.

Annet ledd om særskilt registrering er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 12 annet ledd. Med den ordlyden bestemmelsen nå er gitt, der adgangen til særskilt registrering gjelder avgiftssubjekter generelt, anser departementet det ikke som nødvendig at det framgår av lovteksten at også del av offentlig virksomhet kan få tillatelse til slik særskilt registrering. I forvaltningspraksis er det stilt krav til at den delen som skilles ut må være fysisk og formelt atskilt fra den øvrige virksomheten, og forhold som ofte vektlegges er om virksomheten har særskilt varekjøp, særskilte varelagre og egne ansatte. Av informasjonshensyn er dette tatt inn i lovteksten.

Tredje ledd om fellesregistrering er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 12 tredje ledd.

Til § 2-3 Frivillig registrering

Første ledd første punktum om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg er en videreføring av forskrift nr. 117 § 1 første og annet ledd. Annet punktum om beløpsgrensen for registrering er en presisering av gjeldende rett, jf. også forskrift nr. 117 § 4.

Annet ledd viderefører retten til frivillig registrering for bortforpaktere av landbrukseiendom i forskrift nr. 59. At eiendommen må være på minst fem dekar og at den frivillige registreringsordningen også omfatter utleie av jordbruksareal uten bygninger, er en videreføring av forskrift nr. 59 § 1 annet og tredje ledd.

Tredje ledd viderefører retten til frivillig registrering for foreninger som har til formål å bygge og vedlikeholde skogsvei i forskrift nr. 41. Som etter forskrift nr. 41 § 2 annet ledd og forskrift nr. 59 § 2 annet ledd, kreves det ingen beløpsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret for skogveiforeninger og bortforpaktere.

Fjerde ledd viderefører retten til frivillig registrering for private utbyggere av vann- og avløpsanlegg, jf. forskrift nr. 116. Ordningen med frivillig registrering etter forskrift nr. 116 er en refusjonsordning, men gjennomføres ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret og innsending av omsetningsoppgaver. Bestemmelsen er derfor plassert i § 2-3 og ikke i kapittel 10 om refusjon.

Femte ledd er en videreføring av deler av departementets fullmaktshjemmel i merverdiavgiftsloven § 28 a. Den generelle fullmaktshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 28 a første punktum til å gi bestemmelser om frivillig registrering, videreføres ikke. Dette innebærer at det må foretas en lovendring dersom man ønsker en frivillig registreringsordning også for andre typer tjenester enn de som er nevnt i § 2-3 første til fjerde ledd. Bestemmelsen er også ment å skulle hjemle dokumentasjonsregler, en hjemmel som framgår av merverdiavgiftsloven § 45. Slike dokumentasjonsregler finnes i dag i forskrift nr. 116 og 117.

Til § 2-4 Forhåndsregistrering

I første ledd videreføres adgangen etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd fjerde punktum til forhåndsregistrering. Det er utarbeidet retningslinjer for behandlingen av søknader om forhåndsregistrering, jf. Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) avsnitt 7.5.1, og hovedvilkårene for forhåndsregistrering er tatt inn i bestemmelsen.

I annet ledd er departementets forskriftsfullmakt knyttet til slik forhåndsregistrering videreført, jf. merverdiavgiftsloven § 28 femte ledd.

Til § 2-5 Lottfiske

Bestemmelsen om hvem som er registreringspliktig ved lottfiske er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 40 femte ledd.

Kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel

Til kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel

Kapittel 3 angir hvilke omstendigheter som utløser merverdiavgiftsplikt og hvilke som er unntatt fra loven. Kapitlet må sees i sammenheng med kapittel 2 og 11. Omsetning og uttak er først merverdiavgiftspliktig når omsetningen eller uttaket skjer fra et avgiftssubjekt. Dette er i motsetning til ved innførsel, der merverdiavgiftsplikten oppstår uavhengig av hvem som innfører varen eller tjenesten.

I Omsetning

Til § 3-1 Varer og tjenester

Første ledd som fastsetter at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig, er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 13.

Annet ledd definerer overlevering av varer fra en kommittent til en kommisjonær som omsetning i lovens forstand, og er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 10 første ledd tredje punktum.

Tredje ledd innebærer at en tjeneste som er unntatt fra loven likevel kan være avgiftspliktig dersom den omsettes eller formidles ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b tredje ledd. Bestemmelsen ble overført fra merverdiavgiftsloven § 13 nr. 7 i forbindelse med merverdiavgiftsreformen i 2001. I motsetning til § 5 b tredje ledd gjaldt imidlertid § 13 nr. 7 generelt, dvs. at også unntatte tjenester etter § 5 og § 5 a som ble omsatt ved bruk av elektronisk kommunikasjon ble avgiftspliktige. Endringen ble ikke omtalt i forarbeidene til merverdiavgiftsreformen i 2001. Det er ingen grunn til at unntatte tjenester etter § 5 b første ledd og unntatte tjenester etter § 5 og § 5 a skal behandles forskjellig ved omsetning av slike tjenester ved elektronisk kommunikasjon. Det foreslås derfor at bestemmelsen om tjenester som formidles ved bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester skal gjelde generelt.

Til § 3-2 Helsetjenester mv.

Helsetjenester er unntatt fra loven, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1. Unntaket er nærmere regulert i forskrift nr. 119. Departementet foreslår at avgrensningen av unntaket for helsetjenester overføres fra forskrift til lov.

Unntaket for omsetning og formidling av helsetjenester i første ledd er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 første og tredje punktum. Henvisningen i bokstav a og bokstav b til kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven er en videreføring av forskrift nr. 119 § 2 nr. 1. I bokstav b er også tanntekniske tjenester tatt inn. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 annet punktum. Henvisningen i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 første punktum til folketrygdloven er tatt inn i bokstav c. Bokstav d om unntak for helsetjenester som ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven og bokstav e om unntak for tjenester som ytes av bedriftshelsetjenesten, er en videreføring av forskrift nr. 119 § 2 nr. 3 og nr. 6.

Annet ledd unntar andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av helsetjenester. Bestemmelsen er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd første punktum som gjelder helsetjenester og forskrift nr. 119 § 3 bokstav a.

Unntaket i tredje ledd for formidling og utleie av arbeidskraft er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd annet punktum som gjelder helsetjenester, samt merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd tredje punktum.

Fjerde ledd om utleie av utstyr mv. til næringsdrivende som yter helsetjenester, er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd fjerde, femte og sjette punktum.

Femte ledd om tanntekniske produkter er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav b, mens sjette ledd viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 første og tredje punktum som gjelder ambulansetjenester.

Til § 3-3 Alternativ behandling

Helserelaterte tjenester er unntatt fra loven, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1. Unntaket er nærmere regulert i forskrift nr. 119. Departementet foreslår at avgrensningen av unntaket for de helserelaterte tjenestene overføres fra forskrift til lov. Uttrykket «helserelaterte tjenester» er endret til «alternativ behandling» fordi dette samsvarer med ordbruken i lov om alternativ behandling av sykdom mv., se henvisningen til denne loven i forslagets første ledd.

Unntaket for omsetning og formidling av alternativ behandling i første ledd første punktum er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 første og tredje punktum, jf. forskrift nr. 119 § 2 nr. 4 og 5. Forskrift nr. 119 § 1 nr. 4 ble endret med virkning fra 1. januar 2009 slik at unntaket knytter seg til registrering i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling. Tidligere omfattet unntaket bare akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje og var uavhengig av om utøveren var registrert i det nevnte registeret. For disse tidligere unntatte tjenestene er det vedtatt en overgangsordning på to år, slik at omsetning av slike tjenester fortsatt vil være unntatt selv om ikke utøveren er registret i utøverregisteret, jf. annet punktum. Denne bestemmelsen vil bortfalle med virkning fra 1. januar 2011, jf. § 22-2 tredje ledd.

Annet ledd viser til § 3-2 annet, tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen er en videreføring av de delene av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1, § 5 b annet og tredje ledd, samt forskrift nr. 119, som gjelder alternativ behandling.

Til § 3-4 Sosiale tjenester mv.

Sosiale tjenester er unntatt fra loven, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 2. Unntaket er nærmere regulert i forskrift nr. 118. Departementet foreslår at avgrensningen av unntaket for sosiale tjenester overføres fra forskrift til lov.

Første ledd er en videreføring av § 5 b første ledd nr. 2. Unntaket i bokstav a for sosiale tjenester etter sosialtjenesteloven viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 2 som gjelder tjenester som nevnt i sosialtjenesteloven og forskrift nr. 118 § 2 nr. 1 og 2. Unntaket for tjenester etter barnevernloven er ny, men innebærer ingen materiell endring. Unntaket i bokstav b for tjenester i barne- og ungdomsinstitusjoner viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 2 som gjelder slike tjenester. Unntakene for tjenester som ytes i fritidsklubber, feriekolonier o.l. viderefører forskrift nr. 118 § 2 første ledd nr. 3 annet punktum. Unntaket i bokstav c viderefører den delen av forskrift nr. 118 § 2 første ledd nr. 3 første punktum som gjelder pass av barn.

Annet ledd unntar andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av sosiale tjenester. Bestemmelsen er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd første punktum som gjelder sosiale tjenester og forskrift nr. 118 § 2 annet ledd og § 3 første ledd. Bestemmelsen er gitt tilsvarende ordlyd som § 3-2 annet ledd.

Tredje ledd om utleie av arbeidskraft er en videreføring av den del av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd annet punktum som gjelder sosiale tjenester.

Fjerde ledd unntar drift av trygghetsalarmer fra merverdiavgiftsloven. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 15.

Til § 3-5 Undervisningstjenester mv.

Unntaket for undervisningstjenester er tatt inn i første ledd. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3. Annet ledd unntar andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenester. Bestemmelsen viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd første punktum som gjelder undervisningstjenester.

Tredje ledd unntar utleie av arbeidskraft og er en videreføring av den del av merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd annet punktum som gjelder undervisningstjenester. Fjerde ledd om unntak for servering fra elev- og studentkantiner, er videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 13.

Til § 3-6 Finansielle tjenester

Unntaket for omsetning av finansielle tjenester i første ledd første punktum er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4. Unntaket for formidling framgår av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001, og foreslås lovfestet. Annet punktum bokstav a til f er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4. Unntaket i bokstav g om forvaltning av investeringsselskap er en kodifisering av forvaltningspraksis.

Til § 3-7 Kunst og kultur mv.

Første ledd første og annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven den del av § 5 b første ledd nr. 5 som gjelder kunst og kultur mv. Første ledd tredje punktum er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav c. Sistnevnte bestemmelse unntar omsetning fra museer, teatre, arrangør av utstillinger, konserter og stevner av programmer, kataloger, prospektkort og suvenirer. Det legges til grunn at unntaket bør gjelde generelt i forbindelse med omsetning av alle tjenester som nevnt i første punktum. Dette innebærer en mindre utvidelse av gjeldende unntak. Unntaket er praktisert strengt og det foreslås at det kun skal omfatte gjenstander av bagatellmessig verdi.

Annet ledd unntar kunstnerisk framføring av åndsverk. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 14.

Tredje ledd er en videreføring av unntaket for guidetjenester i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 11.

Fjerde ledd gjelder opphavsmanns omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne verk. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a. Begrepet kunstverk defineres i dag i forskrift nr. 108. Det legges opp til at begrepet kunstverk fortsatt skal defineres i forskrift. Hjemmel til å fastsette slik forskrift følger av forslagets § 1-3 annet ledd bokstav b.

Etter femte ledd er formidling av kunstverk for opphavsmannen unntatt fra loven. Bestemmelsen er en lovfesting av et unntak gitt av Finansdepartementet 1. februar 2002 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Sjette ledd om bytte av kunstverk mellom offentlige museer mv. er en kodifisering av unntak gitt av Finansdepartementet 4. september 1970 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 3-8 Idrett

Første ledd unntar adgang til idrettsarrangementer fra loven. Bestemmelsen er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 første punktum som gjelder idrett og § 5 b første ledd nr. 5 annet punktum.

Unntaket i annet ledd om utøving av idrettsaktiviteter er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 12.

Til § 3-9 Offentlig myndighetsutøvelse mv.

Unntaket i første ledd for offentlig myndighetsutøvelse er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 7.

Annet ledd gjelder tjenester i forbindelse med offentlige servicekontorer. Bestemmelsen er en lovfesting av unntak fastsatt av Finansdepartementet 16. desember 2002 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Tredje ledd om tjenester som medhjelper ved tvangssalg er en lovfesting av unntak fastsatt av Finansdepartementet 21. september 2001, jf. også vedtak 25. oktober 2001, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 3-10 Tjenester innen staten

Unntaket for tjenester innen staten er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 11 tredje ledd.

Til § 3-11 Fast eiendom

Unntaket i første ledd for omsetning og utleie av fast eiendom er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd.

Unntaket i første ledd gjelder ikke for omsetning som nevnt i annet ledd. Annet ledd bokstav a til j er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 a annet og tredje ledd. Bokstav k er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 28 a annet ledd når det gjelder de som er frivillig registrert etter § 2-3 første, annet og tredje ledd.

Finansdepartementet har avgitt en rekke fortolkningsuttalelser om merverdiavgiftsplikt på omsetning av rett til jakt og fiske, samt innvilget unntak fra avgiftsplikt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Det legges til grunn at denne praksis bør kodifiseres i forskrift, jf. forskriftshjemmelen i forslagets tredje ledd.

Til § 3-12 Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner

Unntak for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er fastsatt i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d og e, samt i vedtak fastsatt av Skattedirektoratet 19. mars 1993 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 og etter fullmakt fra Finansdepartementet. Det foreslås å samle unntakene i én paragraf og at de nærmere vilkårene for unntakene fastsettes i forskrift.

Etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav d første punktum er omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi unntatt fra loven. Det foreslås at det i første ledd bokstav a tas inn unntak for omsetning av varer og tjenester av bagatellmessig verdi og at de nærmere vilkårene fastsettes i forskrift. Bestemmelsen vil da også hjemle unntaket for omsetning av jakkemerker, vimpler og lignende gjenstander av ubetydelig verdi når salget skjer til organisasjonens medlemmer og varen er påført organisasjonens logo, fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Første ledd bokstav b om unntak for varer til betydelig overpris er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav d annet punktum . Unntaket for annonser i medlemsblader i første ledd bokstav c er en lovfesting av et unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Det foreslås at de nærmere vilkårene for unntaket fastsettes i forskrift.

Første ledd bokstav d om unntak for brukte varer fra butikk er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav e. Unntaket i bokstav e for varer fra enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer er en kodifisering av praksis. De nærmere vilkårene for unntakene foreslås tatt inn i forskrift.

Annet ledd om omsetning fra kommisjonær er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d tredje punktum.

Etter tredje ledd første punktum er omsetning fra kiosk og serveringstjenester unntatt fra loven. Bestemmelsen er en lovfesting av et unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Hovedvilkårene for å omfattes av unntaket er at omsetningen skjer i forbindelse med arrangementer og at det benyttes ulønnet arbeidskraft, jf. tredje ledd annet punktum. Arrangementer omfatter også treninger. Det foreslås at de nærmere vilkårene for unntaket fastsettes i forskrift.

Fjerde ledd om omsetning til ledd innen samme organisasjon er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav g. Det foreslås at de nærmere vilkårene for unntaket fastsettes i forskrift.

Femte ledd første punktum er en videreføring av forskriftskompetansen i merverdiavgiftsloven § 5 annet ledd og § 45. Femte ledd annet punktum er en videreføring av § 5 første ledd nr. 1 bokstav g femte punktum.

Til § 3-13 Ideelle organisasjoner og foreninger

Unntaket for omsetning fra ideelle organisasjoner og foreninger i første ledd er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav f.

Annet ledd om omsetning til ledd innen samme organisasjon er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav g. Det foreslås at de nærmere vilkårene for unntaket fastsettes i forskrift.

Tredje ledd første punktum er en videreføring av forskriftskompetansen i merverdiavgiftsloven § 45. Annet og tredje punktum er en videreføring av henholdsvis 5 annet ledd og § 5 første ledd nr. 1 bokstav g femte punktum.

Til § 3-14 Lotteritjenester

Unntaket for omsetning av lotteritjenester er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 6. Det følger av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 at også formidling er omfattet av unntaket, og det foreslås at dette lovfestes.

Til § 3-15 Seremonielle tjenester

Unntaket for seremonielle tjenester er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 8. Unntaket omfatter også tjenester i form av transport av pårørende eller formidling av slike tjenester. Fritak for enkelte begravelsestjenester er tatt inn i § 6-16.

Til § 3-16 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag

Unntaket for forvaltningstjenester er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav h.

Til § 3-17 Tjenester som medlem av styre mv.

Unntaket for omsetning av tjenester som medlem av styre mv. er en lovfesting av unntak fastsatt av Skattedirektoratet (i samråd med Finansdepartementet) 11. juni 2002 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 3-18 Frimerker, sedler og mynter

Unntaket for frimerker mv. er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2.

Til § 3-19 Varer brukt privat mv.

Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 5.

Til § 3-20 Sletting av klimakvoter

Bestemmelsen er en videreføring av forskrift nr. 134.

II Uttak

Til § 3-21 Varer

Første ledd første punktum fastslår avgiftsplikt ved uttak av varer. Uttak av varer omfatter uttak til privat bruk og til formål utenfor loven. Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 14 første ledd første punktum. Bestemmelsen omfatter uttak både fra virksomhet som er eller skulle vært registrert etter § 2-1 og virksomhet som er frivillig registrert etter § 2-2 eller forhåndregistrert etter § 2-3. Første ledd annet punktum om uttak av kapitalvarer viderefører merverdiavgiftsloven § 14 første ledd annet punktum.

I annet ledd angis nærmere vilkår for avgiftsplikt ved uttak. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd første og annet punktum.

Til § 3-22 Tjenester

Første ledd som fastslår avgiftsplikt ved uttak av tjenester, er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 14 tredje ledd første punktum. Annet ledd gjelder uttak av byggetjenester mv. og er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 14 tredje ledd annet punktum.

Til § 3-23 Særlige formål

Paragrafen er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 14 fjerde ledd. Bestemmelsen gjelder varer og tjenester som virksomheten har hatt fradragsrett for, men som (senere) benyttes til et ikke-fradragsberettiget formål i virksomheten. Det vises for øvrig til forslagets § 8-3 og merknadene til denne. Det er i bokstav d om utdeling i reklameøyemed og gaver presisert at avgiftsplikten kun oppstår dersom verdien av varen eller tjenesten ikke er bagatellmessig. Dette framgår ikke av loven i dag, men ble uttalt i Ot.prp. nr. 17 (1968-69) for utdeling i reklameøyemed og er senere lagt til grunn i forvaltningspraksis også for gaver. Det vises for øvrig til merknadene til § 1-3 annet ledd bokstav d.

Til § 3-24 Motorkjøretøy

Bestemmelsen gjelder uttak av motorkjøretøy. Den viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 14 femte ledd som gjelder personkjøretøy som salgsvare og forskrift nr. 69. I bokstav a, b og c videreføres forskrift nr. 69 § 2 første ledd. Departementet legger til grunn at forskrift nr. 69 § 3 om at det ikke skal beregnes merverdiavgift dersom det ved registrering av et kjøretøy skal betales omregistreringsavgift, er overflødig ved siden av fritaket for merverdiavgift i forslagets § 6-17, jf. § 6-6 annet ledd.

Merverdiavgiftsloven § 14 femte ledd tredje punktum om at campingtilhenger og varebil klasse 1 skal anses som personkjøretøy, foreslås tatt inn i forskrift, jf. forslagets § 1-3 annet ledd bokstav a. Det vises til forskrift nr. 49 som gir en uttømmende oppregning over hva som skal anses som personkjøretøy etter bestemmelsen.

Til § 3-25 Varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøy

Bestemmelsen gjelder uttak av varer og tjenester til personkjøretøy og viderefører merverdiavgiftsloven § 14 femte ledd annet punktum.

Til § 3-26 Oppføring av bygg eller anlegg for egen regning

Bestemmelsen svarer til merverdiavgiftsloven § 10 fjerde ledd, som i realiteten er en uttaksbestemmelse.

Til § 3-27 Tilsvarende unntak som ved omsetning

Bestemmelsen er ny i loven, men følger av forvaltningspraksis. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det etter forslagets §§ 3-21 og 3-22 skal beregnes merverdiavgift ved uttak av varer og tjenester. Bestemmelsene innebærer isolert sett at et unntak kan bli illusorisk, for eksempel:

Et boligbyggelag omsetter forvaltningstjenester til tilknyttete borettslag (unntatt etter § 3-17) og slike forvaltningstjenester til andre (ikke unntatt). Fordi virksomheten driver avgiftspliktig omsetning skal det etter § 3-22 beregnes merverdiavgift ved uttak av forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag. I praksis er uttaksbestemmelsen imidlertid blitt tolket slik at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift av den omsetning som er unntatt.

Et annet eksempel er tilfeller der næringsdrivende i tillegg til å drive utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet (avgiftspliktig etter § 3-11 annet ledd bokstav c), også har utleie av parkeringsplasser i tilknytning til annen utleie av fast eiendom til bolig- eller forretningsformål (unntatt etter § 3-11 første ledd). Det er i praksis lagt til grunn at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift i et slikt tilfelle.

Til § 3-28 Offentlig virksomhet

Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd annet punktum. Vilkåret i sistnevnte bestemmelse om at virksomheten «hovedsakelig» har til formål å tilgodese egne behov, er blitt ansett oppfylt dersom 80 prosent av produksjonen er for å tilgodese egne behov. Dette foreslås lovfestet slik at omsetning fra slike virksomheter er unntatt fra loven dersom omsetningen utgjør mindre enn 20 prosent av den totale produksjonen. Den begrensede fradragsretten, jf. merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd annet punktum i.f., følger av forslagets § 8-2 annet ledd.

III Innførsel

Til § 3-29 Varer

Bestemmelsen gjelder merverdiavgiftsplikt ved innførsel av varer og er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 62 første ledd første punktum. Plikten til å beregne merverdiavgift ved innførsel av varer utløses når varen tas inn i merverdiavgiftsområdet slik dette er definert i § 1-2. Dette er en utvidelse sammenlignet med gjeldende rett for varer som innføres fra havområder utenfor norsk territorialgrense, herunder norsk del av kontinentalsokkelen. Det vises til avsnitt 7.3.3 der forslaget er nærmere omtalt.

Til § 3-30 Tjenester

Etter merverdiavgiftsloven § 65 a kan departementet i forskrift bestemme at det skal betales merverdiavgift av tjenester som innføres fra utlandet. Slik merverdiavgiftsplikt er fastsatt i forskrift nr. 121. Departementet foreslår at disse forskriftsbestemmelsene lovfestes. Kjøp av fjernleverbare tjenester fra kontinentalsokkelen mv. vil nå utløse plikt til å beregne merverdiavgift. Dette er en utvidelse sammenlignet med gjeldende rett, jf. omtale i avsnitt 7.3.3.

Som en følge av at hele forskrift nr. 121 foreslås tatt inn i loven, foreslås ikke forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 65 a videreført. I denne bestemmelsen er avgiftsplikten knyttet til «tjenester som innføres fra utlandet», det vil si både tjenester som kjøpes fra utlandet og tjenester som mottas som gave mv. fra utlandet. I forslaget er betegnelsen « kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet» benyttet. Dette er i samsvar med forskrift nr. 121. Den snevrere beskrivelsen av den situasjonen som kan utløse merverdiavgiftsplikt innebærer at det må foretas en lovendring dersom Stortinget ønsker at også andre omstendigheter enn kjøp skal utløse avgiftsplikt.

Første ledd første punktum viderefører den delen av forskrift nr. 121 § 1 første ledd første punktum som fastsetter merverdiavgiftsplikt ved kjøp fjernleverbare tjenester fra utlandet mv. Definisjonen av hva som er fjernleverbare tjenester i § 1 første ledd tredje punktum er videreført i forslagets § 1-3 første ledd bokstav j. I annet punktum presiseres at tjenesten ikke skal avgiftsberegnes når den inngår i vareverdien etter forslagets § 4-11 første ledd, og bestemmelsen er ny i loven. Etter gjeldende regelverk kan enkelte fjernleverbare tjenester bli avgiftspliktige både etter forskrift nr. 121 og tolloven § 7-10, jf. §§ 7-17 og 7-18. En slik dobbeltbeskatning er uheldig og bør unngås, og departementet foreslår derfor at i de tilfellene tjenesten inngår i beregningsgrunnlaget etter forslagets § 4-11, skal det ikke beregnes merverdiavgift etter § 3-30 i tillegg.

I annet ledd videreføres den gjenstående delen av forskrift nr. 121 § 1 første ledd første punktum og § 1 annet ledd første punktum.

Tredje ledd er en videreføring av forskrift nr. 121 § 1 annet ledd annet punktum.

Fjerde ledd er en videreføring av forskrift nr. 121 § 1 tredje ledd.

Femte ledd er en videreføring av forskrift nr. 121 § 1 fjerde ledd.

Kapittel 4 Grunnlaget for beregning av merverdiavgift

I Omsetning

Til § 4-1 Hovedregel

Første ledd innholder hovedregelen om hva som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften ved omsetning og bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 18 første ledd. Det er presisert at tilskudd som utgjør en del av prisen på varer eller tjenester skal inngå i beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget reduseres derfor ikke dersom selgeren mottar en del av vederlaget fra en tredjeperson.

Annet ledd om hva som ikke anses som en del av vederlaget er en kodifisering av forvaltningspraksis. Bestemmelsen er ikke uttømmende, og det vil bero på en konkret tolkning i hver enkelt sak om en omkostning utgjør en del av vederlaget. Eksempelvis kan også gebyr som er forutsatt i avtale mellom partene etter omstendighetene holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Det må i så fall framgå av avtalen at det dreier seg om gebyr som kan ilegges som følge av betalingsmislighold.

Til § 4-2 Hva inngår i beregningsgrunnlaget

Første ledd om hvilke kostnader som inngår i beregningsgrunnlaget er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 18 annet ledd nr. 1 til 4. I likhet med § 18 er bestemmelsen ikke uttømmende. Merverdiavgiftsloven § 18 annet ledd nr. 5 om at betjeningsavgift, serveringstillegg og lignende skal inngå i beregningsgrunnlaget er utelatt som overflødig. Ved servering i restaurant mv. skilles ikke lenger serverings- eller betjeningskostnadene ut som et særskilt beløp på fakturaen.

Annet ledd om rabatter er en videreføring av forskrift nr. 2 § 7. Vilkåret om at rabatten skal gis direkte i forbindelse med salget framgår ikke av § 7, men er i samsvar med forvaltningspraksis .

Forskriftsfullmakten i tredje ledd er ment å skulle hjemle bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 18 tredje ledd om at kredittkostnader ikke skal med i beregningsgrunnlaget. I tillegg vil bestemmelsen hjemle enkelte vedtak truffet av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 om at det ikke skal beregnes merverdiavgift på kostnader som påløper ved oppfyllelsen av avtalen. Dette gjelder blant annet premie til ansvarsforsikring ved billeasing og salgs- og produktavgift ved fiskeres salg av fisk gjennom salgslag til en registrert videreforhandler.

Til § 4-3 Byttehandel mv.

Første ledd er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 19 første ledd første og annet punktum og den delen av tredje punktum som gjelder tilfeller der det ikke er avtalt noen særskilt pris.

Fullmaktsbestemmelsen i annet ledd første punktum er ment å hjemle Finansdepartementets vedtak 1. august 1983 om leieforedling av edelmetaller, gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Hjemmelen i annet punktum er en videreføring av forskriftskompetansen i merverdiavgiftsloven § 19 tredje ledd til å bestemme hva som skal anses som alminnelig omsetningsverdi, men er begrenset til å gjelde ved innbytte av motorkjøretøy. Se for øvrig tilsvarende hjemler i § 4-4 annet ledd ved interessefellesskap og § 4-9 annet ledd ved uttak.

Til § 4-4 Interessefellesskap

Første ledd om interessefellesskap mellom leverandør og mottaker tilsvarer merverdiavgiftsloven § 19 annet ledd.

Forskriftshjemmelen i annet ledd er en videreføring av forskriftskompetansen i merverdiavgiftsloven § 19 tredje ledd til å bestemme hva som skal anses som alminnelig omsetningsverdi, men er begrenset til å gjelde ved omsetning av motorkjøretøy. Se for øvrig tilsvarende hjemler i § 4-3 annet ledd annet punktum ved innbytte av motorkjøretøy og § 4-9 annet ledd ved uttak.

Til § 4-5 Videresalg av brukte varer mv. - enkeltstående kjøp og salg

Første ledd første punktum om brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kjøpt for videresalg viderefører merverdiavgiftsloven § 20 b første ledd første og annet punktum, jf. § 20 a første ledd. Det angis i bestemmelsen at varene skal være kjøpt for videresalg. Departementet har derfor funnet det unødvendig å videreføre definisjonen av «videreforhandler» i merverdiavgiftsloven § 20 a første ledd. I annet punktum videreføres merverdiavgiftsloven § 20 a tredje ledd.

Annet ledd om kunstverk, samleobjekter og antikviteter innført for videresalg viderefører merverdiavgiftsloven § 20 b annet ledd første, annet og fjerde punktum.

I tredje ledd om når innkjøpsprisen overstiger salgsprisen videreføres merverdiavgiftsloven § 20 b tredje ledd.

Merverdiavgiftsloven § 20 b fjerde ledd om at avgiftsbeløp ikke skal oppgis i salgsdokument følger av bokføringsforskriften § 8-10-4 og er derfor ikke tatt med i lovforslaget.

Til § 4-6 Videresalg av brukte varer mv. - samlet kjøp og salg

Bestemmelsen sammenfatter de samme reglene som i § 4-5, men gjelder i de tilfeller der prisen på den enkelte vare ikke er kjent og det derfor må skje et samlet terminvis oppgjør, jf. merverdiavgiftsloven § 20 b sjette ledd og forskrift nr. 109 § 11.

Til § 4-7 Tap på utestående fordringer og heving

Merverdiavgiftsloven har ingen bestemmelser om tap på utestående fordringer og heving. Det følger imidlertid av forskrift nr. 1 § 13 at tap på utestående fordringer på visse vilkår kan føres til fradrag på omsetningsoppgaven. Dette innebærer at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift reduseres tilsvarende. Dette er tatt inn i første ledd.

Annet ledd om heving er en kodifisering av forvaltningspraksis. Siden rettsvirkningene av kjøpet eller salget faller bort ved heving, er det en naturlig konsekvens at også beregningsgrunnlaget og tidligere beregnet utgående merverdiavgift av salget, eventuelt fradragsført merverdiavgift av kjøpet, korrigeres. Bestemmelsen gjelder ikke ved frivillig omgjøring.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd er ny. Departementet anser at det er hensiktsmessig med en forskriftshjemmel om de nærmere vilkår for å kunne korrigere beregningsgrunnlaget ved tap som nevnt i første ledd. Merverdiavgiftslovgivningens bestemmelser på dette området vil da harmoniseres med skatteloven § 6-2 annet ledd med tilhørende forskrift § 6-2-1 om endelig konstatert tap.

Til § 4-8 Forenklet beregningsgrunnlag

Første ledd om beregningsgrunnlag for varer ved anbud som nevnt i §§ 6-7 og 6-8 er en videreføring av forskrift nr. 56 § 11 og forskrift nr. 64 § 9. Forskriftsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a.

Annet ledd er en videreføring av forskrift nr. 56 § 12 og forskrift nr. 64 § 10.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi regler om dokumentasjon, en fullmaktsbestemmelse som i dag står i merverdiavgiftsloven § 45. Slike dokumentasjonsregler framgår i dag av forskrift nr. 56 § 13 og forskrift nr. 64 § 10.

II Uttak

Til § 4-9 Hovedregel

Første ledd inneholder hovedregelen for hva som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften ved uttak. Bestemmelsen viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 19 første ledd tredje punktum som regulerer beregningsgrunnlaget ved uttak av varer og tjenester. Bestemmelsen omfatter både alminnelige uttak fra virksomhet med merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i virksomhet som for egen regning oppfører mv. bygg eller anlegg for salg eller utleie, jf. § 3-26. Henvisningen i merverdiavgiftsloven § 19 til § 10 femte ledd og § 11 tredje ledd om rådgivende utvalg er utelatt siden de sistnevnte bestemmelsene ikke foreslås videreført. Det vises til proposisjonens kapittel 11 for en nærmere omtale av dette.

Forskriftshjemmelen i annet ledd for å gi bestemmelser om hva som menes med alminnelig omsetningsverdi er en videreføring av forskriftskompetansen i merverdiavgiftsloven § 19 tredje ledd for så vidt gjelder uttak. Se tilsvarende hjemler i § 4-3 annet ledd annet punktum ved innbytte av motorkjøretøy og § 4-4 annet ledd ved omsetning av motorkjøretøy der det foreligger interessefellesskap. Det vises også til proposisjonens kapittel 11 om den delen av § 19 tredje ledd som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak. Det er også truffet enkelte avgjørelser om beregningsgrunnlag ved uttak med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, og annet ledd vil også hjemle kompetanse til å videreføre disse bestemmelsene i forskrift.

Til § 4-10 Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter

Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis. Ved uttak er hovedregelen at merverdiavgift skal beregnes av den alminnelige omsetningsverdien, jf. § 4-9. For brukthandlere mv. vil dette tilsvare den avansen de hadde beregnet seg ved tilsvarende omsetning. Ved uttak av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften derfor fastsettes i samsvar med §§ 4-5 eller 4-6.

III Innførsel

Til § 4-11 Varer

Første ledd første punktum om hva som er beregningsgrunnlaget ved innførsel av varer er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 62 første ledd, jf. også forskrift nr. 12 § 1 første punktum. I stedet for å vise til «reglene for fastsettelse av varers tollverdi ved verdifortolling» som i gjeldende merverdiavgiftslov, henvises det direkte til bestemmelsene om beregningsgrunnlag i tolloven. Annet punktum om at toll og andre avgifter som oppkreves ved innførselen inngår i beregningsgrunnlaget er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 62 fjerde ledd, jf. også forskrift nr. 12 § 2.

Annet ledd om innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter viderefører merverdiavgiftsloven § 62 annet ledd og forskrift nr. 12 § 3 a tredje ledd.

Tredje ledd om innførsel av tanntekniske produkter er en lovfesting av et vedtak gitt av Finansdepartementet 17. mars 1989 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, og innebærer at det ved innførselen ikke skal beregnes merverdiavgift av tjenestedelen ved produksjon av tanntekniske produkter.

Fjerde ledd første punktum om gjeninnførsel av varer etter foredling, bearbeiding eller reparasjon er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 62 tredje ledd, jf. også forskrift nr. 12 § 1 annet punktum. Annet punktum er en videreføring av henvisningen i forskrift nr. 12 § 4 første ledd til tolloven § 7-4 første ledd bokstav c, om beregningsgrunnlaget ved gjeninnførsel etter reparasjon.

Til § 4-12 Tjenester

Første ledd første punktum om hva som er beregningsgrunnlaget ved innførsel av fjernleverbare tjenester er en videreføring av forskrift nr. 121 § 3 første ledd. Annet punktum er en presisering av § 3 første ledd slik denne bestemmelsen er forstått i praksis.

Annet ledd om omregningskurs for vederlag som er angitt i utenlandsk valuta er en videreføring av forskrift nr. 121 § 3 annet ledd, men er oppdatert i forhold til tolloven.

Kapittel 5 Merverdiavgiftssatsene og områdene for disse

Til § 5-1 Alminnelig og redusert sats

Bestemmelsen er i likhet med resten av kapittel 5 ny i loven og presiserer hovedregelen om at merverdiavgift skal beregnes med alminnelige sats med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i Stortingets vedtak om merverdiavgift eller i merverdiavgiftsloven kapittel 6 Fritak for merverdiavgift eller kapittel 7 Varer det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel. Det vises til avsnitt 5.4, der bakgrunnen for kapittel 5 er nærmere omtalt.

Til § 5-2 Næringsmidler

Første ledd første punktum, annet og tredje ledd om redusert sats for næringsmidler og hva som skal anses som næringsmidler tilsvarer merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 2. Første ledd annet punktum er en videreføring av forskrift nr. 120 § 7 første ledd.

Etter fjerde ledd kan departementet gi forskrift om hva som skal anses som næringsmidler og serveringstjenester. Fullmaktsbestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 4 og forskrift nr. 120 § 7 sjette ledd.

Til § 5-3 Persontransport mv.

Bestemmelsen gjelder redusert sats for persontransport og formidling av persontransport og tilsvarer merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 3 bokstav b og f. Den reduserte satsen gjelder i alle ledd, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 19.1.5.10.

Til § 5-4 Transport av kjøretøy på fartøy

Første ledd første punktum om redusert sats for transport av kjøretøy på ferge tilsvarer merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 3 bokstav d. Annet punktum om vilkår for redusert sats er en videreføring av forskrift nr. 36 § 2 annet ledd. Tredje punktum om varer under transport på kjøretøyet er en videreføring av forskrift nr. 36 § 1 annet ledd.

Annet ledd definerer transport på innenlands veisamband og viderefører definisjonen i forskrift nr. 36 § 1 tredje ledd første punktum.

Fullmaktsbestemmelsen i tredje ledd er en videreføring av merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 4.

Til § 5-5 Romutleie i hotellvirksomhet mv.

Første og annet ledd om redusert sats romutleie i hotellvirksomhet mv. tilsvarer merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 3 bokstav c. Tredje ledd om omsetning av varer og tjenester som utgjør et naturlig ledd i utleien er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 5 a tredje ledd.

Fjerde ledd er en videreføring av merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 3 bokstav f.

I femte ledd videreføres departementets hjemmel til å fastsette forskrift om fordeling av pensjonspriser i hoteller mv., jf. forskrift nr. 74.

Til § 5-6 Kinoforestillinger

Bestemmelsen om redusert sats for kinoforestillinger tilsvarer merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 3 bokstav e.

Til § 5-7 Kringkastingsavgiften

Bestemmelsen om redusert sats på kringkastingsavgiften tilsvarer merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 3 bokstav a.

Til § 5-8 Råfisk

Første punktum om redusert sats ved omsetning av råfisk tilsvarer deler av merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 1 nr. 2 og merverdiavgiftsloven § 39. Annet punktum om formidling mv. tilsvarer den resterende delen av merverdiavgiftsvedtaket for 2009 § 1 nr. 2 og merverdiavgiftsloven § 41 første ledd. For uttak av råfisk vises til § 6-20 og for innførsel til § 7-2 første ledd, jf. tolloven § 5-4 første ledd bokstav c.

Det framgår av merverdiavgiftsloven § 41 første ledd at merverdiavgiften skal beregnes av godtgjørelsen som laget har mottatt. Dette i motsetning til samvirkeforetak omfattet av merverdiavgiftsloven § 10 annet ledd, som skal beregne merverdiavgift av hele omsetningen. Siden departementet foreslår å oppheve sistnevnte bestemmelse, se omtalen i proposisjonen kapittel 11, er det ikke nødvendig å angi at det er godtgjørelsen (vederlaget) som skal være beregningsgrunnlaget. Dette følger av lovforslagets § 4-1. Merverdiavgiftsloven § 41 annet ledd om at loven for øvrig kommer til anvendelse på fiskesalgslag anses overflødig og er utelatt i lovforslaget.

Etter merverdiavgiftsloven § 41 tredje ledd kan departementet bestemme hva som går inn under § 41 første ledd (fiskesalgslags formidling eller godkjenning) og med bindende virkning avgjøre hva som skal anses som «formidling» eller «godkjenning». Denne delen av fullmaktshjemmelen er aldri brukt og departementet anser derfor denne som overflødig. Fullmaktsbestemmelsen gir imidlertid departementet også hjemmel til å gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i kapittel X Særregler for omsetning av råfisk. Bestemmelsen er benyttet til å fastsette forskrift nr. 40 og forskrift nr. 45. Denne delen av forskriftshjemmelen foreslås videreført i forslagets § 15-4 annet ledd.

Kapittel 6 Fritak for merverdiavgift

Til kapittel 6 Fritak for merverdiavgift

Kapittel 6 inneholder bestemmelser om tilfeller av omsetning og uttak som er fritatt for merverdiavgift. Hva som menes med fritak for merverdiavgift er definert i forslagets § 1-3 bokstav h. Av hensyn til et mest mulig oversiktlig regelverk er kapitlet delt inn i «Innenlands omsetning», «Uttak» og «Utførsel og omsetning med tilknytning utenfor merverdiavgiftsområdet». Hovedbestemmelsene om fritak ved utførsel er §§ 6-21 og 6-22 om henholdsvis varer og tjenester. Fritakene i §§ 6-23 til 6-33 har nær sammenheng med de rene utførselstilfellene, men omsetningen skjer i merverdiavgiftsområdet.

I Innenlands omsetning

Til § 6-1 Aviser

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 7. Fritaket gjelder i alle omsetningsledd. I lovteksten er det presisert at fritaket bare omfatter aviser trykket på papir, slik at eksempelvis internettaviser ikke er omfattet.

Til § 6-2 Tidsskrift

Første ledd om tidsskrift til faste abonnenter eller foreningsmedlemmer og annet ledd om tidsskrift med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 8 annet punktum.

Tredje ledd en videreføring av den delen av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 16 andre ledd bokstav a som gjelder tidsskrift, men presiserer i større grad enn i dag hva forskriftskompetansen omfatter.

Til § 6-3 Bøker

Første ledd første punktum om bøker er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 8 første punktum. Annet punktum om lydbøker er en videreføring av forskrift nr. 19 § 1 annet punktum. Det anses hensiktsmessig at dette praktisk viktige fritaket framgår av loven.

Annet ledd om bøker som selges sammen med andre varer er en videreføring av forskrift nr. 19 § 2 nr. 9.

Tredje ledd om trykking av bøker og framstilling av lydbøker er en videreføring av forskrift nr. 19 § 4.

Fjerde ledd er en videreføring av den delen av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a som gjelder bøker, men begrenser kompetansen til å gi forskrift om hva som skal anses som bøker.

Til § 6-4 Andre publikasjoner

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 har Finansdepartementet truffet vedtak om at trykking av skoleaviser og gatemagasin er fritatt for merverdiavgift. Etter fast forvaltningspraksis gjelder det samme for menighetsblad. Disse fritakene er nå foreslått lovfestet i første ledd første punktum. Fritaket for trykking av disse publikasjonene gjelder imidlertid bare i den grad oppdragsgiveren ikke er et avgiftssubjekt. Departementet antar at omsetning av slike publikasjoner er lite aktuelt. Dersom oppdragsgiveren likevel er et avgiftssubjekt, for eksempel som en følge av omsetning av reklametjenester over registreringsgrensen i § 2-1 første ledd, skal merverdiavgift beregnes og deretter fradragsføres på vanlig måte. Definisjonen av gatemagasin i annet punktum lovfester definisjonen som ble gitt av betegnelsen i Finansdepartementets vedtak 19. desember 2008.

Annet ledd om at utgiveres omsetning av gatemagasin er fritatt for merverdiavgift er også en lovfesting av Finansdepartementets vedtak 19. desember 2008. Vilkåret om at gatemagasinene skal omsettes «på gaten» er likevel ikke tatt med. Departementet antar at disse magasinene også kan bli solgt på andre offentlige steder enn på gaten.

Til § 6-5 Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord-Norge

Første ledd om elektrisk kraft og energi fra alternative energikilder til husholdningsbruk i Nord-Norge er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 9.

Annet ledd om elektrisk kraft og energi fra alternative energikilder som leveres dels til husholdningsbruk og dels til bruk i næringsvirksomhet er en videreføring av forskrift nr. 8 § 2.

Tredje ledd viderefører og presiserer den hjemmelen departementet har i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a til å gi forskrift. Nærmere regler er i dag gitt i forskrift nr. 8.

Til § 6-6 Kjøretøy mv.

Første ledd om kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 14. Slike kjøretøy er også fritatt for engangsavgift, jf. Stortingets vedtak om engangsavgift § 6 nr. 9, og i stortingsvedtaket er det nærmere presisert hvilke kjøretøy som omfattes. Fritakene for merverdiavgift og engangsavgift forstås likt, og § 6-6 første ledd viser derfor til avgiftsvedtaket. Etter fast forvaltningspraksis omfatter fritaket bare kjøretøy som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven, og av informasjonshensyn er også dette tatt inn i første ledd.

Annet ledd første punktum om kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 11. Annet punktum er tenkt å hjemle de bestemmelsene som i dag står i forskrift nr. 78.

Til § 6-7 Tjenester som gjelder offentlig vei

Første ledd om bygging, vedlikehold mv. av offentlig vei er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13 som gjelder offentlig vei.

Annet ledd er en videreføring av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a, men angir mer presist hva departementet kan gi forskrift om. Nærmere regler er i dag gitt i forskrift nr. 55 og 56. Det framgår uttrykkelig av merverdiavgiftsloven § 16 nr. 13 at fritaket også gjelder for framstilling på verksted av bruer eller deler av bruer til offentlig vei. Departementet legger til grunn at dette kan framgå av forskrift, jf. hjemmelen i annet ledd til å gi forskrift om hva som menes med offentlig vei. Det samme vil gjelde for framstilling av tunnelelementer til offentlig vei, jf. Finansdepartementets vedtak 30. september 2004, der det med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 ble gitt fritak for merverdiavgift i siste omsetningsledd for prefabrikasjon av betongelementer til senketunnel i Bjørvika.

Til § 6-8 Tjenester som gjelder baneanlegg

Første ledd om tjenester i form av bygging, vedlikehold mv. av baneanlegg som benyttes til skinnegående, kollektiv persontransport er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13 som gjelder baneanlegg.

Annet ledd viderefører forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a, men angir mer presist hva departementet kan gi forskrift om. Nærmere regler er i dag gitt i forskrift nr. 63 og 64. For den delen av merverdiavgiftsloven § 16 nr. 13 som gjelder framstilling av bruer til slike baneanlegg, vises til merknaden til § 6-7 annet ledd.

Til § 6-9 Fartøy mv.

Første ledd første punktum bokstav a om fartøy på minst 15 meter til bruk for persontransport mot vederlag, varetransport, sleping, berging eller redning, isbryting eller fangstvirksomhet og bokstav b om spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomhet til havs er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 første punktum bokstav a. Bokstav c om skolefartøy, bokstav d om fartøy på minst ti meter til bruk for forsvaret og bokstav e om fartøy til bruk for forsking og værvarsling er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 første punktum bokstav b. I Finansdepartementets vedtak 18. juni 1973, gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, ble fritaket for «marinefartøy» utvidet til å gjelde alle motordrevne fartøy på minst 30 fot som anskaffes til forsvaret, og dette vedtaket foreslås lovfestet i bokstav d. For at man ikke både skal bruke målene fot og meter i lovbestemmelsen, er «30 fot» endret til «ti meter». Departementet antar at alle marinefartøy er over ti meter, slik at marinefartøyene ikke lengre er særskilt nevnt i fritaket. Bokstav f om fiskefartøy er en videreføring av fritaket i merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 første punktum bokstav a for fiskefartøy på minst 15 meter og fritaket i § 17 første ledd nr. 4, jf. forskrift nr. 9 § 1 første og annet ledd, for fiskefartøy på minst 20 fot. Departementet har utvidet området for fritaket noe slik at det gjelder alle fiskefartøy over seks meter. At man i bokstav f fjerner skillet mellom fiskefartøy over og under 15 meter, får betydning for fritaket i annet ledd, jf. merknadene til denne bestemmelsen. Første ledd annet punktum om driftsutstyr er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 annet punktum som gjelder fartøy og forskrift nr. 9 § 1 fjerde ledd.

Annet ledd om bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 2 som gjelder fartøy og forskrift nr. 42 §§ 1 og 2. Departementet har for å forenkle regelverket utvidet anvendelsesområdet for bestemmelsen til også å gjelde fiskefartøy mellom seks og 15 meter, jf. merknadene til første ledd bokstav f.

Tredje ledd om berging av fartøy er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 5 som gjelder fartøy. Det er i tillegg presisert at fritaket gjelder ved bergingstjenester fra alle typer fartøy, ikke bare rednings- og bergingsfartøy.

Fjerde ledd bokstav a til c om utleie av nærmere bestemte fartøy er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 3 bokstav a. Bokstav d om utleie av fartøy til forsvaret er en lovfesting av prinsippene som ligger til grunn for Finansdepartementets vedtak av henholdsvis 20. januar 2005 og 27. januar 2009 om utleie av fartøy til forsvaret, truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. I begge sakene ble det lagt til grunn at det forhold at omsetning av fartøy til forsvaret er fritatt, men ikke tilsvarende utleie, vil kunne føre til konkurransevridning i disfavør av næringsdrivende som tilbyr utleie.

Femte ledd er en videreføring av den delen av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 17 annet ledd som gjelder fiskefartøy, og gir hjemmel for å videreføre bestemmelsene i forskrift nr. 9 om fiskefartøy mellom 20 fot og 15 meter.

Til § 6-10 Luftfartøy mv.

Første ledd første punktum om luftfartøy til yrkesmessig luftfartsvirksomhet og militære luftfartøy er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 bokstav c og nr. 3 bokstav b. Annet punktum om driftsutstyr er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 annet punktum som gjelder luftfartøy.

Annet ledd om bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 2 som gjelder luftfartøy og forskrift nr. 42 §§ 1 og 2.

Tredje ledd om berging av fartøy er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 5 som gjelder luftfartøy. Det er i tillegg presisert at fritaket gjelder ved bergingstjenester fra alle typer fartøy, ikke bare rednings- og bergingsfartøy.

Fjerde ledd om flysimulatorer er en lovfesting av et fritak gitt av Finansdepartementet 29. januar 2003 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 6-11 Plattformer, rørledninger mv.

Første ledd første punktum om plattformer mv. er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 bokstav d og nr. 3 bokstav c. Annet punktum om driftsutstyr er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 annet punktum som gjelder plattformer.

Annet ledd om bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 2 som gjelder plattformer og forskrift nr. 42 §§ 1 og 2.

Tredje ledd om berging av plattformer er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 5 som gjelder plattformer. Det er i tillegg presisert at fritaket gjelder ved bergingstjenester fra alle typer fartøy, ikke bare rednings- og bergingsfartøy.

Fjerde ledd om bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av rørledninger og tilhørende landanlegg er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 første punktum bokstav b og annet punktum. Det er presisert i lovteksten at det er et vilkår for at landanlegget skal kunne fritas at det er til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømming av gass. Dette er i tråd med forarbeidene til bestemmelsen og forvaltningspraksis.

Til § 6-12 Oppføring av ambassadebygg

Bestemmelsen lovfester fritaket for oppføring av ambassadebygg, et fritak som følger av langvarig forvaltningspraksis. Det bør i forskrift gis nærmere bestemmelser om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger, jf. forskriftshjemmelen i forslagets § 6-34.

Det vises for øvrig til refusjonsordningen for varer og tjenester til bruk for fremmede lands ambassader og konsulater, som foreslås videreført i § 10-2.

Til § 6-13 Internasjonale militære styrker og kommandoenheter

På bakgrunn av folkerettslige forpliktelser er det med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 gitt enkelte fritak for merverdiavgift ved innenlands omsetning til internasjonale militære styrker og kommandoenheter. Det vises her til avtale mellom partene i traktaten for det nordatlantiske område om status for deres styrker (NATO SOFA-avtalen) datert 19. juni 1951, noteveksling mellom USA og Norge datert 27. juni 1952, tilleggsprotokoll om status for internasjonale hovedkvarterer opprettet i henhold til traktaten (Paris-protokollen) datert 28. august 1952 og tilleggsavtale mellom Norge og det øverste hovedkvarter for de allierte styrker i Europa (SHAPE) datert 10. januar 1996. Forslagets § 6-13 gir hjemmel for å videreføre og regulere disse fritakene nærmere i forskrift.

Til § 6-14 Overdragelse av virksomhet

Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 6.

Til § 6-15 Biologisk materiale

Bestemmelsen er en lovfesting av et fritak gitt av Finansdepartementet 12. oktober 2005 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 6-16 Begravelsestjenester

Første ledd om transport av avdøde og annet ledd om pakking og forsendelse av urner etter bisettelser er en lovfesting av et fritak gitt av Finansdepartementet 14. oktober 1969 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Det vises for øvrig til at seremonielle tjenester knyttet til begravelser og bisettelser er unntatt fra loven, jf. forslagets § 3-15.

II Uttak

Til § 6-17 Tilsvarende fritak som ved omsetning

Det følger av forvaltningspraksis at i de tilfellene der omsetning av en vare eller tjeneste er fritatt for merverdiavgift, er også tilsvarende uttak fritatt. Departementet foreslår at dette lovfestes. Som eksempel kan nevnes at omsetning av aviser er fritatt for merverdiavgift etter § 6-1. Forslaget innebærer at også uttak av aviser er fritatt, eksempelvis hvis en kioskeier istedenfor å selge avisen gir den bort eller tar den med hjem.

Til § 6-18 Bedriftskantiner mv.

Fritaket for varer og tjenester for oppføring eller vedlikehold av kantiner er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 14 fjerde ledd nr. 2 annet punktum, og korresponderer med § 8-3 første ledd bokstav g annet punktum om fradragsrett.

Til § 6-19 Veldedige formål mv.

Første ledd om tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 14 fjerde ledd nr. 4 annet punktum.

Annet ledd om varer og tjenester som gis vederlagsfritt til frivillig organisasjoner som ledd i en nødhjelpsaksjon er en kodifisering av fritak gitt av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 6-20 Primærnæringer

Første ledd om produkter fra eget fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer viderefører merverdiavgiftsloven § 14 syvende ledd første punktum.

Forskriftsfullmakten i annet ledd første punktum er en kombinasjon av forskriftsfullmaktene i merverdiavgiftsloven § 14 syvende ledd annet punktum og § 75. Fullmakten er ment å hjemle de bestemmelsene som i dag står i forskrift nr. 38. Fullmaktsbestemmelsen i annet punktum om varer og tjenester til bruk for oppføring eller vedlikehold av fast eiendom i tilknytning til primærnæringene er en lovfesting av forvaltningspraksis. Forskriftshjemmelen er tenkt benyttet dersom det med hjemmel i § 8-3 tredje ledd første punktum blir gitt fradragsrett for anskaffelser som gjelder oppføring og vedlikehold av slike bygninger. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

III Utførsel og omsetning med tilknytning utenfor merverdiavgiftsområdet

Til § 6-21 Utførsel av varer

Første punktum er en videreføring av hovedregelen for utførsel av varer i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav a. Bestemmelsen viderefører også den delen av § 16 første ledd nr. 1 bokstav b som gjelder omsetning av varer fra fastlandet til kontinentalsokkelen. De begrensningene i fritaket som i dag framgår av forskrift nr. 27 del I er ikke tenkt videreført ved utførsel til sokkelen, se avsnitt 7.5.2. Også fritaket i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav c for utførsel til Svalbard og Jan Mayen er omfattet av § 6-21 siden dette er utenfor norsk merverdiavgiftsområde etter § 1-2 annet ledd. Annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 20 b femte jf. sjette ledd.

Til § 6-22 Utførsel av tjenester

Første ledd er en videreføring av hovedregelen for utførsel av tjenester i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd bokstav a jf. forskrift nr. 24 § 8 første ledd. På tilsvarende måte som etter § 6-21 vil bestemmelsen også omfatte utførsel av tjenester til kontinentalsokkelen og til Svalbard og Jan Mayen siden dette er områder utenfor merverdiavgiftsområdet. Departementet anser at forskrift nr. 24 § 8 annet ledd bokstav a er overflødig fordi tjenester som utføres utenfor merverdiavgiftsområdet faller utenfor lovens geografiske virkeområde, jf. § 1-2, og denne bestemmelsen foreslås derfor ikke videreført. Forskriften annet ledd bokstav b om at tjenestene må utføres for oppdragstaker bosatt utenfor merverdiavgiftsområdet antas heller ikke å ha selvstendig betydning ved siden av vilkåret om at tjenestene helt ut må være til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, og foreslås heller ikke videreført.

Annet ledd første punktum om fjernleverbare tjenester er en videreføring av forskrift nr. 24 § 8 fjerde ledd første punktum. I annet punktum er det presisert at ved omsetning av fjernleverbare tjenester til andre enn næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, gjelder hovedregelen i første ledd.

Tredje ledd om elektroniske kommunikasjonstjenester viderefører forskrift nr. 24 § 8 fjerde ledd annet punktum og femte ledd.

Til § 6-23 Varer som legges inn på tollager

Bestemmelsen om varer som legges inn på kjøpers tollager for utførsel viderefører forskrift nr. 24 § 20. Det er presisert i bestemmelsen at fritaket er betinget av at varene skal utføres når de tas ut fra tollageret. Av informasjonshensyn er det tatt inn en henvisning til bestemmelsen i tolloven som inneholder reglene om tillatelse til opprettelse og drift av tollager.

Til § 6-24 Varer som videreselges ut av merverdiavgiftsområdet

Fritaket for varer som videreselges til utlandet før de er levert er en videreføring av forskrift nr. 24 § 3.

Til § 6-25 Varer til turister

Bestemmelsen er en videreføring av forskrift nr. 24 kapittel 3 om turistsalg. Fritaket er i dag utformet som en regel om refusjon av merverdiavgift fra selgerne av varene til turister. Ordningen er imidlertid i realiteten et fritak ved utførsel, men fritaket er betinget av at selgerne mottar dokumentasjon på at varen er ført ut av merverdiavgiftsområdet av turistene. Ordningen er derfor regulert i lovforslagets kapittel 6.

Første ledd om varer som omsettes til personer bosatt utenfor merverdiavgiftsområdet er en videreføring av forskrift nr. 24 § 16, men det framgår klarere enn i dag at dette er et fritak for merverdiavgift for selgeren av varene. Bestemmelsen omfatter personer bosatt på Svalbard og Jan Mayen, men som i folkeregisteret er registrert bosatt i Norge.

Annet ledd første punktum om frist for å utføre varene er en videreføring av forskrift nr. 24 § 18. Annet punktum er en videreføring av forskrift nr. 24 § 17.

Tredje ledd gir hjemmel for å videreføre bestemmelsene om minstebeløp for fritak i forskrift nr. 24 § 19 første og annet ledd.

Til § 6-26 Utsalg på lufthavn ved utreise

Bestemmelsen om hvilke varer som kan selges avgiftsfritt på lufthavn ved utreise er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 15 jf. forskrift nr. 24 § 4 første ledd.

Fritaket i første ledd gjelder nærmere bestemte varer og er omsetning som skjer i tax free-butikkene, det vil si tollager C, jf. tolloven § 4-30. Det er bestemmelsene for tollager C i tolloven som gir de nærmere vilkårene for salget.

Annet ledd gjelder salg av andre varer som skjer i andre butikker enn tax free-butikkene. Begrensningen for personer bosatt i Danmark, Finland, Norge og Sverige følger av en nordisk konvensjon 26. mars 1980 artikkel 3. Personer bosatt i Danmark, Finland eller Sverige kan imidlertid bruke ordningen med turistsalg i § 6-25. Fritaket forutsetter da at varen blir belastet merverdiavgift i ankomstlandet, jf. § 6-25 annet ledd annet punktum.

Til § 6-27 Utsalg på lufthavn ved ankomst

Første ledd er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 15, og fritar fra merverdiavgiftsplikt omsetning av visse varer på lufthavn ved ankomst. På tilsvarende måte som i § 6-26 første ledd er dette salg som skjer i tax free-butikkene, det vil si fra tollager C.

Etter tollforskriften § 4-30-13 tredje ledd skal salg fra tollfritt utsalg på lufthavn ikke skje til reisende på vei til eller fra Svalbard, Jan Mayen eller installasjoner og innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet. Denne begrensningen må også komme fram av merverdiavgiftslovgivningen siden dette er områder som er utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. § 1-2 annet ledd. Det framgår derfor av § 6-27 første ledd at fritaket bare gjelder ved ankomst fra andre land.

I annet ledd er departementet gitt kompetanse til å begrense hvilke varetyper og -mengder som kan kjøpes avgiftsfritt. Dette er begrensninger som står i tollforskriften § 4-30-13 første jf. femte ledd.

Til § 6-28 Transporttjenester

Første ledd første punktum om transport som skjer direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet viderefører merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 første punktum. Annet punktum om hva som menes med transport direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet er en videreføring av forskrift nr. 31 § 1 annet ledd.

Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene er utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. forslagets § 1-2. Fritaket for transporttjenester i første ledd omfatter også direkte transport til eller fra disse områdene. Dette samsvarer med dagens regelverk slik det er praktisert for persontransport. For varetransport til og fra Svalbard og Jan Mayen innebærer bestemmelsen en utvidelse av fritaket i forhold til dagens regelverk. Departementet anser at vare- og persontransport bør likestilles, og at det ikke bør oppstilles noen særregel for transport av varer til Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene.

Bestemmelsen vil også gjelde for transporttjenester direkte til eller fra kontinentalsokkelen. Dette er en videreføring av forskrift nr. 27 § 2 bokstav d.

Annet ledd om tilknytningstransport er en videreføring av deler av forskrift nr. 31 § 1 tredje ledd.

Tredje ledd om tjenester som i alminnelighet leveres i forbindelse med transporttjenestene er en videreføring av forskrift nr. 31 § 2.

Fjerde ledd om rundreiser er en videreføring av forskrift nr. 31 § 1 femte ledd.

Begrensningen i fritaket for varetransport i femte ledd er en videreføring av forskrift nr. 34 nr. 4.

Sjette ledd om Posten Norge AS' transport av brev er en videreføring av § 16 første ledd nr. 4 annet punktum.

Syvende ledd er en videreføring av den delen av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a som gjelder fritaket for transporttjenester, og nærmere vilkår for fritak framgår i dag av forskrift nr. 31.

Til § 6-29 Formidlingstjenester

Første og annet ledd om ulike formidlingstjenester er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 10.

Tredje ledd om meklingstjenester er en videreføring av Finansdepartementets vedtak 25. juni 2001 truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, jf. også vedtak 21. desember 2006.

Til § 6-30 Varer og tjenester til bruk på fartøy

Første ledd om varer og tjenester til utenlandske fartøy viderefører merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav d.

Annet ledd om varer og tjenester til fartøy i utenriks fart er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 2 bokstav a.

Tredje ledd om varer og tjenester til spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomheten er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 2 bokstav b.

Fritakene i denne paragrafen er relativt detaljert regulert i forskrift nr. 24 og forskrift nr. 27, og departementet anser at denne detaljreguleringen også i framtiden best egner seg i forskrift, jf. hjemmelen i fjerde ledd første punktum. Annet punktum er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a.

Til 6-31 Varer og tjenester til bruk på luftfartøy

Første ledd viderefører fritaket som i dag framgår av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 3.

Fritaket i § 16 første ledd nr. 3 er nærmere regulert i forskrift nr. 24, fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a, og departementet anser at disse bestemmelsene er best egnet til å stå i forskrift, jf. forskriftshjemmelen i annet ledd.

Til § 6-32 Varer og tjenester til bruk i petroleumsvirksomheten

Første ledd om varer og tjenester til bruk i petroleumsvirksomheten er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 første punktum bokstav b som gjelder innenlands omsetning, det vil si omsetning som skjer i merverdiavgiftsområdet, men der varen eller tjenesten er ment å skulle brukes på kontinentalsokkelen. Den delen av § 16 første ledd nr. 1 bokstav b som ikke anses som innenlands omsetning, det vil si omsetning fra merverdiavgiftsområdet med levering utenfor territorialgrensen, omfattes av §§ 6-21 og 6-22. Fritaket gjelder kun overfor enkelte kjøpere. Dette er en videreføring av forskrift nr. 27 § 1 første og annet ledd. Fritaket gjelder videre bare nærmere bestemte varer og tjenester, jf. nedenfor om forskriftshjemmelen i tredje ledd.

Annet ledd om tjenester fra baseselskap er en videreføring av forskrift nr. 27 § 5.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 16 annet ledd bokstav a, og er ment å skulle videreføre de begrensninger som i dag framgår av forskrift nr. 27. Forskriften unntar enkelte typer varer i § 1 tredje ledd og angir konkret hvilke typer tjenester som omfattes, jf. §§ 2 og 5.

Til § 6-33 Reklamepublikasjoner på fremmed språk mv.

Bestemmelsen om reklamepublikasjoner på fremmed språk og reklamefilmer med utenlandsk tale er en videreføring av forskrift nr. 24 § 1 tredje ledd og forskrift nr. 35 nr. 1.

IV Forskriftsfullmakt

Til § 6-34 Forskriftsfullmakt

Fullmakten til å gi forskrift om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 45.

Kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel

Til kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel

Kapitlet regulerer hvilke varer det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførselen. I avsnitt 6.5.4 er det redegjort for hvorfor disse bestemmelsene er plassert i et eget kapittel. Selv om dette kapitlet ikke inneholder fritak slik dette er definert i § 1-3 bokstav h, er uttrykket innførselsfritak benyttet i noen tilfeller i merknadene for å forenkle framstillingen.

Kapitlet er innholdsmessig utformet på tilsvarende måte som utkastet til lov som var på høring, men henvisningene til tollovgivningen, og da særlig tolltariffens innledende bestemmelser, er erstattet med henvisninger til de tilsvarende bestemmelsene i tolloven 2007.

Til § 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet

Bestemmelsen viser til unntak fra loven og fritak for merverdiavgift ved innenlands omsetning, og innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i disse bestemmelsene. Henvisningene til § 3-6 bokstav d om gyldige betalingsmidler, § 3-18 om frimerker, sedler og mynter, §§ 6-1 til 6-3 om henholdsvis aviser, tidsskrift og bøker og § 6-6 første ledd om kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 63 første ledd første punktum. De delene av § 63 som gjelder fartøy, luftfartøy og plattformer er behandlet særskilt i §§ 7-3 til 7-5. At det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av biologisk materiale sto tidligere i forskrift nr. 12 § 5 nr. 16, men det er gitt et tilsvarende fritak for merverdiavgift ved innenlands omsetning som er foreslått lovfestet i § 6-15. Departementet anser det derfor som hensiktsmessig at en henvisning til dette fritaket erstatter forskrift nr. 12 § 5 nr. 16. Henvisningen til § 3-7 fjerde ledd om egne kunstverk er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 63 annet ledd.

De begrensningene som gjelder for unntakene og fritakene i henholdsvis kapittel 3 og 6 vil gjelde tilsvarende ved innførsel. Eksempelvis er ikke all innførsel av biologisk materiale som nevnt i § 6-15 omfattet av § 7-1, men det er et vilkår at varene er til bruk, undersøkelse eller kontroll ved sykehus eller medisinske laboratorier. På tilsvarende måte må kunstverk som nevnt i forslagets § 3-7 fjerde ledd innføres av kunstneren selv eller av kunstnerens mellommann for at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen.

Til § 7-2 Varer som det ikke skal beregnes toll av ved innførselen

Bestemmelsen er en videreføring av forskrift nr. 12 § 4. For å gjøre den mer oversiktlig er bestemmelsen delt opp slik at første ledd omhandler tilfeller der det med endelig virkning ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen og annet ledd omhandler tilfeller der innførselsfritaket bare er midlertidig og forutsetter at varen blir gjenutført. På samme måte som etter § 7-1 vil de begrensningene som gjelder for tollfritakene gjelde tilsvarende for merverdiavgift. At tollmyndighetene kan kreve sikkerhetsstillelse for merverdiavgift ved midlertidig innførsel av varer på tilsvarende måte som for toll er likevel uttrykkelig presisert i § 7-2 annet ledd annet punktum.

Siden tolloven 2007 lovfester en rekke tidligere ulovfestede fritak for toll som gjelder tilsvarende for merverdiavgift, er henvisningene i forslagets § 7-2 utvidet sammenholdt med utkastet til lov som var på høring.

Første ledd første punktum viderefører henvisningen i forskrift nr. 12 § 4 første ledd til permanente tollfritak i tolloven kapittel 5. Henvisningene i forskrift nr. 12 til tolloven § 5-2 første ledd bokstav a, d og e er tatt inn i forslagets § 7-3 annet ledd og § 7-4 tredje ledd. Henvisningen til tolloven § 5-4 første ledd bokstav g om føll er en lovfesting av et vedtak truffet av Finansdepartementet 21. juni 1971 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Annet punktum om varer som er framstilt eller fortollet i merverdiavgiftsområdet og som gjeninnføres i uforandret stand av samme person er en videreføring av forskrift nr. 12 § 5 annet ledd. En vare kan fortsatt være «i uforandret stand» selv om den er blitt endret på grunn av slitasje og lignende etter normal bruk. Bestemmelsen innebærer at dersom det har skjedd et eierskifte i den perioden varen har vært utenfor merverdiavgiftsområdet, oppstår det plikt til å beregne merverdiavgift ved innførselen. Dette gjelder uavhengig av om salget er skjedd i eller utenfor næring. Ved omsetning mellom privatpersoner eller virksomheter som er unntatt fra loven, har selgeren ikke hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift, slik at varen er blitt endelig belastet merverdiavgift. I tredje punktum er det derfor tatt inn en unntaksbestemmelse for de tilfellene det har skjedd en endelig avgiftsbelastning på varen ved det første salget i merverdiavgiftsområdet. Dersom varen hadde blitt omsatt i merverdiavgiftsområdet, ville det ikke vært noen plikt til å beregne merverdiavgift. Departementet anser derfor at det heller ikke bør være noen plikt til å beregne merverdiavgift ved innførsel i slike tilfeller.

Annet ledd første punktum om varer som kan innføres midlertidig uten at det skal beregnes merverdiavgift er en videreføring av henvisningen i forskrift nr. 12 § 4 første ledd til midlertidige tollfritak tolloven kapittel 6. I stedet for å vise til enkelte fritaksbestemmelser slik som i dag, viser bestemmelsen generelt til tolloven kapittel 6. At henvisningen også omfatter varer som nevnt i tolloven § 6-2 første ledd bokstav e til g er en endring sammenholdt med gjeldende rett. Tidligere var det en ordning med refusjon av merverdiavgift ved midlertidig innførsel av slike varer, men likevel slik at det ble gjort et fradrag på fem prosent for hver måned varen var i landet, jf. forskrift nr. 12 § 7 bokstav c annet punktum. At det nå fullt ut gis et midlertidig innførselsfritak innebærer en likestilling med tollfritakene og dermed en forenkling av systemet. Henvisningen til § 6-2 første ledd bokstav h er en videreføring av forskrift nr. 12 § 5 første ledd nr. 15 bokstav a. Annet punktum om sikkerhetsstillelse er en videreføring av forskrift nr. 12 § 4 annet ledd, og innebærer at reglene om sikkerhetsstillelse i tolloven med tilhørende forskriftsregulering gis tilsvarende anvendelse på merverdiavgift som påløper ved innførsel.

Til § 7-3 Fartøy og varer til fartøy mv.

Første ledd om fartøy med driftsutstyr er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 63 første ledd som gjelder fartøy.

Annet ledd er en videreføring av henvisningen i forskrift nr. 12 § 4 første ledd til tolloven § 5-2 første ledd bokstav a, d og e.

Tredje ledd om reservedeler og utstyr som innføres midlertidig til bruk for utenlandske fartøy er en lovfesting av et vedtak truffet av Finansdepartementet 13. juni 1975 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.

Til § 7-4 Luftfartøy og varer til luftfartøy mv.

Første ledd om luftfartøy med driftsutstyr er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 63 første ledd som gjelder luftfartøy.

Annet ledd om flysimulatorer er videreføring av forskrift nr. 12 § 5 nr. 20.

Tredje ledd er en videreføring av henvisningen i forskrift nr. 12 § 4 første ledd til tolloven § 5-2 første ledd bokstav a, d og e.

Fjerde ledd om varer til luftfartøy som går i utenriks fart og luftfartøy som for den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsområdet, er en videreføring av forskrift nr. 12 § 5 nr. 14 og vedtak truffet av Finansdepartementet 4. juni 1947 og av Toll- og avgiftsdirektoratet 4. mai 1972. Bestemmelsen gir også departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter om dette.

Til § 7-5 Plattformer mv.

Første ledd om oljeboringsplattformer mv. og driftsutstyr til slike er en videreføring av den delen av merverdiavgiftsloven § 63 første ledd som gjelder plattformer.

Annet ledd om varer til bruk i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av rørledninger i petroleumsvirksomhet og tilhørende landanlegg, er en lovfesting av vedtak truffet av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. For varer til bruk for rørledninger som skal legges utenfor merverdiavgiftsområdet, følger fritaket av Finansdepartementets vedtak 2. februar 1984, og det er begrenset til innførsel som skjer av rørledningsselskap. For rørledninger som legges mellom havområder utenfor merverdiavgiftsområdet og land og for landanlegg, har departementet i vedtak 4. og 8. mai 1992 gitt innførselsfritak tilsvarende det innenlandske fritaket i § 16 første ledd nr. 1 første punktum bokstav b og annet punktum. Fritakene i § 16, som er foreslått videreført i § 6-11 fjerde ledd, gjelder bare omsetning i siste ledd. Det samme må gjelde ved innførsel, slik at det bare er når eierselskapene selv innfører varer at det ikke skal beregnes merverdiavgift.

Tredje ledd om deler av plattformer som innføres for destruksjon eller til bruk i undervisningsvirksomhet ved skoler og institusjoner, er en lovfesting av vedtak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. For plattformer og deler til disse som skal opphogges følger det av Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak 10. juli 2002 at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. For slike varer til bruk i undervisning følger det samme av Finansdepartementets vedtak 2. desember 1986. Bakgrunnen for at tredje ledd bare gjelder for deler, er at dersom hele plattformer innføres for opphugging eller for undervisning, anses dette omfattet av første ledd. Selv om selve bruken av plattformen i petroleumsvirksomheten er opphørt, anser departementet at fjerningen av plattformen fra sokkelen må anses for å utgjøre en del av petroleumsvirksomheten.

Til § 7-6 Varer som mottas vederlagsfritt

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrift om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som mottas vederlagsfritt. En slik bestemmelse finnes i dag i forskrift nr. 12 § 5 nr. 19 for legemidler som utdeles vederlagsfritt for klinisk utprøving. I tillegg har Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 truffet flere vedtak om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av ulike typer varer som av nærmere angitte grunner blir levert vederlagsfritt. Disse kan nå forskriftsfestes med hjemmel i § 7-6.

Til § 7-7 Elektrisk kraft

Bestemmelsen viderefører forskrift nr. 12 § 5 a.

Til § 7-8 Varer av utdannende, vitenskapelig og kulturell natur

Bestemmelsen gir hjemmel for å forskriftsfeste bestemmelsene som i dag framgår av forskrift nr. 12 § 5 nr. 3 og 6. Disse bestemmelsene har sin bakgrunn i avtale om import av materiell av utdannende, vitenskapelig og kulturell art (UNESCO-overenskomsten) av 22. november 1950. Tilsvarende tollfritak framgår av tolloven § 5-7 første ledd bokstav d, men disse er mer omfattende. Det må derfor utformes egne, mer begrensede forskriftsbestemmelser for de tilfellene der det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel.

Kapittel 8 Fradrag for inngående merverdiavgift

Til § 8-1 Hovedregel

Hovedregelen om fradragsretten er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 21 første ledd første punktum. Det sentrale vilkåret for fradrag er at anskaffelsen er «til bruk i» avgiftspliktig virksomhet. Departementet anser det ikke som hensiktsmessig i en teknisk revisjon å endre dagens ordlyd, jf. omtalen i avsnitt 6.9.

Til § 8-2 Fradragsrett for anskaffelser delvis til bruk i registrert virksomhet

Første ledd første punktum inneholder hovedregelen om forholdsmessig fradragsrett for anskaffelser som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål. Med bruk til andre formål menes bruk i ikke-avgiftspliktig virksomhet, herunder private og ikke-økonomiske formål. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 23 første punktum og forskrift nr. 18 § 1. Annet punktum er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 23 tredje punktum.

Annet ledd om fradragsretten for offentlig virksomhet er en videreføring av deler av merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd annet punktum.

Tredje og fjerde ledd gjelder fradragsrett for fellesanskaffelser der omsetningen i den registrerte virksomheten er henholdsvis under 5 pst. og over 95 pst. av virksomhetens samlede omsetning. Bestemmelsene er en videreføring av forskrift nr. 18 § 4.

Femte ledd første punktum er en videreføring av deler av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 26. Finansdepartementet traff 29. august 1997 vedtak med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 om at det i reindriftsnæringen gis fradragsrett for den andel en snøscooter benyttes til tilsyn, gjeting mv. av reinsdyr, herunder kjøring til og fra flokken. Fullmakten i annet punktum gir hjemmel til å forskriftsfeste dette vedtaket.

Til § 8-3 Andre begrensninger i fradragsretten

Bestemmelsen viderefører deler av merverdiavgiftsloven § 22 første ledd. Bestemmelsene om personkjøretøy er regulert i forslagets § 8-4. Dagens teknikk med henvisning fra merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 3 til merverdiavgiftsloven § 14 tredje og fjerde ledd er ikke videreført. I stedet er innholdet i merverdiavgiftsloven § 14 tredje og fjerde ledd tatt inn i henholdsvis §§ 8-3 og 8-4.

Vilkåret i første ledd bokstav f om at verdien ikke må være bagatellmessig er en kodifisering av forvaltningspraksis. Den delen av bokstav g annet punktum som gjelder løst inventar til bedriftskantiner er en kodifisering av ulovfestet rett.

Annet ledd er en videreføring av praksis hjemlet i forskrift nr. 24 § 14 annet ledd første punktum.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd første punktum er ny, og gir departementet hjemmel til å gi fradragsrett ved oppføring og vedlikehold av eksempelvis seter- eller gjeterhytte i reindriftsnæring. Slike bygninger, som i utgangspunktet skal dekke boligbehov, anses etter forvaltningspraksis som driftsbygninger med fradragsrett for inngående merverdiavgift. Annet punktum er en videreføring av forskriftskompetansen i merverdiavgiftsloven § 45.

Til § 8-4 Personkjøretøy

Bestemmelsen er en videreføring av bestemmelsene om personkjøretøy i merverdiavgiftsloven § 22, jf. § 14 tredje ledd.

Til § 8-5 Varer og tjenester av samme art som omsettes i virksomheten

Bestemmelsen angir tilfeller hvor det skal foretas fullt fradrag selv om §§ 8-2 eller 8-3 isolert sett angir begrenset eller ingen fradragsrett. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 23 annet punktum. Den er noe misvisende plassert i loven i dag ettersom den har generell gyldighet, uavhengig av om inngående merverdiavgift skal fordeles forholdsmessig eller ikke. Bestemmelsen utgjør egentlig et unntak fra § 22 på den måten at ved anskaffelse av varer eller tjenester som omsettes i virksomheten, skal det i alle tilfeller gjøres fradrag for inngående merverdiavgift.

Til § 8-6 Anskaffelser foretatt før registrering

Første ledd første punktum innebærer en lovfesting av ordningen som gir registrerte avgiftssubjekter mulighet til å fradragsføre inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet inntil tre år før de ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret (tilbakegående avgiftsoppgjør). Ordningen er forutsatt i Ot.prp. nr. 17 (1968-69) side 58 og nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 21(2001-2002). Etter annet punktum gjelder ordningen med tilbakegående avgiftsoppgjør likevel ikke for varer og tjenester som er omsatt før registreringen. Dette er en lovfesting av retningslinjer gitt av Finansdepartementet i brev 18. mai 2006 og av Skattedirektoratet i brev 23. april 2008. Det samme gjelder tredje punktum om varer og tjenester som inngår i en kapitalvare.

I annet ledd gis departementet kompetanse til å forskriftsregulere ordningen nærmere.

Til § 8-7 Fradragsrett ved konkurs og skifte av insolvent dødsbo

Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 21 annet ledd.

Kapittel 9 Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift

I Justering eller tilbakeføring mv.

Til § 9-1 Justering eller tilbakeføring av inngående merverdiavgift

Første ledd om når det skal skje en justering eller tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kapitalvarer er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 b, men presiserer at justeringsbestemmelsene får anvendelse bare for kapitalvarer som er anskaffet mv. etter 31. desember 2007.

Annet ledd om hva som menes med kapitalvarer er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 c.

Med virkning fra 1. januar 2008 trådte det i kraft nye regler om justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift. For bygg og anlegg fullført før 1. januar 2008 vil de tidligere bestemmelsene om tilbakeføring gjelde, og disse er videreført i § 9-8. Av informasjonshensyn er dette presisert i tredje ledd. Dette er for øvrig bestemmelser som vil bortfalle 1. januar 2011, se § 22-2 tredje ledd.

Fjerde ledd gir hjemmel til å forskriftsfeste nærmere hva som anses som inngående merverdiavgift omfattet av annet ledd bokstav b, bestemmelser som i dag står i forskrift nr. 132 § 1-3 tredje ledd.

II Justering av inngående merverdiavgift

Til § 9-2 Når inngående merverdiavgift skal justeres

Første ledd om at inngående merverdiavgift skal justeres når bruken av en kapitalvare endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberettiget formål eller motsatt er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d første ledd første punktum.

Annet ledd om at inngående merverdiavgift skal justeres når kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav a omsettes er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d annet ledd.

Tredje ledd om at inngående merverdiavgift skal justeres når kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b overdras er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d tredje ledd første punktum.

Fjerde ledd om at inngående merverdiavgift skal justeres når kapitalvarer overdras som ledd i overdragelse av virksomhet eller del av denne er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d fjerde ledd første punktum.

Femte ledd om at inngående merverdiavgift skal likevel ikke justeres dersom det skal beregnes merverdiavgift etter § 3-10 første og annet ledd er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d femte ledd.

Til § 9-3 Overføring av retten og plikten til å justere inngående merverdiavgift

Første ledd om at justeringsforpliktelsen kan overdras er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d tredje ledd annet punktum og § 26 d fjerde ledd annet punktum.

Annet ledd om skjæringstidspunktet for justeringsplikten og -retten er en videreføring av forskrift nr. 132 § 2-2 annet ledd.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd viderefører deler av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 26 d syvende ledd.

Til § 9-4 Justeringsperioden

Første ledd om justeringsperioden for kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav a er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 e første ledd.

Annet ledd om justeringsperioden for kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 e annet ledd.

Tredje ledd om justering på grunn av opphør av merverdiavgiftspliktig virksomhet er en videreføring av forskrift nr. 132 § 2-8.

§ 9-5 Beregning av justeringsbeløpet mv.

Første ledd om hva som er gjenstand for justering i det enkelte regnskapsår er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d tredje ledd.

Annet ledd om hva justering foretas på grunnlag av, er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d fjerde ledd.

Tredje ledd om at det ikke skal foretas justering dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d femte ledd.

Fjerde ledd omhandler tilfeller der endringer i bruken bare gjelder en del av en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b, og er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d sjette ledd.

Femte ledd om at justeringsbeløpet skal tas med i omsetningsoppgaven som en økning eller reduksjon av inngående merverdiavgift, er en videreføring av forskrift nr. 132 § 1-4.

Sjette ledd viderefører deler av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 26 d syvende ledd.

III Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

Til § 9-6 Salg mv. av personkjøretøy

Paragrafen viderefører de særlige bestemmelsene som gjelder ved salg eller annen omdisponering av personkjøretøy som har vært brukt som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet, eller som middel til å transportere personer i persontransportvirksomhet, jf. forskrift nr. 90. Departementet mener at ordningen er så sentral at den bør framgå av loven.

Første ledd om når tidligere fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakeføres viderefører forskrift nr. 90 § 2 første ledd.

Annet ledd om at det i tilbakeføringsbeløpet skal gjøres fradrag for ¹/₃₆ for hver måned regnet fra registreringstidspunktet er videreføring av forskrift nr. 90 § 2 annet ledd.

Tredje ledd om tilfeller der tilbakeføring ikke skal skje viderefører forskrift nr. 90 § 3.

Fjerde ledd første punktum om at skattekontoret kan treffe vedtak om at tilbakeføring ikke skal skje også i andre tilfeller er en videreføring av forskrift nr. 90 § 4 første punktum. Annet punktum om virkningstidspunktet for et vedtak om unnlatt tilbakeføring er en videreføring av forskrift nr. 90 § 4 annet punktum.

Til § 9-7 Salg mv. av fast eiendom før fullføring

Første ledd om tilbakeføring av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift ved salg mv. av kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 d sjette ledd.

Annet ledd om at slik tilbakeføring kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar tilbakeføringsplikten viderefører deler av forskrift nr. 132 § 2-9 første ledd. At det framgår av loven at tilbakeføring kan unnlates dersom plikten til tilbakeføring overtas av mottakeren er i tråd med utformingen av § 9-3 om overføring av justeringsforpliktelsen.

Tredje ledd gir hjemmel til å videreføre vilkårene for å overføre justeringsforpliktelsene som i dag står i forskrift nr. 132.

Til § 9-8 Salg mv. av bygg og anlegg fullført før 1. januar 2008

Første ledd om når tidligere fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakeføres viderefører merverdiavgiftsloven § 21 tredje ledd første punktum, jf. forskrift nr. 72 § 1.

Annet ledd om hvilke anskaffelser plikten til å tilbakeføre inngående merverdiavgift gjelder for er en videreføring av forskrift nr. 72 § 2 første ledd.

Tredje ledd om tilfeller der tilbakeføring ikke skal skje viderefører merverdiavgiftsloven § 21 tredje ledd annet punktum og forskrift nr. 72 § 3. Den delen av bokstav b som gjelder offentlig gjeldsforhandling er likevel ny.

Fjerde ledd første punktum om at skattekontoret kan treffe vedtak om at tilbakeføring ikke skal skje også i andre tilfeller er en videreføring av forskrift nr. 72 § 4 første og annet punktum. Annet punktum om virkningstidspunkt for vedtak om unnlatt tilbakeføring er en videreføring av forskrift nr. 72 § 4 tredje punktum.

IV Forskriftsfullmakt

Til § 9-9 Forskriftsfullmakt

Fullmakten til å gi forskrift om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 45.

Kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift

Til kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift

Kapittel 10 samler bestemmelsene om ulike refusjonsordninger. Ordningene er i dag dels fastsatt i merverdiavgiftsloven, dels i forskrifter til merverdiavgiftsloven og dels etablert med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Flere av ordningene er etablert med bakgrunn i traktater og internasjonale avtaler for øvrig.

Forslagets §§ 10-1 til 10-6 gjelder refusjon av merverdiavgift som er betalt ved kjøp her i landet. Forslagets §§ 10-7 til 10-9 åpner for hel eller delvis refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel av varer.

Departementet har ikke ansett det som nødvendig å presisere i lovforslaget at en refusjon ikke vil skje automatisk dersom vilkårene for dette er til stede, men at dette forutsetter en søknad fra den refusjonsberettigede.

I Merverdiavgift påløpt ved innenlands omsetning

Til § 10-1 Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet

Første ledd angir hovedvilkårene for at næringsdrivende som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet og som ikke er registreringspliktig her, skal ha rett til refusjon av inngående merverdiavgift. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 a første ledd. Bakgrunnen for at «utenlandske næringsdrivende» i § 26 a første ledd er foreslått endret til «næringsdrivende i utlandet», er at bestemmelsen også kommer til anvendelse på norske næringsdrivende som har virksomhet i utlandet og som pådrar seg kostnader i Norge knyttet til denne virksomheten. Betegnelsen «utlandet» dekker ikke Svalbard eller Jan Mayen, slik at næringsdrivende som er hjemmehørende der etter forslaget ikke har rett til refusjon. Dette er i samsvar med gjeldende rett. Videre er vilkåret om at næringsrivende ikke skal være «registreringspliktig i Norge» endret til at den næringsdrivende ikke skal ha hatt «avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder». Dagens bestemmelse om at vedkommende ikke må være registreringspliktig i Norge, er i praksis tolket slik at vedkommende ikke må ha merverdiavgiftspliktig omsetning her, heller ikke under beløpsgrensen for registrering. Videre er det lagt til grunn at det er de tolv siste månedene som er avgjørende.

Refusjonsordningen omfatter ikke merverdiavgift som kan refunderes av tollmyndighetene etter §§ 10-7 til 10-9. Det er i overensstemmelse med hvordan ordningen er forstått i dag.

Annet ledd om begrensninger i hvilke varer inngående merverdiavgift refunderes for, er en videreføring av forskrift nr. 106 § 1 annet ledd.

I tredje ledd første punktum videreføres forskriftsfullmakten i merverdiavgiftsloven § 26 a sjette ledd, jf. også forskrift nr. 106. Forskriftshjemmelen i annet punktum er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 26 a femte ledd.

Merverdiavgiftsloven § 26 a annet og tredje ledd om endring av vedtak om refusjon er videreført i § 18-3 tredje ledd. Også vedtak om tilbakebetaling av uriktig refundert beløp (merverdiavgiftsloven § 26 a fjerde ledd) kan treffes etter § 18-3.

Til § 10-2 Fremmede lands ambassader og konsulater

Første ledd om refusjon for varer og tjenester til fremmede lands ambassader og konsulater lovfester en ordning etablert av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Nærmere regulering vil skje i forskrift, jf. forskriftshjemmelen i annet ledd.

Til § 10-3 Internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter

Departementet har med bakgrunn i traktater og andre internasjonale avtaler gitt flere avgiftsfritak i form av refusjon av merverdiavgift til internasjonale organisasjoner mv. med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Eksempler på organisasjoner som i dag er omfattet av slike refusjonsordninger er Den europeiske romorganisasjonen, NATO-hovedkvarteret og allierte styrker på trening eller øvelse i Norge. I § 10-3 kodifiseres departementets myndighet til å gi slik refusjon.

Det framgår normalt av den enkelte avtale hva slags varer og tjenester som omfattes og i hvilke sammenhenger det gis refusjon. Eksempelvis kan NATO-hovedkvarteret få refundert merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for kantiner eller utenlandsk personell og Den europeiske romorganisasjonen kan få refundert merverdiavgift på varer og tjenester som er strengt nødvendige for utføringen av organisasjonens offisielle virksomhet. Departementet har ellers stilt visse krav til søknadsprosedyrer mv. I § 10-3 gis departementet kompetanse til å regulere refusjonsordningene nærmere i forskrift.

Til § 10-4 Nødhjelpsaksjoner

Finansdepartementet har i en rekke konkrete enkelttilfeller, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, refundert merverdiavgift som er betalt i forbindelse med nødhjelpsendinger til utlandet. For å ivareta hensynet til rettslikhet og forutberegnlighet, foreslår departementet at denne praksis kodifiseres, jf. første ledd. I tråd med gjeldende forvaltningspraksis er det presisert at varene må sendes ut som ledd i en nødhjelpsaksjon. Dette i motsetning til mer ordinære langsiktige hjelpetiltak.

Etter annet ledd kan departementet forskriftsregulere refusjonsordningen nærmere.

Til § 10-5 Varer til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet

Bestemmelsen er ny og gjelder tilfeller der det er åpenbart at varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, men levering skjer i merverdiavgiftsområdet. Når levering skjer i merverdiavgiftsområdet, er vilkåret for fritak etter § 6-21 ikke oppfylt. Refusjon gis i dag blant annet etter forskrift nr. 24 § 14 annet ledd annet punktum til rederier og flyselskaper som ikke er registrerte ved kjøp av varer til bruk for nærmere bestemte luftfartøy eller fartøy i utenriks fart. Etter merverdiavgiftsloven § 22 annet ledd kan man videre få kompensasjon (tilbakebetaling etter en bestemt sats) ved kjøp av proviant til bruk for fartøy som driver fiske og fangst visse fjerne farvann, jf. også forskrift nr. 83. Bestemmelsen hjemler begge disse ordningene.

Til § 10-6 Lottfiskere

Første ledd om refusjon til lottfiskere viderefører forskrift nr. 22 § 11.

Annet ledd gir hjemmel til å forskriftsregulere denne refusjonsordningen nærmere. Dette er i dag gjort i forskrift nr. 22 §§ 12 til 14.

II Merverdiavgift betalt ved innførsel

Til § 10-7 Varer som gjenutføres eller er feildeklarert

Første ledd bokstav a om varer som gjenutføres fordi de er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt er en videreføring av forskrift nr. 12 § 7 bokstav a første punktum. Bokstav b om varer som gjenutføres av andre årsaker er en videreføring av § 7 bokstav e. Bokstav c om varer det ikke skulle ha vært beregnet merverdiavgift ved innførselen etter § 7-2 annet ledd er en kodifisering av forvaltningspraksis og omfatter også forskrift nr. 12 § 7 bokstav a annet punktum. Bokstav d om varer som er feilfortollet er en videreføring av forskrift nr. 12 § 7 bokstav d. Oppregningen av bestemte typer feil i § 7 bokstav d er utelatt fordi tollmyndighetene også refunderer innførselsmerverdiavgift ved andre fortollingsfeil enn de som er uttrykkelig nevnt.

Annet ledd første punktum om frist for gjenutførsel for varer som nevnt i første ledd bokstav a til c er en videreføring av fristreglene i forskrift nr. 12 § 7 bokstav a og e. For tilfeller som nevnt i første ledd bokstav d gjelder fristreglene i tolloven, jf. lovforslagets § 13-3 annet ledd annet punktum som viser til tolloven §§ 12-10 til 12-12. Annet punktum om at tollregionen kan forlenge fristen er ny i loven. Bestemmelsen er utformet for å imøtekomme behovet for fleksibilitet og for å oppnå bedre harmonisering med de tilsvarende bestemmelsene som gjelder for toll. Tredje punktum om at kravet om gjenutførsel kan frafalles dersom varen tilintetgjøres er en kodifisering av forvaltningspraksis.

Til § 10-8 Varer som innføres midlertidig - delvis refusjon

Første ledd om refusjon for varer som har vært innført midlertidig til merverdiavgiftsområdet viderefører forskrift nr. 12 § 7 bokstav b og bokstav c første punktum. Refusjon etter bokstav b om anleggsmaskiner og anleggs- og transportmateriell vil sjeldent være aktuelt siden de fleste som innfører slike varer vil være avgiftssubjekter. Bestemmelsen er likevel videreført for de tilfeller den næringsdrivende ikke registreres, for eksempel fordi beløpsgrensen i § 2-1 ikke er nådd.

Forskrift nr. 12 bokstav c annet punktum er ikke foreslått videreført. I stedet for en bestemmelse om refusjon er det av forenklingshensyn foreslått at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av slike varer, se forslagets § 7-2 annet ledd og merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd om beregningen av refusjonsbeløpet er en videreføring av deler av forskrift nr. 12 § 7 bokstav b.

Til § 10-9 Refusjon til avgiftssubjekter

Første punktum om at avgiftssubjekter ikke kan få refundert merverdiavgift betalt ved innførsel er en videreføring av forskrift nr. 12 § 6. Annet punktum bokstav a om at avgiftssubjekter likevel kan få merverdiavgift refundert dersom varen er deklarert på feil mottaker er en kodifisering av forvaltningspraksis. Et avgiftssubjekt vil ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift som ikke gjelder vedkommendes virksomhet. Departementet anser derfor at avgiftssubjekter som feilaktig blir belastet merverdiavgift påløpt ved innførsel av en vare skal få denne avgiften refundert. Bokstav b om at avgiftssubjekter likevel kan få merverdiavgift refundert dersom merverdiavgiften er betalt både av den som innfører varen og vedkommendes fullmektig er ny i loven og omhandler tilfeller der staten har fått innbetalt samme avgiftsbeløp to ganger fra to forskjellige subjekter. De mest aktuelle tilfellene er når speditøren har belastet sitt dagsoppgjør med avgiftsbeløpet, og hvor vareeieren har betalt det samme beløp til staten og av den grunn nekter å betale beløpet til speditøren. Merverdiavgiften vil for speditøren ha oppstått i tilknytning til en anskaffelse som ikke er til bruk i speditørens avgiftspliktige virksomhet, og speditøren har derfor ikke fradragsrett for denne avgiften. Det er derfor de samme hensynene som ligger til grunn for bokstav a og b.

Kapittel 11 Beregning og betaling av merverdiavgift

I Ansvar for beregning og betaling

Til § 11-1 Omsetning og uttak

Første ledd om ansvar for beregning og betaling av merverdiavgift ved omsetning og uttak er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 10 første ledd første punktum.

Annet ledd om representant viderefører merverdiavgiftsloven § 10 tredje ledd, jf. også forskrift nr. 71 § 3. Forskriftsfullmakten i tredje ledd viderefører den delen av fullmaktsbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 10 syvende ledd som åpner for at beregning og betaling av merverdiavgift kan skje på en annen måte enn ved representanten, f.eks. ved at utlendingen alene er ansvarlig.

Til § 11-2 Innførsel av varer

Bestemmelsen om ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift ved innførselen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 64 første punktum.

Til § 11-3 Innførsel av tjenester

Første ledd gjelder ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift ved innførsel av fjernleverbare tjenester. Første punktum viderefører forskrift nr. 121 § 2 første ledd. I annet punktum videreføres forskrift nr. 121 § 2 annet ledd.

I annet ledd om elektroniske kommunikasjonstjenester videreføres deler av § 2 tredje ledd første punktum.

Til § 11-4 Beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift

Første ledd viderefører den delen av § 44 tredje ledd som pålegger avgiftssubjekt å betale beløp som i salgsdokument uriktig er oppgitt som merverdiavgift.

I annet ledd videreføres den delen av § 44 tredje ledd som pålegger den som ikke er avgiftssubjekt å betale uriktig oppgitt merverdiavgift. Skillet mellom avgiftssubjekter og ikke-avgiftssubjekter ved betaling av beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift, framgår ikke klart av merverdiavgiftsloven i dag. Det vises også til §§ 15-1 femte ledd, 15-14 og 18-2.

Tredje ledd om at betaling kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøperen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 44 tredje ledd annet punktum.

II Utbetaling av inngående merverdiavgift

Til § 11-5 Utbetaling av inngående merverdiavgift

Første ledd om adgangen til å få utbetalt inngående merverdiavgift er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 24 første ledd.

Annet ledd er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 24 annet ledd.

Til § 11-6 Utbetaling ved forlis mv.

Første ledd om adgangen til å få utbetaling av overskytende inngående merverdiavgift ved forlis er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 40 fjerde ledd og forskrift nr. 45 § 1.

Annet ledd viderefører den forskriftshjemmelen som i dag er i merverdiavgiftsloven § 40 fjerde ledd. Nærmere forskriftsbestemmelser er i dag gitt i forskrift nr. 45 og 45-2.

Kapittel 12 Avgiftsmyndighetene

I medhold av merverdiavgiftsloven § 6 er bestemmelsene om avgiftsmyndighetene i dag i stor grad gitt i forskrift nr. 17. Regler om Klagenemnda for merverdiavgift er dessuten gitt i lovens § 57. Departementet foreslår et eget kapittel i loven om avgiftsmyndighetene. I forslaget er også endringer som følge av omorganiseringen av skatteetaten innarbeidet, jf. lov 15. desember 2006 nr. 73 og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 3 «Omorganisering av skatteetaten», særlig avsnitt 3.3.2. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2008. Som følge av omorganiseringen av skatteetaten er det er også gjort endringer i forskrift nr. 17 som trådte i kraft samtidig med lovendringene.

Til § 12-1 Avgiftsmyndigheter i første instans

Første ledd fastsetter at skattekontoret er avgiftsmyndighet i første instans. Skattekontoret skal primært behandle saker fra egen region, men Skattedirektoratet kan organisere oppgaver på tvers av regionene. Slik myndighet anses omfattet av direktoratets instruksjons- og organisasjonsmyndighet over skattekontorene og departementet anser det ikke nødvendig å innta bestemmelser om dette i loven.

Annet ledd om tollregionen som avgiftsmyndighet i første instans viderefører forskrift nr. 17 § 3 første ledd.

Til § 12-2 Sentrale avgiftsmyndigheter

Første ledd viderefører forskrift nr. 17 § 1 annet punktum, § 3 første ledd og § 5 første ledd første punktum.

Annet ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 57 sjette ledd. Bestemmelsene i § 57 tredje til og med femte ledd vil bli regulert i forskrift sammen med bestemmelsene i forskrift nr. 17 kapittel 5.

Kapittel 13 Generelle saksbehandlingsregler

Til § 13-1 Forholdet til forvaltningsloven

Bestemmelsen fastslår at forvaltningsloven gjelder, med de særlige bestemmelser som følger av lovforslaget. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Det vises også til avsnitt 5.12.3.

Flere saksbehandlingsregler som i dag følger av forskrift nr. 17, er ikke videreført i lovforslaget. Dette gjelder blant annet forskriftens § 12 om klagefrist og § 13 om skattekontorets adgang til å oppheve eller endre eget vedtak. Tilsvarende regler følger av forvaltningsloven, og disse vil gjelde for avgiftsmyndighetenes saksbehandling.

Til § 13-2 Taushetsplikt

Bestemmelsen regulerer avgiftsmyndighetenes taushetsplikt. I merverdiavgiftsloven følger avgiftsforvaltningens taushetsplikt av §§ 7 og 8. Disse bestemmelsene har en noe annen utforming enn tilsvarende regler i ligningsloven § 3-13. Ut fra systemtekniske hensyn er departementet av den oppfatning at merverdiavgiftslovens bestemmelser om taushetsplikt i størst mulig grad bør samsvare med de tilsvarende regler i ligningsloven. Departementet viser til at i praksis blir taushetspliktreglene på skatte- og avgiftsområdet på mange punkter tolket likt. Etter reorganiseringen av skatteetaten er de tidligere fylkesskattekontorene, ligningskontorene og skattefogdkontorene slått sammen til regionale skattekontor, som dermed både vil være lignings- og merverdiavgiftsmyndighet i første instans. Det vil gjøre rettsanvendelsen enklere for skattekontorene om taushetspliktsbestemmelsene i merverdiavgiftsloven og ligningsloven er like. I kapittel 13 videreføres derfor merverdiavgiftsloven §§ 7 og 8 med enkelte endringer i samsvar med ligningsloven § 3-13. Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt skal ikke lenger komme utfyllende til anvendelse i merverdiavgiftssaker. Etter endringene vil merverdiavgiftsloven § 13-2 første til fjerde ledd være lik ligningsloven § 3-13 første til fjerde ledd, med unntak av ligningsloven § 3-13 annet ledd bokstav f siste setning, som er uaktuell i merverdiavgiftssaker. Forslagets § 13-2 femte ledd er spesielt for merverdiavgiftssaker, mens ligningsloven femte, sjette og sjuende ledd foreslås ikke tatt med i merverdiavgiftsloven, fordi disse er særegne for skattesaker.

Første ledd angir hovedregelen om taushetsplikt . Første punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 7 første ledd første punktum. Det presiseres imidlertid at også den som har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til avgiftsforvaltningen er undergitt taushetsplikt, og ikke kun den som innehar slike posisjoner. Dette følger i dag av forvaltningsloven § 13 tredje ledd. Departementet legger videre til grunn at begrensningen i merverdiavgiftsloven § 7 første ledd første punktum om at taushetsbelagte opplysninger kan benyttes til det som følger av den ansattes gjøremål, fjernes som overflødig. Også § 7 første ledd annet punktum om at det ikke må gjøres bruk av viten om taushetsbelagte opplysninger i egen næringsvirksomhet, foreslås fjernet. Departementet anser at denne bestemmelsen først og fremst retter seg mot misbruk av taushetsbelagte opplysninger, noe som oftest vil være regulert gjennom ansettelsesavtaler mv. Annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 8 om plikt til å avgi skriftlig taushetserklæring. Tredje punktum om forholdet til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt er ny og innebærer en endring i forhold til gjeldende rett. Etter departementets oppfatning vil en uttømmende regulering av avgiftsforvaltningens taushetsplikt i merverdiavgiftsloven etter mønster av ligningsloven og tolloven medføre en klarere rettstilstand og mer brukervennlige taushetspliktregler.

I annet ledd er unntakene fra taushetsplikten. Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 7 annet ledd første til tredje punktum. Slik det framgår ovenfor, er bestemmelsen utformet etter mønster av ligningsloven § 3-13 annet ledd. Dette innebærer at de aktuelle bestemmelsene som tidligere fulgte av henvisningen til forvaltningsloven, nå framgår direkte av taushetspliktsbestemmelsen i merverdiavgiftsloven. Det spesifiseres i hvilke tilfeller opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikten, og det vil ikke lenger være noen generell adgang for departementet til å samtykke i utlevering av taushetsbelagte opplysninger når allmenne interesser tilsier det (slik det er i dag etter merverdiavgiftsloven § 7 annet ledd annet punktum). Ved lover 9. mai 2008 nr. 19 og nr. 21 ble merverdiavgiftsloven § 7 og ligningsloven § 3-13 annet ledd endret slik at skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi opplysninger om straffbare overtredelser av regelverk utenfor eget forvaltningsområde ble utvidet, jf. Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) side 41 til 50. Disse lovendringene er innarbeidet i forslagets § 13-2 annet ledd bokstav f og g.

Tredje ledd bokstav a viderefører merverdiavgiftsloven § 7 annet ledd annet punktum jf. forvaltningsloven § 13 d. Bokstav b presiserer at departementet kan samtykke til utlevering av taushetsbelagte opplysninger til bruk under rettergang, jf. tvisteloven § 22-3 annet ledd og straffeprosessloven § 118 første ledd.

Fjerde ledd om taushetsplikt for mottakeren av opplysningene, viderefører merverdiavgiftsloven § 7 tredje ledd. Etter mønster av ligningsloven § 3-13 fjerde ledd skal taushetsplikten også gjelde den part som etter forvaltningsloven § 18 benytter sin adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

Femte ledd om Merverdiavgiftsregisteret fastslår at opplysning om hvorvidt en næringsdrivende er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller ikke, ikke er underlagt taushetsplikt. Dette anses i dag å følge av merverdiavgiftsloven § 7 første ledd første punktum, som fastslår at taushetsplikten ikke omfatter forhold vedrørende et avgiftssubjekt som er «alminnelig kjent».

Til § 13-3 Merverdiavgift påløpt ved innførsel av varer

Første ledd presiserer hvilke av de forvaltningsmessige bestemmelsene (forslagets kapittel 12 til 21) som ikke kommer til anvendelse på merverdiavgift som påløper ved innførsel av varer. Departementet legger til grunn at det for de materielle bestemmelsene (forslagets kapittel 1 til 11) er enklere å finne fram til hvilke regler som skal gjelde ved innførsel enn hva som er tilfelle i forvaltningsdelen. Bestemmelsen er ment å være klargjørende for hvilke plikter de som innfører varene har, i tillegg til å presisere tollmyndighetenes kompetanse på området.

I dag anvender tollmyndighetene taushetspliktbestemmelsene i både merverdiavgiftsloven § 7 og tolloven § 12-1. Departementet anser det som hensiktsmessig at tollmyndighetene skal kunne forholde seg til én lovbestemmelse, og forslagets § 13-2 om taushetsplikt skal derfor ikke gjelde ved innførsel av varer. Isteden gjelder tollovens taushetspliktsbestemmelser også for merverdiavgift som påløper ved innførsel, jf. forslagets § 13-3 annet ledd annet punktum.

Kapittel 14 om registrering i Merverdiavgiftsregisteret og §§ 15-1 til 15-9 om omsetningsoppgave vil bare gjelde for avgiftssubjekter. Innførsel av varer gir verken registreringsplikt eller -rett, jf. forslagets kapittel 2, og medfører heller ikke plikt til å levere omsetningsoppgave. Riktignok kan også de som innfører varer være avgiftssubjekter, men dette vil de være som en følge av innenlands omsetning eller uttak. Avgiftssubjekter kan imidlertid fradragsføre merverdiavgift påløpt ved innførsel som inngående avgift i omsetningsoppgaven, jf. forslagets § 15-2 bokstav c. Henvisningen til §§ 15-1 til 15-9 er bare ment å presisere at reglene for levering av omsetningsoppgave ikke gjelder ved innførsel, og departementet har ikke ansett det nødvendig å presisere at importøren kan ha rett til å fradragsføre merverdiavgift påløpt ved innførsel i omsetningsoppgaven.

Forslagets § 15-10 omhandler dokumentasjonsregler for inn- og utgående merverdiavgift, og gjelder derfor ikke ved innførsel.

Forslagets § 15-14 gjelder også etter sin art bare ved innenlands omsetning.

Ordningen med bindende forhåndsuttalelser gjelder ikke ved innførsel av varer, jf. merverdiavgiftsloven § 58 b, og forslagets kapittel 17 vil derfor ikke gjelde for merverdiavgift som påløper ved innførsel.

Forslagets kapittel 18 vil bare gjelde for fastsetting og endring foretatt av de innenlandske avgiftsmyndighetene. Tollmyndighetenes kompetanse på dette området reguleres av tollovens bestemmelser, jf. § 13-3 annet ledd annet punktum.

Forslagets §§ 19-1, 19-2 og 20-2 gjelder forholdet til Klagenemnda for merverdiavgift, og gjelder derfor ikke merverdiavgift påløpt ved innførsel.

Forslagets § 21-2 om forhøyet utgående merverdiavgift vil etter sin art bare gjelde ved innenlands omsetning. For tilleggsavgift som ilegges merverdiavgift som påløper ved innførsel, gjelder reglene om tilleggstoll tilsvarende, jf. henvisningen til tolloven § 16-10 i § 13-3 annet ledd annet punktum, og § 21-3 vil derfor heller ikke gjelde.

Annet ledd første punktum om tollbehandling av varen ved innførsel, er en kodifisering av forvaltningspraksis. Den som innfører en vare skal ikke levere omsetningsoppgave, jf. merknadene til § 13-3 første ledd, men oppgi merverdiavgiften i en innførselsdeklarasjon (enhetsdokumentet). Departementet anser det som hensiktsmessig at dette framgår av loven. Annet punktum viderefører henvisningen i merverdiavgiftsloven § 64 annet punktum. Henvisningen til taushetspliktbestemmelsen i tolloven § 12-1 er ny, jf. omtalen av merknaden til § 13-3 første ledd første punktum.

Kapittel 14 Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv.

Til kapittel 14 Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv.

I kapitlet er inntatt regler om registrering i Merverdiavgiftsregisteret når de materielle vilkårene for registrering er oppfylt. De materielle vilkårene for registreringen er inntatt i lovforslagets kapittel 2 Registreringsplikt mv.

Kapittel 14 viderefører i all hovedsak regler og gjeldende praksis etter merverdiavgiftsloven §§ 27 og 28. Meldeplikten etter merverdiavgiftsloven § 27 første ledd første punktum inntrer ved oppstart av virksomhet som omfattes av loven. I praksis inntrer imidlertid plikten til å melde fra til skattekontoret først når den næringsdrivendes omsetning og avgiftspliktig uttak har nådd registreringsgrensen. Departementet foreslår derfor å ikke videreføre plikten til å melde fra om oppstart av virksomhet. Plikt til å melde fra om oppstart og opphør av virksomhet reguleres for øvrig i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven.

Til § 14-1 Søknad om registrering

Første ledd om når og hvor søknaden skal sendes, viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 27 første ledd første punktum som regulerer hvor søknad om registrering skal sendes. Søknad skal sendes skattekontoret. Det framgår at søknad også kan sendes til Enhetsregisteret. Dette er i samsvar med praksis og bruken av samordnet registermelding (fellesblankett for registrering i blant annet Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret).

Annet ledd om registrering i Foretaksregisteret viderefører merverdiavgiftsloven § 28 første ledd tredje og fjerde punktum.

Tredje ledd om tidspunkt for frivillig registrering og fellesregistrering er ny, og angir fra hvilket tidspunkt registreringen får virkning fra. Bestemmelsen kodifiserer forvaltningspraksis.

Fjerde ledd viderefører forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 27 tredje ledd.

Til § 14-2 Registrering av konkursbo og dødsbo

Første ledd første punktum om registrering av konkursbo viderefører merverdiavgiftsloven § 28 annet ledd . Annet punktum svarer til merverdiavgiftsloven § 27 annet ledd første punktum for så vidt gjelder konkursbo.

Annet ledd gjelder registrering av dødsbo. Første punktum er ny, og fastslår at dødsbo forblir registrert på avdødes registreringsnummer. Bestemmelsen kodifiserer forvaltningspraksis ved registrering av dødsbo. Annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 27 annet ledd første punktum for så vidt gjelder dødsbo.

Til § 14-3 Sletting og fortsatt registrering

Første ledd om opphør av virksomhet er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 27 første ledd annet punktum.

Annet og tredje ledd om sletting i merverdiavgiftsregisteret viderefører merverdiavgiftsloven § 28 fjerde ledd første punktum.

Fjerde ledd om fellesregistrering er ny, og er en kodifisering av ulovfestet rett. Når vilkårene for fellesregistrering ikke lenger er til stede, anses selskapet ikke lenger som ett avgiftssubjekt. Dette gjelder selv om melding ikke er sendt. Solidaransvaret består imidlertid helt til melding er sendt avgiftsmyndighetene.

Kapittel 15 Opplysningsplikt om egne forhold mv.

I Omsetningsoppgaven

Til § 15-1 Omsetningsoppgave

Første og annet ledd om hvem som skal levere omsetningsoppgave og hva den skal inneholde, viderefører merverdiavgiftsloven § 29 første og annet ledd . Oppgaveplikten gjelder også representant for utenlandsk næringsdrivende.

Tredje ledd om primærnæringene viderefører forskrift nr. 38 § 3 første punktum og forskrift nr. 40 § 2 første punktum.

Fjerde ledd om fjernleverbare tjenester viderefører deler av forskrift nr. 121 § 4 annet ledd og tredje ledd første punktum.

Femte ledd er ny, og slår fast at beløpet for utgående avgift også skal omfatte uriktig oppgitt merverdiavgift, med mindre feilen rettes overfor kjøperen.

Sjette ledd om omsetning og uttak under beløpsgrensen viderefører merverdiavgiftsloven § 28 fjerde ledd annet punktum.

Syvende ledd om skjema for omsetningsoppgaven er en videreføring merverdiavgiftsloven § 29 fjerde ledd.

Departementet har truffet en rekke vedtak om fritak etter merverdiavgiftsloven § 70 for innbetaling av merverdiavgift som teleoperatører har belastet telefonabonnenter i tilknytning til innsamlingsaksjoner mv. til veldedige formål. Åttende ledd viderefører departementets fullmakt for disse tilfellene.

Til § 15-2 Alminnelig oppgavetermin

Bestemmelsen angir oppgaveterminene og viderefører merverdiavgiftsloven § 30 første ledd.

Til § 15-3 Oppgavetermin ved lav omsetning

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 31 a og forskrift nr. 122 § 1.

Til § 15-4 Oppgavetermin for primærnæringer mv.

Første ledd første punktum om primærnæringene viderefører merverdiavgiftsloven § 31 første ledd første punktum og § 40 første ledd. Annet punktum om frivillig registrerte viderefører forskrift nr. 41 del av § 3 første ledd og forskrift nr. 59 del av § 3. I tredje punktum presiseres at oppgaveterminen er kalenderåret. Dette framgår i dag implisitt av merverdiavgiftsloven § 31 første ledd annet punktum og § 40 annet ledd første punktum. Se også henvisningen i forskrift nr. 41 § 3 og forskrift nr. 59 § 3 til kapittel VIII i merverdiavgiftsloven.

Annet ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 31 tredje ledd og deler av § 41 tredje ledd.

Til § 15-5 Kortere oppgaveterminer

Første ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 30 tredje ledd første punktum.

Annet ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 30 tredje ledd annet punktum.

Tredje ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 31 annet ledd og § 40 tredje ledd, men slik at myndigheten til å samtykke legges til skattekontoret i stedet for departementet.

Fjerde ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 30 tredje ledd tredje punktum.

Til § 15-6 Særskilt omsetningsoppgave mv. for mottakere av fjernleverbare tjenester

Første ledd om særskilt omsetningsoppgave for mottakere av fjernleverbare tjenester viderefører forskrift nr. 121 § 4 første ledd første punktum, jf. også § 3.

Annet ledd angir terminene og viderefører forskrift nr. 121 § 4 første ledd annet punktum.

Tredje ledd viderefører forskrift nr. 121 § 4 første ledd første punktum, men slik at kompetansen legges til departementet.

Til § 15-7 Levering og signering

Første ledd første og annet punktum fastsetter at omsetningsoppgaven som hovedregel skal leveres hver termin, og viderefører merverdiavgiftsloven § 33 annet ledd. Tredje punktum om fjernleverbare tjenester viderefører forskrift nr. 121 § 4 første ledd tredje punktum.

Annet ledd om lottfiske viderefører merverdiavgiftsloven § 40 femte ledd for så vidt gjelder ansvar for levering av oppgaven.

Tredje ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 29 tredje ledd og forskrift nr. 125 § 3 første ledd og § 5 og fastsetter at levering skal skje elektronisk eller på papir. Ordene «og inneholde erklæring om at oppgaven stemmer med registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger og de faktiske forhold» i § 29 tredje ledd er tatt ut av lovteksten. Dette anses overflødig. Slik erklæring vil framgå av skjemaet for omsetningsoppgaven, som avgiftssubjektet skal signere.

Fjerde ledd viderefører forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 29 sjette ledd.

Til § 15-8 Oppgavefrister

Første ledd fastsetter de forskjellige oppgavefristene. Første punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 33 første ledd første punktum. Annet punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 33 første ledd annet punktum, slik denne lyder etter lovendringen 29. juni 2007 nr. 49. Tredje punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 31 første ledd annet punktum. Fjerde punktum viderefører § 31a første ledd annet punktum.

Annet ledd regulerer når oppgaven anses levert. Første punktum om elektronisk levering viderefører forskrift nr. 125 § 3 annet ledd første punktum. Annet punktum viderefører forskrift nr. 125 § 3 annet ledd siste punktum. Tredje punktum om levering på papir viderefører § 33 første ledd siste punktum.

Til § 15-9 Tidfesting

Første ledd om tidfesting presiserer det som er ansett å følge av merverdiavgiftsloven § 32 første ledd, med unntak av forskriftshjemmelen. Bokføringsregelverket har ingen bestemmelser om tidfesting, men henviser til kravene til spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. I tillegg har regelverket blant annet bestemmelser om når salgsdokument skal utstedes samt krav til å spesifisere dokumentasjonsdato mv. i salgsdokument. Dette sammenholdt med uttalelser i NOU 2002: 20 Ny bokføringslov og Ot.prp. nr. 46 (2003-2004) Om lov om bokføring (bokføringsloven), leder til at merverdiavgiften skal periodiseres med utgangspunkt i dokumentasjonsdato. Departementet ser det formålstjenelig at dette går klart fram av loven.

Annet ledd viderefører delegasjonen i merverdiavgiftsloven § 32 annet ledd. I lovteksten er det presisert at bestemmelsen gir hjemmel til å gi enkeltvedtak.

Tredje ledd viderefører forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 32 første ledd.

II Dokumentasjons-, opplysnings- og bistandsplikt mv.

Til § 15-10 Dokumentasjonsplikt

Første ledd om inngående avgift viderefører merverdiavgiftsloven § 25.

Annet ledd om utgående avgift viderefører merverdiavgiftsloven § 43.

Tredje ledd om salgsdokumentasjon viderefører første del av merverdiavgiftsloven § 44 første ledd.

Fjerde ledd første punktum viderefører forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 45. Annet punktum om forskrift om tidspunkt for utstedelse av salgsdokumentasjon og dokumentasjon av uttak er nytt, mens siste del av annet punktum (unntak) viderefører forskriftshjemmelen i § 44 første ledd.

Til § 15-11 Opplysnings- og bistandsplikt

Første ledd om avgiftssubjektets plikt til å gi opplysninger viderefører merverdiavgiftsloven § 46 første ledd og presiserer at det samme gjelder ved innførsel.

Annet ledd bestemmer at avgiftssubjektet skal yte nødvendig veiledning og bistand og gi avgiftsmyndighetene adgang til befaring mv. av virksomhetens arkiver, taksering av fast eiendom mv., opptelling av besetninger og beholdninger av varer og lignende. Bestemmelsen gir avgiftsmyndighetene uttrykkelig adgang til blant annet å gjennomgå virksomhetens arkiver ved bokettersyn, og tilsvarer ligningsloven § 4-10 første ledd nr. 1 bokstav b. Uttrykkene «dokument» og «arkiv» omfatter også elektronisk lagrede dokumenter og elektroniske lagringsmedier.

Tredje ledd om næringsdrivende som ikke skal levere omsetningsoppgave viderefører merverdiavgiftsloven § 46 tredje ledd første punktum. § 46 tredje ledd annet punktum anses overflødig og videreføres ikke.

Fjerde ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 51 første ledd.

Til § 15-12 Bokføringspålegg

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 46 a, se nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) s. 170 flg. og Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) avsnitt 10.3.

Til § 15-13 Politiets bistandsplikt

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 68.

III Merverdiavgift i salgsdokumentasjon

Til § 15-14 Adgang til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon mv.

Første ledd om hvem som kan oppgi merverdiavgiftsbeløp viderefører merverdiavgiftsloven § 44 annet ledd.

Annet ledd er ny, og pålegger den som ikke er avgiftssubjekt som har oppgitt beløp i strid med første ledd å melde fra til skattekontoret om feilen innen ti dager etter utløpet av den måned salgsdokumentet ble utstedt. Melding kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøper. Beløpet fastsettes av avgiftsmyndighetene etter lovforslagets § 18-2, mens betalingsplikten følger av lovforslagets § 11-4.

Tredje ledd viderefører forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 44 a.

Kapittel 16 Kontrollopplysninger og -oppgaver fra andre enn avgiftssubjektet

Til § 16-1 Plikt til å opplyse om forretningsforbindelser mv.

Bestemmelsen om opplysningsplikt om økonomiske mellomværende mellom næringsdrivende viderefører merverdiavgiftsloven § 47. Merverdiavgiftsloven § 47 fjerde ledd slår fast at departementet «kan bestemme» at opplysninger og kontrolloppgaver som nevnt i paragrafen kan innhentes også for grupper av ikke navngitte næringsdrivende. Bestemmelsen er ansett å gi hjemmel til både å gi forskrift og til å fatte enkeltvedtak. Dette er presisert i femte ledd, ved at ordene «kan bestemme» er erstattet med «gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om».

Til § 16-2 Opplysningsplikt for finansinstitusjoner mv.

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 48.

Til § 16-3 Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv.

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 48 a. Personsøkertjeneste er ikke lenger aktuelt, og videreføres derfor ikke.

Til § 16-4 Opplysningsplikt ved bygg- og anleggsarbeid

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 49.

Til § 16-5 Offentlige myndigheters opplysningsplikt

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 50.

Til § 16-6 Opplysningsplikt ved skifte av dødsbo

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 51 annet ledd.

Kapittel 17 Bindende forhåndsuttalelser

Til § 17-1 Bindende forhåndsuttalelser

Skattedirektoratet og skattekontoret kan gi forhåndsuttalelse om de avgiftsmessige konsekvensene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 58 a. I ordlyden presiseres at også skattekontoret kan vurdere om et spørsmål er av allmenn interesse. Bindende forhåndsuttalelse kan også gis til personer og næringsdrivende som ikke er avgiftssubjekter. Dette er en videreføring av gjeldende rett.

Til § 17-2 Gebyr

Bestemmelsen regulerer at det skal betales gebyr for en bindende forhåndsuttalelse, og viderefører merverdiavgiftsloven § 58 c.

Til § 17-3 Klage og domstolsprøving

Bestemmelsen regulerer klage- og søksmålsadgangen ved bindende forhåndsuttalelser. Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 58 d. Tilføyelsen «etter de ellers gjeldende bestemmelser» i § 58 d tredje ledd anses overflødig, og videreføres ikke.

Til § 17-4 Forskriftsfullmakt

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 58 e.

Kapittel 18 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn, endring av vedtak mv.

Til § 18-1 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn

Første ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 55 første ledd. Det er i ordlyden gjort en tilføyelse som tar sikte på å klargjøre at bestemmelsen i tillegg til skjønnsmessige avgiftsfastsetting i egentlig forstand, også hjemler retting av feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør knyttet til konkrete, kjente transaksjoner som er uriktig avgiftsmessig behandlet. Det følger av Ot.prp. nr. 17 (1968-69) side 61 at uttrykket «fastsettes ved skjønn» også omfatter etterberegning for konkret påviste poster. Bestemmelsen omfatter ikke fastsetting når et avgiftssubjekt i omsetningsoppgaven har unnlatt å oppgi beløp som i salgsdokumentasjon er uriktig betegnet som merverdiavgift, jf. lovforslagets § 15-1 femte ledd. Slik fastsetting foretas etter lovforslagets § 18-2.

Annet ledd første punktum viderefører merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd første punktum. Det følger av forvaltningsloven § 24 første ledd at vedtak om skjønnsfastsetting skal begrunnes samtidig med at vedtak treffes. Merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd annet punktum anses derfor overflødig, jf. lovforslagets § 13-1, og videreføres ikke. I annet punktum presiseres det at retting av konkrete poster i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør må knyttes til bestemte terminer. Bestemmelsen er ny og kodifiser forvaltningspraksis.

Tredje ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 55 tredje ledd.

Til § 18-2 Fastsetting av beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift

Første ledd gir avgiftsmyndighetene adgang til å fastsette beløp uriktig betegnet som merverdiavgift. Dersom feilen ikke rettes overfor kjøperen, kan avgiftmyndighetene treffe vedtak om beløpets størrelse, og beløpet vil kunne kreves innbetalt med hjemmel i forslagets § 11-4 og reglene i skattebetalingsloven.

Slik fastsetting kan for det første foretas når et avgiftssubjekt ikke har oppgitt beløpet i omsetningsoppgaven i samsvar med reglene i lovforslagets § 15-1 femte ledd. Sistnevnte bestemmelse viser til lovforslagets § 11-4 første ledd, som omfatter merverdiavgift som er oppgitt med et for stort beløp og merverdiavgift oppgitt for omsetning som er unntatt fra loven eller fritatt for merverdiavgift.

Fastsetting etter § 18-2 første ledd kan for det andre foretas når en som ikke er registreringspliktig har oppgitt beløp betegnet som merverdiavgift i salgsdokumentasjon i strid med lovforslagets § 15-14 første ledd og heller ikke har gitt melding om beløpet til skattekontoret etter lovforslagets § 15-14 annet ledd.

Felles for den type av uriktig oppgitt avgift som kan fastsettes etter lovforslagets § 18-2, er at fastsetting (og dermed også innbetaling) kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøper, jf. lovforslagets § 11-4 tredje ledd og § 15-14 annet ledd. Tilsvarende hjemmel gjelder ikke for et avgiftssubjekt som uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret har hatt avgiftspliktig omsetning. Avgiftspliktig omsetning skal her fastsettes ved skjønn med hjemmel i lovforslaget § 18-1 første ledd.

Bestemmelsen i første ledd er ny og kodifiserer forvaltningspraksis, da det alltid foretas en fastsetting av beløpet før betaling etter merverdiavgiftsloven § 44 tredje ledd. Plikten til å betale slike beløp til avgiftsmyndighetene følger av lovforslagets § 11-4.

Annet ledd er ny og tilsvarer den fristen som gjelder ved skjønnsmessig fastsetting etter forslagets § 18-1 tredje ledd.

Til § 18-3 Endring av vedtak uten klage

Første ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 56 første og annet ledd og § 73 første ledd siste punktum. Merverdiavgiftsloven § 56 ble endret ved lov 15. desember 2006. Ved denne endringen fikk også Klagenemnda for merverdiavgift myndighet til å endre vedtak etter § 56. Det innebar en endring som ikke var tilsiktet, og det foreslås nå at nemnda ikke skal ha slik myndighet.

Annet ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 56 annet og tredje ledd.

Tredje ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 26 a annet til fjerde ledd, og gir lovforslagets § 18-3 første og annet ledd tilsvarende anvendelse for vedtak etter §§ 10-1 og 18-2.

Fjerde ledd viderefører merverdiavgiftsloven § 56 første ledd tredje punktum.

Femte ledd er ny og tilsvarer bestemmelsen i ligningsloven § 9-5 nr. 2 bokstav a.

Kapittel 19 Klage og avgiftslempning

Til § 19-1 Klage

Første ledd om Klagenemnda for merverdiavgift viderefører merverdiavgiftsloven § 57 første ledd.

Annet ledd om beløpsgrenser viderefører merverdiavgiftsloven § 57 annet ledd og § 58 tredje ledd. Myndigheten til å samtykke i nemndsbehandling er imidlertid av praktiske årsaker foreslått lagt til Skattedirektoratet og ikke til klagenemndas leder.

Tredje ledd om klage over skjønnsvedtak ved manglende levert omsetningsoppgave viderefører merverdiavgiftsloven § 58 første ledd.

Til § 19-2 Sakskostnader

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 57 a.

Til § 19-3 Avgiftslempning

Første ledd viderefører den delen av merverdiavgiftsloven § 70 som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Departementets mulighet til å treffe vedtak av forskrifts karakter videreføres ikke, jf. avsnitt 8.4. Det presiseres at bestemmelsen bare kan benyttes dersom det foreligger særlige forhold. Bestemmelsen er videre begrenset til å gi unntak fra loven, fritak for merverdiavgift og bestemme at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer, jf. også avsnitt 8.4.

Annet ledd om bortfall av merverdiavgift og tilleggsavgift viderefører merverdiavgiftsloven § 69. Hjemmel for bortfall av renter er fastsatt i skattebetalingsforskriften § 11-7-2.

Mens første ledd tar sikte på tilfeller hvor merverdiavgiftsregelverket gir utilsiktede virkninger, er annet ledd på tilsvarende måte som i dag begrenset til ettergivelse som en følge av forhold knyttet til fastsettingen av kravet. Departementet har gitt retningslinjer for når det kan skje ettergivelse av slike årsaker etter § 69. Departementet tar sikte på en videreføring av disse retningslinjene.

Myndigheten til å ettergi innenlands merverdiavgift etter § 69 er i sin helhet delegert til Skattedirektoratet, som delvis har delegert sin myndighet videre til skattekontorene. Hjemmelen til å ettergi merverdiavgift som har påløpt ved innførsel er i dag ikke delegert fra Finansdepartementet. I annet ledd blir kompetansen til å ettergi merverdiavgift i sin helhet lagt til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Denne kompetansen vil eventuelt kunne delegeres til henholdsvis skattekontorene og tollregionene.

Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av krav på merverdiavgift av hensyn til skyldneren (lempning av rimelighetshensyn) og av hensyn til det offentlige som kreditor (lempning av innfordringshensyn) skjer etter skattebetalingsloven kapittel 15.

Kapittel 20 Søksmål

Til § 20-1 Søksmål mot staten

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 61. I forslaget presiseres det at delegasjonen av partsstillingen til skattekontoret i § 20-1 første ledd annet punktum bare gjelder der skattekontoret er avgiftsmyndighet. Der tollregionen er avgiftsmyndighet er partsstillingen ikke delegert, og utøves av staten ved Finansdepartementet.

Til § 20-2 Søksmål fra staten

Bestemmelsen er ny. Finansdepartementet kan i dag omgjøre avgjørelser fattet av Klagenemnda for merverdiavgift, jf. forskrift nr. 17 § 4 første og annet ledd. Departementet foreslår å erstatte omgjøringsretten med en søksmålsadgang for departementet, jf. omtalen i avsnitt 9.4.2.

Departementet vil etter dette ikke lenger kunne omgjøre en avgjørelse fattet av klagenemnda, men henvises til å bringe avgjørelsen inn for domstolene for overprøving. På denne måten unngår man at søksmålsbyrden legges på avgiftssubjektet, slik situasjonen er i dag dersom departementet omgjør et vedtak til skade for avgiftssubjektet. Endringen innebærer at departementets mulighet til å få endret vedtak fattet av Klagenemnda for merverdiavgift blir den samme som for vedtak fattet av nemndene etter ligningsloven og vedtak fattet av Klagenemnda for petroleumsskatt. Departementet foreslår at søksmål fra departementet rettes mot klagenemndas leder, tilsvarende som etter ligningsloven § 11-2 nr. 3. Avgiftssubjektet blir da ikke automatisk part i saken, men kan velge å tre inn i saken som intervenient etter de alminnelige prosessregler.

Søksmålsadgangen gjelder ikke avgjørelser truffet på grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter lovforslagets kapittel 17. Dette samsvarer med ligningsloven § 11-2 første ledd annet punktum. Departementet kan dermed ikke prøve et vedtak fattet av klagenemnda som er i samsvar med en bindende forhåndsuttalelse gitt etter kapittel 17 i lovforslaget. Derimot kan et avgiftssubjekt bringe en avgjørelse hvor en bindende forhåndsuttalelse er lagt til grunn inn for domstolen, jf. lovforslagets § 17-3 tredje ledd.

Første ledd regulerer statens søksmålsadgang overfor avgjørelser fattet av Klagenemnda for merverdiavgift. Statens partsstilling utøves av departementet.

Annet ledd regulerer hvem søksmål skal rettes mot.

Tredje ledd fastsetter søksmålsfristen og slår fast at avgiftssubjektet skal varsles om søksmålet.

Kapittel 21 Administrative reaksjoner og straff

Til § 21-1 Tvangsmulkt

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 52, men slik at det er avgiftsmyndighetene som kan pålegge opplysningsplikt under en daglig løpende tvangsmulkt. For nærmere omtale av de nye reglene om bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt vises det til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) side 170 flg.

Til § 21-2 Forhøyet utgående merverdiavgift

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 54.

Til § 21-3 Tilleggsavgift

Bestemmelsen om tilleggsavgift viderefører merverdiavgiftsloven § 73.

Til § 21-4 Straff

Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsloven § 72. Merverdiavgiftsloven § 72 første ledd annet punktum anses overflødig, jf. reglene i straffeprosessloven kapittel 2 om domstolenes saklige virkekrets, og er derfor ikke videreført i lovforslagets § 22-4. I NOU 2002: 4 Ny straffelov er det foreslått en felles bestemmelse i straffeloven som skal dekke alle typer skatteunndragelser (direkte og indirekte skatt). På denne bakgrunn foreslås ikke nå noen ytterligere redigering av gjeldende straffebestemmelse.

Kapittel 22 Sluttbestemmelser

Til 22-1 Endringer i merverdiavgiftsregelverket

Første ledd om skjæringstidspunktet ved endringer i merverdiavgiftsregelverket er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 74 første ledd.

Annet ledd regulerer de tilfellene der det er inngått kontrakt om levering før en omsetning ble merverdiavgiftspliktig eller før en økning av merverdiavgiftssatsen. Bestemmelsen er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 74 annet ledd.

Tredje ledd gir hjemmel for departementet til å gi overgangsregler ved endringer i loven eller merverdiavgiftsvedtaket. Slike overgangsregler er først og fremst aktuelt ved endringer i satsene, og har vært gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 75.

Til § 22-2 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Etter første ledd vil denne loven gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Departementet har med bistand fra Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet satt i gang et arbeid med å gjennomgå og revidere forskriftene på området. Departementet har behov for å se an framdriften i dette arbeidet før ikrafttredelsestidspunktet endelig fastsettes.

Etter annet ledd første punktum oppheves gjeldende merverdiavgiftslov når denne nye loven trer i kraft. I annet og tredje punktum er det imidlertid fastsatt særlige overgangsbestemmelser for vedtak truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. For den nærmere begrunnelsen for dette vises det til avsnitt 8.4.3.

Etter tredje ledd skal § 3-3 første ledd annet punktum om akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi, urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje oppheves med virkning fra 1. januar 2011. Det vises til merknadene til § 3-3. Tredje ledd bestemmer også at § 9-1 tredje ledd og § 9-12 skal bortfalle fra 1. januar 2011. Forslagets § 9-12 om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift er en videreføring av merverdiavgiftsloven § 21 tredje ledd. Etter lov 29. juni 2007 nr. 45 skal § 21 tredje ledd oppheves med virkning fra 1. januar 2011. Dette får også betydning for § 9-1 tredje ledd. Det vises til merknadene til sistnevnte bestemmelse.

Til § 23-3 Endringer i andre lover

Foreslåtte endringer i andre lover er i hovedsak korrigerte henvisninger til bestemmelsene i den nye merverdiavgiftsloven.

1. Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst

Til § 6

Bestemmelsen viser til lov 19. juni 1969 om merverdiavgift. Merverdiavgiftsloven 1969 erstattes av lovforslaget. Henvisningen er endret i samsvar med dette.

2. Lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv.

Til § 7

Henvisningen i første ledd til merverdiavgiftsloven § 72 er endret. Merverdiavgiftsloven § 72 er videreført i lovforslagets § 21-4.

Henvisningen i annet ledd til merverdiavgiftsloven § 73 er endret. Merverdiavgiftsloven § 73 er videreført i lovforslagets § 21-3.

Henvisningen i tredje ledd til merverdiavgiftsloven §§ 55 og 56 er endret. Bestemmelsene er videreført i lovforslagets hhv. §§ 18-1 og 18-3.

Bestemmelsen i § 7 fjerde ledd er foreslått endret som følge av vedtakelse av ny skattebetalingslov. Henvisningen til merverdiavgiftsloven § 27 er foreslått erstattet av en henvisning til skattebetalingsloven § 10-3.

3. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven)

Til § 67 annet ledd bokstav d

Henvisningen i bokstav d er endret. Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 72 er videreført i lovforslagets § 21-4.

4. Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

Til § 79

Henvisningen i § 79 sjette ledd er endret. Bestemmelsen er videreført i lovforslagets § 14-2 første ledd annet punktum.

Til § 138

Henvisningen i § 138 første ledd er endret. Bestemmelsen er videreført i lovforslagets § 14-2 første ledd annet punktum.

5. Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak

Til § 10-2

I § 10-2 første ledd vises det til Merverdiavgiftsmanntallet. Bestemmelsen er endret i samsvar med at lovforslaget innfører betegnelsen Merverdiavgiftsregisteret.

6. Lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret

Til § 2

I bestemmelsen vises det til Merverdiavgiftsmanntallet. Bestemmelsen er endret i samsvar med at lovforslaget innfører betegnelsen Merverdiavgiftsregisteret.

Til § 23

I bestemmelsen vises det til Merverdiavgiftsmanntallet. Bestemmelsen er endret i samsvar med at lovforslaget innfører betegnelsen Merverdiavgiftsregisteret.

7. Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 14

I § 14-3 (2) vises det til lov om merverdiavgift § 5 nr. 1a. Henvisningen er endret i samsvar med at bestemmelsen er videreført i lovforslagets § 3-7 fjerde ledd.

8. Lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

Til § 4

I § 4 annet ledd nr. 1 vises det til merverdiavgiftsloven kapittel VI. Henvisningen er endret i samsvar med at fradragsbestemmelsene i lovforslaget er plassert i kapittel 8.

I § 4 annet ledd nr. 2 vises det til merverdiavgiftsloven § 22 første ledd. Bestemmelsen er videreført i lovforslagets § 8-3.

Til § 19

Henvisningen i § 19 er endret. Bestemmelsen er videreført i lovforslagets § 21-4.

9. Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til § 1-1 annet ledd bokstav f

Henvisningen i bokstav f til lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift erstattes av lovforslaget.

Til § 10-30

Henvisningene i første ledd til merverdiavgiftsloven §§ 31, 33 og 40 er endret. Reglene om oppgavefrist i bestemmelsene er videreført i lovforslagets § 15-8.

Annet ledd er ny. Bestemmelsen fastsetter at beløp som uriktig er betegnet som merverdiavgift i salgsdokument av en som ikke er avgiftssubjekt, forfaller til betaling samtidig med fristen for levering av melding om dette. Dette faller utenfor første ledd, som bare gjelder merverdiavgift som avgiftssubjektet skal innberette gjennom omsetningsoppgave etter § 15-1.

Til § 10-51 bokstav f

Henvisningen i bokstav f til merverdiavgiftsloven er endret. Merverdiavgiftsloven § 73 er videreført i lovforslagets § 21-3.

Til § 10-60 fjerde ledd

Henvisningen i tredje ledd er endret. Merverdiavgiftsloven § 24 første og annet ledd er videreført i lovforslagets § 11-5.

Til § 11-2 femte ledd

Henvisningen i femte ledd er endret. Merverdiavgiftsloven § 24 første og annet ledd er videreført i lovforslagets § 11-5 og merverdiavgiftsloven § 26 a fjerde ledd er videreført i lovforslagets § 18-3 tredje ledd som viser til § 10-1.

Til § 16-30

I § 16-30 er henvisningen endret. Merverdiavgiftsloven § 10 tredje ledd er videreført i lovforslagets § 2-1 femte ledd.