Saker i juni

Norske hovedprioriteringer – hovedsaker i juni

Afghanistan

Hamid Karzai ble 13. juni valgt til president for det ekstraordinære Loya Jirga (LJ) som også valgte Karzai til å lede overgangsregjeringen, utnevnt 24. juni. Før LJ-prosessen samlet Sikkerhetsrådet seg om en presseuttalelse som støtter prosessen. Med LJ-prosessen har et viktig element i Bonn-avtalen blitt gjennomført uten alvorlige sikkerhetsepisoder. Overgangsregjeringens hovedutfordringer vil være knyttet til sikkerhet og den politiske prosessen fram mot frie valg om 18 måneder. Særlig bekymringsfull er sikkerhetssituasjonen i Nord-Afghanistan hvor både hjelpearbeidere og lokalbefolkningen blir utsatt for overgrep.

Den 26. juni vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1419 som ønsker velkommen utfallet av Loya Jirga og vektlegger at alle grupper i landet fullt ut samarbeider med overgangs-myndighetene. Norske merkesaker som bistand, kvinner, barn, utdanning og sikkerhet for humanitære hjelpearbeidere er ivaretatt i resolusjonen.

Norge støtter SRSG Brahimis prinsipp om "light international footprint" og en integrert FN-innsats gjennom UNAMA. Fra norsk side er spørsmål blitt stilt om økningen av FN-ansatte, særlig i Kabul, kan være problematisk i forhold til afghansk eierskap og behovet for balanse mellom FN- innsatsen sentralt og i regionene. Norge er bekymret over giverlandenes manglende oppfølging av Tokyo-løftene og har innkalt til et ekstraordinært ASG-møte i Genève 11 juli.

Tyrkia overtok ledelsen av ISAF 20 juni. Norge støtter ISAF med militære styrker i den nye mandatperioden under tyrkisk ledelse. Norge vil bidra aktivt til oppbyggingen av et sivilt politikorps i Afghanistan, bla. med instruktører og finansielle ressurser.

Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC):

Sikkerhetsrådet gjennomførte flere møter om utviklingen i den Demokratiske Republikken Kongo (DRC) i løpet av juni. USG Guehenno i DPKO orienterte i lukkede konsultasjoner 4. juni om utviklingen i DRC og tok særlig tak i forholdet der opprørs-gruppen RCD-Goma offentlige beskyldte MONUC og spesialrepresentant Ngongi for ikke å opptre nøytralt etter hendelsene i Kisangani i mai (påstand om massakre ). Generalsekretær Annan tok i en presseuttalelse allerede 3. juni avstand fra RCD-Gomas intimideringskampanje mot MONUC. I konsultasjonene i Rådet 4. juni samlet Rådet seg om en presidentuttalelse i tråd med Annans uttalelse dagen før. Den ble vedtatt 5. juni (S/PRST/2002/19) og tar avstand fra RCD-Gomas handlinger og angrep på MONUC, RCD-Goma bes om å samarbeide under etterforskningen av hendelsene i Kisangani i mai, samt å følge opp vedtatte resolusjoner.

Generalsekretærens ellevte rapport om MONUC ble gjennomgått i konsultasjoner 12. juni der det også ble konsultert om mandatsforlengelse for operasjonen. I tråd med anbefalingene i rapporten ble MONUCs mandat forlenget med 12 måneder til 30. juni 2003 (res. 1417/2002).

Rådet gjennomførte konsultasjoner 19. juni på grunnlag av RCD-Gomas trakkasering og påføring av skader på MONUC ansatte i Kisangani 17. juni. Sikkerhetsrådet fordømte hendelsen i en presseuttalelse der RCD-Goma bes om å overholde sine forpliktelser i fredsprosessen, Rwanda bes om å bistå i dette, samt å bistå med konkrete tiltak for å unngå ytterligere overgrep mot MONUC i fremtiden. Sikkerhetsrådet fordømte likeledes etnisk- og nasjonalistisk basert vold og drap med referanse til hendelsene i Kisangani i mai.

Øvrige sentrale Afrika saker

Burundi:

Sikkerhetsrådet gjennomførte konsultasjoner om situasjonen i Burundi 24. juni. Ny ASG for afrikanske spørsmål i DPA,Turliameni Kalomoh, ga en orientering om den seneste politiske, militære og humanitære utvikling i landet. Situasjonen forsetter å være meget vanskelig både politisk, sikkerhetsmessig og økonomisk. Opprørsstyrkene FDD og FNL ser ikke ut til å være rede til våpenhvileforhandlinger med regjeringen. Den nasjonale Sikkerhetsstyrken er ennå ikke etablert. Angrep på sivile fortsetter. I en presseuttalelse etter konsultasjonene ønsket rådet velkommen Sør-Afrikas beslutning om å forlenge sikkerhetsstyrkene i Burundi med seks mnd. og oppmuntret samtidig til en fortsatt tilrettelegging og innsats fra væpnede grupper om å komme frem til en våpenhvile.

Somalia:

Sikkerhetsrådet ble 18. juni orientert om den humanitære situasjonen i Somalia av OCHA ved Carolyn McAskie. Orienteringen avdekket den meget vanskelig situasjonen i landet, primært grunnet kamphandlingene den senere tid. Særlig har dette slått negativt ut i Gedo-regionen hvor 150-200,000 mennesker er uten tilgang til humanitær hjelp. Det fremkom at kamphandlingene i stor grad skyldes medvirkning fra krefter utenfor Somalia. Rådet vedtok en presseuttalelse utarbeidet på norsk side der vekt legges på behovet for at Gedo-området får tilgang til humanitær hjelp og som oppfordrer giverland til ytterligere støtte til FNs arbeid i Somalia. Presseuttalelsen oppfordrer også land i regionen til å gjenåpne for husdyrimport fra Somalia, og presiserer at Rådet vil forfølge arbeidet med å fremskaffe uavhengig informasjon om brudd på våpenembargoen.

Sierra Leone

I konsultasjoner 13. juni informerte Allan Dos, vise-spesialrepresentant for General-sekretæren i Sierra Leone, om arbeidet for godt styresett/stabilisering i landet. Til tross for en skjør politisk og sikkerhetsmessig situasjon er resultatet betydelig sammenlignet med tilstanden for ett år siden. Over 60 000 soldater er demobilisert og det ble avholdt demokratiske valg 14. mai. Utviklingen p.t. er overveiende positiv til tross for fortsatte store utfordringer.

Angola:

Gjennomgang av FNs rolle i Angola etter inngått fredsavtale ble utsatt til etter juni måned.

Andre saker

Midtøsten

Sikkerhetsrådet drøftet situasjonen i Midtøsten i konsultasjoner 6. juni, under et åpent møte 13. juni og i et privat møte 20. juni ledet av den syriske utenriksminister.. Fra norsk side ble det uttrykt bekymring over at de stadig mer omfattende stengninger og bevegelsesrestriksjonene som Israel har innført i Det palestinske området er svært ødeleggende for den palestinske økonomien og for samfunnet for øvrig. Stengningene vanskeliggjør dessuten reformarbeidet og palestinernes arbeid med å bekjempe terrorisme. Samtidig er det avgjørende at palestinsk side tar avstand fra og tar et endelig oppgjør med terroristaksjoner rettet mot israelere. Det ble videre understreket at et ensidig fokus på sikkerhet ikke vil være tilstrekkelig. For at prosessen skal komme på rett kjøl, må palestinske og israelske ledere og det internasjonale samfunnet parallelt fokusere på politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige spørsmål.

Irak

Rapporten om UNMOVICs virksomhet det seneste kvartal ble presentert av Hans Blix 6. juni. UNMOVIC er beredt til å gjennomføre inspeksjoner og rekruttere personell til oppgaven. Rådet uttrykte støtte til arbeidet. 21. juni hadde Sikkerhetsrådet til behandling generalsekretærens rapport om tilbakeføring av kuwaitisk eiendom. Det ble opplyst at Irak har gitt tilsagn om å returnere til Kuwait dokumenter tilhørende det kuwaitiske nasjonalarkiv. Dette ble ønsket velkommen, bl. a. av Norge.

Kypros

Generalsekretærens halvårlige rapport om FNs engasjement på Kypros dannet grunnlaget for Sikkerhetsrådets behandling av UNFICYPs mandatfornyelse i lukkede konsultasjoner 11. juni. Rapporten anbefalte en mandatforlengelse med 6 måneder. I konsultasjonene la Storbritannia frem et utkast til resolusjon om forlengelse av UNFICYPs mandat. De øvrige som tok ordet (Kina, Russland, Frankrike og Bulgaria) fremhevet hovedsakelig tyrkisk sides ansvar for en positiv utvikling, særlig med tanke på å oppheve restriksjonene på UNFICYPs bevegelsesfrihet. Resolusjon 1416 ble enstemmig vedtatt 13. juni. Resolusjonen ivaretar norske holdninger og forlenger mandatet for UNFICYP frem til 15. desember 2002.

Bosnia og Hercegovina

Sikkerhetsrådet gjennomførte et åpent møte med SRSG Klein 19. juni. Han informerte om resultater som er oppnådd innenfor politireform og rettsstatsutvikling, men vektla også de betydelige utfordringer BiH står overfor før stabil fred kan oppnås, herunder manglende politisk aksept for at tre folkeslag kan bo innenfor staten BiH. Sikkerhetsrådet ga sin tilslutning til generalsekretærens rapport og anbefalinger. I konsultasjonene fremla Bulgaria et resolusjonsforslag om forlengelse av mandatet til UNMIBH på vegne av kontaktgruppen. I drøftelsene om mandatet fremla USA tekstforslag om fritak av FN- og NATO personell fra å bli utlevert til den internasjonale straffedomstol (ICC). Dette spørsmålet ble gjenstand for grundige drøftelser på ekspert- og ambassadørnivå. Det fikk som følger at mandatet til UNMIBH operasjonen ble teknisk forlenget to ganger, nedfelt i første omgang i resolusjon 1418/2002 og senere i 1420/2002 frem til 3. juli.

Kosovo

SRSG Steiner deltok i et åpent møte om Kosovo 26. juni. Sikkerhetsrådet ga sin til-slutning til Steiner og UNMIKs prioriteringer. UNMIKs lov og orden tiltak ble spesielt ønsket velkommen. Norge understreket særlig utfordringene knyttet til retur og sikkerhet for minoriteter.

Fredsbevarende operasjoner

Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for fredsbevarende operasjoner som ledes av ambassadør Wegger Strømmen, drøftet i et møte 24. juni prosedyrene for deltakelse fra troppe-bidragsytende land i møter med Sikkerhetsrådet og spørsmålet om styrking av den militære rådgivningen til Sikkerhetsrådet. Når det gjaldt deltakerspørsmålet var man på norsk side opptatt av å sikre en inkluderende og konsekvent fortolkning fra presidentskap til presidentskap, en tilnærming som fikk generell tilslutning. Når det gjaldt spørsmålet om å styrke den militære rådgivningsfunksjonen, viste drøftelsene at medlemsstatene først og fremst ønsker en bedre tilrettelegging for utnyttelse av Rådets militære ekspertise, framfor etablering av en ny undergruppe, som foreslått av et av landene.

CTC – anti-terrorisme

I et åpent møte 27. juni ba CTC-formann amb. Greenstock, UK, vekt på kapasitets-bygging og bistand til medlemsland i implementeringen av resolusjon 1373. Dette ble også vektlagt fra norsk side. Det ble videre understreket av FN-sekretariatet bør stille flere ressurser til rådighet for CTCs videre virksomhet. Amb. Greestock fikk bred støtte for anti-terrorismekomiteens 90 dagers program.