• Åpent møte om håndvåpen 2.8.
• Sierra Leone – konsultasjoner 9.8.
• Makedonia – konsultasjoner 13.8.
• Bougainville – konsultasjoner 14.8.
• Liberia – konsultasjoner 16.8.
• Midtøsten – åpent møte 20. og 21.8., konsultasjoner 23. og 24.8.
• Somalia – konsultasjoner 21.8.
• Øst Timor – orientering 23.8.
• Burundi – konsultasjoner 24.8.
• Kosovo – åpen orientering 28.8.
• Afghanistan – konsultasjoner 29.8.
• DR Kongo – åpen orientering 30.8.
• Irak – forsvunnede kuwaitere og tredjelands borgere, konsultasjoner 21.8.

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Makedonia: Rådet holdt konsultasjoner om Makedonia 13. august. Rammeavtalen for en fredsløsning i Makedonia, som ble undertegnet samme dag, ble ansett som et viktig og nødvendig første skritt for å skape fred og stabilitet i landet og regionen, og Rådet vedtok en presidentuttalelse som hilser undertegning av rammeavtalen velkommen.

Afghanistan: Under lukkede konsultasjoner 29.08. framla DPA generalsekretærens kvartalsrapport om situasjonen i Afghanistan. Norge støttet generalsekretærens forslag om at Sikkerhetsrådet bør utarbeide en ny helhetlig tilnærming til de utfordringer Sikkerhetsrådet står overfor i Afghanistan.

Øst-Timor: I det private møtet 23.08. ga DPKO en orientering om det forestående valget. Fra norsk side uttrykte man tilfredshet med at FN kunne gi såvidt positive rapporter fra valgforberedelsene. Flere medlemsland, blant dem Norge, var av den oppfatning at Sikkerhetsrådet ikke burde komme med uttalelser som kunne påvirke valgprosessen. Det ble dermed ikke utarbeidet et eget innlegg til møtet.

Bougainville: Rådet ble 14. august orientert om situasjonen i Bougainville, hvor partene, Papua New Guineas regjering og uavhengighetsbevegelsen, er i sluttfasen av forhandlingene om en helhetlig fredsavtale. Rådet ønsker i en presseuttalelse den siste tids positive utvikling velkommen.

Midtøsten: Palestinerne ba i midten av august på ny om at Midtøstenkonflikten måtte bli satt på Sikkerhetsrådets dagsorden. Bakgrunnen for anmodningen var den israelske overtakelsen av Orient House og andre palestinske institusjoner i Øst-Jerusalem samt de mange israelske militæraksjonene inn i palestinske selvstyrte områder, ikke minst den militære aksjonen mot byen Jenin på Vestbredden 14. august. Sikkerhetsrådet startet følgelig et åpent møte den 20. august. I det norske innlegget ble det bl. a. understreket at Mitchell-rapportens anbefalinger må iverksettes snarest.

Fra norsk side mener man at Rådet måtte stå samlet i sin behandling av Midtøsten-konflikten. Uenighet vil kunne lamme Rådet i Midtøstenspørsmålet, og en slik situasjon vil kunne bidra til ytterligere konfrontasjon mellom partene. Da palestinerne presenterte et utkast til en resolusjonstekst som ville ha fremtvunget et amerikansk veto om det kom til avstemming, tok Norge og Storbritannia initiativ til å utarbeide en presidentuttalelse med sikte på å samle Rådets medlemmer. Initiativet førte imidlertid ikke frem da NAM-gruppen ikke klarte å enes om en felles holdning. Rådets formann konkluderte etter dette med at det ikke var enighet i Rådet om hvordan saken skulle gripes an. Saken er nå stilt i bero.

Fredsbevarende operasjoner

Kosovo: Lederen for FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner orienterte i et åpent rådsmøte 28. august om situasjonen i Kosovo og arbeidet til FNs midlertidige administrasjon i den jugoslaviske provinsen (UNMIK). Han uttrykte bekymring over at relativt få Kosovo-serbere har registrert seg foran provinsvalgene 17. november, men at senere tids klare oppfordringer fra politiske ledere i Beograd forhåpentligvis ville påvirke Kosovo-serberne i positiv retning. Norge viste i sitt innlegg til enkelte positive utviklingstrekk i Kosovo, bl.a. hadde en første gruppe med fordrevne serbere kunnet vende tilbake til sine hjem i midten av august. UNMIK ble oppfordret til å videreutvikle samarbeidet med den nye demokratiske ledelsen i Den Føderale Republikken Jugoslavia om gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1244. Jugoslaviske myndigheters utnevnelse av den serbiske visestatsminister Covic til spesialutsending for Kosovo dannet et godt grunnlag for et nært og praktisk samarbeid. I møtet var det bred forståelse av sammenhengen mellom situasjonen i Makedonia og konflikten i Kosovo.

Håndvåpen: Norge og Mali gikk til det uvanlige skritt å holde et felles innlegg under det åpne møtet om håndvåpen i Sikkerhetsrådet. Fellesinnlegget hadde som siktemål å understreke at problemet må løses i fellesskap, samt å understøtte Afrikas behov. Innlegget tok til ordet for økt innsats mot ulovlig handel med og ukontrollert spredning av håndvåpen. Fellesinnlegget vakte oppsikt, og ble svært positivt mottatt. Det ble sett på som en nyvinning i Sikkerhetsrådet.

Norge og Mali har tidligere drevet praktisk samarbeid for å forby produksjon, eksport og import av håndvåpen i konfliktherjede Vest-Afrika, og påpekte at handlingsplanen fra FN-konferansen om håndvåpen i juli ikke går langt nok på områder som eksport-kontroll, våpenmekling og sivil besittelse av våpen. Det ble i innlegget lagt fram en rekke forslag til hva Sikkerhetsrådet kan gjøre. I en presidentuttalelse ga rådet Generalsekretæren i oppdrag å komme med forslag til tiltak innen september 2002.

Afrika

FNs koordinerende organ for humanitære spørsmål, OCHA, orienterte 21.08. Sikkerhetsrådet om den humanitære situasjonen i Somalia. Det ble lagt vekt på at selv om forholdene i Somalia er blant de vanskeligste i verden, har situasjonen blitt mindre voldelig og levevilkårene noe forbedret de siste årene. Det avgjørende for den videre utviklingen er at en kommer frem til en løsning på den politiske situasjonen. Landet er avhengig av hjelp fra det internasjonale samfunn, og den manglende finansiering av FNs og frivillige organisasjoners arbeid er alvorlig. Sikkerhetsrådets president anmodet om nye bidrag til utviklingsprosjekter og humanitært arbeid i Somalia. Sikkerhetsrådet vil foreta en mer omfattende behandling av Somalia i september i forbindelse med fremleggelsen av Generalsekretærens rapport.

Assisterende generalsekretær Annabi i FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO) orienterte 30.8. om situasjonen i DR Kongo. I tillegg til Rådets medlemmer holdt DR Kongo, Namibia, Rwanda og Belgia (EU) innlegg på møtet.

ASG Annabi gav en oppdatering av den politiske og miltære utviklingen, menneskerettighetssituasjonen og de humanitære forholdene. Forbindelsene mellom FNs fredsbarende operasjon (MONUC) og de ulike kongolesiske parter betegnes som generelt gode, men med visse unntak i RCD-Goma kontrollerte områder i Øst-Kongo. Troppeatskillelsen går fremover slik forutsatt i inngåtte avtaler og er mer eller mindre gjennomført i to av fire sektorer. Brudd på menneskerettighetene er fortsatt svært utbredt, og den humanitære situasjonen er meget bekymringsfull, særlig i Kivu-provinsene i Øst-Kongo. De humanitære hjelpeorganisasjonenes arbeid hemmes av de vanskelige sikkerhetsforholdene i regionen.

Sikkerhetsrådet er meget bekymret for den negative utviklingen i Burundi. Denne skjer som en følge av at burundiske (og rwandiske) hutu-rebeller, som har hatt tilhold i DR Kongo, er i ferd med å bevege seg østover som en følge av den relativt positive utviklingen i Kongo-konflikten.

Sikkerhetsrådet følger utviklingen i Burundi nøye og mottok 24. august en orientering fra ASG Danilo Tûrk i FN-sekretariatets politisk avdeling. Utviklingen i samarbeidet mellom partene til Arusha-avtalen blir av FN-sekretariatet vurdert som tildels positivt og partene til avtalen har blitt enig om at en overgangsregjering skal innsettes 1. november i år. Samtidig som man opplever en forsåvidt positiv utvikling i de politiske forhandlinger, så har det ikke vært fremskritt i arbeidet med å få til en våpenhvile med opprørsgruppene FDD og FNL, som begge så langt har avslått å undertegne Arusha-avtalen. Sikkerhetssituasjonen og de humanitære forholdene i Burundi betegnes fortsatt som meget vanskelig. Det er forsatt ingen enighet om utplassering av en fredsbevarende operasjon til Burundi.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

Norge har under drøftelser om Sierra Leone i Sikkerhetsrådet understreket viktigheten av at UNAMSIL og Sierra Leones regjering samarbeider om å gjenetablere sivil administrasjon og sikkerhet for sivilbefolkningen i tidligere RUF-kontrollerte områder, og har tilbudt å sende flere norske CIVPOL til UNAMSIL. I forbindelse med konsultasjonene om Liberia uttrykte Norge bekymring for situasjonen for sivilbefolkningen i det krigsherjede Lofa County i nord-Liberia, spesielt knyttet til anklager om MR brudd begått av regjeringsstyrkene.

Under konsultasjonene om DR Kongo etterlyste Norge FN’s strategi for å hjelpe de nylig arresterte gatebarna. Norge uttrykte bekymring for sikkerheten til de utsendte fredsobservatørene, og etterspurte en oppdatering om FN’s arbeid for å finne fram til hvem som står bak den nylige skytingen på MONUC’s helikopter i øst DRC. I Burundi-konsultasjonene etterspurte Norge mer informasjon om FN’s beredskapsplaner mht. en potensiell masse repatriering fra Tanzania til Burundi.

Foruten å gi sin tilslutning til ideen om en mer helhetlig tilnærming til utfordringene i Afghanistan, annonserte Norge i Rådet bidrag til et omfattende UNDP hjelpeprogram for tidligere opiumsdyrkende bønder i Afghanistan. Norge uttrykte videre dyp bekymring for de arresterte hjelpearbeiderne i Kabul.

Behandlingen av Irak-spørsmål

I Generalsekretærens femte rapport om repatriering av de 605 kuwaiterne og tredjelands borgerne som har vært savnet siden Gulf-krigen, ble det vist til at irakiske myndigheter fortsatt nekter å samarbeide med Generalsekretærens høynivå-koordinator, Tredjepartskomitéen og Det internasjonale Røde Kors. Under Sikkerhetsrådets behandling av rapporten la samtlige rådsmedlemmer vekt på at dette er et rent humanitært spørsmål og at irakiske myndigheter må samarbeide med de involverte. Rådsmedlemmene uttrykt også full støtte til Høynivåkoordinatoren, som irakiske myndigheter har beskyldt for å være partisk.

Sanksjonskomitéen drøftet ulike prosedyrer for å endre prismekanismene for den irakiske oljeeksporten, slik at prisen i større grad skal gjenspeile oljens reelle verdi. Komitéen diskuterte også vilkårene for en oppgradering av den irakiske oljeindustrien ved at 600 millioner Euro overføres fra FNs sperrede konto for Irak.

Sikkerhetsrådets arbeid med reform av sanksjonene mot Irak vil fortsette i september.