• Afghanistan – Åpent møte om ekspertrapport 5.6.
• Sierra Leone – Konsultasjoner 6.6. og Åpent møte 28.6.
• Burundi – Konsultasjoner 6.6. og 27.6.
• Kypros – Møte med troppebidragsytere UNFICYP 6.6. og fornyelse av mandat 15.6.
• DR Kongo – Konsultasjoner 12.6., Åpent møte 13.6., møte med troppebidragsytere til MONUC 13.6., mandatfornyelse 15.6.
• Bosnia –Åpent møte om Bosnia-Hercegovina 15.6., forlengelse av UNMIBH mandat 21.6.
• Etiopia/Eritrea – Konsultasjoner 25.6.
• Vest-Sahara –Møte med troppebidragsyterne 22.6., Konsultasjoner om Generalsekretærens rapport 26.6., forlengelse av MINURSOs mandat 29.6.

• Samarbeidet med troppebidragsytere – Åpent møte 13.6.
• Kosovo - sendelag 15.-18.6., presentasjon av rapporten 19.6, åpent møte 22.6.
• Konfliktforebygging – Åpen debatt 21.6., resolusjon.
• Gjenoppnevning av Generalsekretæren, SR 27.6.
• PRST om HIV/Aids 28.6.
• Brev fra Rådet til Generalsekretæren om Beskyttelse av sivile 22.6.

• Irak –Konsultasjoner om retur av kuwaitisk eiendom 20.6., Åpent møte om ituasjonen mellom Irak og Kuwait 26. og 28.6., forhandlinger om olje-for-mat-programmet/sanksjonsregimet hele juni. (Vedtak om teknisk roll-over 3 juli.)

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Generalsekretærens rapport om konfliktforebygging ble behandlet i åpent møte i Sikkerhetsrådet 21 juni. Rapporten lister 10 prinsipper som fundament for å dreie FN i retning av "a culture of prevention". Viktige anbefalinger i rapporten er periodisk rapportering til Rådet om gryende konflikter, ny mekanisme for å behandle konfliktforebygging samt økt bruk av faktainnhentende sendelag. Mange av SR-medlemmene, herunder Norge berørte behovet for et tettere samarbeid innen FN-systemet om disse viktige oppgavene. I vårt innlegg kom vi også inn på behovet for økt bruk av forebyggende utplassering av personell, tiltak for å hindre spredning av håndvåpen, behov for sterkere samarbeid med regionale organisasjoner samt manglende vilje fra det internasjonale samfunns side til å prioritere ressurser til dette området.

I lys av Generalforsamlingens spesialsesjon om HIV/Aids i juni tok Norge initiativ til, og forestod utarbeidelse av, en Presidentuttalelse vedrørende Hiv/Aids og fredsbevarende operasjoner. Det lyktes å samle Sikkerhetsrådet om et vedtak for ytterligere å fremme kampen mot HIV/Aids og den negative innvirkning omfanget av denne katastrofen har på stabilitet og sikkerhet i de områdene hvor sykdommen har størst utbredelse.

Afghanistan:

Ekspertpanelets rapport vedrørende opprettelse av en mekanisme for overvåking av sanksjonene mot taliban (våpenembargo, stengning av terroristleire) ble behandlet i rådet 5 juni i et tillyst lukket møte. Det ble enighet om et colombiansk forslag, støttet av Norge, om å holde åpen debatt slik at naboland fikk anledning til å fremføre for SR sine syn på rapporten.

Det fremkom generell støtte til komiteens opplegg for etablering av en lett mekanisme som først og fremst baserte seg på nabolandenes kontrollbestrebelser, med internasjonal støtte i form av ressurser og utplasserte eksperter i mindre sendelag. Amb. Kolby sa også at det var nødvendig å se Afghanistan-mekanismen i sammenheng med diskusjonen om etablering av en permanent overvåkingsmekanisme for FN-sanksjoner.

Bosnia-Hercegovina: Rådets medlemmer ga i et møte 15. juni bred støtte til en forlengelse av mandatet for FNs sendelag i Bosnia-Hercegovina (UNMIBH), med den dertil hørende multinasjonale Stabiliseringsstyrken (SFOR). Ambassadør Ole Petter Kolby fremholdt i sitt innlegg at Norge vil forsette å støtte det internasjonale fredsbyggende arbeidet i Bosnia-Hercegovina. Men samtidig ble det fra norsk side understreket at det er de lokale lederne som må bære hovedansvaret for fremgang i de reformprosessene som er helt nødvendige for å utvikle et demokratisk samfunn.

Kosovo: Et sendelag fra Sikkerhetsrådet, ledet av Rådets president og med alle de 15 medlemslandene som deltagere, reiste til Kosovo og Beograd 15.-18. juni. Besøket i Beograd markerte Rådets ønske om nært samarbeid med den nye demokratiske ledelsen i Den Føderale Republikken Jugoslavia om gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1244. Blant annet må forholdene legges til rette for kosovoserbisk deltagelse i provinsvalgene i Kosovo 17. november. Dette krever at FNs sendelag i Kosovo (UNMIK) iverksetter tiltak for å øke sikkerheten for serbere i Kosovo og bedre muligheten for retur for de serbere som har flyktet fra provinsen. Myndighetene i Beograd må bidra til å styrke kosovoserbernes samarbeid med UNMIK og den militære, multinasjonale Kosovostyrken (KFOR).

Fredsbevarende operasjoner

Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for fredsbevarende operasjoner lanserte sin første rapport med hovedfokus på hvordan forholdet mellom Sikkerhetsrådet, Sekretariatet og troppebidragsytende land kan bedres. Arbeidsgruppen foreslår bl.a. en styrking av utdanning, logistikk og utstyr blant troppebidragsytende land.

Sikkerhetsrådet vedtok i tillegg en resolusjon, med utspring i arbeidsgruppens rapport, med klare anbefalinger på hvordan en styrking og bedring av forholdet med de troppebidragsytende land kan oppnås. Sikkerhetsrådet understreket betydningen av bilateralt og internasjonalt samarbeid i forhold til utdanning, logistikk og utstyr. Sikkerhetsrådet uthevet videre betydningen av en helhetlig tilnærming for å bedre effektiviteten i fredsbevarende operasjoner, fra planleggingsnivå til utfasingsstrategier.

Afrika: På det åpne møtet om DR Kongo orienterte generalsekretærens spesialrepresentant for barn i væpnet konflikt om den nedslående situasjonen i landet. Utbytting av barn er svært utbredt i forhold til arbeid, prostitusjon og militær virksomhet. Rådet fikk også et relativt positiv vurdering av utviklingen i fredsprosessen fra DR Kongos utenriksminister. Utenriksministeren etterlyste imidlertid et sterkere og mer omfattende mandat for FN-operasjonen (MONUC). Fra bl.a. norsk side understreket man viktigheten av virksomme avvæpnings-, demobiliserings-, reintegrering og rehabiliteringsprogrammer (DDRR-programmer). Rådet vedtok i midten av juni S.res. 1355 som forlenget FN-operasjonen med ett år

Sikkerhetsrådet er meget bekymret for den negative utviklingen i Burundi. Denne skjer som en følge av at burundiske (og rwandiske) hutu-rebeller, som har hatt tilhold i DR Kongo, er i ferd med å bevege seg østover som en følge av den positive utviklingen i Kongo-konflikten. Dette demonstrerer den nære koplingen mellom konfliktene i de store sjøer regionen. Rådsmedlemmenes bekymring for utviklingen kom til uttrykk på et åpent møte i innledningen av måneden. Sikkerhetsrådet vedtok i slutten av måneden en presidentuttalelse som stadfestet denne bekymringen. Den humanitære situasjonen i Burundi betegnes av FN som urovekkende.

Sikkerhetsrådet avholdt 28. juni åpent møte om situasjonen i Sierra Leone. Selv om avvæpningen har vært vellykket så langt, er man bekymret for at prosessen kan bremse opp i nær fremtid pga. ressursmangel. UNAMSIL-lederen ga uttrykk for at fred nå omsider er i sikte i Sierra Leone (forutsatt at DDRR-prosessen ikke vanskjøttes). UNAMSIL vektlegger tillitsskapende tiltak og mistenksomheten blant de ulike grupperinger rapporteres å avta. Fra norsk side ble vårt bidrag til DDRR-arbeidet i Sierra Leone fremhevet. Det ble gitt tilsagn om ytterligere USD 500,000 til DDRR-fondet under forutsetning av at øvrige land også forplikter seg. Fra norsk side viste man også til at man styrker deltagelsen i UNAMSIL med én politioffiser. Også fra sierra leonsk side ble viktigheten av DDRR-arbeidet understreket.

29 juni ble det vedtatt forlengelse av MINURSOs mandat i Vest-Sahara med ytterligere fem måneder i påvente av videre samtaler mellom partene og SRSG James Baker. Sistnevnte står bak et Rammeforslag med sikte på å involvere partene i realistiske forhandlinger om de underliggende vanskelige politiske problemene. Fra norsk side ble det uttrykt støtte til generalsekretærens bestrebelser. Man beklaget mangelen på fremgang i implementeringen av Fredsplanen, og pekte på at en forutsetning for positive forhandlinger om Rammeforslaget syntes å være at alle relevante momenter, herunder Fredsplanen og POLISARIOs seneste forslag, ble tatt med i betraktning.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

Norge ledet arbeidet med å utforme et brev fra Sikkerhetsrådet til Generalsekretæren om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Prosessen som ledet frem til brevet viste at dette er et vanskelig tema å få gehør for blant enkelte av rådets medlemmer. Ikke desto mindre forhandlet Norge frem et resultat som vil danne et godt grunnlag for sekretarietet og rådets fremtidige arbeid med beskyttelse av sivile i væpnet konflikt.

Blant de forslag til tiltak som nevnes i brevet står en styrking av samarbeidet mellom DPKO og OCHA sentralt, samt utarbeidelse av en "sjekkliste" for beskyttelse av sivile til bruk i rådets behandling av av mandater for fredsbevarende operasjoner. Etter norsk ønske bes det også om en ny rapport fra Generalsekretæren innen november 2002 for å sikre at temaet ikke forsvinner fra rådets dagsorden.

Behandlingen av Irak-spørsmål

I løpet av juni fortsatte Sikkerhetsrådets konsultasjoner om et britisk resolusjonsforslag som skisserte omfattende reformer av FNs sanksjoner mot Irak. Dersom forslaget hadde blitt vedtatt, ville det lette varestrømmen til landet, og dermed bidra til å bedre ivareta det irakiske folkets humanitære behov. For å hindre at Irak igjen kan utgjøre en trussel mot fred i regionen, omfattet forslaget også styrket kontroll av irakisk import av kontrollen av militærrelaterte varer.

Forslaget fikk etterhvert bred støtte blant Sikkerhetsrådets medlemmer, men da tidsfristen for å vedta endringene nærmet seg, ble det klart at man ikke ville oppnå enighet blant alle de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet om elementene i reformen. Derfor vedtok Sikkerhetsrådet 3. juli enstemmig resolusjon 1360 (2001). Denne resolusjonen innebærer at olje-for-mat programmet i dets nåværende format forlenges med 5 måneder. I løpet av denne perioden vil Sikkerhetsrådet fortsette arbeidet med å utarbeide og vedta reform av sanksjonene mot Irak.

Import av en rekke varetyper er essensielt for at levekårene i Irak skal forbedres. Norge har derfor arbeidet aktivt for at antallet tilbakeholdte kontrakter skal reduseres. I løpet av de seks månedene Norge har vært formann i Sanksjonskomitéen har det vært en merkbar prosentvis nedgang i antallet nye tilbakeholdte kontrakter. Til tross for at det i løpet av juni var en fordobling i antall søknader innen sektoren medisin, gikk antallet tilbakeholdte kontrakter i denne sektoren ned fra 12% til 8% i løpet av juni.

1. juni frigjorde amerikanske myndigheter tilbakeholdte kontrakter til en samlet verdi på nærmere 800 millioner kroner. Dette er et betydelig bidrag til å redusere det totale antallet tilbakeholdte kontrakter.

Gjenvalg av FNs Generalsekretær.

I lukket møte 27 juni renominerte Sikkerhetsrådet enstemmig Kofi Annan til en ny periode som FNs generalsekretær (1.1.2002-31.12.2006). Det formelle gjenvalget fannt sted i Generalforsamlingen 29 juni.