Saker i april

Norske prioriteringer – hovedsaker i april

Midtøsten: Det ble avholdt hele 32 møter om Midtøsten i Sikkerhetsrådet i april. Dette skyldes i hovedsak den spente situasjonen i regionen som følge av Israels re-okkupasjon av palestinske områder for å få bukt med selvmordsaksjonene mot israelske sivile.

På bakgrunn av den alvorlige situasjonen ble det gitt en rekke løpende oppdateringer fra FN-sekretariatets side. Behandlingen av Midtøsten i april var også preget av USAs utenriksminister Colin Powells reise til regionen, hendelsene i flyktningeleiren Jenin og spørsmålet om adgang for humanitære organisasjoner, spørsmålet om å sende et fact-finding team til Jenin, forslaget om å avholde en fredskonferanse samt Generalsekretærens tanker om en internasjonal styrke på Vestbredden og i Gaza som kan garantere for sivilbefolkningen sikkerhet og som kan skape rom for politiske forhandlinger.

Når det gjelder konkrete resultater vedtok Sikkerhetsrådet 4. april resolusjon 1403 som krever begge parters implementering av 1397 (to stater) og 1402 (våpenhvile og tilbaketrekning av israelske tropper fra palestinske byer).

Rådet vedtok 10. april en presidentuttalelse som som uttrykker støtte til kvartettens (USA, EU, Russland og FN) erklæring fra Madrid-møtet og som krever samarbeid fra den israelske regjering, de palestinske selvstyremyndigheter og stater i regionen for å oppnå målsettingene i Madrid-erklæringen og gjennomføring av resolusjonene 1402 og 1403.

Sikkerhetsrådet vedtok 19. april enstemmig resolusjon 1405 som understreker behovet for at humanitære organisasjoner raskt får adgang til å hjelpe den palestinske sivil-befolkningen. Videre støttet resolusjonen Generalsekretærens initiativ om å skaffe til veie nøyaktig informasjon om hendelsene i flyktningeleiren Jenin ved å sende et fact-finfing team til området.

Norske prioriteringer – Afrika

Etiopia/Eritrea: Rådet ble 10. april orientert om at den internasjonale Grensekommisjonens kjennelse ville foreligge 13. april. I en presseuttalelse utarbeidet av Norge hilser Sikkerhetsrådet Grensekommisjonens kjennelse velkommen. Den 16. april avholdt Rådet nye konsultasjoner hvor kjennelsen og partenes reaksjoner ble referert og hvor medlemmene støttet full opp om den fremdrift som er oppnådd for å løse denne konflikten. Norge fikk positiv omtale for utvist lederskap i prosessen fra Rådets side, både moralsk, politisk og finansielt. Samtidig ble det lagt vekt på at Sikkerhetsrådet fortsatt må følge fredsprosessen nøye og at man ikke må undervurdere vanskelighetene forbundet med gjennomføringen av Grensekommisjonens kjennelse.

DR Kongo: Sikkerhetsrådet mottok en orientering om situasjonen i DR Kongo 10. april, som ikke ga særlig grunn til optimisme, grunnet kamphandlinger i enkelte deler av landet. Rådet diskuterte også opplegget for Sikkerhetsrådets sendelag til regionen (27. april – 7. mai)

Guinea-Bissau: Rådet avholdt 10. april konsultasjoner på grunnlag av Generalsekretærens seneste rapport om situasjonen i landet. Det ble gjennomgående hilst velkommen at Generalsekretæren nå er mer positiv enn på lenge med hensyn til den politiske, konstitusjonelle og sikkerhetsmessige situasjonen. Det vil senere måtte vurderes hvorvidt situasjonen i Guinea-Bissau fremdeles bør stå på Sikkerhetsrådets dagsorden. Fra norsk side uttrykte man glede over positiv utvikling med hensyn til ytringsfrihet og undestreket betydningen av fortsatt arbeid for å etablere et uavhengig justisvesen. Re-integrering av eks-soldater ble understreket som et viktig element i gjenetableringen av økonomien i landet.

Angola: Overvåkningsmekanismen vedrørende sanksjonene mot UNITA ble forlenget med seks måneder i et Åpent møte 18. april. USG Gambari orienterte den 23. april Rådet om situasjonen i landet, etter at han nylig hadde avlagt besøk der. Gambari understreket at han vurderte muligheten for en fredelig løsning på konflikten som god, og at FN vil spille en viktig rolle i den forestående fredsprosessen. Dette vil omfatte bl.a. militære observatører og teknisk bistand til avvæpning og demobilisering samt omfattende humanitær bistand og på sikt valgbistand. Gambari uttrykte videre takknemlighet overfor Norges vilje til å bidra med økte ressurser til minerydding.

Liberia: Sanksjonskomitéens formann, Singapores FN-ambassadør, orienterte Rådet 22. april om drøftelser mellom sanksjonskomitéen for Liberia og ekspertpanelet som overvåker sanksjonene. Det er stor enighet i Rådet om at sanksjonene mot Taylors regime skal opprettholdes, basert på at den politiske situasjonen i Sierra Leone fremdeles er skjør, at Liberia ikke har oppfyllt kravene i resolusjon 1343 og at det er avdekket vesentlige omgåelser av våpenembargoen.

Burundi: Sikkerhetsrådet mottok 22. april en orientering om situasjonen ved ASG Türk. Det ble uttrykt bekymring over at fredsprosessen i landet har mistet momentum grunnet intern uenighet. Rådet uttrykte i en presseuttalelse etter møtet uro over manglende fremgang i fredsprosessen og oppfordret de væpnede grupper til umiddelbart å inngå i våpenhvileforhandlinger. Den humanitære situasjonen er ytterligere forverret og Rådet oppfordret til forsterket internasjonal støtte til Arusha-avtalen og til det humanitære arbeidet i Burundi.

Øvrige aktuelle saker

Irak: Sikkerhetsrådet forlenget Irak-Kuwait observatørstyrken (UNIKOM) sitt mandat med seks måneder 4. april, som anbefalt av Generalsekretæren. Den 17. april orienterte Generalsekretærens høy-nivå koordinator for repatriering av kuwaitiske krigsfanger og personer fra tredjeland, ambassadør Vorontsov, om arbeidet med retur av savnede kuwaitiske/tredjelands borgere etter Gulfkrigen. Selv om det ikke var oppnådd konkret fremgang, mente Vorontsov at det arabiske toppmøtet i Beirut ga grunn til "vaktsom optimisme". Den følgende kommentarrunde viste at Rådet står samlet i denne saken, som er av ren humanitær karakter. Det var beklagelig at Irak ikke viste noen tegn på samarbeidsvilje. Fra norsk side ble det gitt full støtte til Vorontsovs arbeid og betydningen av et samlet Sikkerhetsråd ble understreket. Det ble videre påpekt at Iraks manglende samarbeid er uakseptabelt.

Afghanistan: Generalsekretæren orienterte i lukkede konsultasjoner 5. april om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Det ble lagt vekt på at ISAF langt på vei har etablert sikre forhold i Kabul og områdene rundt. Generalsekretæren uttrykte fortsatt bekymring for sikkerhetssituasjonen i provinsene og inviterte Rådet til å komme med innspill i forhold til hvordan man kan bidra til å sikre regionene. Fra norsk side ble ISAFs betydning for sikkerheten i Kabul-området understreket samtidig som det ble uttrykt bekymring for situasjonen i regionene. Den 25. april gjentok Dr. Sima Simar, Kabul-interimsadministrasjonens (AIA) minister for kvinnespørsmål, AIAs oppfordring til medlemslandene om å besørge et utvidet internasjonalt sikkerhetsnærvær. Hun pekte bl.a. på at menneskerettighetene, spesielt kvinners rettigheter, kan bli satt under press dersom fornyet vold og frykt fikk bre seg. Giverlandene ble videre oppfordret til rask utbetaling av den bistanden som ble lovet i Tokyo. Det var ikke anledning for Rådets medlemmer å holde innlegg.

Vest-Sahara: Etter vanskelige drøftelser vedtok Sikkerhetsrådet 30. april resolusjon 1406 som forlenger MINURSOs mandat med tre måneder. Flere land hadde ønsket at Rådet tok stilling til spesialutsending Bakers fire opsjoner om hvordan han skal arbeide videre med fredsprosessen i Vest-Sahara allerede i april, men dette var det ikke enighet om. Sikkerhetsrådet har derfor gitt seg selv ytterligere tre måneder for videre vurdering av Bakers ulike forslag.

Øst-Timor: Rådet ble 16. april orientert om gjennomføringen av presidentvalget på Øst-Timor. Dette var det tredje valget FN hadde organisert på Øst-Timor og ingen tilfeller av voldsbruk eller opptøyer ble rapportert. 86,2% av velgerne deltok. Den 26. april hold Sikkerhetsrådet et Åpent møte med den nyvalgte president Xanana Gusmao og lederen for overgangsadministrasjonen Mari Alkitari til stede. Generalskretæren innledet møtet med å rose det øst timoresiske folk for innsatsen og uttrykke tilfredshet på vegne av FN for de resultater som var oppnådd i prosessen frem til selvstendig stat etableres 20. mai. Sikkerhetsrådet ga sin generelle tilslutning til etablering av en FN operasjon for Øst-Timor (UNMISET), som i tillegg til en militær komponent også vil omfatte sivilt politi samt ett hundre stillinger innen kjerneområder som justis, finans, infrastruktur og helse. Fra norsk side la vi særlig vekt på at Øst-Timor vil være avhengig av multilateral og bilateral bistand i flere år etter uavhengigheten. Det ble videre forsikret om fortsatt norsk støtte.

Bougainville: Sikkerhetsrådet ble 17. april orientert om situasjonen på Bougainville. Rådets medlemmer ønsket den positive utviklingen i fredsprosessen velkommen. Norge fremholdt at våpeninnsamling var et avgjørende element i prosessen, og understreket at det var en direkte sammenheng mellom økonomisk utvikling på Bougainville og fortsatt fremdrift i våpeninnsamlingen.

Kosovo: SRSG Steiner orienterte den 24. april Sikkerhetsrådet om sine prioriteringer og veikart for UNMIKs videre arbeid med implementeringen av resolusjon 1244. Rådet ga full støtte til SRSG Steiners prioriteringer – institusjonsbygging, rettsstat og retur av fordrevne – og til hans fremleggelse av retningsgivende "benchmarks" for UNMIKs videre arbeid. Norge la i likhet med flertallet land vekt på positiv fremgang med etablering av selvstyreinstitusjoner, men pekte også på utfordringer knyttet til retur og sikkerhet for minoriteter samt organisert kriminalitet i Kosovo. Samarbeidet med Beograd ble fremhevet som viktig.

Kypros: Generalsekretærens spesialrådgiver, de Soto, orienterte 4. april om begrenset fremdrift i samtalene mellom lederne på Kypros, men at det fremdeles var håp om en avtale inne juni. Norge uttrykte full støtte til generalsekretæren og hans spesialrådgiver.

Georgia: Sikkerhetsrådet hadde 29. april lukkede konsultasjoner om Abkhasia-konflikten uten å avgi noen presseuttalelse i etterkant. Situasjonen på bakken er uklar og fredsprosessen synes fastlåst. Sikkerhetsrådet ba Georgia trekke seg ut av Kodori-dalen og la FN verifisere dette. Fra norsk side ble det også lagt vekt på de humanitære aspekter knyttet til det store antallet internt fordrevne tilsa en snarlig løsning.

Anti-terrorisme-arbeidet: Sikkerhetsrådet ble 2. april orientert om CTC-komitéens arbeid samt fremdriftsplanen for de neste 90 dager. 143 land har rapportert i henhold til resolusjon 1373. Av de landene som ikke har levert er mange små utviklingsland, som ofte mangler den nødvendige nasjonale lovgivning og som har behov for bistand. CTC-komitéen har også arbeidet for samarbeid med regional og internasjonale organisasjoner, og dialogen mellom komitéen og FNs Høykommissær for menneskerettigheter anses som svært viktig. Sikkerhetsådet holdt videre et åpent møte den 15. april, hvor den samme type orientering ble holdt for alle FNs medlemsland.

Matvarebistand: Lederen for Verdens Matvareprogram, Bertini, orienterte Sikkerhetsrådet 4. april om matvarehjelpens rolle i konfliktløsning med hovedvekt på Afghanistan. Hun mente man nå har et tilstrekkelig robust system til å unngå nye store sultkatastrofer som dem man hadde på 1980-tallet. Afghanistan er et eksempel på en situasjon hvor man har maktet å unngå at en krise har utviklet seg til en sultkatastrofe.