Norske prioriteringer – aktuelle saker

Afghanistan: På et møte i Bonn 5.12.01, ledet av SRSG Brahimi, ble fire afghanske grupperinger enige om grunnlaget for en overgangsadministrasjon i Afghanistan. SR vedtok 6.12.01 resolusjon 1383 som støtter Bonnavtalen. Fra norsk side ga man uttrykk for stor tilfredshet med avtalen. Det er lovende at de deltakende afghanske gruppene har vist positiv innstilling og stor vilje til å enes om en avtale. Det er gledelig at afghanske kvinner er inkludert i den politiske prosessen og nødvendig at kvinnene også blir involvert i gjenoppbyggingsarbeidet.

Både det internasjonale samfunn og afghanerne selv står nå overfor store utfordringer med hensyn til implementering og gjennomføring av Bonnavtalen. Afghanerne selv må ha et eierforhold til prosessen, og FN og det internasjonale samfunn må bidra i dette avgjørende øyeblikket og på lengre sikt.

Gjennom vårt formannskap i Afghanistan Support Group har Norge som mål å bidra til koordinering av den internasjonale støtten for å avhjelpe den humanitære krisen og starte gjenoppbygging, samt å støtte FN og Brahimis arbeid for en fortsatt positiv politisk utvikling.

Sikkerhetsrådet vedtok videre resolusjon 1386 den 20. desember, som autoriserer den internasjonale sikkerhetsstyrken for Afghanistan (ISAF). Styrken vil være utplassert i Kabul og omegn. Storbritannia har sagt seg villig til å lede styrken, men vil etter tre måneder - og senest 30. april 2002 – overføre dette ansvaret til en ny "lead nation". ISAF har fått et robust mandat til å utføre sine oppgaver, etter FN paktens kapittel VII. Norge har tilbudt militære bidrag til styrken

Midtøsten: På bakgrunn av de omfattende israelske aksjonene mot palestinske mål etter en rekke palestinske terrorangrep mot Israel og israelere i første halvdel av desember, kom Midtøstenspørsmålet igjen på Rådets dagsorden 14. desember. Egypt og Tunis la frem et resolusjonsutkast som bl.a. fordømte terror, fordømte utenomrettslige henrettelser og uproporsjonal bruk av makt, ba partene om å iverksette anbefalingene i Mitchelrapporten, oppfordret partene til å opprette en observatørstyrke, og oppfordret til en gjenopptakelse av forhandlingene. Avstemmingsresultatet ble 12-2-1. Norge og Storbritannia avstod, USA nedla veto.

Norge valgte å avstå av flere årsaker: Norges deltakelse i Sikkerhetsrådet har som formål å bidra til økt internasjonal fred og sikkerhet slik FN-pakten forutsetter. Det betyr at Rådet må tilstrebe konkret handling og beslutninger som kan influere positivt på de spørsmål som drøftes. Dette forutsetter at Rådet står samlet. Norge fant også at resolusjonens referanser til terrorisme og vold var for svake. Resolusjonen manglet videre den nødvendige balanse i forhold til partene. Norge – som en støttespiller for fredsprosessen – mener at begge parter må gjøre sitt for å bryte voldsspiralen. En resolusjon burde også gi konkret støtte til de bestrebelsene som har pågått for å få fredsprosessen tilbake på rett spor. Disse bestrebelsene må basere seg på en balansert tilnærming til begge parter dersom de skal ha et realistisk håp om å lykkes.

Bosnia-Hercegovina: Sikkerhetsrådet holdt den 05.12.01 åpent møte basert på Generalsekretærens rapport om FNs fredsbevarende operasjon (UNMiBiH) sitt arbeid i Bosnia-Hercegovina og den planlagte avslutning av operasjonens kjernemandat i desember 2002. Hovedfokus under møtet var fortsatt behov for støtte til politi – og justissektoren i landet, og Generalsekretærens anbefaling om at dette arbeidet burde videreføres av andre regionale aktører etter UNMiBiHs avslutning. Fra norsk side tok man til orde for at OSSE kunne være en egnet aktør, mens Frankrike fremhevet fordelene ved å la EU overta ansvaret.

Kypros: Generalsekretærens halvårlige rapport om FNs engasjement på Kypros (UNFICYP) dannet grunnlag for Sikkerhetsrådets behandling av fornyelse av UNFICYPs mandat. Fra norsk side støttet man en forlengelse av UNFICYPs mandat, samt kom med en klar støttemarkering til både FN og spesialrådgiver for Kypros, de Soto, for arbeidet for å finne frem til en fredelig løsning på konflikten. Videre berømmet man partene for å ha utvist vilje til å møtes ved forhandlingsbordet. Norge viste også til behovet for at de tyrkisk-kypriotiske myndigheter letter på restriksjonene som er pålagt UNFICYP hva gjelder patruljering i ulike områder. Under debatten i Sikkerhetsrådet 12. desember 2001 var de Soto tilstede og redegjorde for den siste tids positive utvikling på Kypros. Samtlige medlemmer av Sikkerhetsrådet hilset fremgangen velkommen. Sikkerhetsrådet vedtok resolusjon 1384 14. desember 2001 og forlenget mandatet for UNFICYP med seks måneder.

Bougainville: Sikkerhetsrådet ble 13.12. orientert om utviklingen i fredsprosessen mellom Bougainville og Port Moresby av lederen for FNs politiske kontor på Bougainville (UNPOB). Det er gjort betydelig fremgang i løpet av siste år, men store utfordringer gjenstår med hensyn til våpeninnsamling. Norge la vekt på viktigheten av et nyetablert FN-fond som skal bidra til å forankre fredsprosessen gjennom informasjonsspredning og forsoningstiltak. UNPOBs mandat ble forlenget med ett år.

Burundi: Sikkerhetsrådet hadde 7. desember konsultasjoner om situasjonen i Burundi. En presseuttalelse etter møtet legger igjen vekt på gjennomføring av Arusha-avtalen; appellerer til alle opprørsgrupper om å legge ned våpnene og slutte seg til avtalen; og at naboland avstår fra å gi støtte til slike opprørsgrupper, men heller bruker sin innflytelse på disse gruppene på en konstruktiv måte. Sør-Afrika ble berømmet for utplasseringen av en sikkerhetsstyrke til Burundi samtidig som den burundiske regjeringen ble oppfordret til fortgang i arbeidet med å danne en nasjonal beskyttelsesstyrke. Rådet uttrykte på nytt bekymring for den alvorlige humanitære situasjonen og en særlig bekymring for barn som har blitt bortført av ulike opprørsgrupper. Rådets medlemmer orienterte også om bidrag til fredsbyggingsarbeidet i Burundi. Norge bidrar både med midler i overgangsbistand, humanitær assistanse og med finansiell støtte til utplasseringen av en multinasjonal sikkerhetsstyrke.

Angola: Vise-Generalsekretær Gambari med ansvar for Afrika orienterte Sikkerhetsrådet i åpent møte 21. ds om sitt nylig avsluttede besøk i Angola. Gambari bekreftet at partene nå ønsker at FN skal spille en mer proaktiv rolle i fredsprosessen. Rådet var generelt positiv til et FN engasjement i fredsprosessen og håpet på ny bevegelse i prosessen. En slik utvikling vil måtte innebære en reell dialog mellom regjeringen og Savimbi/UNITA. Norge oppfordret i sitt innlegg om at partene, særlig UNITA, viser vilje til og fleksibilitet til å søke en fredelig løsning. Samtidig uttrykte man fra norsk side bekymring for den humanitære situasjonen, samt at Norge vil videreføre sin innsats for å støtte fredsprosessen.

Sierra Leone: Rådet gjennomgikk 13. ds diamantembargoen mot Sierra Leone. Rådet vedtok å forlenge det eksisterende diamantregimet som har stor betydning for fredsbyggingen i landet. Sierra Leone ønsket en forlengelse av embargoen. Rådet er bekymret for diamantsmugling og vasking av diamanter fra Liberia til Sierra Leone gjennom det legale sertifiseringssystemet. Rådet er derfor tilhenger av at det etableres bredere, regionale sertifiseringsordninger. Norge vektla bl.a. at økte inntekter for regjeringen i Sierra Leone viser at diamantregimet fungerer. At illegal diamantutvinning fortsetter viser samtidig at leonske myndigheter her står overfor en stor utfordring. Norge fremhevet også at problemene i Sierra Leone og Liberia når det gjelder diamanter spiller over i hverandre og viser behovet for regional og global regulering av diamanthandel. I Rådets møte 19. ds ble embargoen ved konsensus forlenget i 11 måneder fra 5. januar 2002. Resolusjonen pålegger nå Sierra Leone å rapportere ved evt. forlengelse av resolusjonen om hvordan det nasjonale sertifiseringssystemet fungerer.

I Generalsekretærens brev til Rådet av 26. ds gir han klarsignal om at spesialdomstolen for Sierra Leone kan begynne sin virksomhet på grunnlag av den foreliggende, men ikke tilstrekkelige finansiering. Generalsekretæren er skeptisk til frivillig fiansiering av domstolen, et synspunkt som også deles av Norge.

Vest-Afrika: Sikkerhetsrådet gjennomførte en åpen og bred debatt om Vest-Afrika 19. ds. Assisterende generalsekretær Ibrahim Fall orienterte om utviklingen i regionen. Han understreket den vanskelige sikkerhetsmessige, politiske og humanitære situasjonen, på tross av nylige forbedringer, særlig i Sierra Leone. Som utfordringer i regionen pekte Fall bl.a. på viktigheten av å følge opp DDR-programmene (avvæpning, demobilisering og reintegrering av soldater), stanse spredningen av håndvåpen og bedre den humanitære situasjonen. I forbindelse med orientering i Rådet understreket Norge at man i Vest-Afrika har en av verdens største flyktningesituasjoner, og oppmuntret til fortsatt oppmerksomhet og støtte til regionen. Norge oppfordret giverlandene til å bidra til FNs konsoliderte appeller for 2002 og å følge opp det underfinansierte DDR-programmet. FNs nye regionalkontor for Vestafrika i Dakar ble hilst velkommen.

DR Kongo: Sikkerhetsrådet behandlet i midten av desember tilleggsrapport fra ekspertpanelet, nedsatt for å etterforske påstandene om omfattende utbytting av naturressursene i DR Kongo. Rapporten fastslår at det er sammenheng mellom ressursutbyttingen og forlengelsen av konflikten. Rapporten viser bl.a. at utbytting pågår fordi de fleste statsfunksjoner i DR Kongo har kollapset. Kollapsen skyldes ikke bare den pågående konflikten, men har skjedd gradvis siden uavhengigheten i 1960, og også under kolonitiden. Debatten i forbindelse med behandlingen av rapporten ble preget av gjensidige beskyldninger mellom de mest involverte. Samtidig synes flere land å ha inntatt en mer helhetlig tilnærming til konflikten i DR Kongo. En rekke land i regionen gis en lite flatterende omtale i den omfattende rapporten. Rådet avga en presidentuttalelse som understreker at eksterne krefter, både individer og grupper, må avstå fra utbytting av naturressursene i DR Kongo. Videre at slik utbytting ikke må tjene som insentiv til å forlenge konflikten eller til å finansiere den. Rådet takket ekspertpanelet for en grundig rapport og gikk samtidig inn for at panelets mandat ble forlenget med seks måneder. Ekspertpanelet ble bedt om særlig å fremskaffe relevante opplysninger fra de landene i regionen og andre steder som ikke har lagt frem etterspurt materiale samt å foreslå mulige tiltak som kan stanse utbyttingen.

Sentral-Afrikanske Republikk: Rådet ble 6. ds orientert av vise-generalsekretær Prendergast om situasjonen i landet og aktivitetene som blir gjennomført av BONUCA (UN Office of Central Africa). Rådet er meget bekymret for oppsvinget i voldsnivået og den økte intensiteten i den interne spenningen. Det er særskilt konfrontasjonene nær grensen til Tsjad som gir grunn for bekymring. Den 3. desember 2001 diskuterte statsledere fra Tsjad, Sudan, Zambia og Libya muligheten for en regional fredsbevarende operasjon til SAR. Rådet tok til etterretning uttalelsene fra det regionale toppmøtet og oppfordret samtidig partene i SAR til dialog og fredelig forsoning.

Irak: UNMOVICS syvende kvartalsrapport ble fremlagt for Sikkerhetsrådet den 6. desember. Rapporten redegjorde bl.a. for UNMOVICs pågående arbeid med å bygge opp organisasjonen og et inspeksjonsapparat samt arbeidet med å identifisere uløste nedrustningsspørsmål. Det forelå fremdeles ingen indikasjoner på at Irak vil innlede noe samarbeid med UNMOVIC, slik at inspeksjoner igjen kan gjennomføres. Sikkerhetsrådet uttrykte samstemt sin støtte til UNMOVIC og lederen Hans Blix og appellerte også til Irak om snarest å gjenoppta samarbeidet med FNs våpeninspektører.

Generalsekretærens rapport om savnede kuwaitiske og tredjelands borgere ble behandlet den 20. desember. Ifølge Generalsekretærens høykoordinator for repatriering av kuwaitiske krigsfanger og personer fra tredjeland, ambassadør Vorontsov, har det ikke vært noen fremgang i dette spørsmålet. Irak nekter ethvert samarbeid med høykommissæren, Røde Kors eller andre, og har ikke villet gi noen informasjon om de 605 personer dette gjelder. Irak er helt uten internasjonal støtte i denne saken, Vorontsov meddelte at han får meget positiv støtte i sitt arbeid fra bl.a. Den arabiske liga og Organisasjonen for den islamske konferanse. Rådet var samstemmig i sin støtte til Vorontsov.