Oversikt over Sikkerhetsrådsarbeidet i februar 2001

Sikkerhetsrådet har i februar konsultert, debattert og/eller fattet vedtak om følgende saker:

• DR Kongo-MONUC, møter partene i konflikten.
• Etiopia/Eritrea – presidentuttalelse om fredsprosessen
• Situasjonen i de store sjøers område
• Situasjonen i Afghanistan
• Situasjonen i Haiti
• Situasjonen i Sierra Leone- UNAMSIL
• ECOWAS – møte med ministerdelegasjon
• Libya - sanksjoner
• Liberia-sanksjoner
• Libanon
• Kosovo
• Angola - overvåkningsmekanismen
• Vest-Sahara – MINURSO
• Irak- Sanksjonskomitéen og møte i Rådet
• Åpent møte om fredsbygging-presidentuttalelse
• Rapport fra arbeidsgruppen for sanksjoner
• Den internasjonale domstolen for ex-Jugoslavia
• Høynivåmøte m/regionale organisasjoner

I sanksjonskomitèen for Irak har Norge i februar analysert alle enkeltsøknader om import til Irak og de ulike årsaker som ligger til grunn for tilbakeholdelse. Fra norsk side arbeider en for å bidra til at tilbakeholdelser i størst mulig grad begrenses til saker der en ser direkte risiko for misbruk i sammenheng med masseødeleggelsesvåpen.

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Det ble i februar holdt et åpent møte i Sikkerhetsrådet om temaet fredsbygging i tilknytning til et møte i New York mellom FNs generalsekretær og lederne for regionale organisasjoner. Fredsbygging innebærer ulike tiltak for forebygge konflikt og å sikre langvarig fred etter at konflikter er bilagt. I det norske innlegget i debatten støttet vi sterkt opp om et økt samarbeid mellom FN og regionale organisasjoner for å styrke den totale innsatsen for fredsbygging. Vi deltok også aktivt i utformingen av en presidentuttalelse om fredsbygging som ble vedtatt 17 februar, og som i tråd med norske holdninger vektlegger tiltak rettet mot underliggende årsaker til konflikt.

Fredsbevarende operasjoner

Fra norsk side er arbeidet med å styrke FNs kapasitet til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner prioritert, hvor oppfølging av den s.k. Brahimi-rapporten er viktig. Norge har i mange sammenhenger støttet tiltak for å bedre samarbeidet mellom Sikkerhetsrådet og land som bidrar med tropper til FNs fredsoperasjoner. Sikkerhetsrådet etablerte i februar en arbeidsgruppe for oppfølging av Brahimi-rapporten. Denne skal fungere som et bindeledd til land som bidrar med tropper. Den skal også vurdere forslag om hvordan dette samarbeidet kan videreutvikles.

Afrika

Situasjonen i DR Kongo stod sentralt på Sikkerhetsrådets dagsorden i februar, med en rekke møter mellom FN og partene i konflikten. Sikkerhetsrådet vedtok, med de stridende parters nærvær og samtykke, en resolusjon som åpner for utplassering av FN-observatører for å overvåke en sikkerhets-sone mellom partene. Sikkerhetssonen vil bli etablert når partene trekker seg tilbake i en første fase. Partene har videre forpliktet seg til å utarbeide en plan for videre tilbaketrekning innen 15 mai. Norge gir omfattende humanitær hjelp til regionen og støtte til mekling for å opprette en politisk dialog om den videre utviklingen i DR Kongo.

Med FNs medvirkning ble det 6. februar oppnådd enighet mellom Etiopia og Eritrea om en midlertidig sikkerhets-sone som skal overvåkes av en FN-styrke (UNMEE). Fra norsk side bidrar en personell til denne operasjonen. Norge ledet arbeidet med å fremforhandle en presidentuttalelse om den videre oppfølgingen av fredsavtalen mellom de to land, som ble vedtatt.

Etter å ha ledet arbeidet fram til et vedtaket i januar om å vurdere en fredsbyggende FN-tilstedeværelse i Somalia, har en norsk delegasjon nylig vært på befaring og hatt samtaler om dette i Somalia. Rapporten fra sendelaget er møtt med stor interesse fra FN-sekretariatet, som et viktig innspill i de videre forberedelser.

Med utgangspunkt særlig i den vanskelige situasjonen for flyktningene i grenseområdet mellom Guinea, Sierra Leone og Liberia, har Rådet og dets organer i februar brukt tid på Vest-Afrika. Da en ministerdelegasjon fra ECOWAS møtte Rådet var utplassering av en ECOWAS-styrke i Guinea og innføring av sanksjoner mot Liberia de viktigste spørsmålene som ble diskutert. Norge har deltatt aktivt i arbeidet for å iverksette sanksjoner for å få Liberias president Charles Taylor til å avvikle sin støtte til opprørsbevegelsen RUF som fører krig mot regjeringene i Sierra Leone og Guinea. En resolusjon om dette ventes å komme til avstemning i mars. Norsk side har signalisert vilje til å vurdere finansiell støtte til utplassering av en ECOWAS-styrke dersom dette prosjektet kan realiseres på en forsvarlig måte.

Sanksjonspolitikk

En egen arbeidsgruppe nedsatt av Sikkerhetsrådet fremmet medio februar en foreløpig rapport med anbefalinger for å bedre effektiviteten av sanksjoner. Arbeidsgruppen har klart å komme til enighet om en rekke anbefalinger, og Norge vil i tiden framover arbeide for at disse blir iverksatt. Fra norsk er det i februar utviklet en strategi med konkrete tiltak og initiativer som vil ligge til grunn for det videre arbeid i Rådet for å effektivisere og målrette sanksjoner.

Norge støttet sammen med de øvrige medlemmer av Rådet USA og UKs ønske om noe tid til å diskutere vilkår for avvikling av sanksjonene direkte med Libya dom i Lockerbie-saken ble avsagt og anket. Norge la vekt på at heving av sanksjonene må vurderes ut fra de relevante resolusjoner, at vedtaket bør fattes ved konsensus og at forhandlingene mellom partene ikke bør trekke ut for lenge.

Norge sa seg i et åpent møte om Angola tilfreds med den fremlagte rapporten om sanksjonene mot UNITA og understreket konklusjonen om at sanksjonene faktisk begrenser UNITAS evne til å føre krig. Det ble ytret støtte blant annet til forslagene om opprettelse av sertifiseringsordninger for diamanter og skjerping av kontrollen med omsetning av våpen. Det bel påpekt at Jonas Savimbi og UNITA må ta ansvaret for at krigen fortsetter, mens det ble ytret støtte til regjeringens initiativer for reintegrering av UNITA-soldater og til fredsinitiativer fra sivilsamfunnet.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

Sivilbefolkningen, flyktninger og internflyktninger er som oftest de virkelige ofrene for krig. I vedtaket om fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea fikk en fra norsk side inn en oppfordring til begge lands myndigheter om å sikre verdig og trygg retur av flyktninger. Fra norsk side sikret en henvisninger til menneskerettigheter og humanitære forhold i Rådets behandling av konfliktene i grenseområdet til Guinea, DR Kongo, Afghanistan og Haiti.

Sanksjonskomitéen for Irak

FNs Generalsekretær orienterte Sikkerhetsrådet om sine møter med den irakiske utenriksminister. Det må regnes som positivt at det er lagt opp til videre samtaler. Fra norsk side har en i perioden analysert alle enkeltsøknader om import til Irak og de ulike årsaker som ligger til grunn for at mellom 15 og 20% av søknadene blir holdt tilbake midlertidig eller permanent. Fra norsk side arbeider en for å bidra til at andre tilbakeholdelser i størst mulig grad begrenses til saker der en ser en direkte risiko for misbruk i sammenheng med produksjon av masseødeleggelsesvåpen.

Sanksjonskomiteen har vedtatt utvidede lister for varer som kan importeres uten godkjenning fra komiteen innenfor matvaresektoren, utdanning, landbruk og vann og sanitær. Dette ser en fra norsk side som et vesentlig element for å sørge for at varer til sivilbefolkningen kan komme raskt frem. Videre er det satt i gang et revisjonsarbeide for listen over varer som krever spesiell oppmerksomhet hva angår faren for misbruk til militære formål. Fra norsk side legges det stor vekt på dette arbeidet.

Den 15 februar overtok Norge ledelsen for styret i FNs erstatningskommisjon for Irak (UNCC). Fra norsk side vil man arbeide for at styret på best mulig måte skal kunne fatte beslutninger som alle medlemmene kan slutte seg til, og bidra til at erstatningsoppgjøret kan fullføres på en forsvarlig og effektiv måte.