Aktuelle saker - juli

Norske prioriteringer – hovedsaker i juli

Bosnia-Hercegovina/ICC

1. juli truet USA med å nedlegge veto mot forlengelse av mandatet for FNs operasjon i Bosnia-Hercegovina (UNMIBH), etter forgjeves å ha krevd garantier om immunitet for amerikansk personell for Den internasjonale straffedomstol (ICC). Etter intense forhandlinger for å få en løsning på denne situasjonen, vedtok Sikkerhetsrådet fredag 12. juli enstemmig resolusjon 1422 om utsettelse i ett år av straffeforfølging for deltakere i fredsbevarende operasjoner fra de stater som ikke medlemmer av ICC. Dette var en kompromissløsning som ivaretar to avgjørende hensyn: På den ene siden sikres at FN også i fortsettelsen vil spille en sentral rolle i fremtidige fredsbevarende operasjoner, blant annet kunne forlengelse av mandatet for UNMIBH vedtas (res. 1423). På den annen side anerkjenner vedtaket betydningen av ICC, og domstolens integritet er tilfredsstillende ivaretatt.

Det er viktig å slå fast at resolusjon 1422 ikke svekker de forpliktelser som de nå 76 partene til ICC har påtatt seg. Resolusjonen legger til grunn at land som velger å stå utenfor ICC vil oppfylle sine forpliktelser til å straffeforfølge nasjonalt. Vedtaket ble dessuten oppnådd innenfor ICC-vedtektenes rammer, da vedtektenes artikkel 16 gir Sikkerhetsrådet anledning til om nødvendig å vedta utsettelse av domstolens jurisdiksjonsutøvelse.

Vest-Sahara

Vest-Sahara spørsmålet var et av de mest sentrale spørsmål i Sikkerhetsrådet i juli. I tillegg til en rekke uformelle konsultasjoner ble det gjennomført fire formelle konsultasjoner før resolusjon 1429 ble vedtatt enstemmig den 30. juli. Tidligere i år fremla spesialutsending Baker fire opsjoner for det videre arbeidet. P3 (UK, USA og Frankrike) fremla i juni et resolusjonsforslag som ville innebære at man i tiden fremover skulle konsentrere seg om kun en av de fremlagte opsjoner. Det ble etter relativt omfattende konsultasjoner klart at P3 ikke ville få tilstrekkelig støtte for sitt resolusjonsforslag, og i stedet kom en frem til en resolusjon som innebærer at mandatet for MINURSO forlenges til 31.01.03. Spesialutsending Baker anmodes om å fortsette arbeidet for å finne en løsning, uten at dette arbeidet begrenses til en av opsjonene. En rapport skal utarbeides og forelegges sikkerhetsrådet før mandatet utløper.

Norge har i Vest-Sahara spørsmålet lagt vekt på støtte til FNs arbeide, samt fremhevet at en må komme frem til en løsning som alle parter kan akseptere og etterleve. Norges og enkelte andre lands reserverte holdning til P3s forslag antas å ha bidratt til at P3 viste seg villig til et kompromiss som ledet til en enstemmig resolusjon. Resolusjonen gir partene nok en anledning til å søke å finne frem til en forhandlet løsning, og er langt å foretrekke fremfor en resolusjon som ikke alle parter kunne leve med.

Norges prioriteringer – Afrika

Etiopia-Eritrea

På grunnlag av generalsekretærens seneste rapport ble det holdt konsultasjoner i Rådet 22. juli. Generalsekretærens anbefalinger om å utvide UNMEEs mandat til også å omfatte minerydding og praktisk og logistisk støtte til demarkasjonsprosessen, ble framlagt i et resolusjonsutkast forfattet av Norge. Konsultasjoner på ekspertnivå om utkastet ble startet under norsk ledelse.

Somalia

UNPOS-leder Tubman presenterte generalsekretærens rapport i privat møte 3. juli med fokus på den meget vanskelige situasjonen i fredsprosessen særlig grunnet de regionale aktørers rolle i konflikten. Under konsultasjoner 9. juli la Norge fram et resolusjonsutkast vedrørende våpenembargoen og opprettelsen av et ekspertpanel. Norge annonserte i tillegg et bidrag til Trust Fundet for Somalia på USD 750.000. Rådet vedtok resolusjon 1425 om situasjonen i Somalia 22. juli, slik den var omforent i norskledede konsultasjoner i ekspertkomitéen.

DR Kongo

Sikkerhetsrådet avholdt 16. juli konsultasjoner om situasjonen i DR Kongo basert på orientering ved USG Guéhenno, samt om undersøkelser etter massakrene i Kisangani i mai og MR-situasjonen etter orientering ved UNHCHR Mary Robinson. En presidentuttalelse som fordømmer volden i Kisangani og ulike opprørsbevegelsers kamphandlinger i Øst-Kongo ble vedtatt 23. juli. Uttalelsen er positiv til en ny avtale mellom DR Kongo og Rwanda og oppfordrer alle parter til videre oppfølging av denne.

Sentral Afrikanske Republikk

SRSG Cisse briefet Sikkerhetsrådet om situasjonen i landet den 11 juli. Medlemslandene utrykte glede over den positive utviklingen i landet, spesielt med tanke på det bedrede forholdet mellom opposisjonen og myndighetene. Samtidig var medlemmene av Rådet klare på at det gjensto ytterligere forbedringspunkter før dersom man skulle få en videre positiv utvikling i landet.

Angola

Behandlingen av generalsekretærens rapport og hans anbefalinger for FNs videre mandat i Angola, som var satt opp på programmet 12. juli, ble utsatt til august. På grunnlag av anmodning fra Generalsekretæren ble mandatet for UNOA forlenget med én måned frem til 15. august 2002. USG Oshima holdt 17. juli 2002 en orientering om den humanitære situasjonen i Angola.

Burundi

Sikkerhetsrådet mottok 16. juli en månedlig oppdatering om situasjonen ved USG Prendergast. Det ble uttrykt bekymring over manglende fremgang i fredsprosessen og i forsøkene på å få til våpenhvileforhandlinger med opprørsgruppene FDD og FNL. I tillegg ble Rådet orientert 31. juli om den aktuelle situasjonen etter nye meldinger om økt militær aktivitet fra opprørsgruppene. I en presseuttalelse samme dag fordømte Rådet voldsbruken og oppfordret partene til å delta i forhandlingene om våpenhvile.

Guinea-Bissau

Generalsekretærens seneste rapport ble 8.juli presentert i et lukket møte i Sikkerhetsrådet. Denne la vekt på problemene knyttet til mangelen på økonomisk styring i landet, det konstitusjonelle kaoset og forholdet til Gambia. Hovedbudskapet var at verdens-samfunnet ikke må gjøre nødvendig bistand til Guinea Bissau avhengig av stabilitet i landet. Norge uttrykte støtte til UNOGBIS og fremhevet større innsats innen DDR, videre arbeid med konstitusjonen og arbeid for å sikre et uavhengig rettssystem som særlig viktig i Guinea Bissau.

Sierra Leone

USG Guéhenno orienterte Rådet i et lukket møte 11. juli om den siste tids utvikling i Sierra Leone. Det ble understreket at resultatene av UNAMSILs innsats foreløpig ikke er bærekraftige, og at mulighetene for tilbakefall til væpnet konflikt fortsatt er tilstede. Norge ved ambassadør Kolby la i sitt innlegg bl.a. vekt på at justeringen av styrken må foretas i streng overensstemmelse med utviklingen av nasjonal kapasitet på områdene politi og forsvar.

Vest-Afrika

Sikkerhetsrådet holdt 18. juli åpent Workshop om Vest-Afrika med deltakelse fra ulike deler av FN-systemet og Sikkerhetsrådets medlemmer. Hensikten var å evaluere prosessen i Sierra Leone og diskutere hvordan erfaringene fra Sierra Leone kan anvendes i forhold til regionen generelt og Liberia spesielt.

Norges prioriteringer – fredsbevarende operasjoner

Kroatia/Prevlaka

Sikkerhetsrådet vedtok den 12.07.02 enstemmig resolusjon om mandatforlengelse av observatørstyrken (UNMOP) på Prevlaka-halvøya frem til den 15.10.02. Mandatforlengelsen på 3 måneder reflekterer Sikkerhetsrådets forhåpninger om en snarlig løsning på grensespørsmålet mellom Kroatia og Jugoslavia og en rask avvikling av UNMOPs mandat. Norge legger vekt på den fremgangen som synes å være oppnådd i drøftelsene mellom kroatiske og jugoslaviske myndigheter i denne sammenheng.

Kosovo

SRSG Steiner orienterte i åpent møte 30. juli om situasjonen i Kosovo. Serbias visestatsminister Covic deltok også på møtet. SRSG Steiner gjennomgikk hvor langt man er kommet i forhold til å oppnå de ’benchmarks’, som nå er blitt interne mål for utviklingen av Kosovo’s institusjoner. Han understreket at til tross for vanskeligheter på enkelte områder, har det funnet sted en betydelig positiv utvikling. Visestatsminister Covic viste også til positiv utvikling i Kosovo, men oppfordret det internasjonale samfunnet til å vise sterkere vilje og ta i bruk pressmidler for å gjennomføre prinsipper om upartiskhet og likhet for loven. De påfølgende innleggene, inkludert det norske, fokuserte i stor grad på de gjenstående store utfordringene i forhold til gjennomføring av rettsstatsprinsipper, minoritetsrettigheter og retur av flyktninger og internt fordrevne.

Kypros

FNs spesialrådgiver for Kypros, Alvaro de Soto, orienterte 9. juli Sikkerhetsrådet om status i arbeidet med fredsprosessen og forhandlingene mellom Clerides og Denktash. De Soto beklaget at partene ikke hadde kunnet komme til enighet innen utløpet av den selvpålagte fristen ved utgangen av juni.

UNIFIL

Generalsekretærens rapport om situasjonen i Syd-Libanon anbefalte en forlengelse av mandatet for UNIFIL til 31 januar 2003. Sikkerhetsrådet vedtok denne forlengelsen ved resolusjon 1428. Generalsekretærens sekretariat ble også bedt om fortsette omorganiseringsplanene for UNIFIL frem til slutten av 2002.

Georgia

29 juli ble det avholdt et privat møte for å diskutere situasjonen i Georgia/Abkhazia. Det ble gitt orientering fra sekretariatet og gitt en tale fra Georgias statsråd for spesielle saker, Malkhaz Kakabadse. I henhold til anbefalingene fra generalsekretærens rapport vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1427 som forlenget mandatet til UNOMIG frem til 31. januar 2003.

Norske prioriteringer – øvrige saker i juli

Afghanistan

Under åpent møte i Sikkerhetsrådet 19. juli ga Norge full støtte til UNAMAs og SRSG Brahimis konstruktive rolle under Loya Jirga som anses som vellykket. Den politiske, sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen i Afghanistan er imidlertid svært skjør. Norge deler bekymringen for sikkerhetssituasjonen og innflytelsen til lokale krigsherrer. Fra norsk side framheves behovet for synlige gjenoppbyggingsaktiviteter i henhold til afghanske prioriteringer, budsjettstøtte til overgangsregjeringen og støtte til reintegrering av hjemvendte flyktninger for å sikre fred og stabilitet.

Midtøsten

Midtøstenkonflikten var i juli oppe i Rådet ved en rekke anledninger. Generalsekretæren orienterte 17. juli om situasjonen, samt fra møtet i Kvartetten 16. juli. Den 18. juli vedtok Rådet en Presidentuttalelse som bla. uttrykte støtte til Kvartettens erklæring av 16. juli, oppfordret Israel, PA og alle stater i regionen til å samarbeide om målene skissert i erklæringen og vektla viktigheten av å nå frem til en omfattende, rettferdig og varig fred i Midtøsten. Norge var initiativtaker til Presidentuttalelsen, og hadde utarbeidet tekstutkastet. Det ble holdt et åpent møte 24. juli på bakgrunn av det israelske angrepet mot en boligblokk i Gaza, samt konsultasjoner 26. og 29. juli, der et arabisk resolusjonsutkast ble diskutert. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om en resolusjonstekst, og den arabiske gruppen valgte å legge teksten til side.

Irak

Sikkerhetsrådet hadde uformelle konsultasjoner 8. juli for å høre en orientering fra Iqbal Riza om utfallet av samtalene mellom FN og Irak som fant sted i Wien 4-5 juli. Det ble i forbindelse med møtet vedtatt en presseerklæring hvor man fortsatt står fast på at Irak fullt ut må oppfylle sine forpliktelser i henhold til Rådets resolusjoner.

ICTY

Sikkerhetsrådet fikk 23. juli en orientering av presidenten for Jugoslavia-domstolen (ICTY) angående det arbeidet som pågår for å legge til rette for overføring av saker fra ICTY til det nasjonale rettssystemet i Bosnia-Hercegovina. Det er en målsetting å avvikle ICTYs virksomhet innen 2008, noe som kun kan oppnås hvis domstolen får anledning til å konsentrere seg om de sakene som gjelder høyt rangerte militære og politiske ledere.

Kvinner og konflikt

Sikkerhetsrådet avholdt en åpen debatt om kvinner og konflikt 25 juli. Guehenno ga en orientering om DPKOs tiltak for å implementere resolusjon 1325, og andre saksfelt knyttet til kvinner og konflikt spørsmål. FNs spesialrådgiver for kvinner, Angela King, orienterte Rådet om en studie om kvinner i konflikt som er under utarbeidelse i tråd med mandatet nedfelt i resolusjon 1325. Hun redegjorde for anbefalinger som trolig vil fremkomme når studien legges frem. Sikkerhetsrådet ønsket velkommen fremskrittene som er gjort på dette felt, og ser frem til publiseringen av generalsekretærens rapport i oktober i forbindelse med to års markeringen av resolusjon 1325.