Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet desember 2002

Norske prioriteringer – hovedsaker i desember

Irak

Iraks erklæring ble overlevert i to eksemplarer i Bagdad 7. desember 2002. Foruten UNMOVIC/IAEA fikk Sikkerhetsrådets president og USA på vegne av P-5 tilgang til rapporten. Norge og de øvrige ikke-faste medlemmene fikk tilgang til en revidert kopi 17. desember. Denne ble vurdert av nasjonale eksperter. I et møte i Sikkerhetsrådet 19. desember orienterte UNMOVIC og IAEA om sine foreløpige konklusjoner. Fra norsk side ble gitt uttrykk for at det var vanskelig å bedømme dokumentet fordi den del av erklæringen vi fikk tilgang til ikke var fullstendig. I et brev til Sikkerhetsrådets president som ble oversendt før Norge gikk ut av Sikkerhetsrådet 31.12.02, ble det på nytt understreket at det var vanskelig å bedømme dokumentet utfra den informasjon Norge hadde fått tilgang til. Videre ble understreket at det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål mht. hvorvidt Irak er i besittelse av masseødeleggelsesvåpen, og at det er opp til Irak å skaffe til veie den informasjon som kreves i hht. Sikkerhetsrådsresolusjon 1441. Ved vedtakelsen av resolusjon 1454 av 30. desember 2002 reviderte Sikkerhetsrådet varekontrollisten for FNs humanitære program for Irak. Fra norsk side var det viktig å sikre full opprettholdelse av de forbedringene i sanksjonsregimet som ble innført ved sanksjonsreformen i mai 2002. Reformen sikret økt tilgang til sivile varer for sivilbefolkningen, og ivaretar derved viktige humanitære behov. Samtidig setter den mer presist fokus på varer som kan misbrukes til militære formål.

Midtøsten

Midtøstenkonflikten var oppe i Rådet 16. desember, samt 20. desember. Norge la i sitt innlegg vekt på at partene må vende tilbake til forhandlingsbordet med sikte på å komme frem til en tostatsløsning, og ba Israel avstå fra tunge militære aksjoner mot palestinske mål. Det ble videre vist til den konsensus det har vært i Rådet om at Israel må stanse byggingen av bosettinger. Norge oppfordret for øvrig Israel til å overføre til Den palestinske myndigheten de skatter og avgifter som Israel har krevet inn på vegne av palestinerne. Innlegget oppfordret ellers sterkt Den palestinske ledelsen til å fatte en troverdig strategisk beslutning om å bekjempe palestinsk terrorisme. Syria la frem et resolusjonsforslag som uttrykte alvorlig bekymring over drapene på FN-personell, og som fordømte brudd på den 4. Genevekonvensjon. Forslaget ble ikke vedtatt, da USA la ned veto. Norge stemte for forslaget, sammen med 11 andre av Rådets medlemmer.

Norges prioriteringer – Afrika

DR Kongo

Etter møter på ekspertnivå og konsultasjoner i begynnelsen av måneden, ble resolusjon 1445 vedtatt den 4. desember Resolusjonen godkjenner en økning av antall tropper i MONUC til 8700. Det legges større vekt på DDRRR og aktiviteter i østlige DR Kongo enn tidligere, en endring som i lang tid har blitt vektlagt fra norsk side. I konsultasjoner den 13. desember ble både den interkongolesiske dialog og situasjonen i østlige DR Kongo drøftet. Den interkongolesiske dialog førte endelig frem til at alle parter undertegnet en avtale i Pretoria den 17. desember. Sikkerhetsrådet ble orientert om den nye avtalen i et møte den 18. desember, og avga i den forbindelse en positiv presseuttalelse. På julaften ble det imidlertid en ”ekstrarunde” i Sikkerhetsrådet pga. den negative utviklingen med nye kamphandlinger i nordøstlige DR Kongo som kunne true avtalen som ble inngått tidligere i måneden. Norge ga, som ved tidligere anledninger, uttrykk for sterk bekymring for situasjonen i nordøst.

Burundi

Det ble avholdt konsultasjoner om Burundi den 4. desember Hovedtema var den nylig inngåtte våpenhvileavtalen mellom FDD og regjeringen, som vurderes som et viktig nytt skritt i fredsprosessen. Imidlertid er det fremdeles ingen avtale med FNL, som ble gitt frist til 30. desember for å inngå en våpenhvile med regjeringen. I motsatt fall trues det med ”robuste sanksjoner”. Fra norsk side ble viktigheten av å få FNL med i prosessen så raskt som mulig understreket. I konsultasjoner den 12. desember orienterte SRSG Dinka om den siste utviklingen, også her ble oppfølging av inngåtte avtaler, samt å legge press på FNL, understreket. Ellers avdekket redegjørelsen lite nytt. Den 18. desember ble en presidentuttalelse som fokuserer på disse sakene vedtatt. På bakgrunn av norsk initiativ ble det inkludert to paragrafer i uttalelsen som går på den humanitære situasjonen og vold mot sivile i Burundi.

SAR

Den 9. desember ble det avholdt to separate, private møter med henholdsvis SARs stats- og utenriksminister og Tsjads FN-ambassadør om den spente situasjonen mellom de to land. SARs statsminister redegjorde for at Tsjad, etter hans regjerings syn, hadde spilt en destabiliserende rolle i landet gjennom flere år, noe som kulminerte i kuppforsøket 25.oktober. Tsjads FN-ambassadør avviste disse påstandene og viste til at konflikten i SAR var av innenrikspolitisk karakter. Det var ikke anledning til å holde innlegg, kun til å stille spørsmål. Rådets president ga en uttalelse til pressen etter møtet, som la vekt på signaler fra begge parter om å bilegge konflikten gjennom politisk dialog og som understreket at Sikkerhetsrådet ville følge utviklingen nøye gjennom BONUCA, FN-kontoret for fredsbygging i SAR.

Angola

Sikkerhetsrådet vedtok 9. desember 2002 gjennom resolusjon 1448 (2002) fullstendig opphevelse av sanksjonsregimet mot UNITA. Det at et sanksjonsregime som har vært i kraft i nesten 10 år nå er opphevet som en følge av at Rådets vilkår er blitt møtt, er blitt karakterisert som historisk. I en åpen orientering 17. desember introduserte SRSG Gambari Generalsekretærens interimrapport om gjennomføringen av FNs mandat i Angola. I de etterfølgende konsultasjonene ble det fra norsk side understreket at selv om fredsprosessen har kommet langt, gjenstår det mange utfordringer særlig knyttet til nasjonal forsoning, menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom.

Liberia

I konsultasjonsmøtet 13. desember kom Rådet til enighet om en presidentuttalelse som skisserer en helhetlig fredsbyggingsstrategi overfor Liberia. I forhandlingene om denne uttalelsen la Norge vekt på at en slik strategi må ta utgangspunkt i Rådets eksisterende Liberia-politikk, slik at presset på Taylor-regjeringen for å rette seg etter de rådende FN-resolusjonene opprettholdes. USA og Storbritannia delte Norges syn, og den endelige uttalelsen ble utformet i tråd med denne holdningen. Den mer helhetlige tilnærmingen til Liberia-spørsmålet som presidentuttalelsen tar til orde for, består forøvrig av støtte til regionale fredstiltak, en sterkere politikk for å fremme nasjonal forsoning og et mer aktivt humanitært engasjement.

Guinea Bissau

Lederen for UNOGBIS orienterte Rådet 18. desember om den politiske utviklingen i Guinea Bissau. Til grunn for gjennomgangen lå Generalsekretærens siste rapport, som beskriver hvordan konflikten mellom regjeringen og presidenten kulminerte da president Yala oppløste nasjonalforsamlingen i november og skrev ut nyvalg. Det ble oppfordret til at myndighetene i Guinea Bissau sørger for at president og visepresident i høyesterett blir utnevnt før valget avholdes, i lys av den viktige konstitusjonelle rollen disse spiller. Dessuten ble arbeidet til ECOSOCs nylig opprettede ad hoc arbeidsgruppe for Guinea Bissau ønsket velkommen, særlig i lys av at denne er et eksempel på samarbeid mellom Sikkerhetsrådet og ECOSOC.

Elfenbenskysten

I konsultasjonene om Elfenbenskysten 20. desember ble det orientert om den pågående krisen og om ECOWAS-toppmøtet i Dakar 18. desember der det ble besluttet å utplassere en vest-afrikansk fredsbevarende styrke i landet innen årets utløp. Norge la vekt på at konflikten i det tidligere så stabile vestafrikanske landet må løses gjennom en politisk prosess og ikke med militære midler. Nabolandenes ansvar ble understreket i denne sammenheng, og det ble gitt uttrykk for at et utvidet FN-engasjement var ønskelig. MR-brudd som var avslørt i forbindelse med oppdagelse av massegraver, ble fordømt. Rådet vedtok en PRST som støtter ECOWAS-initiativet, oppfordrer til dialog mellom partene og uttrykker bekymring for MR-situasjonen.

Norges prioriteringer – fredsbevarende operasjoner

UNMIBH

12. desember ble det holdt et åpent møte om Bosnia-Hercegovina med generalsekretæren, SRSG Klein og representanter fra presidenten i Bosnia-Hercegovina. Hensikten var å ønske velkommen avslutningen av UNMIBH den 31 desember 2002. Det ble vedtatt en presidenterklæring i forbindelse med møtet.

UNMOP

I et åpent møte 12. desember fremførte sikkerhetsrådets presidentskap en presidenterklæring som ønsket velkommen avviklingen av UNMOP den 15. desember. DPKO fremhevet i sitt innlegg betydningen av UNMOP for å demilitarisere konflikten, og ønsket velkommen protokollen mellom FRJ og Kroatia signert den 10. desember. Sikkerhetsrådet ønsket også protokollen velkommen, og oppfordret partene til fortsatte forhandlinger med sikte på en endelig løsning av konflikten.

UNDOF

17. desember ble det gjennomført et møte om aktivitetene til UNDOF for de siste 6 måneder. Sikkerhetsrådets medlemmer ga enstemmig støtte til generalsekretærens anbefaling om 6 måneders forlengelse av mandatet til UNDOF. Sikkerhetsrådet vedtok resolusjon 1451 og en presidenterklæring om vedtaket.

Norske prioriteringer – øvrige saker i november

Matvaresikkerhet i Afrika

3. desember ga James Morris lederen av Verdens matvareprogram (WFP) en redegjørelse om matvarekrisen i Afrika som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Morris fremhevet koblingen mellom stabiliteten og matvarekrisen i regionen, og understreket viktigheten av matvaresikkerhet som en nøkkelfaktor for en positiv utvikling i regionen. Problemet måtte møtes med økt assistanse fra internasjonale donorer, ny teknologi i landbrukssektoren, reform av privat sektor og prioritering av barnas behov for mat. Koblingen mellom matvaresikkerhet og forebyggende konfliktarbeide ble ønsket velkommen fra Sikkerhetsrådets medlemmer. Sikkerhetsrådet pekte på viktigheten av å samarbeide på tvers i FN systemet med sikte på å finne nye måter å styrke det forebyggende konfliktarbeidet til Sikkerhetsrådet.

Georgia

I uformelle konsultasjoner den 9. desember ga DPKO en redegjørelse om situasjonen i Georgia. SRSG Tagliavani deltok også i møtet, og redegjorde for hovedproblemene i konflikten, sikkerhetssituasjonen for UNOMIG og forslaget om en internasjonale fredskonferanse om Georgia og Abkhazia. Sikkerhetsrådet uttrykte en viss bekymring for situasjonen og gjentok at forhandlingene mellom partene snarest måtte reaktiviseres på grunnlag av Boden-papiret.

Kosovo

9. desember ga ambassadør Kolby, i egenskap av å være sendelagsleder, en redegjørelse om planene for en Sikkerhetsrådsdelegasjon til Kosovo 13-17. desember. Den 19. desember ble rapporten fra det norsk-ledede sendelaget fremlagt Sikkerhetsrådet av ambassadør Kolby. Presentasjonen la vekt på fremdriften i implementeringen av res. 1244 (1999), og resultatene av konsultasjonene med SRSG Steiner samt de lokale myndigheter.

ICTR & ICTY

12., 13. og 17. desember ble det gjennomført møter om ICTR og ICTY. Møtene resulterte i vedtak av nye dommere for Rwanda-domstolen og en ny presidentuttalelse om samarbeidet mellom domstolene og Sikkerhetsrådet.

Terrorisme, fred og sikkerhet

13. desember fremla USA en resolusjon for å fordømme terroristangrepene i Kenya i slutten av november. Resolusjon 1450 ble vedtatt mot en stemme fra Syria. 19. desember ble det vedtatt en resolusjon 1452 som ga humanitære unntak til sanksjonsregimet mot Taliban og Al Qaeda (resolusjon 1390).

Afghanistan

Møtet i Rådet 13. desember viste til ett-års markeringen av Bonn-avtalen som ble gitt mye av æren for den positive utviklingen i Afghanistan. Samtidig understreket man utfordringene framover: behovet for et nasjonalt politi og forsvar, respekt for menneskerettigheter, narkotikakontroll, styrket nasjonalt eierskap til gjenoppbyggingsprosessen, utarbeidelse av grunnlov og avholdelse av valg i 2004. Fra norsk side understreket man viktigheten av fortsatt tilslutning til Bonn-avtalen. Norge ønsket velkommen forlengelsen av mandatet for ISAF, og orienterte om det årlige ASG-møtet 17.-18.desember i Oslo. Den 24. desember vedtok Rådet en resolusjonstekst som ga støtte til Kabul-erklæringen av 22. desember mellom Afghanistan og dets 6 naboland om godt naboskap og ikke-innblanding i indre anliggender. Norge ønsket en skarpere markering av det særlige ansvaret til Kabul-erklæringens signatarer enn det som framkommer i kompromissforslaget som ble vedtatt.

CTC

17. desember ble det vedtatt en presidenterklæring om CTC-komiteens videre arbeid.

Kypros

FNs generalsekretærs spesialrådgiver for Kypros, Alvaro de Soto, orienterte Sikkerhetsrådet 18. desember om arbeidet med FNs fredsplan for Kypros frem til EUs toppmøte i København i desember. Selv om man ikke hadde lyktes å komme frem til enighet i København hadde partene sagt seg villige til å fortsette forhandlingene. Det tas sikte på å finne en løsning før forberedelsene til EU-utvidelsen har kommet for langt til at et eventuelt samlet Kypros kan tas opp i EU, dvs. innen 28. februar. Fra norsk side roste man Generalsekretærens bestrebelser og støttet Storbritannias forslag til pressuttalelse som Sikkerhetsrådet ga sin tilslutning til.

Beskyttelse av sivile i konflikt

Sivile rammes særlig hardt ved væpnet konflikt. Norge tok derfor tidligere i år initiativet til å utarbeide en oversikt over beslutninger fattet av Sikkerhetsrådet i resolusjoner og presidentuttalelser som ivaretar sivilbefolkningens rettigheter. Norge var pådriver for å få denne oversikten nedfelt i et aide memoire. I mars tok Norge således initiativet til et åpent møte om sivile i konflikt der aide memoire var grunnlaget for diskusjonen. A ide memoire er et arbeidsverktøy og hjelpemiddel ved utarbeidelse av fremtidige Sikkerhetsrådsbeslutninger, og som kan bidra til å sikre at hensynet til sivile ivaretas ved fornying og utarbeidelse av nye fredsoperasjonsmandater. Norge har høstet stor anerkjennelse for å holde temaet på Rådets dagsorden og vi deltok aktivt i utarbeidelsen av en presidentuttalelse under Rådets behandling av Generalsekretærens rapport om beskyttelse av sivile hvor Rådet uttrykker sin bekymring for den trussel sivile blir utsatt for i konfliktsituasjoner. Presidentuttalelsen ble vedtatt den 20. desember 2002.