Pbl. §§ 11-9 og 11-10 - Spørsmål om det er adgang til å stille krav i planbestemmelse om bruk av tre i bygningskonstruksjoner

Vi viser til din henvendelse av 01.07.2024, og vårt foreløpige svar av 04.07.2024. Vi beklager at saken har blitt liggende ubesvart lengre tid enn planlagt.

I din e-post viser du til departements tolkingsuttalelse av 31.05.2019 som gjelder plan- og bygningsloven § 12-7 om bruk av tre i bygningskonstruksjoner. Du spør om det på samme måte som det kan stilles krav om tre i bygningskonstruksjon i reguleringsplan etter § 12-7, kan stilles krav om det samme i bestemmelse til kommuneplanens arealdel.

Departementets vurdering

I den nevnte uttalelsen, jf. sak 18/5168, legger departementet til grunn at det i reguleringsbestemmelser kan stilles krav til kvalitet og utforming i reguleringsplan etter § 12-7 nr. 4, som innebærer at det skal brukes tre for å sikre hensyn som miljø, helhetlig materialbruk og helhetlig utforming.

Adgangen til å gi detaljerte bestemmelser til kommuneplanens arealdel er mer begrenset enn det som er mulig i reguleringsplan. Det beror bl.a. på at kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, jf. § 11-5 andre ledd første punktum, mens reguleringsplaner skal legges til grunn for søknad om rammetillatelse og av den grunn må være mer detaljert.

Departementet kan ikke se at det er hjemmel i plan- og bygningsloven til å gi bestemmelse om bruk av tre i bygningskonstruksjoner til kommuneplanens arealdel, slik som for reguleringsplan. De mest nærliggende bestemmelsen å vurdere i denne sammenheng synes å være § 11-9 nr. 5, hvor det er adgang til å stille «funksjonskrav», og § 11-10 nr. 2 som hjemler å gi bestemmelse om «fysisk utforming av anlegg».

I departementets kommuneplanveileder pkt. 4.5.7 er hjemmelen til å fastsette funksjonskrav etter § 11-9 nr. 5 omtalt slik:

«Det kan gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav, herunder om universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer. Videre kan det stilles parkeringskrav, for eksempel i form av maksimumskrav og minimumskrav, og gis normer for utearealer og lekearealer med hensyn til størrelse, beliggenhet/avstand, sol og lys, beskaffenhet, kvalitet og så videre.»

Begrepet funksjonskrav er ikke nærmere forklart, men ut fra en naturlig ordfortolkning vil det ikke omfatte det å stille krav til tre i bygningskonstruksjoner. I TEK17 § 1-3 er funksjonskrav definert som «overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket». Et eksempel på funksjonskrav finnes i TEK17 § 8-1 om opparbeidet uteareal, som lyder:

«Opparbeidet uteareal skal utformes slik at det er tilstrekkelig egnet til sin funksjon.»

I departementets veileder under pkt. 4.4.2.3. er hjemmelen i § 11-10 nr. 2 til å fastsette bestemmelse om «fysisk utforming av anlegg» knyttet til uteareal og ikke bygning. Det gir mening etter som anlegg i loven er noe annet enn bygning.

Vi kan på denne bakgrunn ikke se at det er hjemmel til å gi bestemmelse til kommuneplanens arealdel om tre i bygningskonstruksjon.