Pbl. §§ 5-2 og 12-10 - Spørsmål om begrenset høring av detaljregulering, formelle krav til svarbrev

Vi viser til e-post av 21.03.2024, hvor dere tar opp spørsmålet om hva som er kravet til utforming av en «begrenset høring».

Bakgrunnen for spørsmålet er at fylkeskommunen har bedt om å få oppdaterte plandokumenter på begrenset høring. Det er opplyst at fylkeskommunen ikke har inngitt formell innsigelse mot planforslaget, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 5-3. Det fremgår videre at kommunen ikke har gjort endringer i plandokumentene. Det er uklart om dette også omfatter planbeskrivelsen. Uansett kan departementet kun uttale seg på generelt grunnlag.

Etter reglene i plan- og bygningsloven er det ikke krav til ny høring av et planforslag med mindre kommunen endrer planforslaget i så stor grad at de hensyn som ligger bak reglene om medvirkning og høring tilsier det. Med endringer siktes primært til endringer i plankart og bestemmelser, jf. pbl. § 12-1 første ledd. Denne bestemmelsen angir ikke at planbeskrivelsen også er en del av planen, slik som for kommuneplanens arealdel, jf. pbl. § 11-5 andre ledd andre punktum.

Dersom det verken er gjort endringer i planbeskrivelsen, plankartet eller planbestemmelser, vil det etter departementets oppfatning ikke være krav om ny høring. Det vil da være tilstrekkelig at kommunen sender et formelt svarbrev der det redegjøres for de kommentarene som kommunen har hatt til høringsinstansens merknader. Det er ikke nødvendig å benevne ekspedisjonen som en «begrenset høring». Dersom kommunen ønsker å få tilbakemelding på sitt svarbrev, kan det settes en rimelig frist.

Dersom det er gjort endringer i planbeskrivelse, kan det etter omstendighetene være behov for en ny høring, jf. Sivilombudets uttalelse i sak nr. 2022/1303. Dette beror på en konkret vurdering. I nevnte uttalelse skriver Sivilombudet følgende:

(Avsnitt 25) «Planbeskrivelsen er av stor betydning for hva høringsinstansene, partene og andre gis foranledning til å uttale seg om når planen er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Ofte er planbeskrivelsen også viktig for tolkningen av plankartet og -bestemmelsene. Etter ombudets syn kan dermed også eventuelle endringer i planbeskrivelsen etter omstendighetene utløse krav om ytterligere medvirkningsskritt.»

(Avsnitt 29) «Etter ombudets syn var endringen av planbeskrivelsen i denne saken av en slik karakter at reguleringsplanen ikke kunne vedtas uten at berørte interesser først fikk mulighet til å uttale seg om endringen. I denne saken mener ombudet at i alle fall klagerne og andre innehavere av omkringliggende eiendommer ble berørt i slik grad at de skulle fått medvirke om endringene i planbeskrivelsen. I lys av det overstående er ombudet videre i tvil om også andre interesser skulle fått anledning til å medvirke om endringene.»

Når det gjelder begrepet «begrenset høring» legger departementet til grunn at dette skal forstås som en høring som ikke fullt ut følger reglene i pbl. § 5-2, jf. pbl. § 12-10 første ledd, ved at det kun er et begrenset antall høringsinstanser som inviteres til å avgi uttalelse. Departementet er kjent med at dette blir praktisert i en del tilfeller, hvor endringer har begrenset betydning for andre instanser.

Sivilombudet har i avsnitt 26 i den forannevnte uttalelsen sagt følgende om når det er tilstrekkelig med en begrenset høring:

«Dersom endringene som gjøres i reguleringsplanen eller planbeskrivelsen kun berører en begrenset krets, slik at andre enn disse allerede har fått reell mulighet til å uttale seg om arealbruken og dens virkninger, krever ikke plan- og bygningslovens system og formål at alle interesser gis ny mulighet til å medvirke. I slike tilfeller er det tilstrekkelig å gi den berørte kretsen anledning til å uttale seg om endringenes virkninger overfor dem. Se i denne retning også Kommunal- og distriktsdepartementet, Reguleringsplanveileder (2022) punkt 3.6.2 og Pedersen mfl., Plan- og bygningsrett del I (2018) side 308–309.»