Fiskeridepartementet

Ved professor Lars Walløe

PCB og dioksiner i hvalspekk

Rapport fra forsker Vidar Berg, forsker Lars Kleivane og professor Janneche Utne Skåre, Norges Veterinærhøgskole/ Veterinærinstituttet. 22 mai, 2001

1 Bakgrunn

I Norge spises kjøtt fra vågehval, mens det er liten eller ingen etterspørsel etter hvalspekk til konsum. Hvalkjøtt er forholdsvis magert kjøtt og inneholder relativt lave nivåer av fettløselige, persistente miljøgifter av typen PCB (polyklorerte bifenyler) og dioksiner (polyklorerte dibenzodioksiner og dibenzofuraner, PCDD og PCDF). Tilstedeværelse av miljøgifter i hvalkjøtt er derfor ikke regnet som et helsemessig problem. Spekk fra vågehval er kjent for å inneholde høyere miljøgiftnivåer. I forbindelse med eventuell eksport til Japan av spekk, har spørsmålet om nivåer av miljøgifter i spekk kommet opp.

Miljøgiftgruppene PCB og dioksiner består hver av flere komponenter. De er spredt globalt, også i områder langt fra punktkilder, og er eksempler på stoffer som akkumuleres i fettrike deler av organismer. PCB, og til dels dioksiner, er lite nedbrytbare i organismer, og oppkonsentreres i næringskjeden. Det betyr at sjøpattedyr, som befinner seg høyt i næringskjeden, vil forventes å ha høyere nivåer av miljøgifter enn fisk. Nivåene av PCB og dioksiner vil variere fra art til art, avhengig av eksempelvis fødevalg og evne til å bryte ned giftstoffer. Det er normalt også en stor spredning i nivåene innen samme art, avhengig av eksempelvis kjønn, ernæringsstatus og fødevalg.

Innen forvaltning er det den dioksinlignende toksisiteten som har vært tillagt størst vekt. Både de ulike komponentene av dioksiner, og de PCB-forbindelsene (kongenrene) som har dioksinlignende toksisitet, er blitt gitt en toksisk ekvivalens faktor (TEF) etter en WHO- modell fra 1998. I denne modellen angis toksisiteten til samtlige forbindelser som inngår relativt til den mest toksiske dioksinforbindelsen TCDD. Det forutsettes molekylære virkningsmekanismer som er lik for forbindelsene og at toksisiteten kan summeres. Faktorene blir benyttet til å regne om konsentrasjonen av de enkelte dioksin og PCB-forbindelsene til toksiske ekvivalenter (TE). TE blir et mål på de samlede toksisitet av blandingen av dioksin og PCB- forbindelser i prøven. Ulike ekspertgrupper har fastsatt hvor mye vi trygt kan spise av dioksiner og dioksinlignende PCB hver uke, såkalt tolerabelt ukentlig inntak (TWI). Dette ukeinntaket skal en person kunne få i seg hver uke gjennom hele livet uten at det medfører vesentlig helseskade. Praksis for beregning av TE har variert en del fra land til land. Sentralt i Europa er punktkilder for dioksiner, eksempelvis fra søppelforbrenningsanlegg, potensielle kilder til forurensing. Det er også normalt at dioksiner i matvarer generelt gir et større bidrag til TE enn PCB. EU har da også som praksis å bare benytte dioksinenes bidrag når TE beregnes. Imidlertid er det vanlig at PCB bidrar mer til TE enn dioksiner når matvarer fra havet inkluderes, i alle fall fra åpent hav. I Norge er praksis å summere TE totalt, summen av toksisitet fra dioksiner og PCB. Vi har angitt alle kategorier siden summen avhenger av praksis i det aktuelle land.

Tradisjonelt har det vært vanlig å forholde seg til ulike summer av PCB-forbindelser. PCB ₇ har vært mye benyttet. Denne summen består av summen av konsentrasjonene av 7 PCB kongenere (PCB 28, 52, 101, 118, 153, 138 og 180) som er blant de mest forekommende, og blant de som er relativt lette å bestemme analytisk. En grense på 0,5 mg/kg (ppm) og ofte beregnet ut fra PCB ₇, har vært benyttet i flere land.

1.1 Materiale og metoder

Det er ulike produkter av hvalspekk som er aktuelle for konsum, og det er derfor analysert på tre ulike kategorier. Det er for det første ryggspekk, som er fettrikt vev. Videre er det spord- eller halefinnespekk, som er et seigt vev med tilsynelatende mye bindevev. Vi har også analysert på kjeve- eller tungespekk, som består av omtrent like mye kjøtt som spekk.

Prøver er tatt av hval fanget henholdsvis i Nordsjøen i juni/juli 1999 og 2000, langs kysten av Nord-Norge i 2000 og fra Jan Mayen 2000. I denne rapporten har vi ikke differensiert mellom områder, kjønn og alder.

Det ble analysert såkalte blandprøver (3-10 individer per prøve). Totalt inngår 83 hval i denne undersøkelsen.

Prøvene ble homogenisert på Miljøtokslaboratoriet ved Norges Veterinærhøyskole og fordelt på to laboratorier. NILU på Kjeller har analysert dioksiner og non orto PCB (kongener 77, 81, 126 og 169). Disse PCB kongenerne finnes normalt i lave nivåer, men de er gitt en høy TEF, slik at de likevel har vært viet oppmerksomhet i undersøkelser av toksisitet. NILU er akkreditert av Norsk Akkreditering etter standarden EN 45001 for de aktuelle analysene. Miljøtokslaboratoriet har analysert PCB ₂₆. Disse 26 kongenerne omfatter 6 av de 7 kongenerne som inngår i PCB ₇. Komponenten PCB-28 inngår i denne gruppen, men ble ikke bestemt, da nivåene lå nær deteksjonsgrensen i analysen og bidro marginalt til sum PCB. Vi har derfor oppgitt PCB ₆ som et mål på PCB ₇. I de 26 kongenerne inngår mono orto-PCB komponentene (PCB 105, 114, 118, 156, 157 og 189) som har fått TEF, slik at det toksiske bidraget fra disse kongenerne er beregnet. Miljøtokslaboratoriet har også analysert noen pesticider. Miljøtokslaboratoriet er også akkreditert av Norsk Akkreditering etter standarden EN 45001.

Resultater og diskusjon

Nivåene av PCB ligger overraskende lavt i forhold til det vi forventer i en fiskespisende bardehval, og også fra det som er rapportert fra tidligere arbeider. Fra resultatene kan vi også se at det er relativt stor spredning mellom prøver av tungespekk, og også mellom tungespekk, ryggspekk og finnespekk. Grovt regnet vil en god del av forskjellene være avhengig av fettprosenten av vevet (da vi her regner på våtvekt), kjønn og alder. Men det kan også tenkes geografiske forskjeller, da det sikkert vil være varierende beitegrunnlag på de forskjellige feltene. En vet jo i dag ikke hvor vågehvalen vandrer, og spesielt det at en ikke vet om de samme dyrene trekker tilbake til de samme beiteområdene hele livet gjør det vanskelig å trekke inn annet en i presens målinger.

Resultatene av de prøvene som er analysert for både PCB og dioksiner er vist i Tabell 1. Det er blandprøver som er analysert og totalt inngår 83 hval i denne undersøkelsen.

Tabell 1. Antall prøver, fettprosent og nivåer av noen PCB-kombinasjoner (ng/g, eller ppb) og TE (pg/g) fra non- orto PCB, mono- orto PCB, dioksiner og Sum TE i spord, tungespekk og ryggspekk hos vågehval.

Som det fremgår av Tabell 1, er nivåene av PCB ₆ i alle de undersøkte ryggspekkprøvene over en grense på 0,5 ppm (500 ppb). Av de 7 tungepekkprøvene ligger snittet av PCB ₆ under den nevnte grense, men en av prøvene har høyere nivå. Alle de undersøkte prøvene av spord har lavere nivå enn den nevnte grense. Det er som forventet en sammenheng mellom fettprosent og grad av belastning av miljøgifter. Likeledes er det som forventet at det er en stor spredning i nivåene da det er velkjent at det finnes en del faktorer som påvirker nivåene slik som kjønn, alder, metaboliseringskapasitet og evne og ernæringsstatus. Normalt finnes også en betydelig spredning i nivåene innen grupper som tilsynelatende utgjør et homogent utvalg. Likevel vil det være mulig å ta ut dyr som forventes å ha forholdsvis lave nivåer hvis bare en del av fangsten benyttes til konsum av spekk.

Noe av det som kan være av interesse er hvilket bidrag til total toksisitet de ulike komponentene har. Ut fra tabell 1 fremgår det at non-orto og mono-orto PCB bidrar med omtrent like mye til toksisiteten. Dioksinene bidrar med klart mindre, i snitt omtrent 4 %, opptil 7 % av total toksisitet.

I Figur 1 er det vist sammenheng mellom ulike komponenter som er analysert. Det ser ut til at PCB-153 gir et like godt bilde av nivået av PCB som PCB ₆ eller PCB ₂₆. PCB-153 er alltid blant de komponenter som finnes i høyest nivå, veldig ofte den komponenten det finnes mest av. I Sverige er den funnet å gi en god indikasjon på nivå av PCB ₇ i fisk. Videre er det funnet god korrelasjon mellom non orto PCB og PCB-153 i fisk. Korrelasjonen mellom TE fra non- orto PCB og PCB ₆ var ikke like sterk som mellom PCB ₆ og PCB-153 eller PCB ₂₆. En mulig årsak til dette, og til den tilsvarende svake korrelasjonen mellom PCB ₆ og dioksiner, kan være en bedre evne til å metabolisere disse komponentene enn evnen til å metabolisere en del av de relativt persistente komponentene i PCB ₆.

For alle undersøkte prøver av spord ligger nivåene av PCB ₆ godt under gjeldende grenseverdi, 0,5 ug/g, for PCB i Japan. For tungespekk ligger også gjennomsnittet for prøvene under denne grenseverdien. En tungespekkprøve overskred imidlertid grenseverdien med ca 40 %. Samtlige ryggspekkprøver overskred grenseverdien med 4-500 %. Kjønn og aldersforskjeller kan forklare en del av variasjonen i miljøgiftnivå i spekk. I denne rapporten er ikke disse forhold tatt i betraktning.

Dioksiner bidrar i snitt kun med 4 % av total toksisitet (TE). PCB non-orto og PCB mono-orto kongenere bidrar med omtrent like meget til total toksisiteten. De toksiske bidragene til henholdsvis PCB og dioksiner som er fremkommet i studien kan brukes som grunnlag i vurdering av helserisiko i forbindelse med konsum av de ulike kategoriene av spekk. Før det kan utføres en helserisikovurdering av konsum av spekk må en imidlertid ha kunnskap om konsumvaner, gjennomsnittlig dioksin/PCB belastning i befolkningen og hvilket grunnlag en nasjon bruker for sin vurdering ( for eksempel verdi på TWI, tolerabelt uke inntak).

Miljøgiftanalyser, spesielt dioksinanalyser, er meget ressurskrevende. For fremtidig overvåking av miljøgifter i vågehvalspekk, bør det vurderes om forenkling av analysemetodikk kan gjøres. I denne studien fremkommer det at analyse av en enkel PCB forbindelse, PCB 153, kan være en god indikator for både PCB ₆ og PCB ₂₆. Videre er det vist at PCB ₆ kan muligens være en brukbar indikator for total toksisiteten av PCB og dioksiner.

Konklusjon

Totalt inngår 83 hval i denne undersøkelsen fordelt på 16 analyserte prøver. For alle undersøkte prøver av spord ligger nivåene av PCB ₆ godt under gjeldende grenseverdi, 0,5 ug/g, for PCB i Japan. For tungespekk ligger også gjennomsnittet for prøvene under denne grenseverdien. En tungespekkprøve overskred imidlertid grenseverdien. Samtlige ryggspekkprøver overskred grenseverdien. Kjønn og aldersforskjeller kan forklare en del av variasjonen i miljøgiftnivå i spekk. I denne rapporten er ikke disse forhold tatt i betraktning.

Dioksiner bidrar i snitt kun med 4 % av total toksisitet (TE). PCB non-orto og PCB mono-orto kongenere bidrar med omtrent like meget til total toksisiteten. De toksiske bidragene til henholdsvis PCB og dioksiner som er fremkommet i studien kan brukes som grunnlag i vurdering av helserisiko i forbindelse med konsum av de ulike kategoriene av spekk. Før det kan utføres en helserisikovurdering av konsum av spekk må en imidlertid ha kunnskap om konsumvaner, gjennomsnittlig dioksin/PCB belastning i befolkningen og hvilket grunnlag en nasjon bruker for sin vurdering ( for eksempel verdi på TWI, tolerabelt uke inntak).

Siden dioksinene bidrar neglisjerbart til toksisiteten, vil analysedata på denne miljøgiftgruppen bidra minimalt i risikovurderingssammenheng. Dioksinanalyser er særdeles ressurskrevende både med hensyn til personell og utstyr og en vil derfor kunne spare betydelige ressurser på å redusere/minimalisere antall av denne type analyser.

PCB analyser er også ressurskrevende, men i meget mindre grad enn dioksinanalyser. For fremtidig overvåking av miljøgifter i vågehvalspekk, bør det vurderes om forenkling av analysemetodikk kan gjøres. I denne studien fremkommer det at analyse av en enkel PCB forbindelse, PCB 153, kan være en god indikator for både PCB ₆ og PCB ₂₆. Videre er det vist at PCB ₆ kan muligens være en brukbar indikator for total toksisiteten av PCB og dioksiner. Bruk av PCB 153 som indikator på både sum PCB og toksisitet vil kunne gi en meget betydelig kostnadsbesparelse på analysesiden og muligjøre overvåking av individuelle hval for eventuell eksport.

Videre arbeid

1. utarbeide beregningsfaktorer basert på en forenklet analyse (PCB153), både med hensyn på stipulering av PCB ₆ og PCB ₂₆.
2. utarbeide beregningsfaktorer basert på en forenklet analyse (PCB ₆), både med hensyn på stipulering av TE mono-ortho PCB og TE non-ortho PCB.
3. nærmere undersøkelse av spekkprofilen (ryggspekk) både hos magre og fete dyr med tanke på PCB konsentrasjon og PCB mønster.
4. tungespekkstudie: tungespekkprøvene varierer fra 35 til 70 % andel spekk av total. Vi ønsker å studere lengde- og bredde-snitt av et utvalg vågehvaltunger, og foreta enkelte parallelle PCB analyser.
5. gjennomgå eksisterende/tilgjengelige databaser for å sortere grupperinger av vågehval i forhold til lengde, kjønn og fangstområde med tanke på likheter og forskjeller i PCB konsentrasjoner.