Innvandreres pensjoneringsatferd

Innvandrere har i større grad enn norskfødte forlatt arbeidslivet før det har vært mulig å ta ut opptjent pensjon, og ofte i kombinasjon med uføretrygd. Blant dem som har forblitt i arbeidslivet til de har fått tilgang til pensjon ved 62 år, velger en langt større andel blant innvandrerne å trekke seg ut av arbeidslivet enn norskfødte. Innvandrerandelene i den eldre befolkningen vil øke sterkt de nærmeste årene, noe som betyr at innvandreres pensjoneringsatferd kommer til å få økende betydning for velferdsstatens økonomiske bærekraft.

Forfatterne av artikkelen har analysert effekten AFP-reformen i privat sektor har hatt på pensjoneringsatferden, og finner at både innvandrere og norskfødte responderte på reformen ved å utsette avgang fra arbeidslivet betydelig. Analysen tyder imidlertid på at effekten var større for innvandrere fra lavinntektsland enn for norskfødte. Resultatet viser dermed at AFP-reformen har bidratt til en utjevning av avgangsratene mellom innvandrere og norskfødte.

Forfatterne finner også tegn til at andelen innvandrere som forblir i arbeidslivet fram til tidligpensjonsalder øker over tid, og også her er det indikasjoner på at forskjellen mellom innvandrere og norskfødte avtar. Samlet sett ser det dermed ut til at sysselsettingsgapet mellom norskfødte og innvandrere i de eldre aldersgruppene kan forventes å bli noe mindre i årene som kommer.

• Les rapporten: Innvandreres pensjoneringsatferd_Frischsenteret (PDF)

Om PensjonsLAB

Rapporten er en leveranse under forskningsprosjektet PensjonsLAB: Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå, er en langsiktig satsing finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet i perioden 2018–2021.