Ny plaststrategi fra EU-kommisjonen

• EU-kommisjonen la 16. februar 2018 fram en «mini-pakke» om sirkulær økonomi, som inneholder:
• En plaststrategi for «smartere» bruk av plast, økt materialgjenvinning, redusert bruk av engangs plastartikler og mindre utslipp av mikroplast.
• En kommunikasjon om grensesnittet mellom regelverk for kjemikalier, produkter og avfall som på sikt skal bidra til at «chemicals of concern» ikke gir utfordringer ved materialgjenvinning.
• Et rammeverk for måling av sirkulær økonomi gjør det mulig å fastsette baseline, vurdere effekt av tiltak og følge utviklingen.
• Kommisjonen la samtidig fram forslag til revidert skipsavfallsdirektiv, som skal sikre økt innlevering av avfall fra skip og redusert marin forsøpling.
  

EU-kommisjonen la 16. januar 2018 fram en mini-pakke om sirkulær økonomi, her. Dette er del av oppfølgingen av handlingsplanen om sirkulær økonomi fra 2015. Arbeidet er høyt og bredt forankret i Kommisjonen, og har vært ledet av første visepresident Frans Timmermans. Pakken skal bidra til vekst, arbeidsplasser, styrket innovasjons- og konkurransekraft for europeisk industri og beskyttelse av klima og miljø.

Det har vært store forventninger til den europeiske strategien om plast i en sirkulær økonomi, (COM(2018)28). Produksjon og forbrenning av plastavfall bidrar i dag til utslipp av anslagsvis 400 millioner tonn CO₂-ekv per år, og det er økende bekymring rundt miljø- og helseeffekter som følge av store og økende mengder plast og mikroplast i naturen. Samtidig kan bruk av plast også gi positive miljø­effekter, f.eks. ved at bruk av lette plastmaterialer i kjøretøy og fly kan gi reduserte klimagass­utslipp sammenlignet med andre tyngre materialer. EUs plaststrategi skal bidra til å transformere måten plastprodukter designes, produseres, brukes og materialgjenvinnes, noe som vil redusere negative miljø- og klimaeffekter over livsløpet for plast. Strategien skal bidra til vekst og innovasjon, styrket europeisk industri, nye muligheter for investeringer og flere arbeidsplasser.

Strategien er bygd opp rundt en visjon som skal sikre at utviklingen går i ønsket retning i Europa. Denne består av to pilarer:

Pilar I. «En smart, innovativ og bærekraftig plastindustri, der design og produksjon fullt ut ivaretar behov for ombruk, reparasjon og materialgjenvinning, som sikrer vekst og arbeidsplasser i Europa og bidrar til å redusere EUs klimagassutslipp og avhengighet av import av fossile energikilder.» 

Pilar II. «Innbyggere, myndigheter og industri i Europa støtter mer bærekraftige og tryggere forbruks- og produksjonsmønstre for plast. Dette gir grunnlag for sosial innovasjon og entreprenørskap, og skaper nye muligheter for alle europeere.»

Strategien inneholder 39 tiltak som Kommisjonen vil gjennomføre for å bidra til å nå denne visjonen, se oppsummering i anneks I til strategien. Kommisjonen skal bl.a. innføre tiltak som skal bidra til at:

• emballasje og produkter designes for sirkulær økonomi. En ny revidering av emballasje­direktivet skal sikre at all plastemballasje er egnet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning innen 2030.
• innhold av kjemikalier ikke gir utfordringer ved materialgjenvinning.
• mer materialgjenvunnet råvare brukes i nye produkter. Industrien oppfordres til å forplikte seg til tiltak som totalt skal sikre at 10 millioner tonn material­gjenvunnet plast brukes i produkter i 2025.
• løsninger for separat innsamling av plastavfall forbedres. Retningslinjer for separat innsamling vil utvikles, og det skal arbeides for bedre gjennomføring av kravene i avfallsregelverket.
• bruk av engangs plastartikler reduseres. Kommisjonen vil fremme et lovforslag i 2018.
• marin forsøpling fra sjøbaserte kilder som skips-, fiskeri- og oppdrettsnæring reduseres.
• utslipp av mikroplast reduseres. Det vil startes en prosess under Reach for å begrense bruk av mikroplast i produkter. De vil vurdere tiltak for å redusere utslipp av mikroplast fra dekk, tekstiler og maling. Det skal også innføres tiltak for å redusere lekkasjer av plastgranulat fra industrien til miljøet.
• komposterbar og bionedbrytbar plast brukes i «riktige» produkter. Under Reach vil det arbeides med restriksjoner i bruk av oxo-nedbrytbar plast, som brytes ned til mikroplast.
• investeringer og innovasjon fremmes. Det er tilgjengelige midler under ulike EU-fond, og i tillegg vil Kommisjonen vurdere mulighetene for et nytt privat-ledet investeringsfond.
• det innføres tiltak på globalt nivå. Fond, policydialoger, ulike internasjonale konvensjoner og fora m.m skal brukes for å oppnå dette.

Industrien og offentlige myndigheter på ulike nivå oppfordres til å sende inn forpliktelser som skal bidra til å nå visjonene i plaststrategien, særlig om økt bruk av materialgjenvunnet råvare i produkter. Slikte forpliktelser kan sendes på e-post til Europakommisjonen innen 30. juni 2018. Detaljer om dette finnes i strategiens anneks III.

På en konferanse om EUs langtidsbudsjett etter 2020 (Multiannual Financial Framework) foreslo EUs budsjettkommisær Günther Oettinger en plastavgift som skal bidra til å dekke finansierings­­behovet etter brexit. Enkelte medlemsland har allerede avgifter på plastprodukter, og Oettinger mener harmonisering av en slik avgift er viktig for å sikre et funksjonelt indre marked. I plaststrategien sier Kommisjonen at de vil se på mulighetene for å innføre fiskale virkemidler på EU-nivå, og viser til arbeidet med langtidsbudsjettet og diskusjoner om en mulig avgift.

Plaststrategien inneholder også anbefalinger om tiltak for nasjonale og regionale myndigheter og industrien, som er oppsummert i strategiens anneks II. Det pekes på at det er viktig med samarbeid mellom ulike aktører, og på at byer, designere, merkevarer, forhandlere, sivilsamfunnet og vitenskapelige miljøer kan bidra til nødvendige endringer.

Plaststrategien vil nå diskuteres i Rådet og EU-Parlamentet, som vil respondere gjennom en egen-initiert rapport.

Pakken inneholder også en melding ommuligheter for adressering av grensesnittet mellom regelverk for kjemikalier, produkter og avfall (COM(2018)32). Denne skal fremme en bred diskusjon i Europa om hvordan de viktigste utfordringene i dette grensesnittet kan adresseres på en tilfredsstillende måte. Arbeidet vil på sikt bidra til at materialgjenvinning ikke hemmes av avfallets innhold av «chemicals of concern», dvs. kjemikalier som er skadelige for mennesker eller miljøet eller som utgjør tekniske barrierer for material­gjenvinning. Meldingen gir en overordnet beskrivelse, mens mer tekniske analyser av juridiske og tekniske utfordringer er gitt i staff working document, her. Kommisjonen vurderer at det er fire hovedutfordringer som det er mest kritisk å ta tak i:

- Informasjon om innhold av «substances of concern» er ikke lett tilgjengelig for de som håndterer og behandler avfallet.

- Avfall kan inneholde kjemikalier som ikke lenger tillates i nye produkter («legacy substances»).

- EUs regler om avfallsfasens opphør (end-of-waste) er ikke fullt harmonisert, noe som gir usikkerhet om hvordan avfall blir et nytt materiale og produkter.

- Ulikhet mellom reglene for klassifisering av farlig avfall og farlige kjemikalier, noe som påvirker bruk av materialgjenvunnet råvare.

Meldingen har flere konkrete tiltak som er rettet mot disse utfordringene, og som Kommisjonen vil arbeide med framover. De skal bl.a. etablere arbeidsrutiner for at importerte produkter ikke skal inneholde uønskede stoffer, forenklede prosedyrer for restriksjoner av enkelte stoffer i forbrukerartikler, styrke kontroll med bruk av unntak fra Reach-registrering for materialgjenvunnet råvare og de skal utarbeide en veiledning om klassifisering av avfall. Kommisjonen vil arbeide videre med kunnskapsgrunnlaget, og de oppfordrer til innspill på spørsmålene som stilles i meldingen og deltagelse i videre diskusjoner.

Kommisjonens melding omet rammeverk for å følge utviklingen av den sirkulære økonomien (COM(2018)29), gjør det mulig å overvåke trender og se utviklingsmønstre. Det er etablert et sett med ti indikatorer som dekker hele verdikjeden for ressurser, produkter og tjenester, og de fem prioriterte sektorene i pakken om sirkulær økonomi fra 2015 (mat, plast, bygg og anlegg, biomasse og biobaserte produkter og kritiske råvarer). Innen produksjon og forbruk vil indikatorer for EUs selvforsyning med råvarer, grønne offentlige anskaffelser, avfallsgenerering og matavfall brukes. Indikatorene for grønne anskaffelser og matavfall er under utvikling. For avfallsbehandling skal det brukes indikatorer for materialgjenvinningsgrad (totalt og for utvalgte avfallsstrømmer). For å følge utviklingen for materialgjenvunnet råvare skal indikatorer for bruk av slik råvare for å dekke råvareetterspørselen og handel brukes. Konkurransekraft og innovasjon måles gjennom private investeringer, arbeidsplasser, brutto verdiøkning og patenter.

Meldingen fastsetter status for utviklingen av den sirkulære økonomien i EU (baseline) og angir nøkkeltall og utvikling for disse indikatorene. Innen produksjon og forbruk har EU gjort noen framskritt, f.eks. er det positiv utvikling for avfalls­generering, men det er betraktelig rom for å redusere gapet mellom medlemslandene og mellom ulike materialtyper. Det er positiv utvikling i retning av mer materialgjenvinning og biologisk behandling av avfall. Likevel er det også her signifikant rom for forbedringer og reduserte forskjeller mellom medlemslandene og avfallsstrømmer. Materialgjenvunnet råvare står for en relativt liten andel av den totale råvareetterspørselen. Det er imidlertid økt handel med materialgjenvunnet råvare i EU og med tredjeland. For indikatorer knyttet til konkurransekraft og innovasjon viser meldingen at det er positiv utvikling, med flere arbeidsplasser, brutto verdiøkning og flere patenter for material­gjenvinning og materialgjenvunnet råvare.

Indikatorene vil oppdateres kontinuerlig på en nettside for rammeverket, her. Nettsiden har verktøy for å følge utviklingen og informasjon om metodikk, datakilder, definisjoner og standarder for publisering. I dialog med medlemslandene og interessenter ønsker Kommisjonen å videreutvikle rammeverket i årene framover.

EU-kommisjonen foreslår samtidig endringer av skipsavfallsdirektivet (COM(2018)29), som regulerer tilgjengelighet til mottaksanlegg for skipsavfall i havner og levering av avfall til slike anlegg. Forslaget skal redusere mengden avfall som slippes ut i havet fra skip, og dermed redusere mengden marin forsøpling og øke beskyttelsen av det marine miljøet. Forslaget skal også effektivisere maritime operasjoner i havner ved å redusere den administrative byrden og gjennom andre oppdateringer av regelverket. Siden endringsforslaget følger av en Refit-prosess skal forslaget være i tråd med prinsipper om forenkling og klargjøring. Forslaget til rettsakt erstatter det opprinnelige skipsavfalls­direktivet (2000/59/EC). Rettsakten endrer også havnestatskontrolldirektivet (2009/16/EC) og direktiv om meldingsformaliteter for skip (2010/65/EU). Forslaget går nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Skipsavfallsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen.

Norske myndigheter har over en årrekke medvirket til EUs arbeid med plast, og nå i det siste med plaststrategien. Norge har påpekt behovet for et forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk, regulering av mikroplast i andre produktgrupper (eks. rengjøringsmidler), tiltak rettet mot produkter som gir utslipp av mikroplast under bruk, eks. dekk og tekstiler, og engangs plastartikler, og på at et felles rammeverk for bionedbrytbar plast bør utvikles på EU-nivå. EU-kommisjonens plaststrategi omhandler alle disse temaene, og deres oppfølging av plaststrategien vil påvirke regelverk som allerede er del av EØS-avtalen, eller som kan bli det og dermed også gjelder for Norge. Arbeid på dette området er viktig for arbeidet mot marin forsøpling, et tema som Norge prioriterer høyt både nasjonalt og i ulike internasjonale sammenhenger.