Del 2
Budsjettforslaget

7 Budsjettforslaget

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken

Utgifter under programkategori 02.00 fordelt på kapitler

Utenrikspolitikkens hovedoppgave er å skape gjennomslag for norske interesser internasjonalt og å yte service overfor norske borgere og norsk næringsliv i utlandet. Utenrikstjenesten er navet i det samlede arbeidet for å fremme norske interesser globalt, i nært samarbeid med forsvarsmyndighetene og en rekke øvrige fagdepartementer og etater. En stor del av utenriksstasjonenes arbeid utføres for andre offentlige institusjoner og privat sektor. En økende andel av de utsendte ved utenriksstasjonene er spesialutsendinger fra andre departementer og etater.

Utenrikstjenesten opplever stor pågang fra norske borgere som ønsker bistand og håndterer disse både lokalt, ved utenriksstasjonene, og i Norge. Utenriksdepartementet er også ansvarlig for håndtering av kriser i utlandet som berører norske borgere. Departementets kriseorganisasjon kan mobiliseres i kriser som berører et stort antall norske borgere i utlandet.

Mål 2019

Bevilgningene under kap. 100 skal bidra til å nå følgende mål:

• Norsk næringsliv og norske borgere i utlandet har tilgang til tjenester av høy kvalitet

• Norske interesser er ivaretatt gjennom bilaterale forbindelser og medlemskap i multilaterale organisasjoner

• Forvaltningen er effektiv og av høy kvalitet

• Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter

• Behandlingen av saker på utlendingsfeltet er effektiv og forsvarlig

• Arbeidet med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering ute og hjemme er videreført og styrket

Prioriteringer 2019

Utenrikstjenestens strategi for perioden 2018–2021 vektlegger samarbeid, effektivitet og fleksibel bruk av ressurser for å skape gjennomslag for norske politiske prioriteringer.

Det vil også i 2019 bli gjort nødvendige omprioriteringer hjemme og ute slik at ressursene settes inn der behovet er størst. Arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenestene videreføres. Prioriterte administrative områder er samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise- og sikkerhetshåndtering og felles honorære konsulater.

Det pågående utviklings- og effektiviseringsarbeidet skal videreføres i 2019 for å sikre effektiv måloppnåelse. Kompetanse- og informasjonsforvaltning vil bli vektlagt. Målet er å gjennomføre utviklingstiltak som gjør utenrikstjenesten best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Utenrikstjenesten arbeider aktivt for å rekruttere flere medarbeidere med minoritetsbakgrunn, herunder nordmenn med innvandrerbakgrunn. Det legges også vekt på å sikre god kjønnsfordeling både i departementet og ved utenriksstasjonene.

Arbeidet med et godt og inkluderende arbeidsmiljø gis høy prioritet. Departementet vil også i 2019 vektlegge HMS-arbeidet samt videreutvikling av arbeidsmiljørettede tiltak.

Utenrikstjenestens arbeid med å effektivisere driften er nærmere omtalt i Del I, punkt 3 Ny budsjettstruktur, effektiv forvaltning og Reform 2019.

Rapport 2017

I takt med politiske prioriteringer og eksterne rammebetingelser ble det i 2017 gjennomført tilpasninger i uteapparatet. Som følge av Regjeringens satsing på Sahel-regionen og sårbare stater ble det i løpet av sommeren 2017 etablert ambassade i Bamako. Arbeidet med planlagte reform- og effektiviseringstiltak for å tilpasse driften til ytterligere reduserte rammer og for å skape rom til nye prioriteringer fortsatte. Forvaltning av helse- og utdanningsbistand samt miljø og energi ble overført fra Utenriksdepartementet til Norad i 2017.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Det er knyttet egne driftsbudsjett til hvert av disse programområdene. I Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte med administrasjon av utenrikstjenesten under programområde 02.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker den delen av utenrikstjenestens lønns- og driftsutgifter, hjemme og ute, som er knyttet til arbeidet med utenriksforvaltningen, dvs. arbeidet med å gjennomføre Regjeringens mål og prioriteringer i utenrikspolitikken.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 2 274,8 mill. kroner for 2019.

Det vises også til forslag til vedtak under romertall II om fullmakt til overskridelse av bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02 og 05.

Departementet får netto rammeoverført 10,7 mill. kroner fra andre departementer.

Fra Barne- og likestillingsdepartementets kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering post 79 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid er det rammeoverført 3,2 mill. kroner som følge av ny stilling som spesialutsending for forbruks- og familiesaker ved EU-delegasjonen i Brussel.

Fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 620, post 01 Driftsutgifter er det rammeoverført om lag 11 mill. kroner, fordelt med 9 mill. kroner på denne posten og 1,9 mill. kroner under kap. 140 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, for inndekning av pensjonspremie og økt arbeidsgiveravgift av pensjonspremien for lokalt ansatte ved Norges utenriksstasjoner.

Det er videre rammeoverført 1,5 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510, post 01 Driftsutgifter, vedrørende opprettelse av administrative støttetjenester innen blant annet arkiv, HR og anskaffelser i DSS. Nedtrekket forutsetter en tilsvarende innsparing under denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Denne bevilgningen dekker midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av EØS-rettsakter mv. Den kan også omfatte utgifter til internasjonal tvisteløsning hvor Norge er part, mv.

Videre omfatter posten utgifter til Norges nasjonale kontaktpunkt for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Alle OECD-land er forpliktet til å ha et nasjonalt kontaktpunkt for å fremme og gi veiledning om retningslinjene og ta imot henvendelser i enkeltsaker som gjelder selskapers manglende etterlevelse av retningslinjene. Kontaktpunktet tilbyr også dialog og mekling.

Bevilgningen dekker også midler til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland og Sverige.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 13,2 mill. kroner for 2019.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Denne bevilgningen dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 21,6 mill. kroner for 2019.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Denne bevilgningen dekker erstatning av eventuelt skadeverk på utenlandske representasjoner i Norge. Erstatning er i henhold til Norges forpliktelser på området.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1,1 mill. kroner for 2019.

Post 71 Hjelp til norske borgere i utlandet

Denne bevilgningen dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner for 2019.

Post 89 Valutatap

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Valutatap. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Valutagevinst, jf. forslag til vedtak under romertall IV.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Denne bevilgningen dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 0,4 mill. kroner for 2019.

Det vises også til forslag til vedtak under romertall III, pkt. 1 om fullmakt til å overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester i utlandet.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 17,2 mill. kroner for 2019.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av slike tillatelser. Reduksjonen skyldes forventet reduksjon i antall visumsaker.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til vedtak under romertall II.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 194,9 mill. kroner for 2019.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter mot Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til vedtak under romertall II.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 45,8 mill. kroner for 2019.

Post 89 Valutagevinst

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Valutatap. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Valutagevinst, jf. forslag til vedtak under romertall IV.

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Posten dekker innbetaling av lån til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2019

Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner for 2019.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Denne bevilgningen dekker Regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå, og forvaltningen av den skjer på grunnlag av beslutninger fattet i Regjeringens representasjonsutvalg. Utenriksdepartementet har ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av offisielle besøk til Norge, samt budsjettansvar for Regjeringens fellesrepresentasjon. Dette gjelder også de delene av utgiftene ved statsbesøk som ikke dekkes av Det kongelige hoff. Bevilgningen dekker også driften av Statsministerboligen og Regjeringens representasjonsanlegg i Oslo.

Rapport 2017

Det var i 2017 inngående statsbesøk av Islands president og offisielt besøk av Brasils president. Statsministeren besøkte Kina sammen med en stor næringslivsdelegasjon. En rekke statsministre og utenriksministre avla Norge besøk i 2017. Regjeringens festmiddag for Kongeparets 80-årsdager ble arrangert i Operaen.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 49 mill. kroner for 2019.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Utenriksdepartementet har ansvar for budsjett, planlegging og gjennomføring av kongehusets offisielle reiser i utlandet. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Samordningsutvalget (protokollsjef, regjeringsråd og utenriksråd).

Kapitlet dekker utgifter for DD.MM. Kongen og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til utlandet, samt Kronprinsparets, Prinsesse Astrids og Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser til utlandet.

Rapport 2017

I 2017 var Kongeparet på offisielt besøk til Finland for markering av Finlands 100-års jubileum. Kronprinsparet gjennomførte offisielle besøk til Orknøyene og til Etiopia. Hver for seg har kongehusets medlemmer også gjennomført flere andre offisielle besøk hvor norske interesser er blitt profilert (Storbritannia, Frankrike og Jordan).

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2019.

Programkategori 02.10 Utenriksformål

Utgifter under programkategori 02.10 fordelt på kapitler

Programkategorien omfatter kultur- og informasjonsformål, næringsfremme, pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, samt EØS-finansieringsordningene. Den omfatter også andre utenrikspolitiske satsinger som nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning og ikke-spredning, klima og miljøtiltak, samt forskning, dialog og menneskerettighetstiltak.

Kap. 115 Norgesfremme

Å fremme norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter, og norske synspunkter og samfunnsinteresser er en integrert del av utenrikspolitikken og blant utenrikstjenestens viktigste oppgaver.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71

Denne bevilgningen dekker utgifter til Utenriksdepartementets virksomhet i inn- og utland knyttet til kulturfremme og næringsfremme. Dette omfatter driftsutgifter som påløper når andre departementer, etater eller fagmiljøer forvalter tilskuddsmidler eller utfører andre oppgaver på vegne av Utenriksdepartementet knyttet til tilskuddspostene. Videre dekker bevilgningen utgifter til profilering av satsinger, arrangementer der Norge er vertskap og tiltak som styrker den norske kompetansen og innsatsen på satsingsområdene, herunder analyser, arrangementer, møter og konferanser.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 12,9 mill. kroner for 2019.

Post 70 Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak for å fremme norsk kultur internasjonalt og informere om norske forhold i viktige samarbeidsland.

Regjeringens arbeid for internasjonalt kulturfremme bygger på nær kontakt mellom norsk kulturliv gjennom de kunstfaglige organisasjonene som utgjør Norwegian Arts Abroad (NAA), Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, og med Kulturdepartementet. NAA består av Danse- og Teatersentrum (DTS), Design og arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, Norsk Filminstitutt, Norwegian Crafts, Norwegian Literature Abroad (NORLA) og Office for Contemporary Art Norway (OCA). Utenrikstjenesten skal være en aktiv, målrettet og relevant samarbeidspartner for kulturlivet og kulturnæringen. Den kulturelle og kreative næringen kan bidra til vekst, sysselsetting og verdiskaping, og til nyskaping og innovasjon i andre næringer. Regjeringen prioriterer land som utgjør de viktigste internasjonaliseringsarenaene og markedene for norske kunstnere, samt land av særlig utenrikspolitisk betydning.

På vegne av Utenriksdepartementet administrerer NAA søknadsbaserte reisestøtteordninger. Dette omfatter bl.a. reisestøtten til kunstneres profesjonelle oppdrag i utlandet og delegatprogrammer på norske festivaler, og bidrar til økt kultureksport.

Utenriksstasjonene forvalter søknadsbaserte ordninger for journalister og eksperter som besøker norske festivaler, utstillinger og begivenheter av samfunnsbetydning. Det er et mål å øke norsk kulturlivs synlighet gjennom omtale av norsk kunst og kultur i internasjonale medier. Reisene har videre som mål å profilere sentrale politikkområder for Regjeringen, synliggjøre norske samfunnsforhold og bidra til nettverksbygging mellom sentrale aktører innenfor kulturliv, næringsliv og øvrig samfunnsliv.

Kulturdimensjonen er en integrert del av Regjeringens nordområdesatsing. Det grenseoverskridende samarbeidet synliggjør Norge som en viktig aktør på kulturområdet, og kulturens bidrag til utvikling i nord. Kulturtiltak bidrar til gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen. Det norsk-russiske samarbeidet er hjørnesteinen i dette. Norge opplever økt interesse for kulturscenene i nord, og det er et mål å stimulere til denne interessen. Sentralt i satsingen står også urfolksprosjekter.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Norsk kulturliv har fått flere internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate

• Relevante målgrupper har fått mer kunnskap om Norge, norske synspunkter og norsk politikk

Prioriteringer 2019

Norges deltakelse som gjesteland på den internasjonale bokmessen i Frankfurt i 2019 er en viktig satsing. Prosjektet innebærer en omfattende og langsiktig profilering av norsk kultur og intensivert kultursamarbeid, både i Tyskland og internasjonalt. Økt litteratureksport er en viktig del av Regjeringens internasjonale kulturinnsats, og er et hovedmål med satsingen. Alle kulturfelt er imidlertid representert i prosjektet, som sammenfaller med at Norge blir fokusland på det europeiske filmmarkedet under Berlinalen og hovedland på Jazzfestivalen Jazz Ahead i Bremen. Retten til kunstnerisk ytringsfrihet og utfoldelse vil ha en sentral plass i Norges gjestelandsprosjekt. Utenrikstjenesten bistår prosjektlederen NORLA i gjennomføringen av prosjektet. Regjeringen har gitt tilsagn om 30 mill. kroner til prosjektet hvorav Utenriksdepartementet dekker 10 mill. kroner.

Regjeringen vil også videreføre tilskudd til søknadsbaserte ordninger forvaltet av NAA, tilskudd til presse- og ekspertreiser forvaltet av utenriksstasjonene, samt kulturtiltak i nordområdene.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker tiltak knyttet til kultur og informasjonsformål under kap. 115 Næringsfremme-, kultur og informasjonsformål, post 01 Driftsutgifter og post 70 Tilskudd til næringsfremme, kultur- og informasjonsformål i Prop. 1 S (2016–2017).

Internasjonalt kulturfremme

De ulike virkemidlene og tiltakene for kulturfremme bidro til økt etterspørsel etter norske kulturuttrykk på renommerte internasjonale visnings- og spillesteder og mulighet for kunstnere og andre kulturaktører til å gjennomføre oppdrag internasjonalt. Dette var i tråd med målene for Regjeringens innsats. Satsingen bidro til flere tusen enkeltoppdrag innenfor alle kunstformer og en rekke oppslag i internasjonal dagspresse, sosiale medier og fagpresse, og generelt økende oppmerksomhet om norsk kultur.

Et rekordstort antall norske, i all hovedsak samiske, kunstnere ble, som resultat av langsiktig og strategisk arbeid av OCA, invitert til å vise sine verk på dOCUMENTA 14. Utstillingen finner sted hvert femte år i Kassel og er verdens største og viktigste kunstmønstring.

Presse- og ekspertreiser har resultert i at Norges utstillinger i hhv. Milano Design Week og Design Miami (kunsthåndverk) ble listet blant de ti viktigste bidragene å se av flere toneangivende internasjonale publikasjoner. Disse tiltakene bidrar over tid til både å styrke de institusjonelle forbindelsene og øke internasjonale miljøers kunnskap om aktuelle tendenser og utøvere i Norge.

I tillegg arrangerer ambassadene organiserte pressereiser innenfor prioriterte politikkområder som nordområdene, energi og klima. Eksempelvis ble det i 2017 gjennomført en reise for åtte tyske journalister om norsk tilrettelegging for el-transport, som resulterte i dokumentert omtale tilsvarende 7 mill. kroner betalt reklameplass.

Kulturdimensjonen i nordområdesatsingen

Utviklingen av kulturnettverk og folk-til-folk-kontaktene i Barentsregionen ble videreført i 2017. Festivalen Barents Spektakel og Barentsdagene er eksempler på møteplasser der kultursamarbeidet spiller sammen med den økonomiske og politiske dialogen i regionen. Riddu Riddu-festivalens Årets nordlige folk-prosjekt og Internasjonalt Samisk Filminstitutt bygger internasjonale nettverk mellom urfolkskunstnere.

Støtte til pressebesøk under Arctic Arts Summit 2017, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Arctic Frontiers og Nordlysfestivalen har bidratt til å synliggjøre flere sider av nordområdesatsingen og har gitt omtale i internasjonale medier og fagpresse.

Offentlig diplomati

Regjeringen opprettholdt i 2017 fokuset på strategisk bruk av digitale kanaler i den internasjonale kommunikasjonen av norske politiske prioriteringer. Sentrale budskap ble formidlet til internasjonale målgrupper ved hjelp av kommunikasjonspakker for utenriksstasjonene. Temaer som ble prioritert i kommunikasjonspakkene i 2017 var blant annet menneskerettigheter, nordområdene og hav.

Utenriksstasjonene fikk nye nettsider i 2017. Sidene er bedre innrettet mot tjenester for både norske og utenlandske statsborgere.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 38,1 mill. kroner for 2019.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

I forbindelse med større utstillinger i utlandet kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme som årlig fastsettes av Stortinget. Ordningen gir norske muséer mulighet til å låne ut kunstverk og gjenstander til utstillinger ved renommerte visningsinstitusjoner i utlandet. Statlig forsikring for slikt utlån fra Norge gis kun hvis det ikke finnes tilsvarende forsikring for innlån til visningsstedet i mottakerlandet.

Regelverket som angir forsikringsvilkårene, ble revidert våren 2018. Norsk kulturråd forestår den løpende administrasjon av ordningen på vegne av Utenriksdepartementet, slik Kulturrådet også utfører tilsvarende oppgave for Kulturdepartementet vedrørende statlig forsikring av innlån fra utlandet til utstillinger i Norge.

Ordningen er søknadsbasert og totalrammen vil variere fra år til år. Forslaget til ramme i 2019 tar utgangspunkt i samlet estimert forsikringsverdi av utlån fra eiere i Norge, basert på søknader fra norske visningsinstitusjoner for utstillinger i utlandet. Disse gjelder bl.a. Munch-utstillinger ved sentrale muséer i utlandet, og utstillinger i Tyskland som inngår som viktige bidrag i det bredere kulturprogrammet i forbindelse med at Norge er gjesteland på den internasjonale bokmessen i Frankfurt i 2019.

Det foreslås at Kongen i statsråd i 2019 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for gamle og nye garantier på inntil 12,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak under romertall VII.

Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport, visning og lagring i visningsperioden.

Post 71 Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21

Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som fremmer norske næringsinteresser og kunnskapsmiljøer i utlandet og skal dermed bidra til å nå Regjeringens overordnede mål med næringspolitikken, som er økt verdiskaping i Norge. Norsk næringsliv møter i økende grad handels- og investeringshindre når det skal eksportere til eller etablere seg i utlandet. Utenrikstjenesten har førstehåndskunnskap om lokale forhold, og tilgang til lokale nettverk og myndigheter. Arbeidet med næringsfremme bygger på Regjeringens strategi for eksport og internasjonalisering (2017).

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Norske bedrifter og kunnskapsmiljøer har fått større muligheter til å lykkes internasjonalt

• Norske bedrifter og kunnskapsmiljøer er attraktive samarbeidspartnere og Norge er et attraktivt land å handle med og investere i

Prioriteringer 2019

Støtten vil gå til prosjekter som er forankret i Team Norway-samarbeidet og til sektorer hvor norske bedrifter har særlig kompetanse. Arbeidet med å fremme norske grønne løsninger og Regjeringens havsatsing, og tiltak der innovasjon står sentralt, skal prioriteres særlig.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker tiltak knyttet til næringsfremme under kap. 115 Næringsfremme-, kultur og informasjonsformål, post 01 Driftsutgifter og post 70 Tilskudd til næringsfremme, kultur- og informasjonsformål, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Målet for bevilgningen i 2017 var å fremme norske næringsinteresser. Bevilgningene bidro til seminarer, konferanser, messer og møter samt rapporter og prosjekter som belyste investerings-, samarbeids- og markedsmuligheter for norske aktører i mottakerlandet. Tiltakene bidro også til å promotere norske aktører og norsk kompetanse som samarbeidspartnere for lokale aktører.

I tillegg ble Norge promotert som attraktivt land å investere i. Tiltakene bidro dessuten, på et generelt nivå, til nettverksbygging for norske nærings- og kunnskapsaktører i aktuelle land. Tiltakene var forankret i Team Norway-samarbeidet i mottakerlandet, og midlene fungerte «katalytisk» ved å generere ytterligere finansiering til næringsfremme fra bedrifter, bransjeorganisasjoner og andre samarbeidspartnere.

Aktivitetene som fikk støtte ble utformet i samråd med Team Norway i mottakerlandet hvor virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Sjømatrådet og Norges Forskningsråd inngår. Midlene ble fordelt til utenriksstasjonene med prioritet til land med anslått størst markedspotensial. Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania, Kina, Indonesia, Singapore, Brasil, India og USA ble særlig prioritert.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 7,9 mill. kroner for 2019.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Kapitlet omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av.

Post 70 Pliktige bidrag

Denne bevilgningen dekker pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner.

Dette inkluderer Norges bidrag til De forente nasjoners (FNs) regulære budsjett og FNs fredsbevarende operasjoner, samt FNs særorganisasjoner (Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO)). Bevilgningen dekker også Norges pliktige bidrag til Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og Verdens handelsorganisasjon (WTO), samt tilskudd til EFTA og EFTA-organer og til Nordisk ministerråds virksomhet.

Pliktige bidrag til internasjonale nedrustningsforhandlinger, internasjonalt energisamarbeid, og multilaterale eksportkontrollfora er også dekket her. Bevilgningen dekker møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder støtte til det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), FNs 1. komité, Nedrustningskonferansen (CD), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT) og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi. I tillegg dekkes det norske bidraget til en rekke andre organisasjoner under denne posten (Østersjørådet, Den internasjonale havrettsdomstolen, Den internasjonale havbunnsmyndigheten, FNs internasjonale straffedomstoler, Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet, Det internasjonale Barentssekretariatet og Den internasjonale kaffeorganisasjonen og Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis).

I henhold til OECDs utviklingskomite (DAC) klassifiseres en andel av de pliktige bidragene til enkelte av de ovennevnte organisasjonene som offisiell utviklingshjelp (ODA). Disse bidragene foreslås bevilget under kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., under programområde 03. Dette gjelder Norges regulære bidrag til FN, FNs fredsbevarende operasjoner, ILO, FAO, WHO, IAEA, OSSE og Europarådet.

Det vises til omtale av organisasjonene under andre poster.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Det multilaterale systemet er effektivt, relevant, samordnet og resultatorientert

Rapport 2017

De pliktige bidragene for 2017 er utbetalt. Norges bidrag til de internasjonale organisasjonene var med på å videreutvikle det multilaterale systemet.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1 605,2 mill. kroner for 2019.

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Denne bevilgningen dekker Norges kapitalinnskudd i AIIB. AIIB er ikke en tradisjonell utviklingsbank, men en investeringsbank som gjennom finansiering av infrastrukturutbygging i form av lån, garantier og egenkapitalinvesteringer bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon. Banken skal forutsetningsvis gi avkastning, og overenskomsten åpner for uttak av utbytte fra eiernes side. Som følge av beslutning i OECD/DAC i juni 2017 om at 85 pst. av innskuddene i AIIB godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) med virkning fra og med 2016, er en samsvarende andel av det norske innskuddet i AIIB fra og med 2016 statistikkrapportert som ODA. OECD/DAC har besluttet at den samme prosenten videreføres for 2017-rapporteringen. Denne andelen vil også inngå som del av den foreslåtte bistandsrammen for 2019.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at AIIB når sine strategiske mål, herunder:

• Infrastruktur i Asia er mer bærekraftig

• Forbindelsene over landegrensene i regionen er forbedret

• Privat kapital er mobilisert

Prioriteringer 2019

Medlemslandene har besluttet at følgende tre temaområder skal prioriteres:

• Bærekraftig infrastruktur

• Forbindelse over landegrenser, herunder veier og jernbane, havner og maritime ruter, energirørledninger og telekommunikasjon

• Innovative og tilpassede løsninger for å mobilisere privat kapital, i tett samarbeid med andre relevante aktører

Banken bør ha rom til å utvikle seg som et annerledes supplement til de tradisjonelle utviklingsbankene og tilby prosjektfinansiering raskt, kostnadseffektivt og miljømessig bærekraftig. Det arbeides kontinuerlig med å få på plass og videreutvikle systemer som sørger for økt kvalitet, inkludering og åpenhet.

Rapport 2017

AIIB har lagt bak seg sitt andre operasjonelle år. Fra 2016 til 2017 økte antall godkjente prosjekter fra 8 til 23, og investeringene fra USD 1,7 mrd. til USD 4,2 mrd. Banken har investert i 12 land, med India som klart største mottaker, etterfulgt av Tyrkia, Pakistan og Indonesia. Antall medlemsland i AIIB økte betydelig, fra 57 til 84.

Bankens energistrategi ble godkjent i juni 2017. Under styrebehandlingen reserverte Norge og flere andre europeiske land seg mot den åpningen strategien gir for investeringer i kull, selv om det per i dag ikke er kullprosjekter under planlegging.

AIIB fikk på plass sin utlånspolitikk, vil tilby både fast og flytende rente, og lån både i USD og lokal valuta. Sistnevnte er i første rekke aktuelt for og etterspurt av privat sektor. Slike lån vil starte opp i 2019 og etableres som et fast produkt i 2020.

Banken arbeider med å rekruttere personell til hovedkvarteret i Beijing. Antall ansatte økte i 2017 fra 79 til 131, som er svært beskjedent. Kvinneandelen økte fra 23 til 33 pst. Antall nasjonaliteter representert i staben økte fra 23 til 36.

Norge innbetalte tredje del av vårt kapitalinnskudd, USD 22 mill. per år over fem år, i januar 2018. Det vises til forslag til vedtak under romertall XII, pkt. 3 om deltakelse i kapitaløkninger i AIIB.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 190 mill. kroner for 2019.

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall III, pkt.2 om fullmakt til overskridelse.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Forslagene til bevilgning er anslag til utbetalinger for 2019 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen.

Denne bevilgningen dekker EØS-finansieringsordningene, som er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten skal også styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Norge har bidratt til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa helt siden 1994, og fra 2004 er støtten samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (Norway Grants), mens den andre ordningen (EEA Grants) også inkluderer bidrag fra Island (3 pst.) og Liechtenstein (1,2 pst.).

Kilde: Eurostat 2017

Størrelsen på bidragene, både totalsummen og de landvise tildelingene besluttes i forhandlinger mellom giverne og EU. Hvilke land som mottar EØS-midler er knyttet opp mot EUs fordelingsnøkkel for samhørighetspolitikken. Land med BNP per innbygger under 90 pst. av EU-gjennomsnittet, vil da motta EØS-midler.

Avtalen for finansieringsperioden 2014–2021 ble undertegnet i Brussel i mai 2016, og innebærer at de tre giverne samlet er forpliktet til å stille 2,8 mrd. euro (om lag 26 mrd. kroner) til disposisjon for de 15 EU-medlemslandene som har lavest BNP per innbygger fram til og med 2024. Norges andel utgjør totalt i underkant av 98 pst. av begge ordningene sett under ett.

Regjeringen har et særskilt fokus på gode styringsstandarder for gjennomføringen av EØS-midlene. Dette inkluderer åpenhet, kamp mot korrupsjon, likestilling og bærekraftig utvikling. Det legges vekt på å fremme demokrati, menneskerettigheter, rettsstatens prinsipper og toleranse, og å motvirke hatefulle ytringer, rasisme og diskriminering. Eventuelle overtredelser er å anse som brudd på avtalene og regelverket, og kan føre til sanksjoner. Utviklingen i enkelte europeiske land, inkludert enkelte mottakerland, viser at fortsatt fokus på dette arbeidet er nødvendig og viktig.

Sammenligner fordeling av midler per mottakerland 2009–2014 og 2014–2021, bruttofordeling i mill. euro. Fordelingene er ikke direkte sammenlignbare da programperioden for de nye bidragene er økt fra fem år til sju år.

I det følgende omtales først EØS-midlene 2014–2021 (postene 77 og 78) som er i oppstartsfasen, deretter rapporteres det for EØS-midlene 2009–2014 (postene 75 og 76).

EØS-finansieringsordningene 2014–2021

Det er fremforhandlet nye finansieringsordninger for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021. Forhandlingene ble sluttført i juli 2015, og avtalen mellom giverlandene Norge, Island og Liechtenstein ble undertegnet i Brussel 3. mai 2016. Proposisjon om samtykke til ratifikasjon av avtalen ble forelagt Stortinget 11. mai 2016, jf. Prop. 119 S (2015–2016), Innst. 354 S (2015–2016) Stortinget vedtok innstillingen 8. juni 2016.

Post 77 EØS-finansieringsordningen (2014–2021), kan overføres

Post 78 Den norske finansieringsordningen (2014–2021), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene for perioden 2014–2021 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Mål 2019

Bevilgningene skal bidra til å nå følgende mål:

• Sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området er redusert

• Bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene er styrket

Prioriteringer 2019

Undertegning av resterende rammeavtaler, samt oppstart av programmer og prosjekter i mottakerlandene, prioriteres i 2019.

Fordelingen av midler innenfor den enkelte mottakerstat vil bli basert på en fremforhandlet flerårig rammeavtale. Per høsten 2018 er det undertegnet flerårige rammeavtaler med 13 av 15 mottakerstater (Romania, Bulgaria, Slovakia, Malta, Estland, Tsjekkia, Portugal, Hellas, Latvia, Polen, Slovenia, Litauen og Kroatia). Forhandlinger med Kypros er avsluttet, men rammeavtale er ikke undertegnet. Forhandlinger med Ungarn pågår. Mottakerstatene vil, etter undertegning av rammeavtalene, utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde, og disse skal godkjennes av giverne.

Det antas at det samlet vil være om lag 100 programmer for samtlige 15 mottakerstater. I løpet av 2018 forventes det at halvparten av disse programmene er godkjent av giverne. Enkelte programmer vil ha åpne utlysninger allerede i 2018, men hovedtyngden av programmer og utlysninger til prosjekter vil skje i 2019 og 2020. Norske institusjoner kan delta som prosjektpartnere. En viktig prioritering er å bidra til å gjøre mulighetene for internasjonalt samarbeid kjent i relevante norske fagmiljøer.

Konsultasjoner med Europakommisjonen finner, i henhold til avtalen med EU, sted i løpet av prosessen knyttet til forhandlingene av de bilaterale avtalene med det enkelte mottakerland. Dette for å bidra til at tiltak og programmer er i tråd med og bidrar til EUs hovedprioriteringer i deres strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av EØS-finansieringsordningene er vedtatt i samarbeid med Island og Liechtenstein, på bakgrunn av erfaringer med tidligere og nåværende EØS-ordninger. For den norske ordningen gjelder det samme, men med godkjennelse av Utenriksdepartementet.

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for et levedyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller en rolle i å skape engasjement og bevissthet rundt samfunnsspørsmål, de fremmer deltakelse i politikkutvikling og andre demokratiske prosesser og bidrar til åpenhet i politikk, forvaltning og den offentlige debatt. I mange av mottakerlandene er midlene fra EØS-finansieringsordningene svært viktig for at mange frivillige organisasjoner kan drive sin virksomhet. Midlene til sivilt samfunn ser ut til å bli på totalt over 200 mill. euro, en klar økning fra 160 mill. euro under ordningene 2009–2014. Et grunnleggende prinsipp for støtten til sivilt samfunn er at midlene skal administreres av organisasjoner som er uavhengige av lokale myndigheter. Dette prinsippet er videreført i alle de rammeavtaler som er undertegnet. Det er sterkt press fra flere av mottakerlandene om å fravike dette grunnleggende prinsippet, men Norge står sammen med Island og Liechtenstein fast på prinsippet.

Til forvaltning av ordningene vil giverlandene bygge videre på og tilpasse det eksisterende sekretariatet i Brussel, som har hatt ansvar for EØS-finansieringsordningene siden 1999.

For ordningene 2014–2021 er det lagt nye føringer for det bilaterale arbeidet. Det er blant annet opprettet en egen komité som skal ta stilling til fordeling av midlene som er dedikert til bilaterale prosjekter. Denne komiteen ledes av Det nasjonale kontaktpunktet (NFP), med deltagelse fra mottakerlandets utenriksdepartement og giverne, som i praksis i de aller fleste land vil være representanter fra den norske ambassaden.

I tillegg til de landspesifikke programmene er det også avtalefestet å opprette et fond for anstendig arbeid på 12,5 mill. euro. Dette er en videreføring av tilsvarende fond under forrige finansieringsperiode. Fondet ble lansert høsten 2018. Organisering med sterk involvering av arbeidslivets parter videreføres. Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er lagt inn som et nytt tema. Prosjektene vil være i gjennomføringsfasen i 2019.

Nytt for ordningene 2014–2021 er et fond på til sammen 100 mill. euro. Formålet med fondet er todelt; 70 pst. skal benyttes til sysselsetting av ungdom og 30 pst. til regionalt samarbeid. I praksis er det opprettet to separate fond; ett for å motvirke ungdomsledighet og ett for regionalt samarbeid. Fondet for å motvirke ungdomsledighet er tilgjengelig for alle mottakerland og Irland, Italia og Spania. Årsaken til at disse tre landene er inkludert er at de hadde høy ungdomsledighet i referanseåret 2013 (over 25 pst.). Det kreves at aktører fra minimum to land samarbeider, hvorav én av aktørene må være fra et mottakerland. Den første utlysningen etter prosjekter under fondet er gjennomført og utvelgelsen foretatt. De utvalgte prosjektene vil starte sine aktiviteter høsten 2018.

Fondet for regionalt samarbeid skal støtte samarbeidsprosjekter innenfor de fem prioriterte områdene for EØS-midlene, dvs. innovasjon/forskning, sosial inkludering, miljø/klima, kultur/sivilt samfunn og justis/migrasjon. Det kreves at aktører fra minimum tre land samarbeider, hvorav to av aktørene må være fra mottakerland. Det er åpnet opp for samarbeid med tredjeland, som har fysisk grense til mottakerland (eks. Ukraina, Moldova, Russland). Den første utlysningen er blitt gjennomført, og en rekke prosjektideer er mottatt. Det forventes at endelig utvelgelse av prosjekter vil foretas våren 2019, og at aktivitetene kan starte høsten 2019.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1 559 mill. kroner under post 77 og 1 218 mill. kroner under post 78 for 2019. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter, jf. forslag til vedtak under romertall VI, pkt. 1, på samlet 19,7 mrd. kroner.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres.

Her rapporteres det om resultatene under EØS-finansieringsordningene 2009–2014. Dette vil være siste omfattende rapport under EØS-midlene 2009–2014. I neste budsjettproposisjon vil kun avslutning av ordningene bli kort omtalt. De to EØS-finansieringsordningene omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Bevilgningene skulle i perioden bidra til å nå følgende mål:

• Redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området

• Styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene

Avsluttende bevilgninger til kap. 117, post 75 og kap. 117, post 76 ble gitt i 2017 og de fleste støtteberettigede prosjektaktiviteter ble avsluttet i løpet av 2017. For finansieringsordningene under post 75 og 76 ble det i 2017 utbetalt hhv. 817,2 mill. kroner og 840,7 mill. kroner, til sammen 1 657,9 mill. kroner.

Under følger rapport om bilaterale relasjoner og viktige tema og sektorer under ordningene 2009–2014.

Bilaterale relasjoner

Programmodellen har lagt grunnlaget for et mer strategisk og forutsigbart samarbeid i tillegg til gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling mellom norske fagetater og institusjoner i mottakerlandene. 20 norske fagetater bidro med kunnskap og faglige råd i planleggingen og gjennomføringen av programmene. Samarbeidet var omfattende. I over 80 av de rundt 148 programmene ble det etablert partnerskap på programnivå. Programpartnerne la også til rette for partnerskap i enkeltprosjekter for norske bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Det var generelt stor etterspørsel etter norske partnere. Om lag 30 pst. av de over 7 000 prosjektene hadde én eller flere partnere fra Norge eller de to andre giverlandene.

En evaluering gjennomført i 2015/2016 stadfestet at EØS-midlene har bidratt til et omfattende samarbeid og gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling mellom institusjoner, organisasjoner og bedrifter i giverlandene og institusjoner og organisasjoner i mottakerlandene. 72 pst. av de spurte var av den oppfatning at EØS-midlene styrket bilaterale relasjoner i høy eller svært høy grad.

Norske etaters deltakelse i utforming, gjennomføring og avslutning av programmer bidro til kvalitetssikring. Samtidig ga de norske fagmyndighetene tilbakemelding om at arbeidet med EØS-midlene styrket deres nettverk og samarbeid med europeiske organisasjoner og institusjoner og bidro til økt internasjonal kompetanse. Programpartnerne bidro dermed også til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge, mottakerlandene og EU.

Egne øremerkede midler ble satt av til å fremme bilateralt samarbeid gjennom bl.a. erfaringsutveksling, planlegging og tilrettelegging for samarbeid på program- og prosjektnivå.

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Det ble inngått avtaler om samarbeid med internasjonale organisasjoner med særlig kompetanse på politisk viktige områder for Norge. Dette styrket det faglige innholdet i programmene. Samarbeidet med Europarådet har vart siden 2010 på områder som justissektoren, sosial inkludering av barn og unge, romfolk og bekjempelse av hatspråk. Andre samarbeidsorganisasjoner har bl.a. vært EUs kontor for grunnleggende rettigheter (FRA), Unicef og WHO. Det har vært jevnlig dialog og konsultasjoner med Europakommisjonen for samordning og utveksling av erfaringer innenfor ulike land og sektorer.

Tiltak for romfolk

Romfolk utgjør den største minoriteten i Europa. Svært mange lever under vanskelige økonomiske og sosiale kår. Romfolk er utsatt for intoleranse, diskriminering og utestengelse fra samfunnet. Dette representerer felles europeiske utfordringer som krever nasjonale krafttak i de landene hvor rom utgjør en stor minoritet, men også felles europeisk innsats.

EØS-midler er blitt brukt til å forbedre levekårene for fattige og vanskeligstilte. Samtidig ble tiltak som la grunnlag for å hjelpe mennesker ut av fattigdom på lang sikt støttet gjennom å legge til rette for utdanning og arbeid. Mye av innsatsen ble rettet mot tiltak som gjorde romfolk bedre i stand til selv å forbedre sin livssituasjon.

Eksempler på resultater er at i Bulgaria og Romania har over 50 000 personer med rombakgrunn nytt godt av ulike tiltak innenfor helse, utdanning, sosiale ytelser, rettshjelp, bolig og arbeid. Innenfor helse har over 23 000, flesteparten romkvinner og -barn, nytt godt av gratis helseundersøkelser og spesialistbehandling. På undervisningsområdet har EØS-midlene bidratt til at over 2 300 barn med rombakgrunn har forbedret sin deltakelse i undervisning på skoler. Det er også gitt støtte til yrkesopplæring for ungdom med rombakgrunn. Sivilsamfunnsorganisasjoner med rombakgrunn er styrket.

Klima, fornybar energi, miljøvern og miljøforvaltning

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. Det var et mål at minst en tredjedel av midlene i EØS-ordningen skulle gå til klima, miljø og fornybar energi. Formålet med støtten var å bidra til at mottakerlandene bedre kunne nå klimamålene som EU har satt i Europa 2020-strategien; 20 pst. reduksjon i klimagassutslipp, 20 pst. andel fornybar energi og 20 pst. økning i energieffektivitet.

Per. juli 2018 var om lag av 28 pst. av EØS-ordningen, i overkant av 273 mill. euro, benyttet til programmer innenfor klima, miljø og fornybar energi. For ordningene som helhet var om lag 18 pst., i overkant av 330 mill. euro, benyttet til programmer innenfor klima, miljø og fornybar energi. I tillegg kommer prosjekter i øvrige programmer som grønn industriell innovasjon og sivilsamfunnsprogrammene.

Under delområdet miljøvern og miljøforvaltning har det vært gitt støtte til programmer og prosjekter der målet var å:

• Forbedre forvaltningen av hav- og vannressurser

• Øke beskyttelsen av økosystemer og bevare biologisk mangfold

• Forbedre miljøovervåkning og håndtering av kjemikalier og farlig avfall

Programmene har bl.a. bidratt til utarbeidelse av varslingssystemer for flom, oljevernberedskap og ulike systemer for forbedring og overvåking av vannkvaliteten i bl.a. elver og vassdrag i provinser i Polen og Romania. Her var det utfordringer med forurensing fra jordbruk og industri.

En offensiv klimapolitikk fordrer økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene. Under delområdet klimatilpasning og fornybar energi har det vært gitt støtte til programmer og prosjekter som skulle bidra til å:

• Redusere CO₂-utslipp bl.a. gjennom å bedre energieffektiviteten i offentlige bygninger og i industrien

• Fremme økt produksjon og økt bruk av fornybar energi, herunder bruk av biomasse, vind- og solkraft, vann- og bølgekraft, så vel som jordvarme

• Spre informasjon og skape større bevissthet om framtidsrettede energiløsninger

• Støtte forskning og utvikling av ny teknologi

• Øke kapasiteten og kunnskapen hos offentlige myndigheter om klimatilpasning

• Skape bedre systemer for informasjonsutveksling, styrke analysekapasitet og øke bevisstgjøring

Programmene har bl.a. bidratt til utarbeidelse av 40 klimatilpasningsstrategier og CO₂-utslippene er blitt redusert med om lag 520 000 tonn. Energieffektivisering av eldre bygninger i Polen og Bulgaria er eksempler på tiltak som bidrar positivt til CO₂-reduksjon.

Nærmere 300 lokale og nasjonale institusjoner har styrket sin evne til å håndtere klimatilpasning. På forskningssiden har over 169 bedrifter utviklet miljøvennlig teknologi. Et eksempel er utviklingen av et fornybart materiale som kan erstatte ikke-fornybar plast i bilindustrien.

Grønn industriell innovasjon

Gjennom den norske ordningen under EØS-midlene har Norge bidratt til utvikling og kommersialisering av ny miljøteknologi, investering i miljøvennlige produksjonsprosesser i eksisterende bedrifter, samt til utvikling og bruk av fornybar energi. Programmer innenfor grønn industriell innovasjon er blitt gjennomført i åtte land: Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria, Romania, Polen, Slovakia og Ungarn. I tillegg kommer det bedriftsrettede forskningsprogrammet i Spania, som fokuserte på utvikling og kommersialisering av miljøvennlig teknologi. Målgruppen for programmene var private bedrifter, især små og mellomstore bedrifter (SMB).

Hovedresultater under sektoren er:

• 1 071 nye grønne arbeidsplasser

• 31 nye miljøvennlige teknologier er tatt i bruk

• 204 nye miljøvennlige teknologier er utviklet

Et konkret eksempel er et prosjekt i Estland som har ført til utvikling av banebrytende teknologi for energieffektivisering innenfor transportbransjen (Skeleton Technologies). Med støtte fra EØS-ordningene har Balbok Engineering AD i Sofia, i samarbeid med norsk partner, utviklet et mobilt laboratorium for å kontrollere avfall som inneholder farlige stoffer.

Ifølge Innovasjon Norge har interessen fra norsk næringsliv for markeder i mottakerlandene med programmer innenfor grønn industriell innovasjon økt. Av 269 prosjekter hadde 115 norske partnere.

For å utnytte og bygge videre på etablerte partnerskap mellom bedrifter og organisasjoner i Norge og mottakerlandene, har det vært arrangert partnerseminarer med formål å støtte opp om nye søknader innenfor EUs program for forskning og innovasjon, Horisont2020.

Forskning og stipend

Gjennom investeringer i forskning og utdanning har Norge bidratt med EØS-midler til forskningsbasert kunnskap, utvikling, kapasitetsbygging, vekst og jobbskaping i Europa. Totalt er om lag 172 mill. euro blitt benyttet til formålet. Det bilaterale samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner i mottakerland og giverland er blitt styrket og vil i mange tilfeller bli videreført etter avslutning av det aktuelle EØS-samarbeidet. EØS-midlene har fungert som en læringsarena og har mobilisert innovasjons- og forskningsprosjekter i Horisont2020 i mottakerlandene. Midlene har bidratt til at gapet i EU-finansiering mellom nye og gamle medlemsland er redusert. Relativt høye stipendandeler muliggjør mobilitet for studenter som ellers ikke hadde hatt økonomisk mulighet til å studere utenlands. Mobilitet for undervisningspersonale gir også positive ringvirkninger for studenter som ikke kan studere utenlands.

I seks mottakerland (Tsjekkia, Estland, Hellas, Latvia, Polen og Romania) har det vært finansiert samarbeid om grunnforskning og anvendt forskning innenfor samfunnsfag og humaniora, helse, likestilling, miljø og fornybar energi. Forskningsrådet har deltatt som programpartner i alle land, bortsett fra i Hellas. Hele 384 institusjoner og 3 200 forskere har deltatt i samarbeidsprosjekter mellom mottaker- og giverland. Samarbeidet har resultert i om lag 1 500 internasjonalt kvalitetssikrede vitenskapelige publiseringer. 554 doktorgrader (PhD) og postdoktorarbeider er blitt støttet. For norske forskere betyr samarbeidet gjennom EØS-midlene både finansiering av og kvalitetsheving på norsk forskning og prosjektene de har deltatt i. Samarbeidet bidrar også til å løse samfunnsutfordringer som ett forskningsmiljø eller ett land ikke kan løse alene.

Infeksjon med Hepatitt B-virus (HBV) utgjør et alvorlig folkehelseproblem. Det finnes virksom kommersielt produsert vaksine, men høye kostnader begrenser i praksis vaksinering i stor skala. Et rumensk-norsk samarbeidsprosjekt har utviklet et nytt plantebasert lavkost-alternativ for produksjon av vaksiner mot hepatitt (HBV og HCV). Med dette muliggjøres effektiv massevaksinering, og man unngår at 10 pst. av de vaksinerte kun utvikler lavt immunforsvar.

Polen har hatt det største programmet, med en ramme på 63 mill. euro. Forskningsprogrammet i Polen har vært blant de største bilaterale forskningsprogrammene på verdensbasis. En rekke ledende forskningsmiljøer i Norge deltok i så vel grunnforskning som anvendt forskning. Alle de 77 prosjektene har hatt norsk partner, som for eksempel NTNU, SINTEF, UiB, UiO, UiT, Polarinstituttet, UiS, UiA, og NUPI.

Gjennom utdannings- og stipendprogrammer i elleve mottakerland har 1 900 studenter opptjent europeisk anerkjente studiepoeng (ECTS). Samtidig har studentene utviklet sin forståelse for språk og kultur. Til sammen 3 729 individuelle studieopphold for studenter og ansatte er blitt gjennomført. Mobiliteten har resultert i utveksling av kunnskap og erfaring, modernisering og forbedring av undervisningsmetoder, -planer og -materiell. Mobilitetsprogrammer for studenter i høyere utdanning har resultert i kapasitetsbygging, forskningsaktiviteter og opplæring for doktorgradsstudenter.

Justis- og innenrikssaker

Justissektoren omfatter fem programområder: asyl og migrasjon, politisamarbeid, rettsvesen, kriminalomsorg og vold i nære relasjoner. Polen, Romania og Litauen har vært særlig prioritert, men også Bulgaria, Hellas, Kroatia, Estland, Latvia, Slovakia, Tsjekkia, Kypros og Malta har hatt justisprogrammer. Totalt mottok sektoren om lag 174 mill. euro. Nær 100 000 juridiske fagpersoner har mottatt opplæring, 17 700 innsatte har deltatt i utdanningsprogrammer og opplæring, og mer enn 15 750 ofre for vold i nære relasjoner har mottatt hjelp.

Gjennom domstolsprogrammet har EØS-midlene bidratt til å gjøre rettssystemet i Polen, Romania, Bulgaria, Litauen og Tsjekkia mer effektivt. Mer enn 37 mill. euro er blitt brukt til formålet. Midlene har bidratt til kompetanseheving og opplæring av dommere, oppgradering av saksbehandlingssystemer og juridisk rådgivning til svake grupper. I Romania har mer enn 49 000 dommere og andre fagpersoner fått opplæring i Europarådskonvensjonen for menneskerettigheter (ECHR). I Bulgaria er det etablert juridiske rådgivningskontorer i to distrikter med særlig høy andel rombefolkning. Domstolsadministrasjonen har vært involvert som strategisk rådgiver i programmene i Polen, Romania og Litauen.

Under programmene om politisamarbeid har målet vært å styrke politiets arbeid overfor grensekryssende og organisert kriminalitet, herunder menneskehandel. Mer enn 27 mill. euro er blitt brukt til formålet i Polen, Romania, Bulgaria, Litauen og Tsjekkia. Grensekontrollen mellom Hellas og Bulgaria er blitt styrket. Mer enn 6 800 politifolk har fått opplæring i Schengen Informasjonssystemet (SIS II). 25 rumenske politifolk har vært på utveksling til Norge for å styrke forebygging mot og etterforskning av omreisende kriminelle. Rumensk og bulgarsk politi har fått styrket kompetansen med å arbeide med rombefolkningen. Politidirektoratet har vært involvert som strategisk rådgiver i programmene i Romania og Bulgaria.

Kriminalomsorgsprogrammene har bidratt til å bedre soningsforholdene i fengslene i tråd med europeiske standarder. Om lag 56 mill. euro er brukt til formålet i Polen, Romania, Bulgaria, Tsjekkia, Litauen og Latvia. Midlene har bidratt til at mer enn 80 000 har sonet gjennom alternativ til fengsel. Mer enn 34 000 fengselsansatte har mottatt opplæring. Innsatte har deltatt i rehabiliteringsprogrammer. I Litauen ble det innført overgangsbolig for innsatte gjennom samarbeid med Sandaker overgangsbolig, for dermed å øke muligheten for reintegrering i samfunnet og redusere tilbakefallsprosenten. Kriminalomsorgsdirektoratet har vært involvert som strategisk rådgiver i programmene i Polen, Romania, Litauen og Latvia.

EØS-midlene har bidratt med rundt 25 mill. euro til programmer mot vold i nære relasjoner i Polen, Romania, Bulgaria, Tsjekkia, Slovakia, Estland, Kypros og Spania. Midlene har gått til ulike tilbud til ofrene, slik som krisesentre, i tillegg til opplæring av personale og bevisstgjøringskampanjer. Mer enn 8 500 fagpersoner, hovedsakelig politi, aktorer og dommere, har mottatt opplæring i en offersentrert tilnærming ved håndtering av vold i nære relasjoner. Fire programmer (Polen, Romania, Bulgaria og Slovakia) har bidratt til å bedre den nasjonale lovgivningen i tråd med Istanbul-konvensjonen (Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner). Politidirektoratet har vært involvert som strategisk rådgiver i programmet i Romania.

Hellas var det eneste mottakerlandet med et asyl- og migrasjonsprogram, og mottok 23,8 mill. euro. Utlendingsdirektoratet har deltatt som strategisk rådgiver i programmet. EØS-midlene har støttet drift av mottakssentre for asylsøkere, blant annet i Fylakia i regionen Evros mot grensen til Tyrkia/Bulgaria og på øya Lesvos. Særlig oppmerksomhet ble rettet mot enslige mindreårige asylsøkere. Registreringsprosessen for asylsøkere er forbedret gjennom EØS-midlene. 851 mennesker mottok hjelp til frivillig retur til hjemlandet, hvorav 23 var ofre for menneskehandel.

Sivilt samfunn

I overkant av 160 mill. euro var satt av til støtte til sivilt samfunn gjennom NGO-programmer i samtlige mottakerland. Det var stor interesse for midlene. Av over 21 100 mottatte prosjektsøknader fikk nærmere 3 000 støtte. Liechtenstein og Island deltok i ulike prosjekter, men majoriteten av partnerne (130) var norske. Den norske Helsingforskomitéen bidro til å engasjere norske frivillige organisasjoner i samarbeidet og informere om EØS-midlene til sine målgrupper.

En evaluering av NGO-programmene konkluderte med at EØS-midlene har styrket sivilsamfunnsorganisasjonenes kapasitet og fremmet menneskerettigheter. Støtten har også bidratt til økt kunnskap og forståelse for sivilt samfunns rolle i levende demokratier. Evalueringen bekreftet at Norge er blant de få som gir støtte til kapasitetsbygging og til aktiviteter rettet mot demokratisering, sivilt samfunns rolle som «vaktbikkje» og pådriver for å fremme grunnleggende rettigheter i Sentral-Europa. Evalueringen viste også at det fremdeles er store utfordringer når det gjelder sivilt samfunn i regionen. Flere organisasjoner er små og svake, og det er utfordringer knyttet til legitimitet og bærekraft.

Støtten til sivilt samfunn har bl.a. bidratt til endring og forbedring av 330 lover. Utdanningsloven i Polen er for eksempel blitt endret for å sikre tilrettelagt eksamen for elever med spesielle behov. I Tsjekkia arrangerte Women’s Lobby en kampanje som bidro til ratifiseringen av Istanbulkonvensjonen, mens i Slovenia foretok organisasjonen Legebitra og den norske organisasjonen FRI en gjennomgang av hvordan lovverket diskriminerte LGTBH-personer. Denne gjennomgangen ble et nyttig bakgrunnsdokument i utformingen av en ny Partnerskapslov i Slovenia. 430 nettverk og koalisjoner er blitt dannet. Over 400 000 personer fra sårbare grupper, herunder rom, rapporterte om at de har fått tilgang til velferdstjenester.

Kulturarv

Et av målene for EØS-midlene har vært å bevare og dokumentere kulturarv, gjøre den tilgjengelig for publikum og styrke kulturell dialog, utveksling og europeisk identitet. Et mål var også å fremme minoriteters kulturarv. Kulturelt mangfold bidrar til å styrke demokratiske verdier.

204 mill. euro var øremerket ulike kulturprogrammer i 14 mottakerland. Riksantikvaren var programpartner i kulturarvsprogrammene i Estland, Latvia, Litauen, Ungarn og Romania. Kulturrådet var programpartner i kulturutvekslingsprogrammene i Polen, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Romania og Portugal. 497 prosjekter har mottatt støtte under kulturprogrammene, og om lag 40 pst. har hatt norsk partner.

En rekke rapporter har vist at investeringer i kultursektoren har effekt på lokal utvikling, sysselsetting og kompetanseutvikling. I tillegg bidrar innsatsen til inkludering og kulturell forståelse. Dette ble bekreftet gjennom en evaluering av kulturprogrammene under EØS-midlene som ble gjennomført i 2016. Den slår fast at mange av prosjektene bidrar til økonomiske og sosiale ringvirkninger som nye arbeidsplasser, lokal vekst i turisme, bevaring av håndverkstradisjoner og sosial utjevning. Kulturminner har en sysselsettingseffekt både under selve restaureringsarbeidet og senere i form av økt turisme og relaterte aktiviteter. I Estland er eksempelvis 28 herregårder i syv fylker blitt restaurert og benyttes nå som skoler. Restaureringen har også bidratt til å revitalisere de omkringliggende landsbyene, ettersom flere av herregårdene er blitt attraktive turistattraksjoner i de periodene skolene holder stengt. Hele 12 prosjekter støttet av EØS-midlene har mottatt den prestisjetunge prisen EU Award for Cultural Heritage/Europa Nostra Awards de senere årene.

Helse

Det overordnede målet med helseprogrammene under EØS-midlene var å bedre folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller i mottakerlandene gjennom styrking av helsesystemer og strategisk utvikling av folkehelsetiltak. Investeringer i forebygging og helseinformasjon, samt utbygging av helsetjenester har vært en viktig del av denne satsingen.

Sosiale og økonomiske forskjeller i Europa fører til at mange har dårlige forutsetninger for å holde seg friske. Dette har negative konsekvenser for livslengde og livskvalitet, og er et stort samfunnsøkonomisk problem som resulterer i redusert sysselsetting, lavere verdiskaping og store offentlige utgifter. Særskilt sårbare grupper er spesielt utsatte i en tid som har vært preget av store kutt i helsebudsjettene i mange av landene. Å bedre folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller er derfor en viktig forutsetning for økonomisk og sosial utvikling.

Samlet bidrag gjennom EØS-midlene 2009–2014 til bedret folkehelse var i overkant av 184 mill. euro, fordelt på elleve helseprogrammer i ti mottakerland. Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet (HDIR) har vært programpartnere i til sammen seks av programmene. Deres samarbeid i Estland, Polen, Portugal, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn har ført til styrket bilateralt helsesamarbeid med Norge, både på strategisk nivå og prosjektnivå. Det har også vært helseprogrammer uten norsk programpartner i Romania, Bulgaria, Litauen og Kypros.

Det har vært gjennomført til sammen 463 prosjekter i de ulike helseprogrammene. Rundt 70 norske institusjoner og organisasjoner (15%) har vært engasjert som partnere på prosjektnivå. Mer enn 1,8 millioner mennesker har dratt nytte av bedre helsetjenester gjennom disse programmene, som også har hatt bevisstgjøring om en sunn livsstil som et sentralt mål. Skoler, ungdomsarbeidere, helsepersonell og media har vært involvert i mange oppsøkende prosjekter med særskilt fokus på opplysningsarbeid for barn og ungdom.

Mer enn 680 000 personer i Polen har nytt godt av bedre helsetjenester og mer enn 9 000 helsearbeidere er blitt kurset. I Romania og Bulgaria har man hatt egne initiativer rettet mot sårbare grupper som romfolk. I Romania har mer enn 130 000 personer fra sårbare grupper fått bistand fra egne team av sykepleiere og helsearbeidere og mer enn 60 000 personer er blitt testet for tuberkulose, og mer enn tusen pasienter er blitt behandlet for multiresistent tuberkulose. I Bulgaria har 7 600 gravide fått hjemmebesøk.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Under dette kapittelet dekkes øvrige utenrikspolitiske satsinger under programområde 02.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73

Denne bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, som kvalitetssikringstiltak og evaluering av tilskuddsmidler, profilering av satsinger, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap samt tiltak som styrker den norske kompetansen og innsatsen. Bevilgningen dekker analyser, utredninger og arrangementer i samarbeid med andre departementer eller statlige etater, og med fagmiljøer som nasjonale og internasjonale organisasjoner samt tenketanker. Bevilgningen kan også dekke ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt grenseoppgang av riksgrensen med Russland.

Bevilgningen kan videre dekke utgifter til hospiteringer eller sekonderinger samt eventuelle driftsutgifter som påløper under andre departementer eller statlige etater når disse forvalter tilskuddsordninger på vegne av Utenriksdepartementet.

I 2019 vil relevante utgifter til Regjeringens havsatsing bli prioritert, inkl. organisering av Our Ocean-konferansen i Norge og gjennomføringen av Det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 88,5 mill. kroner.

Post 70 Nordområdene, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Denne bevilgningen dekker tilskudd til følgende fagområder og tilskuddsordninger:

• Nordområdene/Arktis 2030-ordningen og samarbeid i Antarktis

• Prosjektsamarbeid med Russland

• Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø

Tilskuddsordningen Arktis 2030 er et sentralt virkemiddel i norsk nordområdepolitikk og dekker prosjekter innen de prioriterte innsatsområdene i nordområdesatsingen. Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og Regjeringen vil utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Nordområdepolitikken skal understøtte norsk suverenitet og norske interesser, styrke samarbeid med sentrale land med interesser i Arktis, herunder Russland, samt styrke næringsutviklingen og grunnlaget for samfunnsutvikling i nord. Prosjektmidlene bidrar også til ivaretakelse av norske interesser i Antarktis og utnytter kompetanse Norge har i begge polområdene.

Tilskuddsordningen Prosjektsamarbeid med Russland bidrar til å støtte opp om viktig samarbeid med Russland på områder av felles interesse, bl.a. innenfor miljø, helse og utdanning, særlig i nord. Prosjektsamarbeidet bidrar til substans og stabilitet i det bilaterale forholdet og bidrar til forutsigbarhet og konsistens i Norges politikk overfor Russland, selv om samarbeid med Russland er blitt mer krevende over tid. Regjeringen anser det som viktig at ordningen videreføres som tidligere.

Tilskuddordningen for Norges innsats på atomsikkerhetsområdet har som formål å beskytte helse og miljø. Atomhendelser kan raskt få konsekvenser ut over nasjonale grenser. Det er viktig å videreføre et tett og langsiktig atomsikkerhetsarbeid med relevante land, særlig Russland og Ukraina, så lenge det finnes atomaktiviteter og forurensningskilder som kan ramme norske og globale interesser. Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø ble i 2018 revidert for perioden 2018–2022.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Norsk rolle og posisjon i Arktis og Antarktis er ytterligere styrket

• Norges naboforhold til Russland er godt og konstruktivt

• Rammer for bærekraftig samfunnsutvikling i nordområdene er forbedret

• Risiko for alvorlige atomulykker og radioaktiv forurensning er redusert

• Risiko for at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier er redusert

• Norsk og regional atomberedskap er styrket

Prioriteringer 2019

I Arktis 2030 videreføres satsingen på de prioriterte innsatsområdene: internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur og miljøvern, sikkerhet og beredskap.

Videreføre norsk-russisk myndighetssamarbeid og folk-til-folk-samarbeid på områder av felles interesse, særlig innen miljø, ressursforvaltning, helse, næringsliv, kultur, forskning og utdanning.

Støtte opp om internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og et styrket sivilt samfunn i Nord-Kaukasus og Russland for øvrig.

Videreføre atomsikkerhetssamarbeid med Russland, Ukraina og det øvrige Eurasia i tråd med atomhandlingsplanen for 2018–2022, med vekt på sikkerhet ved kjernekraftverk, sikring og ikke-spredning, håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall og myndighetssamarbeid.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 118 Nordområdetiltak mv., post 01 Driftsutgifter og post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland i Prop. 1 S (2016–2017).

Arktis 2030-ordningen har bidratt til å fremme norske interesser og styrke Norges rolle som ansvarlig og sentral polarnasjon med vekt på internasjonalt samarbeid, kunnskapsbasert forvaltning og bærekraftig næringsutvikling. Konkrete eksempler er norsk-russisk oljevernberedskap, felles norsk-russisk forvaltning av torskebestanden i Barentshavet, styrking av muligheten for å fremme urfolkssaker i arktiske fora og søk og redning.

Et langsiktig samarbeid med Innovasjon Norge (IN) har styrket næringsutviklingen i regionen. Havrelaterte næringer, bioøkonomi, ren energi og kreative næringer har vært fokusområder i 2017. KLD har fått delegert forvaltningen av betydelige midler fra Arktis 2030. Disse midlene har styrket miljøvern og kunnskap om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene. Programmet NORRUSS Pluss gjennom Norges forskningsråd har bidratt til en styrking av den samfunnsvitenskapelige forskningen på nordområdene.

Prosjekter innen kunnskapsinnhenting, ressursforvaltning og norsk polarhistorie har understøttet norsk rolle som sentral nasjon i Antarktissamarbeidet.

Formålet med prosjektsamarbeidet med Russland var i 2017 å fremme samarbeid på viktige områder samt et bredt samarbeid over grensen. Prosjektsamarbeidet med Russland muliggjorde og fremmet samarbeid på viktige områder, spesielt myndighetssamarbeid om miljø og helse og næringsfremmeordninger. Gjennom flere ulike samarbeidspartneres innsats bidro tilskuddsordningen også til fremme av menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn. Utstrakt folk til folk-samarbeid, inkludert innen kultur og næringsliv samt ulike utvekslingsordninger for forskning og utdanning, bidro også til økt kontakt over grensen og med Russland.

Den norske innsatsen for atomsikkerhet i både Nordvest-Russland og Ukraina var i 2017 konsentrert om følgende hovedmål:

• Redusere risikoen for ulykker og forurensing fra kjernefysiske installasjoner

• Hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie

• Styrke samarbeidslandenes forvaltnings- og tilsynsmyndigheter

Norge løftet behovet for internasjonalt regelverk for transportable kjernekraftverk, gjennom vårt arbeid med IAEAs sikkerhetsresolusjon. Den første skipslasten med brukt kjernebrensel gikk fra Nordflåtens tidligere base på Kola til Majak. Norge bidro til at Hviterussland ble inkludert i det russisk-nordiske beredskapssamarbeidet, og det ble inngått en regional samarbeidsavtale med det nye beredskapssenteret til Rosatom i Murmansk. Norge bisto Ukraina med tiltak for sikring av kjernekraftverk og grensekontroll av radioaktivt materiale samt koordinering av det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet i Ukraina.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 325,8 mill. kroner for 2019.

Utenriksdepartementets tilskudd til Sametinget under programområde 02, 0,4 mill. kroner, rammeoverføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 560, post 50. Midlene benyttes til å styrke urfolks deltakelse i Arktisk råd og internasjonalt samarbeid i nordområdene der urfolks interesser er særlig berørt.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som styrker den norske kompetansen om og innsatsen mot globale sikkerhetsutfordringer, og tiltak for transatlantisk samarbeid.

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring. Kombinasjonen av tradisjonell maktpolitikk og ukonvensjonelle trusler skaper et mer uforutsigbart og komplekst bilde. Sikkerhetsutfordringene er dynamiske og påvirker norske interesser på måter som dagens sikkerhetsstrukturer ikke er forberedt på. Dagens sikkerhetspolitiske bilde er betydelig mer krevende enn for få år siden. Dette stiller krav til målrettet innsats og økt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Derfor styrker Regjeringen Forsvaret, viderefører og styrker alliert øving og trening i Norge, bidrar med relevante ressurser til NATO og videreutvikler det tette samarbeidet med sentrale europeiske allierte som Frankrike, Nederland, Storbritannia og Tyskland.

Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken — Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom (GSU-meldingen) ser sikkerhet og utvikling i sammenheng. Dette samsvarer også med FNs bærekraftsmål fram mot 2030. Bærekraftsmål 16 om fredelige samfunn er spesielt relevant for norsk arbeid med globale sikkerhetsutfordringer. Norge er en pådriver for å få forebygging av voldelig ekstremisme høyere på FNs dagsorden. Sammen med Jordan leder Norge en vennegruppe i FN for forebygging av voldelig ekstremisme.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Transatlantisk samarbeid og dialog om sikkerhetspolitiske spørsmål er styrket

• Det er fremmet politikk i NATO som sikrer alliansens politiske og militære relevans

• Kompetanse om aktuelle sikkerhetspolitiske spørsmål og konsekvenser for norske interesser, herunder konvensjonelle, ikke-konvensjonelle og hybride trusler og utfordringer, er økt

• Faren for radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme er redusert

• Omfanget av internasjonal organisert kriminalitet og ulovlig handel er redusert

• Den maritime sikkerheten er forbedret

• Internett er åpent, sikkert, robust og fritt

Prioriteringer 2019

Det er en prioritet å videreutvikle samarbeidet med norske og internasjonale institusjoner som fokuserer på transatlantisk samarbeid og sikkerhet. Tiltak for å videreutvikle samarbeidet med utvalgte europeiske allierte står sentralt. Bevilgningen skal også brukes til å styrke kunnskap, koordinering og kapasitetsbygging for å møte truslene fra internasjonal terrorisme, voldelig ekstremisme, organisert kriminalitet og sikkerhet i det digitale rom. I dette arbeidet er støtte til relevant og etterspurt forskning og utredning et viktig virkemiddel.

Norge vil fortsette sin sterke rolle i FN i arbeidet med forebygging av voldelig ekstremisme (PVE). Samarbeidet med internasjonale organisasjoner som arbeider med forebygging fortsetter, med særlig vekt på innsats rettet mot utsatte og sårbare grupper som kvinner og ungdom.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 119 Globale sikkerhetstiltak, post 01 Driftsutgifter og post 70 Globale sikkerhetstiltak.

I 2017 skulle bevilgningen bidra til økt kompetanse om aktuelle sikkerhetspolitiske spørsmål, styrke internasjonalt samarbeid for forebygging, håndtering og bekjempelse av globale sikkerhetsutfordringer, motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen og materialer som kan anvendes i slik sammenheng, og styrket transatlantisk samarbeid og dialog om sikkerhetspolitiske spørsmål.

German Marshall Funds treårige prosjekt om transatlantisk sikkerhet ble avsluttet i 2017. Det ble gjennomført seminarer både i Europa og USA med vekt på ny amerikansk administrasjon og betydningen for europeiske allierte. Det treårige prosjektet med Carnegie Endowment om vurderinger av konsekvenser av Russlands endrede utenrikspolitikk ble også avsluttet. Det ble også gitt norske bidrag til NATOs Joint Training and Evaluation Center i Georgia og Cooperative Airspace Initiative i NATO.

Det ble gitt støtte til FFI/TERRA, NUPI (terrorkonsortiet), Global Center og Prevention Project. Fellesnevneren for hva som er oppnådd er økt kunnskap om terrornettverk, aktørbildet, trusselbildet, og det er etablert nye internasjonale partnerskap på forebygging (bl.a. med Jordan).

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 13 mill. kroner for 2019.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Denne bevilgningen dekker tiltak for nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelses-våpen, og kjernefysisk sikkerhet. Bevilgningen skal støtte opp om internasjonale organisasjoners nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid, og tiltak for å ivareta norske forpliktelser under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT). Verifikasjon av kjernefysisk nedrustning er et hovedsatsingsområde for Norge, og må ses i sammenheng med Norges verifikasjonsarbeid i FN. Bevilgningen støtter også arbeid for kompetanseutvikling om kjernefysisk nedrustning. Stortinget ba gjennom vedtak nr. 448 den 8. februar 2018 regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene for Norge av ratifikasjon av den nylig vedtatte Traktaten om forbud mot kjernevåpen. Utredningen finnes i sin helhet i Del III, Spesielle tema punkt 8.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Det er internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen og på sikt en verden uten kjernevåpen

• Forpliktelser som følger av Prøvestansavtalen er overholdt

• Kompetanse på og gjennomføring av verifikasjon av kjernefysisk nedrustning er økt

• Kjernefysisk og radiologisk sikkerhet er bedre

• Arbeidet for sikkerhet mot kjemisk og biologisk krigføring og terrorisme er styrket

• Kompetanse på nedrustnings- og ikke-spredningsfeltet er økt

Prioriteringer 2019

Arbeidet med verifikasjon av kjernevåpennedrustning er høyt prioritert. Norge leder en ekspertgruppe i FN på feltet (GGE). Gruppen skal avgi sin rapport til FNs Generalsekretær i løpet av 2019. Det mangeårige samarbeidet med Storbritannia om verifikasjon videreføres gjennom et utvidet firepartssamarbeid med også svenske og amerikanske institusjoner (QUAD). Norge arbeider aktivt innenfor Det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV). Støtten til norske tekniske fagmiljøers samarbeid om dette, NorNed-samarbeidet, videreføres i 2019. NorNed består av Statens strålevern, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og NORSAR. Innsatsen for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor er et annet viktig satsingsområde.

Regjeringen vil følge opp Norges internasjonale forpliktelser som følge av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen). NORSAR mottar årlig tilskudd til drift av seks målestasjoner på norsk territorium som er del av avtalens internasjonale overvåkningssystem, og NORSAR gir råd i spørsmål knyttet til verifikasjon og etterlevelse av Prøvestansavtalen.

I en tid med stor usikkerhet knyttet til global nedrustning og ikke-spredning er det behov for mer kunnskap om kjernevåpen. Forskningen er i dag hovedsakelig basert i land som besitter kjernevåpen. Regjeringen ønsker å opparbeide tilsvarende kompetanse i Norge og støtter Oslo Nuclear Project ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Norges støtte til internasjonalt arbeid for kjernefysisk nedrustning, bl.a. gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, ble fra 2016 redusert fordi slik støtte ikke lenger godkjennes som offisiell utviklingsbistand av OECD/DAC. Fra 2019 vil tilskuddsordninger for støtte til kjernefysisk nedrustning ses mer i sammenheng med andre globale sikkerhetsutfordringer, og med tiltak støttet under kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 71 Global sikkerhet og nedrustning på bistandsbudsjettet.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil fortsatt motta driftsstøtte til sitt laboratorium for etterforskning av kjemisk krigføring. Dette er en nasjonal ressurs som Norge stiller til disposisjon for det internasjonale samfunn.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker deler av kap. 118 Nordområdetiltak mv., post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

For 2017 var målene for bevilgningen å overholde internasjonale forpliktelser som følge av Prøvestansavtalen gjennom tilskudd til NORSAR. Videre var målet å arbeide for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning, og særskilt verifikasjon av nedrustning. NorNed-gruppen har en sentral rolle i dette arbeidet gjennom sin tekniske kompetanse.

NORSAR drifter Prøvestansavtalens seks målestasjoner i Norge, overvåker seismiske hendelser, og setter Norge i stand til å overholde forpliktelsene i Prøvestansavtalen (CTBT). Da Nord-Korea gjennomførte prøvesprengninger høsten 2017 var rapportering fra NORSAR avgjørende for norske myndigheters håndtering og oppfølging av hendelsene, både nasjonalt og i internasjonale fora. NORSAR mottok i tillegg midler for oppdatering av programvare og kompetanseutvikling.

I 2017 fortsatte NorNed-gruppens sentrale rolle og mangeårig samarbeid. Gjennom utvikling av tekniske løsninger bidro de til å fremheve ikke-kjernevåpenstaters relevans i verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Som følge av FN-resolusjonen fra 2016 om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning ble det nedsatt en mellomstatlig ekspertgruppe, og FNs medlemsland ble anmodet om nasjonale innrapporteringer om temaet.

Det ble også gitt støtte til møte- og konferansedeltakelse om ikke-spredning og nedrustning, bl.a. til Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) om Iran-avtalen.

Ordningen Opplysningsarbeid for fred ble nedjustert i budsjettet for 2017, til 0,3 mill. kroner, og er avviklet fra og med 2018 grunnet manglende samsvar mellom organisasjonenes resultatoppnåelse og de overordnete mål for Norges arbeid med global nedrustning. Siden det ble overført midler fra 2016 ble det likevel gitt støtte over denne ordningen på om lag 5 mill. kroner i 2017. Tilskuddene gikk til norske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med påvirknings- og informasjonsarbeid innen nedrustning, blant andre Norges fredsråd, Nobels fredssenter, Nei til atomvåpen og Business for Peace.

FFIs laboratorium for etterforskning av kjemisk krigføring ble støttet under kap. 100 Driftsutgifter, post 71 Diverse tilskudd. I ferdighetstester i oktober/november i 2017 oppnådde FFI for fjerde år på rad karakteren A, som er høyeste mulige oppnåelige score, og tilfredsstiller ferdighetskravet fra OPCW med god margin.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 32,6 mill. kroner for 2019. Det foreslås å rammeoverføre kontingenten til Open Government Partnership (OGP) på 1,63 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 541, post 70. Fra å være et stort utenrikspolitisk initiativ, handler OGP nå først og fremst om nasjonal implementering.

Post 73 Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker støtte til klima- og miljøinnsatser, herunder tiltak som bidrar til gjennomføring av Parisavtalen og styrket kunnskap om internasjonale klima- og miljøutfordringer. Denne posten kan sees i sammenheng med bevilgningene til klima, miljø og hav under programområde 03 Internasjonal bistand.

Bevilgningen dekker også støtte til relevante prosesser og aktører innen klima og miljø, inkludert hav og marin forsøpling, klima- og miljøfinansiering, luftforurensning og utfasing av subsidier til fossile brensler. I tillegg vil posten brukes til å finansiere styrket kompetanse og kapasitet til å fremme norsk utenrikspolitikk på disse områdene.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Kunnskapen om klima- og miljøutfordringer er økt

• Kapasitet og kompetanse til å fremme gjennomføringen av Parisavtalen og andre prioriterte klima- og miljøinnsatser er styrket

• Relevante klima- og miljøprosesser regionalt og globalt, inkludert innen hav og marin forsøpling, er støttet

Prioriteringer 2019

Norsk innsats skal i hovedsak gå til finansiering av globale klima- og miljøinnsatser, inkludert hav og marin forsøpling. Støtten kan også bidra til kapasitetsbygging, kunnskap og kompetanseutvikling, og teknologisamarbeid. I tillegg vil vi prioritere støtte til internasjonalt miljøsamarbeid med vekt på implementering av klima- og miljøavtaler og styrking av internasjonale rammeverk. Viktige kanaler for norsk innsats inkluderer UN Framework Convention for Climate Change, CICERO, CTCN og andre relevante aktører. Norge er i 2019 vertskap for Our Ocean-konferansen, der fokus vil være på kunnskapsbasert havforvaltning som grunnlag for framtidig bærekraftig vekst, jf. omtale under post 21.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 118 Nordområdetiltak mv., post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.

Fra norsk side legges det stor vekt på den multilaterale prosessen under FNs Klimakonvensjon, herunder Parisavtalen og Kyotoprotokollen. Det ble utbetalt 10 mill. kroner til FNs Klimakonvensjon for oppfølging og gjennomføring av avtaleverket, inkludert støtte til utviklingsland, rapportering og kontroll av lands gjennomføring av forpliktelser.

Bidraget til FNs klimakonvensjon er på nivå av 2016, og med dette mer enn halvert i forhold til nivået i de siste årene. Norge er imidlertid fortsatt en betydelig bidragsyter og støttespiller til den multilaterale prosessen. Noe av bidraget gikk til å støtte Fijis presidentskap for Partskonferansen i 2017.

Øvrige bidrag gikk blant annet til ulike tiltak for å øke kunnskap på miljø- og klimaområdet, herunder forskning på klimafinansiering i regi av CICERO, som har etablert et internasjonalt senter for klimaforskning som involverer både forskning, næringsliv, finanssektoren og myndighetene i arbeidet.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 32,6 mill. kroner for 2019.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Denne bevilgningen dekker tilskudd til ulike formål, herunder økt kunnskap og styrket dialog og informasjonsutveksling knyttet til europeiske og internasjonale forhold. Bevilgningen er særlig rettet mot norske og internasjonale ikke-statlige aktører.

Bevilgningen skal også finansiere reformarbeid i Europarådet og styrking av den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Midler kan også benyttes til prosjekter innenfor rammen av det norsk-initierte menneskerettighetsfondet (HRTF).

Regjeringen vektlegger kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Norge har et betydelig internasjonalt engasjement knyttet til demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Vern om ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og LHBTI-rettigheter er en grunnleggende del av dette. Viktige virkemidler inkluderer styrket forskning, støtte til deltagelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Tilskudd til Fulbright-stipendprogrammet, drift av Norges internasjonale pressesenter (NIPS) og tilskudd til kulturvirksomhet på Voksenåsen er flyttet fra tidligere kap. 115 post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål.

NIPS er Utenriksdepartementets servicesenter for utenlandske korrespondenter i Norge. Senteret ble opprettet like før Vinter-OL i 1994 for å gi tilreisende journalister fra andre land gode arbeidsforhold og huser i dag totalt 20 internasjonale korrespondenter.

Fulbright-programmet ble etablert for å øke gjensidig forståelse mellom folk i USA og andre land gjennom utveksling av personer, ideer og kunnskaper. Tilskudd til norske stipendier er et bidrag til fremme av det bilaterale forholdet mellom Norge og USA.

Voksenåsen er Norges nasjonalgave til Sverige som takk for svensk bistand til krigsrammede under andre verdenskrig, og er heleid av den svenske stat. Norges støtte til Voksenåsens drift er en kompensasjon for bortfall av momsfritak.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Kunnskapen, nettverksbyggingen og samfunnsdebatten om sentrale europapolitiske, nordiske og internasjonale spørsmål med relevans for Norge er økt

• Kunnskapen om menneskerettigheter er økt

• Nettverk for menneskerettighetsforsvarere og deres arbeid er videreutviklet

• Europarådet er reformert og konvensjonssystemet ivaretatt

• Posisjonen til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er styrket

• Det er sikret tilstrekkelig kapasitet i EMD til å behandle etterslepet av saker

• Kontakten og forståelse mellom den gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske befolkningen på Kypros er økt

Prioriteringer 2019

Det økte tilskuddet til norsk europaforskning skal bidra til kunnskap og debatt om europapolitiske spørsmål med relevans for Norge.

Tilskuddsordningen for informasjon om europeisk samarbeid skal stimulere til bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner og andre aktørers informasjonstiltak om europeisk samarbeid overfor norske målgrupper, samt støtte til slike aktørers nettverksbygging i Europa.

Målgruppen for informasjonsarbeid knyttet til nordisk samarbeid er den norske allmennheten og opinionen og potensielle europeiske samarbeidsaktører. Det kan gis støtte til forsknings-, utrednings- og informasjonsvirksomhet som utarbeidelse av rapporter og forskningsarbeid, samt seminar og profileringsaktiviteter.

Tilskudd til EU-opplysning omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU.

Tilskudd til Europapolitisk dialog bidrar til å bygge den sosiale dialogen i EØS. Det gis støtte til de seks hovedorganisasjonene i norsk arbeids- og næringsliv (LO, YS, Unio, NHO, Virke og KS) for deltakelse i EFTAs konsultative komité og EØS’ konsultative komité, samt møter under EUs sosiale dialog.

Tilskudd til Europarådet skal fremme stabilisering, og respekt for det europeiske verdifellesskapet, inkludert Europarådets konvensjoner som medlemslandene er bundet av. Norge vil støtte opp om menneskerettsdomstolens arbeid for å bidra til at antall saker som ligger til behandling, kan reduseres. Det kan også gis støtte til reformprosessen med mål om en mer strømlinjeformet og effektiv organisasjon. Bidrag til MR-fondet skal finansiere prosjekter i enkelt-medlemsland slik at landene kan oppfylle sine medlemskapsforpliktelser i Europarådet.

Bevilgningen skal bidra til reformarbeid i Europarådet og styrking av den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) gjennom bidrag til domstolens spesialkonto. Midler kan også benyttes til prosjekter innenfor rammen av det norsk-initierte menneskerettighetsfondet (HRTF).

Posten dekker også bevilgninger til Oslo Freedom Forum (OFF), Den norske Helsingforskomite (Parlamentarikernettverket) og International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA, gjennom Holocaust-senteret) for fremme av norske prioriterte områder på menneskerettighetsområdet. Tilskuddet til IHRA dekker pliktige bidrag, samt utgifter til gjennomføring av den internasjonale Holocaust-dagen. Parlamentarikernettverket, gjennom Den norske Helsingforskomité, støttes både under denne posten og under kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 Menneskerettigheter.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker de største tilskuddene under tidligere kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71 Diverse tilskudd og deler av kap. 118 Nordområdene mv., post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Under ordningen Informasjon om europeisk samarbeid ble det i 2017 gitt tilskudd til 49 prosjekter i regi av 27 ulike organisasjoner/aktører.

Tilskudd til EU-opplysning ble i 2017 fordelt likt mellom Europabevegelsen og Nei til EU.

Tilskudd til europapolitisk forskning ble i 2017 gitt til Norges Forskningsråds program Europa i endring.

Parlamentarikernettverket IPPFoRB er blitt en drivende kraft for tros- og livssynsfrihet internasjonalt og det ble i 2017 tatt en rekke viktige initiativ. Tre nye nasjonale grupper ble etablert og det ble det satt i gang et arbeid for å etablere en regional menneskerettighetsgruppe med fokus på tros- og livssynsfrihet. I randen av Trygve Lie-symposiet ble kvinnelige parlamentarikere fra elleve land samlet for å styrke samarbeidet på feltet tros- og livssynsfrihet. Slike initiativ har i betydelig grad bidratt til kompetansebygging og erfaringsutveksling.

De seks hovedorganisasjonene i norsk arbeids- og næringsliv (LO, YS, Unio, NHO, Virke og KS) har deltatt i europapolitisk og sosial dialog i EFTA, EØS og EU.

De norske bidragene til Europarådet har bidratt til at etterslepet av saker i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har blitt redusert. Dette har skjedd gjennom bidrag til EMDs spesialkonto og sekondering av norske jurister til EMD og Europarådets sekretariat, samt via prosjekter innen menneskerettighetsfondet (HRTF).

Oslo Freedom Forum har, i samarbeid med departementet og partnere i norsk sivilsamfunn, lykkes å etablere et internasjonalt forum som bidrar til å utbre kunnskap om menneskerettigheter og videreutvikle viktige nettverk for menneskerettighetsforsvarere og deres arbeid.

PRIO har bidratt til faktabasert debatt om Kypros-konflikten lokalt og internasjonalt blant annet ved utredninger og seminarer. PRIO har arbeidet med ulike problemstillinger som økonomi, energi, likestilling og konfliktløsning gjennom året. De FN-ledede forhandlingene brøt sammen i 2017, men arbeidet med å stimulere dialogen mellom befolkningen i nord og sør fortsatte.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 45,6 mill. kroner for 2019.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Forslaget til bistandsramme 2019 utgjør i alt 37 837,9 mill. kroner, fordelt med

• 34 562,8 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett, av dette 34 401,3 mill. kroner på programområde 03 Internasjonal bistand og 161,5 mill. kroner (ODA-andel AIIB) på programområde 02 Utenriksformål under kap. 116, post 90

• 3 180,6 mill. kroner på Klima og miljødepartementets budsjett (klima/skog)

• 78,3 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett (41,6 mill. kroner nettoordning merverdiavgift og 36,7 mill. kroner til bistandsprosjekter under Riksrevisjonen)

• 16,1 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett (ODA-andel forskning)

Forslaget til bistandsramme tilsvarer 1 pst. av BNI-anslaget 2019 og utgjør en nominell økning på 2,5 mrd. kroner (7,1 pst.) fra saldert budsjett 2018. Tas det hensyn til lavere anslag ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge er det 3,4 mrd. kroner mer til øvrig bistand i 2019 enn i saldert budsjett 2018.

Rapport om norsk bistand 2017 er nærmere omtalt i eget avsnitt del III, pkt. 12, samt vedlegg 1–6.

Programkategori 03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet

Programkategori 03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet omfatter bevilgninger til administrasjon av offisiell utviklingsbistand (ODA).

Tilskuddsordningene under programområde 03 Internasjonal bistand forvaltes av Utenriksdepartementet, herunder utenriksstasjonene, samt Norad og Norec (tidligere Fredskorpset). Også Norfund forvalter noe tilskuddsmidler i tillegg til overføringene fra kap. 162, post 75 Norfund – tapsavsetning og 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Videre kan enkelte ordninger bli delegert til andre etater.

Fredskorpset endrer sitt navn til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) fra 1.1.2019, jf. Instruks fastsatt ved kongelig resolusjon av 10. august 2018.

Utenriksdepartementets mål, oppgaver og administrative ansvar generelt er nærmere omtalt under programområde 02, programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken.

Utenrikstjenestens arbeid med å effektivisere driften er nærmere omtalt i del I, punkt 3 Ny budsjettstruktur, effektiv forvaltning og Reform 2019.

Bevilgningene under kap. 140 skal i tillegg bidra til å nå følgende mål:

• Bistandsforvaltningen er effektiv og av høy kvalitet

• Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter

• Bistandsforvaltningen har brukt digitale verktøy mer strategisk

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Denne bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp iht. OECD/DACs regelverk.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1 574 mill. kroner for 2019.

Det vises også til forslag til vedtak under romertall II om fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Se omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter vedrørende rammeoverføring av pensjonsutgifter mv. fra Arbeids- og sosialdepartementet på 1,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Denne bevilgningen dekker utgifter til faglige rådgivningstjenester utenfor egen forvaltning. Formålet er å fremme kvalitet og resultatorientering i bistandsforvaltningen og bidra til bedre resultater i utviklingspolitikken. Fra eksterne kjøpes tjenester til å gjennomføre evalueringer, studier, utredninger, program- og prosjektvurderinger og forvaltningsfaglige tjenester. Bevilgningen dekker også innkjøp av tjenester i forbindelse med saker der det er mistanke om økonomiske misligheter, f. eks. revisjonstjenester.

I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring og å få frem resultatet av utviklingsinnsatsen. Norge deltar i flere internasjonale nettverk for evaluering og kvalitetssikring av bistand, og posten dekker utgifter til Multilateral Organization Performance Assessment Network (MOPAN) der Norge i 2018 har formannskapet. MOPAN utgjør et felles givernettverk som foretar gjennomganger av multilaterale organisasjoner og banker, og vurderer deres effektivitet og resultatoppnåelse.

Diverse prosesskostnader knyttet til Norges freds- og forsoningsengasjement (jf. kap. 151, post 70) og gjennomføring av konferanser med utviklingspolitisk og bistandsfaglig innhold finansieres over posten. Bevilgningen dekker også utgifter knyttet til digitalisering av bistandsforvaltningen og ny strategi for digitalisering i utviklingssamarbeidet. Andre kostnader knyttet til reform, effektivitet og resultatorientering i bistandsforvaltingen kan også dekkes over denne bevilgningen.

I 2019 vil relevante utgifter til Regjeringens havsatsing bli prioritert, inkl. de delene av organiseringen av Our Ocean-konferansen i Norge og gjennomføringen av Det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Videre prioriteres utgifter til norsk presidentskap i Minekonvensjonen i 2019.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 01 Driftsutgifter og kap. 169 Global helse og utdanning, post 01 Driftsutgifter i Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 01 Driftsutgifter

Midlene ble brukt til innkjøp av faglige råd og tjenester knyttet til utviklings- og forvaltningsfaglige oppdrag innen hele det utviklingspolitiske feltet. Bruk av spesialrevisjoner og granskinger har vært viktig for departementet ved oppfølging av mistanke om økonomiske misligheter. Slike tiltak bidro også til å øke kunnskapen i departementet, andre berørte departementer og frivillige organisasjoner, for slik å unngå nye mislighetssaker.

Bevilgningen ble videre brukt til utviklingsfaglig arbeid med menneskerettigheter, kvinner, fred og sikkerhet, FN, humanitær nedrustning og internasjonal humanitærrett.

På utenriksstasjonene ble posten primært benyttet til vurderinger av prosjektforslag før støtte innvilges og til midtveisgjennomganger av samarbeidsprosjekter for å vurdere behov for justering av innretning’ samt til sluttgjennomganger. Innkjøp av faglig bistand har bidratt til å øke kvaliteten og effektiviteten i bistanden og forvaltningen av denne.

Bevilgningen ble også brukt til å støtte gjennomføringen av konferanser om utviklingspolitiske spørsmål.

Innenfor evalueringsvirksomheten ble det i 2017 gjennomført totalt fire evalueringer og sju evalueringsstudier. I tillegg ble det utarbeidet et bakgrunnsnotat for studie av flyktningutgifter i Norge, samt et arbeidsnotat om konsekvensene av en tettere integrasjon av utviklings- og utenrikspolitikk. Tre rapporter ble utarbeidet gjennom samarbeid med Det globale miljøfondet.

Et viktig formål med evalueringsvirksomheten er å bidra til læring og bruk av kunnskap i politikkutforming og operativ virksomhet. Arbeidet med ‘Country Evaluation Briefs’ ble videreført, og rapporter for Somalia, Malawi, Myanmar, Nepal og Palestina ble lansert. Disse rapportene har som mål å gjøre allerede eksisterende kunnskap om norske og internasjonale giveres bistandsinnsats i partnerland mer tilgjengelig.

Blant de mest nedlastete rapportene fra 2017 er Evalueringen av kvaliteten på prosjekt- og programevalueringer i norsk bistandsforvaltning og en Studie av kunnskap om arbeid i langvarige humanitære kriser. For sistnevnte kom det fram at eksisterende kunnskap brukes i beskjeden grad når man står overfor nye humanitære kriser. I den førstnevnte, at kvaliteten på gjennomgangene er svært variabel og helt avhengig av den kompetansen og kapasiteten som finnes i den enkelte avdeling og enhet. Kvalitetssikring, systematisering og formidling av funn er avgjørende for å heve kvaliteten, noe som også understøttes av relaterte internasjonale studier.

Evalueringsavdelingens årsrapport for 2017/2018 og evalueringsrapportene er for øvrig tilgjengelige på Norads hjemmesider: www.norad.no/evaluering.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 151,9 mill. kroner for 2019.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 31,6 mill. kroner for 2019.

Post 89 Valutatap

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt valutatap på kap. 140 Utenriksdepartementet, post 89 Valutatap. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Valutagevinst, jf. forslag til vedtak under romertall IV.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Kap. 141 omfatter administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) herunder driftsutgifter knyttet til Norads kommunikasjonsvirksomhet.

Post 01 Driftsutgifter

Denne bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Norad skal bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgiving og kvalitetssikring i forvaltning av Norges utviklingssamarbeid, herunder initiere og gjennomføre evalueringer. Norad skal også bistå Utenriksdepartementet i forvaltningen av tilskuddsmidler som angitt i departementets tildelingsbrev.

Regjeringens arbeid med reform av organiseringen av norsk utviklingspolitikk pågår og Norads budsjett vil kunne påvirkes av implementeringen av reformen.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 279,4 mill. kroner for 2019.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Denne bevilgningen dekker utgifter til gjennomføring av Norads informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Kunnskapen og engasjementet om norsk utviklingspolitikk og FNs bærekraftsmål har økt i Norges befolkning

• Resultatene av norsk utviklingspolitikk er formidlet til Norges befolkning

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 01 Driftsutgifter i Prop. 1 S (2016–2017).

Bevilgningen ble i hovedsak benyttet til resultatinformasjon, debatt og kommunikasjon om langsiktig utviklingssamarbeid i regi av Norad.

Statistikkportalen, Resultatportalen, fagsider og landsider på norad.no bidro til resultatformidling og informasjon om norsk utviklingssamarbeid.

Et sentralt bidrag for å fremme interesse for, og øke kunnskap om, utviklingsspørsmål, er den fireårige kampanjen Norad startet i 2016 for å spre kunnskap om bærekraftsmålene. Kampanjen vant to internasjonale priser; European Excellence Awards for Europas beste opplysningskampanje og SABRE Awards for beste statlige opplysningskampanje i Europa, Midtøsten og Afrika.

En SSB-undersøkelse høsten 2017 viser at halvparten av befolkningen kjente til bærekraftsmålene. Før kampanjen startet viste en Norstat-undersøkelse at kjennskapen lå på om lag 35 pst. Målet er at 75–85 pst. av befolkningen skal ha kjennskap til målene innen 2020, og hva som må til for å nå dem.

Norad arrangerte selv, eller var medarrangør for, en rekke arrangementer. Tema for Norad-konferansen i 2017 var Bistand i bærekraftsmålenes tid med om lag 600 deltakere.

Norads resultatrapport 2017, Kunnskap for utvikling, inneholdt over 20 resultateksempler av norsk bistand til kapasitetsutvikling av offentlig sektor i utviklingsland og hvilke lærdommer disse har gitt. Korte informasjonsfilmer ble utarbeidet og brukt i sosiale medier.

Fagbladet Bistandsaktuelt hadde et opplag på 19 500 eksemplarer og kom ut med sju papirutgaver. Antall lesere av nettutgaven økte betydelig. Utgiftene for Bistandsaktuelt i 2017 utgjorde 5,4 mill. kroner.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 22,7 mill. kroner for 2019.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Fredskorpset endrer navn til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) fra 1. januar 2019 i samsvar med Instruks fastsatt ved kongelig resolusjon den 10. august 2018.

Kapittelet omfatter samtlige utgifter knyttet til Norecs virksomhet, herunder både driftsutgifter og tilskuddsmidler som benyttes til å finansiere utviklingsprosjekter basert på gjensidig utveksling av personer.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker administrasjonskostnadene for Norec.

I tillegg til ordinære driftsutgifter som lønns- og personalutgifter, reisevirksomhet, administrasjon og kommunikasjonsvirksomhet, omfatter posten også programrelaterte aktiviteter som monitorering, risikostyring, partner- og nettverkssamlinger samt interne og eksterne arrangementer i nord og sør.

Norec flyttet inn i midlertidige lokaler i Førde i august 2018.

I 2019 vil midler bli benyttet til etablering av infrastruktur, rekruttering, kompetanseutvikling og insentiver for å beholde kompetanse i forbindelse med flyttingen fra Oslo til Førde. Det vil også bli lagt vekt på utadrettede aktiviteter som vil gi Norec en tydeligere profil som et kompetansesenter for utveksling. Norec skal vedlikeholde og videreutvikle elektroniske verktøy slik at de ivaretar krav til blant annet digitalisering, personvern, innsyn, mv. Norecs prosjekthåndteringsverktøy skal ivareta de kravene som til enhver tid stilles til effektivitet, resultatstyring, arbeidsflyt og krisehåndtering, og det vil bli videreutviklet i tråd med dette. Arbeidet med internkontroll og gjennomgående risikovurdering av forvaltning og portefølje videreføres sammen med mål- og resultatstyringsarbeidet og vektlegging av sikkerhet og beredskap for deltakere og egne ansatte.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 53,4 mill. kroner for 2019.

Post 70 Utvekslingsordninger, kan overføres

Denne bevilgningen dekker støtte til utveksling av personer mellom Norge og samarbeidsland i sør og mellom ulike land i sør. Virksomheten er bygd på gjensidighet og partnerskap. Norecs virksomhet er basert på inngåelse av prosjektavtaler med ulike partnere for tilskudd til prosjekter som gjennomfører utveksling. Prosjektene gis oppfølging gjennom prosjektbesøk, kursvirksomhet og nettverksbygging, og Norec bidrar med veiledning og rådgivning til involverte organisasjoner. Prosjektene og utvekslingen skal bidra til å nå utviklingsmål innenfor satsingsområder i Norges utviklingssamarbeid, noe som fremgår nærmere av Norecs treårige strategi. På grunnlag av instruks for Norec gitt ved kgl.res. 10. august 2018, utarbeides nå ny strategi for perioden 2019–2021. I den nye instruksen fastslås bl.a. at Norec skal være en del av Norges samlede innsats for faglig samarbeid.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Faglig samarbeid med partnerland er styrket

• Læring og engasjement for utvikling hos utvekslingsdeltakere og prosjektpartnere har økt

• Kunnskap fra utvekslingssamarbeid er tilbakeført eget samfunn

Prioriteringer 2019

I 2019 skal Norec konsolidere flyttingen av hovedkontoret fra Oslo til Førde. Det skal arbeides for å gi organisasjonen en sterk og fokusert profil som kompetansesenter for utvekslingsvirksomhet, i tråd med ny instruks og ny strategi. Som sin hovedsatsing innenfor utvekslingsvirksomheten skal Norec utvikle faglig samarbeid, og skal i den forbindelse samarbeide tett med Kunnskapsbanken i Norad. Det skal satses spesielt på å etablere nye partnerskap med institusjoner, næringsliv og sivilt samfunn på Vestlandet, samtidig som det legges vekt på at organisasjonen fortsatt skal ha partnere spredd over hele Norge.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset i Prop. 1 S (2016–2017).

Målene for 2017 var å bidra til styrking av sivilt samfunn i utviklingsland, erfaringsutveksling, læring og tilbakeføring av kunnskap til eget samfunn, samt engasjement for menneskerettigheter og internasjonale utviklingsspørsmål med unge mennesker som særlig målgruppe.

I løpet av 2017 deltok totalt 620 personer i utvekslinger mellom 200 partnerorganisasjoner i 24 land, basert på 67 samarbeidsprosjekter.

2017 var det siste året i Fredskorpsets treårige strategi. Utvekslingene har fortsatt vært konsentrert innenfor de prioriterte sektorene utdanning, helse, næringsliv og sivilt samfunn. Det kan vises til konkrete resultater på alle disse områdene, og ikke minst innenfor helseinnsatsen som har pågått over lang tid. Fredskorpset satte ytterligere fokus på menneskerettigheter i tråd med styringssignaler i tildelingsbrevet og har godkjent ett prosjekt med rent menneskerettighetsfokus i 2017.

Vedtaket om flytting av hovedkontoret fra Oslo til Førde preget året, og medførte blant annet noe uforutsigbar kapasitet internt. Igangsettelsen av nye prosjekter har på grunn av dette tatt lengre tid, da prioritet er blitt gitt til drift og fortsatt kvalitet i pågående prosjekter. Innenfor pågående prosjekter er imidlertid utvekslingsvirksomheten opprettholdt med et høyere antall deltakere enn året før.

I Fredskorpsets brukerundersøkelser fra 2017 sa 98 pst. av partnerinstitusjonene at de er fornøyd med kapasitetsutviklingen i organisasjonen relatert til Fredskorpsprosjektet, hvorav om lag 37 pst. var «veldig fornøyd». 74 pst. av partnerne rapporterer at utvekslingen har ført til et høyere faglig ferdighetsnivå i organisasjonen. Samtidig forteller mer enn 90 pst. av de som reiser om økte ferdigheter, særlig innen lederskap, kommunikasjon og evne til tilpassing. Over 70 pst. rapporterer at de har fått større lederansvar i jobbsammenheng etter at de har kommet hjem fra utveksling. En vesentlig side ved Fredskorpsets virksomhet er å skape positive resultater på lang sikt gjennom aktivt ungt lederskap og utviklingsengasjement. For å bidra til slike langsiktige effekter legger Fredskorpset vekt på å skape nettverk og oppfølging utover selve utvekslingsperioden, og dette ble prioritert også i 2017.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 142 mill. kroner for 2019.

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet

Utgifter under programkategori 03.10 fordelt på kapitler

Strategisk bruk av kanaler, med fokus på effektivitet og resultatoppnåelse, er viktig for å lykkes i utviklingspolitikken.

En økende andel av bistandsmidlene kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner og de store globale fondene. Dette er gjort både fordi det gir bedre resultater når giverne går sammen om større oppgaver, og fordi det er en mer effektiv måte å forvalte midlene på.

FN, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene er tilstede i bortimot samtlige utviklingsland. De bistår mange land med løsninger tilpasset nasjonale forhold. Utviklingsbankene er dessuten i front når det gjelder samarbeid med, og mobilisering av, privat sektor. Sammen med en rekke andre givere sørger Norge for at FN-systemet, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene kan legge sin tyngde bak våre felles globale mål, i land og på sektorer Norge prioriterer. Regjeringen intensiverer også dialogen med europeiske partnere om fremtidig samarbeid som kan gi bedre resultater.

Globale fond har blitt en stadig viktigere del av norsk utviklingspolitikk, spesielt innen helse og utdanning. Fondene har vist seg å være effektive kanaler for å nå norske mål. Fremover vil også fondene spille en viktig rolle i finansieringen av klimatiltak og innsatsen mot marin forsøpling. Dette gjelder også på det humanitære området. FNs nødhjelpsfond CERF er viktig for å sikre rask og effektiv humanitær respons.

Sivilsamfunnsorganisasjoner er også viktige partnere – enten de er tilstede selv eller jobber gjennom lokale partnere. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er med på å supplere og korrigere både myndigheter og multilaterale samarbeid. I mange land, særlig der den lokale kapasiteten er svak, er organisasjonene ikke bare en kanal for påvirkning, men også leverandører av basistjenester innenfor for eksempel helse og utdanning.

Målet for den bilaterale innsatsen er å oppnå bedre resultater ved konsentrasjon om færre land og sektorer. I noen tilfeller har Norge faglig spisskompetanse på et område og langvarig samarbeid med et land. Da kan det være hensiktsmessig å satse på et stat-til-stat samarbeid. Et eksempel på dette er kompetanseoverføring gjennom Kunnskapsbanken.

Partnerland i norsk utviklingspolitikk

Regjeringen foreslår i Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken at Norge skal prioritere 16 partnerland i utviklingssamarbeidet. De deles inn i to kategorier. Den første kategorien er land som er partnere for langsiktig utvikling. Den andre kategorien er land som i hovedsak har behov for stabilisering og konfliktforebygging. Støtten til Norges partnerland finansieres over en rekke ulike tematiske poster avhengig av samarbeidets innretting. Norge bruker også forskjellige kanaler og partnere i gjennomføringen av samarbeidet.

Kategori 1 Partnere for langsiktig utvikling

Utviklingssamarbeidet med Etiopia understøtter landets innsats for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling gjennom støtte til skog, klimasmart landbruk og utdanning. Norge viderefører samarbeidet for bedret styresett, menneskerettigheter, likestilling og forsoningsarbeid. Norsk støtte til Etiopia var i 2017 på 497 mill. kroner, og er planlagt noe økt i 2019.

Norge og Ghana samarbeider tett om bærekraftsmålene, og norsk næringsliv viser stor interesse for landet. Et hovedinnsatsområde er å fremme landets næringsutvikling.Det norske bistandsengasjementet prioriterer kapasitetsbygging og forvaltning gjennom programmene Olje for utvikling og Fisk for utvikling. Norsk støtte, som var på 21 mill. kroner i 2017 vil bli økt i 2019.

Helse, utdanning og landbruk er hovedprioriteringer i Norges utviklingssamarbeid med Malawi. Det gis også støtte til tiltak som fremmer godt styresett, sivilt samfunn og Malawis videre demokratiske utvikling. Støtten til Malawi var på 478 mill. kroner i 2017 og forventes å ligge på om lag samme nivå eller noe høyere i 2019.

For å fremme demokratisk utvikling og bidra til varig fred støtter Norge fredsskapende tiltak og reform for godt styresett, antikorrupsjon og åpenhet i Mosambik. Næringsutvikling med vekt på jobbskaping på landsbygda, energi og økoturisme er viktige områder. Samarbeid knyttet til havspørsmål innenfor offshore, fiskeri, miljø og forskning trappes opp. Norsk støtte var på 300 mill. kroner i 2017 og vil bli økt i 2019.

Norsk innsats i Tanzania vektlegger nasjonal ressursmobilisering og -forvaltning gjennom skattesamarbeid, bedret finansforvaltning og Olje for utvikling. Fornybar energi er den største bilaterale satsingen. Innsats for skogbevaring, bedre matsikkerhet og landbruksproduksjon, menneskerettigheter samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og barn er også en betydelig del av det norske engasjementet. Støtten, som var på 360 mill. kroner i 2017, vil bli økt i 2019. Støtten til de fremste menneskerettighetsorganisasjonene i Tanzania, samt øremerkede bidrag gjennom FN for å bekjempe vold mot kvinner og barn, vil fortsette.

I Uganda er hovedsektorer for norsk bilateral bistand fornybar energi, forvaltning av petroleumsressurser (Olje for utvikling) samt demokratisk utvikling og likestilling. Styrking av kvinners rettigheter er en tverrgående prioritet. Norsk støtte til Ugandas flyktningerespons bidrar til å fremme sammenhengen mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingsbistand gjennom støtte til både flyktninger og lokalbefolkning. Støtten var på 232 mill. kroner i 2017 og vil bli økt i 2019.

Norges støtte i Colombia er preget av fredsprosessen, oppfølgingen av fredsavtalen med FARC, og forhandlingene med geriljabevegelsen ELN. Tematisk er det konfliktforebygging og -løsning, fred og sikkerhet samt klima- og skogsatsingen som utgjør de største satsingsområdene. I 2019 vil bistanden i økende grad dreies over fra å skape fred til å implementere fredsavtalen, inkludert oppstart av et samarbeid innen Olje for utvikling og Fisk for utvikling. I 2017 var norsk støtte på om lag 517 mill. kroner. Den forventes å øke noe i 2019.

Indonesia og Norge er etablerte partnere i multilateralt samarbeid. Bilateralt er en stor del av bistanden konsentrert om klima og skog. Bærekraftige hav er en ny satsing fra 2017, inkludert bekjempelse av marin forsøpling, og samarbeid om fiskerikriminalitet. Støtten til menneskerettighetsprosjekter videreføres. Norsk innsats var på 278 mill. kroner i 2017 og forventes videreført på samme nivå i 2019.

Norge har opparbeidet et bredt utviklingssamarbeid med fokus på demokratisering i Myanmar. Hovedområdene er godt styresett og menneskerettigheter, naturressursforvaltning, energi, miljø/klima, utdanning og sivilt samfunn. I tillegg til tiltak innenfor fred og forsoning og kvinner, fred og sikkerhet, gis støtte til politiske og økonomiske reformprosesser. Situasjonen for rohingyaene har nødvendiggjort omfattende humanitær innsats i Myanmar, i tillegg til i Bangladesh. I 2017 var støtten på 248 mill. kroner. Innretningen av den videre støtten til Myanmar må ses i lys av hvordan myndighetene forholder seg til situasjonen for rohingyaene.

Utdanning og godt styresett er hovedprioriteringer i utviklingssamarbeidet i Nepal i tillegg til ren energi. Støtten var på 258 mill. kroner i 2017 og vil ligge på om lag samme nivå i 2019.

Kategori 2 Partnere for stabilisering og konfliktforebygging

I Afghanistan har det norske bistandsengasjementet prioritert utdanning, integrert landsbygdutvikling (inkludert næringsutvikling og jobbskaping) og godt styresett. Kvinners stilling og antikorrupsjon er tverrgående prioriteringer. Norsk støtte til Afghanistan vil bli videreført på om lag samme nivå, det vil si 700 mill. kroner årlig.

Norges engasjement i Mali skal bidra til å få på plass demokratiske institusjoner, motvirke konflikt og bidra til stabilitet og støtte til implementeringen av fredsavtalen fra 2015. Norsk støtte til bærekraftig utvikling er fokusert på klimatilpasset landbruk, matsikkerhet og utdanning. Støtten til Mali var på 179 mill. kroner i 2017 og vil bli noe økt i 2019.

Niger er en sårbar stat, ikke minst som følge av situasjonen i nabolandene. De norske satsingsområdene er utdanning, reproduktiv helse og matsikkerhet/klimarobust landbruk. Den norske utviklingsinnsatsen er i tråd med myndighetenes prioriteringer, og var på 162 mill. kroner i 2017. Støtten forventes økt i 2019.

I Somalia støtter Norge myndighetenes gjennomføring av reformer innen økonomi, demokrati, utvikling og sikkerhet. Det gis prioritet til en kombinasjon av kortsiktig kriseinnsats, langsiktige investeringer og raske og synlige resultater. Engasjementet for fred, politisk stabilisering og økonomisk og sosial utvikling forsterkes. Styrking av myndighetene, videreutvikling av den føderale staten, bedret økonomiforvaltning og nødvendige tjenester til befolkningen er Norges viktigste prioriteringer. Støtten i 2017 var på 547 mill. kroner og forventes noe økt i 2019 avhengig av utviklingen i landet.

I Sør-Sudan er norsk innsats nært knyttet til den politiske og humanitære situasjonen i landet og fokuserer på tre hovedområder: fredsprosessen, stabiliseringstiltak (utdanning og matsikkerhet) og humanitær assistanse. Det vil være behov for internasjonal støtte til gjennomføring av en eventuell ny fredsavtale. Dette vil kunne medføre en økning i støtten og det norske engasjementet i Sør-Sudan. I 2017 utgjorde norsk bistand til Sør-Sudan 605 mill. kroner. Bistanden i 2019 forventes å ligge på om lag samme nivå, avhengig av utviklingen i landet.

Norge har siden 1993 ledet Giverlandsgruppen for Palestina – Ad-Hoc Liaison Committee – (AHLC), som skal bidra til oppbygging og styrking av institusjoner og sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat. Budsjettstøtte, utdanning, helse og energi er og vil fortsatt være de prioriterte innsatsområdene. Støtten var på 584 mill. kroner i 2017, og kan bli noe økt i 2019. Behovene i Gaza vil være store i tiden framover, og det legges også opp til et økt fokus på tiltak i Øst-Jerusalem.

Videre geografisk konsentrasjon av bistanden

En betydelig andel av norsk bilateral bistand vil innrettes til partnerlandene. Innenfor poster omfattet av geografisk konsentrasjon, mottar om lag 85 land bistand i 2018. Utover partnerlandene er innsatsen mangfoldig og dekker mange sektorer. I en rekke av landene er det etablert betydelig bistandsinnsats, men engasjementet er ikke tilstrekkelig bredt til at det er naturlig å forankre det i et mer formelt partnerskap. Norges innsats kan gi resultater innenfor konkrete områder av strategisk betydning, for eksempel i Norges nærområder på Balkan og i Eurasia, eller innen globale sikkerhetsutfordringer. Disse innsatsene er dermed verdt å videreføre, mens bredere partnerskap med landene kan være naturlig å overlate til andre giverland. Regjeringen vil vurdere en reduksjon av antall land som kan motta norsk bistand, fra dagens 85 land. I enkelte utviklingsland er det norske engasjementet så marginalt at det kan være naturlig å fase ut bistanden. Dette gjelder særlig mellominntektsland som er på vei til å bli uavhengige av bistand.

Regjeringen tar sikte på en ytterligere geografisk konsentrasjon av bistanden for bedre å kunne følge opp innsatsen og sikre gode resultater. Regjeringen vil utarbeide en årlig oversikt over hvilke land som har mottatt norsk bistand (jf. Tabell 11.6 Bistand til enkeltland 2017 i Del III). Listen over mottakere av norsk bistand vil kunne variere noe fra år til år avhengig av behov og utviklingen i landene, men skal være færre enn 85 land.

Denne listen gjelder ikke for kap. 150, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kap. 151, post 70 Fred og forsoning eller kap. 170, post 70 Sivilt samfunn, som fremdeles skal være unntatt fra konsentrasjonsprinsippet.

Mål 2019

Tydelige målsettinger som angir klare prioriteringer, er en forutsetning for effektiv bistand. Regjeringen vil konsentrere innsatsen i utviklingspolitikken, både geografisk, tematisk og når det gjelder samarbeidspartnere. Slik konsentrasjon vil gjøre at vi kan følge opp innsatsen bedre og få bedre resultater av bistanden. I budsjettet for 2019 innfører Utenriksdepartementet nye, overordnede målsettinger som formulerer disse ambisjonene.

Overordnede mål for 2019:

• Antallet land som mottar bilateral bistand («85-landslisten») er redusert

• Antallet avtaler i bistandsforvaltningen er redusert

• Andelen av bistanden som går til de fem hovedprioriteringene i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid er økt

• Andelen av den bilaterale bistanden som går til partnerland, er økt

I 2018 gir Norge bilateral bistand til om lag 85 land. Det var 3 300 aktive bistandsavtaler per 1. januar 2018. Om lag to tredeler av bistanden gikk til de fem tematiske satsingene: Utdanning, helse, næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, klima, miljø og hav, samt humanitær bistand.

Sammenlignet med budsjettet for 2018 inneholder budsjettet for 2019 færre og tydeligere målformuleringer. Dette er starten på en lengre prosess, der målene i utviklingspolitikken vil systematiseres for å skape et sammenhengende målhierarki med tilhørende resultatindikatorer. Ambisjonen er at alle programmer og prosjekter i bistanden skal kunne plasseres i målhierarkiet og ha en logisk tilhørighet til de overordnede målene som settes. Dette arbeidet vil være en løpende prosess, og Regjeringen vil orientere Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.

Mål- og resultatstyring har mange fordeler, og læring er en av de viktigste. Flere evalueringer har pekt på at dagens mål- og resultatstyringssystem i for liten grad benyttes til å forbedre resultater og øke læringen i organisasjonen. Utenriksdepartementet vil styrke koblingen mellom målstyring og læring, for å øke effektiviteten i bistanden.

Kap. 150 Humanitær bistand

FNs nødhjelpsappell for 2018 anslår at 136 millioner mennesker trenger humanitær hjelp og beskyttelse. Flere enn 68 millioner mennesker er på flukt, hvorav om lag to av tre er internt fordrevne. For å svare på rekordstore behov har Regjeringen i forrige og inneværende regjeringsperiode økt det samlede humanitære budsjettet med mer enn 50 pst. Humanitær innsats vil være et prioritert område for Regjeringen også i 2019.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Bevilgningen dekker støtte til tiltak for å møte humanitære behov i akutte og langvarige kriser, samt støtte til relevante politiske prosesser. Bevilgningen vil også kunne finansiere humanitære tiltak som bidrar til redusert sårbarhet.

Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, Det strategiske rammeverket for norsk innsats i sårbare stater og regioner samt Humanitær strategi 2019–2024 ligger til grunn for innsatsen.

Regjeringen lanserte den nye humanitære strategien i august. Strategien varsler økt satsing på beskyttelse mot væpnet angrep, vold, overgrep og brudd på menneskerettigheter i konflikt og katastrofer. Nasjonale myndigheter, det internasjonale samfunnet og humanitære aktører har i for liten grad håndtert de voksende utfordringene på dette området. Beskyttelse vil være en gjennomgående satsing, med særlig vekt på styrking av kvinners rettigheter og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av barn og ungdom, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver. Norge har i 2019 påtatt seg presidentskapet i Minekonvensjonen. Videre vil vi med den nye strategien styrke arbeidet med innovasjon for å fremme nye tilnærminger og ny teknologi.

De humanitære prinsippene, internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene skal ligge til grunn for alle deler av Norges humanitære innsats. Regjeringen vil være pådriver for rask og effektiv respons, der hjelpeorganisasjoner har trygg og uhindret tilgang til alle nødlidende. Den humanitære bistanden skal være basert på behov og rettes inn mot de mest sårbare. Menneskene som er rammet vil settes i sentrum, og kjønnsperspektivet vil være en integrert del av innsatsen.

Selv om det aldri har vært gitt så mye humanitær bistand som nå, vokser gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser. Den viktigste årsaken er komplekse langvarige kriser, der de samme menneskene har behov for humanitær assistanse og beskyttelse i år etter år. Regjeringen arbeider for en helhetlig innsats i sårbare stater og regioner for å bidra til å forebygge og redusere humanitære behov. En stor andel av de som lever i ekstrem fattigdom bor i land og regioner som er sårbare for kriser og konflikt. For å nå bærekraftsmålene kan ingen utelates.

Helhetlig innsats innebærer at det skal være et godt samspill mellom prinsipiell humanitær respons, utviklingssamarbeid og arbeidet for fred og forsoning. Disse politikkområdene vil ses i sammenheng blant annet når det gjelder forebygging, beredskap og klimatilpasning, satsingene på utdanning og helse samt i responsen på de store flyktningkrisene.

Kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, vil i hovedsak kanaliseres gjennom FN, Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og norske frivillige organisasjoner. Norge skal være en fleksibel og forutsigbar giver som stiller krav til kvalitet og resultater. Gjennom ikke-øremerkede og mykt øremerkede bidrag vil Norge forbli en viktig støttespiller til Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) og sentrale FN-organisasjoner på det humanitære området. Regjeringen vil gi flerårig støtte til FNs nødhjelpsfond CERF. Med forbehold om Stortingets samtykke er det inngått en avtale over fire år på totalt 1,68 mrd. kroner. Avtalen med CERF gir større forutsigbarhet og bidrar til mer effektiv humanitær innsats. CERF og FNs humanitære landfond er sentrale kanaler for å bidra til rask og samordnet respons på kriser.

Et tett samarbeid og samtidig klar rolledeling med norske organisasjoner har bidratt til å utvikle norsk og internasjonal humanitær politikk. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med norske frivillige organisasjoner ved å etablere strategiske partnerskapsavtaler som skal tre i kraft fra og med 2020. Det vil i tillegg åpnes for avtaler med partnere som har geografisk eller tematisk merverdi.

Regjeringen arbeider for effektivisering, innovasjon og nye måter å arbeide på, i tråd med Norges forpliktelser i «Grand Bargain»-erklæringen. Dette inkluderer satsing på økt og bedre bruk av kontanter, som kan være et viktig virkemiddel for behovsrettet humanitær respons som også stimulerer til utvikling på lengre sikt. Norge viderefører også dialogen med våre partnere om styrket samarbeid med lokale aktører i den humanitære innsatsen.

Den humanitære responsen på store og vedvarende kriser i land som Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan, Somalia, landene rundt Tsjadsjøen og ikke minst Syria står sentralt i Norges humanitære innsats. Ved utgangen av 2019 vil Norge ha oppfylt løftet om 10 mrd. kroner til Syria og naboland i perioden 2016–2019. En stor andel av dette er humanitære midler.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Liv er reddet, nød er lindret og menneskelig verdighet er ivaretatt i humanitære kriser

Prioriteringer 2019

• Følge opp den nye humanitære strategien

• Øke satsingen på beskyttelse, inkludert beskyttelse av barn og ungdom og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver, samt bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold

• Bidra med fleksibel og forutsigbar humanitær finansiering til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske organisasjoner for å sikre rask og effektiv respons der behovene er størst

• Fremme innovasjon, reform og effektivisering i humanitær sektor, i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain»-erklæringen

• Følge opp forpliktelsene fra konferansene om Syriakrisen og bidra til god respons på andre store humanitære kriser, basert på humanitære behov

• Videreføre satsingen på utdanning i kriser, herunder arbeidet med trygge skoler

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand i Prop. 1 S (2016–2017).

Norsk humanitær innsats bidro til å gi kriserammede mennesker assistanse og beskyttelse i en rekke humanitære kriser. Norge bidro med solid finansering av det humanitære arbeidet gjennom store bidrag til FNs humanitære arbeid, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner. Støtten til Verdens matvareprogram (WFP) ble kraftig økt. Dette må ses i lys av at FNs generalsekretær tidlig i 2017 gikk ut og varslet at krisene i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og områdene rundt Tsjadsjøen potensielt kunne føre til hungersnød. Støtten til FNs høykommissær for flyktninger ble opprettholdt på et høyt nivå.

Norsk humanitær bistand gikk til mennesker rammet av krig, konflikt og naturkatastrofer i bl.a. Afghanistan, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Irak, Jemen, Nigeria og landene rundt Tsjadsjøen, Rohingya-krisen, Somalia, Sør-Sudan, Syria og nabolandene samt Ukraina.

Syriakrisen fortsatte med uforminsket styrke i 2017 og sivilbefolkningen ble rammet hardt. I følge FN ble nye 2,9 millioner mennesker tvunget på flukt i 2017, hvorav de fleste internt i Syria. Nærmere 12 millioner syrere har måtte flykte i løpet av krisen, hvorav 6,2 millioner internt i Syria og 5,6 millioner til nabolandene. I nabolandene blir situasjonen stadig verre for flyktningene. Mange av dem som hadde egne ressurser har for lengst brukt disse opp, og de fleste er helt avhengige av internasjonal støtte. Gjennom WFP bidro Norge og andre givere til at rundt 1,2 millioner syriske flyktninger i Jordan og Libanon fikk mat gjennom kontantkort eller kuponger i 2017.

Et lyspunkt er at vertslandets myndigheter i samarbeid med giverland, FN og det sivile samfunn, har klart å gi 1,25 millioner syriske barn utdanning i nabolandene. Det er en stadig forbedring og det gjøres mye arbeid for å nå flere. Norge har vært en pådriver for utdanningssatsingen i Syriakrisen. I 2017 ble over 15 pst. av de humanitære midlene til Syriakrisen øremerket utdanning. Norge var i 2017 den største giveren til Unicefs utdanningsarbeid i Syria. Andre viktige partnere i regionen innen utdanning er Redd Barna og Flyktninghjelpen (NRC).

I 2017 økte Norge støtten til bekjempelse av seksualisert vold og støtte til mor/barn-helse i Syriakrisen. Det ble gitt rundt 90 mill. kroner til dette arbeidet. Norge og andre givere bidro til at over 200 000 kvinner i Syria og regionen fikk helsetjenester innen reproduktiv helse og kjønnsbasert vold gjennom FNs befolkningsfond (UNFPA). I tillegg ble det gitt humanitær støtte innen helse, husly, mat, nødhjelp, beskyttelse, vann og sanitær samt rydding av miner og eksplosiver.

NRC er en av Norges viktigste partnere i Syria. NRC arbeider i alle deler av Syria, og i løpet av 2017 nådde organisasjonen over 670 000 mennesker i nød. Internt fordrevne og andre nødlidende fikk matvarehjelp, vann, tilgang til sanitære tjenester, husly samt juridisk rådgivning og utdanning. Med en helhetlig tilnærming bidro NRC for eksempel til at enkle boliger ble utbedret og at beboerne fikk dokumentert eierskap til de samme boligene.

Nødvendige dokumenter som bekrefter identitet, sivil status, familie og eiendomsforhold er viktig for bl.a. tilgang til tjenester. Folk på flukt mangler ofte dette, og registrene i Syria har blitt mangelfulle i løpet av krigen. NRC bisto 120 000 mennesker i Syria med informasjon og råd på dette området.

95 000 mennesker i Syria fikk tilgang til ulike typer utdanningstjenester gjennom NRC. Organisasjonen arbeider med å få barn som ikke går på skolen inn i program med intensiv opplæring slik at de kan sluses tilbake i det ordinære skolesystemet. NRC har bidratt til at opp mot 9 av 10 barn får komme tilbake i skolen i noen områder. NRC bidrar også til å rehabilitere skoler. En av fire skoler i Syria er ødelagt av krigen.

Norges satsing på beskyttelse av skoler og tilgang til utdanning i humanitære kriser ble videreført også i en rekke andre områder, gjennom humanitær støtte til utdanningstiltak på landnivå og i form av internasjonalt pådriverarbeid. Blant annet var Norge aktiv bidragsyter til oppfølgingskonferansen for Erklæringen om trygge skoler som fant sted i Argentina. Denne bidro til at stadig flere stater slutter seg til erklæringen som ble lansert i Oslo i 2015 for å forhindre angrep på skoler og universiteter i væpnet konflikt.

FNs nødhjelpsfond CERF er en viktig kanal som sikrer at hjelp kommer raskt fram ved akutte kriser og at underfinansierte kriser får tiltrengte midler. CERF er også viktig for å styrke samarbeid og koordinering mellom ulike humanitære aktører på landnivå. Norge var i 2017 den femte største bidragsyteren til CERF, med totalt 453,8 mill. kroner. I 2017 bidro CERF med livreddende nødhjelp i 36 land. Om lag to tredeler av CERFs midler gikk til å hjelpe mennesker rammet av konflikt og stridigheter, og de største bidragene ble tildelt Nigeria, Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og Jemen.

CERF bidrar årlig bl.a. til at gjennomsnittlig 16,1 millioner mennesker får akutt medisinsk hjelp og 9,7 millioner får tilgang til vann- og sanitær fasiliteter. I tillegg gir bidragene 7,1 millioner mennesker mat og 1,7 millioner mennesker tak over hodet.

Den Internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC) mottok 597,5 mill. kroner i 2017 til sitt arbeid med bistand og beskyttelse i konfliktsituasjoner.

Tross de vanskelige sikkerhetsforholdene, har ICRC klart å utvide operasjonene og styrke tilstedeværelsen i en rekke konflikter i 2017. ICRC økte sin innsats i felt med livreddende arbeid som ivaretar befolkingens rett til å beskyttes fra konsekvensene av krigføringen. ICRC har satt fokus på krigføringens konsekvenser for sivile, og gjennom dialog med alle parter har ICRC jobbet for at internasjonal humanitærrett etterleves. ICRC reagerte raskt på nye kriser, var tilstede der mange andre organisasjoner ikke hadde tilgang, og jobbet systematisk for å være en uavhengig prinsipiell humanitær aktør.

ICRC responderte på særskilte beskyttelsesbehov og sårbarhet for barn og ungdom, kvinner, frihetsberøvede, personer med redusert funksjonsevne, internt fordrevne og migranter. ICRC besluttet i 2017 å styrke sitt arbeid med tilgang til utdanning. Fra norsk side anses dette som viktig fordi det vil bidra til arbeidet med trygge skoler og retten til utdanning i kriser og konflikt. Arbeidet mot seksualisert vold i konflikt ble evaluert, og det ble gjort endringer for å styrke denne innsatsen.

Gjennom støtten til ICRC bidro Norge bl.a. til at 7,8 millioner mennesker mottok matvarehjelp, hvorav 64 pst. var internt fordrevne. ICRC reparerte og gjenopprettet tilgang på vann- og sanitærfasiliteter for 38 millioner mennesker. ICRC støttet 396 helsesentre og 80 sykehus, og gjennomførte mer enn 4 millioner konsultasjoner med pasienter. 412 000 av konsultasjonene var svangerskapskontroller.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 4 716,7 mill. kroner for 2019.

Det er flyttet 7 mill. kroner fra denne posten til kap. 140, Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter for bl.a. å dekke driftskostnader knyttet til humanitære programmer som støttes under Innovasjon Norge.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Bevilgningen dekker kjernestøtte til Verdens matvareprogram, dvs. bidrag som ikke er øremerket enkeltland. Øremerkede bidrag til enkeltland dekkes under kap. 150, Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand.

Verdens matvareprogram (WFP) er den største humanitære aktøren med operasjoner i 83 land. WFP er en sentral partner for å oppnå FNs bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Mandatet til WFP er å sørge for matassistanse til flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunn i akutte og langvarige humanitære kriser. Dessuten skal WFP støtte opp om økonomisk og sosial utvikling og fremme global matsikkerhet. I humanitære kriser har WFP koordineringsansvar for logistikk og transport. WFP samarbeider med vertslandene om å få fram akutt hjelp. Samtidig bidrar WFP til å forebygge humanitære kriser, bl.a. gjennom ernæringsprogrammer for å redusere feil- og underernæring. WFP er en effektiv og resultatorientert organisasjon, som tar i bruk ny teknologi når det tjener befolkningen som er rammet av kriser.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at WFP når sine strategiske mål for perioden 2017–2021, herunder:

• Redusert matusikkerhet og sult i rammet befolkning

• Redusert feil- og underernæring hos utsatte barn og hos kvinner i reproduktiv alder

Prioriteringer 2019

Norge skal støtte opp om gjennomføringen av WFPs strategiske plan og arbeide spesielt for at WFP skal:

• Bidra til et samordnet og resultatorientert FN

• Målrette matassistanse til sårbare grupper og ivareta kjønnsdimensjonen i bistanden, i tråd med de humanitære prinsippene

• Bidra til redusert sårbarhet ved å sette kriserammede mennesker i stand til å brødfø seg selv

• Ta i bruk ny teknologi og nye virkemidler for økt effektivitet og for å nå ut til flere. Et slikt virkemiddel kan være å trappe opp bruk av kontanter i matassistanse når det er fungerende markeder, og når kontanter tjener behovene til den rammede befolkningen.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 73 Verdens matvareprogram (WFP) i Prop. 1 S (2016–2017).

WFP mottok USD 6,4 mrd. i frivillige bidrag i 2017, en økning på USD 0,5 mrd. fra året før. Ut fra kartlagte behov har WFP et finansieringsgap på USD 3,8 mrd. En tredel av WFPs samlede matassistanse var i form av kontanter og kuponger, noe som bidro til å holde kostnadsnivået nede. Om lag seks pst. av de frivillige bidragene var kjernestøtte, en nedgang fra åtte pst. i 2016. Det skyldes at brorparten av de økte bidragene fra USA og andre givere til WFP var øremerket land og aktiviteter. Samtidig har WFP inngått flere partnerskapsavtaler med giverland om fleksibel og langsiktig finansiering.

WFP bidro med matassistanse og ernæringstiltak til 91,4 millioner mennesker. Med femten parallelle operasjoner i humanitære kriser, var 2017 et rekordår for WFP. De fleste krisene har vart i over tre år og skyldes konflikt og klimaendringer. I løpet av 2017 økte antallet matusikre mennesker i verden fra 790 millioner til 815 millioner, hvorav 489 millioner matusikre er i land med konflikt. 124 millioner mennesker er akutt matusikre.

WFPs arbeid med skolematordninger bidrar til å forebygge sultkriser. I 2017 ble skolematprogrammet utvidet til 65 000 skoler og omfatter 18,3 millioner barn og unge. WFP leverte målrettede ernæringstiltak til 16,3 millioner sårbare mennesker i 55 land, først og fremst mødre og barn. WFPs likestillingsstrategi har vært fulgt opp på alle nivåer i organisasjonen, og kjønnsdimensjonen er styrket i WFPs landoperasjoner.

WFP har i henhold til sin strategiske plan for 2017–2021 levert på sitt hovedmandat om å gi akutt matassistanse, noe som tok 68 pst. av ressursene. WFP har også bidratt til å styrke lokalsamfunn til å tåle gjentakende matkriser. Med sikte på bærekraftsmålet om å utrydde sult innen 2030, samarbeider WFP med over 700 frivillige organisasjoner. Det skjer i landoperasjoner og i felles talsmannsarbeid for effektivisering og koordinering av humanitær støtte og utviklingsbistand.

WFP har i 2017 styrket sine partnerskap med andre FN-organisasjoner, bl.a. med FAO, IFAD, WHO og Unicef, for å effektivisere driften og tilpasse respons og aktiviteter til behov og landsituasjoner. WFP har prioritert samarbeid med privat sektor om innovasjon i humanitær assistanse. WFP har også søkt partnerskap med nye giverland og med privat sektor, med sikte på forutsigbare og større finansielle bidrag.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 300 mill. kroner for 2019.

Post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Bevilgningen dekker det norske kjernebidraget til UNHCR. UNHCR forblir den største og viktigste globale aktøren for assistanse til flyktninger. Det rekordhøye antallet mennesker på flukt i verden vedvarer, og behovet for finansiering er stort. Kjernestøtten muliggjør både rask respons på nye flyktningkriser – før øremerkede midler kan skaffes til veie – og fortsatt assistanse til nødlidende i kriser som er utenfor medias og giverlandenes oppmerksomhet. Norge er en betydelig giver: Vi er fjerde størst på kjernestøtte, og åttende størst totalt. UNHCRs arbeid med å effektivisere og bedre koordinere fremtidens flyktningeinnsats prioriteres fra norsk side. I tillegg leder UNHCR arbeidet med beskyttelse i FN-systemet (cluster lead).

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at UNHCR når sine strategiske mål for perioden 2017–2021, herunder:

• Mennesker som er tvunget på flukt mottar beskyttelse og assistanse

• Den globale og FN-ledede flyktningeresponsen er godt koordinert, og tilrettelegger for varige løsninger, dvs. retur, gjenbosetting og integrering

• Flyktningsituasjoner er gjenstand for rask, effektiv og koordinert humanitær respons, med et langsiktig perspektiv for flyktningenes og vertslandenes utvikling

Prioriteringer 2019

Fra norsk side er det en hovedprioritet å støtte opp om gjennomføringen av UNHCRs strategiske plan, samt oppfølgingen og gjennomføringen av Den globale flyktningplattformen, som etter planen vedtas av FNs generalforsamling i 2018. Sentrale prioriteringer i denne sammenheng er:

• Fortsatt sterk vektlegging av beskyttelsesaspektet i UNHCRs arbeid og mandat

• Støtte til UNHCRs arbeid med å finne bærekraftige løsninger for de store flyktningkrisene, inkludert gjennom arbeidet med en global flyktningplattform

• Opprettholde prioriteringen av Syria og nabolandene, som er den største flyktningkrisen, og av Øst-Afrika og Afrikas horn der det gjennomføres pilotering av ny helhetlig tilnærming til flyktningerespons

• Støtte UNHCRs arbeid med å sikre beskyttelse av internt fordrevne

• UNHCR bidrar til et samordnet og resultatorientert FN

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), i Prop. 1 S (2016–2017).

Norges samarbeid med UNHCR i 2017 var særlig rettet mot:

• Støtte til UNHCRs arbeid med å finne bærekraftige løsninger for de store flyktningkrisene, spesielt i Syria og regionen

• Støtte UNHCRs arbeid med å sikre beskyttelse for internt fordrevne

• Fortsatt samarbeid om, og støtte til, utdanning

I 2017 nådde UNHCR om lag 12 millioner flyktninger av totalt 19 millioner under organisasjonens mandat. UNHCR rapporterer om støtte til frivillig repatriering i 79 pst. av flyktningsituasjonene i 2017, og fremgang i forbindelse med lokal integrering i 55 pst. av situasjonene.

I 2017 prioriterte UNHCR fortsatt beskyttelsesarbeidet høyt, i tråd med norske mål. De ytre rammebetingelsene for dette arbeidet forble imidlertid i stor grad de samme, og defineres i første rekke av lokale myndigheter. Utforming av den globale flyktningplattformen har vært det politiske hovedfokuset for UNHCR i 2017, med hyppige konsultasjoner med FNs medlemsland og andre relevante aktører. UNHCR har allerede begynt å gjennomføre de mest sentrale prinsippene, som ble vedtatt på Høynivåmøtet om flukt og migrasjon i New York i 2016, i 15 foregangsland i sør.

Syria og nabolandene var også i 2017 det største innsatsområdet for UNHCR, i tråd med norske prioriteringer. Utviklingen i konflikten i Syria førte til forverring og anslagsvis 2,9 millioner nye internt fordrevne i løpet av året. 33 200 syriske og irakiske flyktninger ble gjenbosatt i 2017. Til sammenlikning anslår UNHCR det totale behovet for Midtøsten og Nord-Afrika å være 585 000 gjenbosettingsplasser. UNHCRs arbeid for internt fordrevne generelt ble opprettholdt på et nivå i 2017 som var sammenlignbart med tidligere år. UNHCR fortsatte satsingen på utdanning for flyktningbarn i 2017, der begrensede ressurser forblir en hovedutfordring. 61 pst. av flyktningbarna hadde tilgang til primærutdanning i 2017, mot 91 pst. på verdensbasis, mens kun 23 pst. hadde tilgang til sekundærutdanning, mot 84 pst. globalt.

UNHCRs risikostyring ble ytterligere styrket i 2017, med videreutvikling av nytt styringssystem. Flere avsløringer av, og rapportering til giverne om, korrupsjonssaker vitner om fokus på antikorrupsjon i organisasjonen.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 380 mill. kroner for 2019.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Dette kapittelet dekker norsk fred- og forsoningsinnsats, støtte til sårbare stater og regioner, globale sikkerhetsutfordringer, frivillige bidrag til FNs innsats for fred, og støtte til FNs generalsekretærs reformagenda.

Post 70 Fred og forsoning, kan overføres

Norsk tilrettelegging i ulike fred- og forsoningsprosesser har vært et viktig element i norsk utenrikspolitikk siden tidlig på 1990-tallet. Dette gjelder også som støttespiller for andre fredsaktører, inkludert FN. Den konkrete innretningen av Norges engasjement i ulike fred- og forsoningsprosesser avhenger bl.a. av situasjonen i det aktuelle landet, hva partene ønsker, hva andre internasjonale aktører gjør samt en vurdering av norske forutsetninger og fortrinn. Norsk engasjement vil alltid være rettet inn mot de områder der Norge kan utgjøre en forskjell.

Etter ønske fra parter i en konflikt kan Norge legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres. Norge har i dag en rolle som offisiell tilrettelegger i fredsprosessene i Colombia og på Filippinene. Ansvaret for å forebygge konflikt og bygge fred ligger alltid hos partene, men Norge kan bistå med råd og ekspertise eller støtte opp om en politisk prosess. Hovedregelen i norsk fred- og forsoningsengasjement er at Norge samarbeider med andre aktører. Norge støtter FNs innsats for fred og forsoning. Det gis også støtte til en rekke såkalte Track II-aktører for tilrettelegging for uoffisielle og uformelle samtaler mellom individer eller grupper i ulike fredsprosesser og oppbygging av norsk kompetanse på dette feltet gjennom støtte til Norwegian Centre for Conflict Resolution (NOREF).

Aktiv deltakelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred. I Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet legges det særlig vekt på at kvinner bør være representert ved forhandlingsbordet og i den bredere fredsprosessen. Norge jobber for at kjønnsperspektivet ivaretas i fredsavtaler og fredsprosesser, og støtter lokale, regionale og internasjonale aktørers arbeid for dette. Norge tok bl.a. i 2018 initiativ til opprettelsen av et globalt nettverk av kvinnelige fredsmeklere.

Fred- og forsoningsarbeid krever langsiktighet. Dette er utfordrende når resultatene av innsatsen skal måles. Regjeringen legger vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser, bl.a. for å gjøre det enklere å måle resultater og forbedre prosesser.

Bevilgningen dekker tiltak for å fremme fred og forsoning gjennom fleksibel og strategisk støtte til forhandlingsløsninger, oppfølging av fredsavtaler, støtte til politiske prosesser og innsats for å etablere dialog- og forsoningsplattformer mellom stridende parter. Fred- og forsoningsmidlene dekker også tiltak knyttet til norsk tilretteleggervirksomhet og støtte til andre aktørers innsats i fredsprosesser. Gjennom strategisk og spisset bruk av bistandsmidler er det mulig å støtte forhandlingsprosesser og samtidig bygge opp under fredsløsninger gjennom tiltak som bl.a. overvåkingsmekanismer for våpenhviler, bidrag til minerydding eller andre tillitsbyggende tiltak.

Fred- og forsoningsarbeidet forbindes med engasjement i vanskelige prosesser preget av betydelig usikkerhet og politisk risiko. Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom tett oppfølging og kontroll. Utbetalingene kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, FN-systemet samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Tilskuddene gis både som engangsbidrag og rammeavtaler, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter.

Bruken av forskningsmidlene på fred- og forsoningsspørsmål skal sikre kvalitetsproduksjon av forskningsbasert kunnskap, for bidrag til å hindre, dempe og løse væpnet konflikt. Gjennom støtten skal Norge bidra til at relevante forskningsmiljøer opprettholder og videreutvikler kompetanse innenfor dette fagfeltet.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Væpnede konflikter er dempet, forebygget og forhindret

• Samfunnsutviklingen er mer fredelig, inkluderende og demokratisk

Prioriteringer 2019

• Bringe stridende parter sammen og bevege dem mot politiske avtaler. Dette innebærer bl.a. videreføring av norsk engasjement som tilrettelegger i formelle fredsprosesser.

• Støtte gjennomføringen av fredsavtalen mellom regjeringen og FARC i Colombia, med særlig vekt på arbeidet med integrering av tidligere FARC-medlemmer.

• Forsøk på å etablere politiske spor som skal lede frem til varige fredsavtaler gjennom fortrolige prosesser i utvalgte land.

• Støtte dialoginitiativ, stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i bl.a. Afghanistan, Myanmar, Syria, Irak, Libya, Mali, Nigeria og i land på Afrikas Horn.

• Opprettholde og videreutvikle spisskompetanse knyttet til bl.a. overgangsrettferdighet, samt kvinner, fred og sikkerhet.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak i Prop. 1 S (2016–2017).

I Colombia sto gjennomføring av fredsavtalen mellom regjeringen og geriljabevegelsen FARC-EP i sentrum for arbeidet i 2017. FARC-EP la ned våpnene og ble etablert som et politisk parti. Myndighetene igangsatte en rekke tiltak for å bidra til reintegrering av tidligere FARC-soldater. Norge satte raskt i gang finansiering av prosjekter for å bidra til denne viktige reintegreringsprosessen, hovedsakelig gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner. I tillegg ble samarbeidet med UN Post-Conflict Multi-Partner Trust Fund utvidet. Norge finansierte blant annet prosjekter innen utdanning, skogbevaring og minerydding. Sammen med Cuba var Norge en del av den colombianske Oppfølgingskommisjonen. Dette er en mekanisme som ble opprettet i fredsavtalen og som arbeider med gjennomføringen av avtalen. Oppfølgingskommisjonen er også en konfliktløsingsmekanisme mellom de to partene, gitt at gjennomføringen av fredsavtalen har møtt på store utfordringer. På denne måten fortsatte tilretteleggerrollen i en annen form, men fremdeles med sentrale oppgaver for Norge og Cuba i samarbeidet med partene. Motstanden mot deler av avtalen økte etter hvert i kongressen, ettersom man også kom nærmere kongress- og presidentvalgene i 2018.

I fredsforhandlingene mellom den colombianske regjeringen og geriljabevegelsen ELN var det stor aktivitet i 2017 etter at offisielle forhandlinger startet i februar i Quito, Ecuador. Norge er tilrettelegger i forhandlingene sammen med fem latinamerikanske land. En historisk våpenhvile med varighet fra 1. oktober 2017 til 9. januar 2018 ble inngått i september 2017 i anledning pave Frans sitt besøk til Colombia. Dette var første gang en bilateral våpenhvile ble inngått mellom de to stridende partene.

Norge fortsatte det brede fredsengasjementet på Filippinene i 2017, først og fremst gjennom tilretteleggerrollen i fredsprosessen mellom filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen National Democratic Front of the Philippines (NDFP). 2017 var et turbulent år for fredsprosessen. Partene lyktes med å skape ny fremdrift, særlig i spørsmålet om økonomiske og sosiale reformer, men militære konfrontasjoner på bakken og ulike syn på spørsmål som våpenhvile og løslatelser av fanger førte også til flere brudd i forhandlingene.

Norge har en ledende rolle i den uavhengige mekanismen for avvæpningen av den muslimske opprørsbevegelsen Moro Islamic Liberation Front (MILF) som den filippinske regjeringen inngikk en fredsavtale med i 2014. Norge bidrar også med representanter i det internasjonale organet som overvåker våpenhvilen mellom partene.

Videreføring av innsatsen for å fremme fred i Afghanistan gjennom forhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban ble opprettholdt i 2017. Arbeidet tok form av aktiv dialog og nettverks- og påvirkningsarbeid opp mot partene i konflikten og internasjonale aktører. Det nære samarbeidet med den afghanske regjeringen og andre afghanske politiske aktører og sivilt samfunn ble videreført, og norsk kunnskap og vurderinger forble etterspurt fra afghansk hold og internasjonalt. Norge bidro til viktige skritt i retning av en fredsprosess på flere områder, og det er økende internasjonal erkjennelse av at konflikten må løses politisk, ikke militært. Samtidig ligger partenes posisjoner langt fra hverandre, og det regionale og internasjonale bakteppet er komplekst. Ingen fredsprosess var tydelig i sikte ved årets utgang.

I Syria fortsatte Norge arbeidet med å tilrettelegge for kontakt mellom partene på tvers av konfliktlinjene, og videreførte støtte til lokale dialogprosjekter med fokus på forsoning. Støtte har også vært gitt til tiltak som søker å styrke mulighetsrommet for en politisk prosess. Politisk og økonomisk støtte til FNs spesialutsending, Staffan de Mistura, var også i 2017 prioritert, og Norge intensiverte støtten til de innovative Genève-strukturene Women’s Advisory Board og Civil Society Support Room. Hensikten med disse mekanismene er å sikre at kvinner og sivilsamfunnsrepresentanter bidrar inn til fredsforhandlingene.

Norge støttet opp under lokalt forankrede tiltak for å bidra til politisk kontakt mellom partene og forhindre ytterligere politisk og militær oppsplitting i Libya. Gjennom partnerskap med ulike Track II-organisasjoner har norsk støtte blant annet styrket lokale myndighetsstrukturer og involvert kvinner i dialogen om politiske løsninger.

I Irak opprettholdt Norge støtte til arbeid med å bidra til bredere og mer inkluderende politiske løsninger der landets mange ulike politiske, sekteriske og etniske grupper i større grad tar del i styringen av landet, i samarbeid med myndighetene i Bagdad. I løpet av 2017 ble innsatsen utvidet til andre grupper enn sunniarabere, og det er positivt at ulike sekteriske grupper nå kan snakke sammen om politiske initiativ for å bedre situasjonen i landet.

Den sonderende og kontaktskapende virksomheten overfor Eritrea og Etiopia ble videreført. Det ble gjennomført regelmessige besøk til begge lands hovedsteder med mål om å fremme en normalisering av relasjonene mellom de to landene. Det var også dialog om denne tematikken med europeiske land og USA, samt med den Afrikanske Union.

Støtte til oppfølging av innsats knyttet til kvinner, fred og sikkerhet

Norge fulgte opp sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet i vårt tilretteleggerarbeid i Colombia og i Filippinene, samt i den FN-ledede forhandlingsprosessen i Syria, der Norge støtter opp om Women’s Advisory Board. Videre bidro Norge inn i det nordiske nettverket av kvinnelige fredsmeklere, og arbeidet aktivt for opprettelsen av en global allianse av regionale nettverk for kvinnelige meklere.

Støtte til systematisering av erfaringer, forskning og utredning på fred- og forsoningsområdet

Forskningsmidler gikk blant annet til norske forskningsinstitusjoner som et bidrag til norsk kompetanseoppbygging på fred- og forsoningsområdet, i tråd med Utenriksdepartementets sektoransvar for forskning på fred- og forsoningstematikk. Midler over 2017-bevilgningen gikk også til styrking av Forskningsrådets NORGLOBAL-2-program, under temaet «konflikt, sikkerhet og sårbare stater». For å bygge opp norsk kompetanse på fred- og forsoningsfeltet ble støtte til Senter for internasjonal konfliktløsning (NOREF) videreført også i 2017.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 435,9 mill. kroner for 2019.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres

Bevilgningen dekker følgende ordninger:

• Forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet og ulovlig handel

• Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

• Utvikling og nedrustning

• Sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform

• Norges frivillige bidrag til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet og ulovlig handel og Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ordningene skal støtte tiltak for å møte globale sikkerhetsutfordringer (GSU) knyttet til stabilitet og sikkerhet. Den skal sikre gjennomføring av Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom (GSU-meldingen). Sikkerhet og utvikling ses i sammenheng. Dette samsvarer med FNs bærekraftsmål frem mot 2030. Mål 16 om fredelige samfunn er spesielt relevant for norsk arbeid med globale sikkerhetsutfordringer, der reform av justis- og sikkerhetssektoren har avgjørende betydning for utvikling. Bevilgningen omfatter også tiltak rettet mot sikkerhetsutfordringer i det digitale rom, i tråd med prioriteringer omtalt i Internasjonal Cyberstrategi for Norge (2017). Bevilgningen er særlig rettet mot land i sårbare situasjoner.

Utvikling og nedrustning

Ordningen støtter tiltak for kjernefysisk trygghet, sikkerhet og fredelig bruk av kjernekraft og -teknologi, samt tiltak rettet mot kjemi- og biologivåpen. Sammenhengen mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-paktens art. 26, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987, og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling.

Det har vært en utfordring for denne bevilgningen å overholde Stortingets forutsetning om at alle tiltak over bistandsbudsjettet skal kunne klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECD/DACs regelverk. Tiltak for kjernefysisk nedrusting har vært ansett som et globalt gode, men ikke nødvendigvis som ODA-godkjent bistand. I lys av de globale bærekraftsmålene er retningslinjene noe justert i 2018, men vurdering av ODA-relevans for tilskudd over denne ordningen vil fortsatt måtte følges opp spesielt.

Sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform

Bevilgningen dekker arbeid med sikkerhetssektorreform (SSR) og sivile bidrag til internasjonale operasjoner, særlig i FN-rammen, samt styrking av kapasiteten til sivil krisehåndtering i regi av FN og andre relevante organisasjoner. Støtte til den pågående reformprosessen av FN-operasjonene står sentralt. FNs «Sustaining Peace Agenda» inkluderer SSR i alle former for fredsbygging, helt fra forebygging til gjennomføring av fredsavtaler.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme, organisert kriminalitet og ulovlig handel er redusert

• Kjernefysisk trygghet og sikkerhet i utviklingsland er forbedret

• Fredelig bruk av kjernekraft og kjernefysisk teknologi i utviklingsland har økt

• Utviklingsland evner å overholde nedrustningsforpliktelser, og gjennomfører internasjonale rammeverk for kjerne-, biologiske, og kjemiske våpen

• Sivilt personell i fredsoperasjoner i sårbare stater er godt kvalifisert

• Internett er åpent, sikkert, robust og fritt

• Krisehåndteringskapasitet, fredsbyggingskompetanse og kapasitet til reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland er forbedret

Prioriteringer 2019

Tilskuddsordningene Forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet og ulovlig handel og Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme skal styrke utviklingslands evne til å forebygge, møte og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer med særlig fokus på sårbare stater og regioner i Nord Afrika, Sahel, Afrikas horn, Midtøsten og Sentral-Asia.

I 2019 vil følgende innsatser og områder prioriteres:

• FNs globale anti-terrorstrategi og arbeid mot voldelig ekstremisme

• Den globale koalisjonen mot ISIL

• Kapasitetsbygging av kontrollfunksjoner og justissektor

• Tiltak for å styrke utviklingslands evne og kapasitet til å håndtere alvorlige cyberhendelser og sikre kritisk digital infrastruktur

• Bekjempe og stanse miljøkriminalitet knyttet til globale sikkerhetsutfordringer

• Maritim sikkerhet til støtte for land i Vest-Afrika, ved Det indiske hav og andre utsatte havområder

• Lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoners forebyggende arbeid.

• Utvikling av relevant analyse- og situasjonsforståelse

Ordningen Utvikling og nedrustning gir tilskudd til organisasjoner som arbeider for kjernefysisk trygghet, sikkerhet og fredelig bruk, samt tiltak rettet mot kjemi- og biologivåpen i et utviklingsperspektiv.

I 2019 vil følgende innsatser og områder prioriteres:

• Utviklingslands evne til å ta i bruk relevant kjernefysisk teknologi på en fredelig måte

• Forebyggende tiltak mot kjernefysisk terrorisme

• Trygging av kjernefysiske anlegg og materiale mot ulykker

• Kapasitetsbygging for bedre etterlevelse av internasjonale nedrustningsforpliktelser

• Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) arbeid for å sikre kjernefysisk aktivitet og kjernefysiske anlegg i utviklingsland og for å påse at spaltbart materiale ikke kommer på avveie

Ordningen Sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform skal styrke den sivile krisehåndteringskapasiteten og fredsbyggingskompetansen til FN og regionale organisasjoner som OSSE, AU og EU, gjennom direkte støtte til tiltak i disse organisasjonene, samt gjennom støtte til anvendt forskning. Norge vil bidra med godt kvalifisert norsk sivilt personell, politi og annet rettskjedepersonell, for å fremme reform av sikkerhetssektoren i sårbare stater, og for å styrke SSR-mandater i FN-operasjoner i land der Norge ellers er engasjert. FNs konsept om spesialiserte polititeam, der Norge var initiativtaker, videreføres. Regjeringen tar sikte på å bidra med ett eller flere team, som vil sikre solid kompetanse, forutsigbarhet og langsiktighet for FN.

Det årlige frivillige bidraget til UNODC videreføres over denne posten.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker følgende poster i Prop. 1 S (2016–2017):

• Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 72 Globale sikkerhetsutfordringer

• UNODCs del av kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 76 FN og globale utfordringer,

• Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

Globale sikkerhetsutfordringer; Organisert kriminalitet og ulovlig handel og Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og frivillige bidrag til UNODC

I 2017 var målet å bidra til å styrke utviklingslands evne til å forebygge og håndtere utfordringene med radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme, organisert kriminalitet og ulovlig handel, samt å håndtere digitale trusler og beskytte egen kritisk digital infrastruktur spesielt. Et spesielt fokus var på land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. Prioriterte områder var å styrke sikkerhets- og justissektoren.

Innsatsen ses i sammenheng med gjennomføringen av 2030-agendaen, bærekraftsmål nr. 16, samt arbeidet i sårbare stater. Regjeringen har siden 2015 tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme. Dette skyldes systematisk og langsiktig arbeid.

Samlet innsats i 2017 under kap. 164 Fred og forsoning, post 72 Globale sikkerhetsutfordringer, var 80 mill. kroner, med hhv. 24,8 mill. kroner til programmet mot voldelig ekstremisme og 55,2 mill. kroner til programmet mot organisert kriminalitet. Bevilgningen har vokst raskt, fra om lag 7,6 mill. kroner i 2015 til dagens nivå på 191 mill. kroner (saldert budsjett 2018). Det er derfor tidlig å vurdere effekter på samfunnsnivå av tiltakene. Dette er også bakgrunnen for at konkrete prosjekter i felt kombineres med støtte til forskning, utredning og analysearbeid. Globale sikkerhetsutfordringer er et dynamisk felt som krever kontinuerlig tilpasning basert på informerte beslutninger. Nedenfor er noen utvalgte eksempler på prosjekter støttet i 2017.

Norge fortsatte sin støtte til Global Community Engagement and Resilience Fund (GCERF), som motarbeider voldelig ekstremisme, særlig rettet mot utsatte grupper, kvinner og ungdom på grasrotnivå. I 2017 nådde GCERFs landprogram ut til over 375 000 mennesker i Bangladesh, Mali og Nigeria.

Norge samarbeider med Jordan innen forebygging av voldelig ekstremisme i den norsk-jordansk ledede vennegruppen i FN, og ambassaden i Amman forvalter støtte til sivilsamfunnsprosjekter over denne posten.

En nysatsing er et samarbeid med OSSE og prosjektet Leaders against Intolerance and Violent Extremism (LIVE) i Kosovo. Planen er å bruke samme modell ved ytterligere et av OSSEs sendelag på Vest-Balkan i løpet av 2018, betinget av at prosjektet kan vise til resultater.

Interpols prosjekt «Flyaway» skal øke nasjonal kapasitet til å beskytte sårbare samfunn i Nord-Afrika, herunder identifisering av kriminelle nettverk og samordning av aksjoner mot menneskesmugling.

Som oppfølging av budsjettforliket i Stortinget for 2017 ble det etablert et program mot naturkriminalitet og globale sikkerhetsutfordringer med Interpol, UNODC og Global Initiative against Transnational Organized Crime (GI) på 21 mill. kroner.

GIs rapport om menneskesmugling i Libya bidro direkte til Sikkerhetsrådets beslutning om sanksjoner mot seks toppledere for alvorlige menneskerettighetsbrudd. GIs arbeid er omtalt i flere av sikkerhetsrådets rapporter, og i rapporten fra den spesielle utsendingen om ekstraordinære drap.

Norwegian Center for Global Analyses (RHIPTO) har i sine utredninger fremmet flere forslag som senere er blitt vedtatt i FNs sikkerhetsresolusjoner (bl.a. sikkerhetsresolusjon 2277 (2016) og 2348 (2017)).

UNODC mottok mykt øremerkede midler på 18 mill. kroner fra kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 76 FN og globale utfordringer i 2017, blant annet til organisasjonens regionale arbeid i prioriterte regioner i Afrika og Asia og mot terror, nettkriminalitet, hvitvasking/terrorfinansiering og for styrket havnekontroll.

Utvikling og nedrustning

I 2017 var målet å bidra til gjennomføring av de internasjonale rammeverkene for kjerne-, biologiske, og kjemiske våpen gjennom bl.a. støtte til FN-systemet, støtte til utviklingslands deltakelse i prosessene, og kapasitetsutvikling for håndtering av humanitære og utviklingsmessige konsekvenser av masseødeleggelsesvåpen, og bidra til kjernefysisk trygghet, sikkerhet og fredelig bruk. Bevilgningen skulle også fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred gjennom ordningen Opplysningsarbeid for fred.

Ordningen ble utlyst sommeren 2017 med et budsjett på inntil 32 mill. kroner. Ved utgangen av 2017 var kun to av de mottatte prosjektsøknadene funnet støtteverdige i henhold til OECDs retningslinjer for ODA-klassifisering. Det ene var NORSARs kapasitetsbyggingsprosjekt i Sentral-Asia innen verifikasjon i henhold til Prøvestansavtalen. Prosjektet er godt lokalt forankret og bidrar til regionalt samarbeid. Det andre var ferdigstilling av IAEAs laboratorium for fredelig bruk av kjernefysisk materiale for helse- og jordbruksutvikling i utviklingsland.

Over to tredeler av budsjettet ble overført til 2018. Det arbeides kontinuerlig med å løse utfordringene med ODA-klassifisering av nedrustningstiltak for utviklingsformål.

Ordningen Opplysningsarbeid for fred er avviklet fra og med 2018. I 2017 mottok kun Norges Fredsråd tilskudd til internasjonalt arbeid under posten.

Sikkerhetssektorreform (SSR) og fredsoperasjoner

I 2017 var målet å bidra til varig fredsbygging ved å støtte opp om SSR-mandater i fredsoperasjoner, bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform ble videreutviklet og konkretisert, herunder fremme av kvinne- og kjønnsperspektiv i samsvar med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Videre var målsetningen å bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i sårbare stater, støtte prosessen for reform av FNs fredsoperasjoner, og støtte anvendt forskning med fokus på reform av sikkerhetssektoren i land i sør og utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbevarende operasjoner.

Hoveddelen av bevilgningen ble benyttet til finansiering av norsk sivilt personell i FN-operasjoner i Colombia, Haiti, Liberia og Sør-Sudan, samt til den regionale organisasjonen East-African Stand-by Force (EASF) i Nairobi. I FN-operasjonen i Haiti (som fikk nytt mandat i oktober 2017 og nytt navn – MINUJUSTH) har Norge hatt et spesialteam som har støttet haitiansk politi med å bygge kompetanse for å kjempe mot seksualisert vold, der det nå er opprettet en spesialenhet i det haitianske politiet med støtte fra det norske bidraget. Videre er det oppnådd økt samhandling i rettskjeden mellom politi, påtalemyndighet og domstolen. FN-operasjonen UNMIL i Liberia, der norsk politi drev med kapasitetsbygging siden opprettelsen i 2003, ble lagt ned i mars 2018. I generalsekretærens siste rapport om UNMIL vurderes nå sikkerhetssituasjonen i Liberia som stabil og sakte men sikkert er det bygd opp en politistyrke på 5 000 personer.

Norge har bidratt økonomisk til styrking av FNs fredsoperasjoner, bl.a. når det gjelder politiinnsats, krisehåndtering og utvikling av FNs samarbeid med AU. Gjennom Geneva Centre for Democratic Control og Armed Forces er det gitt bidrag til SSR-innsats i land som Colombia, Nepal og Ukraina. I tillegg har det blitt gitt støtte til sivile tiltak innenfor NATO, og til forskning om fredsoperasjoner i regi av NUPI.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 332,7 mill. kroner for 2019.

Post 72 Sårbare stater og regioner, kan overføres

Bevilgningen dekker tiltak i land og områder i sårbare situasjoner. Støtten er forankret i Regjeringens rammeverk for innsats i sårbare stater og tar utgangspunkt i det endrede sikkerhetspolitiske bildet og i migrasjonsutfordringene Norge og Europa står overfor. Posten finansierer særlig tiltak som skal fremme stabilitet, forebygge konflikt, redusere sårbarhet og bygge lokal motstandskraft. Posten dekker også tiltak for å motvirke migrasjonsdrivende forhold.

De mange og langvarige humanitære krisene setter det humanitære systemet under press. En hensikt med bevilgningen er å styrke og fremme sammenhengen mellom innsats av kortsiktig og langsiktig karakter. Posten benyttes til å igangsette tiltak av mer langsiktig karakter i humanitære kriser, men med en kortere tidshorisont og større risikovilje enn støtte over regionbevilgningene og tematiske poster forutsetter. Bærekraftsmålene i 2030-agendaen er førende for posten, med særlig vekt på bærekraftsmål 16 og 10.

Kanalvalg vurderes ut fra den lokale situasjonen.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Kriser og konflikter er forebygget

• Lokalsamfunn og land i sårbare situasjoner før, under og etter fredsslutninger og katastrofer er stabilisert

• Politiske prosesser er inkluderende, overgangsrettferdighet etterleves og det er lagt til rette for fredsbygging og langsiktig utvikling

• Kapasitet til lokal migrasjonshåndtering er styrket, irregulær migrasjon er motvirket og returnerte migranter er reintegrerte

• Løsningene for mennesker på flukt er bærekraftige

Prioriteringer 2019

Geografisk er posten primært rettet inn mot land og områder i sårbarhetsbeltet fra Atlanterhavet i vest via Sahel, Nord-Afrika og Afrikas horn til Midtøsten, Afghanistan og Pakistan i øst. Innsats i enkeltland ses i et regionalt perspektiv.

Bistand i Afrika vil bli styrket med særlig prioritet til konfliktforebygging, jobbskaping, matsikkerhet og tiltak knyttet til migrasjonsutfordringer. EUs flergiverfond for stabilisering, migrasjon og fordrevne i Afrika, EU Emergency Trust Fund for stability and adressing root causes of irregular migration in Africa (EUTF), som er innrettet mot grunnleggende årsaker til irregulær migrasjon og styrket migrasjonshåndtering, er en viktig aktør som mottar norsk støtte.

Finansiering av tiltak for å hjelpe flyktninger fra Syria, og sårbarhetsreduserende og stabiliserende tiltak i Libanon, Jordan, Irak og Syria vil fortsatt være sentrale innsatsområder. Støtte til tiltak for royhingaer i grenseområdene mellom Bangladesh og Myanmar, som går ut over umiddelbare humanitære behov, vil bli videreført.

Bidrag til den Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) dekkes også under posten.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, post 70 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner i Prop. 1 S (2016–2017).

I 2017 var mål for bevilgningen å bidra til å forebygge og løse kriser og konflikter med vekt på å styrke lokale og regionale aktører. Støtten skulle legge til rette for fredsbygging og langsiktig utvikling og støtte opp om stabiliseringstiltak og tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner. Det var også et mål å styrke kapasitet til lokal migrasjonshåndtering og begrense tvungen migrasjon.

I 2017 var de viktigste mottagerne under denne posten Irak med 157,2 mill. kroner, EUs flergiverfond for Afrika (EUTF) med 50 mill. kroner, Syria med 40 mill. kroner og Nigeria og Niger med 20 mill. kroner hver.

I Irak støttet Norge stabiliseringstiltak i områder som hadde vært underlagt ISIL, for at internflyktninger kunne returnere og for at ISIL ikke skulle gjenvinne fotfeste. Tiltakene inkluderte forbedring av grunnleggende infrastruktur (elektrisitet, vann og kloakk), stimulering av lokalt næringsliv og utdanning, helse og tiltak innenfor politi og justissektoren. Støtten ble kanalisert gjennom UNDPs stabiliseringsfond, Funding Facility for Immediate Stabilization (FFIS). Fondet hadde per desember 2017 iverksatt 1 544 prosjekter i Irak. Stabiliseringstiltak som disse bidro til at antallet hjemvendte internflyktninger ved utgangen av 2017 for første gang siden 2013 var høyere enn antallet internt fordrevne irakere.

Til Syria ble det i 2017 gitt støtte til prosjekter som imøtekommer sivilbefolkningens behov for umiddelbare stabiliseringstiltak. Partnerne var UNDP, UN-Habitat, Unicef og Care. Stimulering til økonomisk aktivitet og sysselsetting var et hovedformål. Midlene resulterte i at bl.a. enkel infrastruktur og boliger ble rehabilitert gjennom arbeidsintensive programmer. Mange syrere fikk yrkesopplæring, praksisplass eller tilskudd til å starte eller utvide bedrifter. Det ble gitt støtte til «cash for work»-aktiviteter og prosjekter knyttet til landbrukssektoren for å stimulere økonomisk aktivitet og sysselsetting. Enslige mødre var en prioritert gruppe i UNDPs prosjekt og personer med nedsatt funksjonsevne var i fokus i Care-prosjektet. Resultater av Unicef-prosjektet vil først materialiseres i 2018. Denne støtten var innrettet mot rehabilitering av skoler og grunnleggende undervisningsmaterialer i nordøstlige Syria.

I Jordan støttet Norge Jordans utdanningsdepartement for å dekke landets merutgifter ved å inkludere flyktningene fra Syria i offentlig skole. Støtten har bl.a. gått til å omgjøre over 200 skoler til dobbelskiftskoler, opplæring for 7 400 lærere, vedlikehold, skolebøker og materiell. 130 000 syriske barn er innrullert i det offentlige jordanske skolesystemet i skoleåret 2017–18, noe som utgjør rundt 70 pst. av registrerte syriske flyktninger i skolealder. Norsk innsats bidro med dette både til å stabilisere Jordan og til at flere syriske barn fikk utdanning.

I Sør-Sudan støttet Norge Unicefs utdanningsprogram, som bl.a. har ført til at over 35 000 barn (38 pst. jenter) har fått grunnleggende opplæring. Støtten til utdanning nordøst i Nigeria gikk også gjennom Unicef, og bidro til tryggere skolegang for omkring 456 000 barn, hvorav halvparten jenter, og til at kvaliteten på undervisningen ble forbedret. Det skjedde bl.a. ved utdeling av skolesekker, uniformer og læringsmateriell, rehabilitering av 143 ødelagte klasserom og bygging av nye samt opplæring av 2 000 lærere og rektorer. Programmet bidro også til å styrke styringsorgan på delstat- og fylkesnivå. I Niger gikk den norske støtten til programmet Facility for Refugees, Migrants, Forced Displacement and Rural Stability som støtter landbruk for internt fordrevne og vertssamfunn. Norges bidrag var rettet mot Diffa-regionen.

Norge støttet EUs flergiverfond for Afrika (EUTF) med 50 mill. kroner. Fondet bevilget i 2017 prosjektstøtte for totalt 2,6 mrd. euro fordelt på 148 prosjekter innenfor de tre geografiske områdene Afrikas horn, Sahel/Tsjadsjøen/Vest-Afrika og Nord-Afrika. Niger var det største mottakerlandet, fulgt av Libya, Mali, Etiopia og Senegal. Innsatsen er beregnet til å ha medført at over 50 000 mennesker har fått ernæringsbistand i Etiopia og én million mennesker på Afrikas horn vil få tilgang til forbedret infrastruktur. 1 500 personer mottok yrkestrening i Senegal og 200 000 personer i Mali og Burkina Faso mottok sosialhjelp. Innsatsen har videre bidratt til å engasjere 500 000 personer i landbruksaktiviteter i Tsjadsjøregionen, 27 000 lærere ble involvert i utdanningsprosjekter i Sør-Sudan. Gjennom tiltak støttet av EUTF fikk 10 000 personer strandet i Libya hjelp av IOM til å vende trygt tilbake til sine hjemland, mens 4 500 vendte hjem fra Niger. Innsatsen har i tillegg bidratt til at man i Libya har utstyrt helsesentre som når 35 000 mennesker.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 705,9 mill. kroner for 2019.

Post 73 FN og globale utfordringer, kan overføres

Bevilgningen dekker støtte til FNs innsats for fred og forebygging av konflikt samt støtte til FNs generalsekretærs reformagenda. Støtten gis i hovedsak til FN, men også til andre aktører som støtter opp om reformarbeidet. Det gis også støtte til informasjon og debatt om FN og FNs arbeid under denne posten.

Regjeringen ønsker et sterkt FN. Norsk støtte til reformarbeidet skal bidra til å styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter, og gjøre FNs landteam bedre i stand til å bistå vertslandene på en samstemt og integrert måte i deres oppfølging av 2030-agendaen.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• FN er styrket og reformert

• FN har levert mer enhetlig i oppfølgingen av 2030-agendaen

• FN er tilpasset nye globale utfordringer

• FNs innsats for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet er styrket

• FN er bedre i stand til å forebygge voldelig konflikt og bygge bærekraftig fred

• Oppslutningen om FN og FNs arbeid er styrket

Prioriteringer 2019

• Støtte til FNs generalsekretærs reformagenda. Som del av utviklingsreformen har medlemslandene sluttet seg til forslaget fra FNs generalsekretær om å skille ut FNs stedlige koordinator fra UNDP. Norge og andre medlemsland har ansvar for å sikre at stedlig koordinator-systemet tilføres tilstrekkelig grunnfinansiering. Norge bidrar aktivt til dette i 2019. Samtidig videreføres støtten til Delivering Together Facility for blant annet utplassering av menneskerettighetsrådgivere til stedlig koordinator-kontorer.

• Støtte til generalsekretærens fredsbyggingsfond (UN Peacebuilding Fund, PBF) som er et finansielt verktøy som benyttes til både rask stabilisering og langsiktig fredsbygging. Norge har vært en betydelig bidragsyter til fondet helt siden oppstarten i 2006.

• Støtte til FNs politiske avdeling (DPA) sitt arbeid for å støtte inkluderende politiske løsninger for å forebygge og redusere konflikt og politisk vold, og sikre langsiktige løsninger som vil redusere menneskelige lidelser.

• Støtte til Generalsekretærens kontor (EOSG) sitt arbeid med den pågående reformen av FNs administrasjon og freds- og sikkerhetspilar. Generalsekretærens bredere reformagenda støttes også med faglig bistand i form av sekonderinger gjennom Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter (NORDEM).

• Støtte til aktører tett knyttet til FN-sekretariatet, som bidrar med ideer, forslag og møteplasser for å styrke FN og fremme FN-reform. I 2018 ble det kartlagt at gruppen av aktuelle aktører består av Center on International Cooperation, International Peace Institute, Security Council Report, Conflict Prevention and Peace Forum og Dag Hammarskjöld Foundation.

• Støtte til arbeidet med å fremme FNs oppfølging av bærekraftsmålene.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 76 FN og globale utfordringer mv. i Prop. 1 S (2016–2017). I 2017 var målet med bevilgningen:

• Å bidra til et effektivt, relevant, samordnet og resultatorientert FN gjennom å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, samt forebygge og fredelig bilegge voldelig konflikt

• Å følge opp 2030-agendaen, herunder gjennom å levere som én på landnivå

• Å bistå utviklingsland i å bekjempe organisert kriminalitet

• Å fremme jobbskaping og økt sysselsetting samt beskyttelse og fremme av arbeidstakerrettigheter og et anstendig arbeidsliv

• Å bidra til informasjon og debatt om FN og FNs arbeid, hovedsakelig i Norge

• Å bidra til at utviklingslandene er integrert i det internasjonale handelssystemet

Norge bidro med 115 mill. kroner til FNs fredsbyggingsfond (PBF) i 2017. Fondet ble også i 2017 vurdert til å oppfylle målene om å være effektive, katalyserende og risikovillige, og bidra til helhetlig samarbeid om fredsbygging på tvers av pilarene i FN. Hele 36 pst. av midlene utbetalt fra fondet i 2017 gikk til likestilling og kvinners rettigheter. I Liberia støttet PBF gjennomføringen av fredelige valg, og bidro til utarbeidelsen av en nasjonal fredsbyggingsplan. Fredsavtalen i Colombia ble også støttet av PBF, med særlig vekt på reintegrering av tidligere FARC-soldater, overgangsjustis og ofres rettigheter.

DPA har publisert en rapport om resultatene oppnådd med de frivillige bidragene i 2017. Resultatene omfattet bl.a. visegeneralsekretær Feltmans besøk til Nord-Korea, støtte til en fredelig maktoverdragelse i Gambia, støtte til arbeidet for en politisk løsning i Syria, støtte til spesialutsendingen for Jemen, støtte til kvinners politiske deltakelse i Somalia, bistand i forbindelse med FARCs nedleggelse av våpen i Colombia samt støtte til å styrke regionale organisasjoner og FNs medlemslands kapasitet til megling og konfliktforebygging.

Norge har støttet FNs generalsekretærs kontor og arbeidet med FN-reform samt finansiering av personell til FN-sekretariatet til støtte for Generalsekretærens reformagenda. Innsatsen ble sett i sammenheng med annen direkte innsats for å stryke FN og fremme FN-reform. I 2017 gikk 15 mill. kroner til aktører tett knyttet til FN-sekretariatet som bidro til ideer, forslag og møteplasser for å styrke FN og fremme FN-reform.

Norge støttet i 2017 Teknologibanken for de minst utviklede landene med 9 mill. kroner. Teknologibanken er opprettet som et FN-organ, og er et samarbeid mellom FN og Tyrkia. Teknologibanken står sentralt i FNs bærekraftsmål, med egen indikator 17.8.

FN-sambandet og Unicef-komiteen i Norge mottok til sammen 31,5 mill. kroner til opplysnings- og informasjonsarbeid om FN. Det rapporteres på målet om å bistå utviklingsland i å bekjempe organisert kriminalitet under kap. 151 Fred sikkerhet og globalt samarbeid, post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning.

Det rapporteres på målet om jobbskaping, sysselsetting, beskyttelse og fremme av arbeidstakerrettigheter og et anstendig arbeidsliv under kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 Menneskerettigheter.

Det rapporteres på målet om å bidra til at utviklingslandene er integrert i det internasjonale handelssystemet under kap. 162, Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 70 Næringsutvikling.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 292,3 mill. kroner for 2019. Av dette foreslås 30,3 mill. kroner avsatt til FN-sambandet og 2,2 mill. kroner til Unicef-komitéen i Norge.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres

Bevilgningen dekker ODA-andelen av kontingenter til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomite (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offisiell utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 18 pst., for FNs fredsbevarende operasjoner 15 pst., ILO 60 pst., UNIDO 100 pst., FAO 51 pst., WHO 76 pst., OSSE 74 pst., Europarådet 40 pst., Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) 100 pst., IAEA 33 pst., og IAEAs Technical Cooperation Fund 100 pst.

Den øvrige delen av disse bidragene bevilges under kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 70 Pliktige bidrag.

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Det multilaterale systemet er effektivt, relevant, samordnet og resultatorientert

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. i Prop. 1 S (2016–2017).

De pliktige bidragene for 2017 til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av ble utbetalt i henhold til fordeling mellom medlemslandene.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 276 mill. kroner for 2019.

Økningen fra 2018 har i hovedsak sammenheng med økning i det norske pliktige bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner. Midlene på posten foreslås fordelt som følger, med bistandsandel av Norges regulære bidrag til følgende organisasjoner:

• Norges regulære bidrag til FN 33,6 mill. kroner

• FNs fredsbevarende operasjoner 88,8 mill. kroner

• Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO) 16,5 mill. kroner

• FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 7,6 mill. kroner

• FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 17,0 mill. kroner

• Verdens helseorganisasjon (WHO) 25,3 mill. kroner

• Den internasjonale atomenergibyrå (IAEA) 16,4 mill. kroner

• Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 31,0 mill. kroner

• Europarådet 17,1 mill. kroner

• Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) 3,9 mill. kroner

• Refusjon av bidrag som forvaltes av andre departementer:

• UNESCO, WIPO, ITU, UPU og IUCN 18,8 mill. kroner

Kap. 152 Menneskerettigheter

Det er i Norges interesse å støtte opp om liberale verdier og universelle menneskerettigheter, som igjen styrker bærekraftig utvikling og fred. Ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og situasjonen for menneskerettighetsforsvarere er blant rettighetsområdene som er under sterkt press flere steder i ulike verdensdeler.

Arbeidet for menneskerettigheter er risikofylt og forutsetter samarbeid mellom en rekke aktører, over lang tid. Det handler både om å forhindre menneskerettighetsbrudd og realisere rettigheter. I situasjoner med store overgrep og manglende innsyn vil etterrettelig dokumentasjon av overgrepene også være et resultat – som et vitne for ofrene og et første bidrag til en eventuell rettsprosess.

Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken (Menneskerettighetsmeldingen) er førende for Regjeringens internasjonale engasjement for menneskerettigheter.

Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres

Bevilgningen dekker støtte til tiltak for å møte globale menneskerettighetsutfordringer og styrke gjennomføring på landnivå. Den skal bidra til realisering av menneskerettigheter for å fremme utvikling. Regjeringen styrker innsatsen for menneskerettighetene internasjonalt i 2019.

Menneskerettighetsmeldingen ser realisering av menneskerettighetene både som et selvstendig utenrikspolitisk mål og en forutsetning for bærekraftig utvikling og varig fred. På samme måte er arbeid for menneskerettighetene både en av FNs tre pilarer, og essensielt for å oppnå bærekraftige resultater innenfor FNs to øvrige pilarer – fred og sikkerhet og utvikling. Bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet inneholder flere delmål som er relevante for satsingen. Menneskerettighetsdimensjoner i øvrige bærekraftsmål skal integreres i innsats som finansieres over andre poster.

Under denne posten dekkes også arbeidet med å fremme kulturelle rettigheter generelt og kunstnerisk ytringsfrihet spesielt. Kulturbistanden skal også bidra til å sikre og verne kulturarv, herunder beskyttelse av kulturarv i konflikt, og bekjempe ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander. Som ledd i Norges medlemskap i verdensarvskomitéen, er det for 2019 satt av en betydelig økning av ressurser for å styrke forvaltning og sikring av verdensarven globalt, med særlig satsing på Afrika.

Relevante aktører under denne posten er norske, internasjonale og nasjonale sivilsamfunns-organisasjoner og institusjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Som ledd i det strategiske arbeidet brukes denne posten også til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge. Norske ambassader i utvalgte land er en viktig kanal for støtte til sivilt samfunn, særlig til støtte for prioriterte områder som tros- og livssynsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettighetsforsvarere.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Internasjonale systemer for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat er mer effektive

• Nasjonal etterlevelse av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser er forbedret

• Relevante institusjoner respekterer menneskerettighetene og er blitt mer ansvarlige, inkluderende og demokratiske

Prioriteringer 2019

• Demokrati og styrking av demokratiske institusjoner

• Ytringsfrihet og uavhengige medier, inkludert journalisters sikkerhet

• Rettssikkerhet og en velfungerende rettsstat, inkludert arbeid mot dødsstraff og tortur

• Tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter

• Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere

• Kulturelle rettigheter, inkludert kunstnerisk ytringsfrihet, kulturarv og verdensarv

• Rettighetene til utsatte og marginaliserte grupper, inkludert barn, urfolk, personer med funksjonsnedsettelser og seksuelle minoriteter

• Arbeid for menneskerettigheter på regionalt, nasjonalt og lokalt nivå i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten

• Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO) støttes for å fremme inkluderende vekst og anstendig arbeid

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 72 Menneskerettigheter og midler til menneskerettighetsformål under kap 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn i Prop. 1 S (2016–2017) og må ses i sammenheng med rapport under kap. 152, Menneskerettigheter, post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

Målet for 2017 var å bidra til nasjonal etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene og til effektive internasjonale systemer for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati. Ytringsfrihet, menneskerettighetsforsvarere og tros- og livssynsfrihet ble særlig vektlagt, i tillegg til innsats for rettsstat og demokrati og fremme av rettighetene til barn, personer med funksjonsnedsettelser, urfolk og seksuelle minoriteter.

I 2017 bidro Norge til dette gjennom bl.a. følgende tiltak:

En norskledet resolusjon i FNs generalforsamling høsten 2017 styrket forankringen i FN og blant FNs medlemsland til støtte for menneskerettighetsforsvarere. Som oppfølging av resolusjonen skal FNs generalsekretær utarbeide en rapport om menneskerettighetsforsvareres situasjon. Det skal også arrangeres et høynivåpanel i anledning 20-årsjubileet for FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere i 2018.

Støtte gjennom organisasjoner som Frontline Defenders, International Service for Human Rights, International Federation for Human Rights, Raftostiftelsen, Det norske menneskerettighetsfondet og European Endowment for Democracy har gitt konkrete resultater og styrket MR-forsvareres muligheter til fortsatt innsats lokalt.

En viktig oppfølging av Strategien for å styrke ytringsfrihet og uavhengige medier var støtten til Norsk PENs arbeid for forfulgte og fengslede forfattere og journalister i blant annet Tyrkia. Innsatsen til WAN-IFRA (World Association of Newspapers and News Publishers) og deres norske medlem MBL (Mediebedriftenes Landsforening) bidro til kompetanseoppbygging av medieledere i flere land i Afrika og Asia, og fokuserte også på å få flere kvinner i ledelsen av mediebedrifter.

UNESCO bidro til opplæring av sikkerhetsstyrker og politi, dialogprosjekter mellom sikkerhetsstyrker og journalister i utsatte land, og til kapasitetsbygging i rettsvesenet i Afrika og Latin-Amerika. Dette som oppfølging av FNs handlingsplan for sikkerhet for journalister og spørsmålet om straffefrihet.

Støtte til gjennomføring av ILOs program har bidratt til økt satsing på å fremme anstendig arbeid i post-konflikt og sårbare situasjoner. Tiltak rettet mot sysselsetting av syriske flyktninger og jobbskaping i Libanon og Jordan var høyt prioritert. Støtten har også bidradd til utvikling av arbeidsgiverorganisasjoner i Myanmar, og utvikling av sosiale sikkerhetsnett i Liberia, Irak og Den demokratiske republikken Kongo.

Regjeringen arbeidet også i 2017 for å styrke tros- og livssynsfrihetens kår og beskytte religiøse minoriteter. Det årlige Trygve Lie-symposiet under høynivåuken av FNs generalforsamling var viet tros- og livssynsfrihet. Viktige mottakere for norsk støtte var OHCHR, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Minority Rights Group International, Det internasjonale parlamentarikernettverket (IPPFORB) og norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Minority Rights Group har i flere år vært en viktig partner for fremme av religiøse minoriteters rettigheter.

Norge tok høsten 2017 over formannskapet i Community of Democracies (CoD). I tillegg til dette internasjonale lederskapet, har Norge også bidratt finansielt til CoD, NORDEM og IDEA. IDEAs rapport fra november 2017, The Global State of Democracy, viste med tydelighet hvorfor slik konkret støtte er nødvendig. Demokratiske institusjoner er under stort press.

Utenriksdepartementet har videreført støtten til flergiverfondet til FNs partnerskap for fremme av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (UNPRPD-fondet), og også inngått en ny avtale med The World Federation of the Deafblind. Norge fortsatte også å støtte arbeidet for urfolks rettigheter, bl.a. gjennom Sametingets internasjonale innsats. Et langsiktig samarbeid med Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) for å fremme seksuelle minoriteters rettigheter bidrar til bedre rapportering om overgrep i Sør-Asia, og bekjempelse av vold og hatefulle ytringer i utvalgte afrikanske land.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) fortsatte i 2017 å bidra til å styrke menneskerettighetsarbeidet i Kina, Indonesia og Vietnam – tradisjonelle MR-dialogsland for Norge – samt regionalt overfor ASEAN. Menneskerettighetsutdanning, religions- og trosfrihet og forebygging mot tortur var sentrale temaer.

Støtten til arbeid for avskaffelse av dødsstraff ble videreført. Etter at Norge var vertskap for den seneste Verdenskongressen i 2016 har den globale trenden, til tross for tilbakeslag i enkeltland, fortsatt i positiv retning med avskaffelse av dødsstraff i stadig flere land.

Norge fortsatte også å bidra til endring via nasjonale og lokale organisasjoner og menneskerettighetsforsvarere gjennom utvalgte ambassader.

På kulturfeltet var samlet støtte 89 mill. kroner i 2017. Støtten ble brukt til å fremme kunstnerisk ytringsfrihet og et mangfold av kulturuttrykk og til beskyttelse av kulturarv, i tråd med Norges forpliktelser under UNESCO-konvensjonene.

Norge videreførte støtten til Freemuse, en organisasjon som produserer globale og landvise rapporter over overgrep mot kunstnerisk frihet. Støtten til Arab Fund for Arts and Culture (AFAC) fremmet kunstnerisk ytringsfrihet og mobilitet for kunstnere i den arabiske verden. Norske aktører som NORCODE (norske opphavsrettsorganisasjonenes bistandsenhet), Senter for kultur og utvikling, (Mimeta) og Kirkelig kulturverksted har bidratt til å styrke kulturlivets betingelser og kunstnerisk ytringsfrihet i Afrika og Midtøsten.

Via UNESCO ble Afrikadesken i World Heritage Center styrket, og Norge er nest største bidragsyter til Heritage Emergency Fund. Innsats for å bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander ble trappet opp, bl.a. gjennom støtte til et opplæringsprogram for tollbetjenter i Midtøsten. Norge videreførte støtten til African World Heritage Fund.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 515,2 mill. kroner for 2019.

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres

Bevilgningen dekker kjernestøtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), samt øremerket støtte på prioriterte områder. I henhold til OECD/DACs regelverk anerkjennes 88 pst. av kjernestøtte til OHCHR som ODA-bistand. Norges øremerkede støtte godkjennes i sin helhet, som utviklingsbistand.

Støtten til OHCHR har tidligere blitt dekket over flere bevilgninger, med hovedbidrag fra kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 72 Menneskerettigheter. Formålet med en egen budsjettpost er å sikre forutsigbarhet, bedre oversikt og mer samordnet forvaltning av Norges støtte.

OHCHR er FNs hovedorganisasjon og sekretariat for menneskerettigheter. FNs høykommissær for menneskerettigheter er det internasjonale samfunnets pådriver både overfor stater og øvrige deler av det bredere FN-systemet. OHCHR har også en viktig rolle på landnivå med å støtte statene i gjennomføringen av deres internasjonale forpliktelser. OHCHR er Norges viktigste partner og kanal i vårt internasjonale arbeid for menneskerettigheter.

Utenriksdepartementet inngikk en intensjonsavtale (MOU) med OHCHR i februar 2018 i anledning 70-års jubileet for FNs verdenserklæring for menneskerettigheter. Bakgrunnen for avtalen er behovet for å styrke investeringene i FNs menneskerettighetspilar. MOUen innebærer flerårig støtte til OHCHR, og nedfeller overordnede målsetninger for samarbeidet.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at OHCHR når sine strategiske mål for perioden 2018–2021, herunder:

• FNs menneskerettighetsmekanismer er effektive og solide, i tråd med sine mandater

• Internasjonale menneskerettigheter gjennomføres på landnivå

• Integreringen av menneskerettigheter i FN-systemet er styrket

Prioriteringer 2019

• Ytrings-, forenings- og forsamlingsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere

• Tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter

• Tidlig varsling og respons på alvorlige og systematiske menneskerettighetsbrudd

• Beskytte rettighetene til utsatte og marginaliserte mennesker, med særlig fokus på kvinner, barn og unge, seksuelle minoriteter og urfolk

• Gjennomføring av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

• Kapasitet og ressurser for OHCHR til å møte staters behov for kapasitetsbygging på landnivå, med hovedfokus på land hvor Norge har et bilateralt engasjement og har mulighet til å følge opp samarbeidet på landnivå

• Integrering av menneskerettigheter i FNs arbeid med 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, inkludert utvikling av metodikk og kvalitetssikring av data

• Videreutvikling av OHCHRs partnerskap i og utenfor FN for effektiv og koordinert oppfølging av anbefalinger fra FNs overvåkningsorganer på menneskerettighetsområdet

• At OHCHR bidrar til et samordnet og resultatorientert FN

Rapport 2017

Denne rapporten dekker deler av kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 72 Menneskerettigheter i Prop. 1 S (2016–2017).

I 2017 var det 42 nye ratifiseringer av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter. 165 periodiske statsrapporter om gjennomføring av FNs menneskerettighetskonvensjoner ble gjennomgått av konvensjonsorganene. I tillegg ble 138 statsrapporter mottatt. Den tredje runden av FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger (Universal Periodic Review – UPR) startet i mai 2017. Totalt 28 landgjennomganger ble gjennomført. UPR fortsetter å være en viktig mekanisme for å adressere menneskerettighetsutfordringer og muligheter i enkeltland. Norge ga også i 2017 finansiell støttet til OHCHRs fond for teknisk assistanse til land som ønsker bistand til å gjennomføre aksepterte UPR-anbefalinger.

Flere land fortsatte å utvikle, vedta og gjennomføre nasjonale handlingsplaner for menneskerettigheter. Elfenbenskysten og Senegal vedtok handlingsplaner som inkorporerte alle anbefalinger mottatt av internasjonale menneskerettighetsmekanismer. Kamerun, Kongo og Ekvatorial Guinea startet prosesser for å utvikle lignende planer. Den demokratiske republikken Kongo, Malawi og Somalia har allerede utarbeidet slike planer og vedtagelse er ventet i 2018. Flere land prøver nå også ut digitale løsninger som gjør det mulig å knytte implementeringen av menneskerettighetsanbefalinger til relevante bærekraftsmål. Paraguay ligger langt fremme i dette arbeidet gjennom sin reviderte versjon av det digitale programmet SIMORE.

Utvidelse av det demokratiske rommet har vært en av seks tematiske pilarer i OHCHRs strategiske rammeverk for 2014–2017. Ytrings-, forenings- og forsamlingsfrihet og styrket beskyttelse og kapasitet hos menneskerettighetsforsvarere har stått sentralt i dette arbeidet. OHCHR rapporterer om både positiv og negativ utvikling i 2017. Kambodsja har utviklet utkast til lov om tilgang til informasjon som i all hovedsak er i tråd med internasjonale standarder. Kenya har utviklet utkast til nasjonalt politikkdokument om borgernes deltagelse i beslutningsprosesser. Befolkningen skal få tilgang til informasjon og anledning til å bli hørt i spørsmål knyttet til lovendringer og politikkutvikling. Særlig oppmerksomhet er viet grupper i sårbare situasjoner for å sikre deres deltagelse i det politiske og offentlige liv. I Colombia har det nasjonale politiet utviklet en ny beskyttelsesstrategi for sårbare befolkningsgrupper. Gjennom denne mekanismen informerer OHCHR politiet om trusler og angrep mot menneskerettighetsforsvarere. Dette utløser en umiddelbar respons fra lokalt politi og etterforskningsgrupper. Både Den demokratiske republikken Kongo og Burkina Faso vedtok lover i 2017 om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere.

Samtidig har Kambodsja vedtatt endringer i lov om politiske partier som både begrenser ytringsfrihet og retten til å engasjere seg i politiske partier. Lokale myndigheter har ytterligere svekket adgangen til gjennomføre fredelige demonstrasjoner gjennom sin fortolkning av lov om fredelige demonstrasjoner. Egypt vedtok en lov i 2017 som regulerer arbeidet til organisasjoner i sivilt samfunn og begrenser deres handlingsrom. Dette er eksempler som illustrerer at utviklingen går frem på noen områder mens den går tilbake på andre – også innenfor enkeltland. OHCHR er opptatt av å sikre tidlig varsling og respons ved alvorlige og systematiske menneskerettighetsbrudd, men også av å identifisere mulighetsrom og gi støtte til land som viser vilje til å bedre menneskerettighetssituasjonen. Selv om menneskerettighetene er under press i alle regioner, rapporteres det også om mange positive utviklingstrekk.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 165 mill. kroner for 2019.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Under dette kapittelet støttes i første rekke tiltak som bidrar til stabilisering, demokratisering og inkluderende økonomisk vekst med sikte på bærekraftig utvikling. I tillegg støttes tiltak som sørger for tilgang til rettssikkerhet for alle og som bygger robuste, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer, som uttrykt i FNs bærekraftsmål 16. Kapittelet er innrettet mot regionale tiltak, tverrsektorielle innsatser og stat-til-stat bistand knyttet til å fremme godt styresett. Andre tiltak som ikke faller naturlig inn under de tematiske kapitlene og postene vil også kunne støttes under dette kapittelet.

Støtte over regionbevilgningene sees i sammenheng med støtte over de tematiske postene, bl.a. for sårbare stater, utdanning, helse, menneskerettigheter, humanitær bistand, likestilling, næringsliv og fornybar energi.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Bevilgningen dekker bistand til enkeltland og støtte til regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika. Særlig prioriterte områder er godt styresett, statsbygging og tverrsektoriell innsats.

Budsjettstøtten til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), kjernestøtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) samt annen relevant innsats i regionen, i samsvar med ovenstående føringer, omfattes av posten.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål i regionen:

• Sikkerhet og stabilitet er økt

• Styresett og demokratisk utvikling er forbedret

• Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt

• Den økonomiske utviklingen er styrket

Prioriteringer 2019

En stor del av støtten til Midtøsten og Nord-Afrika flyttes fra 2019 til de tematiske postene, herunder spesielt helse, utdanning, menneskerettigheter og fornybar energi. Dette inkluderer tematiske tiltak i regionen og deler av støtten til Palestina. Den nye post 70 vil i all hovedsak dekke norsk støtte til palestinske selvstyremyndigheter (PA), arbeidet med Giverlandsgruppen (AHLC), FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og den internasjonale observatørstyrken i Hebron (TIPH).

Den norske støtten til PA har som mål å bygge et institusjonelt fundament og sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat. Styrking av den palestinske økonomien er i dag av de mest effektive bidragene for å fremme to-statsløsningen. Giverlandsgruppen (AHLC) som ledes av Norge bidrar til byggingen av palestinske statsinstitusjoner, gjennom givermobilisering, reformer i palestinsk forvaltning og oppfordringer til partene om å etterleve inngåtte avtaler på det økonomiske området i Oslo-avtalene.

Budsjettstøtten er viktig for den palestinske økonomien og for myndighetenes evne til å yte utdannings- og helsetjenester til befolkningen. For Norge er det en forutsetning at budsjettstøtten til PA til enhver tid er gjenstand for reformkrav og underlagt robust kontroll. FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets regulære rapporter om den palestinske økonomien bidrar til en systematisk oppfølging og er en effektiv mekanisme for å etterprøve støtten til PA. Dette gir giverne større sikkerhet for at midlene går til tiltenkte formål, og er et viktig tiltak for å bekjempe korrupsjon. En bedret situasjon for den palestinske befolkningen i Gaza, inkludert at de palestinske selvstyremyndighetene overtar kontrollen over Gaza, er et viktig innsatsområde for Norge.

Utover støtten til Palestina, prioriteres regionale prosjekter innenfor godt styresett og økonomisk utvikling i Nord-Afrika.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika, post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika i Prop. 1 S (2016–2017).

Målene for 2017 var å bidra til stabilisering og godt styresett gjennom statsbygging, demokratisk utvikling og godt styresett, tjenesteleveranser av høy kvalitet, gjenoppbygging av Gaza, fred og forsoning, likestilling og menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter.

Palestina

De palestinske selvstyremyndighetene (PA) hadde også i 2017 fortsatt store finansieringsgap og statsforvaltningen var under sterkt økonomisk press. Budsjettstøtten til PA, som kanaliseres gjennom et flergiverfond ledet av Verdensbanken, var en viktig del av institusjonsbyggingen. Verdensbanken vurderer framgangen i PAs reformer innen finansforvaltning som positiv.

Norge har vært aktive i reformen av den lokale bistandskoordineringen (LACS) sammen med Verdensbanken, FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten (UNSCO) og statsministerens kontor for å styrke myndighetenes kapasitet til å styre og sikre effektiv forvaltning av internasjonal bistand. På oppdrag av Norad har Scanteam gjennomgått den norske budsjettstøtten i perioden 2010–2017. Funnene var i all hovedsak positive, og anbefalingen var at budsjettstøtten til PA bør videreføres.

Det palestinske statistikkbyrået (CBS) gjennomførte i 2017 med norsk støtte den tredje folketellingen noensinne, og leverer nå statistikk og forskning på internasjonalt nivå. Norge har siden 2012 støttet opprettelsen av det palestinske folkehelseinstituttet gjennom et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), og instituttet ble i 2017 formelt opprettet ved lov. Det er nå operasjonelt og produserer statistikk og rapporter som er viktige for at myndighetene kan utarbeide god helsepolitikk.

Norsk støtte var avgjørende for å få innført nødvendige materialer til gjenoppbyggingen etter Gaza-krigen i 2014. Norge var blant de største giverne til Gaza Reconstruction Mechanism (GRM). Mekanismen har bidratt til gjenoppbyggingen av skadede bygg og hjem, til reparasjon av barnehager, skoler, sykehus og vann- og sanitærinfrastruktur, og har hatt positiv effekt på privat sektor og på den humanitære situasjonen i Gaza.

Gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner bidro Norge til arbeidet for religiøs dialog, likestilling og kvinners deltakelse, og rapportering om korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Norsk støtte og samarbeid med FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) bisto PA i oppfølging av de syv internasjonale menneskerettighetskonvensjonene som Palestina tiltrådte i 2014. Dette arbeidet har bygget kapasitet både i PA og hos sivilsamfunnsaktører, og bidro til bedre dialog mellom disse partene.

I tillegg har Norge siden Oslo-avtalene ledet den internasjonale, sivile observatørstyrken i Hebron (TIPH). Fem land inkludert Norge bidrar med observatører og annet personell, samt finansiering. Dette nærværet er viktig for å bidra til stabilitet i den største og mest spente palestinske byen på Vestbredden.

Regionen for øvrig

I Syrias naboland Libanon, Jordan og Irak ble det gitt støtte til et forskningsbasert program som har sikret jobbmuligheter for syriske flyktninger i Libanon, Jordan og Irak.

I Irak bidro Norge til inkluderende økonomisk vekst og jobbskaping ved gründeropplæring for sårbare mennesker. Prosjektene kan vise til gode resultater.

I Tunisia ble det startet et program i regi av den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO) for å skape anstendige arbeidsplasser for ungdom og kvinner – men det er for tidlig å rapportere om resultater. Forstudien til Sahara Forest Project er avsluttet og bidro med økt kompetanse innenfor fornybar energi og miljø. Norge støttet et prosjekt i regi av FNs utviklingsprogram (UNDP) for godt styresett og demokratisk reform rettet mot overgangsjustis, som også bidratt til å styrke lokalsamfunns evne til å forebygge konflikter. Tredje fase i ILOs program for samarbeid mellom partene i arbeidslivet er igangsatt. Samarbeidet mellom Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og søsterorganisasjonen The Tunisian Confederation of Industry, Trade and Handicraft (UTICA) har blant annet ført til utviklingen av en kommunikasjonsstrategi for UTICA og organisasjonens lokallag.

I Marokko og Tunisia bidro samarbeidet med Europarådet til institusjonsbygging i formelle statsinstitusjoner, oppbygging av uavhengige organer og av sivilt samfunn som vil bidra til et styrket grunnlag for menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet.

I flere land i regionen har Norge bidratt til utvikling av kvinnelige fotballtrenere og kompetanseutvikling av lokale idrettsinstitusjoner gjennom samarbeidet med Norges Fotballforbund.

I Egypt støttet Norge ILO i utarbeidelsen av et nytt nasjonalt program for jobbskaping for ungdom gjennom verdikjedeutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Norge støttet også organisasjonen Karama i deres arbeid for å påvirke parlamentarikere, ledere i lokalsamfunn og religiøse institusjoner om prinsippene om likhet for kjønn og ikke-diskriminering. Regjeringen støttet også UNFPAs arbeid med å bedre tilgangen til reproduktive helsetjenester, bekjempe kjønnsbasert vold samt støtte opp om gjennomføringen av den nasjonale befolkningsstrategien. Norsk støtte bidro særlig til å utvikle bedre datagrunnlag i det nasjonale statistikkbyrået i tillegg til at informasjon om folketellingen i 2017 nådde ut til det brede lag av befolkningen. Arbeidet med å kartlegge hvordan sivilt samfunn kan bidra i bekjempelse av voldelig ekstremisme er også startet.

I Libya støttet Norge UNDPs stabiliseringsfond, der formålet er å bygge legitimitet for samlingsregjeringen i den libyske befolkning gjennom rask rehabilitering av kritisk infrastruktur, bidra til å øke kapasitet hos lokale myndigheter samt engasjere lokale myndigheter i fredsbyggende aktiviteter. Det er foreløpig vanskelig å si noe om den langsiktige effekten, men en rekke konkrete tiltak, innkjøp og rehabiliteringer ble gjennomført i flere områder i Libya.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 472,8 mill. kroner for 2019.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Bevilgningen dekker støtte til tiltak på Vest-Balkan (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia) og i Eurasia (Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan). Posten omfatter også støtte til ODA-godkjente prosjekter og programmer i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet.

Stabiliteten er skjør og oppnådde fremskritt er reversible i områdene som dekkes av bevilgningen. Svak økonomisk utvikling, høy arbeidsledighet, omfattende korrupsjon og svake rettsstater bidrar til økte spenninger og fare for radikalisering internt i en del av landene. På Vest-Balkan kan slike spenninger slå over i motsetninger mellom landene, mens de særlig i Sentral-Asia kan bidra til spredning av ekstremisme og til migrasjonsstrømmer. Utviklingen åpner for illiberale og nasjonalistiske krefter, og gir rom for eksterne aktører som ønsker å motarbeide planer om dypere europeisk og euroatlantisk integrasjon.

I flere land finnes imidlertid positive utviklingstrekk. Viktig arbeid gjøres også av det sivile samfunn for å fremme demokrati, rettssikkerhet, godt styresett og menneskerettigheter. Rammebetingelsene for økonomisk vekst og sosiale reformer er krevende. EU og EUs medlemsland har styrket sitt engasjement i flere av landene. Norsk bistand må ses i sammenheng med, og skal være komplementær til, bidragene fra EU og de største giverne blant medlemslandene. Målene for den norske bistanden er sammenfallende med de bilaterale mottakerlandenes egne reformprogrammer og EUs prioriteringer. Den norske bistanden er derfor også en del av Norges samlede europapolitikk og sikkerhetspolitikk.

Utviklingen i Ukraina preges av Russlands folkerettsbrudd og arbeidet med å fornye statsmakten og utvikle en samfunnsmodell bygget på demokratiske og rettsstatlige verdier. Selv om Ukrainas reformtakt har økt vesentlig siden Verdighetsrevolusjonen i 2014, er det behov for å videreføre støtte til ytterligere reformer for å fremme europeisk integrasjon og styrke landets evne til å bekjempe korrupsjon og tiltrekke seg vestlige næringslivsaktører. Det samme gjelder Georgia og Moldova. Bistanden til Vest-Balkan ble tilnærmet doblet i 2018, og denne styrkingen videreføres.

Den overordnede prioriteringen for Norges medlemskap i OSSE er å fremme fred og sikkerhet. I 2019 vil Norge bidra til å styrke OSSEs feltarbeid ytterligere. Norske interesser er også knyttet til særskilt prioriterte områder, hvor menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper har en sentral plass. OSSEs aktiviteter bidrar til å fremme dette i de landene bevilgningen dekker.

Europarådets rolle er å bevare kjerneverdiene menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Norge bidrar gjennom Europarådet til at medlemslandene oppfyller de krav som fremgår av Den europeiske menneskerettskonvensjonen og andre konvensjoner, blant annet gjennom støtte til helhetlige handlingsplaner for en rekke av organisasjonens 47 medlemsland.

Norsk innsats samsvarer med FNs mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsmål 1 (utrydde fattigdom), 5 (likestilling mellom kjønnene), 7 (bærekraftig energi), 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), 9 (innovasjon og infrastruktur) og 16 (fred og rettferdighet) er mest relevante for bistanden.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål i regionen:

• Sikkerhet og stabilitet er økt

• Kapasitet, styresett og demokratisk utvikling er forbedret

• Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt

• Den økonomiske utviklingen er styrket

Prioriteringer 2019

I Eurasia ønsker regjeringen særlig å prioritere de land som har tatt et klart valg i favør av en europeisk rettet reformpolitikk, først og fremst Georgia, Moldova og Ukraina. De tre landene har inngått assosieringsavtaler med EU som utgjør en forpliktende ramme for videre reformer. Reformvennlige krefter regionalt støttes også.

Utfordringene på Vest-Balkan er grensekryssende og delvis regionale. Det legges derfor opp til bistand til alle landene, herunder både landspesifikke og grensekryssende bistandstiltak. Etniske og andre minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper for bistanden til Vest-Balkan.

Midler fra denne posten kan bli brukt til å finansiere sekonderinger av norsk personell til for eksempel OSSEs institusjoner og sendelag.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, post 71 ODA-godkjente land på Balkan og post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land i Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 164, post 71 ODA-godkjente land på Balkan

Mål for bevilgningen i 2017 var å bidra til utvikling av rettsstat og stabilitet.

På Vest-Balkan bidro norsk støtte til minerydding, kartverksamarbeid og økt regionalt samarbeid bl.a. innen justis- og forsvarssektoren. Det regionale husbyggingsprogrammet for flyktninger etter konfliktene på 90-tallet og det EU-ledede investeringsprogrammet for Vest-Balkan (WBIF) har fordret tett samarbeid og koordinering mellom landene og internt i landene. Husbyggingsprogrammet har siden oppstarten bidratt til at mer enn 10 000 flyktninger og internt fordrevne har fått en permanent bolig. Spesialdomstolen for Kosovo ble etablert. Domstolen skal behandle påståtte krigsforbrytelser begått av medlemmer av den væpnede kosovo-albanske organisasjonen (KLA) i perioden 1998–2000. Integrert utdanning i Makedonia ble styrket.

Næringslivet ble styrket gjennom kapitaltilførsel. Infrastruktur innen transportsektoren ble videre bygd ut gjennom WBIF, som er det viktigste instrumentet for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling på Vest-Balkan. Norge er største bilaterale bidragsyter. Det ble etablert samarbeid for bedre håndhevelse av konkurransepolitikk, og anti-diskrimineringskapasitet innen næringslivet ble styrket. Nye arbeidsplasser, særlig for kvinner, ble etablert gjennom støtte til oppstart av inkubator. Bistanden bidro til økt bruk av fornybare energikilder i husholdninger, og Norge har medvirket til forbedring av naturressursforvaltningen bl.a. gjennom bekjempelse av ulovlig fiske og til etableringen av et nytt Biodiversity Conservation Centre i Montenegro.

Norsk støtte har bidratt til økt kapasitet gjennom bl.a. bedre eiendoms- og valgregistre, kartproduksjon, kontroll og håndtering av beslag. Samarbeidet med domstolsadministrasjonene i Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og i regionen, bidro til å effektivisere og skape større grad av uavhengighet og åpenhet i domstolene. Integritetsarbeid innen forsvarssektoren i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Montenegro bidro til omstilling, åpenhet og korrupsjonsforebygging, og sivil kontroll. Nye områder ble ryddet for miner i Bosnia-Hercegovina. På migrasjonsområdet har Norge bidratt til bedret grensekontroll og migrasjonshåndtering i Kosovo, samt utarbeidelse av bedre lovverk i Serbia. Norsk støtte bidro til rettsstat og sikkerhet i bl.a. Kosovo, gjennom EUs rettsstatsoperasjon i Kosovo (EULEX) og OSSEs sendelag gjennom sekonderinger. Sivilsamfunnet i Makedonia, Montenegro og Serbia ble styrket gjennom egne sivilsamfunnsordninger.

Kap. 164, post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Mål for bevilgningen i 2017 var:

• Demokratisk samfunnsutvikling og respekt for menneskerettighetene

• Rettssikkerhet og godt styresett

• Bærekraftig utvikling

• Sikkerhet og stabilitet i regionen

Ukraina var den største mottakeren av norsk bistand i Eurasia under denne posten. Norsk støtte bidro til energieffektivisering, spesielt rettet mot skoler og offentlige institusjoner. Støtten bidro også til vektlegging av menneskerettigheter og demokratiske ferdigheter i Ukrainas utdanningssystem. I Georgia bidro norsk støtte til energieffektivisering, energisektorreform og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser samt støtte til utarbeidelse av en ny lov om fornybar energi. Norge bidro også til å fremme kvinners rettigheter og likeverdige muligheter i næringslivet samt bevissthet om korrupsjonsbekjempelse. I Moldova fokuserte norsk støtte på reform av justissektoren og bidro til at kapasiteten til Moldovas nasjonale anti-korrupsjonssenter ble styrket.

Regionalt bidro Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til utdanningssamarbeid på høyere nivå mellom institusjoner i Norge og Eurasia, med bedre studietilbud og omfattende utveksling av studenter og faglig ansatte som resultat. Den norske Helsingforskomiteen og deres nettverk bidro til at lokale menneskerettighetsorganisasjoner i Eurasia kunne være mer aktive i sine respektive land. Arbeidet med ytringsfrihet ble styrket gjennom støtte til Institute for War and Peace Reporting (IWPR), blant annet gjennom opplæring av journalister og utarbeidelse av rapporter om konfliktforhold i regionen, om kvinner, ungdom, fred og utvikling.

Norsk støtte bidro til at ofre for menneskehandel i Ukraina, Moldova og Sentral-Asia fikk medisinsk og psykologisk behandling, juridisk støtte og opplæring i å drive næringsvirksomhet. I Kirgisistan bidro Statistisk Sentralbyrå og Kartverket til bedre tilgang til statistikk, digitalisering av administrative data og moderniserte kart. I Tadsjikistan bidro Norge til elektrifisering av landsbyer på begge sider av grenseelven mellom Tadsjikistan og Afghanistan.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 755,7 mill. kroner for 2019.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Bevilgningen dekker støtte til politisk stabilisering, sikkerhet og godt styresett.

Afghanistan er ett av verdens fattigste land og har vært i væpnet konflikt i flere tiår. Landet står overfor store politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Myndighetene har et omfattende reform- og utviklingsprogram, men statsinstitusjonene er fremdeles svake og har liten gjennomføringsevne. Korrupsjon er utbredt.

Prioriterte sektorer for norsk innsats er godt styresett, utdanning og integrert landsbygdutvikling (inkludert næringsutvikling og jobbskaping). Kvinners stilling og antikorrupsjon er tverrgående prioriteringer. Norge bidrar også med betydelig humanitær bistand under kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, og støtte til tiltak for å forebygge migrasjon.

Bistanden kanaliseres gjennom Verdensbanken, FN og norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Støtten er de senere år konsentrert om færre kanaler og tilskuddsmottakere, og det legges vekt på å identifisere partnere som leverer resultater og har tilfredsstillende rutiner for forvaltning og overvåking.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål i regionen:

• Sikkerhet og stabilitet er økt

• Kapasitet, styresett og demokratisk utvikling er forbedret

• Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt

• Den økonomiske utviklingen er styrket

Prioriteringer 2019

Norge vil fortsette å prioritere innsats for å bidra til stabilisering og utvikling i Afghanistan sammen med allierte og partnere, samt legge til rette for en varig politisk fredsløsning. Den sivile bistanden må ses i sammenheng med Norges militære bidrag og innsatsen for å fremme fred og forsoning.

Det vil være viktig å konsolidere og bevare de resultatene som er oppnådd over tid, slik som institusjonsbygging, bedre kår for kvinner, økt andel jenter i skolen og bedre tilgang til helsetjenester. En forverret sikkerhetssituasjon og omfattende korrupsjon setter fremgangen under press. Afghanistan vil være avhengig av et fortsatt høyt nivå på internasjonal bistand i lang tid fremover, både fordi det tar tiår å utvikle institusjoner og fordi utviklingen ikke kan bli bærekraftig før konflikten med Taliban er bilagt. Norge vil derfor støtte regionalt samarbeid og bestrebelser for en inkluderende løsning som bevarer demokrati og rettigheter, inkludert for kvinner. Afghanske myndigheter må samtidig levere på sine forpliktelser om reformer, demokratisk utvikling, anti-korrupsjon og sikring av grunnleggende rettigheter og deltakelse for kvinner.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker deler av kap. 151 Bistand til Asia, post 78 Regionbevilgningen for Asia i Prop. 1 S (2016–2017).

Den norske innsatsen prioriterte utdanning, nærings- og landsbygdsutvikling og styresett med vekt på sikkerhet, likestilling, menneskerettigheter og arbeid mot korrupsjon.

Norge bidro til stabilisering og utvikling av afghansk statsforvaltning gjennom Verdensbankens flergiverfond, Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF) samt til at omlag 153 000 stillinger, hvorav 3 000 kvinner, innen politi og fengselsvesen fikk utbetalt lønninger gjennom FNs flergiverfond, Law and Order Trust Fund (LOTFA).

Norsk bistand fremmet tilgjengelighet og kvalitet innen utdanningssektoren i Afghanistan, herunder i Faryab provins. Flere kvinnelige lærere fikk videreutdanning og flere skoler ble bygget og rehabilitert med nødvendige tiltak for sikkerhet og sanitære forhold. Dette er av avgjørende betydning for jenters mulighet til utdanning. Totalt 5,5 millioner gutter og 3,4 millioner jenter var innskrevet fra første til tolvte klasse i 2017. Det er imidlertid fremdeles store utfordringer knyttet til skoledeltakelse blant jenter.

Norge bidro videre til næringsutvikling og skapte arbeidsplasser gjennom Verdensbankens flergiverfond og gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Norge krevde sammen med andre toneangivende givere tydelige grep fra FN og afghanske myndigheter for å motvirke korrupsjon.

Norge fremmet likestilling og kvinners rettigheter gjennom både tverrgående og spesifikke tiltak, og bidro til utvikling av lovgivning for kvinners rettigheter og mot vold mot kvinner. Gjennom FN-organisasjonen UN Women bidro Norge til å styrke nasjonale institusjoners kompetanse og kapasitet. 239 kvinner fikk jordmorutdanning gjennom Den norske Afghanistankomiteen i 2017.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 584,5 mill. kroner for 2019.

Post 75 Afrika, kan overføres

Denne bevilgningen dekker innsats i Afrika sør for Sahara, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid og Norges partnerland. Bevilgningen er primært rettet mot godt styresett, tiltak som omfatter flere sektorer og regionale tiltak. Dette inkluderer tiltak for statsbygging og fremme av stabilitet, demokratisering og deltakelse, nasjonal ressursmobilisering og finansforvaltning, samt tverrsektoriell innsats inkludert gjennom flergiverfond. Posten skal videre brukes til tiltak som styrker regionale organisasjoner og aktører i Afrika sør for Sahara. Støtten skal innrettes etter den lokale konteksten og behov i hvert enkelt land eller region. Innsatsen utvikles i samarbeid med nasjonale myndigheter og lokale samarbeidspartnere så vel som FN, Verdensbanken, Afrikabanken og andre regionale aktører, samt frivillige organisasjoner.

Afrika sør for Sahara er et av de områdene i verden som ikke er i rute til å nå bærekraftsmålene. Regionbevilgningen skal bidra til å legge til rette for en bærekraftig utvikling i Afrika sør for Sahara. En grunnleggende utfordring for afrikanske land er at den økonomiske utviklingen ikke holder tritt med den sterke befolkningsveksten og heller ikke skaper tilstrekkelig nye jobber til en stadig yngre befolkning. Norge skal bidra til å støtte landenes innsats for bedring av økonomiske og politiske rammevilkår, tilrettelegging for diversifisering av økonomier og nødvendige investeringer i infrastruktur og menneskelig kapital.

Svakt og mangelfullt styresett, inkludert korrupsjonsbekjempelse, framstår som en av de sentrale utfordringene for kontinentet. Dette begrenser også evnen til å skape inkluderende vekst. De siste årene har ledere i flere land arbeidet med å forlenge sine perioder ved makten. Dette skaper sosial uro, spesielt i tilknytning til avvikling av valg. Samtidig er det stadig flere land som avholder frie og rettferdige valg og lykkes med fredelige maktskifter. Disse landene er gode eksempler for sine naboland.

Kontinentet preges av mange og langvarige konflikter. Rekordmange er på flukt. Befolkningens sårbarhet forverres ofte av en kombinasjon av ustabilitet, konflikt, miljøforringelse og klimaendringer. Det er positivt at afrikanske land og institusjoner tar sterkere styring i håndtering av konflikter og kriser på eget kontinentet. Denne innsatsen kan det internasjonale samfunn være med på å styrke, også med norske bidrag.

Afrikanske land etterspør i større grad utenlandske investeringer. Regjeringen arbeider for å utvikle partnerskap med afrikanske land som er bredere både politisk og økonomisk enn tradisjonell bistand. Dette innebærer også å skape gode og forutsigbare rammebetingelser for privat sektor.

Den afrikanske union (AU) blir stadig viktigere på det afrikanske kontinentet og som arena der beslutninger som angår norske interesser fattes. AU er også i økende grad en betydningsfull aktør i det globale ordskiftet. Støtten til AU skal bidra til gjennomføring av Afrikas eget utviklingsrammeverk «Agenda 2063» om et Afrika som er integrert, rikt og fredelig. Bedring av afrikanske institusjoners sivile kapasitet til å forebygge, håndtere og løse konflikter står sentralt. Fred og sikkerhet har vært et hovedsamarbeidsområde med AU. Fremme av regional økonomisk integrasjon, migrasjon, maritime spørsmål (inkl. blå økonomi), styresett, likestilling, menneskerettigheter og utdanning er andre viktige innsatsområder. I tillegg til AU samarbeider Norge direkte eller indirekte med subregionale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner eller institusjoner som bidrar med analyse, rådgivning og kapasitetsbygging til nasjonale myndigheter og regionale aktører på kontinentet.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål i regionen:

• Sikkerhet og stabilitet er økt

• Kapasitet, styresett og demokratisk utvikling er forbedret

• Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt

• Den økonomiske utviklingen er styrket

Prioriteringer 2019

Regjeringen har foreslått å prioritere samarbeidet med Etiopia, Ghana, Malawi, Mali, Mosambik, Niger, Somalia, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda. I tillegg har Norge etablert utviklingssamarbeid med bl.a. Angola, Den demokratiske republikken Kongo, Kenya, Liberia, Madagaskar, Sudan, Nigeria, Sentralafrikanske republikk og Sør Afrika.

Tiltak som styrker afrikanske institusjoner, fremmer stabilitet, demokratiske prosesser og menneskerettigheter, godt styresett og rettsstatsprinsipper er prioritert. Dette inkluderer støtte til gjennomføring av valg og styrking av sivilt samfunn gjennom strategisk samarbeid med utvalgte (lokale) organisasjoner. Posten skal benyttes til jobbskaping og inkluderende økonomisk utvikling, særlig gjennom tiltak som styrker finansforvaltning og næringslivets rammevilkår.

Innsats for å styrke regionale organisasjoner og institusjoner i Afrika sør for Sahara er prioritert. Dette gjelder spesielt støtte til AU, subregionale organisasjoner, og afrikanske institusjoner som bidrar med rådgivning og kapasitetsbygging til afrikanske myndigheter og institusjoner. Det gis også prioritet til regionale tiltak i Sahel, Great Lakes og på Afrikas Horn.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 150 Regionbevilgning for Afrika, post 78 Bistand til Afrika i Prop. 1 S (2016–2017). Målene for samarbeidet med Afrika sør for Sahara i 2017 var:

• Inkluderende økonomisk vekst og stimulere privat sektor, investeringer og næringsutvikling, herunder infrastruktur, utdanning og jobbskaping

• Bærekraftig forvaltning av naturressurser

• Demokrati, godt styresett og menneskerettigheter, herunder respekt for kvinners rettigheter og kvinners deltakelse i beslutningsorgan og næringsliv

• Forebygging av konflikter, tilrettelegging for fredelig sameksistens og bekjempelse av voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet

• Bedrede levebetingelser som gjør det attraktivt å bli boende i Afrika og reduserer grunnlaget for irregulær migrasjon

• Afrikas omforente strategier for å møte kontinentets utfordringer knyttet til økonomisk vekst, demokrati og styresett, samt fred og sikkerhet

Inkluderende økonomisk vekst og stimulere privat sektor, investeringer og næringsutvikling, herunder infrastruktur, utdanning og jobbskaping

I Liberia ble tre store energiprosjekter ferdigstilt og bidrar til bedre strømtilgang. Koordinering mellom myndigheter og givere på energiområdet er styrket.

Foruten helse og utdanning, var landbruk et hovedområde for norsk innsats i Malawi. Levekårsundersøkelser viser at 75 pst. av de 1,2 millioner husholdningene som deltar i det norsk-støttede program produserte tilstrekkelig mat for husholdet i 2017. Et mer markedsbasert og privat-sektorbasert program har gitt en viss økning av inntektene. Landbruksstøtten har i mindre grad lykkes i å utvikle sektoren fra selvbergingslandbruk utover de som er direkte berørt av programmene.

I Mali har norsk støtte over flere år til det maliske forskningsinstituttet for rural økonomi, Malis klimafond og Mali Folkesenter bidratt til at flere titusentalls bønder og deres familier har fått en mer stabil og bedret matsituasjon.

Jobbskaping spesielt på landsbygda i Mosambik var prioritert. Det ble i 2017 inngått et strategisk partnerskap med Yara og organisasjonen CLUSA der formålet er å øke matproduksjonen og etablere arbeidsplasser for bønder gjennom tilgang til land. Gjennom CLUSA har den norske støtten bidratt til at 13 500 bønder har tatt i bruk miljø- og klimavennlig dyrkingsmetode og mer enn 700 bønder har fått legalisert eiendomsretten til land. Jordbruksproduksjonen har økt betydelig i prosjektområdene.

I Niger bidro samarbeidet med Care Norge og WFP til modernisering av landbruket og styrket matsikkerhet i utvalgte landkommuner.

Gjennom FAO ble det gitt støtte til økt matvaresikkerhet og klimarobust landbruk i det nordøstlige Nigeria. 5 000 husholdninger med totalt om lag 35 000 mennesker, hvorav en fjerdedel ledet av kvinner, mottok tørkeresistente såkorn, gjødsel og utstyr til klimarobust landbruk.

Bærekraftig forvaltning av naturressurser

Gjennom klimapartnerskapet med Etiopia har Norge bidratt til bedre landforvaltning og økt produktivitet i landbruket. Institusjonssamarbeidet med universiteter har økt kompetansenivå og datagrunnlag for landbruk og naturressursforvaltning.

I Ghana har Olje for utvikling–programmet (Ofu) bidratt til digitalisering av seismiske data, utarbeidelse av forvaltningsplaner og reguleringer samt styrket koordinering innen energisektoren med bl.a. Verdensbanken.

I Mosambik, gjennom langsiktig bistand innen fornybar energi, Olje for utvikling og samarbeid mellom Norges bank og Sentralbanken bidrar Norge til økt elektrifisering, bedre styresett, antikorrupsjon og åpenhet. Ofu-programmet har bidratt til mer effektiv og bærekraftig naturressursforvaltning blant annet gjennom utviklingen av juridisk rammeverk for olje- og gassutvinning, miljø og kapasitetsbygging i nasjonale institusjoner.

I Uganda har Ofu-programmet bidratt til oppbygging av den ugandiske regjeringens rammeverk for forvaltning av oljeressurser samt fagkompetanse. Det er blitt utferdiget en miljølov og nøkkeldokumenter for forvaltning av et petroleumsfond er på plass.

I Angola styrket Ofu-programmet angolanske petroleumsmyndigheters kapasitet til gjennomføring av tilsyn, styrket operasjonell sikkerhet og generell forvaltningskompetanse i ansvarlig departement. Institusjonssamarbeidet med fiskerimyndighetene har bidratt til kompetanse og kapasitetsheving som vil kunne muliggjøre eksport av angolansk sjømat til nye markeder.

Ofu-programmet i Sudan bidro i 2017 til ferdigstillelse av en ny oljepolicy, i tillegg til generelt bedre forvaltning av Sudans oljeressurser.

I Sør-Afrika støttet Norge bærekraftig forvaltning av naturressurser gjennom et opplæringssenter for fiskeriinspektører, politi og andre myndighetsaktører som arbeider mot fiskerikriminalitet. Norsk støtte har også gått til forskningssamarbeidet SANCOOP, som ved en nylig sluttgjennomgang viste gode resultater fra totalt 19 prosjekter innen miljø, fornybar energi og klima. Samarbeidet videreføres, med større fokus på hav og blå økonomi, i en ny avtale kalt SANOCEAN fra 2017.

Demokrati, godt styresett og menneskerettigheter, herunder respekt for kvinners rettigheter og kvinners deltakelse i beslutningsorgan og næringsliv

I Etiopia første norsk bistand til at flere ble tilbudt fri rettshjelp. Gjennom opplæringstiltak ble en økende andel innen politi-, fengsel- og øvrig sikkerhetsapparat bevisstgjort om viktige rettsstatsprinsipper. Innsatsen for likestilling fremmet fokus på reproduktive rettigheter og bekjempelse av kjønnslemlestelse.

I Malawi bidro norsk støtte til FN til at totalt 9,2 millioner malawiske statsborgere (42 pst. av befolkningen) over 16 år ble registrert i det nye nasjonale ID-systemet. Omtrent 3,7 millioner barn under 16 år har også blitt registrert og vil få utstedt fødselsattest.

Gjennom samarbeid med UNFPA innen reproduktiv helse i Niger fikk 430 utvalgte landkommuner opplæring i de sosiale og helsemessige konsekvenser av barneekteskap og tidlige graviditeter. 1 500 000 jenter fikk undervisning i moderne familieplanlegging.

I Somalia fikk over 300 000 mennesker med norsk støtte tilgang til tjenester og infrastruktur i områder som er frigjort fra Al-Shabaab og flere hundre ungdommer fikk tilgang til yrkesutdanning, offentlige midler ble overført fra sentralt til føderalt nivå og skatteinngangen økte. Verdensbanken, FN, Nordic International Support Foundation og Somalia Stability Fund var de viktigste kanalene for norsk støtte. Gjennom Verdensbanken bidro Norge til gjenoppbygging av landets finansforvaltning. Gjennom UNDPs flergiverfond bidro Norge til gode resultater på utvikling av lokalforvaltning.

Arbeidet med å styrke respekt for menneskerettigheter, godt styresett og demokratisk utvikling i Sør-Sudan ble videreført, men krisen i landet forhindret bedring i situasjonen. Gjennom arbeidet med å styrke styresett og offentlig administrasjon ga IGADs regionale kapasitetsprogram opplæring til om lag 400 ansatte i offentlig sektor. Styrking av Riksrevisors kompetanse og rapporteringskapasitet var også viktig.

Reformprogrammet innen skatteadministrasjon i Tanzania har bidratt til betydelig økning i skatteinngangen, redusert privat sektors kostnad ved å overholde skattelover og –regelverk, samt bedret rammevilkårene for handel gjennom forenklinger i tolladministrasjonen. Reformprogrammet for offentlig finansforvaltning har levert systemer som har gjort det mulig å fjerne tusenvis av fiktive offentlige tjenestepersoner. Norsk støtte til lokale menneskerettighetsorganisasjoner har bidratt til styrking av rettsvernet og menneskerettighetene. I 2017 mottok mer enn 12 000 personer rettshjelp gjennom Tanzania Legal and Human Rights Centre (LHRC). LHRC førte og vant 109 saker i domstolene. Zanzibar Legal Services Centre (ZLSC) ga i 2017 rettshjelp til 1 388 fattige, kvinner og barn, funksjonshemmede, marginaliserte og andre vanskeligstilte personer på Zanzibar. ZLSC gjennomførte også opplæring i menneskerettigheter for lærere, politiet og ansatte i domstolsapparatet.

Gjennom flergiverprogrammet FINMAP ledet av Verdensbanken, bidro Norge til å styrke Ugandas offentlige finansforvaltning. Norge prioriterte demokratisk styresett og utvikling gjennom støtte til flergiverfondet Democratic Governance Facility og til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dette samarbeidet har styrket politiske partier, rettsvesen og det sivile samfunn samt økt kompetansen om menneskerettigheter i politi og Ugandas menneskerettighetskommisjon. Selv om det politiske rommet og respekten for menneskerettigheter generelt ikke har økt, har støtten bidratt til å unngå en forverring.

Den demokratiske utvikling og menneskerettighetssituasjonen i Kenya hadde en vanskelig periode i forbindelse med valgene høsten 2017. Gjennom Norges koordinatorrolle for den internasjonale valgstøtten og samarbeidet med UNDP og ledende menneskerettighetsorganisasjoner bidro norsk støtte til å trekke i retning av en mer demokratiske valgprosess.

Norge støttet Women’s Situation Room i Liberia for å bidra til et åpent og fredelig presidentvalg i 2017.

Gjennom støtte til FNs utviklingsprogram bidro Norge til å styrke Madagaskars demokratiske utvikling ved at Madagaskars uavhengige valgkommisjon gjennomførte omfattende velgeropplæring, informasjonsvirksomhet, juridisk rådgivning og velgerregistrering.

Forebygging av konflikter, tilrettelegging for fredelig sameksistens og bekjempelse av voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet

Støtte gjennom FN til implementeringen av fredsavtalen bidro til etablering og opplæring av overgangsmyndigheter i de fem nordlige regionene i Mali. Støtte gjennom UNDP bidro til gjenoppbygging og rehabilitering av rundt 50 offentlige bygg, slik at statlige myndighetspersoner skal kunne returnere til regionene i nord etter krigen.

I Mosambik var Norge engasjert i fredsprosessen og fredsskapende tiltak sammen med et fåtall andre land. Data om kvinners sårbarhet i konflikt ble samlet inn som første ledd i et samarbeid med likestillingsministeriet og UN Women om gjennomføring av Mosambiks handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet.

Norsk støtte til ulike fredsinitiativ var et viktig bidrag til å motvirke et totalt sammenbrudd og en påfølgende humanitær katastrofe i Sør-Sudan. Det ble gitt støtte til fredsforhandlingene i regi av regionale organisasjoner, personell til overvåkningsmekanismene for fredsavtalen fra 2015 og bidrag til fred- og forsoningsarbeid på lokalt plan inkludert gjennom kirkenettverkene.

I Den demokratiske republikken Kongo nådde FNs stabiliseringsfond, gjennom betydelige bidrag fra Norge, ut til 450 000 personer i de fem prioriterte konfliktområdene. Fondet har blant annet bidratt til fredelig konfliktløsning knyttet til landspørsmål, bruk av formelle rettssystem og bedre forståelse for regler og beskyttelsesbehov i naturreservat i Ituri-provinsen. Det ble gitt rettshjelp til kvinner som er utsatt for seksualisert vold og mobile domstoler dømte overgripere til fengsel i en rekke saker.

I Nigeria bidro det strategiske samarbeidet med Unicef om kvinner, fred og sikkerhet til å styrke rettighetene for kvinner og barn som har vært bortført av Boko Haram. Nigerias kvinnedepartementet, UN-Women og Unicef avholdt med norske midler en landsomfattende konferanse om kvinner, fred og sikkerhet i Abuja.

Norsk støtte til det danske programmet for fred og stabilitet i Sahel bidro til regional konfliktforebygging og stabilitet gjennom økt parlamentarikersamarbeid i Sahel.

Bedrede levebetingelser som gjør det attraktivt å bli boende i Afrika og reduserer grunnlaget for irregulær migrasjon

Summen av de norske tiltakene bidro til å bedre levekårene og på denne måten redusere grunnlaget for irregulær migrasjon. Gjennom FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) bidro Norge til økt kunnskap om organisert kriminalitet og illegal migrasjon i Niger og Mali.

Afrikas omforente strategier for å møte kontinentets utfordringer knyttet til økonomisk vekst, demokrati og styresett, samt fred og sikkerhet

Norsk støtte bidro til å styrke AUs kapasitet på flere sentrale områder. Gjennom Training for Peace-programmet, sekondering av sivile til AUs fredsoperasjoner, støtte til FNs kontor til AU, støtte til AUs spesialutsending for kvinner, fred og sikkerhet samt støtte til AUs flergiverfond for lønninger og liaisonkontorer på kontinentet har Norge bidratt til å styrke AUs kapasitet til konfliktforebygging og håndtering. Etablering av nettverk av kvinnelige afrikanske fredsmeklere (FemWise) og Mediation Support Unit har bidratt til å styrke evne til å håndtere kriser. En gjennomgang av de sivile kapasitetene i African Standby Force viser en markant forbedring. Norge bidro til økt fokus på og kunnskap om menneskerettigheter på kontinentet, styrket evne til forebyggende diplomati og valgobservasjon gjennom samarbeid med AUs politiske avdeling, Training for Peace, IDEA og støtte til AUs menneskerettighetsarbeid. Norsk støtte gjennom IOM var et sentralt bidrag til framforhandlingen av en protokoll for fri bevegelse på kontinentet. Norsk støtte til FNs kontor til AU og AUs kontor til FN har bidratt til å bedre forholdet mellom FN og AU. Samarbeid med AU på utdanning bidro til økt bevisstgjøring om behovet for styrking av jenters utdanning innen realfag og «safe schools» erklæringen. Gjennom støtte til UNECA bidro Norge til arbeidet med en kontinental frihandelsavtale.

Gjennom grunnstøtten til Kofi Annan International Peace Keeping Training Centre (KAIPTC) bidro Norge til å styrke den regionale analysekapasitet og til opplæring av sivilt afrikansk fredsoperativt personell. Institute for Justice and Reconciliation (IJR) har vært viktig for utvikling av SADC og AUs politikk når det gjelder overgangsrettferdighet. Gjennom ACCORD er AU og andre regionale aktørers evne til å skape fred og sikkerhet gjennom dialog styrket. ACCORD bidrar med rådgivning og trening til AU, forsker på konflikttrender på kontinentet og foretar stille diplomati for å dreie dialog i konfliktland i konstruktiv retning. Gjennom kjernestøtte til Institute for Security Studies (ISS) støttes rådgivning og trening av nasjonale myndigheter og regionale organisasjoner. ISS er en tydelig og kritisk stemme i den offentlig debatten i Afrika og samarbeider med FN og regionale institusjoner og AU.

Støtte til regional økonomisk integrasjon i East African Community (EAC) og EACs partnerskapsfond bidro blant annet til gjennomføring av protokollen for EACs felles marked gjennom validering og iverksettelse av regionale transportsystemer og harmonisering av utdanningssektoren.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1 015,6 mill. kroner for 2019.

Post 76 Asia, kan overføres

Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak i land i Asia og Oseania for å bidra til politisk stabilisering og bedre styresett samt multisektorprogrammer og regionale tiltak som ikke dekkes av andre budsjettposter.

Sterk økonomisk vekst i Asia har gjort at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland, og den norske bistanden til Asia er derfor blitt redusert de senere år. Norsk bistand til Asia går til enkelte svært fattige land, enkelte land med store ulikheter og andre utfordringer, samt land i eller på vei ut av konflikt.

Norsk bistand til Asia over denne posten er i hovedsak konsentrert om Myanmar og Nepal samt om regional støtte gjennom Sammenslutningen av sørøst-asiatiske nasjoner (ASEAN).

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål i regionen:

• Sikkerhet og stabilitet er økt

• Kapasitet, styresett og demokratisk utvikling er forbedret

• Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt

• Den økonomiske utviklingen er styrket

Prioriteringer 2019

Regjeringen har foreslått å prioritere samarbeidet med Indonesia, Myanmar og Nepal.

I Nepal vil Regjeringen fortsette å støtte overgangen fra sentralstyre til føderalt system, herunder finansiere oppbygging av kompetanse i de nye kommunene.

I Myanmar vil Regjeringen fortsette å bidra til landets reform- og demokratiseringsprosess og støtte opp om landets sivile myndigheter. Regjeringen vil fortsatt ha fokus på fred og forsoning, i tillegg til den politiske og økonomiske reformprosessen. Myanmar er satsingsland for kvinner, fred og sikkerhet. Norsk støtte går blant annet til media, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak mellom sentralmyndighetene, de væpnede etniske gruppene og lokalbefolkningen.

I tillegg vil Regjeringen fortsette å støtte opp om klima- og utviklingssamarbeidet mellom de åtte medlemslandene i International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD), Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Kina, India, Myanmar, Nepal og Pakistan.

Regjeringen vil videreføre og styrke sektordialogpartnerskapet med ASEAN innenfor prioriterte sektorer, samt fortsette å delta i Asia-Europe Meeting (ASEM) med en tydelig norsk profil på utvalgte temaer.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 151 Bistand til Asia, post 78 Regionbevilgning for Asia i Prop. 1 S (2016–2017). Målene for den norske innsatsen i 2017 var økt regional stabilitet, godt styresett med vekt på sikkerhet, likestilling, menneskerettigheter og arbeid mot korrupsjon, en bærekraftig økonomisk utvikling med fokus på fornybar energi, investeringer og næringsutvikling, samt landsbygdutvikling.

Økt regional stabilitet, godt styresett med vekt på sikkerhet, likestilling, menneskerettigheter og arbeid mot korrupsjon

I Myanmar bidro Norges støtte til International IDEAs Myanmar Constitution Centre til opplæring i demokratikunnskap for medie- og sivilsamfunnsorganisasjoner. Gjennom Mon National Education Committee som ble støttet gjennom Norsk Folkehjelp fikk minoritetsbarn grunnutdanning på eget morsmål. Samarbeidet mellom NUPI og Myanmar Institute for Strategic and International Studies (MISIS) har bidratt til å styrke MISIS som en utenrikspolitisk tenketank. Norges støtte til Hope International har vært innrettet mot at etniske væpnede grupper styrker sin demokratiske utvikling og evne til økonomisk styring innenfor sine områder.

I Nepal var norsk støtte rettet mot å lette overgangen til en føderal struktur samt å bedre mulighetene til marginaliserte og sårbare grupper. Norge bidro blant annet til sluttføring av nødvendig juridisk rammeverk for lokale myndigheter for å gi sårbare grupper bedre tilgang til tjenester. Offentlig finansforvaltning ble styrket på lokalt plan og tilpasset den nye føderale strukturen. En sluttevaluering fra FNs utviklingsprogram (UNDP) fra 2017 viste at 175 000 mennesker, spesielt fra marginaliserte og sårbare grupper, har fått rettshjelp under et norskstøttet program. Norsk støtte til et landsdekkende program for lokalt styresett mobiliserte fattige, kvinner, barn og andre marginaliserte grupper til å delta i politikk og samfunn. Gjennom 44 000 lokale institusjoner har 1,2 millioner borgere blitt involvert i planlegging, utvikling av lokalsamfunnet og ansvarliggjøring av lokale myndigheter.

I løpet av 2017 gjennomførte Valgkommisjonen i Nepal valg på lokalt, provins- og føderalt nivå. Det ble gitt støtte til velgeropplæring og økt kapasitet i valgkommisjonen. Valgkommisjonen gjennomførte valgene på en profesjonell måte og lyktes med sikre et krav om en minimumsrepresentasjon av kvinner på minst 33 pst. i parlamentet. Norge hadde en ledende rolle i koordineringen av giverne i forbindelse med valgene.

I Indonesia resulterte samarbeidet mellom universitetene i Agder og Oslo og Universitas Gadjah Mada i Yogyakarta i at det ble gitt stipend til 41 mastergrader og 5 doktorgrader, og i at kunnskapen om demokratiutvikling i Indonesia har økt. Norge støttet også igangsettelsen av et sør-sørprosjekt mellom Indonesia, UNDP og Øst-Timor, der oppbygging av et indonesisk bistandsorgan inngår.

I Øst-Timor styrket støtte til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) kapasiteten til Øst-Timors antikorrupsjonskommisjon innen etterforskning og forebygging. Bistand til grasrotorganisasjoner som jobber med kvinner og likestilling var viktig for å få vold i familien definert som en forbrytelse, og har også bidratt til at antallet kvinner som stiller som kandidat i valg av landsbysjef har økt til 319, sammenliknet med 42 i 2009.

I Bangladesh bidro norsk støtte til styrket kompetanse ved Bangladesh Bureau of Statistics (BBS) og til kunnskapsutvekslingen mellom BBS og Statistisk sentralbyrå (SSB).

I Pakistan støttet Norge UNDPs «Youth and social cohesion program» for forebygging av rekruttering til voldelig ekstremisme, særlig blant ungdom. Norsk støtte til den frivillige organisasjonen Sahil resulterte i utvikling av undervisnings- og informasjonsmateriell om seksuelt misbruk av barn som nå brukes av over 100 000 elever. Den norske støtten har også bidratt til at Sahil har kunnet tilby juridisk bistand og profesjonell hjelp til ofre samt til at flere overgrepssaker er blitt ført for retten. Gjennom støtte til Verdens matvareprograms arbeid for institusjonalisert krisehåndtering i lokalsamfunn, bidro Norge til kapasitetsbygging på myndighetsnivå og i lokalsamfunnene.

Norsk støtte gjennom UN Women bidro til at om lag 15 000 hjemmebaserte kvinnelige arbeidere fikk yrkesopplæring, helse- og sosialhjelp og organiserte seg i fagforeninger og kooperativer. UN Women var også involvert i utarbeidelsen av en ny lov om beskyttelse av kvinner «Protection of Women Against Violence Bill» i delstaten Punjab. Norsk støtte til UNODCs kriminalitetsforebyggende program «Enhance capacities of criminal justice actors in Punjab» økte kapasiteten og kvaliteten på etterforskning. Norge støttet også Pakistans største og mest sentrale menneskerettighetsorganisasjon Human Rights Commission of Pakistan (HRCP).

I Sri Lanka bidro norsk støtte til gjenoppbygging, gjenbosetting og jobbskaping i de konfliktrammede områdene i nord. Gjennom Norges Geotekniske Institutts faglige klimasamarbeid med National Building Research Organisation i Sri Lanka er det etablert et tidlig varslingssystem for jordskred og sårbare områder er kartlagt. Landet har også styrket kapasiteten på katastrofeforebygging.

Norsk støtte til det srilankiske presseinstituttet medvirket til økt bevissthet rundt retten til informasjon og ga 112 journalister opplæring i pressefrihet og medieetikk. Støtte til kvinneorganisasjoner bidro til at kvinner fra konfliktrammede områder har deltatt i prosesser knyttet til overgangsjustis og vold mot kvinner.

En bærekraftig økonomisk utvikling med fokus på fornybar energi, investeringer, næringsutvikling og landsbygdsutvikling

Det bilaterale samarbeidsprogrammet med Myanmars miljøverndepartement bidro til økt kapasitet for overvåking av vannkvalitet i elver og innsjøer. Arbeidet for å etablere en nasjonal plan for håndtering av farlig avfall fra industrien gikk fremover. Det ble utarbeidet forvaltningsplaner og nasjonale rammeverk for våtmark og verneområder. Støtten til UNESCO har bidratt til å styrke arbeidet med å bevare verdensarvområder i Myanmars sårbare dal- og fjellandskap nord i landet

I Nepal støttet Norge det regionale klima- og utviklingssamarbeidet til International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD). I 2017 førte samarbeidet til økt kunnskap om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. Samarbeidet mellom Norges vassdrags- og energidirektorat og ICIMOD førte til sanntidsmodeller som viser mengden smeltevann fra Himalaya. Dette er sentralt for vannkraftproduksjon, lokal vannforvaltning, jordbruk og industri. Ifølge FN var flomvarslingssystemet, utviklet av lCIMOD, uvurderlig da Nepal ble rammet av flom i 2017. ICIMOD fungerer godt som en møteplass for myndighetene i medlemslandene, som kunnskapshub og som kilde til faktabaserte politikkforslag.

Landbruks- og fiskeridepartementet i Øst-Timor fikk økt kapasitet og kunnskap gjennom et prosjekt med WorldFish og digitalt system for fiskeristatistikk er innført i ti fiskehavner. Det er innført fiskemetoder som øker fangsten og beskytter korallrev, og en nasjonal fiskeristrategi som vektlegger ernæringsdimensjonen er under utarbeidelse.

I Kina bidro Norge gjennom støtte til China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED) til å sette hav og marin plastforurensing på dagsorden.

I Bangladesh støttet Norge et samarbeid om bærekraftig skipsgjenvinning mellom Bangladesh Ministry of Industries og International Maritime Organisation for å bedre arbeidsforholdene til arbeidere innen helse, sikkerhet og miljø.

I Pakistan bidro Norge til økonomisk utvikling i fattige lokalsamfunn og økt turisme gjennom støtte til Khan Cultural Services Pakistans prosjekt for restaurering og bevaring av Lahore Fort.

Det faglige bilaterale fiskerisamarbeidet bidro til å styrke Sri Lankas kompetanse innen ressurskartlegging og forskning, oppgraderinger av Sri Lankas forskningsskip samt utforming av en nasjonal fiskeripolicy. Et samarbeid mellom Høyskolen i Bergen og Universitetet i Jaffna på nanoteknologi og ren energi bidro til etableringen av et nytt laboratorium på Universitet i Jaffna samt støttet oppstarten av Sri Lankas første masterprogram i fornybar energi. Norges teknisk ekspertise har også redusert skaden etter et feilet tunnelprosjekt i en kritisk fase.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 110,3 mill. kroner for 2019.

Post 77 Latin-Amerika, kan overføres

Denne bevilgningen dekker bistand til Latin-Amerika med særlig vekt på tiltak av langsiktig karakter i Colombia og Guatemala. I tillegg støttes enkelte regionale satsinger for fremme av bærekraftsmålene, primært i regi av FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (ECLAC). Utviklingen i Latin-Amerika er på den ene siden preget av at flere land har en regjering som gjennom demokratiske valg har fått mandat til reform, markedsorientering og modernisering. På den annen side opplever regionen uro, ustabilitet og økonomisk turbulens, spesielt i Mellom-Amerika og Venezuela. Fattigdom, mangel på rettssikkerhet og begrenset sosial mobilitet representerer et betydelig hinder for økonomisk og sosial utvikling.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål i regionen:

• Sikkerhet og stabilitet er økt

• Kapasitet, styresett og demokratisk utvikling er forbedret

• Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt

• Den økonomiske utviklingen er styrket

Prioriteringer 2019

Regjeringen har foreslått å prioritere samarbeidet med Colombia.

Det overordnede norske målet i partnerlandet Colombia er å bidra til bærekraftig fred etter over 50 år med væpnet konflikt. På denne bakgrunn mottar landet støtte under kap. 151, post 70 Fred og forsoning samt via programmene Olje for utvikling og Fisk for utvikling. I tillegg kommer støtte kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner under kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn. Over regionbevilgningen for Latin-Amerika prioriteres bredt anlagte satsinger med vekt på reintegrering, utdanning og jobbskaping i tidligere konfliktrammede områder.

I Guatemala videreføres støtten til Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet (CICIG) for å styrke rettssystemet og derigjennom bidra til landets demokratiske utvikling.

Samarbeidet med FNs utviklingsprogram (UNDP) om det såkalte Mayaprogrammet, som har vært Norges hovedsatsing i Guatemala siden 2009, vil bli videreført.

En katalytisk støtte til FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (ECLAC) på utvalgte områder av relevans for implementering av 2030-agendaen, videreføres i 2019.

Rapport 2017

Rapporten dekker kap. 153 Bistand til Latin-Amerika, post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika i Prop. 1 S (2016–2017), som primært fremmet godt styresett, inklusive menneskerettigheter, naturressursforvaltningen og økonomisk utvikling. Under følger eksempler på resultater fra norskstøttede prosjekter.

Colombia. Gjennom støtte til et prosjekt i regi av Flyktninghjelpen ble utdanningsbehovet for personer med FARC-bakgrunn kartlagt og behovstilpasset opplæring igangsatt for disse samt for andre trengende i samme lokalsamfunn. Dette var et av de første gjenintegreringstiltakene som kom i gang. Prosjektet var således viktig for å trygge oppslutningen om fredsavtalen blant tidligere stridende i rurale strøk samt for å forebygge og hindre rekruttering til illegal virksomhet.

Haiti. Flaggskipet i norsk bistand til Haiti var støtten til nasjonalparken Macaya sør i landet. Innsatsen her har bidratt til styrket naturressursforvaltningen gjennom etableringen av to nasjonalreservater, opplæring av lokale og nasjonale myndigheter og utvikling av forvaltningsplaner for reservatene. For å hindre forringelse av miljøet og styrke motstandsdyktighet er flere planteskoler etablert. Disse har bidratt med frøplanter i kampen mot jorderosjon ved elvebredder. De bidrar også til styrking av mangroveskog og raviner som beskytter mot flom. I tillegg dyrkes frukt, kakao, kaffe og bærekraftige kornsorter som gir lokalbefolkningen sårt tiltrengte inntektskilder.

Guatemala. Fase to av Mayaprogrammet ble avsluttet i rapporteringsperioden. Det hadde da resultert i 12 prinsipielle rettskjennelser og ny rettspraksis i favør av urfolks rettigheter. Urfolksorganisasjoners evne til å delta i påvirkningsarbeid om barns utdanning ble styrket. En ny nasjonal kvinneforening deltok i utformingen av nye lover som bl.a. resulterte i økte nasjonale budsjettposter for tospråklig utdanning. Kvinneandelen i skolestyrer og -utvalg økte. 686 urfolksledere fullførte et utdanningsprogram om politiske rettigheter. Disse kan vise til bred påfølgende deltakelse i ulike lokalpolitiske fora. På myndighetssiden resulterte innsatsen i et kompetanseløft blant ansatte i påtalemyndigheten og i rettsvesenet om internasjonale MR-standarder og urfolksspørsmål. En ny urfolksenhet ble opprettet. Det ble utarbeidet en ny langsiktig plan for å bedre urfolks tilgang til rettsvesenet.

Norge bidro videre med finansiering til Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG). Kommisjonen fikk et historisk gjennombrudd i 2015, med avsløringene som førte til at daværende president Molinas avgang og fengsling. Avsløringene om ulovlig valgkampfinansiering preget kommisjonens arbeid i 2017. I tillegg bidro kommisjonen til å avdekke en rekke nye korrupsjonssaker, både i privat og offentlig sektor.

Regionalt. I 2017 ble det initiert et nytt flerårig samarbeid med Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Målet er å styrke arbeidet med å følge opp dommer og rettslige kjennelser i det interamerikanske systemet. Hele 77 resolusjoner ble helt eller delvis fulgt opp i 2017. De avsagte dommene er avgjørende for å gi oppreisning for brudd på menneskerettigheter og forebygge at det begås nye brudd. Det Interamerikanske menneskerettighetsinstituttet utga i 2017 med norsk støtte en studie om barn og migrasjon i El Salvador, Guatemala, Honduras og Mexico. Arbeidet resulterte i sentrale funn og anbefalinger til respektive land om mindreåriges rettigheter og krav på beskyttelse.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 160,4 mill. kroner for 2019.

Kap. 160 Helse

En helhetlig og aktiv norsk politikk for global helse har vært, og er fortsatt, nødvendig for å ivareta viktige utviklingspolitiske mål. Innsatsen fokuserer bl.a. på forebygging av smittsomme sykdommer, barne- og mødredødelighet, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og global helsesikkerhet. Norge fortsetter å bidra finansielt, med kompetanse og viderefører politisk lederskap på et område som har hatt stor fremgang, men hvor det fortsatt er store utfordringer.

Post 70 Helse, kan overføres

Denne bevilgningen dekker norsk utviklingspolitisk innsats til global helse, hvor hovedmålet er å nå bærekraftsmål 3 om god helse. Innsatsen går hovedsakelig til globale finansieringsmekanismer, støtte til forskning, produktutvikling og innovasjon, faglig bistand i arbeid med å oppnå universell helsedekning, samt innsats innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Innen helsemålet prioriteres særskilt delmål knyttet til reduksjon i dødelighet blant kvinner, barn og ungdom, seksuell og reproduktiv helse, samt å forebygge og behandle hiv og aids, tuberkulose og malaria, og andre smittsomme sykdommer.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Vaksinasjonsgraden i utviklingsland er økt

• Antallet nye tilfeller av hiv, tuberkulose og malaria er begrenset

• Ressursbruken på helseformål i utviklingsland, inkludert fra innenlandske kilder, er økt

• Sykdomsbyrden og dødeligheten blant kvinner, barn og ungdom er redusert

• Tilgangen på gode helserelaterte produkter er økt

• Seksuell og reproduktiv helse er bedret

• Helsesystemene i utviklingsland er mer bærekraftige

• Beredskapen for pandemibekjempelse er forbedret

Prioriteringer 2019

Regjeringen øker innsatsen for tilgang til prevensjon og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med 700 mill. kroner i perioden 2017–2020 i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid og Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020. Økningen fra 2018 til 2019 utgjør om lag 180 mill. kroner.

I perioden 2019–2020 gjennomføres flere påfyllingskonferanser og gjennomganger for de globale finansieringsmekanismene som Norge støtter. Spesielt viktig blir påfyllingsprosessen for Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) som skal gjennomføres i 2019. Norge vil i 2019 videreføre støtten til GFATM på 700 mill. kroner.

Det eksisterer en rekke internasjonale organisasjoner, globale fond og initiativer innen global helse. Norge har, sammen med andre givere, tatt lederskap for å bedre samordne og effektivisere innsatsen for å nå bærekraftsmål 3.

Norge fortsetter å være en pådriver for Den globale finansieringsfasiliteten (GFF), og legger til grunn at det norske bidraget på 600 mill. kroner pr. år skal holdes på samme nivå fram til og med 2023. Det vises til forslag til vedtak under romertall VI, pkt. 3 om utvidelse av ordningen.

Det skal videre jobbes for å få til effektivt samarbeid mellom Vaksinealliansen Gavi, GFATM og GFF, med særlig vekt på økt innenlandsk finansiering. Norge vil i tillegg videreutvikle Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) som plattform for utvikling av vaksiner og globalt samarbeid om utbruddsrespons, i nært samarbeid med WHO, Vaksinealliansen Gavi og Unicef. Regjeringen vil i 2019 øke støtten til CEPI noe. Det skal i løpet av 2019 utvikles en ny strategi for Vaksinealliansen Gavi for perioden 2021–2025. Den norske støtten til Vaksinealliansen Gavi vil i 2019 ligge på om lag 1 500 mill. kroner. Kapitalpåfylling vil mest sannsynlig gjennomføres i 2020.

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall VI, pkt. 4 og 5 om tilsagnsfullmakter til hhv. Vaksinealliansen Gavi og CEPI.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 169 Global helse og utdanning post 70 Global helse i Prop. 1 S (2016–2017).

Målet med bevilgningen i 2017 var å bidra til å nå bærekraftsmål 3 om god helse, med særskilt vekt på å redusere dødeligheten blant kvinner, barn og ungdom, og å stoppe spredningen av hiv, aids, tuberkulose og malaria. Styrking av helsesystemer sto også sentralt.

Bevilgningen ble i hovedsak benyttet til allerede inngåtte langsiktige avtaler med Vaksinealliansen Gavi, GFATM og GFF. Midler ble videre benyttet til tiltak som fremmet innovasjon innen helse; inkludert forskning og produktutvikling knyttet til å redusere risiko i forbindelse med utbrudd av smittsomme sykdommer, f.eks. CEPI, kapasitetsutvikling i helsesektoren samt økt støtte til SRHR.

Tilskudd til globale finansieringsmekanismer

Over to tredeler av bevilgningen gikk til de store multilaterale helsefondene Gavi, GFATM og GFF. I tillegg til sykdomsbekjempelse og forebygging la fondene vekt på styrking av helsesystem, tilgang til helsepersonell og bærekraft gjennom økt nasjonal finansiering og mer effektiv bruk av helsebudsjetter.

Norsk bidrag til Gavi i 2017 var 1,4 mrd. kroner gjennom hovedavtalen, 147,8 mill. kroner gjennom Den internasjonale finansieringsfasiliteten for immunisering (IFFIm), og 190 mill. kroner til poliovaksinering gjennom Gavi. I 2016 ble 62 millioner barn vaksinert med én eller flere vaksiner støttet av Gavi. Som resultat av dette forbygget man om lag 1,2 millioner dødsfall. Gavi er i rute for å nå sitt mål om å bidra til å vaksinere 300 millioner barn og forebygge 5-6 millioner dødsfall i perioden 2016–2020.

Av 73 land har 57 introdusert pneumokokkvaksinen, over halvparten har introdusert rotavirusvaksinen og 54 land har introdusert inaktivert poliovaksine. Arbeid med å introdusere HPV-vaksine for unge jenter til beskyttelse mot livmorhalskreft har startet. Så langt har Tanzania og Zimbabwe introdusert vaksinen. Nasjonale utrullinger har vært forsinket på grunn av mangel på vaksine. Målet er å vaksinere mer enn 30 millioner jenter og forebygge om lag 900 000 dødsfall innen 2020.

Gjennomsnittsprisen for vaksinepakken penta-, pneumo- og rotavirus ble redusert fra USD 20 i 2015 til USD 19 i 2017. Gavi har som mål at 20 av de opprinnelige 73 land som har mottatt støtte, vil ha selvfinansierte vaksineprogram innen 2020. Per 2017 er 16 land selvfinansiert. I 2016 innfridde alle land med krav til samfinansiering sine forpliktelser, mot 85 pst. i 2015.

Norsk bidrag til GFATM var på 600 mill. kroner i 2017. GFATM nådde sine mål om å redde 10 millioner liv og avverge 180 millioner tilfeller av aids, tuberkulose og malaria i perioden 2012–2016. Foreløpige rapporter indikerer at GFATM vil oppfylle målet om å avverge ytterligere 14 millioner dødsfall og 194 millioner smittetilfeller i perioden 2017–2019.

GFF ble opprettet i 2016, og begynte allerede å vise resultater i 2017. Målet er å mobilisere og kanalisere internasjonale og nasjonale ressurser for å oppskalere og vedlikeholde effektive leveranser av reproduktive helsetjenester av god kvalitet, samt støtte overgang til langsiktig bærekraftig nasjonal finansiering. GFF utvidet i 2017 med ti nye land og dekker dermed 26 land. Resultater for 2017 viser at flere land har økt nasjonale budsjetter allokert til kvinners, barns og ungdoms helse, samt ernæring. Norge har bidratt til at SRHR prioriteres, og det er estimert at 28 pst. av innsatsen gikk til dette formålet i 2017.

Tilskudd til forskning, produktutvikling og innovasjon

CEPI ble lansert i januar 2017 og mottok samme år 100 mill. kroner til forskning og vaksineutvikling i beredskap mot truende epidemiske sykdommer. Vaksiner skal være klare til utprøving tidlig i et utbrudd og dermed bidra til å begrense utbruddet og unngå at det utvikler seg til en epidemi.

I 2017 lanserte CEPI en utlysing rettet mot utvikling av vaksinekandidater mot tre virus: Lassafeber (LASV), Middle East Respiratory Syndrome (MERS) og Nipah. I tillegg ble det lansert en utlysing for utvikling av vaksineplattformteknologi for rask vaksineutvikling.

Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) mottar støtte gjennom en flerårig avtale med Forskningsrådet. 51 prosjekter ble støttet i 2017.

Norsk støtte til Unitaid var i 2017 på 40 mill. kroner og bidro bl.a. til at prisen på effektiv «en pille om dagen»-behandling av hiv-pasienter ble redusert. I Sør-Afrika f.eks. kan dette gi besparelser i medisininnkjøp på opp til USD 900 mill. de neste seks årene. Unitaid har også gjort nye metoder for forebygging av malaria blant barn tilgjengelig, samt bidratt til bedre diagnostisering og behandling av resistent tuberkulose.

Innovasjonspartnerskapet Saving Lives at Birth (SL@B), som mottar norsk støtte, har bidratt til over 120 innovasjoner for å redde liv relatert til fødsel. Programmet rapporterer at to millioner kvinner og barn mottok helsetjenester og at 10 000 liv ble reddet.

Norge støtter produktutviklingspartnerskapene Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi), TuBerculosis Vaccine Initiative (TBVI) og Medicines for Malaria Venture (MMV), som har bidratt betydelig til legemiddel- og vaksineutvikling.

Visjon 2030-initiativet for innovasjon på helse og utdanning omtales under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.

Tilskudd knyttet til faglig bistand

Universitetet i Oslo (UiO), Folkehelseinstituttet (FHI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) utvikler og yter faglig bistand innen helseinformasjonsystem, registre og kunnskapsoppsummering i samarbeid med internasjonale organisasjoner og nettverk. Per 2017 brukte 60 land DHIS 2, som er utarbeidet av UiO.

FHI samarbeider med flere land for å bygge kapasitet til å forebygge, oppdatere og respondere på helsekriser, inkludert utbrudd av smittsomme sykdommer. Tiltakene ble finansiert over flere budsjettposter.

Bilateral innsats

De globale helsemålene kan ikke nås uten en dramatisk forbedring i India som har en befolkning på 1,3 milliarder. Norge har gjennom begrenset, men spisset innsats bidratt til å utløse store og varige satsinger fra indiske myndigheter for å redusere mødre- og barnedødeligheten. Ni av elleve norskfinansierte innovasjonsprosjekter er nå overtatt av indiske myndigheter som har besluttet å ta dem videre i stor skala.

Tilskudd knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

SRHR-tiltak ble i 2017 støttet under bl.a. kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Global helse, kap. 170 FNs utviklingsarbeid, post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA), kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kap. 160 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn og kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling, post 70 Kvinners rettigheter og likestilling, samt kap. 150 Bistand til Afrika, post 78 Regionbevilgning for Afrika.

Norge deltok i 2017 aktivt i initiativene She Decides og Family Planning 2020. Regjeringen besluttet samme år å øke innsatsen på SRHR i tråd med Utviklingsmeldingen og Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling (2016–2020). Statsministeren annonserte i 2017 en økning på 700 mill. kroner i perioden 2017–2020. Arbeidet med å iverksette økningen ble igangsatt samme år.

UNFPA fikk økt kjernestøtte, og sentrale internasjonale organisasjoner som International Planned Parenthood Federation (IPPF), Marie Stope’s International (MSI) og Safe Abortion Action Fund (SAAF) fikk økt støtte i 2017. IPPF leverte 208,6 millioner seksuelle- og reproduktive helsetjenester i 2017, en økning på 14 pst. fra 2016. Helsetjenestene resulterte i at 1,7 millioner utrygge aborter ble forhindret.

IPPF nådde ut med seksualundervisning til 31,3 millioner unge mennesker. SAAF bidro til at 178 310 kvinner og unge jenter fikk trygge og sikre aborthelsetjenester i 2017. En betydelig andel av disse var i alderen 19 år eller yngre.

I Myanmar har MSI etablert fem helsesentre som har levert over 13 000 helsetjenester relatert til familieplanlegging. I Afghanistan har MSI jobbet tett med myndighetene om helsedata.

Gjennom støtte til Intergovernmental Group on Reproductive Health in Crisis (IAWG) bidro Norge til å revidere og kommunisere de globale retningslinjene for tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester for mennesker i humanitære situasjoner.

Volumgarantiene for prevensjonsimplantat ble oppnådd i 2017.

Norsk støtte til Guttmacher Institute gikk til Guttmacher-Lancet kommisjonens rapport om SRHR, lansert i mai 2018, samt arbeid med kartlegging av omfang og konsekvenser relatert til farlige aborter på landnivå.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 3 555,2 mill. kroner for 2019.

Post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

Denne bevilgningen dekker Norges frivillige bidrag til WHO, og utgjør kjernestøtte og mykt øremerket støtte til WHOs strategiske plan for 2019–2023.

Helse er et faglig og politisk komplekst felt, og det er behov for en multilateral aktør som kan sette og oppdatere globale standarder. WHO anses å være hovedarenaen og den globale lederen innen helse og har en unik rolle som utvikler av globale normer og standarder basert på vitenskapelige bevis. WHO gir også viktig faglig støtte til utviklingsland for å gjøre dem i stand til å gjennomføre WHOs anbefalinger og standarder. WHO er en sentral partner for alle de globale helseinitiativene Norge investerer tungt i, som Vaksinealliansen Gavi, CEPI, GFATM, GFF, mv.

Organisasjonen er derfor en sentral arena for Norges arbeid med global helse, for påvirkning av det normative arbeidet i styrende organer og for å støtte WHOs viktige rådgivningsfunksjon, særlig overfor utviklingslandene.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at WHO når sine strategiske mål for perioden 2019–2023, herunder:

• Én milliard flere mennesker drar nytte av universell helsedekning

• Én milliard flere mennesker er beskyttet mot helsekriser

• Én milliard flere mennesker opplever bedre helse og velvære

Prioriteringer 2019

Norge skal arbeide for universell helsedekning og helsesystemstyrking – inkludert økt tilgang til helsepersonell, med vekt på primærhelsetjenester. Kvinners, barns og ungdoms helse – inkludert fremme av SRHR, samt arbeidet mot kjønnslemlestelse vil også stå sentralt. WHO er en viktig arena for norsk arbeid for å styrke global helsesikkerhet, inkludert forebygging og håndtering av utbrudd av pandemier samt antimikrobiell resistens. Arbeidet for å fremme koblingene mellom helse og miljø/klima videreføres med hovedvekt på helseeffekter av luftforurensing. I tillegg økes helse- og klimasatsingen rettet mot små utviklingsøystater, samt helseeffektene av mikroplast som del av det nye bistandsprogrammet mot marin forsøpling.

Norge skal være i front som pådriver for reform av WHO, inkludert FN-reform med vekt på styrking av WHOs landkontorer. Norsk støtte og arbeid i styrende organer skal bidra til at WHO intensiverer sitt menneskerettighets- og likestillingsarbeid som et tverrgående tema. Norge skal også arbeide for at WHO bidrar til et samordnet og resultatorientert FN.

En egen handlingsplan for økt bruk av digitale løsninger i helsesatsingen vil bli utarbeidet i 2019. Planen vil bygge på eksisterende satsinger innen digitale helsesystemer.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 83 Verdens helseorganisasjon (WHO) i Prop. 1 S (2016–2017).

Målene for WHOs virksomhet og dermed Norges støtte til denne, var i 2017 knyttet til universell helsedekning, helsesystemstyrking, helsekriser, og luftforurensing. WHOs arbeid, som dekker et vidt fagfelt, vurderes generelt som godt, og måloppnåelsen anses som tilfredsstillende. Om lag 61 pst. av målene er fullt ut oppnådd. Hovedgrunner for manglende måloppnåelse er underfinansiering og endrede prioriteringer på landnivå.

Særlig WHOs intensiverte arbeid knyttet til helsekriser (forebygging og håndtering av sykdomsutbrudd, pandemier) og ivaretakelse av helse i humanitære kriser går i riktig retning.

WHO responderte på 50 helsekriser i 47 land og bistod over 70 millioner mennesker med humanitær bistand. WHOs nye styrkede program for helsekriser behandlet 7 000 ulike rapporter om utbrudd månedlig. WHO utførte i samarbeid med andre aktører, inkludert Norge, 67 landevalueringer i land som meldte seg for frivillige eksterne vurderinger av deres kjernekapasiteter for å håndtere utbrudd i henhold til Det internasjonale helsereglementet. I tillegg til løpende håndtering av ni pågående humanitære kriser med høyeste gradering når det gjelder alvorlighet, håndterte WHO flere alvorlige sykdomsutbrudd bl.a. difteri i Bangladesh, lassafeber i det nordøstlige Nigeria og lungepest på Madagaskar. I Mali, som er preget av konflikt, har WHO bistått med kartlegging og ressursmobilisering som bidro til øke rekruttering av nytt helsepersonell fra 389 i 2016 til 1 227 i 2017.

Det relativt nyoppstartede arbeidet med luftforurensing viser gode resultater, og WHO får anerkjennelse for arbeidet, inkludert samarbeidet med FNs miljøprogram UNEP.

Norges støtte har vært helt avgjørende for å dokumentere og øke bevisstheten om helseutfordringene av luftforurensing, som hvert år tar livet av 7 millioner mennesker. Den internasjonale opplysningskampanjen BreatheLife fortsetter å mobilisere, og omfatter nå 37 byer (bl.a. Oslo, London, Paris, Santiago) og to land (Mongolia og Etiopia). Norges støtte har bidratt til utvikling av metoder og verktøy for bedring av luftkvalitet i byer, gjennom Urban Health Initiative, og til data over antall dødsfall og sykdomsbyrde for 108 land og 4 300 byer.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 200,5 mill. kroner for 2019.

Post 72 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Denne bevilgningen dekker kjernestøtte til FNs aidsprogram, nedfelt i et unikt felles budsjett- og resultatrammeverk for de elleve involverte FN-organisasjonene.

UNAIDS er hovedarena for normutvikling og overvåking av hivepidemien og samordner den globale innsatsen. UNAIDS mobiliserer til økt lederskap og nasjonal finansiering i berørte land. UNAIDS har lykkes med å mobilisere land og FN-organisasjoner rundt en mer progressiv menneskerettighetsbasert tilnærming enn andre multilaterale arenaer. En viktig faktor er at UNAIDS har kunnet tilnærme seg og samhandle med sivilsamfunnsorganisasjoner globalt og på landnivå.

Det er behov for en tverrsektoriell innsats for å få bukt med hivepidemien. Med årene har UNAIDS blitt en foregangsmodell for koordinert tverrsektoriell fellesinnsats i FN. Fellesprogrammet gir viktige faglige bidrag til berørte land og til Det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria.

Utrulling av hivbehandling globalt har gått overraskende bra, men nysmitten ligger stabilt, noe som viser at vi ikke lykkes godt nok med forebygging. Det er fordi viktige deler av forebyggingsagendaen er politisk omstridt i flere land og regioner. Dette gjelder særlig SRHR, seksualundervisning og kunnskapsbaserte forebyggingstiltak blant utsatte grupper som menn som har sex med menn, injiserende narkotikabrukere og kvinner og menn i prostitusjon.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at UNAIDS når sine strategiske mål for perioden 2016–2021, herunder:

• Færre enn 500 000 nye hivsmittetilfeller årlig

• Færre enn 500 000 aidsrelaterte dødsfall årlig

• En verden fri for hivrelatert diskriminering

Prioriteringer 2019

Norge vil gjennom aktiv deltakelse i den nordiske gruppen i UNAIDS-styret bidra til å utnytte synergiene mellom utdanning og helse, særlig å øke tilgangen til seksualundervisning. Norge vil aktivt fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som grunnleggende for å nå de ovennevnte målene. Norge vil også særlig bidra til økt tilgang til forebyggingstjenester og skadereduserende tiltak for innsatte i fengsler og for injiserende narkotikabrukere (kondomer og engangssprøyter). Norge vil også arbeide for at UNAIDS bidrar til et samordnet og resultatorientert FN.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS) i Prop. 1 S (2016–2017).

Antallet mennesker som ble smittet av hiv i 2017 var 1,8 millioner. Dette er en nedgang på 18 pst. siden 2010. Selv om dette er nesten en halvering siden 1996, er ikke nedgangen rask nok til å nå målet om færre enn 500 000 nye hivsmittetilfeller innen 2020. De hardest rammede landene i Øst- og sørlige Afrika har hatt mest fremgang siden 2010 (30 pst.), mens antall nysmittede i Øst-Europa og Sentral-Asia har blitt doblet.

For å se slutten på hiv som epidemi innen 2030 må arbeidet med forebygging oppskaleres. I 2017 lanserte derfor UNAIDS og UNFPA en global hiv-forebyggingskoalisjon som Norge ble medlem av i 2018.

Ved utgangen av 2017 hadde 21,7 millioner (60 pst.) hiv-smittede tilgang til hiv-medisiner, en økning fra 19,5 millioner i 2016. Den massive utrullingen av ARV (hivmedisiner) støttet av koordinerte aktiviteter på tvers av UNAIDS, reduserte antallet mennesker som dør av aidsrelaterte årsaker for første gang til under én million i 2016. Men nedgangen er ikke stor nok til å kunne nå målet om færre en 500 000 aidsrelaterte dødsfall årlig innen 2020.

Vest- og Sentral-Afrika ligger etter. Her har bare 26 pst. av barna og 41 pst. av voksne som lever med hiv tilgang til behandling. Dette til sammenligning med 59 pst. av barna og 66 pst. av voksne i Øst- og sørlige Afrika.

Stigma og diskriminering står fortsatt i veien for en effektiv hiv-respons. I 19 land rapporterte én av fem som lever med hiv at de ble nektet helsetjenester, mens én av fem rapporterte at de unngår helsetjenester grunnet frykt for stigma og diskriminering. I fem av 13 land med tilgjengelig informasjon, sa mer enn 40 pst. at barn som lever med hiv ikke burde gå på skolen sammen med barn som er hiv-negative.

I 2017 var det USD 20,6 mrd. tilgjengelig til aids-arbeidet, en økning på 8 pst. siden 2016. Dette er 80 pst. av målet satt av FNs generalforsamling innen 2020. Siden det ikke var noen nye giverforpliktelser i 2017, anses det som lite sannsynlig at man når dette målet selv om andelen nasjonale investeringer fortsetter å øke.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 130 mill. kroner for 2019.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Dette kapittelet inneholder tilskudd til tiltak under utdanningssatsingen, forskningssamarbeid og forskning om utviklingsrelaterte tema, og til faglig samarbeid for å bidra til styrket kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland, inkludert Kunnskapsbanken.

Post 70 Utdanning, kan overføres

Denne bevilgningen dekker tiltak som skal støtte opp under bærekraftsmål 4 om utdanning. Det er nær kobling mellom utdanning, yrkesdeltagelse og sosial og økonomisk utvikling. Det skal arbeides for at alle grupper av barn, inkludert barn med nedsatt funksjonsevne og barn i krise- og konfliktsituasjoner, begynner på og fullfører gratis og likeverdig grunnskole, og videregående opplæring av høy kvalitet. I tillegg skal kvinner og menn få lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, herunder universitetsutdanning. Utdanning for jenter har spesielt positiv effekt og skal prioriteres. Utdanningsposten foreslås økt med 160 mill. kroner i 2019. Økningen vil bl.a. gå til yrkesutdanning og jenters utdanning.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Barn begynner på og fullfører grunnskole

• Barn og unge har lært grunnleggende ferdigheter og rustes for livet

• Ungdom har ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet

• Kvaliteten i og tilgangen til høyere utdanning og forskning i utviklingsland er styrket

Prioriteringer 2019

Kvalitetsfremmende tiltak skal prioriteres. I dette inngår arbeid for styrket kvalitet blant lærere.

Opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning, som ble presentert for Stortinget i Prop. 85 S (2017–2018), vil bli fulgt opp, og en del av den foreslåtte økningen i budsjettet for 2019 vil gå til yrkesutdanning. Innsatsen for relevant yrkesfaglig opplæring ses i sammenheng med næringsutvikling og jobbskaping.

Norge skal, sammen med andre givere, arbeide for å styrke samordningen og effektivisere utdanningsinnsatsen internasjonalt.

Norges satsing på kapasitetsutvikling av høyere utdanningsinstitusjoner i utviklingsland videreføres i 2019.

Utdanning i krise og konflikt, jenters utdanning, kvalitet og læring, samt yrkesfaglig opplæring står sentralt i den norske utdanningssatsingen. Norge viderefører støtten til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) med 690 mill. kroner i 2019. Andre sentrale samarbeidspartnere er Education Cannot Wait, Unicef og UNESCO. Jenter i utviklingsland er generelt mer utsatt for å bli ekskludert fra skolegang enn gutter. Innsatsen for jenters utdanning økes derfor i 2019 fra et allerede høyt nivå.

Å fremme innovative løsninger for å nå utdanningsmålene prioriteres i 2019. Bruk av digitale læringsverktøy og digitalisering av læringsmateriell er viktige virkemidler. EduApp4Syria, en mobilapplikasjon for morsmålsundervisning for syriske barn, og Det globale digitale biblioteket (GDL) er viktige satsingsområder. Visjon 2030, som finansierer utdannings- og helseinnovasjoner, vurderes videreført og utvidet til å også dekke andre fagområder.

En egen handlingsplan for økt bruk av digitale læringsplattformer og løsninger i utdanningssatsingen vil bli utarbeidet i 2019.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning i Prop. 1 S (2016–2017).

Målet med bevilgningen i 2017 var at alle barn får begynne på og fullføre grunnskole, at alle barn og unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes for livet, og at flest mulig får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet.

I 2017 gikk om lag 3,6 mrd. kroner til utdanning, dette inkluderer utdanning i krise og konflikt.

Det er oppnådd stor fremgang mht. antall barn som får begynne på skolen. Dette arbeidet fortsetter, men i tråd med målet ovenfor, jobbet Norge i 2017 særlig for å øke kvaliteten på utdanningen. Denne innsatsen ble sett i sammenheng med innsatsen for å hindre at barn og unge, særlig jenter, faller ut av skolen.

Unicef er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Norge på utdanningsfeltet. Den norske utdanningsstøtten til Unicef i 2017 bidro til å styrke myndigheters kapasitet til å gi opplæring av god kvalitet i grunnleggende ferdigheter til alle barn. Viktige komponenter var lærerutdanning og kompetanseheving for lærere, morsmålsopplæring, systemer for kvalitetsvurdering og helhetlig innsats for bedre læringsmiljø. Det rapporteres om bedret læringsutbytte i 68 pst. av Unicefs programland.

Unicef er også en viktig partner for å sikre at ingen utelates. Andelen barn fra de fattigste husstandene som fikk gå på barneskole, økte fra 72 pst. i 2013 til 79 pst. i 2017, som følge av Unicefs innsats.

Barn med funksjonsnedsettelser er en viktig målgruppe for Unicefs arbeid. Andelen av Unicefs samarbeidsland som har vedtatt en inkluderende utdanningspolicy økte fra 42 pst. i 2016 til 56 pst. i 2017.

I tillegg fikk om lag 8,8 millioner barn i humanitære situasjoner tilbud om opplæring i 2017.

Det var god fremdrift i UNESCOs arbeid med indikatorutvikling og datainnsamling for å måle fremdriften mot oppnåelse av bærekraftsmål 4 i 2017. Det er bl.a. utviklet verktøy som hjelper land å overvåke finansiering av utdanning. Kunnskapsgrunnlaget for planlegging av yrkesopplæring er bedret og statistikk-kapasiteten er styrket.

UNESCO er en viktig partner for å nå målet om læring og kvalitet. Det ble bl.a. inngått en avtale med UNESCO om et norsk-initiert Lærerinitativ. Målet er å bidra til økt kvalitet i utdanningen gjennom å styrke arbeidet med nasjonal lærerpolitikk.

Det globale partnerskap for utdanning (GPE) støttet 65 utviklingsland for å sikre at alle barn får grunnopplæring av høy kvalitet gjennom forbedret kvalitet i undervisningen, bedre inkludering og mindre forskjeller i skolen, samt mer effektive utdanningssystemer. De aller fattigste, de mest sårbare gruppene og barn som lever i sårbare stater og konflikt, ble prioritert.

I 2017 vil GPE anslagsvis ha støttet 5,3 millioner barn med skolegang i ett år. 3,7 millioner av disse bor i sårbare stater og 2,5 millioner er jenter. GPE arbeider for å øke nasjonal ressursmobilisering til utdanning. 65 pst. av land som mottar GPE-støtte, hadde framgang i læringsresultater mellom 2000 og 2015. Imidlertid nådde ikke GPE sitt eget mål i 2017 om å redusere antall elever per kvalifiserte lærer.

Det ble også satset på innovative løsninger for å øke tilgang og bedre utdanningskvaliteten. Innsatsen skal være kunnskapsbasert. Norge støttet i 2017 forskning på blant annet kvalitet i skolen, innovasjon og hvordan nå marginaliserte grupper, inkludert jenter.

Støtte til yrkesopplæring bidrar til at flest mulig får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet. Gjennom Employment for Sustainable Development in Africa (E4D) sitt program for yrkesopplæring og sysselsetting i Øst-Afrika (SOGA) bidro Norge f. eks. til at 25 000 menn og kvinner fikk opplæring i 2017. Av disse er 5 500 sikret fast arbeid etter fullført opplæring. Deltakere i yrkesopplæringskurs hadde en gjennomsnittlig inntektsøkning på 33,7 pst.

Norge jobber for økt og mer effektiv finansiering til utdanning globalt. Rapporten ‘The Learning Generation’ fra Kommisjonen for finansiering av utdanningsmuligheter ble overlevert under FNs generalforsamling i 2016. I 2017 gikk den norske støtten til å sikre oppfølging av rapportens hovedanbefalinger.

Høyere utdanning

Norge har et strategisk og omfattende samarbeid for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning. Hovedplattformene er Norges program for kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning (NORHED), Norges program for kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning for utvikling innen energi og petroleum (EnPe) og Norges partnerskapsprogram for globalt akademisk partnerskap (NORPART), som er basert på institusjonelt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i utviklingsland og Norge. I 2017 ble det tildelt 190,6 mill. kroner til programmene.

NORHED-programmet løper fra 2013 til 2019 og har en ramme på over 860 mill. kroner. En ekstern gjennomgang i 2017 viser at programmet er langt på vei i å oppnå tiltenkte resultater som er å øke kapasitet og faglig kvalitet innen høyere utdanning og forskning.

Per 2017 er 244 studieprogrammer utviklet, primært på Master- og PhD-nivå. Over 10 000 studenter har blitt innrullert i NORHED-støttede programmer og 5 100 er uteksaminert. Over 1 500 studenter har fått stipend, hvorav 52 pst. kvinner. EnPe II-programmet utvikler studier innen solenergi, petroleumsteknologi og bioenergi. Programmet omfatter 15 utdanningsinstitusjoner, hvorav elleve i Afrika, Asia og Latin- Amerika og fem i Norge. En gjennomgang av programmet i 2017 viser at EnPe bidrar betydelig til kapasitetsbygging ved universitetene i samarbeidslandene og utdanning av kompetent arbeidskraft i energisektoren. EnPe arbeider målrettet med å øke kvinneandelen i utdannings- og forskningsaktiviteter på et felt som er svært mannsdominert. Per 2017 har 274 masterstudenter og 46 PhD-studenter mottatt stipend, hvorav 32 pst. av masterstudentene og 29 pst. av PhD-studentene er kvinner.

Programmet skaper synergier mellom forskning og private aktører ved å koble PhD-studentenes arbeid med relevante energi- og petroleumsselskaper. Flere prosjekter har integrert menneskerettigheter og miljøhensyn i sine programmer.

NORPART-programmet forvaltes av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku, tidligere SIU) og er i startfasen. Formålet er å styrke kvaliteten i høyere utdanning i Norge og i utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet. 21 prosjekter ble innvilget i 2017.

Bilaterale innsatser

Norge har støttet myndighetene i Nepal sitt sektorprogram for utdanning siden 2009. 90,9 pst. gjennomfører barneskolen og fortsetter videre til 8. klasse. Norge har vært sterk pådriver for bedre finansforvaltning av utdanningssektoren. Med norsk støtte gjenoppbygges skoler ødelagt av jordskjelvene. 92 klasserom ble bygget i 2017, og totalt vil over 4 533 barn, hvorav 55 pst. er jenter, få tilgang til trygge skoler.

I Pakistan har Norge i samarbeid med EU, Tyskland og Nederland støttet en nasjonal yrkesopplæringsreform «Technical and Vocational Education and Training (TVET) Reform Support Programme». Minst 30 pst. av deltakerne i yrkesopplæringen er jenter/kvinner. Reformen har ført til en ny nasjonal lærlingeordning og et nytt nasjonalt rammeverk for yrkesfaglig kvalifisering. Det har også resultert i økt samarbeid med privat sektor på alle nivåer. 186 avtaler med bedrifter, arbeidsgivere og handelsorganisasjoner har blitt undertegnet og vil gjøre det lettere å skaffe arbeid til de som har gjennomført yrkesutdanningskurs.

Norsk bistand fremmet tilgjengelighet og kvalitet innen utdanningssektoren i Afghanistan, herunder i Faryab-provinsen. Flere kvinnelige lærere fikk videreutdanning og flere skoler ble bygget og rehabilitert med nødvendige sikkerhets- og sanitære tiltak. Dette er av avgjørende betydning for jenters mulighet til utdanning. Totalt 5,5 millioner gutter og 3,4 millioner jenter var innskrevet fra første til tolvte klasse i 2017. Det er imidlertid fremdeles store utfordringer knyttet til skoledeltakelse blant jenter.

På Haiti ble tekniske læringssentre for unge kvinner og menn innen fiskeri og landbruk påbegynt i Jeremie og les Cayes i 2016/2017. Utvikling av curriculum for yrkesopplæring innen fiske og landbruk er underveis, og en tett dialog med haitiske myndigheter om sertifisering av slik opplæring er etablert.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 2 734,5 mill. kroner for 2019.

Post 71 Forskning, kan overføres

Denne bevilgningen dekker forskning som kan bidra til mer kunnskapsbasert innsats for å nå bærekraftsmålene.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Produksjon og formidling av relevant forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet er styrket og rettet mot de fem tematiske prioriteringene i utviklingspolitikken

• Norske forskningsmiljøer har høy kompetanse på utviklingsfeltet og samarbeider med ledende utenlandske forskere og partnere i utviklingsland

• Forskningskapasitet i utviklingsland er styrket

• Bruken av følgeforskning i gjennomføringen av utviklingspolitikken er økt

Prioriteringer 2019

Norges innsats for å nå bærekraftsmålene krever at ny kunnskap produseres og tas i bruk. Forskning av høy kvalitet og relevans skal bidra til dette. Det er viktig at Norge har forskningsmiljøer med høy kompetanse på prioriterte fagområder i utenriks- og utviklingspolitikken, og at det legges til rette for samarbeid med sterke forskningsmiljøer i andre land. Posten brukes til å finansiere slik forskning, i hovedsak gjennom langsiktige programmer i Forskningsrådet. Samtidig støttes forskningsinstitusjoner i lavinntektsland direkte, slik at de kan styrke sin kapasitet til forskning på egne samfunnsutfordringer.

Det er også behov for å anvende mer kortsiktige FoU-oppdrag for å sørge for at oppdatert forskningsbasert kunnskap kan gjøres raskere tilgjengelig for utforming og gjennomføring av utviklingspolitikken. Samtidig bør dialog mellom relevante forskningsmiljøer og fagmiljøer i utenrikstjenesten og Norad styrkes og systematiseres ytterligere. Det viser også Forskningsrådets evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene. Rammeavtaler med instituttsektoren og strategiske instituttsatsinger (SIS) gjennom Forskningsrådet er egnede virkemidler. Det foreslås at posten kan benyttes til slike SIS-bevilgninger for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Institutt for fredsforskning (PRIO), Fridtjof Nansen Institutt (FNI) og Chr. Michelsen Institutt (CMI).

Det foreslås at CMI fortsatt mottar sin basisbevilgning under posten.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 165 Forskning, kompetanseutvikling og evaluering, post 70 Forskning i Prop. 1 S (2016–2017).

Midlene er brukt til å produsere forskning av høy kvalitet og relevans som kunnskapsgrunnlag for fattigdomsreduksjon og framdrift mot FNs bærekraftsmål. Forskningskapasitet i utviklingsland har også blitt styrket.

Forskningsprogrammet NORGLOBAL i Forskningsrådet er hovedplattformen for dette. NORGLOBAL-2 ble iverksatt i 2016 for en åtteårsperiode med første utlysing i 2017. Det legges særlig vekt på aktiv formidling og tverrfaglighet. Elleve prosjekter fikk støtte innen global utdanning, stater i sårbare situasjoner, likestilling, klima, ressursforvaltning, matsikkerhet og næringsutvikling. NORGLOBAL-2 mottok totalt 113,9 mill. kroner i 2017, inkludert tildelinger over andre budsjettposter.

Kinaprogrammet (CHINOR) skal øke forskningssamarbeid mellom Norge og Kina innenfor klima, klimateknologi, miljø og velferdsforskning, samt bidra til kapasitetsbygging på områder som er viktig i en global kontekst, og der det kinesiske bidraget er viktig. Mange prosjekter har gitt viktige bidrag til forståelse og håndtering av miljøproblemer i Kina.

Latin-Amerikaprogrammet ble avsluttet i 2017 etter ti år. Prosjektene har skapt en god base for forskning om Latin-Amerika i Norge. Programmet har styrket forskningsnettverk både i Norge og med Latin-Amerika.

Indiaprogrammets (INDNOR) utlysninger har vært gjort i regi av de tematiske programmene i Forskningsrådet, og det har vært fellesutlysninger med India. Gjennom forskningssamarbeidet har det blitt produsert ny kunnskap innen områder som fornybar energi, IKT, helse (antibiotikaresistens) og bioøkonomi i tillegg til samfunnsvitenskap og humaniora.

CMI fikk 16,9 mill. kroner i støtte som del av statens basisbevilgninger til instituttsektoren.

Norsk støtte til African Economic Research Consortium har i 2017 bidratt til å styrke et felles PhD-program, inkludert stipend til PhD-kandidater ved åtte høyere utdanningsinstitusjoner i Afrika. The Think Tank Initiative støtter 43 uavhengige tankesmier i 20 utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Tibetnettverket legger til rette for universitetssamarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Tibet og Norge. En ekstern gjennomgang i 2017 viser at forskningsprogrammet har høy relevans i Tibet, og det er det eneste internasjonale forskningsprogram basert på institusjonssamarbeid med universitet i Tibet.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 192,1 mill. kroner for 2019.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres

Denne bevilgningen dekker faglig samarbeid for å styrke offentlige institusjoners kompetanse og kapasitet til å utføre oppgaver. Faglig samarbeid skal fremme godt styresett preget av integritet, åpenhet og ansvarlighet i overensstemmelse med bærekraftsmål 16 om fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn. Faglig samarbeid er et bidrag til å fremme nasjonal ressursmobilisering for å nå bærekraftsmålene i overensstemmelse med bærekraftsmål 17. Faglig samarbeid er nærmere omtalt i Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland på områder der Norge har relevant og etterspurt kompetanse er styrket

• Kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom samarbeidsland (nord-sør-sør samarbeid) er økt

Prioriteringer 2019

I 2019 vil arbeidet med faglig samarbeid gjennom Kunnskapsbanken prioriteres. I tillegg vil det vurderes å utarbeide et tilbud av såkalte «lettprogrammer» innenfor enkelte tema i Kunnskapsbanken der det har effekt. Dette er faglig samarbeid gjennomført som punktinnsatser over en begrenset periode og med begrenset oppfølging.

Kunnskapsbanken omfatter: Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, Likestilling for utvikling, Statistikk- og registersamarbeid, Høyere utdanning og forskning, og Fornybar energi for utvikling. Skatterelatert bistand trappes opp i 2019 for å bidra til nasjonal ressursmobilisering, i overensstemmelse med forpliktelser Norge påtok seg på konferansen om finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015. OECD har beregnet at en krone i bistand til skattereform kan gi opp mot 100 kroner i økte skatteinntekter. Havrelaterte programmer samles under fellesbetegnelsen «Hav for utvikling». Programmene slås ikke sammen nå, men det tas sikte på at betydningen av helhetlig havforvaltning vil vektlegges i større grad der det er relevant. Dette sees i sammenheng med øvrige satsinger på hav i utviklingspolitikken. Et nytt Digitalisering for utvikling-program vil bli etablert i Kunnskapsbanken for å dele etterspurt norsk erfaring og kompetanse om digitalisering med partnerland.

I tillegg til de nevnte programmene, bidrar Norge til å styrke kompetanse og kapasitet på en rekke andre områder som ikke er organisert i Kunnskapsbanken. Faglig samarbeid om anti-korrupsjon og godt styresett og faglig samarbeid med India og Kina finansieres under denne posten uten å være organisert i Kunnskapsbanken.

Faglig samarbeid finansieres under flere poster. Eksempler på dette er kap. 160 Helse, post 70 Helse, kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning, kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 Menneskerettigheter og kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 72 Fornybar energi.

Stortinget har bedt regjeringen legge til rette for at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et satsingsområde i Kunnskapsbanken. En handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk vil konkretisere Regjeringens prioriteringer. Nye programmer kan bli aktuelle dersom de er i overensstemmelse med Kunnskapsbankens mål, metode og ressurser.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering, post 71 Faglig samarbeid i Prop. 1 S (2016–2017).

Målet for bevilgningen i 2017 var å fremme kapasitetsutvikling gjennom å legge til rette for faglig samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer som er etterspurt av utviklingsland, bl.a. innen naturressursforvaltning, styresett og antikorrupsjon.

Støtten til Olje for utvikling (Ofu) utgjorde 71,7 mill. kroner i 2017. Det ble gjennomført vurdering av å etablere helhetlig Ofu-samarbeid med Colombia, Egypt, Guyana og Somalia. I Libanon har Ofu-programmet siden oppstarten i 2006 vært en sentral bidragsyter ved etableringen av et rammeverk og oppbyggingen av en regulator for petroleumsvirksomheten. I Irak bidro Ofu-programmet til å styrke myndighetenes kapasitet til å redusere rutinemessig brenning av assosiert gass. To grunnkurs i forsvarlig petroleumsforvaltning samlet om lag 60 deltakere fra en rekke land (Ghana, Irak, Kenya, Libanon, Mosambik, Sudan, Tanzania, Uganda). I tråd med målet om å tilby Ofu-programmet som en helhet, ble samarbeidet med FNs miljøprogram om opplæring i miljøforvaltning av petroleumssektoren trappet opp i 2017. Det ble gjennomført to regionale kurs for afrikanske partnerland om hhv. oljevernberedskap og klimautslipp fra petroleumssektoren. Støtten til sivilt samfunn bidro til at myndigheter holdes ansvarlig for forvaltningen av landenes petroleumsressurser. Ofu ble også finansiert med midler fra andre deler av budsjettet, bl.a. sivilt samfunn og regionbevilgningen for Afrika.

Om lag 170 mill. kroner ble benyttet til tiltak under Fisk for utvikling, hvorav vel 138 mill. kroner til Nansen-programmet. Grunnlaget for et bredt samarbeid med hovedlandene, Colombia, Ghana og Myanmar ble lagt gjennom forberedelse av prosjektdokumenter og avtaler som inkluderer faglige moduler.

Forrige fase i Nansen-programmet (2006–2017) hadde som mål å bidra med kunnskap for å sikre en bærekraftig og økosystembasert fiskeriforvaltning på nasjonalt og regionalt nivå. FAO har rapportert at målene i stor grad ble nådd. Sentrale tiltak har vært opplæring i analyse og bruk av toktdata, og det ble lagt stor vekt på å styrke regionalt samarbeid. Det ble laget 16 fiskeriforvaltningsplaner i samarbeidslandene.

Den nye fasen i Nansen-programmet startet 1. mai 2017 med vekt på miljø- og klimarelatert forskning. Egenfinansiering fra deltakerlandene har nå falt bort. De aller fattigste landene kan dermed delta.

Forskningsfartøyet ‘Dr. Fridtjof Nansen’ gjennomførte i forrige fase i gjennomsnitt 250 toktdøgn i året. Økt vekt på bruk av kartleggings- og forskningsdata i fiskeriforvaltningen er et sentralt element i programmet. Det nybygde forskningsfartøyet har sikret en forutsigbar gjennomføring av toktene.

Støtten til Trygg Mat Tracking (TMT) for bekjempelse av ulovlig fiske i Vest-Afrika har resultert i fartøysporing og analyser som har gitt varsler om mulig uautorisert fiskeaktivitet og ulovlig omlasting. TMT har bidratt til resultater i form av økt kapasitet i regionen for å håndtere ulovlig fiske. Det ble også gitt støtte til prosjekter i Interpol, UNODC og andre organisasjoner for å bekjempe ulovlig fiske og fiskerikriminalitet. Fisk for utvikling ble også finansiert med midler fra andre deler av budsjettet, bl.a. regionbevilgningen for Afrika og sivilt samfunn.

Når det gjelder skatt for utvikling, støttet Norge Tax Administration Diagnostic Assessment Tool som har utviklet og iverksatt et globalt diagnoseverktøy for å måle kvaliteten på skatteadministrasjon i land. Hittil har 51 slike gjennomganger blitt foretatt, de fleste i lavinntektsland eller lavere mellominntektsland. Funn og anbefalinger danner utgangspunkt for reformer i skattepolitikk og skatteadministrasjon. En midtveisgjennomgang viste høy måloppnåelse.

Anti-korrupsjon: Støtten til U4 ressurssenter mot korrupsjon bidro til 105 000 besøk på nettsidene de tre første kvartalene i 2017, hvorav rundt en tredel fra bistandsland. Det er økende etterspørsel etter tematiske samlinger i regi av U4, og i 2017 ble det arrangert slike samlinger i sju land. Korrupsjonsjegernettverket samlet etterforskere med praktisk erfaring fra korrupsjonssaker og påtalemyndigheter fra ca. 20 land.

I India gjennomførte Forskningsrådet og indiske forskningsfinansierende myndigheter fire bilaterale utlysninger, der temaene var antibiotikaresistens, IKT, bioøkonomi og fornybar energi. Samarbeid mellom Norges Geotekniske Institutt og indiske Department of Science and Technology om katastrofeforebygging har bedret indiske myndigheters evne til å håndtere naturkatastrofer blant annet gjennom utvikling av varslingssystemer. Støtte til organisasjonen ATREE (Ashoka Trust for Research in Ecology and the Environment), som samarbeider med fire norske institusjoner, har bl.a. bidratt til at data om 185 nye dyrearterarter er lastet opp til India Biodiversity Portal, og 41 vitenskapelige artikler er publisert. Samarbeid mellom The Energy and Resources Institute (TERI) og fire norske forskningsinstitusjoner har bidratt til utviklingen av et nettbasert verktøy for å analysere sammenhengen mellom nasjonalt bestemte klimamål og landenes bærekraftsmål.

Det faglige samarbeidet med Kina har bl.a. bidratt til kinesisk deltagelse i og etterlevelse av regionale og globale internasjonale regimer for klima/miljø og bærekraftig utvikling. Det viktigste resultatet i 2017 var støtten til opprettelse av et nasjonalt kinesisk kvotehandelsmarked. To vellykkede samarbeidsprosjekter innenfor bærekraftig landbruk og havbruk, samt farlige kjemikalier ble avsluttet. Arbeidet er startet opp for å utvikle flere nye samarbeidsprosjekter for å løse felles globale utfordringer.

I programmet Likestilling for utvikling (LIKE) ble driftsmidler brukt for å etablere et nettverk av norske eksperter som bidro til å starte programmet og kartlegge mulighetene for å samarbeide med Etiopia og Nepal. Det ble gjennomført besøk til begge landene, og dialog med myndigheter og andre relevante aktører i Etiopia og Nepal ble etablert. Ingen avtaler ble inngått i 2017, men muligheter for avtaleinngåelse er tilstede gitt det positive samarbeidsklimaet så langt.

Statistikk og registreringssamarbeid: Statistisk sentralbyrå (SSB) støttet utvikling av verktøy og holdt kurs som bidrar til økt kvalitet i befolknings- og helseregistre i land i Afrika og Asia. Flere land har utviklet sine første rapporter basert på disse dataene. Dette gjør det enklere å vurdere om bærekraftsmålene oppnås. SSB har også arbeidet med metodisk utvikling knyttet til måling av fattigdom og matsikkerhet.

Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning omtales under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning og post 71 Forskning.

Kapasitetsbygging innen fornybar energi omtales under kap. 162, Næringsutvikling, landbruk og fornybarenergi, post 72 Fornybar energi.

Norge støttet OECD/DAC (utviklingskomiteen) som har en viktig normativ funksjon, leverer analyser blant annet på områder som er sentrale i faglig samarbeid, og som bistår medlemsland til mest mulig effektivt å innrette utviklingssamarbeidet i tråd med 2030-agendaen.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 861,7 mill. kroner for 2019.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi er blant Regjeringens satsinger i utviklingspolitikken. En lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til anstendige arbeidsplasser, lønnsinntekter til den enkelte og skatteinntekter til samfunnet, er nøkkelen til bærekraftige samfunn. Det er et mål å bidra til at det blir tryggere og dermed mer attraktivt å investere i utviklingsland – både for lokale og internasjonale aktører. Dette kan oppnås gjennom styrket samarbeid mellom privat sektor, det internasjonale samfunn og det enkelte lands myndigheter i utforming av lover, regler og rammevilkår som styrker forutsigbarhet for alle parter. Bedre tilgang til stabil elektrisitet til overkommelig pris er en viktig forutsetning for næringsutvikling og arbeidsplasser. Lokal, regional og internasjonal handel er en driver for å sikre flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Derfor er det nødvendig med handelsrettet utviklingssamarbeid. Slike tiltak er nødvendig for å skape vekstmuligheter og gode forutsetninger for økonomisk vekst i utviklingsland. Norfund er vårt viktigste instrument for å bidra med risikokapital til investeringer i utviklingsland. Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) i Verdensbankgruppen er vår viktigste multilaterale kanal. Satsing på landbruk er et av de mest virkningsfulle tiltakene mot ekstrem fattigdom.

Post 70 Næringsutvikling og handel, kan overføres

Denne bevilgningen dekker støtte til næringsutvikling i utviklingsland. Norsk innsats bygger på Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk og Meld. St. 35 (2014–2015) Sammen om jobben – Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet. Tiltakene bygger opp under bærekraftsmålene, og særlig mål 8 om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, samt mål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Handel skaper inntekter og er et nødvendig virkemiddel for å oppfylle bærekraftsmålene.

Denne bevilgningen dekker blant annet følgende tilskuddsordninger:

• Samarbeid om rammevilkår for næringsutvikling i utviklingsland

• Bedriftsstøtte for næringsutvikling i utviklingsland

• Ordning for prosjektutvikling og risikoavlastning for å styrke Norfunds evne til investeringer i de minst utviklede landene

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Jobbskapingen i utviklingsland er økt

• Eksporten av varer og tjenester fra fattige land er økt

Prioriteringer 2019

• Bidra til forutsigbare, bedriftsrelevante rammevilkår

• Bidra til økt produktivitet og kvalitet samt utvikling og styrking av verdikjeder gjennom synergier med øvrige norske satsinger i de prioriterte næringene landbruk, maritim sektor, fisk og marine ressurser, energi og IKT. Satsingen på digitalisering skal styrkes i eksisterende finansieringsordninger for næringsutvikling og jobbskaping.

• Forenkling av grense- og tollprosedyrer og tiltak for kvalitetssikring og heving av standarder

• Legge til rette for strategiske partnerskap mellom næringsliv, lokale myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og/eller sivilt samfunn

• Videreføre arbeider for brede partnerskap med afrikanske land under G-20-initiativet Compact with Africa

• Et kjennetegn ved de minst utviklede landene er at kapitalmarkedene er umodne. Det mangler investeringsklare prosjekter og for få aktører driver med prosjektutvikling som kan føre til lønnsomme investeringer. For at Norfund skal kunne øke sine investeringer i slike markeder, og spesielt i de minst utviklede landene, vil det derfor prioriteres midler til en ordning for prosjektutvikling og risikoavlastning for Norfund.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 161 Næringsutvikling, post 70 Næringsutvikling og kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 76 FN og globale utfordringer i Prop. 1 S (2016–2017).

Målet med bevilgningen under kap. 161 Næringsutvikling, post 70 Næringsutvikling var å bidra til en bærekraftig, økonomisk vekst i utviklingsland. Innsatsen skulle bidra til fattigdomsreduksjon gjennom å legge til rette for private investeringer, jobbskaping og kompetansebygging. I 2017 ble det bevilget om lag 176 mill. kroner over de to tilskuddsordningene «Samarbeid om rammevilkår for næringsutvikling i utviklingsland» og «Bedriftsstøtte for næringsutvikling i utviklingsland» under denne posten.

Under ordningen «Samarbeid om rammevilkår for næringsutvikling i utviklingsland» ble strategiske partnerskap lansert i 2017. Partnerskapene har som mål å bedre rammevilkår og styrke verdikjeder i utvalgte sektorer og land. 20 konseptskisser ble valgt ut for videre dialog, hvorav fem yrkesutdanningsprosjekter. De fleste prosjektskissene fokuserte på land i østlige og sørlige Afrika, etterfulgt av Colombia. Sektorvis var de fleste prosjektforslagene innen jordbruk, fulgt av fornybar energi, IKT/teknologiske innovasjonssentre og akvakultur. Det ble inngått fire avtaler, hvorav én innen yrkesutdanning (dekkes nå under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.) Resultater forventes etter prosjektperioden som varer tre til fire år.

Samarbeidet med Verdensbanken, Verdens tollorganisasjon (WCO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), FNs organisasjon for industriell utvikling og Næringslivets hovedorganisasjon ble videreført. Gjennom avtalen med WCO (2012–2017) har Norge bidratt til å styrke tolladministrasjonene i sju utviklingsland. I Liberia er resultatet et nytt system for virksomhetsstyring som har bidratt til økte tollinntekter og redusert klareringstid. I Vietnam er det etablert en konsultasjonsmekanisme mellom tolladministrasjonen og næringslivet, og deretter forenklet prosedyrer og gjort informasjon bedre tilgjengelig, noe som har forbedret vilkårene for handel over landegrensene.

Gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har Norge støttet bangladeshiske myndigheter for å styrke kapasitet og standarder tilknyttet skipsopphuggingsindustrien med mål om at opphuggingsverftene skal operere i tråd med Hong Kong-konvensjonen om ansvarlig skipsopphugging. Kunnskapsoverføring, opplæring innen helse, miljø og sikkerhet og utredning av et anlegg for oppbevaring og behandling av giftig avfall har vært sentrale elementer. Tiltaket har også medført samarbeid mellom myndigheter og industri. Dette har resultert i at lokale opphuggingsverft på eget initiativ har oppgradert både helse-, miljø- og sikkerhet-standarder og tiltak for oppbevaring og behandling av giftig avfall. Dette vil føre til forbedringer i en industri som sysselsetter arbeidere tilsvarende 25 000 og 40 000 fulltidsstillinger, og som i 1985–2005 hadde 400 dødsfall og 6 000 yrkesskader.

Ordningen «Bedriftsstøtte for næringsutvikling i utviklingsland» skal redusere risiko ved private investeringer og dermed bidra til jobbskaping. Ordningen bidrar videre til økt tilgang på fornybar energi.

To utlysninger ble foretatt i 2017. 23 bedrifter fikk støtte til forundersøkelser, partnersøk og opplæring innen energi, landbruk, fisk og marine ressurser, maritim sektor og informasjonsteknologi. IKT-selskapet Laboremus Oslo AS mottok støtte for opplæring av ansatte i Laboremus Uganda Ltd som utvikler programvareløsninger til blant annet banksektoren. Fire av de 29 som fikk opplæring opparbeidet seg sertifiseringer av blant annet Microsoft. Laboremus har signert kontrakt med en av de største bankene i Uganda. Dette viser at avtalen på totalt på 3,3 mill. kroner og som avsluttes i 2018, bidrar til å sikre arbeidsplasser i Uganda som følge av økt IKT-kompetanse.

Norfund forvaltet 15 mill. kroner i 2017 i tilskudd. Midlene er benyttet til å styrke utviklingseffektene i investeringene med vekt på HMS i investeringene, herunder likestilling. Midler er også gått til å styrke nærmiljøene der investeringer gjøres og til utvikling av prosjekter med høy utviklingseffekt.

En rekke utviklingsland har fått bistand til gjennomføring av WTOs avtale om handelsfasilitering med finansiering over kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 76 FN og globale utfordringer. Tilskudd via Verdensbanken har i løpet av de senere årene bidratt til etablering av nasjonale handelsportaler (med all informasjon om eksport og import samlet elektronisk) i Bangladesh, Botswana, Malawi, Lesotho, Kambodsja, Swaziland og Vietnam. Slike portaler betyr en vesentlig forenkling for næringslivet i utviklingsland. Tiden det tar for handlende å passere grensen mellom Guatemala og Honduras er nå redusert fra ti timer til femten minutter. Det er gitt tilskudd til bedre plante- og dyrehelse som har ført til økt produktivitet og økt eksport av landbruksprodukter og sjømat. Mer enn 60 pst. av disse midlene går til de minst utviklede land og andre lavinntektsland. I perioden 2008–2015 bidro f.eks. bekjempelse av fruktfluer i Mali til at produksjonen av mango økte med over 25 pst., eksporten til EU økte med mer enn 10 pst., og mango kunne eksporteres til nye markeder. Videre er det gitt støtte til de minst utviklede land for å kartlegge de viktigste hindringene for handel og hvilke tiltak som må settes inn for å øke handelen.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 621,7 mill. kroner for 2019.

Post 71 Matsikkerhet og landbruk, kan overføres

Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak for å bedre ernæring, matsikkerhet og klimatilpasset landbruk i utviklingsland. Tiltakene skal ses i et matsystemperspektiv. Bevilgningen inkluderer både multilaterale kanaler og bilateral bistand, som vil rettes særskilt mot partnerland.

Prop. 1 S (2017–2018) omtaler et ernæringsprogram som nå blir etablert, og Innst. 7 S (2017–2018) ba om en opptrappingsplan for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, lansert til revidert nasjonal budsjett jf. Prop. 85 S (2017–2018). En ny handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk vil gi viktige føringer for prioriteringene.

Multilaterale kanaler inkluderer FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD), Konsortiet for internasjonal landbruksforskning (CGIAR), Den globale stiftelsen for avlingsmangfold (Crop Trust), Verdens matvareprogram (WFP) og New Partnership for Africa’s Development (NEPAD).

Ved å samle tilskudd til matsikkerhet og landbruk på én budsjettpost synliggjør Regjeringen Norges betydelige innsats innen tematikken. I tillegg kommer bl.a. humanitære midler til Verdens matvareprogram (WFP) og midler til næringslivsaktører som arbeider med næringsutvikling innen fiskeri, akvakultur og jordbruk. For 2019 er det foreslått en økning på denne posten, utover den som er nedfelt i opptrappingsplanen for klimatilpasset landbruk og matsikkerhet (Prop. 85 S (2017–2018)).

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Bærekraftige matsystemer er etablert

• Flere mennesker, og spesielt kvinner, tar del i den formelle landbruksøkonomien

• Veksthemning blant barn er redusert

Prioriteringer 2019

Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk vil legge prioriteringene for arbeidet fremover.

Norge vil i 2019 fortsatt arbeide med FAO, IFAD, CGIAR, Crop Trust, WFP og AU/NEPAD og gå i dialog med disse og andre relevante organisasjoner om hvordan bærekraftige matsystemer kan fremmes globalt. Regjeringen vil aktivt arbeide for å utnytte mer av potensialet innen fiskeri, akvakultur og bruk av havfrukter for ernæring og matsikkerhet.

Det vil aktivt arbeides for å inkludere tilgjengelig teknologi, digitale verktøy og innovative løsninger i matsystemene.

Norge vil i 2019 fortsatt støtte bilaterale prosjekter om matsystemer i Afrika. Vi vil bidra til omlegging av den bilaterale landbrukssatsningen i Malawi, støtte privat-offentlig samarbeid for å styrke landbrukssektoren i Mosambik, oppskalere klimatilpassede landbruksmetoder og bygge motstandskraft i Mali og Sør-Sudan, styrke matsikkerheten i Nigeria, øke innsatsen for matsikkerhet for flyktninger og migranter i Niger, videreføre samarbeid om klimarobust landbruk i Etiopia samt videreføre samarbeidet med Tanzania om vekstkorridoren. Det er også behov for helhetlig tenkning og koordinering for å bedre matsystemene i flere afrikanske partnerland. Også regionale tiltak som bidrar til å støtte opp under de bilaterale prosjektene vil vurderes støttet, eksempelvis NEPAD eller IFADs program for klimatilpasning i Afrika sør for Sahara (ASAP).

Rapport 2017

Denne rapporten dekker 170 FN-organisasjoner mv, post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk og deler av kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker og fond i Prop. 1 S (2016–2017). Formålet med disse bevilgningene var i 2017 å redusere sult samt å styrke matsikkerheten gjennom bl.a. å investere i småbrukere, småskalafiske og bærekraftig, klimatilpasset landbruk og naturressursforvaltning.

Konsortiet for internasjonal landbruksforskning (CGIAR), som består av 15 landbruksforskningssentre, mottok 110 mill. kroner i kjernebidrag i 2017. Kampen mot nye plante- og dyresykdommer er en av de viktigste funksjonene for forskningskonsortiet. I 2017 har programmet bl.a. fremavlet to hvetevarianter i Bolivia og Bangladesh som er motstandsdyktige mot sopp.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) hadde en måloppnåelse på 82 pst. i planperioden 2016–2017 og en større andel av budsjettet ble brukt på landnivå. FAO hadde en 16 pst. økning i mobiliserte ekstra midler.

I perioden har FAO overoppfylt målet om antall land som har bedret styresett og koordinering for matsikkerhet og ernæring. I tillegg var det en god framgang i antall land med informasjonssystemer om matsikkerhet. Målet for antall land med en utarbeidet politikk om bærekraftig produksjonssystemer ble nådd.

FAO har i 2017 tilpasset sine strategiske mål til bærekraftsmålene og vedtatt et revidert rammeverk. FAO har ansvar for 25 av bærekraftsindikatorene. Klimatilpasning og utslippsreduksjon har blitt tverrgående prioriteter i FAOs arbeid. Arbeidet med å integrere kjønnsdimensjonen i all innsats ligger i forkant av etablerte målsettinger. Det er framdrift i arbeidet med havnestatskontroll for å eliminere ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og i innsatsen mot antimikrobiell resistens.

Fra Det internasjonale fondet for jordbruksutviklings (IFAD) opprettelse i 1978 og fram til 2017 har de bidratt totalt med 46 mrd. dollar til landsbygdutvikling som estimert har nådd 474 millioner mennesker. I Indonesia har feilernæring blant barn blitt halvert i spesifikke programområder samt at underernæring i områdene har sunket fra 21 pst. til 5 pst. I Niger har et familiebruk program medført at 4000 hektar igjen har blitt brukbart for matproduksjon siden 2015. IFAD økte i løpet av 2017 sin innsats på sør-sør og triangulært samarbeid.

IFAD har hatt en moderat framgang i relevans, likestilling og oppskalering. Miljøhensyn er ennå ikke godt nok integrert, og bærekraften er fremdeles svak. IFAD skårer også dårlig på effektivitet på grunn av sen levering. Det er likevel stor framgang siden 2009. IFADs komparativ fordel er klare målgrupper. Det ble i 2017 arbeidet med å bedre indikatorene for å måle fattigdomsreduserende effekt og IFAD har gått over til en flerdimensjonal modell som følger bærekraftsmålene.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 992 mill. kroner for 2019.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Tilgang til energi er en forutsetning for næringsutvikling og jobbskaping, og gir grunnlag for økonomisk og sosial utvikling. Med tilgang til elektrisitet kan helseinstitusjoner bruke kuvøser og kjøling av medisiner, skoler kan utnytte ny digital teknologi og med lys i hjemmet kan barn lese lekser om kvelden. Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som bidrar til å nå bærekraftsmål 7 og 13. Oppnåelse av flere av de andre bærekraftsmålene forutsetter tilgang til energi og utbygging av energisektoren. Utbygging av fornybar energi vil bidra til å unngå økte utslipp av klimagasser fra fossil elektrisitetsproduksjon. Fornybar energi er derfor ett av Regjeringens satsingsområder i utviklingspolitikken. Regjeringen har i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid foreslått å doble bistanden til fornybar energi. Dette følges opp i budsjettforslaget for 2019.

Bevilgningen dekker støtte til tiltak som bidrar til tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging. Dette skjer gjennom tiltak som forbedrer investeringsklimaet, slik som kapasitets- og institusjonsbygging, tiltak som reduserer risikoen i tidlig prosjektfase, utbygging av strømnettet og støtte til lokale strømløsninger. Bevilgningen er særlig rettet mot land i Afrika. Midlene blir kanalisert gjennom ambassadene til bilaterale prosjekter. I tillegg gis energibistand gjennom internasjonale organisasjoner og multilaterale kanaler, som bl.a. Verdensbanken, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og de regionale utviklingsbankene.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Tilgangen til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris er økt

• Utslipp fra energisektoren er redusert

Prioriteringer 2019

• Fordoble bistanden til fornybar energi fra 2017–2019, i tråd med målsettingen i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk

• Styrke energiforvaltning og –institusjoner gjennom kapasitetsbygging og bistand til reform av lovverk

• Risikoavlastning for privat sektor og private investeringer i fornybar energi, bl.a. gjennom forundersøkelser for å redusere risiko i tidlig fase av prosjektutviklingen. Innsatsen koordineres med Norfunds investeringer i fornybar energi, samt med innsats gjennom multilaterale utviklingsbanker og særlig Verdensbankens privat sektor-arm, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC).

• Utbygging av strømnett for transport av kraft til næringsvirksomhet, industri, husholdninger, skoler, sykehus, osv.

• Desentraliserte strømløsninger og fortsatt innsats for akseptable kokeovnløsninger.

• Bilateralt energisamarbeid med hele bredden av virkemidler rettes i hovedsak inn mot partnerlandene Mosambik, Myanmar, Nepal, Tanzania, Palestina og Uganda. I tillegg vil det gis noe mer avgrenset støtte til bl.a. Angola, Haiti og Liberia.

• Multilateral innsats gjennom utviklingsbankene og internasjonale partnerskap og initiativ, herunder også regionale tiltak særlig rettet inn mot øystater

• Utnytte digitaliseringsmulighetene i elektrisitetssektoren, bl.a. til betaling, forbrukskontroll og energieffektivisering

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 74 Fornybar energi i Prop. 1 S (2016–2017).

Målet for bevilgningen i 2017 var å bidra til:

• Økt tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

• Reduserte utslipp av klimagasser fra energisektoren

Bistanden til fornybar energi over posten var i 2017 på til sammen 510 mill. kroner. Av dette mottok land i Afrika 37 pst., Asia 28 pst., Latin-Amerika 3 pst. og Midtøsten 3 pst., mens det resterende ble gitt globalt, blant annet til multilaterale og regionale organisasjoner og initiativ, sivilt samfunn og næringsutvikling. Støtten til fornybar energi gikk til kapasitetsbygging, elektrifisering, fornybar kraftproduksjon og kraftoverføring som de viktigste områdene.

I Mosambik bidro Norge til institusjonsoppbygging av strømselskapet EDM og energidepartementet MIREME. Programmet har bidratt til flere større avtaler med private aktører, og tre gasskraftverk på til sammen 335 MW, til en verdi av USD 600 mill. Resultatet er økt tilgang til kraft og betydelig økte krafteksportinntekter. Norge har også bidratt til oppgradering av en transformator som sikrer elektrisitet til Maputo, samt forberedende arbeid for å sikre at ledningsnettet i de nordlige områdene er tilstrekkelig dimensjonert for utnyttelse av gassressursene. Institusjonssamarbeidet mellom MIREME og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal etablere en ny energi-regulator og lover og retningslinjer som vil tilrettelegge for økte private investeringer i sektoren. Energibistanden har oppnådd gode resultater, med bl.a. 37 000 nye strømtilkoblinger, mange lavinnteksthusholdninger. Produktiviteten til private bedrifter i de aktuelle områdene økte, med positive ringvirkninger på inntektsnivået i regionen. Tilgang til elektrisitet har gitt betydelig samfunnseffekt i form av økt sikkerhet, samt bedre helse-, utdannings- og sosiale tjenester.

I Tanzania støttet Norge et kapasitetsprogram innenfor vedlikehold av vannkraftanlegg som vil kunne bedre resultatet til TANESCO med om lag 600 mill. kroner over de neste 5 årene. Samarbeidet med Rural Energy Agency (REA) hadde god progresjon i 2017, med bygging av distribusjonslinjer og installering av transformatorer på landsbygda. Det legges vekt på opplæring i produktiv bruk av elektrisitet. I 2017 startet Arusha Technical College sine første yrkesfaglige kurs innen vannkraftteknologi. Norges støtte til elektrifisering på Zanzibar har bidratt til en nedgang på opptil 90 pst. på varighet av avbrudd i elektrisitetsforsyningen det siste året, og strømsalget har økt med 16 pst.

Støtten til landsbyenergiprogrammet i Nepal har bidratt til at over 2,5 millioner fattige husholdninger har fått tilgang til energi. Om lag 12 500 husholdninger fikk tilgang til elektrisitet gjennom små vannkraftanlegg og solcellepanel og 51 000 husholdninger fikk tilgang til biogass eller rentbrennende ovner for matlaging i 2017. Samarbeidet mellom NTNU, SINTEF og Kathmandu University har bidratt til kompetanseheving relatert til vannkraftsektoren i Nepal. I 2017 ble 468 km transmisjonslinjer ferdigstilt, 50 km av 400 V distribusjonsnettverk ble oppgradert i 11 byer og fem av åtte nettverksstasjoner ble ferdigstilt og koblet til nettet.

Det flerårige kapasitetsbyggingsprogrammet i Myanmars Energi- og elektrisitetsdepartement med Norges vassdrags- og energidirektorat, har styrket departementets håndtering av sosiale og miljømessige aspekter ved utbyggingsprosjekt, forbedret design og konstruksjon av dammer og vannveier til kraftverk, bidratt til oppbygging av hydrologiske målestasjoner, samt bidratt til å bedre utnyttelsen og styringen av elektrisitetssystemet.

I Liberia bidro samarbeidet bl.a. til at vannkraftverket Mount Coffee økte og stabiliserte strømproduksjonen og leverte elektrisitet til om lag 40 000 kunder i løpet av året. Dette var et viktig bidrag til inkluderende økonomisk vekst og jobbskaping.

I tillegg ble det bevilget til støtte til utvikling av fornybar energi i Angola, Uganda, Palestina, Haiti og Bhutan.

Multilaterale og regionale institusjoner og initiativ

Norsk støtte til International Centre for Hydropower (ICH) har resultert i etablering av en komité for damsikkerhet, årlig revisjon av dammer og risikohåndtering i miljø- og sosialkonsekvensvurderinger i Bhutan. I Tanzania er det utviklet læreplaner for teknikere i drift og vedlikehold av vannkraftverk.

Energipartnerskapet Energising Development (EnDev) hadde aktiviteter i 25 land. I 2017 bidro EnDev til at 1,9 millioner mennesker fikk tilgang til moderne energi, 1,1 millioner til mer rentbrennende kokeovner og 800 000 til strøm. Norge finansierer om lag 10 pst. av budsjettet for nåværende periode.

Verdensbankens Energy Sector Management Assistance Program (ESMAP) bidro med norsk støtte til å fremme arbeidet med fornybar energi og energieffektivisering. ESMAP hadde over 90 aktiviteter i 53 land. ESMAP arbeider bl.a. med å redusere fossile subsidier, bygge ned barrierer for privat sektor investeringer, kartlegge ren energi ressurser på landnivå, gi råd om riktigere prising av energi og er Verdensbankens energi-tenketank, inklusiv på nye teknologiområder.

Klimainvesteringsfondet Scaling Up Renewable Energy Programme (SREP) er et samarbeidsprogram mellom alle utviklingsbankene, med sekretariat i Verdensbanken. Målet er å bidra til økt tilgang til energi i lavinntektsland og samtidig redusere utslipp. Etter noe forsinkelser kom gjennomføringen i 2017 i gang. Forventede resultater fra godkjente planer er 6 700 GWh elektrisitetsproduksjon, moderne energitjenester til 17,4 millioner mennesker og unngåtte utslipp på omlag 5,2 millioner tonn per år.

Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) sitt flergiverfond for ren energi Clean Energy Financing Partnership Facility bistår utviklingsland i å bedre sin energisikkerhet gjennom en lavkarbonutvikling. Status for målene er reduksjoner i klimagasser på 9,4 millioner tonn CO2, økning i installert fornybar energikapasitet på 1600 MW. ADB har, med god hjelp av fondet, økt investeringene i ren energi betydelig fra 2016 til 2017.

Norge videreførte støtten til Clinton Climate Initiative (CCI) arbeid for at fornybare energiteknologier som sol- og vindkraft erstatter strøm fra forurensende dieselkraftverk i sårbare øystater.

Gjennom Norads støtteordning for næringsutvikling innen fornybar energi ble det gitt støtte til forundersøkelser av blant annet solkraftverk i Egypt, Myanmar og Bangladesh, vannkraftprosjekt i Myanmar, utvikling av vannkraftverk på grensen mellom Rwanda og Kongo (DRK) og mindre vannkraftverk i Ukraina. Norad utbetalte opplæringsstøtte til prosjekter innenfor solenergi til husholdninger.

Norad inngikk i 2017 en tilskuddsavtale med NTNU om et stipendprogram ved masterprogrammet for vannkraftutvikling. Programmet er et strategisk partnerskap og spleiselag med næringslivet.

Norge har totalt, siden oppstarten, bidratt med 110 mill. kroner til Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF). GEEREF har til hensikt å utløse kommersielle investeringer i fornybar energi. Fondet har lyktes med å mobilisere totalt 28 investorer og EUR 222 mill. Det har bidratt til at 2,7 GW fornybar energi er installert eller under utvikling, 700 MW ny fornybar energi er installert og en årlig reduksjon i utslipp på 1,4 millioner tonn CO.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1 122 mill. kroner for 2019.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

Denne bevilgningen dekker kjernebidrag og øremerkede midler til Verdensbankens privat sektor-organisasjon, Det internasjonale finansieringsinstituttet (International Finance Corporation, IFC). IFC tilbyr lån, egenkapital, garantier og rådgivning direkte til privat sektor i utviklingsland og fremvoksende økonomier. De øremerkede midlene gis til flergiverfond på politisk prioriterte områder innen næringsutvikling. Kjernebidragene til IFC gis i form av innskudd ved kapitaløkninger, dvs. tilførsel av ny aksjekapital fra medlemslandene. En slik kapitaløkning vil gjennomføres i 2020–2024, etter prinsippbeslutning på Verdensbankens vårmøte i april 2018. IFC har i de siste to årene gjennomgått et skifte til en mer proaktiv holdning til å skape markeder, til forskjell fra bare å forholde seg til kapitaletterspørsel fra privat sektor, og gjennomføre diagnostiske studier for å hjelpe landene til å prioritere utvikling av privat sektor. IFC viser til svært gode resultater i å skaffe til veie privat kapital og innovative finansieringspakker. IFC samarbeider nå tettere med resten av Verdensbankgruppen, ikke minst med IDA (IDA 18 Private Sector Window) og bankgruppens garantiinstitutt MIGA. IFC er en viktig finansiell partner for norske bedrifters større investeringer i utviklingsland.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at IFC når sitt strategiske mål:

• Inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst

Prioriteringer 2019

Norge vil fokusere på å bidra til utvikling av privat sektor i sårbare stater, videre støtte til Compact with Africa og jobbskaping i samarbeid med privat sektor.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker deler av kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 70 Verdensbanken og post 72 Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner i Prop. 1 S (2016–2017).

IFC er den største globale utviklingsinstitusjonen som fokuserer på privat sektor. Omlag 25 pst. av IFCs finansiering på USD 19,3 mrd. gikk i 2017 til klimarelaterte investeringer. Nær 25 pst. av finansieringen ble overført til de fattigste landene (IDA-land). 63 pst. av rådgivningsprogrammet ble levert til klienter i IDA-land og 20 pst. til sårbare stater. Investeringer i Afrika sør for Sahara ledet bl.a. til 250 000 jobber og strømforsyning til 330 000 mennesker i Øst-Afrika, mens nye muligheter for jordbruksnæringen omfattet 800 000 mennesker i samme områder.

Flergiverfondet Conflict Affected States in Africa (CASA) i regi av IFC, bidro til privat sektor utvikling i sårbare stater i Afrika. Støtte er registrert til 2 800 selskaper, myndigheter og institusjoner. Nærmere 40 000 personer, herav om lag 5 000 kvinner, har gjennomført opplæring innen landbruk og finansiering. Norges støtte gjennom initiativet har bidratt til å skape rundt 79 000 arbeidsplasser.

Det er lagt grunnlag for medvirkning i flergiverfondet for Compact with Africa, sammen med Tyskland, som vil videreføres kommende tre år.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 75 mill. kroner for 2019.

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall X, pkt. 9 om utbetaling av tilskudd til fond, og romertall XII, pkt. 6 om deltakelse i kapitaløkningen i IFC.

Post 75 Norfund – tapsavsetting

Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Denne bevilgningen dekker kapitalforsterkning til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund), hvor 25 pst. av tildelingen utgjør en tapskapital. Ordningen for prosjektutvikling og risikoavlastning, ny i 2019, er omtalt under post 70. Norfunds mandat er å bidra til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfund gjør dette gjennom å stille risikokapital til rådighet for investeringer, yte lån og evt. garantier. Gjennom etablering av, og investeringer i, levedyktige og lønnsomme bedrifter, bidrar Norfund til økonomisk utvikling og anstendige arbeidsplasser. Norfund skal prioritere investeringer i fornybar energi, som over tid skal utgjøre halvparten av tilført kapital. I tillegg skal Norfund investere i sektorer der utviklingseffektene anses som store, som i verdikjedene knyttet til landbruk og fiskeoppdrett. Norfund kan investere i alle ODA-godkjente land, men skal prioritere landene i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL).

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Det er skapt økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser i fattige land gjennom utvikling av lønnsomme bedrifter

• Det er investert i land med umodne kapitalmarkeder

Prioriteringer 2019

Norfund er en ansvarlig og langsiktig investor. Norfunds styre fastsetter planer for Norfunds virksomhet på grunnlag av vedtektene, fastsatt av generalforsamlingen og styrets strategi for 2016–2020.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 161 Næringsutvikling, post 75 Norfund – tapsavsetting og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland i Prop. 1 S (2016–2017).

Bevilgningen til Norfund hadde som formål å bidra med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland, i samsvar med §1 i Lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Norfund oppnådde sitt beste årsresultat noensinne i 2017 med en avkastning målt ved IRR (Internal rate of return) på 14 pst. i investeringsvaluta og et overskudd på 1,9 mrd. kroner. Samlet investeringsportefølje var ved utgangen av 2017 på 20,4 mrd. kroner.

I 2017 inngikk Norfund investeringsforpliktelser på til sammen 3,6 mrd. kroner. Om lag 2,1 mrd. kroner av dette var investeringer i fornybar energi, og de resterende investeringene er fordelt på finansinstitusjoner, mat og landbruk og i fond for små og mellomstore bedrifter. Av nye investeringsavtaler i 2017 ble 35 pst. gjort i Afrika sør for Sahara og 34 pst. i de minst utviklede landene (MUL). I Norfunds investerings-portefølje var om lag 50 pst. av kommittert kapital i fornybar energi ved utgangen av året.

Ved utgangen av 2017 var totalt 292 000 mennesker sysselsatt i virksomheter som Norfund har investert i, direkte eller indirekte. Virksomheter som inngikk i porteføljen de siste to år rapporterte en vekst i antall faste jobber på 28 000, eller 13 pst. Energiselskapene i Norfunds portefølje produserte totalt 14,7 TWh elektrisitet i 2017, hvorav 34 pst. i MUL. Dette bidro til reduksjon på om lag 4,7 millioner tonn CO2-utslipp i 2017. Ved utgangen av 2017 hadde finansinstitusjonene som Norfund har investert i utestående 12,4 mill. kroner i lån til sine kunder.

Den viktigste enkelthendelsen i 2017 var inngåelse av en avtale med Statkraft som innebar at Norfund solgte sine eierandeler i Statkraft International Hydro Investments AS (SKIHI) og samtidig løste ut Statkrafts eierandel i SN Power AS. Norfund ble med denne transaksjonen heleier av SN Power AS, som nå opererer som et datterselskap og følges opp av Norfund på samme måte som de øvrige selskapene i porteføljen. Transaksjonen bidro sterkt til overskuddet i porteføljen i 2017.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 1 875 mill. kroner for 2019, fordelt med 468,75 mill. kroner på post 75 Norfund – tapsavsetting og 1 406,25 mill. kroner på post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Konsekvensene av klimaendringer og miljøforringelse er blant de største truslene mot bærekraftig utvikling og menneskers livsgrunnlag. Det er et økende press på havmiljøet og marine ressurser flere steder i verden. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng, og understreker at klimaendringene kan undergrave all annen innsats for global utvikling. Norge vil fortsette å være et ledende land for klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp, hav og miljørettet utviklingssamarbeid.

Klima, miljø og hav er blant Regjeringens hovedsatsingsområder for internasjonalt utviklingsarbeid, og innsatsen styrkes i 2019. Støtte til utviklingslands innsastser for å beskytte biodiversitet og tiltak mot miljøgifter vil økes.

Det er behov for økt internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, bærekraftig bruk av havets ressurser og hvordan god miljøtilstand fører til økt verdiskaping.

Regjeringen foreslår en kraftig økning av innsatsen mot marin forsøpling og en opptrapping av innsatsen innen fornybar energi, i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk. Regjeringen har en ambisjon om å bevilge 1,6 mrd. kroner til innsats mot marin forsøpling fra 2019 til 2022.

Norsk innsats innen klima og miljø skal i hovedsak gå til finansiering av utslippsreduksjon og klimatilpasningstiltak, inkludert kapasitetsbygging og teknologisamarbeid i utviklingsland. I tillegg vil Regjeringen prioritere forebygging av klima- og naturkatastrofer, og støtte internasjonalt miljøsamarbeid med vekt på implementering av miljøavtaler og styrking av internasjonale rammeverk. Regjeringens satsing på fornybar energi utgjør også en riktig del av norsk klimainnsats, se omtale under kap. 162, post 72 Fornybar energi.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Denne bevilgningen dekker 65 pst. (ODA-andelen) av kostnadene til utbedring av Svalbard globale frøhvelv, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter.

Prioriteringer 2019

Det pågår utbedring av ankomsttunnelen til Svalbard globale frøhvelv med Statsbygg som byggherre. Arbeidet ble påbegynt i 2018 med sikte på ferdigstillelse i 2019. 65 pst. av kostnadene kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Rapport 2017

Ny post fra 2018 – ingen rapportering fra 2017.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 37,9 mill. kroner for 2019.

Post 70 Miljø og klima, kan overføres

Denne bevilgningen dekker støtte til klima- og miljøinnsatser, herunder tiltak som bidrar til gjennomføring av Parisavtalen, bærekraftsmålene, internasjonale miljøavtaler og prosesser, samt Sendai rammeverket for forebygging av klima- og naturkatastrofer. Norges innsats innen klimatilpasning skal ses i sammenheng med bærekraftsmålene, særlig mål 13, 14 og 15.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Miljøet er bedre beskyttet

• Utslippene av klimagasser er begrenset

• Tilpasningen til konsekvensene av klimaendringer er forbedret

• Naturkatastrofer er forebygget

Prioriteringer 2019

Norsk innsats skal i hovedsak gå til finansiering av utslippsreduksjon og klimatilpasningstiltak, inkludert kapasitetsbygging og teknologisamarbeid i utviklingsland.

I tillegg vil Regjeringen prioritere forebygging av klima- og naturkatastrofer og støtte internasjonalt miljøsamarbeid med vekt på implementering av miljøavtaler og styrking av internasjonale rammeverk. Innsatsen vil gå gjennom flere kanaler.

Det grønne klimafondet (GCF), opprettet i 2010, er hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Forhandlinger om påfyllinger av fondet planlegges ferdigstilt i 2019. I Prop. 1 S (2018–2019) settes det av 400 mill. kroner for 2019. Det vises til forslag til vedtak under romertall X, pkt. 11 om utbetalinger av tilskudd til GCF.

FNs miljøprogram (UNEP) er FNs viktigste miljøaktør. Norge har en bilateral avtale med UNEP på tilsammen 270 mill. kroner for perioden 2016–2018. Det planlegges for en ny treårig avtale for perioden 2019–2021.

Den globale miljøfasiliteten (GEF) er en av de viktigste kanalene for norsk bistand på miljøområdet. Norge har under påfyllingsforhandlingene for perioden 2018–2022 gitt tilsagn om et norsk bidrag på 520 mill. norske kroner, med forbehold om Stortingets samtykke. Det er en økning på 20 pst. målt i norske kroner i forhold til forrige periode (2014–2018).

Posten vil i tillegg gi støtte til FNs bosetningsprogram, UN-Habitat, Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), Meteorologisk institutt, FNs organ for katastrofeforebygging (UNISDR), og Verdensbankens globale fasilitet for katastrofeforebygging og gjenoppbygging (GFDRR).

Rapport 2017

Denne rapporten dekker deler av kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 72 Klima og miljø i Prop. 1 S (2016–2017).

Det grønne klimafondet (GCF) hadde ved utgangen av 2017 støttet 53 tiltak for utslippsreduksjoner av klimagasser og klimatilpasning i utviklingsland. Tiltakene forventes å bidra til reduksjon av en milliard tonn CO₂ ekvivalenter og å redusere sårbarheten til 159 millioner mennesker. Styret vedtok å opprette en mekanisme på 500 mill. USD for å finansiere verifiserte utslippsreduksjoner gjennom redusert avskoging og skogforringelse (REDD+). Norge bidro med 480 mill. kroner til fondet i 2017, hvorav 80 mill. kroner fra klima- og skoginitiativet.

FNs miljøprogram (UNEP) mottok 141 mill. kroner i 2017. Hoveddelen gikk til programmets sju fokusområder. En multilateral gjennomgang framlagt våren 2017 konkluderer med at UNEP leverer godt på sitt globale mandat, inkludert utvikling av globale rammeverk og innspill til den globale dialogen om miljø. Gjennomgangen understreker viktigheten av at UNEP har en klar langsiktig visjon og strategi, og at gode organisatoriske systemer er på plass. Deler av støtten ble øremerket arbeidet med å iverksette FNs miljøforsamlings vedtak om marin forsøpling fra 2016. Videre har Norge øremerket innsats for beskyttelse av naturmiljøet i krig og konflikt, miljøinformasjon og økosystembasert forebygging.

Norge inngikk i 2017 en avtale med FNs organ for katastrofeforebygging (UNISDR). Støtten i 2017 bidro til gjennomføringen av det globale Sendai rammeverket for katastrofeforebygging. I 2016–2017 bisto UNISDR 46 land i å utvikle og oppdatere nasjonale strategier for katastrofeforebygging.

Norge videreførte støtten til Verdensbankens globale fasilitet for katastrofeforebygging og gjenoppbygging (GFDRR). Støtten har bidratt til GFDRRs arbeid blant annet med forebyggingsarbeid i Latin-Amerika og modernisering av tjenester for værvarsling og vannovervåking i 18 land i Afrika.

Styrking av klimatjenester er et prioritert område innen forebygging av naturkatastrofer. Dette støttes gjennom Det globale rammeverket for klimatjenester (GFCS), ledet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og Flyktninghjelpens beredskapsstyrke (NORCAP). Støtten bidrar til at klima- og værinformasjon når fram til brukere i Afrika, spesielt innenfor landbruk, helse og beredskap. Meteorologisk institutt bidrar til kapasitetsbygging ved meteorologitjenestene i Bangladesh, Vietnam og Myanmar. For å forebygge naturkatastrofer i de samme landene har Norge også støttet Asian Disaster Preparedness Center (ADPC).

En ny toårig avtale ble inngått med GRID-Arendal. I 2017 gikk støtten primært til prosjekter innen miljøkriminalitet, grenseoverskridende ferskvannsressurser, klima, grønn økonomi og hav, inklusive utfordringer med plast og mikroplast. En uavhengig gjennomgang i 2017 av GRID-Arendals arbeid konkluderte med at GRID-Arendal var en effektiv støttespiller for FNs miljøprogram.

Norges bidrag i 2017 på 108 mill. kroner til Den globale miljøfasiliteten (GEF) bidrar innen GEFs fem fokusområder; biologisk mangfold, klima, internasjonale hav- og vannspørsmål, forørkning og miljøgifter. GEF-finansiering har blant annet bidratt til at 13,2 mill. hektar skog er under streng beskyttelse og at 10,8 mill. hektar er under bærekraftig bruk i Amazonas. I Kina har GEF-finansiering bidratt til en økning i vindenergi fra 1,3 GW i 2005 til 129,3 GW i 2015. Støtte til lavkarbonutvikling har bidratt til om lag 1,4 mill. tonn CO₂ i reduserte utslipp i utviklingsland.

Pollution Management and Environmental Health (PMEH) bidrar til reduksjon av miljø- og helseskader av luftforurensning særlig i Afrika sør for Sahara og Kina. Programmet drives av Verdensbanken og støttes av Tyskland og England samt Norge. Norsk støtte var på 80 mill. kroner i perioden 2014–2017.

Norsk støtte til Global Alliance for Clean Cookstoves (GACC) gikk blant annet til økt engasjement i flyktningeleirer og humanitære situasjoner. I Nepal gjennomførte GACC i samarbeid med den regionale organisasjonen ICIMOD og WHO studier og aktiviteter for å bygge opp under Nepals mål om «Smoke-free kitchens by 2020». Norge støttet også GACCs samarbeid med UNFCCC som gjennom målrettet kapasitetsbygging av utvalgte utviklingsland har bidratt til realisering av klimaplaner, særlig mål om ren matlaging, og dets bidrag til reduksjon av klimagasser.

FNs bosetningsprogram, UN-Habitat, oppnådde flere viktige resultater; eksempelvis at rundt 100 nasjonale og by-kommunale myndigheter utviklet nye planer innen klima og miljø, at bortimot to millioner mennesker fikk bedre tilgang vann og hygiene, og at 35 partner land startet med forbedrede strategier og program i tråd med de globale prinsippene for bosetningsstrategier.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 983,6 mill. kroner for 2019.

Post 71 Hav og marin forsøpling, kan overføres

Denne bevilgningen dekker tiltak for å følge opp Regjeringens initiativ for bærekraftig bruk av havet og havøkonomiens betydning for arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Videre vil bevilgningen dekke tiltak for å styrke det internasjonale samarbeidet mot marin forsøpling og mikroplast.

Bevilgningen skal støtte opp under 2030-agendaen, og særlig bærekraftsmål 14 om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Den skal finansiere tiltak som skal bidra til å forebygge og redusere marin forsøpling og andre miljøutfordringer. Bevilgningen skal videre dekke tiltak som skal støtte opp under bærekraftig blå økonomi i utviklingsland. Bekjempelse av forsøpling i havet, som plast og mikroplast, og tiltak for blå økonomi i utviklingsland, er viktige innsatsområder i Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Forvaltningen av havet er mer bærekraftig

• Marin forsøpling og forurensing i utviklingsland er redusert

Prioriteringer 2019

• Økt kapasitet for å hindre utslipp av avfall og plast til havet gjennom støtte til avfallshåndteringssystemer i utvalgte land

• Informasjon og bevisstgjøring om marin forsøpling og miljøproblemer i havet hos myndigheter og i befolkningen

• Opprydding av eksisterende avfall og forsøpling, fortrinnsvis på strender og i kystnære strøk i utviklingsland

• Kompetanseheving om bærekraftig havforvaltning

• Styrking av regionalt havsamarbeid

• Utvikling av bærekraftig blå økonomi

• Støtte til Havforskningskommisjonen (IOC), som har fått flere viktige oppgaver i forbindelse med FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling

Rapport 2017

Denne rapporten dekker deler av kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 72 Klima og miljø i Prop. 1 S (2016–2017).

Norge støtter Verdensbankens prosjekt i Indonesia for å bistå den indonesiske regjeringens arbeid med å nå målet om 70 pst. reduksjon av plastavfall som ender i havet innen 2030. Dette blir finansiert gjennom et flergiverfond hvor Norge bidro med 11,5 mill. kroner i 2017.

Havforskningskommisjonen (IOC), hvor Norge var eneste giver av ikke-øremerket støtte, hadde en omfattende virksomhet i 2017. Denne inkluderte blant annet hav- og klimaforskning, policyutvikling og rådgivning og kapasitetsutvikling, og dekket alle verdens havområder. IOC har fått anerkjennelse for å fylle sitt mandat på en god måte innenfor et stramt budsjett.

Deler av støtten til UNEP ble øremerket arbeidet med å iverksette FNs miljøforsamlings vedtak om marin forsøpling fra 2016. Støtte gikk blant annet til regionale, nasjonale og sub-nasjonale handlingsplaner for å håndtere marin forsøpling og avløpsvann.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 468 mill. kroner for 2019.

Kap. 164 Likestilling

Likestilling og kvinners deltakelse på alle samfunnsområder er et mål med egen berettigelse, men også en drivkraft for økonomiske utvikling og demokratiske, stabile samfunn. Utgangspunktet er de forpliktelsene som er nedfelt i FNs kvinnekonvensjon, handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing og befolkningskonferansen i Kairo, bærekraftsmålene og sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet.

Post 70 Likestilling, kan overføres

Denne bevilgningen dekker tiltak som skal bidra til å styrke jenters og kvinners rettigheter og likestilling globalt. Diskriminering av jenter og kvinner er et globalt fenomen som gjør at kvinner fratas frihet, makt og muligheter.

Manglende utdanning, juridiske og sosiale hindre er faktorer som gjør at kvinner utgjør et flertall i det uformelle arbeidsmarkedet med lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Dette, sammen med manglende innflytelse i famille og lokalsamfunn, hindrer økonomisk utvikling.

Kvinners deltakelse i politiske beslutninger er en forutsetning for at kvinners og jenters behov skal prioriteres, og for demokratiutvikling. Dette gjelder både i fredstid og når konflikt og humanitære kriser rammer samfunnene.

Vold mot kvinner og jenter er et omfattende problem. I tillegg til vold i nære relasjoner, menneskehandel for seksuell utnyttelse, seksualisert vold i konflikt, seksuell trakassering står, anslagsvis tre millioner jenter i Afrika i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse hvert år.

Kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse står svakt i mange land. Mange kvinner utsettes for helsefare i forbindelse med aborter og fødsler. Barneekteskap er utbredt i mange regioner, og hver dag giftes nesten 40 000 jenter under 18 år bort.

Kvinners rettigheter er under press i en del land og regioner, men det er også fremskritt blant annet i lovgiving innen familierett og bekjempelse av vold mot kvinner. Initiativ som mobiliserer menn og ungdom ser ut til å ha god effekt.

Bevilgingen støtter arbeid i regi av myndigheter og frivillige organisasjoner i sør og andre initiativer som fremmer kvinners rettigheter og likestilling i samarbeidslandene. Dette er et utfordrende arbeid som må gjøres med et variert sett av virkemidler og kanaler for å gi resultater i de ulike nasjonale sammenhengene.

Mål 2019

Bevilgingen skal bidra til å nå følgende mål:

• Jenter og kvinners rettigheter og posisjon i samfunnet er styrket

Prioriteringer 2019

Den nasjonale konteksten avgjør hvilke tiltak som støttes via utestasjonene. For støtte via multilaterale kanaler vil blant annet kvinners deltakelse og fremme av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter stå sentralt. For ytterligere detaljer om Norges prioriteringer for likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken, se Del III, pkt. 14 Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling, post 70 Kvinners rettigheter og likestilling i Prop. 1 S (2016–2017)

Målene for denne bevilgningen i 2017 var: jenter og kvinner gjennomfører utdanning av god kvalitet, kvinner har lik rett til deltakelse i arbeidslivet og i beslutningsprosesser, avskaffe alle former for vold og skadelige skikker mot jenter og kvinner, fremmer jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners posisjon i samfunnet.

Bevilgningen har bidratt til mobilisering for kvinners rettigheter og likestilling i en rekke land. Tematisk har kvinners politiske rettigheter og deltakelse vært den kategorien som flest stasjoner har støttet. Eksempler på rettighetsarbeid er støtten til sentre for juridisk bistand i flere land. Dette er særs viktig i land hvor både kunnskapen om rettigheter er svak og de facto diskriminering av kvinner er utbredt.

Tiltak for å bedre kvinners økonomiske stilling har blant annet gitt resultater i Jordan hvor det i samarbeid med ILO er etablert kvinnenettverk som arbeider med arbeidsrettigheter og lønnsvilkår. Norge støttet et nytt initiativ for å styrke kvinners økonomiske deltagelse, som en oppfølging av G20-toppmøtet i Tyskland. Initiativet skal bidra til at bedrifter som eies eller ledes av kvinner skal få bedre tilgang til kreditt og andre finansielle tjenester, og at diskriminerende regelverk bygges ned.

Bekjempelse av vold og skadelige skikker er et annet område hvor tiltakene bidrar til lovendringer, atferdsendringer, men også gir tjenestelevering for ofre for vold.

Seksuell og reproduktive helse og rettigheter fremmes gjennom støtte til organisasjoner som arbeider for trygge aborter, tilgang til prevensjon og pådriverarbeid. Organisasjonen Arrow rapporterer at de med norsk støtte har økt innsatsen mot religiøs fundamentalisme og konsekvensen av dette i Sørøst-Afrika.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 372,2 mill. kroner for 2019.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Denne bevilgningen dekker det norske kjernebidraget til UN Women, som er FN-organisasjonen for kvinners rettigheter og likestilling. UN Women har en helt sentral rolle i å gjennomføre bærekraftsmål nr. 5 om å oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke jenters og kvinners stilling. Gjennom sitt tredelte mandat arbeider organisasjonen normativt, koordinerende og operasjonelt med likestillingsspørsmål overfor resten av FN-systemet og i FNs medlemsland. UN Women tilpasser sin tilstedeværelse og samarbeidsformer til de enkelte partnerlandenes behov. UN Women er sekretariat for FNs kvinnekommisjon, og ledende for arbeidet for FNs arbeid med kvinner, fred og sikkerhet.

Kvinners rettigheter og likestilling er prioritert i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Det er derfor i Norges interesse å sikre at UN Women forblir sterk og relevant i FN-systemet.

Norge vektlegger UN Womens globale normative og koordinerende rolle fordi det er gjennom deres evne til å mobilisere andre aktører og myndigheter og yte av faglig støtte at resultater oppnås. Vi ønsker også at organisasjonen skal prioritere normativt arbeid på landnivå.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at UN Women når sine strategiske mål for perioden 2018–2021, herunder:

• At kvinners politiske og økonomiske rettigheter og deltakelse fremmes, herunder også innenfor områdene fred og sikkerhet og humanitær respons

• At alle former for kjønnsbasert vold bekjempes

• At kvinners rettigheter og likestilling i globale normer og standarder og i nasjonale lovverk, planer og budsjetter er styrket

Som den sjette største giver av kjernestøtte og en av de største giverne totalt, har Norge et mål om at UN Women fortsetter å være den ledende globale aktør for arbeidet med kvinners rettigheter og likestilling og helt sentral for intern koordinering av spørsmål om kvinners rettigheter og likestilling i FNs utviklingssystem.

Prioriteringer 2019

Norge vil bidra til at UN Women fortsetter å være en ledende aktør for det globale arbeidet med kvinners rettigheter og likestilling. Norge vil bidra til at UN Women fremmer implementeringen av bærekraftsmål nr. 5 om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling samt handlingsplanen fra Beijing – Beijing Declaration and Platform for Action og Beijing +5 Political Declaration and Outcome, inkludert prinsippet om at ingen skal utelates, og at de mest sårbare skal prioriteres.

Norge vil gjennom sin kjernestøtte til UN Women bidra til at UN Women gjennomfører sin strategiske plan for perioden 2018–2021. Målene i UN Womens nye strategiske plan sammenfaller i stor grad med målene i Norges nasjonale handlingsplan for å fremme kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken «Frihet, makt og muligheter». Tematisk og øremerket støtte gis i tillegg for å styrke tematiske og geografiske områder Norge prioriterer særskilt. Norge vil også arbeide for at UN Women bidrar til et samordnet og resultatorientert FN.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) i Prop. 1 S (2016–2017).

Målområdene for støtten gjennom UN Women i 2017 var 1) styrke kvinners lederskap og deltakelse i beslutningstaking på flere nivåer, 2) styrke kvinners økonomiske stilling, spesielt de fattigste og mest ekskluderte, 3) bekjempe vold mot kvinner og jenter, 4) styrke kvinners lederskap og deltakelse innenfor området fred, sikkerhet og humanitært arbeid, 5) styrke likestilling i nasjonale prioriteringer, planer og budsjetter, 6) bidra til at de mellomstatlige prosessene i FN-systemet om normer og standarder for kvinners rettigheter blir mer omfattende, dynamiske og forpliktende. UN Women har hatt god progresjon når det gjelder arbeidet med samtlige av målområdene. Måloppnåelsen er spesielt god når det gjelder målområde 2 og 3, der samtlige «outcomes» er oppfylt.

Dialogen med UN Women er god. Norge har gjennom styrearbeidet fått gjennomslag for norske posisjoner på viktige områder. Dette gjelder ikke minst innrettingen av UN Womens nye strategiske plan, med fortsatt vektlegging av en rettighetsbasert tilnærming og flere referanser til seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter. Norge har skriftlig påpekt at vi mener det er uheldig at UN Womens internrevisjonsenhet og evalueringsenhet er slått sammen, og at granskningsfunksjonen er skilt fra internrevisjon. UN Women har forpliktet seg til å holde Styret godt orientert om denne prosessen.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2019.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Denne bevilgningen dekker kjernebidrag til UNFPA. UNFPAs arbeid er viktig for at jenter og kvinner skal få et fullverdig liv. Seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter utgjør kjernen av organisasjonens mandat. Fødselsomsorg, reproduktive rettigheter, familieplanlegging og seksualundervisning er ingen selvfølge. Det er heller ikke bekjempelse av seksuell og kjønnsbasert, inkludert kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap. UNFPAs arbeid, normative rolle og rettighets baserte tilnærming møter nå stor motstand i mange deler av verden.

Kjernestøtte til UNFPA er avgjørende for at de skal kunne gjennomføre sin strategiske plan (2018–2021). UNFPAs innsats for å øke tilgang til seksuell og reproduktiv helse og bekjempe vold inklusive seksualisert vold i humanitære situasjoner er viktig for Norge.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at UNFPA når sine strategiske mål for perioden 2018–2021, herunder:

• Flere får tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

• Redusert antall barne- og tvangsekteskap og færre tilfeller av kjønnslemlestelse

• Færre tilfeller av seksuell og kjønnsbasert vold

Prioriteringer 2019

Norge vil bidra til at UNFPA fortsetter å være en ledende arena for arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Norge vil bidra til UNFPAs arbeid med å fremme implementeringen av handlingsplanen fra Kairo, International Conference on Population and Development, ICPD, i 2030-agendaen, inkludert prinsippet om at ingen skal utelates, og at de mest sårbare skal prioriteres.

Norge vil sammen med UNFPA arbeid for at færre utsettes for seksuell og kjønnsbasert vold, inklusive barne- og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Norge vil også prioritere arbeidet med å styrke innsatsen på seksualundervisning, øke tilgang til prevensjonsmidler, fødselsomsorg. Det er også en prioritet å jobbe for at UNFPA bidrar til et samordnet og resultatorientert FN.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner, post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) i Prop. 1 S (2016–2017).

Mål for støtten i 2017 omfattet økt tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, høyere prioritering av ungdom, jenter spesielt, seksualitetsundervisning, likestilling og utarbeiding av bedre grunnlags analyser i UNFPAs samarbeidsland.

Under forrige planperiode 2014–2017 benytter 58 millioner kvinner og ungdom seksuell og reproduktive helsetjenester i UNFPAs prioriterte samarbeidsland.

UNFPAs arbeid med å øke tilgang til seksuell og reproduktiv helse bidro til å forhindre 48,5 millioner uønskede graviditeter, 15,2 millioner utrygge aborter samt 200 000 nye hiv smittede og 125 000 dødsfall som følge av komplikasjoner med graviditet og fødsel. Over 42 av UNFPAs samarbeidsland økte også sine nasjonale budsjetter til seksuell og reproduktiv helse i denne perioden.

UNFPA ble i en evaluering av deres innsats for ungdom (2008–2015) anerkjent som ledende globalt i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse ovenfor denne målgruppen. 38 land tilpasset sin nasjonale seksualitetsundervisningen til internasjonale standarder, 30 land implementerte tiltak for å forhindre barneekteskap og i 16 av samarbeidslandenes utviklet de lover og regler for å gi ungdom tilgang til seksuell og reproduktive helsetjenester.

Videre integrerte 25 land reproduktive rettigheter inn i sine nasjonale handlingsplaner for likestilling. 56 land integrerte også tiltak for å motvirke kjønnsbasert vold i sine nasjonale program for seksuell og reproduktiv helse. I 2017 mottok over 700 000 jenter og kvinner utsatt for vold, inklusive 4 400 funksjonshemmede, bistand fra UNFPA. UNFPA bidro også til å forhindre at 817 000 jenter ble kjønnslemlestet.

For å bedre analysegrunnlaget bisto UNFPA 44 land med bl.a. å etablere offentlig tilgjengelige, nasjonale plattformer for befolkningsdata, samt bidro til å implementere befolkningsanalyser i 39 land.

UNFPA bisto 40 millioner med livreddende seksuell og reproduktive helse tjenester, og tiltak mot kjønnsbasert vold, inklusive seksualisert vold, i humanitære kriser i over 70 land i denne perioden. 62 millioner mottok nødhjelpsutstyr for å ivareta sin reproduktive helse. I tillegg bidro med faglig og teknisk assistanse til 11 700 sykehus og helsestasjoner, samt ga mer enn 20 000 helsepersonell opplæring i å gi reproduktive helsetjenester i humanitære situasjoner. I 2017 fikk UNFPA eneansvaret for å koordinere «Global Protection Cluster for Gender Based Violence» som innebærer å koordinere den globale innsatsen mot kjønnsbasert vold i humanitære situasjoner. UNFPA deltok også aktivt i utarbeidelsen av de globale rammeverkene for forebygging i humanitære kriser, bl.a. Sendai 2015–2030 og sikkerhetsresolusjon 2050 om ungdom, fred og sikkerhet. Underfinansiering og økende behov for seksuell og reproduktive helsetjenester og innsats mot vold i humanitære situasjoner representerer en stor utfordring i arbeidet.

UNFPA anses å være en effektiv og resultatstyrt organisasjon, en viktig og veletablert kanal for Norge. Implementeringsraten av kjernemidler økte fra 91,6 pst. i 2013 til 94,6 pst. i 2017.

Dialogen med UNFPA er tett og god, og Norge har gjennom denne og styrearbeidet fått gjennomslag for norske posisjoner på viktige områder. Dette gjelder ikke minst innretning av UNFPAs nye strategiske plan, med fortsatt vektlegging av rettighetsbaserte tilnærminger og fokusering på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 530 mill. kroner for 2019.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land.

Tilskudd kan gis til både store og små organisasjoner, der Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Digni og Norsk Folkehjelp er blant de største. Organisasjonene er i hovedsak norske, men det gis også støtte til internasjonale organisasjoner over denne ordningen. De norske og internasjonale organisasjonene baserer sin virksomhet på nært samarbeid med sine partnerorganisasjoner i utviklingslandene, med sikte på å nå frem med støtten til de den er ment for, og også med sikte på å styrke de lokale sivilsamfunnsorganisasjonene.

Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder, og det er viktig for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, og bekjempe korrupsjon. Det sivile samfunn er samtidig en sentral kanal for å nå frem med bistand til dem som trenger den mest innenfor temaer som utdanning, helse og nødhjelp, og det spiller dermed en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom. Sivilt samfunn er en sentral pilar i partnerskap for å fremme 2030-agendaen med FNs bærekraftsmål.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Sivilt samfunn i utviklingsland har bedre evne og kapasitet til å fremme menneskerettigheter, demokrati, likestilling, miljø og inkluderende vekst

Prioriteringer 2019

Arbeidet for å bidra til et sterkere sivilt samfunn skal fortsatt ha et sterkt fokus på å styrke respekten for menneskerettighetene, herunder kvinners rettigheter og likestilling og bidra til utvikling av demokrati. Dette er særlig viktig i lys av at grunnleggende menneskerettigheter og arbeidet for likestilling er under press mange steder og at organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere opplever innskrenket handlingsrom, forfølgelse og vold. Det samme gjelder arbeidet for å kjempe mot korrupsjon og for rettsstat og godt styresett. Arbeid for styrket kvinnedeltakelse i freds- og forsoningsarbeid, og forebygging av konflikt og humanitære katastrofer skal prioriteres. Bevilgningen skal også bidra til bekjempelse av all diskriminering, herunder hatefulle ytringer og anti-semittisme. Tiltak for ytringsfrihet skal vektlegges spesielt.

Den særlige prioriteringen av utdanning, med spesiell vekt på barn og ungdom i konfliktområder, foreslås videreført på samme nivå som i 2018, med 450 mill. kroner.

Styrket helsetilbud til ressurssvake grupper vil fortsatt være høyt prioritert, med særlig vekt på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Prioritet gis til arbeidet for styrking av rettighetene til sårbare grupper som funksjonshemmede, seksuelle minoriteter, og tros- og livssynsminoriteter.

Utover disse hovedprioriteringer vil det fortsatt legges vekt på bærekraftig forvaltning av naturressurser, åpenhet om kapitalstrømmer og økte skatteinntekter, sammen med inkluderende økonomisk vekst gjennom jobbskaping.

Det oppfordres til samarbeid med privat sektor der dette kan bidra til bedre resultater og en mer katalytisk bruk av bistandsmidlene.

Det skal fortsatt arbeides for økt kunnskap, engasjement og debatt omkring globale miljø- og utviklingsspørsmål

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 70 Sivilt samfunn i Prop. 1 S (2016–2017).

Målene for denne ordningen har ligget fast gjennom en årrekke, kun med mindre justeringer fra år til år. For 2017 var det overordnede målet «å styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme demokratisering, realisering av menneskerettigheter og reduksjon av fattigdom». Det var i tillegg presisert en rekke temaer som skulle vektlegges spesielt.

Handlingsrommet for det sivile samfunn er under press mange steder i verden. Dette medfører økte krav til profesjonalitet og kontekstforståelse hos norske og internasjonale organisasjoner som skal operere i utviklingsland og støtte lokale organisasjoner. Organisasjonene driver et omfattende arbeid i mange land. Gitt den mangfoldige virksomheten under ulike og ofte krevende forhold anses det som mest hensiktsmessig i denne sammenheng å rapportere om resultater ved å omtale noen få konkrete eksempler. Det vises for øvrig til evaluering av norsk støtte til styrking av sivilt samfunn i utviklingsland i rapport nr. 1/2018 fra Norad.

1 446 mill. kroner av tildelingen var bundet opp i løpende avtaler. 467 mill. kroner ble fordelt på nye avtaler. Styrking av sivilt samfunn, godt styresett, utdanning samt helse og sosiale tjenester var prioritert.

Norske organisasjoner

Det ble inngått avtaler med åtte norske organisasjoner som innebærer tilskudd på 177 mill. kroner årlig. I tillegg kommer en ekstra utlysing til utdanningstiltak i Sahel, med vekt på funksjonshemmede, som resulterte i avtaler for 390 mill. kroner med åtte organisasjoner, fordelt på fem år. Avtalepartnerne har et særlig ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine lokale partnere i utviklingsland.

Caritas arbeider med å øke matsikkerheten for småbønder på landsbygda i åtte land. I et program i Uganda økte andelen småbønder som inntok tre måltider om dagen fra 35 pst. i 2012 til 76 pst. i 2016. I Zambiaprogrammet var det en økning fra 12 til 74 pst. på tilsvarende indikator.

I Bangladesh arbeider Strømmestiftelsen med å styrke jenters mulighet til å bli ‘sjef i eget liv’. 116 000 tenåringer har deltatt i programmet siden 2006. De fleste deltakerne har tidligere droppet ut av skolen, men 46 pst. startet på skolen igjen etter deltakelse i programmet. Programmet har også bidratt til å redusere antall barneekteskap. Der Strømmestiftelsen arbeider med dette programmet var 84 pst. av jenter mellom 15–18 år ikke gift, sammenliknet med 32 pst. nasjonalt.

Ved hjelp fra Regnskogfondet har lokalbefolkningen trosset gamle motsetninger og laget et felles program for vern og bærekraftig bruk av det 3 600 km² store Managalas-platået i Papua Ny-Guinea. At verneområdet kommer i stand etter en bred og deltakende beslutningsprosess har vært nyskapende for hele regionen. Kvinner har gradvis tatt en større rolle i beslutningsprosessen i prosjektet. Prosessen kan vise vei for andre lokalsamfunn slik at de selv kan styre egen utvikling.

Internasjonale organisasjoner og nettverk

Internasjonale organisasjoner og nettverk mottok 189 mill. kroner i 2017.

Innenfor satsingen på SRHR ble nye tildelinger til internasjonale organisasjoner i hovedsak gitt eksisterende avtalepartnere. Største bidrag gikk til International Planned Parenthood Federation (IPPF) med 63 mill. kroner.

Amplify Change arbeider for å fremme lokalt endringsarbeid ved å kanalisere støtte og styrke kapasiteten til mindre organisasjoner som arbeider for SRHR. Norsk støtte går til 44 afrikanske grasrotorganisasjoners arbeid mot kjønnlemlestelse.

BRAC mottok støtte til arbeidet med å fremme jenters skolegang og bedre deres livssituasjon i Sør-Sudan og i sårbare landsbysamfunn i Tanzania. Målet er å hjelpe fattige og sårbare jenter tilbake til skolen og til å fullføre hele skolegangen. Dette kan hindre at jentene blir gift tidlig, og det kan utsette første svangerskap. Aktivitetene i Tanzania ble fullført, mens de ble forsinket i Sør-Sudan på grunn av uroligheter.

Blant internasjonale organisasjoner som mottok støtte til å fremme matsikkerhet og bærekraftig landbruk var Conservation Farming Unit (CFU) en ny aktør. CFU lærer opp småbønder i Uganda, Kenya og Tanzania i teknikker som øker produksjon av jordbruksvarer.

Det ble gitt støtte til to møter i korrupsjonsjegernettverketog deltakelse i møte med FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Informasjons- og opplysningsarbeid

60 mill. kroner var satt av til dette arbeidsområdet. Målet var å skape «engasjement i Norge for globale miljø- og utviklingsspørsmål, godt styresett, inkluderende og jobbskapende vekst som på sikt kan bidra til bærekraftige utviklingseffekter i fattige land». Det ble inngått avtaler med 36 organisasjoner for totalt 52,8 mill. kroner, i hovedsak treårige avtaler. 14,4 mill. kroner ble definert som tiltak for fremme av bærekraftsmålene. Det vises for øvrig til evaluering av informasjon- og kommunikasjonsvirksomhet i norsk bistands- og utviklingspolitikk i rapport nr. 6/2017 fra Norad.

Plan Norges kampanje tok utgangspunkt i Plan Internationals ungdomsbevegelse ‘Wedding Busters’ og unges innsats for et globalt forbud mot barneekteskap. 45 ungdomsambassadører fikk opplæring og ble utnevnt til ‘Wedding Busters’, og 63 skoler fordelt på alle fylker fikk besøk. 9 400 signerte brev fra ungdom ble sendt til fylkesmennene med spørsmål om hvorfor Norge tillater at 16- og 17-åringer kan gifte seg.Kampanjen resulterte i en rekke medieoppslag. 23. mars 2018 la Regjeringen fram lovforslag om forbud mot ekteskap under 18 år.

Framtiden i våre hender har etisk og bærekraftig finans som satsingsområde. I 2017 lanserte de, i samarbeid med Forbrukerrådet, den andre utgaven av Etisk bankguide. 15 av de største bankene er involvert og har bl.a. fått bedre retningslinjer på etikk og bærekraft.

Demokratifremme gjennom politiske partier

8 mill. kroner ble avsatt til formålet. Målet var å bidra til utvikling av velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner. Som eksempel kan nevnes KrFUs prosjekt i Kenya om økt ungdomsdeltakelse i politikk og politikkutvikling.

Tros- og livssynsminoriteters rettigheter

15 mill. kroner ble avsatt til formålet. Som eksempel kan nevnes at Caritas på Sri Lanka har bidratt til etablering av fora der mennesker fra ulike religioner kommer sammen for å delta på hverandres høytider.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 2 078,5 mill. kroner for 2019.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Dette kapitlet dekker kjernebidrag og enkelte mykt øremerkede tematiske bidrag til to av FNs største fond og programmer som i hovedsak har et utviklingsmandat; FNs utviklingsprogram (UNDP), og FNs barnefond (Unicef). Støtten har til hensikt å støtte opp om prioriteringene i organisasjonenes styrevedtatte langtidsplaner (2018–2021). Kjernebidrag til andre FN-organisasjoner dekkes over tematiske kapitler og poster. Øremerket støtte til UNDP, og øremerket støtte til Unicef dekkes over tematiske kapitler og poster. Kapitlet dekker også et fellesfond for samarbeid på tvers av FNs fond, programmer og særorganisasjoner i oppfølgingen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, Joint Fund for the 2030 Agenda.

Regjeringen ønsker å opprettholde kjernebidragene på høyt nivå, men understreker at byrdefordeling er et viktig multilateralt prinsipp. Mer langsiktighet i kjernebidragene vil være en måte for Norge å støtte opp om pågående reformprosesser. Regjeringen ønsker derfor å gjeninnføre prinsippet med flerårige indikative tilsagn som gis med forbehold om Stortingets samtykke. Frivillige kjernebidrag kan betraktes som medlemslandenes «svar» på FN-organisasjonenes langtidsplaner og vurderinger av deres organisasjonsmessige styrker og svakheter. Disse tilsagnene vil derfor gjelde for den resterende delen av organisasjonenes planperiode (til og med 2021). For FN-organisasjonene vil flerårige kjernebidrag bidra positivt til deres mulighet til strategisk og langsiktig planlegging av programvirksomheten. Dette er viktig når organisasjonene legger om fra en tusenårstilnærming til en bredere og mer integrert tilnærming slik 2030-agendaen krever. Forutsigbare kjerneressurser er også en forutsetning for at organisasjonene raskt kan tilpasse seg nye behov og endrede rammebetingelser i samarbeidslandene. Det vil også sette dem bedre i stand til å gjennomføre organisasjonsmessige endringer på en planmessig måte. Særlig for FNs normative arbeid og for rådgivning i tråd med internasjonale normer og standarder er kjerneressurser og andre «nøytrale penger» av avgjørende betydning.

Norge vil styrke dialogen og samarbeidet med FN om digitalisering og nye teknologiske løsninger og være en pådriver for koordinering og samarbeid.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne bevilgningen dekker det norske kjernebidraget til UNDP og tilleggsmidler til UNDPs tematiske finansieringsmekanisme for demokratisk styresett og fredsbygging, til Oslo Governance Centre, samt kjernebidrag til FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF).

UNDP er en av de største FN-organisasjonene, med en sentral posisjon i det internasjonale utviklingssystemet og virksomhet i over 170 land. UNDP har dermed en sentral rolle i å sikre FNs enhetlige oppfølging på landnivå gjennom «å levere som én» -modellen. UNDP har en sentral rolle i partnerlandenes oppfølging av 2030-agendaen, og i å bidra til resultater på landnivå.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at UNDP når sine strategiske mål for perioden 2018–2021, herunder:

• Redusert fattigdom i alle dens former

• Bærekraftig utvikling er skapt i alle utviklingsland

• Økt motstandskraft mot kriser

Som en av de største kjernestøttegiverne og den åttende største giveren totalt, vil Norge bidra til at UNDP fortsetter å være en førende utviklingsaktør som arbeider for fattigdomsbekjempelse og godt styresett.

Prioriteringer 2019

Fra norsk side er det en hovedprioritet å støtte opp om gjennomføringen av den strategiske planen og arbeide spesielt for at UNDP skal bidra til:

• At partnerlandene har en helhetlig tilnærming til fattigdomsreduksjon

• Statsbygging i sårbare stater

• Å fremme demokratisk styresett

• Menneskerettigheter og likestilling

Norges programsamarbeidsavtale med UNDP inkluderer svakt øremerket støtte til demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging etter konflikt. Programsamarbeidet inkluderer også støtte til Oslo Governance Centre (OGC), et politikkutviklingssenter med sete i Oslo, som driver forskning og analyse om demokratisk styresett og endringsprosesser knyttet til konflikt og kriser.

Norge støtter FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) som er en av få aktører som opererer i mellomsjiktet mellom de større investorene og de mindre mikrofinansaktørene.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) i Prop. 1 S (2016–2017).

Mål for støtten i 2017 omfattet inkluderende bærekraftig utvikling, økt sysselsetting, styrking av demokratisk styresett, vern om rettsstatsprinsipper, redusert ulikhet, økt tilgang på tjenester og rask gjenoppbygging etter kriser.

Under forrige planperiode 2014–2017 ble det gitt støtte til 37,3 millioner mennesker i 120 land for bedrete levekår. Over halvparten av disse var kvinner. UNDP bidro til å skape tre millioner arbeidsplasser og registrerte 170 millioner nye velgere i 52 land. Videre fikk over 4,1 millioner mennesker i 39 land tilgang på rettshjelp. UNDP bidro også til å utvikle krise- og tilpasningsplaner i 62 land og 6,7 millioner mennesker fikk bedret tilgang på energi i perioden. 36 land fikk støtte for omforming av tusenårsmålene til bærekraftsmål og tiltak for klimatilpasning og kutt av klimautslipp ble gjennomført i 104 land. I samme periode fikk to millioner mennesker i 22 land behandling for hiv, mens 27 millioner i 24 land mottok informasjon om atferdsendring relatert til hiv.

I 2017 spilte UNDP en sentral rolle i operasjonalisering av 2030-agendaen i en rekke land. UNDP var sentrale i tilretteleggingen av en helhetlig tilnærming av FNs utviklingssystem på landnivå, inkludert ordningen med en felles stedlig koordinator, og bidro i tillegg med støttetjenester til mange FN-organisasjoner. På 20 av 38 tematiske leveranser har UNDP, ifølge årsrapporten, nådd eller overgått de kvantitative målene. På 16 tematiske leveranser manglet 10 pst. eller mindre på å nå målene. Det er en liten nedgang fra året før i antall leveranser som ble nådd.

Det ble lagt økt vekt på respons på langvarige kriser og forebygging av konflikt i 2017. UNDP har fått en tydeligere rolle vis-à-vis det humanitære systemet og fredsbygging gjennom initiativet «New Way of Working». I Somalia arbeidet UNDP med å bygge opp igjen lokalsamfunn etter at livsgrunnlaget hadde blitt truet av konflikt, fattigdom og tørke. I Tyrkia konsentrerte de seg om utviklingstiltak blant syriske flyktninger og lokalsamfunn som hadde tatt imot flyktninger. UNDP fortsatte arbeidet med å målrette forebygging av voldelig ekstremisme.

UNDPs evalueringsavdeling og internrevisjon la i juni 2017 frem en felles gjennomgang av UNDPs institusjonelle effektivitet. Denne bekrefter at resultatstyringen har hatt en positiv utvikling, men viste at det er for lite fokus på læring. Landprogrammene har blitt mer strategiske.

Oslo Governance Centre (OGC) har hatt en positiv utvikling etter gjenåpningen i 2015. Gjennom en tydeligere avgrensing til tematikk knyttet til sårbare stater, har senterets arbeid siden 2017 blitt mer strategisk. OGC har etablert et stort antall samarbeidsrelasjoner med norske og internasjonale fagmiljøer.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 605 mill. kroner for 2019.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Denne bevilgningen dekker kjernestøtte og mykt øremerket støtte til Unicef, med unntak av tematisk utdanningsstøtte som dekkes under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning. Humanitær innsats gjennom Unicef finansieres under kap. 150 Humanitær bistand.

Unicef er en av FNs største utviklings- og humanitære aktører, og har som mandat å sikre barns rettigheter over hele verden i henhold til FNs barnekonvensjon. Organisasjonen arbeider i rundt 190 land, og samarbeider med myndigheter, sivilt samfunn, privat sektor og andre multilaterale partnere. Med langsiktig innsats for barns rett til helse, rent vann, ernæring, utdanning, beskyttelse og inkludering, samt vesentlige oppgaver i konfliktsituasjoner og humanitære kriser, er Unicef en av Norges største samarbeidspartnere. Organisasjonen har en ledende rolle i å bygge bro mellom humanitær innsats og langsiktig arbeid.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at Unicef når sine strategiske mål for perioden 2018–2021, herunder:

• Alle barn er ved god helse, og lever i et trygt og rent miljø

• Alle barn mottar kvalitetsutdanning

• Alle barn er beskyttet mot vold og utnytting, og ingen opplever diskriminering

Som en av de største giverne av kjernebidrag og totalt vil Norge aktivt bidra til at Unicef fortsetter å være en ledende arena for opprettholdelse av barns rettigheter, og til at organisasjonen innretter arbeidet på landnivå i tråd med målene for FN-reform.

Prioriteringer 2019

Norge vil arbeide for at Unicef fortsetter å bringe barns rettigheter høyt opp på den internasjonale agendaen. Norge vil bidra til den strategiske utviklingen av Unicefs arbeid med utdanning og med marginaliserte grupper, og ha et særlig fokus på ovennevnte mål nummer to. Kjernestøtten til Unicef er avgjørende for å sikre forutsigbarhet for organisasjonens arbeid, og gi fleksibilitet og effektivitet i virksomheten. Bidraget gis til støtte for strategisk plan (2018–2021). Tematisk støtte gis i tillegg for å styrke innsatsområder Norge prioriterer innenfor denne planen: utdanning, vann/sanitær/hygiene, beskyttelse av barn og sosial inkludering. Norge vil arbeide for at Unicef bidrar til et samordnet og resultatorientert FN.

Norge vil styrke dialogen med Unicef om digitalisering og støtte opp om Unicefs prinsipper for innovasjon og digitalisering.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170. FN-organisasjoner mv., post 72 FNs barnefond (Unicef) i Prop. 1 S (2016–2017).

Mål for bidraget til Unicef i 2017 inkluderte rettferdig bruk av virkningsfulle tiltak for mødre- og barnehelse, forebygging og behandling av hiv, bedrete vann- og sanitærforhold, bedret ernæring, bedret læringsutbytte, forebygging av skadelige skikker, og bedrete systemer for marginaliserte barn. Norge prioriterte særlig spesielt sårbare grupper samt Unicefs viktige rolle innen utdanning, i krise og konflikt. Bedret resultatrapportering var et viktig tema i den bilaterale dialogen.

2017 var siste år i Unicefs fireårige planperiode 2014–2017, og et krevende år med mange og alvorlige humanitære kriser. Unicef leverte vaksiner til 78,6 millioner barn, hvorav 18 millioner i humanitære situasjoner. Skolemateriell ble delt ut til 12,5 millioner barn, og Unicef nådde 8,8 millioner i humanitære situasjoner med formell og uformell utdanning. Over 1 million mennesker i humanitære situasjoner fikk tilgang til kontantstøtteordninger. Gjennom Unicefs programmer deltok nærmere 870 000 jenter i forebyggende og beskyttende tiltak mot kjønnslemlestelse og 940 000 i tiltak mot tvangsekteskap. Unicef arbeidet med vann, sanitær og hygieneprogrammer i 113 land, og med ernæringsprogrammer i 120 land. Unicef inntok en lederrolle i arbeidet for å styrke den integrerte tilnærmingen til humanitær og langsiktig bistand.

Utdanning var viktigste tematiske satsing for Norges samarbeid med Unicef. Norge bidro i 2017 med omtrent ¾ av støtten til Unicefs globale tematiske utdanningsfond. Innsatsen er nærmere beskrevet under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.

Dialogen med Unicef var tett og god, og Norge hadde gjennom denne og styrearbeidet mulighet til både å påvirke innretningen på, og følge tett, organisasjonens arbeid. Norge bidro slik til at ny strategisk plan for perioden 2018–2021 i enda større grad vektlegger norske prioriteringer som marginaliserte grupper og 2030-agendaen. Unicef skal for første gang utvikle en egen strategi for utdanningsfeltet, noe Norge arbeidet for. Resultatrapporteringen er vesentlig forbedret, og tiltaksplanen etter den norske evalueringen av Unicef i 2016 ble konkludert og lukket i 2017. Norge viderefører dialogen med Unicef om resultatrapportering.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 510 mill. kroner for 2019, hvorav 440 mill. kroner i kjernestøtte.

Det er inngått indikativ avtale med Unicef for perioden 2018–2019 for 70 mill. kroner per år til tematiske fond for WASH (vann, sanitær og hygiene), sosial inkludering og barns beskyttelse. Tematisk støtte til utdanning kommer i tillegg, og dekkes under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.

Post 72 Andre tilskudd (FN), kan overføres

Hoveddelen av denne bevilgningen dekker støtte til et felles FN-fond for styrket samarbeid på landnivå mellom fond, programmer og særorganisasjoner i oppfølgingen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Den ambisiøse 2030-agendaen innebærer at de ulike bærekraftsmålene må sees i sammenheng for at resultatoppnåelsen skal bli god. Dette krever at FN-organisasjonene må bistå programlandene på en mer helhetlig måte, gjennom integrerte og tverrsektorielle tilnærminger, under ledelse av FNs stedlige koordinator. Joint Fund for the 2030 Agenda skal støtte felles programvirksomhet og initiativ i enkeltland som støtter opp om myndighetenes prioriteringer. Joint Fund for the 2030 Agenda inngår i generalsekretærens reformpakke for FNs utviklingssystem.

Bevilgningen dekker også finansiering av norske eksperter, junioreksperter, fredskorpsdeltakere, kurs og stipendordning til praktikanter til FN og andre internasjonale organisasjoner. Stillingene er et viktig bidrag til utviklingsarbeidet i FN og andre internasjonale organisasjoner. Norge er underrepresentert i FN, og det er ønskelig å rekruttere flere nordmenn inn i FN-stillinger på alle nivå. Juniorekspertordningen bidrar til å kvalifisere nordmenn for videre karriere i FN-systemet, og er et godt virkemiddel for å få flere nordmenn inn i høyere stillinger i FN. For å lette overgangen til høyere stillinger i FN, finansierer Norge også enkelte stillinger på nivåer over junioreksperter. Ordningen med stipend til praktikanter i internasjonale organisasjoner gir flere yngre nordmenn internasjonal praksis.

Videre dekker posten støtte til deltakelse i internasjonale prosesser og konferanser for personer fra utviklingsland. Forutsigbar støtte til utviklingslands deltakelse i ulike FN-prosesser er viktig for planlegging og for at landene skal få eierskap til prosesser som blant annet har som formål å sette dem i stand til å nå FNs bærekraftsmål. Posten kan også brukes til å styrke FNs utviklingssystem.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Utviklingslandenes evne til å følge opp 2030-agendaen, gjennom tettere og mer enhetlig støtte fra FN-organisasjonene, er styrket

• Flere nordmenn er rekruttert til internasjonale organisasjoner av strategisk betydning på flere nivå

• Personer fra utviklingsland deltar i internasjonale prosesser og arenaer

Prioriteringer 2019

• Støtte FNs felles fond for 2030-agendaen for samarbeid på landnivå

• Utarbeide en strategi for å få flere nordmenn rekruttert til internasjonale organisasjoner av strategisk betydning for Norge, på alle nivå. Strategien vil inkludere budsjettmessige- og organisatoriske konsekvenser.

• Videreføre deltakelse i juniorekspertordningen, og vurdere mulighet for opprettelse av en seniorekspertordning.

• Videreføre stipendordningen UNV/Youth Volunteers, samt finansiere Special Assistant to Resident Coordinator (SARC) stillinger og Sustainable Development Programme Officer (SPD) stillinger.

• Veilede norske kandidater i rekrutteringsprosessen til internasjonale organisasjoner.

• Støtte deltakelse fra utviklingsland i sentrale prosesser, konferanser og arenaer.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps i Prop. 1 S (2016–2017). Rapportering på kap. 170, post 76 FN og globale utfordringer fremgår under kap. 151 Fred sikkerhet og globalt samarbeid, post 73 FN og globale utfordringer.

I 2017 finansierte Norge om lag 30 junioreksperter i 20 ulike land. Disse arbeidet blant annet innen områder som likestilling, miljø, klima, helse, utdanning, menneskerettigheter, flyktninger, globale sikkerhetsutfordringer og humanitært arbeid.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 201,7 mill. kroner for 2019.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Dette kapittelet dekker Norges kjernebidrag til Verdensbankgruppen samt regionale utviklingsbanker og fond, i tillegg til strategisk samarbeid (samfinansiering) på utvalgte områder med disse institusjonene. Spesielt Verdensbanken mottar også betydelige øremerkede midler over andre poster. Kapittelet dekker også Norges forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale initiativer for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Bevilgningen dekker Norges kjernebidrag til Verdensbankgruppen, og går i 2019 utelukkende til å dekke Norges forpliktelser til bankens utviklingsfond, IDA. Når det gjennomføres kapitaløkninger i Den internasjonale banken for gjenoppbygging og utvikling (IBRD), dekkes det også over denne posten. En slik kapitaløkning vil gjennomføres i 2020–2024, etter prinsippbeslutning på Verdensbankens vårmøte i april 2018 og pågående nasjonale godkjenningsprosesser.

Verdensbanken spiller en betydelig rolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål, levere på de internasjonale klimaforpliktelsene og mobilisere større midler fra flere kilder for å finansiere utviklings- og klimatiltak. Bankens overordnete mål er å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 og redusere økonomisk ulikhet. Verdensbanken er den største kilden for multilateral utviklingsfinansiering i bredt og den største kilden til multilateral finansiering både til klima og utdanning. Den fungerer også som en sentral rådgiver for låntakerlandene. Gjennom IDA gir Verdensbanken lån på myke vilkår til verdens 77 fattigste land. Banken har en sterk operasjonell og normativ innflytelse i kraft av finansiell og faglig tyngde, bredt tematisk engasjement og direkte inngrep med finansdepartementene i samarbeidslandene. Bankens mål sammenfaller godt med norske prioriteringer. Banken skårer svært høyt på uavhengige evalueringer av resultater og effektivitet, har klare retningslinjer for risikovurdering og gode sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. Norge har god innflytelse på Verdensbankens prioriteringer og virke ved deltakelse i bankens styrende organer, herunder gjennom vårt felles nordisk-baltiske styremedlem, og gjennom bidrag til og styredeltakelse i tematiske fond.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at Verdensbanken kan nå sine strategiske mål for perioden 2019–2030, herunder:

• Ekstrem fattigdom er redusert

• Økonomisk ulikhet er redusert, gjennom inntekstvekst for de 40 pst. fattigste

• Klimagassutslipp er redusert og klimatilpasning styrket

Prioriteringer 2019

Norge vil være en pådriver for at bankens klimamål oppfylles, og for at bankens ambisiøse likestillingsstrategi gjennomføres. Norge vil ha et særlig fokus på bankens opptrapping i land og regioner i sårbare situasjoner. I tillegg vil Norge legge vekt på bankens arbeid med utvikling av privat sektor og jobbskaping, samt innsats innen økonomisk styresett, inkludert nasjonal ressursmobilisering. Norge planlegger å inngå partnerskap med Verdensbanken og andre sentrale givere for å fremme digitalisering, spesielt innen økonomi og teknologiutvikling, med hovedfokus på Afrika. Vi er nå inne i 18. påfyllingsperiode (2017–2019) i IDA. Norge vil i 2019 følge opp IDA 18-forpliktelsene på klima, kvinner og likestilling, sårbare stater, privatsektorutvikling og jobbskaping, og styresett. En betydelig andel av finanseringen fra IDA til låntakerlandene går til investeringer i utdanning og helse. IDAs prioriteringer er i meget stor grad sammenfallende med norske prioriteringer, og de samme områdene forventes å bli sentrale temaer i forhandlingsprosessen for 19. kapitalpåfylling, som påbegynnes i 2019.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 70 Verdensbanken i Prop. 1 S (2016–2017).

Målene for 2017 dreide seg om å bidra til oppnåelsen av bankens overordnete mål, dvs. utrydde ekstrem fattigdom og oppnå inntekstvekst for de 40 pst. fattigste i hvert land.

Den ekstreme fattigdommen har ifølge Verdensbanken falt globalt fra 15,7 pst. i 2010 til 10,7 pst. i 2013. Verdensbankens mål er at man skal være nede på 9 pst. innen 2020 og under 3 pst. i 2030 (utryddelse av ekstremfattigdom så langt som man regner med at det er praktisk mulig). Potensialet for vekst øker, og det har vært fremgang med å lukke gapet i tilgang til tjenester for den fattigste delen av befolkningen. Andelen som fullfører grunnskoleutdanning i utviklingsland har steget, til over 75 pst. i 2017. Målet om inkluderende vekst, dvs. inntekstvekst for de 40 pst. fattigste i hvert land, har vist seg vanskeligere å levere på. Store utfordringer gjenstår, spesielt i å styrke inntektsmulighetene for befolkningen i sårbare og konfliktutsatte områder og for den fattigste delen av befolkningen i mange land.

IDA er en sentral del av Verdensbankens innsats for å nå disse målene. Under IDA 17 (2014–2016) oppnådde banken bl.a. følgende resultater:

• 69 millioner barn ble vaksinert

• 263 millioner mennesker mottok essensielle helse-, ernærings- og befolkningstjenester

• 14 millioner mennesker fikk forbedrete sanitærforhold

• 34 millioner mennesker fikk tilgang til sikrere vannkilder

• 61 000 km vei ble bygget eller rehabilitert

• 1500 megawatt fornybar energiproduksjon ble konstruert eller oppgradert

• 35 millioner mennesker fikk tilgang til elektrisitet

• 48 land fikk styrket sine nasjonale statistikksystemer

• 33 land fikk støtte til å bedre sin offentlige finansforvaltning

• 20 land fikk styrket sin skattepolitikk og skatteadministrasjon.

Sårbarhet, konflikt og vold

For å nå de aller fattigste og mest utsatte gruppene, fokuserer Verdensbanken mer på forebygging, krise- og risikohåndtering og motstandsdyktighet, samt å bygge bro mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling. Banken jobber stadig tettere med FN for å lykkes. Banken har eksempelvis gitt USD 1,1 mrd. i IDA-støtte til Jemen via UNDP, WHO og Unicef. Dette har gitt fem millioner barn poliovaksine, tilgang til helsetjenester for syv millioner jemenitter, kontantoverføringer til 1,3 millioner husholdninger og ernæring til 700 000 kvinner og barn under fem år.

Klima og energi

Banken ligger godt an til å nå målet om at 28 pst. av utlånsporteføljen skal gå til klimarelevante investeringer innen 2020. I løpet av 2016–2017 bidro Verdensbanken til produksjon av 13,6 gigawatt fornybar energi, og var instrumentell i mobiliseringen av 32 mrd. kroner i private investeringer. I 2017 innførte Verdensbanken klimagassregnskap og skyggepris på karbon i alle prosjekter innen sektorer der klimagassutslipp tradisjonelt har vært høye. Banken har bistått Kina med å utvikle et karbonmarked, som når det er fullt utviklet sannsynligvis vil bli verdens største.Gjennom IDA har mer enn 2,2 millioner husholdninger på landsbygda i Bangladesh fått tilgang til elektrisitet fra fornybare kilder. I Vietnam har innsatser innenfor klimasmart landbruk bidratt til å redusere utslipp med 30–35 pst. Mer enn en halv million mongolske gjetere har fått tilgang til rimelig, bærbar solenergi som genererer nok strøm til lys, mobiltelefon og små apparater.

Inkludering og likestilling (herunder utdanning og helse)

Verdensbanken har et økende fokus på betydningen av «human kapital», hvor investeringer i utdanning og helse står sentralt. Gjennom IDA17 har banken bidratt til rekruttering eller opplæring av sju millioner lærere i de fattigste landene. Banken har også bidratt til at over 263 millioner mennesker fikk tilgang til grunnleggende tjenester innen helse, ernæring og familieplanlegging. Bankens «Gender Innovation Labs» har bidratt med kunnskap og erfaringer som gjør at likestillingstiltak i større grad lykkes, for eksempel å redusere hindringer som kvinnelige entreprenører og foretakseiere møter. En evaluering av et yrkesopplæringsprogram i Togo viste til en 40 pst. økning i fortjeneste for de kvinneeide bedriftene. Lærdommen fra dette programmet vil nå tas inn i tilsvarende tiltak i Mauritania, Mexico, Mosambik og Etiopia.

Privat sektor utvikling og jobbskaping

Verdensbankgruppen (IBRD, IDA, IFC og MIGA) har arbeidet godt på tvers av organisasjonen for en felles innsats på mobilisering av mer privat kapital. Entreprenørskap, kvinner, utdanning og jobber for ungdom står sentralt. IDA har siden 2012 støttet mer enn 10 000 kvinnelige entreprenører i Etiopia med lån og opplæring i forretningsvirksomhet. I Pakistan har 360 000 nye låntagere fått tilgang til mikrokreditter gjennom Pakistan Poverty Alleviation Fund, hvor kvinner utgjorde 78 pst. av låntakerne i perioden 2009–2016).

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 916 mill. kroner for 2019.

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall X, pkt. 1 om utbetaling, romertall XI om bruk av gjeldsbrev ved kapitalpåfyllinger og romertall XII, pkt. 5 om deltakelse i kapitaløkning i IBRD.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Bevilgningen dekker Norges kjernebidrag til regionale utviklingsbanker og fond – Afrikabanken, Asiabanken, Den interamerikanske utviklingsbanken og Nordisk utviklingsfond.

De regionale utviklingsbankene er blant de største og viktigste kildene for utviklingsfinansiering og rådgivning til låntakerland. Bankene har en sterk normativ innflytelse i kraft av finansiell og faglig tyngde, bredt tematisk engasjement, og direkte inngrep med finansdepartementene i samarbeidslandene. Deres legitimitet er høy, gitt deres regionale eierskap. Regionalbankene spiller en betydelig rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene, levere på de internasjonale klimaforpliktelsene og for å mobilisere større midler fra flere kilder for å finansiere utviklings- og klimatiltak. Bankenes mål faller godt sammen med norske utviklingspolitiske prioriteringer. De skårer også høyt på uavhengige evalueringer av resultater og effektivitet, har klare retningslinjer for risikovurdering og gode sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. Norge følger opp sine prioriteringer i regionalbankene i tett samarbeid med de nordiske landene, noe som øker vår innflytelse. I tillegg til kjernestøtte, gis begrenset øremerket støtte under andre poster, se kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 72 Strategisk samarbeid.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til at de regionale utviklingsbankene kan nå sine strategiske mål, herunder:

• Ekstrem fattigdom er redusert

• Økonomisk ulikhet er redusert

• Klimagassutslipp er redusert og klimatilpasning styrket

Prioriteringer 2019

Afrikabanken: I 2019 vil Norge bidra til at forhandlingene om en generell kapitaløkning bringes i havn, med et tydelig fattigdoms- og klimafokus. Norge vil følge opp at bankens «myke» vindu, Afrikafondet (ADF), leverer på forpliktelsene for perioden 2017–2019, gjennom aktiv deltakelse i midtveisgjennomgangen i oktober 2018. Fondet retter seg mot de 38 fattigste landene i Afrika, nær halvparten av disse er sårbare. Norge vil bidra til fremdrift i diskusjonen om hvorvidt Afrikafondet, i likhet med IDA, skal øke utlånsevnen gjennom å låne penger i kapitalmarkedet. ADFs prioriteringer er i meget stor grad sammenfallende med norske. Forhandlingsprosessen for 15. kapitalpåfylling av fondet finner sted i 2019. Det er bred enighet blant giverne om at banken ytterligere bør styrke responsen i sårbare stater i årene fremover. I Norges dialog med banken legges det særlig vekt på at banken skal fokusere på fattigdomsbekjempelse og redusert ulikhet ved å satse på privat sektor, utdanning, jobbskaping, godt styresett og anti-korrupsjon, kvinners deltakelse og miljø og klima. Norge vil videreføre samarbeid med banken om finansiell åpenhet, likestilling og inkludering, herunder jobbskaping for ungdommer, slik at dette i enda større grad integreres i bankens kjernevirksomhet. Norge planlegger partnerskap med banken om dens satsing for å øke tilgangen til fornybar energi (New Deal for Energy in Africa).

Asiabanken: Prioriteringene for gavebistand til lavinntektslandene gjennom Asiabankens utviklingsfond (AsDF) ble avtalt giverne imellom da påfyllingen for fireårsperioden 2017–2020 ble ferdigforhandlet i 2016. Overordnet danner bærekraftsmålene og Paris-avtalen rammen for innsatsen. Innenfor disse ble giverne enig om å prioritere likestilling, sårbare land og regioner, matsikkerhet, privatsektorutvikling, styresett og kapasitetsbygging, forebygging av, og beredskap for, klimaendringer og naturkatastrofer, og regionale goder som grenseoverskridende helseproblemer. Av disse prioriterer Norge spesielt privatsektorutvikling, likestilling og klima. Midtveisevaluering av innsatser og resultater kommer i 2019.

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB): IDB skal i 2019 oppdatere sin strategi, en prosess som gir medlemslandene mulighet til å gi førende styringssignaler for de neste årene. I sin dialog med banken legger Norge særlig vekt på at den skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse og redusert ulikhet, spesielt fremmet gjennom utvikling av privat sektor, utdanning og jobbskaping, godt styresett og anti-korrupsjon, kvinners økonomiske deltakelse, og miljø og klima. Norge vil videreføre samarbeidet med banken om økt finansiell åpenhet, likestilling og inkludering, noe som har bidratt til at banken i større grad har integrert dette i sin kjernevirksomhet. Banken er også en viktig partner i regjeringens klima- og skogsatsing.

Nordisk utviklingsfond (NDF): NDF har siden 2009 hatt som mandat å finansiere klimatiltak i fattige land i samsvar med de nordiske lands prioriteringer. Det meste av finansieringen kanaliseres gjennom, eller i samarbeid med, de multilaterale utviklingsbankene. I 2019 er ambisjonen å tilrettelegge for økte investeringer fra privat sektor. Etter siste innbetaling til NDF i 2015 er fondets finansiering basert på tilbakebetaling av tidligere lån på myke vilkår. Utbetalingene fra NDF vil gradvis måtte reduseres i takt med at kapitalen i fondet reduseres i årene framover. Det pågår diskusjoner om framtidig organisering av NDF og de øvrige nordiske finansieringsinstitusjonene. Det foreslås derfor å ikke bevilge midler til NDF i 2019.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker og fond i Prop. 1 S (2016–2017).

Afrikabanken: I tråd med bankens strategi var målet for 2017 å bidra til mer inkluderende vekst og overgang til grønnere vekst i Afrika. Banken har tatt ytterligere grep for å fokusere innsatsen innen sektorer som bidrar til dette, og hvor den har komparative fortrinn. Den har styrket engasjementet rettet mot utvikling av privat sektor og entreprenørskap. Lån til privat sektor, som er viktig for jobbskaping og økonomisk utvikling, økte fra 24 pst. i 2016 til nær 40 pst. Investeringer i landbruk utgjorde 14 pst. med vekt på å utvikle entreprenørskap og verdikjeder. Satsingen på jobbskaping for unge har fått større oppmerksomhet, forankret i strategien «Jobs for Youth in Africa», som har som mål å sikre at 50 millioner ungdommer får jobbrelatert opplæring og skape 25 millioner arbeidsplasser for unge innen 2025. Satsingen, som støttes av Norge, ses på som viktig også i et sikkerhetsperspektiv, for å forebygge radikalisering og migrasjon. Fra bankens resultatrapport for 2017 kan blant annet følgende resultater trekkes frem:

• 4,4 millioner mennesker fikk bedre tilgang til energi. 460 megawatt energi ble produsert, hvorav 150 megawatt fra fornybare energikilder. Nær 600 000 mennesker ble koblet til energinettet, mer enn halvparten kvinner

• 8,3 millioner mennesker fikk ny eller bedre tilgang til vann og sanitær, hvorav fire millioner kvinner

• 14 millioner mennesker fikk bedre tilgang til transport, med særlig fokus på lavinntektsland

• 210 000 små og mellomstore entreprenører fikk bedre tilgang til finansiering

• 1,5 millioner arbeidsplasser ble etablert, hvorav 700 000 for kvinner

• 500 000 mennesker fikk bedre tilgang til utdanning, hvorav 300 000 kvinner

• 8,5 millioner mennesker nøt godt av bankens investeringer i landbruk, hvorav 4,1 millioner kvinner

Bankens programmer innen styresett har styrket finansforvaltningen og den finansielle åpenheten i offentlig sektor og bidratt til mer forutsigbare rammebetingelser gjennom bl.a. å styrke anskaffelsesystemer i flere land. Et nytt strategisk rammeverk for bekjempelse av ulovlig kapitalflyt er på plass. Banken har styrket sin rolle som tilrettelegger for å koble offentlige og private investeringer, bl.a. gjennom å tilby finansielle instrumenter som bidrar til å redusere risiko.

Bankens engasjement i sårbare landsituasjoner ble styrket gjennom ressurstilførsel og mer fleksibel bruk av Transition Support Facility, som retter seg mot sårbare stater. 17 pst. av tilleggsmidlene under ADF-14 (2017–2020) er tildelt sårbare stater, mot 13 pst. i ADF-13. Det legges økt vekt på sårbarhetsanalyser og regionale dimensjoner i utarbeidelse av landprogrammer.

Bankens klima-handlingsplan fra 2017 har som mål at 40 pst. av alle godkjente prosjekter skal være klimarelevante innen 2020. Alle prosjekter skal gjennomgås med hensyn til klimaeffekt. For første gang i bankens historie var alle godkjente energiprosjekter i 2017 innenfor fornybar energi, opp fra 74 pst. i 2016.

Asiabanken: Målene for banken var i 2017 a) inkluderende vekst, ved særlig fokus på helse, utdanning og likestilling, infrastruktur, arbeidsplasser og utvikling av finanssektor, b) miljømessig bærekraftig utvikling, med særlig fokus på klimatiltak og investeringer i ren energi, og c) regionalt samarbeid og integrasjon.

Forpliktelser, dvs. mengden av lån og tilskudd som ble signert, nådde USD 20,1 mrd., en økning fra 13,3 mrd. i 2016. Sammenslåingen av utlånskapitalen til Asiabankens utviklingsfond (AsDF) med bankens ordinære kapital i januar 2017 muliggjorde økningen.

Klimafinansiering nådde hele USD 4,5 mrd. (utslippsreduksjoner 3,6 mrd. og klimatilpasning 0,9 mrd.), en økning på 21 pst. fra 2016. Dette er et langt skritt mot målet om USD 6 mrd. årlig til klimafinansiering innen 2020.

Bankens resultatrapport for 2017, 2017 Development Effectiveness Review, fremhever blant annet følgende resultater:

• 3,5 millioner jenter har fått utdanning

• 2 700 000 husholdninger har blitt koblet til energinettet

• 205 000 husholdninger har fått ny eller forbedret vanntilgang

• 7 100 km vei er bygget eller oppgradert

• 121 000 små og mellomstore bedrifter har mottatt finansiering

• 2,5 millioner tonn i grensekryssende varehandel har blitt tilrettelagt

ADB er gjenstand for en ny evaluering av Multilateral Organisation Performance Assessment Network (MOPAN). Rapporten vil foreligge i 2019. I forrige rapport (2013) gav MOPAN banken svært gode skussmål.

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB): Målene for 2017 dreide seg om å redusere fattigdom og ulikhet i Latin-Amerika, med fokus på fem hovedinnsatsområder: sosial utvikling, infrastruktur, regional og global integrering, klima og miljø, og institusjonsbygging. Målene for IDB Invest, bankens privatsektor-arm, omhandlet klimaendringer, likestilling og forretningsmessig bærekraft.

I 2017 godkjente IDB lån for USD 13,6 mrd. IDB Invest godkjente i tillegg lån for USD 3,2 mrd. De største låntakerlandene er Argentina, Brasil, Mexico og Colombia. Haiti mottar gavebistand gjennom et eget fond.

IDB-gruppen er per i dag den multilaterale utviklingsbanken med høyest andel klimafinansiering, med 28 pst. Banken har for første gang gitt policy-baserte lån til arbeid med likestilling og inkludering til Argentina og Ecuador.

Et av hovedinnsatsområdene til IDB er sosial sektor. Gjennom et IDB-finansiert program for helsetjenester i Honduras, har 1,5 millioner mennesker fått tilgang til helserelatert opplæring, og forebyggende og direkte omsorgstjenester. Disse har vært spesielt fokusert på mødre og barnepass, fødselshjelp, ernæring og familieplanlegging.

Nordisk utviklingsfond: I 2017 godkjente styret finansiering av ni prosjekter til en verdi av 44 mill. euro, derav 13 mill. euro i egenkapitalinvesteringer. NDFs prosjektportefølje innen klima er nå på 104 prosjekter til en verdi av 328 mill. euro. 48 pst. av porteføljen er i Afrika. NDF har bidratt til at 200 000 mennesker har fått tilgang til elektrisitet og 115 000 mennesker er mindre sårbare for klimaendringer.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 687 mill. kroner for 2019, fordelt som følger:

• Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF): 614 mill. kroner

• Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB): 2 mill. kroner

• Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF): 57 mill. kroner

• Det inter-amerikanske investeringsselskapet (IIC): 14 mill. kroner

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall X, pkt. 1 om utbetaling, romertall XI om bruk av gjeldsbrev og romertall XII, pkt. 1 og 2 om deltakelse i kapitaløkninger i hhv. AfDB og IIC.

Post 72 Strategisk samarbeid, kan overføres

Bevilgningen dekker øremerkede bidrag til de multilaterale utviklingsbankene på områder av høy politisk prioritet der det er ønskelig å styrke bankenes arbeid.

I tillegg til kjernestøtten til utviklingsbankene, bidrar Norge med midler til ulike fond. Fondene brukes til politisk påvirkning gjennom dialog med bankene og for å gi Norge politisk synlighet. Sentralt i dialogen står tiltak for større utviklingseffektivitet, innovativ katalytisk finansiering, økt mobilisering av privat kapital, og bedre resultater og resultatformidling.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• De multilaterale utviklingsbankenes samlede innsats for effektiv fattigdomsbekjempelse og levering av fellesgoder er styrket

Prioriteringer 2019

Norge vil prioritere arbeid med digital teknologiutvikling gjennom samarbeid med Verdensbankgruppen, godt finansielt styresett og økonomisk åpenhet, skatterelaterte tiltak som oppfølging av Addis-forpliktelsene, kapasitetsbygging for bedre gjeldshåndtering, menneskerettigheter, innsats i sårbare stater for å bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand og styrket samarbeid mellom Verdensbanken og FN. Det vil bli lagt økt vekt på sekondering av nordmenn til Verdensbanken og regionale utviklingsbanker.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 72 Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansieringsinstitusjoner i Prop. 1 S (2016–2017). Målet i 2017 var å styrke de multilaterale bankenes innsats innenfor områder som er høyt prioritert i norsk utviklingspolitikk.

Næringsutvikling, herunder jobbskaping og samarbeid med privat sektor

I 2016 trappet Afrikabanken opp arbeidet med jobbskaping for ungdom gjennom lanseringen av strategien Jobs for Youth in Africa. Yrkesfaglig opplæring, teknologi og tilgang til finansiering står sentralt. Ved utgangen av 2017 inngikk Norge et partnerskap med banken for å støtte pilotinnsatser gjennom Youth Innovation Entrepreneurship Trust Fund. Fem utvalgte land (Nigeria, Ghana, Mali, Togo og Zimbabwe) inngår i første fase. Konkrete prosjekter på landnivå forventes å komme i siste halvdel av 2018. Flere givere vurderer deltakelse.

Godt styresett, åpenhet og institusjonsbygging

Norge videreførte støtten til African Legal Support Facility (ALSF), som har bidratt til at afrikanske myndigheter får juridisk rådgivning og styrket kapasitet til å forhandle komplekse kontrakter innenfor naturressursforvaltning og større infrastrukturprosjekter. ALSF anslår at de gjennom sine rådgivningstjenester har bidratt til å sikre USD 400 mill. i økte statsinntekter siden oppstart i 2010. Basert på en oppdatering av ALSFs strategi i 2017, legges det økt fokus på juridisk kompetansebygging innen ALSFs kjerneområder, og det åpnes for et engasjement for å bekjempe ulovlig kapitalflyt.

Norge videreførte kjernestøtten til det Oslo-baserte sekretariatet i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), en global åpenhetsstandard for forvaltning av lands naturressurser (olje, gass og mineraler). EITI bidro til at myndigheter i EITI-implementerende land kan holdes ansvarlig for innkreving og bruk av offentlige inntekter, gjennom å bedre tilgang til informasjon om skatt, lisenser, kontrakter, produksjon og andre nøkkelelementer i utvinningssektoren. Det anslås at EITI- rapporteringen over årene har dekket statsinntekter i størrelsesorden USD 2,4 mrd. Antall medlemsland vokste til 51.

Norge videreførte støtten til Public Expenditure and Financial Accountability (PEFA), et internasjonalt samarbeid gjennom Verdensbanken for å styrke offentlig finansforvaltning. God forvaltning av offentlige inntekter og utgifter er essensielt for fattigdomsreduksjon. PEFA ble også brukt for å vurdere norsk støtte til offentlige finansforvaltningsprogrammer, bl.a. i Nepal og Tanzania. Av land med nye PEFA-analyser siste fem år, har 77 pst. forbedret finansforvaltningen.

Sårbare stater, kriserespons og menneskerettigheter

Norge bidro med støtte til nyskapende fond (f.eks. CASA – Conflict Affected States in Africa) og finansieringsmekanismer som styrker Verdensbankens samarbeid med humanitære aktører og FN.

Norge deltok i etableringen av Global Concessional Financing Facility i 2016 for å bistå Jordan og Libanon i finansieringen av kostnadene forbundet med flyktningstrømmen fra Syria. Fondet, med totalt USD 313 mill. (2017), inkludert 235 mill. kroner fra Norge, utløste lån på USD 1,2 mrd. fra banken. Lånene finansierer bl.a. reformer som skal gi arbeidstillatelse til flyktninger, styrkete helsetjenester, utdanning, infrastruktur, vann, sanitær og elektrisitetsforsyning. Samlet bidro dette til bedrede forhold for to millioner syriske flyktninger som nyter godt av Libanon og Jordans infrastruktur og offentlige tjenester.

Gjennom støtte til State and Peacebuilding Fund og UN-World Bank Fragility and Conflict Partnership Trust Fund bidro Norge til at banken styrket sitt bidrag til felles gjenoppbyggings- og fredsbyggingsanalyser som grunnlag for samlet innsats i sårbare stater. Med øremerket norsk støtte ble det gjennomført pilotprosjekter for å levere resultater på tvers av humanitære, fredsbyggende og utviklingsrettede innsatser. Norsk støtte var avgjørende for utarbeidelse av FN og Verdensbankens første fellesrapport, Pathways to Peace, om hvordan forebyggingsarbeidet kan styrkes i fellesskap. FNs generalsekretær og Verdensbankens president signerte i 2017 et nytt rammeverk for partnerskap i krisesituasjoner.

Norges støtte gjennom et fond for menneskerettighetstiltak i Verdensbanken (Nordic Trust Fund) har bidratt til å øke kunnskap om rettighetsbasert tilnærming til utvikling, både på landnivå og internt i banken. Fondet har også understøttet viktige deler av arbeidet med urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne og LHBTI. En evaluering av fondet i 2017 konkluderte med at fondet har bidratt til større kunnskap om menneskerettighetsbasert tilnærming til utvikling i banken.

Klima

Norge støttet det globale partnerskapet Global Gas Flaring Reduction (GGFR), der formålet er å redusere fakling (brenning) og utslipp av gass knyttet til oljeboring, samt å bruke gassressursene bedre, bl.a. til energitilgang. Landene som er med i initiativet kan gjennomgående vise til reduksjon av fakling, unntatt i land der oljeproduksjonen øker sterkt, som i Iran, Irak og USA, og land i konflikt. I 2015 ble initiativet «Zero Routine Flaring by 2030» lansert av Verdensbanken, med støtte fra Norge. 77 land, oljeselskaper og utviklingsbanker har sluttet seg til initiativet.

Norge gir også støtte til andre energi/klimaprosjekter i Verdensbanken. Se nærmere omtale og rapportering under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybare energi, post 72 Fornybar energi.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 195 mill. kroner for 2019.

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall X, pkt. 9 om utbetalinger av tilskudd til fond.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til multilaterale gjeldsletteinitiativer – Highly Indebted Poor Countries Initiative (HIPC, fra 1996) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI, fra 2005) for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner. Norge er politisk forpliktet til å delta i disse store internasjonale spleiselagene fram til 2044 og 2054 for hhv. Verdensbankens og Afrikabanken, og forpliktelsene er nedfelt i romertallsvedtak fram til hhv. 2028 og 2029. Bevilgningsbehovet vil øke fram mot et topp-punkt rundt 2025.

Bevilgningen kan også brukes til inndekning for bilateral gjeldslette overfor land med statsgjeld til Norge som ikke er omfattet av Handlingsplan for gjeldslette for utvikling (2004), som hjemler gjeldslette uten ordinær bevilgning. Det er ikke sannsynlig at slik gjeldslette blir aktuelt i 2019. Posten kan dertil benyttes til å støtte tiltak for bedre gjeldshåndtering og mer ansvarlig långivning og låntaking gjennom samarbeid med norske og internasjonale aktører.

Mål 2019

Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål:

• Norge har oppfyllt sine forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldsletteinitiativer

Prioriteringer 2019

Det er viktig at det internasjonale samfunn står sammen om de store multilaterale gjeldsletteinitiativene fra 1990- og 2000-tallet. Norge vil fullt ut innfri sine forpliktede andeler i HIPC og MDRI overfor Verdensbanken og Afrikabanken. Etter den omfattende gjeldsslettingen på 1990- og 2000-tallet, øker statsgjelden i mange lavinntektsland igjen i et tempo det er grunn til å holde øye med. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) står åtte land allerede i gjeldskrise, mens 16 land har betydelig og 22 land moderat gjeldsrisiko. Norge vil derfor fortsette å mane til ansvarlig låntaking og långivning, slik at nye gjeldsopptak ikke overstiger grenser for økonomisk bærekraft.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak, post 70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging i Prop. 1 S (2016–2017).

Målene for 2017 var å oppfylle Norges forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer, styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig håndtering av gjeld, prioritere gjeldslette for land etter krig, samt fremme ansvarlig långivning gjennom samarbeid med norske og internasjonale aktører.

Norge bidro med 311 mill. kroner som i all hovedsak gikk til å dekke Norges forpliktelser under MDRI og HIPC i Verdensbanken (IDA) og Afrikabanken. De berørte 39 utviklingslandene fikk dermed frigjort det tilsvarende beløpet, som de ellers ville ha måttet bruke på renter og avdrag, til formål som infrastrukturutbygging, helse og utdanning.

Det politiske påvirkningsarbeidet for ansvarlig låntaking og långivning ble særlig ført gjennom Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene, FNs generalforsamling og i samarbeid med FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD). Selv om UNCTAD-prinsippene om ansvarlig låntaking og långivning ikke har fått noen bred internasjonal tilslutning, er det grunn til å tro at de har påvirket arbeid med gjeldsbærekraft og retningslinjer for bærekraftig långivning i IMF, Verdensbanken, OECD og G20.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 326,5 mill. kroner for 2019 for å innfri Norges bindende multilaterale gjeldsletteforpliktelser.

Det vises for øvrig til forslag til vedtak under romertall IX om ettergivelse av fordringer.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Under dette kapittelet dekkes flyktningutgifter i Norge som kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA) etter OECD/DACs kriterier.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Denne bevilgningen dekker visse utgifter knyttet til asylsøkeres opphold i Norge i løpet av det første året, som etter OECD/DACs retningslinjer kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA).

Ordningene ligger under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, jf. omtale i de respektive departementers fagproposisjoner.

OECDs medlemsland har operert med forskjellig praksis for hvilke flyktningutgifter i eget land som rapporteres som ODA. OECD/DAC har sammen med medlemslandene klargjort hvilke flyktningutgifter som kan godkjennes som ODA. Som følge av dette har Regjeringen våren 2018 foretatt en gjennomgang av norsk praksis. Et informasjonsskriv om disse utgiftene vil offentliggjøres.

OECDs nye retningslinjer er lagt til grunn for beregningen av bevilgningsforslaget for 2019. Endringene medfører bl.a. at integreringsstøtte samt utgifter etter avslag av asylsøknad ikke lenger er med i ODA-beregningen. Enkelte nye utgifter blir fra 2019 tatt med i ODA-beregningen, bl.a. fri rettshjelp, tolk og oversettelser.

Rapport 2017

Denne rapporten dekker kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter.

I 2017 ble ODA-andelen av utgifter til flyktninger i Norge beregnet til 1 239,6 mill. kroner, tilsvarende 3,6 pst. av samlede bistandsutbetalinger.

Budsjett 2019

Det foreslås bevilget 556,5 mill. kroner for 2019.