Del 1
Innleiing og oversikt

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Det overordna og langsiktige målet i samferdselspolitikken er eit transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidreg til omstilling til lågutsleppsamfunnet. Fornying og forbetring av transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen i heile landet er ei viktig og prioritert oppgåve for regjeringa.

Regjeringas transportpolitikk er trekt opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Gode velferdstenester og konkurransekraft for næringslivet krev både ein moderne infrastruktur med høg kvalitet og effektive og sikre transportløysingar. Nasjonal transportplan 2018–2029 svarar på utfordringane og den heilt nødvendige omstillinga landet står overfor. Reduserte transportkostnader betrar konkurranseevna for næringslivet og legg til rette for ein velfungerande arbeidsmarknad over heile landet. Hovudprioriteringane i regjeringas budsjettforslag for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i hovudmåla i Nasjonal transportplan:

• betre framkome for personer og gods i heile landet

• redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen

• redusere klimagassutsleppa i tråd med ei omstilling mot eit lågutsleppssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvensar.

For å nå måla har regjeringa i Nasjonal transportplan 2018–2029 lagt opp til ei statleg ramme på 933 mrd. 2017-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 131 mrd. 2017-kr i bompengar. Samla utgjer dette om lag 1 064 mrd. 2017-kr i planperioden. Det gjennomsnittlege årlege nivået i statleg ramme blir på 77,7 mrd. kr, som er 37 pst. høgare enn saldert budsjett for 2017. Det inneber store ambisjonar for samferdselssektoren.

Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, tek regjeringa sikte på ei gradvis innfasing av ressursane til transportinfrastruktur i planen. Ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpassa det samla økonomiske opplegget innanfor rammene som følgjer av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2018–2029 i budsjettforslaget for 2020. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse. Det er nødvendig med ei gradvis opptrapping av løyvingane gjennom perioden. Det er òg slik at store investeringar vil slå inn tungt på enkelte år. Regjeringas forslag til løyving i 2020 til formål som er omfatta av Nasjonal transportplan, inneber ei oppfølging av den samla økonomiske planramma for første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2018–2029 på 45,1 pst. Innanfor løyvingsforslaget blir det høgt tempo i gjennomføringa av eksisterande prosjekt, og oppstart av både mindre og store prosjekt på veg og jernbane.

Regjeringa vil leggje til rette for eit moderne transportnett i Noreg, med riks- og fylkesvegar, jernbane og anna kollektivtransport, og infrastruktur for luft- og sjøtransport, som tek omsyn til framkome, transporttryggleik og miljø. Satsinga på ny teknologi vil gi betre moglegheiter til å nå måla for transportpolitikken. Regjeringa har tidlegare etablert Pilot-T, ei ordning som skal bidra til at nye løysingar raskare blir tekne i bruk innan transportsektoren og leggje grunnlag for at norske aktørar kan vere med i konkurransen om å levere nye mobilitetsløysingar for sektoren. Regjeringa stimulerer til lokal innovasjon og utvikling gjennom konkurransen «Smartere transport i Norge».

Dei store byområda veks, og regjeringa vil leggje til rette for effektiv, smart og miljøvennleg mobilitet. Regjeringa gjennomfører ei kraftig satsing på transportsystema i og rundt dei største byane. Denne satsinga blir i tråd med regjeringspartia sin bompengeavtale, trappa opp i 2020. Regjeringa følgjer opp forpliktingane i gjeldande bymiljø-, byvekst- og belønningsavtalar, og legg òg til rette for å inngå nye avtalar. I dei fire største byområda vil regjeringa tilby å auke det statlege bidraget i store kollektivprosjekt. Regjeringa vil òg gi tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk i dei store byane.

Regjeringa har gjennomført ein omfattande transportreform som gir resultat. Måla er større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsemd. I tillegg til auka løyvingar til ny infrastruktur og vedlikehald av eksisterande infrastruktur, har regjeringa gjennomført viktige tiltak for å utnytte ressursane i sektoren betre. Nye Veier AS blei etablert i 2015 for å medverke til meir effektiv vegutbygging. Selskapet byggjer raskt og effektivt, og opna sitt første prosjekt i 2019. Statens vegvesen er i ferd med å bli omorganisert og effektivisert. Endringane vil bidra til betre ressursbruk og meir samferdsel for pengane.

Innkrevjinga av bompengar skal bli meir effektiv. Arbeidet med bompengereforma held fram, m.a. har fylkeskommunane etablert dei regionale bompengeselskapa, og takst- og rabattsystemet er lagt om. Regjeringa vil redusere bompengebelastinga for bilistane, og løyvinga for å redusere takstane blir foreslått styrkt i tråd med regjeringspartia sin bompengeavtale.

Jernbanereforma gir no avkasting i form av lågare utgifter til staten sine kjøp av persontransport med tog. Innsparingane blir brukt til å styrkje satsinga på jernbane ytterlegare.

For å redusere avtandsulemper foreslår regjeringa ei ny tilskotsordning for fylkesvegar som er viktige for næringstransport. Regjeringa legg òg til rette for at meir av godstransporten skal transporterast på sjøen og jernbanen. Tilskotsordninga for godsoverføring frå veg til sjø, tilskotsordninga for hamnesamarbeid og prøveordninga med tilskot til investeringar i effektive og miljøvennlege hamner legg til rette for reduserte kostnader og klimagassutslepp, auka effektivitet og for å gjere sjøtransporten meir konkurransedyktig samanlikna med vegtransporten. På jernbane blir den førebelse tilskotsordninga for overføring av gods frå veg til jernbane vidareført.

Luftfarten er ein sentral del av det norske transportnettet, og regjeringa vil sikre at Norge har ein god og framtidsretta infrastruktur for luftfart i heile landet, m.a. gjennom kjøp av innanlandske flyruter og ved å leggje til rette for bruk av teknologi som sparer miljøet, som t.d. elektriske fly.

Regjeringa vil sikre eit godt og likeverdig posttilbod over heile landet, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2020

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er:

• reduserte bompenger for bilistane

• auka tilskot til kollektivtransport i byområda

• utbygging av vegprosjekt i heile landet

• eit betre togtilbod.

Regjeringa foreslår å løyve 75,4 mrd. kr til Samferdselsdpartementet.

Korrigert for ansvarsendringar inneber budsjettforslaget ein auke på vel 4 mrd. kr frå saldert budsjett 2019. Ansvaret for elektronisk kommunikasjon, m.a. ansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, er overført frå Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Løyvingar til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og på Samferdselsdepartementets eige budsjett er derfor overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. Prop. 57 S (2018–2019). Regionreforma frå 2020 inneber at løyvingar for ordningar der ansvaret er avklart, er overført frå Samferdselsdepartementets budsjett til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Til Nasjonal transportplan er det foreslått om lag 69,3 mrd. kr, ein auke på 2,9 mrd. 2020-kroner frå 2019. Auka tilskot for å redusere bompengetakstar utanfor byområda og storbytiltak er dei områda som blir styrkt mest. Jernbaneinvesteringane får òg ein større auke.

Regjeringa foreslår ein kombinasjon av tiltak både for å redusere bompengebelastinga for bilistane og styrkje kollektivtransporten. I tråd med bompengeavtalen til regjeringspartia er løyvinga til reduserte bompengesatsar utanfor byområda foreslått auka til 1,4 mrd. kr, og det er sett av midlar til å auke bidraget frå staten til store kollektivprosjekt frå 50 pst. til 66 pst. Vilkåret for sistnemnde er at halvparten går til reduserte bompengar og halvparten til betre kollektivtilbod i byane etter lokal prioritering. Store kollektivprosjekt som er omfatta av ordninga, er Fornebubanen og ny T-banetunnel i Oslo og Akerhus, Metrobussen i Trondheim, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren. I tillegg er det sett av 300 mill. kr til reduserte billettprisar i kollektivtransporten i dei store byane. Utpeika vegprosjekt utanfor byområda vil få reduserte bompengar enten ved at bomstasjonar blir fjerna eller at takstane blir sette ned.

Urbanisering krev store tiltak for å handtere transporten i byområda. I tråd med regjeringspartia sin bompengeavtale er det foreslått totalt 5,4 mrd. kr til tiltak for kollektivtransport, sykling og gange og reduserte bompengar i dei ni største byområda, ein auke på 1,7 mrd. kr eller over 45 pst. frå saldert budsjett 2019. Dette omfattar statleg bidrag til bymiljø-, byvekst- og belønningsavtalar og tilskot til reduserte billettprisar i dei store byane.

På landsbasis er vegtransport den dominerande transportforma. Regjeringa held fram med å prioritere utbygging av vegnettet i heile landet. Riksveginvesteringane, inkl. Nye Veier AS, blir foreslått auka med nærmare 850 mill. kr frå 2019. Regjeringa foreslår 100 mill. kr til eit nytt tilskot til fylkesvegar som er særleg viktige for næringslivet. Det er sett av 2,5 mrd. kr til å oppgradere tunnelar. Samla vedlikehaldsetterslep på veg er i 2020 rekna å falle med 700 mill. kr.

Regjeringa prioriterer å styrkje togtilbodet. Ni nye togsett skal fasast inn, nettdekninga på toga skal bli betre, og det blir fleire avgangar både på Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Til jernbaneinvesteringane er det foreslått 13,2 mrd. kr, drygt 1 mrd. kr meir enn i 2019. Utrullinga av signalsystemet, ERTMS, held fram. Dette er et omfattande prosjekt som vil gå over mange år, og det er sett av om lag 1,4 mrd. kr i 2020. Det er sett av 88 mill. kr til den førebelse tilskotsordninga for godsoverføring frå veg til bane, som blei oppretta i 2019.

Innan kystformål foreslår regjeringa å gjere den treårige forsøksordninga med tilskot til overføring av gods frå veg til sjø til ei ordinær ordning frå 2020. Det er foreslått 50 mill. kr.

Regjeringa foreslår å løyve 85 mill. kr til ekstra dagar med avisdistribusjon etter omlegginga i postdistribusjonen til annankvar vekedag frå 1. juli 2020.

Regjeringa prioriterer òg forsking og utvikling, m.a. for raskt å kunne ta i bruk ny teknologi. Det er foreslått 20 mill. kr i auke til Pilot-T og 10 mill. kr til maritim ITS.

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 444,6 mill. kr.

Forslaget på kap. 1300 utgjer til saman 285,2 mill. kr og går til drift av departementet, kontingentar mv. til internasjonale organisasjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål og til samferdselsberedskap.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar, der det samla er foreslått å løyve 159,4 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking i regi av Norges Forskningsråd og til tilskotsordninga Pilot-T.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 1 078,3 mill. kr.

Det er foreslått 718,1 mill. kr til kjøp av flytransport. Til ordninga med driftstilskot til ikkje-statlege flyplassar er det foreslått 29,8 mill. kr.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 245,5 mill. kr og til Statens havarikommisjon for transport 84,9 mill. kr.

Vegformål

Til Vegformål er det i alt foreslått å løyve om lag 38 mrd. kr.

Det er foreslått 32,4 mrd. kr til Statens vegvesen og 5,6 mrd. kr til Nye Veier AS. Det er foreslått om lag 6,4 mrd. kr til drift og vedlikehald av riksvegar. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått om lag 2,2 mrd. kr.

Til investering i riksvegar er det i alt foreslått å løyve om lag 20 mrd. kr. Det er sett av 14,4 mrd. kr på Statens vegvesens investeringspostar, og 5,6 mrd. kr til Nye Veier AS, som i hovudsak driver utbyggingsaktivitet. I tillegg kjem nærmare 0,5 mrd. kr til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet.

Det blir foreslått å auke tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda til 1,4 mrd. kr, ein auke på nærmare 870 mill. kr frå saldert budsjett 2019. Auken er foreslått brukt til å nedbetale bompengegjeld i desse prosjekta:

• E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal

• E18 Arendal–Tvedestrand i Agder

• rv. 13 Hardangerbrua i Vestland

• E6 Hålogalandsbrua i Nordland.

For E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen er det lagt til grunn at innkrevjinga i bomstasjonen ved Vågstrandstunnelen skal opphøyre. For dei andre prosjekta vil ei slik ekstraordinær nedbetaling gi rom for betydelege takstreduksjonar

Det blir sett av om lag 7,1 mrd. kr til store prosjekt over Statens vegvesens budsjett.

Desse prosjekta med kostnad over 200 mill. kr er venta opna for trafikk i 2020:

• E39 Eiganestunnelen i Rogaland

• Rv. 13 Ryfast (Hundvågtunnelen) i Rogaland

• E18 Varoddbrua i Agder

• E134 Damåsen–Saggrenda i Viken

• E6 Vindåsliene–Korporalsbrua i Trøndelag

• E6 Tana bru i Troms og Finnmark

• to delparseller på E6 Kolomoen–Moelv i Innlandet.

Det er sett av midlar til førebuande arbeid på desse prosjekta:

• E18 Retvet–Vinterbro i Viken

• rv. 4 Roa–Gran grense i Innlandet

• E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken

• E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark

• rv. 555 Sotrasambandet i Vestland (OPS-prosjekt)

• E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark (OPS-prosjekt).

Vidare er det sett av midlar til førebuande arbeid og ev. anleggsstart for følgende prosjekter:

• E39 Myrmel–Lunde i Vestland

• E39 Ørskogfjellet, krabbefelt i Møre og Romsdal

• E6 Ballangen sentrum i Nordland

• E16 Kvamkleiva i Innlandet (skredsikringsprosjekt).

Med budsjettforslaget på kap. 1320, post 22 og post 30 vil det samla etterslepet i vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert med om lag 700 mill. kr i 2020. Det er rekna at vedlikehaldsetterslepet på tunnelar på riksvegnettet blir redusert med om lag 2,1 mrd. kr.

Skredsikring er viktig for gjere vegane meir pålitelege og trygge. Det er foreslått å løyve om lag 1,1 mrd. kr til skredsikring på riksvegar. Tilskotet til skredsikring på fylkesvegar blir innlemma i rammetilskotet til fylkeskommunane frå 2020.

På Statens vegvesens budsjett blir det sett av 700 mill. kr til bymiljø- og byvekstavtalar. Midlane vil i hovudsak blir brukte til å etablere samanhengande sykkelvegnett og kollektivtrafikktiltak i byar som har inngått bymiljø-/byvekstavtalar. Vidare er det sett av 200 mill. kr til tiltak for gåande og syklande på riksvegnettet utanfor desse områda. Tilskotet til gang- og sykkelvegar på det kommunale og fylkeskommunale vegnettet blir innlemma i rammetilskotet frå 2020. Til trafikktryggleikstiltak er det sett av 600 mill. kr.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve om lag 1,5 mrd. kr.

Det er foreslått 100 mill. kr til ei ny tilskuddsordning til fylkesveger som er viktige for næringstransport.

Det er foreslått å løyve 19,2 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 5,9 mrd. kr til særskilde transporttiltak, ein auke på 46,5 pst. frå saldert budsjett 2019.

Det er foreslått å løyve om lag 4,7 mrd. kr i statleg tilskot til dei ni største byområda som har bymiljøavtalar, byvekstavtalar eller belønningsavtalar. Av dette er det foreslått om lag 2,1 mrd. kr i tilskot til store kollektivprosjekt der staten dekkjer 50 pst. av kostnadene. Det statlege bidraget vil bli tildelt i tråd med dei fastsette retningslinjene for denne tilskotsordninga.

På bakgrunn av forpliktinga om 50 pst. statleg finansiering i gjeldande avtalar, er midlane til store kollektivprosjekt fordelte slik:

• 768 mill. kr til Fornebubanen i Oslo og Akershus

• 980 mill. kr til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen

• 132 mill. kr til Metrobussen i Trondheim

• 190 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren.

Regjeringa vil tilby lokale styresmakter å auke dette tilskotet til 66 pst. under føresetnad om at halvparten av tilskotet går til reduserte bompengar og halvparten til betre kollektivtilbod etter lokal prioritering. Det er sett av 850 mill. kr til dette.

Regjeringa foreslår i tillegg om lag 1,8 mrd. kr til belønningsmidlar og tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk i dei ni største byområda.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 236,5 mill. kr. Det er foreslått 16,1 mill. kr til konkurransen Smartere transport i Norge. Vidare er det foreslått å løyve 57,2 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering og 14,6 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS.

For å vidareføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten AS for sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått å løyve 856,1 mill. kr. Avtalen sikrar daglege seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 hamner på strekninga.

Innskota i infrastrukturfondet i 2013–2016 på i alt 100 mrd. kr gir ei avkastning på 2 053 mill. kr i 2020 som er foreslått fordelt som i dei tre tidlegare åra.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 26,8 mrd. kr til jernbaneformål.

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 26,6 mrd. kr, ein auke på over 1,1 mrd. kr frå saldert budsjett 2019. Løyvinga dekkjer drift av direktoratet, utgifter til planlegging og utgreiingsoppgåver, kjøp av persontransporttenester med tog, kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald, planlegging og investeringar i infrastruktur og tilskot til den førebelse ordninga for godsoverføring frå veg til jernbane.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve om lag 4 mrd. kr. Regjeringa styrkjer togtilbodet ved m.a. å fase inn ni nye tog, betre nettdekning om bord, fleire avgangar i rushtida og ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler.

Det er foreslått å løyve 8,7 mrd. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Til vedlikehald er det sett av 6,4 mrd. kr, inkludert vidareføring av ERTMS-prosjektet. I avtale med Bane NOR er det føresett at minimum 2,2 mrd. kr av dette skal nyttast til fornying av infrastrukturen.

Til planlegging av ny jernbaneinfrastruktur er det foreslått å løyve 1,6 mrd. kr. Midlane går i hovudsak til å vidareføre planlegginga av InterCity-utbygginga.

Det er foreslått å løyve 11,6 mrd. kr til investeringar i jernbaneinfrastruktur. Forslaget gir rasjonell gjennomføring av dei store, pågåande investeringsprosjekta, og utbygging av ei rekke mindre tiltak på programområda. I tillegg er det sett av midlar til å starte opp IC-prosjektet Kleverud–Sørli på Dovrebanen og delelektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 95,9 mill. kr. I løyvinga inngår òg tilsynet med tau- og kabelbanar og tivoli og moroparkar.

Kystforvaltning

Til kystforvaltning er det foreslått å løyve 2,6 mrd. kr.

Det er foreslått om lag 1,9 mrd. kr til Kystverkets driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift av Kystverket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikksentralar, transportplanlegging, losordninga, beredskap mot akutt forureining og tilskot til kystkultur.

Det er foreslått å løyve 45,2 mill. kr for å dekkje utgifter til å setje i verk tiltak mot akutt forureining og redusere faren for akutt forureining. Vidare omfattar løyvinga midlar til å dekkje utgiftar til arbeidet med å etablere miljøtiltak mot kvikksølvforureining frå ubåtvraket U-864 utanfor Fedje i Vestland.

Til nyanlegg og større vedlikehald er det foreslått å løyve 244,3 mill. kr. Ein stor del av løyvinga vil gå til investeringar i navigasjonsinfrastruktur og farleier. Det er planlagd å gjøre ferdig desse farleiprosjekta:

• innsegling Ålesund i Møre og Romsdal

• gjennomsegling Hjertøysundet i Møre og Romsdal,

• innsegling Vannavalen i Troms og Finnmark og

• innsegling Farsund i Agder i 2020.

Dei statlege fiskerihamnene skal overførast til fylkeskommunane etter avtale.

Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å løyve 192,5 mill. kr. Innanfor løyvinga er det sett av m.a. 83,9 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur, som vil bidra til å redusere vedlikehaldsetterslepet.

Vidare er det foreslått 10,9 mill. kr i tilskot til hamnesamarbeid, 50 mill. kr til tilskot til overføring av gods frå veg til sjø og 51,3 mill. kr til tilskot til investering i effektive og miljøvennlege hamner.

Til drift av Samfunnet Jan Mayen er det foreslått å løyve 55,5 mill. kr. Løyvinga skal dekkje utgiftene til drifta av fellesfunksjonane på Jan Mayen.

Det er foreslått å løyve 27,3 mill. kr til Senter for oljevern og marint miljø.

Posttenester

Etter endringane i regjeringa i 2019 omfattar programområdet no berre posttenester.

Til kjøp av bank- og posttenester er det foreslått å løyve 617,4 mill. kr.

Løyvinga omfattar 83,4 mill. kr til kontrakten med Easy2You AS for omdeling av aviser på laurdagar, 85 mill. kr til halvårseffekten av kjøp av avisomdeling på vekedagar, og 449 mill. kr til statleg kjøp av post- og banktenester frå Posten Norge AS.

2 Andre saker

2.1 Endringar i oppgåvefordelinga og tilskotsordningar mellom forvaltningsnivå

I Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgåver til nye regioner er det gjort greie for endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa og overføring av tilskotsordningar. Endringane medfører at oppgåver blir flytta frå staten til fylkeskommunane, og at øyremerkte tilskot blir innlemma i rammetilskotet over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Samferdselsdepartementet har i dag oppgåver som blir flytta til fylkeskommunane og tilskot som blir innlemma i rammetilskotet.

Tabell 2.1 viser løyvingar som blir flytta frå Samferdselsdepartementets budsjett til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Staten har inngått avtale med tre ikkje-statlege flyplassar om tilskot, som gjeld ut 2020. Fylkeskommunane der desse flyplassane ligg, har fått tilbod om å tre inn i avtalane. Midlar som gjeld drift av Notodden flyplass, skal overførast til Vestfold og Telemark fylkeskommune i 2020. Dei to andre fylkeskommunane ønskjer at Samferdselsdepartementet forvaltar avtalane og midlane ut 2020. Det blir derfor overført 16,2 mill. kr frå kap. 1311, post 71, til kap. 572.

Statleg kjøp av flyruter skal overførast til fylkeskommunane, men det er ikkje lagt opp til slik overføring i 2020.

Innan vegformål vil desse tilskotsordningane bli innlemma:

• tilskot til skredsikring

• tilskot til gang- og sykkelvegar. Ordninga retter seg både mot kommunar og fylkeskommunar og løyvinga blir fordelt med 60 pst. til kap. 571 og 40 pst. til kap. 572.

Vidare blir ansvaret for administrasjon av fylkesvegane (sams vegadministrasjon) overført frå Statens vegvesen til fylkeskommunane. Endringane og avviklinga av sams vegadministrasjon er planlagt lagt fram for Stortinget i eit tillegg til Prop. 1 S (2019–2020).

Den statlege eigarskapen og forvaltningsansvaret for fiskerihamneanlegg skal overførast til dei nye fylkeskommunane, og løyvingane til statlege fiskerihamnetiltak og tilskot til kommunale fiskerihamnetiltak skal overførast til rammetilskotet. Overføringa skal skje ved å inngå avtale med kvar fylkeskommune. Det blei i august 2019 inngått avtalar med Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken fylkeskommunar. Av eit samla beløp på om lag 154,8 mill. kr blir 34,3 mill. kr overført frå kap. 1360 til kap. 572.

Sjå elles omtale under dei ulike programkategoriane og i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3 Oppmodingsvedtak

3.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 3.1 gir ein oversikt over oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. I oversikten inngår alle vedtaka frå stortingssesjonen 2018–2019 og dei frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje blei avslutta i samband med behandlinga i Stortinget av Prop. 1 S (2018–2019) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018 meinte at ikkje var utkvitterte. Oppfølginga av vedtaka er gjort greie for under. Viss det er ei meir omfattande utgreiing om oppfølginga av vedtaka under det aktuelle programområdet i proposisjonen er det under vist til dette.

I kolonne fire i tabell 3.1 går det fram om Samferdselsdepartementet legg opp til om rapporteringa av oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2021. Rapporteringa på vedtak som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget t.d. i proposisjon, stortingsmelding, utgreiing e.l., vil normalt bli avslutta når saka er lagt fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabell 3.1 er opplyst at rapporteringa er avslutta, vil det i en del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av eit vedtak ikkje er endeleg avslutta. Det kan t.d. gjelde vedtak med oppmoding til regjeringa om å ivareta særlege omsyn i politikkutforminga på eitt område der oppfølginga vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli halde orientert om den vidare oppfølginga på vanleg måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

Samferdselsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har understreka at det i nokre tilfelle er nødvendig å fremme forslag om å oppheve oppmodingsvedtaket før rapporteringa kan avsluttast. Departementet har derfor i tråd med dette fremma eit slikt forslag. Sjå forslagsdelen i denne proposisjonen.

3.2 Stortingssesjonen 2018–2019

Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala

Vedtak 61, 29. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av forsøk med hydrogentog i mindre skala, for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til og benyttes på de lange strekningene som bruker dieselfremdrift i dag.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Dokument 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018–2019).

Som grunnlag for vurdering av en eventuell oppstart av et forsøk med hydrogentog i tråd med Stortingets vedtak, ba Samferdselsdepartementet i tildelingsbrevet for 2019 Jernbanedirektoratet utarbeide en utredning som vurderer kostnader og gjennomførbarhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019.

Jernbanedirektoratet er nå i gang med utredningen. I utredningen vurderes gjennomførbarheten av et pilotprosjekt med hydrogentog i Norge, samt kostnader, teknologisk modenhet, kommersiell tilgjengelighet, regelverk, praktiske utfordringer, jernbanefaglige forhold og sikkerhet. Videre utredes hvilken ny kunnskap og erfaring forsøksprosjektet potensielt vil kunne gi.

Utredningen er en del av et større pågående prosjekt i Jernbanedirektoratet, kalt «Null-utslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB)». Prosjektet utreder batteritog og batteridrift med delelektrifisering, samt fremdriftsløsninger med enten biodiesel, biogass eller hydrogen for ikke-elektrifiserte banestrekninger.

Jernbanedirektoratet skal rapportere til Samferdselsdepartementet ved årsskiftet 2019/2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Transportsektoren si rolle som ein del av totalforsvaret

Vedtak 174, 11. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret blir hensyntatt i arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan,»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2018–2019), samt Innst. 13 S (2018–2019).

Høsten 2017 startet Samferdselsdepartementet opp prosjektet «Transport i totalforsvaret». Dette er en del av Totalforsvarsprogrammet som regjeringen har vedtatt. Prosjektet benyttes til å avklare og følge opp Forsvarets behov og forventninger til sivil transport, bl.a. tiltak i Sivilt beredskapssystem som omhandler Forsvarets tilgang på sivile transportressurser og sivil transportinfrastruktur og -tjenester. Som en del av dette samarbeidet har departementet bl.a. innhentet en rangert liste over Forsvarets infrastrukturbehov i transportsektoren.

Transportsektoren har videre bidratt i planleggingen og gjennomføringen av større NATO-øvelser som Trident Juncture i 2018 og Trident Jupiter i 2019. I forbindelse med øvelsene er det inngått samarbeidsavtaler mellom samferdselsetatene og Forsvaret om vertslandsstøtte og liaisonvirksomhet som også skal fungere utenom øvelser. Det er også inngått beredskapskontrakter mellom enkelte kommersielle transportvirksomheter og Forsvaret.

Samferdselsdepartementet og underliggende etater, selskaper og foretak spiller en viktig rolle og bidrar tungt inn i det moderne totalforsvarskonseptet. Transportsektorens støtte til og samarbeid med Forsvaret vil videreføres parallelt med rulleringen av Nasjonal transportplan, og anmodningsvedtaket anses ivaretatt gjennom dette.

Oppfølging av intensjonen i oppmodingsvedtak nr. 264 frå sesjonen 2017–2018 (utbygging av Kjevikveien og rv. 9 i Setesdal)

Vedtak 176, 11. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 redegjøre for hvordan intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264 fra sesjonen 2017–2018 blir fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2018–2019), samt Innst. 13 S (2018–2019).

Vedtak 264 fra sesjonen 2017–2018 ble fattet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), og Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2018–2019) for oppfølgingen av vedtaket. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader, men fattet ved behandlingen 11. desember 2018 anmodningsvedtak 176.

Rv. 9 i Setesdal

Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 20–21, har Statens vegvesen i handlingsprogrammet prioritert om lag 300 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 9 i Setesdal i første seksårsperiode. I tillegg kommer lokale tilskudd på om lag 30 mill. kr. Midlene er forutsatt benyttet til å finansiere utbygging av delstrekningene Bjørnarå–Optestøyl, Besteland–Helle N og Rotemo–Lunden.

Anleggsarbeidene på delstrekningen Bjørnarå–Optestøyl startet opp i august 2018, og delstrekningen ventes åpnet for trafikk i oktober 2019. I budsjettforslaget for 2020 er det lagt opp til å videreføre arbeidene med å utbedre rv. 9 med oppstart av arbeidene på delstrekningen Besteland–Helle. Anleggsarbeidene ventes startet opp høsten 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Videreføringen av utbedringen av rv. 9 med delstrekningene Rotemo–Lunden vil bli vurdert i arbeidet med de årlige budsjettene.

Rv. 41/rv. 451 Timenes-Kjevik

Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 21, har Statens vegvesen i handlingsprogrammet prioritert om lag 350 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik i perioden 2020–2023. I tillegg er det lagt til grunn 580 mill. kr i bompenger, under forutsetning av at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging.

Det er utarbeidet reguleringsplan for rv. 41 Timenes–Kjevik. På grunn av enkelte uavklarte forhold er reguleringsplanen ennå ikke sendt Kristiansand kommune for behandling. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen er det foretatt nye kostnadsberegninger av prosjektet. Disse viser at kostnadene har økt i forhold til det som er lagt til grunn i Statens vegvesens handlingsprogram.

Det foreligger i dag ikke et lokalpolitisk initiativ til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022–2033 er det derfor satt i gang et arbeid med å finne enklere og rimeligere løsninger.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

Administrative sanksjonar ved brot på kabotasjeregelverket

Vedtak 345, 18 desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).

Siden det i anmodningsvedtaket viser til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg som er en strafferettslig reaksjon.

For bl.a. å følge opp anmodningsvedtaket har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet utarbeide et høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer for økt bruk av overtredelsesgebyr på vegtrafikkområdet, bl.a. kabotasjeovertredelser.

Statens vegvesen har sendt på høring et forslag til endringer i yrkestransportloven som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel for å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt. Vegtrafikkloven har en slik hjemmel i dag, men det foreslås noen endringer i denne bestemmelsen i høringsforslaget. Forslaget skal sikre effektivitet i innfordringen av bøter og gebyrer. Høringsfristen var 1. september 2019.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Redusere bompengane i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet

Vedtak 705, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen om at kostnadsreduksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet benyttes til å redusere bompengene med inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede finansieringsperioden for OPS-prosjektet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019).

I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale skal tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene økes til om lag 1 400 mill. kr per år. Det foreslås i 2020 å bevilge 1 400 mill. kr på kap. 1320, post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene.

Av avtalen går det frem at regjeringen vil prioritere reduserte bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet. I dette prosjektet er det lagt opp til innkreving i bommer på dagens vei/sideveier. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og Nye Veier AS vurdere mulighetene for å fjerne bommer på sideveiene i alle eksisterende prosjekter. Vurderingene vil gi et grunnlag for å vurdere innretningen av tilskuddet i 2021, også for prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet. Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet er aktuelt for tildeling av økte tilskuddsmidler som følge av dette fra 2021 utover det som allerede er gitt i tilsagn til prosjektet over kap. 1320, post 73. Det vises til omtale i del II under veiformål.

3.3 Stortingssesjonen 2017–2018

Gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr

Vedtak nr. 44, 4 desember 2017

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4 slik at det er den enkelte kommune som kan bestemme gebyrets størrelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det vurderte saken og ville komme tilbake til den på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Departementet redegjorde i Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet for hvorfor det mener at det ikke er grunnlag for at kommunene selv skal kunne fastsette satsen for piggdekkgebyrets størrelse, og at regjeringen derfor ikke kunne anbefale en løsning som Stortinget ba om. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen sluttet i Innst. 111 S (2018–2019) seg til denne konklusjonen. I Innst. 291 S (2018–2019) kvitterte kontroll- og konstitusjonskomiteen ut vedtaket.

Miljøbonus for reiarlag i kontrakten om Kystruta

Vedtak nr. 391, 20. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen forhandle fram ei avtale om miljøbonus der rederi kan bli kompensert for kvart tonn CO₂ som vert redusert utover krava i anbodet i løpet av kontraktperioden, etter at kontrakt med operatøren(ane) i Kystruta er inngått.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå storingsrepresentantane Else-May Botten, Sverre Myrli, Espen Barth Eide, Runar Sjåstad, Åsmund Aukrust og Hege Haukeland Liadal om å leggje strengare miljøkrav til grunn i anskaffinga av kystruta Bergen–Kirkenes for perioden 2021–2030, jf. Dokument 8:72 S (2017–2018) og Innst. 95 S (2017–2018), og representantforslag frå stortingsrepresentantane Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Solfrid Lerbekk og Torgeir Knag Fylkesnes om å endre anbodet på kystruta Bergen–Kirkenes, jf. Dokument 8:73 S (2017–2018) og Innst. 95 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det ville følgje opp oppmodingsvedtaket overfor dei to leverandørane av sjøtransporttenester på kystruta Bergen–Kirkenes innanfor rammene av anskaffingsregelverket og statsstøtteregelverket og kome tilbake til saka på eigna måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Samferdselsdepartementet tildelte 23. mars 2018 kontraktar om å levere sjøtransporttenester på kystruta Bergen–Kirkenes til Hurtigruten AS og Havila Holding AS. Etter kontraktsinngåinga har departementet undersøkt rammene i anskaffings- og statsstøtteregelverket og hatt dialog med leverandørane om innretninga av ein mogeleg miljøbonus og potensialet for å utløyse ytterlegare klima- og miljøtiltak på kystrutestrekninga. Innanfor dei rettslege rammene kan staten berre gi støtte til investeringar i tiltak der støtta er utløysande for gjennomføringa av tiltaket. Vidare er det ei avgrensing for støttedelen av investeringskostnaden og det samla støttebeløpet. Etter statsstøttereglane er det derfor ikkje mogeleg å opprette ein miljøbonus der leverandørane kan bli kompensert for kvart tonn CO₂ som blir redusert ut over krava i kontraktane.

Begge leverandørane har fått tilskot frå Enova sine ordningar og NO_X-fondet til m.a. LNG-motorar og batteripakkar. Ein miljøbonus til kystruteleverandørane vil gi lite høve til fleire klima- og miljøtiltak enn det som allereie er mogeleg med eksisterande ordningar. Dialogen med kystruteleverandørane talar òg for at andre tilskotsordningar vil vere meir treffsikre og effektive.

Samferdselsdepartementet har derfor kome til at dei eksisterande ordningane til Enova gir tilstrekkelege insentiv til klima- og miljøtiltak langs kystruta, og at det ikkje er formålstenleg å opprette ein eigen miljøbonus til kystruteleverandørane.

På denne bakgrunn fremmer Samferdselsdepartementet eit opphevingsvedtak for dette vedtaket, jf. forslag til romartalsvedtak.

Istandsetting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 646, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Utredningen som Samferdselsdepartementet bestilte fra Jernbanedirektoratet i 2018, vil bli ferdig i løpet av 2019. Departementet vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utsleppsfri passasjertransport med hurtigbåt

Vedtak nr. 662, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å få passasjertransporten på hurtigbåt utslippsfri, basert på hydrogen- eller el-batteriteknologi. Regjeringen bes om å følge opp fylkeskommunenes rolle som innkjøper av disse transporttjenester med nødvendig kompetanse og incentiver.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2013 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018)

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at anmodningsvedtaket ville vurderes i arbeidet med en plan for fossilfri kollektivtrafikk. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Regjeringen la i juli 2019 frem Plan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. I planen varsler regjeringen bl.a. at den vil videreføre satsingen på lav- og nullutslippsteknologi for busser, ferjer og hurtigbåter, vurdere krav til fossilfri kollektivtrafikk, samt legge til rette for effektive anskaffelser av fossilfri kollektivtrafikk. Planen skal gi forutsigbarhet og redusere risikoen forbundet med investeringer i fossilfri kollektivtrafikk. Regjeringen har gjennom den nye planen varslet tiltak som gir kompetanse og incentiver til fylkeskommunene som innkjøpere av hydrogen- og batterielektriske ferjer. Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Null- eller lågutsleppsteknologi for ferjestrekningar og hurtigbåtar

Vedtak nr. 663, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom krav og/eller støtteordninger, at fergestrekninger og hurtigbåter på offentlig anbud benytter null- eller lavutslippsteknologi, der det ligger til rette for det.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2013 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018)

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2018–2019) at anmodningsvedtaket ville vurderes i arbeidet med en plan for fossilfri kollektivtrafikk. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Regjeringen la i juli 2019 frem Plan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. I planen varsler regjeringen bl.a. at den vil videreføre satsingen på lav- og nullutslippsteknologi for busser, ferjer og hurtigbåter, vurdere krav til fossilfri kollektivtrafikk, samt legge til rette for effektive anskaffelser av fossilfri kollektivtrafikk. Planen skal gi forutsigbarhet og redusere risikoen forbundet med investeringer i fossilfri kollektivtrafikk. Regjeringen har gjennom den nye planen varslet tiltak for at ferjestrekninger og hurtigbåter på offentlig anbud skal benytte null- eller lavutslippsteknologi, der det ligger til rette for det. Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Internasjonal standard og strategi for landstraum og ladestraum i dei største hamnene

Vedtak nr. 673, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en internasjonal standard og etablere en strategi for landstrøm og ladestrøm i de største havnene og cruisehavnene i Norge innen 2025. Dette inkluderer en felles standard for klima- og miljøkrav i norske havner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Krag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet opplyste i Prop. 1 S (2018–2019) at anmodningsvedtaket ville bli fulgt opp i samarbeid med andre departementer og lagt frem for Stortinget på egnet måte. Ansvaret for oppfølgingen av vedtaket er senere overført til Samferdselsdepartementet.

Internasjonal standard for alternative drivstoff er etablert gjennom EUs direktiv for alternative drivstoff (direktiv 2014/94 EU). Samferdselsdepartementet arbeider med å implementere kravene i direktivet og vil forskriftsfeste kravene til standarder og brukerinformasjon.

Regjeringen la i juli 2019 frem Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff. I planen gås det gjennom dagens infrastruktur for alternative drivstoff, drøftes virkemidler for å fremme utbygging av slik infrastruktur og presenteres aktuelle tiltak. Planen legger vekt på at tilstrekkelig infrastruktur for alternative drivstoff er en forutsetning for å lykkes med å fase inn lav- og nullutlippsteknologi i transportsektoren og å nå målene for kutt i klimagassutslippene.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Påskjønningsordning for vedlikehald av fylkesvegnettet

Vedtak nr. 680, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa om å utgreie ei påskjøningsordning i samband med rullering av Nasjonal transportplan, der fylkeskommunen etter ein forpliktande plan kan søkje om medfinansiering frå staten etter gitte kriterium.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det vurderte oppfølginga av vedtaket og ville komme tilbake til saken på eigna måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Fylkesveg er ofte start og endepunkt for næringstransport. Vegar med særleg stor næringstransport er av nasjonal interesse. Samferdselsdepartementet foreslår derfor å løyve 100 mill. kr til å etablere ei tilskotsordning til fylkesvegar i 2020. Ordninga skal stimulere til opprusting av fylkesvegar som er viktige for næringstransport. Sjå omtale under programkategori 21.30 Veiformål.

Kartleggje kva for strekningar av fylkes- og riksvegar som er dei viktigaste eksportvegane

Vedtak nr. 681, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa i samband med rullering av Nasjonal transportplan, å kartleggje kva strekningar av fylkesvegane og riksvegane som er dei viktigaste eksportvegane, og i denne forbindelse vurdere korleis viktige eksportvegar betre kan opprustast til å dekkje næringslivet sitt behov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det ville gi transportverksemdene (Avinor AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens vegvesen) eit felles oppdrag om å utarbeide eit grunnlagsmateriale for rullering av Nasjonal transportplan. Kartlegging av viktige eksportvegar og vurdere tiltak for opprusting av desse ville vere ein del av dette oppdraget. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

I Innst. 291 S (2018–2019) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at komiteen ventar på dette oppdraget før vedtaket kan kvitterast ut.

Samferdselsdepartementet gav i mars 2019 transportverksemdene i oppdrag å identifisere strekningane som har mest å seie for næringslivet sine transportar på riks- og fylkesvegar, sjø, jernbane og med fly, og at dette må gjerast med utgangspunkt i transportvolum, varetypar, innanlands eller utanlands destinasjon og framføringstid for varene. Verksemdene leverte sitt svar på oppdraget 13. september 2019. Dette er ein del av grunnlagsmaterialet til arbeidet med ny nasjonal transportplan. Departementet meiner oppmodingsvedtaket med dette er følgt opp.

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019 opplyste Samferdselsdepartementet at det vurderer oppfølgingen av vedtaket og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

Samferdselsdepartementet har sammen med andre berørte departementer vurdert spørsmål knyttet til omfanget av fylkeskommunale og kommunale garantier for bompengelån, bl.a. alternative tiltak for å begrense garantiansvaret. Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra PricewaterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019. Samferdselsdepartementet vurderer ennå oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

3.4 Stortingssesjonen 2016–2017

Alternative løsninger for å sende bl.a. forhåndsstemmer

Vedtak nr. 80, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen finne gode alternative løsninger for sending av biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før én brevstrøm blir iverksatt. Stortinget orienteres om dette arbeidet i revidert budsjett 2017 og statsbudsjettet for 2018.»

Anmodningsvedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp på ulike tidspunkt. Den delen som gjelder:

• medisiner og aviser ble fulgt opp i Prop. 131 S (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, jernbane og post og telekommunikasjonar, jf. Innst. 472 S (2016–2017)

• biologiske preparater ble fulgt opp gjennom Sykehusinnkjøp HF sitt kjøp av transporttjenester fra 1. januar 2018, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2017–2018), jf. også Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet og Innst. 11 S (2017–2018).

For forhåndsstemmer opplyste Samferdselsdepartementet i Prop. 1 S (2017–2018) at på grunn av omleggingen til én brevstrøm ville Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet vurdere løsninger for valget 2019, og at regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde ikke merknader til dette i Innst. 13 S (2017–2018).

I Prop. 110 S (2018–2019) Nokre saker om veg, jernbane og post, opplyste Samferdselsdepartementet at valgmyndighetene har vurdert at det er behov for å finne en løsning utenom den ordinære brevstrømmen for et begrenset antall forhåndsstemmer som sendes de to siste ukedagene før valgdagen, og at Valgdirektoratet har startet en anskaffelsesprosess for å sikre sending av disse forhåndsstemmene. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 416 S (2018–2019) ikke merknader.

En avtale om sending av forhåndsstemmer ble inngått sommeren 2019. Bruken av avtalen vil bli evaluert som en del av evalueringen av gjennomføringen av valget i 2019, slik at Valgdirektoratet kan finne gode løsninger for å sende forhåndsstemmer også ved fremtidige valg.

Prøveordning for køyretøy med totalvekt inntil 74 tonn

Vedtak 444, 31. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2018–2019) viste Samferdselsdepartementet til at departementet i Prop. 1 S (2017–2018) opplyste at Statens vegvesen i 2017/2018 gjennomførte forarbeid og vurderinger rundt prøveordningen. Det var lagt til grunn at prøveordningen kun skulle omfatte tømmervogntog og ikke vogntog generelt. Det ble videre bl.a. opplyst at Statens vegvesen samarbeidet med skog- og trenæringen om å forberede prøveordningen. Det var lagt opp til at prøveordningen gjennomføres i Hedmark, og at det ble tatt sikte på at den kan komme i gang i 2019. Videre viste departementet til at det ville komme tilbake til Stortinget når prøveperioden er gjennomført, noe transport- og kommunikasjonskomiteen ikke hadde merknader til i Innst. 13 S (2017–2018).

I 2019 har Statens vegvesen arbeidet videre med innretningen av prøveordningen.

Prøveordningen vil omfatte veier i et område på inntil åtte kommuner i Hedmark. Riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier vil bli berørt. Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøyer som må tilpasses den økte totalvekten. I tillegg til kjøretøyer med 74 tonn tillatt totalvekt er det aktuelt å åpne for kombinasjoner av bil og tilhenger som innebærer totalvekt på mellom 60 og 74 tonn.

Før prøveordningen startes opp må det bl.a. gjennomføres kontroll av samtlige bruer. Det skal også fastsettes hvilket veinett og strekninger som skal inngå, og det vil kreves aksept fra veieierne. Det må videre inngås avtaler med transportører, anskaffes kjøretøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøveordningen. Det må dessuten utarbeides opplegg for måling av veislitasje og belastning av veiene som inngår i ordningen.

Aktivitetene foregår mest mulig parallelt, men kontroll og gjennomgang av samtlige bruer må være gjennomført før veistrekninger fastsettes. Videre kan avtaler med transportører, anskaffelse av kjøretøyer og endelig fastsettelse av vilkår for deltagelse først skje når transportørene vet hvilket veinett de kan kjøre på.

Statens vegvesen tar sikte på å starte opp prøveordningen i 2020 så snart nødvendige avklaringer foreligger. Det legges opp til at prøveordningen vil vare i tre år, og at kjøretøyene som deltar vil få anledning til å kjøre med inntil 74 tonn totalvekt i fem år som er normal avskrivningstid. Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Overføring av regional vegadministrasjon

Vedtak nr. 838, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2018–2019) viste Samferdselsdepartementet til at vedtaket tidligere var omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Videre opplyste Samferdselsdepartementet i Prop. 1 S (2018–2019) at regjeringen, i avveining mellom ulike hensyn, hadde konkludert med at den del av sams veiadministrasjon som gjelder fylkesveiene, i sin helhet overføres til fylkeskommunene. En forutsetning var at det ble 11 fylker. Videre opplyste departementet at regjeringen tok sikte på at overføringen skjer 1. januar 2020 eller senest 1. januar 2021, men tidspunkt måtte fastsettes endelig når opplegg og tidsplan for arbeidet med avtale om overføring av ansatte er klarlagt. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde ingen merknader, jf. Innst. 13 S (2018–2019).

Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) at den registrerer at regjeringen tar sikte på å overføre regional veiadministrasjon fra Statens vegvesen til regionalt nivå, og opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av iverksettelse.

I kommuneproposisjonen for 2020, jf. Prop. 113 S (2018–2019), jf. Innst. 405 S (2018–2019), opplyses at den delen av sams veiadministrasjon som gjelder fylkesvei i sin helhet skal overføres til fylkeskommunene. Stortinget hadde ikke hatt merknader til dette. Regjeringen arbeider ut fra at overføringen gjennomføres fra 1. januar 2020. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Passeringstak eller timesregel for næringstransport

Vedtak nr. 978, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 134 S (2016–2017) Samferdselspakke for Kristiansandsregionen i Vest-Agder, fase 1 forlenging av bompengeordningen, jf. Innst. 470 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2018–2019) viste Samferdselsdepartementet til at oppfølging av vedtaket tidligere var omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018), der det gikk fram at regjeringen ville vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Videre gikk det frem at ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) til departementets uttalelse om at det ville komme tilbake til spørsmålet på egnet måte og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Samferdselsdepartementet opplyste også i Prop. 1 S (2018–2019) at det ville komme tilbake til saken på egnet måte, noe transport- og kommunikasjonskomiteen i Innst. 13 S (2018–2019) ikke hadde merknader til.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med vurderinger av mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bompengeprosjekter i området, for næringstransport som får urimelig høy bompengebelastning. Det vil ikke være mulig å innføre et ev. passeringstak eller timesregel før bompengeinnkrevingen på strekningen E39 Kristiansand vest–Lyngdal starter opp. Dette er ventet å skje i 2022. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er ivaretatt.

Passeringstak eller timesregel for næringstransport

Vedtak nr. 984, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2018–2019) viste Samferdselsdepartementet til at oppfølging av vedtaket tidligere var omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) der det gikk fram at regjeringen ville vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Videre gikk det frem at ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) til departementets uttalelse om at det ville komme tilbake til spørsmålet på egnet måte og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Samferdselsdepartementet opplyste også i Prop. 1 S (2018–2019) at det ville komme tilbake til saken på egnet måte, noe transport- og kommunikasjonskomiteen i Innst. 13 S 82018–2019) ikke hadde merknader til.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med vurderinger av mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bompengeprosjekter i området, for næringstransport som får urimelig høy bompengebelastning. Det vil ikke være mulig å innføre et ev. passeringstak eller timesregel før bompengeinnkrevingen på strekningen E39 Kristiansand vest–Lyngdal starter opp. Dette er ventet å skje i 2022. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er ivaretatt.

4 Oversikt over budsjettforslaget mv.

4.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått til samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

4.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Tabell 4.1 viser dei postane utanom postgruppe 30–49 som i 2019 har stikkordet «kan overførast». I tabellen er ikkje postar på kap. 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit med, fordi ansvaret for elektonisk kommunikasjon blei flytta til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019.

4.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2019

Tabell 4.2 og 4.3 viser løyvingsendringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2019.