Del 2
Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 21 Innenlands transport

Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

Bevilgningene under programkategori 21.10 Administrasjon m.m. dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter, kontingenter mv. til internasjonale organisasjoner, samt tilskudd. Videre omfatter programkategorien bevilgninger til departementets innsats innen forskning og utvikling mv.

Samlet budsjettforslag for programkategorien er 444,6 mill. kr i utgifter og 500 000 kr i inntekter. Forslaget til bevilgninger både på utgifts- og inntektssiden er redusert fra saldert budsjett 2019 på grunn av endringer i departementsstrukturen og overføring av ansvaret for elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det foreslås 184,8 mill. kr til departementets driftsbudsjett og 28,4 mill. kr til kontingenter mv. til internasjonale organisasjoner. Til tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås 69 mill. kr og til samferdselsberedskap foreslås 3 mill. kr.

Til forskning og utvikling mv. foreslås det 159,4 mill. kr. Bevilgningen til samferdselsforskning, som er på 144,9 mill. kr, vil gå til transportforskning og Pilot-T.

Nærmere om budsjettforslaget

Samferdselsdepartementets prioriteringer gjøres på grunnlag av de politiske målene gitt ved Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017), og i andre proposisjoner og meldinger bl.a. Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei. Reformer i veisektoren og Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 362 S (2014–2015) og Innst. 386 S (2014–2015). Prioriteringer innenfor departementets driftsbudsjett følger også av virksomhetsinterne mål fastlagt i personal-, IKT- og kompetanseplan. Utgangspunktet for departementets forskningsinnsats er FoU-strategi for Samferdselsdepartementet 2016–2022.

Mål og prioriteringer innen Samferdselsdepartementets ansvarsområde realiseres i første rekke ved den politikken som utformes og de bevilgningene som stilles til disposisjon til ulike formål og til underliggende etater. Rapportering og prioriteringer for sektorene går fram av omtalene for de ulike fagområdene og øvrige omtaler i budsjettproposisjonen.

Samferdselsdepartementet forvalter statens eierskap i Avinor AS, Vygruppen AS, Nye Veier AS, Norske tog AS, Entur AS, Mantena AS og Bane NOR SF.

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 184,8 mill. kr til drift av Samferdselsdepartementet som er en reduksjon på 10 mill. kr fra saldert budsjett 2019. Endringen gjelder i hovedsak overføring av 11 årsverk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til Samferdselsdepartementets arbeid med elektronisk kommunikasjon.

Bevilgningen på posten skal dekke lønn og godtgjørelser til ansatte i departementet. Videre skal den dekke driftsutgifter som husleie, anskaffelser av maskiner, IKT, inventar, utstyr, utgifter til tjenestereiser, kompetanseutviklingstiltak og kjøp av konsulenttjenester. Det er også satt av midler til stillingen som samferdselsråd i Brussel.

Det ble i 2018 satt ned et ekspertutvalg for å kartlegge og analysere implikasjonene av ny teknologi for fremtidens transportinfrastruktur. Rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet ble avgitt i 2019 og sendt på offentlig høring. Rapporten inngår som en del av det faglige grunnlaget for arbeidet med Nasjonal transportplan 2022–2033.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 28,4 mill. kr som er en reduksjon på 13,6 mill. kr fra saldert budsjett 2019. Overføringen av ansvaret for Samferdselsdepartementets arbeid med elektronisk kommunikasjon medfører at ansvaret for medlemskapet i Den internasjonale teleunion (ITU), Det europeiske nettverks- og sikkerhetsbyrået (ENISA) og Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer m.m. innen transport og kommunikasjon.

Samferdselsdepartementet er bl.a. medlem av følgende større internasjonale organisasjoner/EU-programmer:

• Verdenspostforeningen (UPU)

• Det europeiske jernbanebyrå (ERA)

• Luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO

• Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA)

• Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF)

• Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP)

• Det internasjonale transportforum (ITF)

• EU-programmet om samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor (ISA2).

Videre omfatter bevilgningen departementets andel av utgifter til Nordlig Dimensjon Partnerskap for Transport og Logistikk (ND PTL).

16 pst. av kontingenten til UPU blir refundert av Utenriksdepartementet, jf. kap. 4300, post 01.

ISA2 er et EU-program som skal løpe i perioden 2016–2020, jf. Prop. 75 S (2015–2016) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-programmet ISA2 (2016–2020) og Innst. 302 S (2015–2016). Samferdselsdepartementet er ett av flere departementer som finansierer Norges andel.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Det foreslås bevilget 69 mill. kr som er en nominell videreføring av tilskuddene for 2019.

Bevilgningen for 2020 foreslås fordelt med 55 mill. kr til Trygg Trafikk, 3,55 mill. kr til Syklistenes Landsforening, 2,5 mill. kr til ITS Norge, 1,5 mill. kr til Norsk elbilforening, 1 mill. kr til Norsk Hydrogenforum og 450 000 kr til Transportøkonomisk institutt for revisjon av «Trafikksikkerhetshåndboken». Videre foreslås det 4 mill. kr til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak og 1 mill. kr til prisen «Årets trafikksikkerhetskommune».

Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig organisasjon og et bindeledd mellom det frivillige og offentlige trafikksikkerhetsarbeidet. Organisasjonen er en viktig pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet og arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, og særlig barn og unge. Trygg Trafikks samfunnsansvar utøves i hovedsak gjennom trafikantrettet trafikksikkerhetsarbeid. Sentrale aktiviteter og tiltak omfatter bl.a. utvikling og distribusjon av opplæringsressurser til barnehager og skoler, samt folkeopplysning knyttet til risikoatferd og bruk av sikkerhetsutstyr.

Finansieringen av Trygg Trafikk skjer gjennom statstilskudd og andre tilskudd, i tillegg til egne inntekter.

Tilskuddet til Trygg Trafikk i 2018 bidro bl.a. til å videreføre satsingen på økt sikkerhet for ungdom og myke trafikanter, styrke rollen som kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, samt være tydelige i rollen som pådriver og veileder, særlig overfor kommunesektoren. Videre bidro Trygg Trafikk til økt sikkerhet for gående og syklende, samt sikring av barn i bil gjennom ulike aktiviteter og informasjonsarbeid.

Trygg Trafikk vil i 2020 prioritere satsingen på å styrke trafikkopplæringen i barnehage og skole, forsterke innsatsen i godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune», samt utvikle og sette i gang målrettede tiltak rettet mot risikoatferd og risikogrupper. Tilskuddet for 2020 vil utgjøre om lag 52 pst. av Trygg Trafikks inntekter.

Syklistenes Landsforening er en ideell landsomfattende medlemsforening. Foreningen skal bl.a. arbeide for økt trafikksikkerhet for syklister. Dette arbeidet retter seg mot ulike målgrupper. Foreningen er bl.a. et informasjons- og rådgivingssenter for syklister, kommuner, bedrifter og skoler.

Regjeringen har som mål å få flere til å sykle. For å kunne oppnå dette må sykling oppleves som trygt. Økt sikkerhet og opplevd trygghet gir grunnlag for at flere velger sykkel som transportmiddel. Ikke minst gjelder dette i bytrafikk. Det er også viktig å legge til rette for trygge skoleveier slik at flere barn og unge kan sykle til skolen. I arbeidet med å nå målet om å få flere til å sykle spiller Syklistenes Landsforening en viktig rolle og kan med sin kompetanse om bl.a. trafikksikkerhet gi faglige innspill til myndighetene. Tilskuddet fra staten skal bidra til å utvikle organisasjonens kompetanse om sykkel som transportmiddel, bl.a. innen trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø.

I 2018 arrangerte Syklistenes Landsforening Den nasjonale sykkelkonferansen der hovedtema var sykkelens rolle i dagens transportsystem, og der sikkerhet for syklister også var et viktig tema. Etter initiativ fra Syklistenes Landsforening, NAF, Trygg Trafikk og Norges Cycleforbund ble det i 2018 satt i gang et forprosjekt for å etablere sykkeldyktig.no. Målet er å etablere en nettside som bl.a. skal inspirere, motivere og hjelpe lærere til å undervise i sykkelferdigheter, trafikkforståelse og trafikksikkerhet. Foreningen gjennomførte også flere kampanjer rettet mot ulike målgrupper, som «Synlig syklist», og «Sykkelens dag». Syklistenes Landsforening har også arrangert flere kurs, f.eks. sykkeldager på asylmottak, sykkelkurs for voksne og forprosjekt for el-sykkelkurs for eldre.

Bruk av ITS (Intelligente Transportsystemer) er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens transportpolitiske mål, herunder trafikksikkerhet. ITS Norge er en medlemsforening for aktører knyttet til mobilitets- og transportbransjen og arbeider for bedre samordning, bruk og utvikling av ITS-tjenester i transportsektoren.

Tilskuddet til ITS Norge i 2018 bidro til at foreningen kunne være en pådriver for å utvikle intelligente transportsystemer og en møteplass og arena for erfaringsutveksling og kunnskapsspredning. Foreningen fikk i 2018 større kapasitet og økte dermed sitt aktivitetsnivå.

ITS Norge vil i 2020 drive kompetanseoppbygging, stimulere til prosjektutvikling, industrialisering, forsknings- og piloteringsinnsats, arrangere konferanser og seminarer, drive faggrupper og formidle kunnskap og informasjon om ITS.

Norsk elbilforening er en medlemsorganisasjon med formål å fremme elektrisk mobilitet med energieffektive kjøretøyer drevet av elektrisitet fra fornybare energikilder. Foreningen har over 75 000 medlemmer. Dette er i hovedsak privatpersoner, men den har også noen organisasjons- og bedriftsmedlemmer. På internasjonalt nivå bidrar foreningen med å spre kunnskap om elbilpolitikk og hvordan en slik politikk kan fremme elbiler i bilmarkedet.

Tilskuddet i 2018 bidro bl.a. til foreningens arbeid som kunnskapsformidler.

Norsk hydrogenforum er en ideell organisasjon som skal fremme de miljømessige fordelene ved å bruke hydrogen som energibærer. Organisasjonen har medlemmer fra norsk industri, universiteter og forskningsinstitutter, samt andre organisasjoner med interesse for hydrogen. Den arbeider for å vise mulighetene for bruk av hydrogen ved å spre informasjon, og ved å oppmuntre og stimulere til forskning og innovasjon på hydrogenteknologi.

Tilskuddet fra staten setter organisasjonen i stand til å ha ett ekstra årsverk, slik at staben totalt består av to årsverk.

I 2020 vil tilskuddet til Norsk elbilforening og Norsk hydrogenforum gå til drift av foreningene og bidra til at de kan fortsette arbeidet som kunnskapsformidlere nasjonalt og internasjonalt.

Transportøkonomisk institutt har redaktøransvaret for «Trafikksikkerhetshåndboken» som er gratis tilgjengelig på internett. Håndboken gir en oversikt over aktuell kunnskap om virkninger av 147 trafikksikkerhetstiltak, bl.a. om hvor effektive tiltakene er for å redusere ulykker eller skader ved ulykker. I 2018 ble tilskuddet benyttet til å revidere kapitler, og vil i 2020 benyttes til å revidere ytterligere kapitler boken. Oppdatert informasjon om trafikksikkerhetstiltakenes effekter er vesentlig i utformingen av trafikksikkerhetsarbeidet, og det er lagt opp til at ingen kapitler skal være eldre enn fire til fem år.

Tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak skal bidra til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner og frivillige organisasjoner mv. I 2018 ble det tildelt tilskudd på til sammen 4 mill. kr til 16 ulike tiltak i regi av kommuner, organisasjoner og andre aktører. Tiltakene omfatter mindre infrastrukturtiltak og trafikantrettede tiltak.

Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» skal fremheve og hedre kommuner som har utmerket seg i lokalt trafikksikkerhetsarbeid, og som kan inspirere andre kommuner til økt innsats. Prisen ble i 2018 tildelt Fredrikstad kommune, mens Nord-Aurdal kommune fikk den i 2019.

Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Det foreslås bevilget 3 mill. kr som er en nominell videreføring av bevilgningen for 2019.

Formålet med tilskuddet er å støtte ulike samferdselsaktørers finansiering av utgifter til sikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnssikkerheten. Målgruppen er i utgangspunktet Samferdselsdepartementets underliggende selskaper og foretak. Dette vil presiseres i forbindelse med oppdateringen av retningslinjene for ordningen. I 2018 dekket bevilgningen utgifter Posten AS og Avinor AS hadde til risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser, samt Avinors utgifter til kjøp av varslingstjeneste for vulkansk aske.

Kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2020 på 0,5 mill. kr gjelder 16 pst. av bidraget til Verdenspostforeningen. Reduksjonen på 2,2 mill. kr fra saldert budsjett 2019 gjelder medlemskapet i Den internasjonale teleunion, jf. kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementet.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Det foreslås å bevilge 14,5 mill. kr til Samferdselsdepartementets ordinære utredningsvirksomhet som er en reduksjon på 1,5 mill. kr fra saldert budsjett 2019. Endringen er knyttet til overføringen av ansvaret for elektronisk kommunikasjon til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I 2020 vil bevilgningen gå til å gjennomføre flere utredningsprosjekter. Utredningsprosjektene er avgjørende som kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen for departementet. Resultatene fra flere av utredningsprosjektene publiseres, bl.a. på departementets nettsider.

Bevilgningen i 2018 gikk til å gjennomføre flere utredningsprosjekter. To av disse omtales under.

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) gjennomføres nå som en kontinuerlig datainnsamling, noe som bl.a. gir bedre tidsseriedata. Dette er den største undersøkelsen om befolkningens reisevaner, og data fra denne brukes i transportmodeller, estimering og til forskning. Beregninger med bakgrunn i statistikk fra reisevaneundersøkelsen benyttes også i arbeidet med Nasjonal transportplan. De første dataene fra 2017 og 2018 ble publisert våren 2019. Disse dataene er også grunnlaget for beregninger knyttet til byvekstavtalene.

I dag er det ingen systematisk datainnsamling om rus- og legemiddelbruk i eksisterende lokale traumeregistre, og eventuell informasjon om rus i pasientjournaler eksporteres ikke i det datasett som går til Det nasjonale traumeregister (NTR). Det er derfor store mørketall i sammenhengen mellom rus og traumer. Samferdselsdepartementet har i 2018–2019 delfinansiert prosjektet «Rusmiddel- og legemiddelbruk som risikofaktorer for alvorlige ulykker (Rus og Traume)». Det er et delprosjekt i en stor nasjonal studie der Universitetet i Oslo har ansvaret for å koordinere forskningen og lede prosjektet. I en studieperiode skal blodprøver fra om lag 8 000 pasienter som skades alvorlig i ulykker, analyseres. Blodprøvene vil bli analysert for narkotika, psykoaktive (trafikkfarlige) legemidler, og markører for stort alkoholkonsum.

Nettstedet Samferdsel publiseres av Transportøkonomisk institutt og er det eneste i sitt slag i Norge. Det bidrar til å formidle kunnskap og debatt om samferdselspolitiske spørsmål. Departementet vil også i 2020 bidra med midler.

Post 50 Samferdselsforskning

Det foreslås bevilget 144,9 mill. kr som er en reduksjon på 34,1 mill. kr fra saldert budsjett 2019.

Reduksjonen er knyttet til overføringen av ansvaret for elektronisk kommunikasjon, herunder forskning på elektronisk kommunikasjon, til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I saldert budsjett for 2019 utgjorde forskning på elektronisk kommunikasjon 58,1 mill. kr.

Den foreslåtte bevilgningen omfatter en økt satsning på 20 mill. kr til Pilot-T. Dette følger opp satsingen på Pilot-T i Nasjonal transportplan 2018–2029.

I 2019 ble det rammeoverført 2 mill. kr fra Samferdselsdepartementets budsjett til Kunnskapsdepartementets budsjett for å dekke økte virksomhetskostnader for Norges Forskningsråd knyttet til Pilot-T og strategiprosessen Transport 21 som avsluttes i 2019. Det er rammeoverført vel 1 mill. kr fra Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285, post 21 til kap. 1301, post 50.

I 2020 settes det av 84,5 mill. kr til transportforskning og 60,4 mill. kr til Pilot-T. Midlene til transportforskning går til Norges Forskningsråd, mens midlene til Pilot-T fordeles mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Bevilgningen bidrar til å utnytte mulighetene som forskning, utvikling og innovasjon gir, til å nå de overordnede målene for transportpolitikken, slik disse er uttrykt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Samferdselsdepartementets bevilgning vil også bidra til å nå regjeringens overordnede mål for forskningspolitikken slik disse er uttrykt i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028:

• styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

• møte store samfunnsutfordringer

• utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2020 og den samlede FoU-innsatsen, se del III, kap. 5, i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål. Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving.

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for Norges Forskningsråds virksomhet i 2018 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2020.

Pilot-T

I Nasjonal transportplan 2018–2029 beskrives det nærmere hvordan ny teknologi gir bedre muligheter til å nå målene for transportpolitikken. Det beskrives også hvordan nye mobilitetsløsninger er et marked i betydelig vekst internasjonalt. Det er behov for en forsterket satsing på forskning, innovasjon og pilotering i transportsektoren for å utnytte dette potensialet. Pilot-T skal bidra til at nye løsninger raskere tas i bruk innen transportsektoren og for at norske aktører kan være med i konkurransen om å levere nye mobilitetsløsninger for denne sektoren. Pilot-T forvaltes av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. Pilot-T innrettes i tråd med det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for statsstøtte som er forenelig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1–9, §§ 22 og 25.

De første Pilot-T-utlysningene har ført til en kraftig økning i antall søkere sammenlignet med tidligere års utlysninger rettet mot transportrelatert næringsliv og dermed vist at tiltaket treffer også nye kunnskapsmiljøer og aktører. Forskningsrådet og Innovasjon Norge lyste ut midler i en felles Pilot T-utlysning i september 2019. Utlysningen genererte stor interesse blant FoU-aktører og næringslivet. Resultatet av utlysningen forventes å være klart mot slutten av 2019.

Transportforskning

Vedlikehold, drift, investeringer og utvikling av transportsystemet må skje på bakgrunn av kunnskap. Forskning som gir økt kunnskap om befolkningsutvikling, bosetting, nærings- og handelsmønstre er nødvendige forutsetninger for en effektiv forvaltning av transportsystemet. Utvikling av teknologi knyttet til digitalisering og klima kan bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, men også til å fremme verdiskaping. Programmene Transport 2025, ENERGIX og SAMRISK II skal bidra til å nå målene innen Samferdselsdepartementets ansvarsområder. I tillegg inngår transportforsking i Forskningsrådets programmer, bl.a. i SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Prosjektporteføljen viser stor tematisk bredde med prosjekter som bl.a. dreier seg om ny teknologi, forretningsmodeller, person-, kollektiv- og godstransport, samt transportsikkerhet. Innenfor transportforskning har prosjektporteføljen særlig økt innenfor IKT, f.eks. for C-ITS (samvirkende intelligente transportsystemer), optimalisering av trafikkstyring, smarte transportløsninger og -tjenester.

Målet med ENERGIX er å støtte en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet og bidra til at en oppnår et konkurransedyktig norsk næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Til dette programmet hører problemstillinger som utvikling av ren energi, redusert utslipp, bedre utnyttelse av bioressurser, bærekraftige byer, regioner og transportsystemer. Videre støttet Norges Forskningsråd også strategiske instituttsatsinger ved Transportøkonomisk institutt.

Samferdselsdepartementet fikk i 2019 gjennomført en strategiprosess knyttet til FoU (forskning, utvikling og innovasjon) – Transport 21 – som grunnlag for videre innretning av FoU-innsatsen innen transportfeltet. Resultatet av strategiarbeidet vil bli fulgt opp av Samferdselsdepartementet i 2020.

Det ble i ved årsskiftet 2018/2019 lagt frem en evalueringsrapport om energiforskningen i Norge, «Effekter av energiforskningen». Blant de undersøkte temaområdene er nullutslippstransport særlig relevant. På dette området er det gjennomført om lag 30 store forskningsprosjekter de siste ti årene, bl.a. innen elektrifisering av transport, produksjon av hydrogen fra fornybar energi og utvikling av brenselscelle- og batteriteknologi for transportbruk. I tillegg er det gjennomført en del prosjekter om biodrivstoff i transportsektoren. Prosjektene har bidratt til kommersielle aktiviteter innen batteriverdikjeden og at batterier tas i bruk i drivlinjer for skip i Norge. Videre har det bidratt til teknologiutvikling både i store, mellomstore og små bedrifter. Det er også vist til et industrielt potensial for produksjon av andre generasjons biodrivstoff.

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Utgifter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

Luftfarten er en sentral del av det norske transportnettet. Regjeringen mener luftfarten er spesielt viktig for store deler av distriktene og en forutsetning for verdiskapning i hele landet. Regjeringen vil sikre at Norge har en god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart. Regjeringen vil føre en konkurranseorientert luftfartspolitikk som bidrar til utviklingen av en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring.

Luftfarten krysser landegrenser, og utslipp fra luftfart i EØS-området begrenses av EUs kvotesystem. Innenlands luftfart er i tillegg ilagt CO₂-avgift. Regjeringen vil være en pådriver for forpliktende internasjonalt samarbeid om å redusere luftfartens miljøbelastning. Den vil også legge til rette for bl.a. økt bruk av biodrivstoff og bruk av null- eller lavutslippsteknologier i fly.

Regjeringen vil sørge for gode og rettferdige rammevilkår for ikke-statlige flyplasser. Videre vil regjeringen legge til rette for at kommuner og private kan delta i utvikling av og rundt flyplasser og bidra til økt eksport av sjømat og annen frakt fra norske lufthavner.

Samferdselsdepartementets virkemidler innen luftfart omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjon for transport, eierstyring av Avinor AS, kjøp av flytransporttjenester og tilskudd til ikke-statlige flyplasser.

Norges Luftsportforbunds tilsynsenhet, Norsk Luftsportstilsyn, er utpekt til luftfartsmyndighet på deler av seilfly- og ballongområdet.

Departementet følger opp målene som er gitt på luftfartsområdet i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017), og Meld. St. 30 (2016–2017) Verksemda i Avinor, jf. Innst 430 S (2016–2017).

Samlet forslag til bevilgning til luftfartsformål er 1 078,3 mill. kr. Det foreslås å bevilge 718,1 mill. kr til kjøp av flytransport. Til ordningen med driftstilskudd til regionale ikke-statlige flyplasser foreslås det bevilget 29,8 mill. kr.

Til Luftfartstilsynet foreslås det bevilget 245,5 mill. kr, hvorav 148,5 mill. kr finansieres gjennom gebyrinntekter.

Det foreslås bevilget 84,9 mill. kr til Statens havarikommisjon for transport.

For Avinor AS foreslår Samferdselsdepartementet å budsjettere med et utbytte på 208 mill. kr. Avdrag på statslånet til Avinor AS er på 444,4 mill. kr.

Tilstandsvurdering og hovedutfordringer

Regjeringen legger nullvisjonen om ingen drepte og hardt skadde i transportsektoren til grunn for arbeidet med transportsikkerhet. Flysikkerheten i norsk luftfart er generelt høy, og i Nasjonal transportplan 2018–2029 er det et mål å opprettholde og styrke sikkerhetsnivået. Sikkerhetsutfordringene er større for innlands helikopteroperasjoner enn annen kommersiell luftfart. Utfordringene er også større innen allmennflygning og luftsport enn innen kommersiell luftfart.

Sivil luftfart er i stor grad underlagt internasjonal regulering gjennom tekniske krav og standarder fastsatt av FNs internasjonale luftfartsorganisasjon ICAO (International Civil Aviation Organization) og felleseuropeisk regulering gjennom EØS-avtalen. Norge deltar i internasjonalt samarbeid gjennom medlemskap i ulike organisasjoner, bl.a. ECAC (European Civil Aviation Conference) og Eurocontrol. Videre er Norge ett av medlemslandene i det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA (European Aviation Safety Agency).

Luftfart er viktig for befolkningen og næringslivet i hele landet. Innenriks i Norge har flyselskapene samlet sett et omfattende tilbud av kommersielle flyruter. I tillegg kjøper Samferdselsdepartementet flyrutetjenester, hovedsakelig i Nord-Norge og på Vestlandet, noe som skjer etter konkurranse.

Mellom Norge og utlandet har flyrutetilbudet blitt stadig bedre med flere direkteruter og tilgang til flere internasjonale destinasjoner. Innenfor EØS kan alle EØS-flyselskaper fritt etablere flyruter. For å kunne etablere flyruter til og fra stater utenfor EØS kreves det egne bilaterale eller multilaterale luftfartsavtaler. Luftfartsavtaler med trafikkrestriksjoner legger begrensninger på mulighetene til å etablere direkteruter mellom Norge og enkelte destinasjoner utenfor Europa. Samferdselsdepartementet arbeider med å videreutvikle eksisterende luftfartsavtaler og forhandle frem nye der dette er mulig, men det kan fortsatt være en utfordring å sikre god markedstilgang for norske aktører som ønsker å opprette ruter til andre kontinenter.

De siste års utvikling mot en mer globalisert luftfart ventes å fortsette. Dette vil sette større krav til myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene, og det vil også kreve avtaler om tilsynsansvar. Samferdselsdepartementet har satt i gang et utvalgsarbeid som bl.a. vil drøfte muligheter og utfordringer ved økt globalisering. Utvalget skal levere sin rapport til departementet innen 1. desember 2019.

Den teknologiske utviklingen gir muligheter for bl.a. sikrere, mer effektiv og miljøvennlig luftfart, men utviklingen kan også medføre endringer i måten aktørene i luftfarten driver sin virksomhet på. Fremveksten av ubemannet luftfart (droner) fører med seg nye luftfartsaktører, behov for nytt regelverk og nye tilsynsoppgaver for luftfartsmyndigheten.

Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart, herunder å føre tilsyn med arbeidsmiljøet for flygende personell. Etaten utfører samtidig en rekke direktoratsoppgaver. Luftfartstilsynet skal være en pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med overordnede mål for regjeringens samferdselspolitikk. Etatens kjerneoppgaver er godkjenningsprosesser, tilsyn, regelverksutvikling, informasjon og kommunikasjon samt samfunnssikkerhet og beredskap. Luftfartstilsynet deltar sammen med Samferdselsdepartementet i internasjonale organisasjoner for å ivareta norske interesser.

Luftfartstilsynet har registrert betydelige strategiske endringer hos operatørene, både strukturelt og driftsmessig. Dette fører til nye problemstillinger når det gjelder lik fortolkning og lik etterlevelse av regelverk innad i EU/EØS. Med et høyere tempo i endringene og introduksjon av nye driftsmodeller hos operatørene, blir det behov for flere og mer omfattende analyser og risikovurderinger. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom Luftfartstilsynet og aktørene i norsk luftfart. Luftfartstilsynet må også ha et godt samarbeid med andre relevante lands myndigheter for å sikre standardisering og like konkurransevilkår.

For å kunne løse nye og mer omfattende oppdrag arbeider Luftfartstilsynet stadig mer risiko- og ytelsesbasert. Dette bidrar til at ressursene kan settes inn der effekten antas å være størst. Regelverket inneholder imidlertid også detaljerte krav, som innebærer at mulighetene for en risiko- og ytelsesbasert tilnærming noen ganger er mindre.

Luftfartstilsynet har gjennom flere år satset på digitalisering, bl.a. ved å ta i bruk automatiserte og selvbetjente løsninger. Flere løsninger er allerede på plass og bidrar til effektivisering både for operatører og sertifikatinnehavere. Luftfartstilsynet arbeider nå med robotisering og har allerede saksbehandleroppgaver som utføres av robot. Det største planlagte enkelttiltaket innenfor digitalisering på kort sikt er å gjøre flysikkerhetsdata tilgjengelig. Dette er etterspurt av markedet, og i arbeidet med flysikkerhet vil tilgang til disse dataene bidra til bedre og mer treffsikre analyser og beslutninger.

Droneoperatører har mulighet til å ta sine teorieksamener digitalt ved Statens vegvesens trafikkstasjoner. Denne muligheten ble i 2018 utvidet til også å omfatte privatflygere. Dette er ressursbesparende for Luftfartstilsynet, flyskolene og den enkelte kandidat. Også innenfor andre områder, som f.eks. registrering av kommersielle piloters kompetanse, er arbeidsoppgavene automatisert og digitalisert.

Gjennom sine undersøkelser bidrar Statens havarikommisjon for transport til økt kunnskap om ulykker og alvorlige hendelser i transportsektoren. Kunnskapen brukes til å forebygge nye ulykker og bidrar dermed til økt sikkerhet.

Statens havarikommisjon for transport har gjennomført flere undersøkelser av ulykker som krever mye ressurser over lang tid de siste årene, f.eks. Turøyulykken i 2016. De pågående undersøkelsene etter ulykken med et russisk helikopter i havet ved Barentsburg i 2017, kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankbåten Sola TS i Hjeltefjorden 8. november 2018 og helikopterulykken ved Alta 31. august 2019, krever også mye ressurser.

Det meste av infrastrukturen for luftfart er eid av staten ved Samferdselsdepartementet gjennom Avinor AS. Selskapet har etter overføringen av driften av Haugesund lufthavn til en lokal aktør ansvaret for 43 sivile lufthavner, og leverer flysikringstjenester til både sivil og militær luftfart gjennom datterselskapet Avinor Flysikring AS. Standarden på det norske lufthavnnettet og kvaliteten på flysikringstjenestene er i dag god. Avinor finansierer sin virksomhet gjennom avgifter og kommersielle inntekter. Det er et mål for regjeringen å effektivisere flyplassdriften og tjenesteproduksjonen innen flysikring, bl.a. gjennom økt bruk av konkurranse. Effektiv drift vil bidra til å holde luftfartsavgiftene på et konkurransedyktig nivå, jf. Meld. St. 30 (2016–2017) Verksemda i Avinor og Innst. 430 S (2016–2017).

I Meld. St. 30 (2016–2017) ble det varslet at Samferdselsdepartementet ville sette i gang en studie som sammenligner effektiviteten i Avinor med lignende selskaper. Etter en nærmere vurdering ønsker Samferdselsdepartementet å gjennomføre en selskapsgjennomgang av Avinor, som har et noe bredere omfang enn en ren sammenlignende effektivitetsstudie.

Avinors reviderte prognose for selskapets lufthavner viser en passasjervekst på 1,0 pst. i 2019. Det ventes vekst på 7,9 pst. i offshoretrafikken og 1,9 pst. i utenlandstrafikken. Innenlands ventes en tilnærmet nullvekst med 0,1 pst. Dette tallet inkluderer effekten av overføringen av driften av Haugesund lufthavn.

Luftfarten påvirker miljøet først og fremst gjennom utslipp av klimagasser, men også ved støy og lokal forurensing rundt flyplassene. Både nasjonalt og i internasjonale arbeidsgrupper arbeider Luftfartstilsynet med tiltak for å redusere støybelastningen fra luftfart.

Regjeringen har besluttet at det skal innføres et omsetningskrav på 0,5 pst. avansert biodrivstoff til luftfart fra 1. januar 2020.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet arbeider Avinor og Luftfartstilsynet med å utvikle et program for å legge til rette for introduksjon av elektriske fly i norsk kommersiell luftfart. Luftfartstilsynet har i denne sammenheng etablert et formalisert samarbeid med det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA.

Fra 2012 har norsk luftfart vært inkludert i EUs kvotehandelssystem som omfatter alle flygninger internt i EU/EØS-området. ICAO har vedtatt å etablere en global markedsbasert mekanisme for kjøp av utslippsreduksjoner fra andre sektorer. Norge vil delta i markedsmekanismen. Det er ikke bestemt hvordan EUs kvotehandelssystem skal tilpasses den nye globale markedsmekanismen under ICAO.

Resultatrapport 2018

Trafikkutvikling

Målt i antall passasjerer økte flytrafikken i Norge med 3,0 pst. fra 2017 til 2018. Totalt ble det registrert 56,5 millioner terminalpassasjerer på norske flyplasser, fordelt med 31,8 millioner innenriks, 24,3 millioner til og fra utlandet og 0,5 millioner til og fra offshore oljeinstallasjoner på kontinentalsokkelen. Prosentvis innebærer dette at innenlandstrafikken økte med 3,0 pst., utlandstrafikken med 4,0 pst. og offshoretrafikken med 13,9 pst.

I perioden 2008–2018 økte antallet flypassasjerer ifølge Avinor med 35,5 pst. Innenlandstrafikken var 23,9 pst. høyere i 2018 enn i 2008, og utlandstrafikken var 56 pst. høyere. Antallet passasjerer til og fra sokkelen var 4,3 pst. lavere i 2018 enn i 2008.

Kilde: Avinor AS

Ifølge Avinor gikk antall kommersielle flybevegelser (avganger og landinger) ved norske flyplasser i 2018 ned med 0,6 pst. fra 2017. Innenlands var det en nedgang på 3,8 pst., mens det var en vekst på 4,8 pst. utenlands. Antall offshore helikopterflyginger økte med 12,5 pst.

Totalt ble antall kommersielle flybevegelser redusert med 2,2 pst. fra 2008 til 2018. Innenlands var antallet flybevegelser 5,8 pst. lavere enn i 2008, mens de til og fra utlandet økte med 7,6 pst. Antallet flybevegelser til og fra sokkelen var 4,1 pst. lavere i 2018 enn i 2008.

Kilde: Avinor AS

Flyplasser

I 2015 ble det satt i gang en prøveordning på Oslo lufthavn, Gardermoen med forenklet overgang (transfer) for reisende som kommer fra utlandet og skal videre med innenriksfly. Våren 2018 ble det besluttet å foreta endringer i prøveordningen for å forbedre passasjeropplevelsen og forenkle bagasjehåndteringen for flyselskapene. Forenklet transfer blir nå videreført som en varig ordning.

I Prop. 31 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 129 S (2016–2017), ble det orientert om at regjeringen ville sette i gang et arbeid for å innføre en tjenestekonsesjonsmodell ved Haugesund lufthavn. Etter en konkurranse om tjenestekonsesjon overførte Avinor i mai 2019 driften av Haugesund lufthavn til den lokale aktøren Lufthavndrift AS. Avinor eier fortsatt lufthavnen og leier den ut til selskapet.

Flysikring

Avinor Flysikring AS er et heleid datterselskap i Avinor AS underlagt reguleringer fra Samferdselsdepartementet. Selskapet er utpekt leverandør for underveistjenesten frem til 2024. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Meld. St. 30 (2016–2017) Verksemda til Avinor AS, jf. Innst. 430 S (2016–2017), til at det åpnes for konkurranse for tårn- og innflyvningskontroll i Norge. Etter en anbudskonkurranse vil det spanske selskapet Saerco våren 2020 ta over lufttrafikktjenesten ved Kristiansand lufthavn, Kjevik og Ålesund lufthavn, Vigra fra Avinor Flysikring AS.

For underveistjenesten er det gjennom EØS-regelverk innført et ytelsesbasert prissystem, hvor Avinor Flysikring AS er forpliktet til en årlig enhetskostnadsreduksjon. Målkravene er utfordrende på grunn av lav trafikkvekst og kostnader knyttet til store investeringer i forbindelse med teknologiskifte.

Yterne av flysikringstjenester oppgraderer kontinuerlig sine systemer bl.a. for å legge til rette for større grad av automatisering av trafikkinformasjon. Innenfor underveistjenesten investerer Avinor Flysikring AS i ny infrastruktur for fremtidig trafikkstyringssystem (ATM – Air Traffic Management). Systemet anskaffes gjennom iTEC-samarbeidet (Interoperability Through European Collaboration), der Avinor Flysikring AS deltar. iTEC-samarbeidet gjør det mulig å dele investeringskostnader og risiko med flysikringsaktører i bl. a Storbritannia, Tyskland og Spania. Innenfor tårntjenesten satser Avinor Flysikring AS på fjernstyrte tårn i samarbeid med Avinor AS og Kongsberg Defence & Aerospace med mål om å innføre fjernstyrt tårntjeneste på 15 flyplasser fra et sentralisert tårnsenter i Bodø. Et senter for fjernstyring er under bygging i Bodø, og overføringen til fjernstyring vil etter planen starte høsten 2019.

Avinor Flysikring AS har etablert et eget droneprogram der målet er å være en ledende aktør og ivareta sikkerheten i kontrollert luftrom.

Universell utforming

Forskrift om universell utforming i norsk luftfart skal sikre at alle norske flyplasser oppfyller kravene til universell utforming. I samarbeid med Luftfartstilsynet satte Avinor i 2014 i gang en kartlegging av alle sine flyplasser. Kartleggingen var ferdig i 2018, og selskapet har etablert en tiltaksplan for 2019 for utbedring til universell utforming i eksisterende terminalbygg på regionale og lokale flyplasser. Avinor har også innført et felles rammeverk (standard for terminalbygg) for hvordan gjeldende forskrifter og retningslinjer skal praktiseres når det gjelder bl.a. universell utforming og andre metoder for funksjons- og bygningsmessige krav. Avinor tilbyr også assistansetjenester. Veksten i assistanseoppdrag er fremdeles stor, og den har vært langt høyere enn passasjerveksten generelt.

Sikkerhet

Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med sikkerheten i norsk sivil luftfart. Alle lovpålagte tilsyn ble gjennomført i 2018.

Arbeidet med å videreutvikle risikoprofilering har fortsatt inn i 2019. Luftfartstilsynet utarbeider løpende en risikoprofil for hver av de største og mest sentrale aktørene i norsk luftfart. Profilen er basert på operatørens sikkerhetsytelse og risikoeksponering.

Sikkerhetsnivået i norsk luftfart er etter Luftfartstilynets vurdering akseptabelt. Vurderingen er basert på statistikk, rapportering av hendelser og ulykker, tilsynsvirksomhet og øvrige analyser. Det er utfordringer, bl.a. knyttet til en økende kompleksitet i selskapsstrukturer, den sikkerhetspolitiske situasjonen, innenlands helikoptervirksomhet, småflyvirksomhet og innføring av ny teknologi, f.eks. droner og fjernstyrte tårn.

Gjennom 2018, og særlig i forbindelse med NATO-øvelsen «Trident Juncture» i oktober og november, mottok Luftfartstilsynet flere rapporter om forstyrrelser (såkalt «jamming») i satellittbaserte navigasjonssystemer for fly, noe som kan medføre at systemene blir satt helt eller delvis ut av drift. Dette kan utgjøre en økt risiko for flysikkerheten. Luftfartstilsynet følger utviklingen nøye. For å redusere effekten av GPS-jamming startet Avinor i 2018 et arbeid med å utvikle alternative instrumenter som skal redusere avhengigheten til GPS-systemet.

Også i et bredere perspektiv er IKT-sikkerhet viktig for luftfarten, og mange av tiltakene som fremkommer i regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet er relevante for norsk luftfart. Luftfartstilsynet startet derfor i 2018 et arbeid med å kartlegge IKT-sikkerhet innen luftfarten og har i 2019 fortsatt dette arbeidet med mål om å i større grad inkludere digital sikkerhet i tilsynsaktiviteter.

Omorganiseringen av Luftfartstilsynet i 2017 har medført at tilsynet har fått en bedre oppfatning av sikkerhetstilstanden hos operatørene, og tilsynet har standardisert prosedyrer og oppgaveløsning. Det arbeides derfor mer effektivt, og det blir mer forutsigbart for dem Luftfartstilsynet fører tilsyn med.

Luftfarten blir stadig mer global og kompleks, f.eks. ved at flyselskaper etablerer baser og virksomhet i flere land. Det er derfor et økt behov for samarbeid mellom flere lands myndigheter. Luftfartstilsynet deltar aktivt i ulike europeiske fora. Internasjonal deltakelse bidrar til en felleseuropeisk standardisering, som igjen legger til rette for like konkurransevilkår og et akseptabelt sikkerhetsnivå. Luftfartstilsynet har i 2018 og 2019 vært i dialog med andre europeiske luftfartsmyndigheter for å se på muligheten for å innlede et tettere samarbeid.

Luftfarten er er fortsatt et potensielt mål for terrorhandlinger. For å forebygge dette er luftfarten godt sikret gjennom et felleseuropeisk rettslig forankret securityregime. Luftfartstilsynet har økt tilsynsaktiviteten på dette området sammenlignet med foregående år. I tilsynene i 2018 prioriterte Luftfartstilsynet å overvåke operatørenes etterlevelse av kravene i securityregelverket. Revisjoner, inspeksjoner og tester rettet mot lufthavnene og flyfraktoperatører har vært prioritert. Dette harmonerer med gjeldende trusselbilde.

Luftfartstilsynet arbeider for at «human factors» (faktorer som påvirker menneskelig yteevne) i større grad blir integrert i flysikkerhetsprosessen. Tilsynet har etablert kontakt med eksterne samarbeidspartnere som EASA, Transportstyrelsen i Sverige, Statens havarikommisjon for transport og enkelte operatører for å utvikle samarbeid innen systematisk human factors arbeid. I 2018 ble det vedtatt nye felleseuropeiske regler som regulerer myndigheters og operatørers ansvar i forbindelse med alkohol og rusmidler i luftfarten. Dette legger grunnlaget for det videre arbeidet med nasjonalt program for rustesting. Forskrift om gjennomføring av rusmiddeltesting og forbud mot å tjenestegjøre i ruspåvirket tilstand og pliktmessig avhold for bakkeansatte trådte i kraft 31. januar 2019.

Det var en stor økning i antall droneoperatører gjennom hele 2018. Veksten innen dronevirksomheten har medført økt behov for å styrke sikkerhetsarbeidet innen luftfarten og for å legge til rette for sikker integrering av droner i luftrommet. Luftfartstilsynet godkjenner alle såkalte RO2- og RO3-operatører (som bl.a. kan operere tyngre droner med større hastigheter og i andre områder enn RO1-operatører), og mener godkjenningsprosessene gir en god oversikt over sikkerhetstilstanden blant disse operatørene. I tillegg har Luftfartstilsynet, i samarbeid med dronenæringen, arbeidet for at RO1-operatører og personer som bruker droner til rekreasjonsformål, blir en del av sikkerhetskulturen som ellers preger luftfarten. Det er ingen forskriftskrav i dag om å gjennomføre tilsyn med droneoperatører, men slike krav fins i det nye felleseuropeiske regelverket som EU vedtok i mai 2019. Luftfartstilsynet får mange henvendelser knyttet til ulovlig flyging, veiledning og saksbehandling på området. Tilsynet følger opp regjeringens dronestrategi for å legge til rette for en sikker integrering av droner.

Luftfartstilsynet fulgte i 2018 opp Samferdselsdepartementets strategi for småflyvirksomheten gjennom prosjekt for allmennflyging (PAL II). Prosjektet består av delprosjekt innenfor regelverksutvikling, miljø og øvrige tiltak som veiledning og sikkerhetsformidling.

Klima og miljø

Ifølge Statistisk sentralbyrås siste offisielle tall tilsvarte klimagassutslippene fra all innenriks luftfart om lag 2,4 pst. av samlede innenriks utslipp i 2017 (om lag 1,3 av totalt 52,7 mill. tonn). Klimagassutslippene fra utenrikstrafikken, dvs. fra salg av drivstoff på norske flyplasser til fly med første destinasjon i utlandet, er beregnet av Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet til å ha vært 1,67 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2017. Utslippene fra innenrikstrafikken var omtrent på samme nivå som i 2016, mens det var en økning i utslippene fra utenrikstrafikken. Samlet var det en økning i utslippene.

Klimagassutslippene fra luftfarten globalt står for om lag to pst. av de totale CO₂-utslippene. Som et bidrag til å nå målet om karbonnøytral vekst i internasjonal luftfart vedtok FNs luftfartsorganisasjon, ICAO, på sin generalforsamling i oktober 2016 å etablere en global markedsbasert mekanisme for kjøp av utslippsreduksjoner fra andre sektorer, CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation). De første seks årene vil det være frivillig å delta. Ved månedsskiftet august/september 2019 hadde 81 stater, bl.a. Norge og 43 andre europeiske land, meldt at de vil delta frivillig.

Kjøp av utslippsreduksjoner skal komme i tillegg til andre miljøtiltak som mer effektive flymotorer, nye fly, teknologiutvikling, mer direkte ruteføringer, grønne landinger og utvikling av alternativt bærekraftig biodrivstoff. Luftfartsmyndighetene har i nært samarbeid med miljømyndighetene vært aktive i det internasjonale miljøarbeidet knyttet til utvikling av ICAO CORSIA og i ICAOs miljøkomite CAEP (Committee on Aviation Environmental Protection).

Avinors miljøansvar er en del av selskapets samfunnsansvar. Selskapet har en miljøstrategi og miljømål for virksomheten. Videre har selskapet gjennomført en rekke tiltak bl.a. mot utslipp til vann og grunn, støy og klimagassutslipp. Avinor samarbeider med flyselskapene om å redusere klimagassutslipp fra flytrafikken. Viktige tiltak er bl.a. å legge til rette for bruk av biodrivstoff i luftfarten og miljøbesparende teknologi i fly. Fra januar 2016 er drivstoffet som tilbys flyselskapene på Oslo lufthavn, Gardermoen innblandet et begrenset volum biojetdrivstoff. Prosjektet ble fra 2017 utvidet til også å omfatte Bergen lufthavn, Flesland.

I 2018 ga Samferdselsdepartementet Avinor og Luftfartstilsynet i oppdrag å utvikle et «Program for introduksjon av elektriske fly» for innenriks luftfart.

Luftfartstilsynet har deltatt i arbeidet med å redusere støybelastningen fra fly og helikoptre, ved å bidra aktivt inn i ICAO og EASAs arbeid med helikopterstøy og i ICAOs arbeid med støy fra supersoniske luftfartøy.

Samfunnssikkerhet

Luftfartstilsynet har en viktig rolle når det gjelder samfunnssikkerhet og fører bl.a. tilsyn med at reglene som skal forebygge anslag mot sikkerheten i luftfarten overholdes.

Både Luftfartstilsynet og Avinor har utarbeidet strategier og tiltaksplaner for samfunnssikkerhetsarbeidet i egen virksomhet, for å følge opp mål og prioriteringer fra departementets Strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren. Avinor prioriterte i 2018 arbeidet med klimatilpasning, IKT-sikkerhet og sikring av kritiske objekter. Klimaendringene påvirker luftfarten og medfører en rekke utfordringer for både flyplasser og flytrafikken. Avinor arbeider med risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til klimaendringer og har gjennomført en rekke tiltak for å redusere klimasårbarheten i kritisk infrastruktur innen luftfarten.

Luftfartstilsynet utarbeidet i 2018 en scenariobasert risikovurdering (security). Den inneholder en overordnet beskrivelse av utviklingstrekk innen sårbarhet og trussel i luftfarten globalt og nasjonalt, samt en nærmere analyse og rangering av en del aktuelle scenarioer. Risikovurderingen kan bidra til økt forståelse for hvorfor ulike sikkerhetstiltak til enhver tid må være innført i luftfarten som en grunnsikring. Rangeringen av scenarioer gir også et grunnlag for mer målrettet tilsynsaktivitet.

Luftfartstilsynet har startet et arbeid for å innhente mer kunnskap fra sentrale luftfartsaktører i forbindelse med nytt regelverk om nasjonal sikkerhet.

I 2018 deltok Luftfartstilsynet i flere større kriseøvelser Øvelsene evalueres med tanke på forbedringer i evnen til krisehåndtering. Både Luftfartstilsynet og Avinor deltok i NATO-øvelsen Trident Juncture.

For å styrke evnen til å beskytte viktige IKT-systemer og sensitiv informasjon er Avinor tilknyttet NorCERTs nasjonale varslingssystem for digital infrastruktur. For nærmere omtale av arbeidet med samfunnssikkerhet vises det til omtalen av Samfunnstryggleik i del III.

Statens havarikommisjon for transport

Statens havarikommisjon for transport er et faglig uavhengig forvaltningsorgan. Havarikommisjonen undersøker ulykker og hendelser innen luftfarten, ulykker og alvorlige hendelser innen veitrafikk og jernbane, herunder sporveier og T-bane og sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip. Undersøkelsene skal bidra til å forbedre sikkerheten og forebygge ulykker.

I 2018 offentliggjorde Statens havarikommisjon for transport 38 rapporter, bl.a. en om Turøyulykken. I tillegg til sikkerhetsfunn som er påpekt i rapportene, ble det avgitt 51 sikkerhetstilrådinger. Gjennom undersøkelsene i 2018 har havarikommisjonen bidratt med kunnskap til det nasjonale risikobildet. Spesielt gjelder dette rapportene om brann i veitunneler og arbeid i og ved togspor. Det er også gjennomført en rekke forundersøkelser som bidrar til økt kunnskapsgrunnlag.

Statens havarikommisjon for transport gjennomførte i 2018 en omfattende kartlegging av ulykker med fritidsbåter i Norge. Hensikten var å etablere et større faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. Rapporten som ble offentliggjort i april 2019, bidrar til å bedre kunnskapsgrunnlaget for hvilke tiltak som kan styrke sikkerheten til sjøs.

Mål og prioriteringer 2020

Lange avstander, spredt bosetning og en plassering i utkanten av Europa gjør at befolkning og næringsliv i Norge er avhengig av flytransport for å kunne reise raskt og effektivt.

Luftfart

Det skal være attraktivt for flyselskapene å drive virksomhet i Norge, og flyselskapene skal ha rammevilkår som legger til rette for at det meste av flyrutetilbudet innenlands kan videreføres på kommersielle vilkår. Det er viktig at det tilbys et landsdekkende rutenettverk i Norge med mulighet til gjennomgående reiser.

Det er ønskelig med et bredt tilbud av internasjonale reisemål. Samferdselsdepartementet vil søke å opprettholde samme konkurransebetingelser og -muligheter for de norske flyselskapene som andre europeiske flyselskaper på det internasjonale markedet.

Departementet har satt ned et utvalg som skal gjennomføre en utredning om norsk luftfart. Utvalget skal etter planen levere rapport til departementet innen 1. desember 2019.

Statlig kjøp av innenlandske flyrutetjenester er et unntak fra hovedregelen om fri konkurranse, og sikrer flyruter som ikke er lønnsomme. Samferdselsdepartementet har etter konkurranse tildelt kontrakter om drift av regional ruteflyging i Sør-Norge med oppstart fra 1. april 2020.

Flyplasser

Samferdselsdepartementet har gitt Avinor i oppdrag å arbeide videre med å planlegge flytting av Bodø lufthavn. Avinor er ferdig med skisseprosjektet forflytting av Bodø lufthavn. En tilpasset ekstern kvalitetssikring av ulike utbyggingsalternativ og Avinors egenfinansiering blir gjennomført i regi av Samferdselsdepartementet. Departementet er i dialog med Avinor og Bodø kommune for å innhente nærmere informasjon om det lokale bidraget til flyttingen.

Videre er departementet i dialog med lokale interessenter om bygging av ny flyplass i Mo i Rana. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt til grunn statlige midler til den nye flyplassen i andre del av planperioden, dvs. i perioden 2024–2029. En eventuell byggestart i første del av planperioden skjer på andre aktørers regning og risiko.

Fagernes lufthavn ble stengt 1. juli 2018. Samferdselsdepartementet har bedt Avinor AS sørge for nødvendig vedlikehold av Fagernes lufthavn frem til ev. lokale interesser overtar, men ikke lenger enn til 1. juli 2021. Det gjennomføres ikke investeringer i flyplassen, og eventuelle pålegg for å imøtekomme krav fra Luftfartstilsynet må dekkes av eventuelle nye eiere, jf. Prop 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar og Innst. 380 S (2017–2018). Det er tidligere lagt til grunn at Avinor skal avhende Fagernes lufthavn. For å sikre at statsstøtteregelverket blir overholdt vil flyplassen bli avhendet gjennom en åpen budrunde.

Departementet har mottatt oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Avinor AS om lokaliseringen av en eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen, og vil i dialog med berørte kommuner ta stilling til hvilken betydning det har for det videre planarbeidet.

Regjeringen vil sørge for gode og rettferdige rammevilkår for ikke-statlige flyplasser. Ansvaret for tilskudd til ikke-statlige flyplasser skal overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen, jf. omtale under kap. 1311, post 71.

Flysikring

For underveistjenesten stilles krav til årlig reduksjon av kostnadene som del av et ytelsesystem forankret i EØS-avtalen. For 2020–2024 (referanseperiode 3) skal det fastsettes nye målkrav. Departementet vil i dette arbeidet være opptatt av å balansere behovet for investeringer i et nytt trafikkstyringssystem, trafikkprognoser og flyselskapenes behov for kostnadseffektivitet.

Sikkerhet

Luftfarten blir stadig mer global og kompleks, f.eks. ved at flyselskaper etablerer baser og virksomhet i flere land og ved at det er en utvikling i retning av fragmentering av virksomheten. Det er derfor et økende behov for samarbeid mellom flere lands myndigheter, både bilateralt og gjennom EUs luftfartssikkerhetsbyrå, EASA. Luftfartstilsynet er i ferd med å etablere mer formelle samarbeidsstrukturer med de mest relevante europeiske luftfartsmyndigheter.

Nytt offshore-regelverk nasjonalt gir Luftfartstilsynet en mer sentral rolle som tilsynsmyndighet og vil samtidig overføre mer ansvar fra bransjeorganisasjonene til luftfartsmyndigheten. Luftfartstilsynet skal bidra til å videreutvikle sikkerhetskulturen, bl.a. gjennom samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel.

På securityområdet fører Luftfartstilsynet tilsyn med stadig flere virksomheter og på stadig flere områder. Som i en rekke andre europeiske land blir IKT-sikkerhet (cyber security) stadig viktigere. Luftfartstilsynet har behov for å heve sin kompetanse på området, samt ha større oppmerksomhet på tilsynsvirksomheten og sikkerhetsdialogen med et stort antall aktører. Nytt felleseuropeisk luftfartsspesifikt regelverk innen cyber security, som er under utarbeidelse av EASA, vil sannsynligvis gjelde fra 2021, og det er Luftfartstilsynet som skal forvalte regelverket. På grunn av risiko- og sårbarhetsbildet innen cyber security er det flere tiltak Luftfartstilsynet vil implementere før dette luftfartsspesifikke regelverket trår i kraft.

I tillegg til tilsyn, regelverksutvikling og sikkerhetsformidling skal Luftfartstilsynet identifisere risiko innenfor de ulike sektorene av luftfarten, og arbeide med å redusere risikoen i samspill med operatørene. Et tiltak som bidrar til dette, er videreutviklingen av en helhetlig flysikkerhetsstyringsprosess (Safety Risk Management, SRM). Tilsynet vil utvikle kompetanse og mekanismer på dette området i 2020, og arbeidet vil inkludere samarbeid og dialog med luftfartsaktørene.

En sentral del i Norges flysikkerhetsprogram (State Safety Program) er å utarbeide og revidere en flysikkerhetsplan med tilhørende aktiviteter. Luftfartstilsynet arbeider med å viderutvikle flysikkerhetsplanen som skal ivareta særlig viktige utfordringer i norsk luftfart, identifisert gjennom SRM-prosessen, samt den europeiske flysikkerhetsplanen.

Luftfartstilsynet har dialog med aktørene i norsk luftfart om flysikkerhet, og tar sikte på å styrke denne dialogen ytterligere. Tilsynet ønsker å gjøre tilgjengelig den informasjon, kunnskap og erfaring en har om flysikkerhetsarbeidet til flest mulig aktører.

Den teknologiske utviklingen går i mange tilfeller raskere enn europeiske regelverksprosesser klarer å ta høyde for. Luftfartstilsynet skal legge til rette for teknologisk utvikling innenfor luftfarten. For å sikre at Norge er i front på viktige områder som f.eks. fjernstyrte tårn og innføring av klimanøytral teknologi må Luftfartstilsynet derfor bygge opp spisskompetanse slik at godkjenningsprosesser og tilsyn kan gjennomføres til tross for at det ennå ikke fine felleseuropeisk regelverk på områdene.

Luftfartstilsynets prosjekt for allmennflyging og luftsport (PAL II) vil pågå i perioden 2017–2021 og skal bl.a. følge opp aktuelle saker i Samferdselsdepartementets strategi for småflyvirksomheten i Norge. Luftfartstilsynets arbeid med tiltak som reduserer risiko for at ruspåvirkede besetningsmedlemmer flyr, vil fortsette i 2020.

Luftfartsmyndighetene vil i 2020 fortsette arbeidet med fatigue (tretthet, utmattelse) blant besetningsmedlemmer. Dette er et sikkerhetstema gjennom flysikkerhetsstyringsprosessen, og i 2019 har Luftfartstilsynet særlig fulgt med på at bransjen ivaretar sitt ansvar på området.

Droner

Det er fortsatt sterk vekst i dronesektoren. Fra 2016 til desember 2018 økte antall registrerte droneoperatører hos Luftfartstilsynet fra 400 til 6 200. Dette er operatører som flyr drone til nytte og næringsformål. Tall fra bransjeorganisasjonen UAS Norway tilsier at det nå er om lag 250 000 droner som brukes til rekreasjonsflyging i Norge, og at dette antallet er økende. Det er en eksplosiv vekst i en sektor hvor de fleste brukerne mangler kunnskap om sikkerhetsreglene i luftfartssystemet.

Det foreslås en økning av Luftfartstilsynets driftsbudsjett for å legge til rette for at tilsynet kan følge opp nytt europeisk regelverk for droner og bidra til samfunnstjenlig utvikling og sikker bruk av droner. Regelverket legger opp til godkjenning og tilsynsaktiviteter som anslagsvis vil omfatte 500 registrerte operatører. Styrkingen av Luftfartstilsynet vil også legge til rette for å drive holdningsskapende og sikkerhetsfremmende arbeid i den øvrige delen av dronesektoren.

Luftfartstilsynet må bygge opp teknisk kompetanse og kapasitet for vurdering og senere sertifisering av fartøy og systemer. Norge som EØS-medlem har plikt til etterleve de kommende regelverkskravene, og en sikker og effektiv luftfart med droner vil kreve en sterk og faglig kompetent luftfartsmyndighet.

Økt tilsynsvirksomhet vil gi økte gebyrinntekter. Luftfartstilsynet har i 2019 etablert et system med elektronisk registrering av droneoperatører i laveste kategori, RO1, og gebyrlegging av denne tjenesten. Når et regime med godkjenninger og tilsynsvirksomhet er etablert for droneoperatører og utdanningsinstitusjoner, vil dette kunne gebyrlegges i henhold til ressursbruk.

Statens havarikommisjon for transport

Statens havarikommisjon for transport skal utarbeide rapporter om undersøkelser med høy kvalitet innen tolv måneder etter ulykken. Kompetanse på de viktigste fagområder og god kvalitet gjennom undersøkelses- og forvaltningsprosesser er fortsatt hovedprioriteringer.

Det tas sikte på at Statens havarikommisjon for transport fra 1. juli 2020 skal overta ansvaret for undersøkelser i forsvarssektoren. Det vil bli en prioritert oppgave i 2020 å legge til rette for denne overføringen. Navnet vil samtidig endres til Statens havarikommisjon.

Antall omkomne er generelt nedadgående ved ulykker i transportsektoren, mens reduksjon i antall hardt skadde ser ut til å kreve enda større innsats. Kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid blir stadig viktigere i arbeidet for nullvisjonen.

Klima og miljø

Samferdselsdepartementet vil i 2020 fortsette arbeidet for å redusere de negative miljøpåvirkningene fra luftfarten. Det meste av klimagassutslippene fra innenriks luftfart og luftfart mellom EØS-land er i dag omfattet av EUs kvotehandelssystem. Innenlands luftfart er i tillegg ilagt CO₂-avgift.

Luftfartens klimautfordringer må løses internasjonalt. Rundt to pst. av globale CO₂-utslipp kommer fra luftfartssektoren, og utslippene er ventet å øke. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Klima- og miljødepartementet bidra til arbeidet for å implementere den globale markedsmekanismen for kjøp av utslippsreduksjoner for internasjonal luftfart, CORSIA. CORSIA innledes med en frivillig fase fra 2021, men krav om rapportering av utslipp vil gjelde fra 2019. Det er Miljødirektoratet som skal håndheve markedsmekanismen overfor berørte norske flyselskaper og sørge for rapporteringen. Samferdselsdepartementet vil følge med på arbeidet i EU med mulige endringer i EUs kvotehandelssystem som følge av den globale markedsmekanismen under ICAO.

Samferdselsdepartementet vil bidra til mer kunnskap om luftfartens klimapåvirkninger globalt gjennom fortsatt støtte til norsk forskerdeltakelse i en arbeidsgruppe om temaet under ICAOs miljøkomité CAEP.

Departementet avventer Luftfartstilsynet og Avinors forslag til mål for programmet for introduksjon av elektriske fly for innenriks luftfart. Departementet legger til grunn at Avinors rolle vil være, i samarbeid med relevante aktører, å legge til rette for elektriske fly.

Andre saker

For å sette organisasjonen bedre i stand til å utføre nåværende og fremtidige oppgaver skal Luftfartstilsynet i 2020 fortsette med å effektivisere virksomheten. Digitalisering vil være sentralt for effektiviseringen.

Det er overført 1,0 mill. kr fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til prosjektet ved Kartverket for å oppgradere og forbedre kvaliteten på databasen Nasjonalt register for luftfartshinder.

Nærmere om budsjettforslaget

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Samferdselsdepartementet foreslår å bevilge 718,1 mill. kr til statlig kjøp av regionale flyruter i 2020. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Departementet inngår flerårige kontrakter (fire til fem år) for drift av rutene, som tildeles etter en anbudskonkurranse.

På følgende ruteområder har departementet inngått kontrakter for ruteflyging som gjelder for perioden 1. april 2017–31. mars 2022:

• Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta

• Hasvik–Tromsø v.v., Hasvik–Hammerfest v.v. og Sørkjosen–Tromsø v.v.

• Lakselv–Tromsø v.v.

• Andøya–Bodø v.v. og Andøya–Tromsø v.v.

• Harstad/Narvik–Tromsø v.v.

• Svolvær–Bodø v.v.

• Leknes–Bodø v.v.

• Røst–Bodø v.v.

• Brønnøysund–Bodø v.v. og Brønnøysund–Trondheim v.v.

• Sandnessjøen–Bodø v.v. og Sandnessjøen–Trondheim v.v.

• Mo i Rana–Bodø v.v. og Mo i Rana–Trondheim v.v.

• Mosjøen–Bodø v.v. og Mosjøen–Trondheim v.v.

• Namsos–Trondheim v.v. og Rørvik–Trondheim v.v.

På følgende ruteområder har departementet inngått kontrakter for ruteflyging som gjelder for perioden 1. april 2016–31. mars 2020:

• Førde–Oslo v.v. og Førde–Bergen v.v.

• Sogndal–Oslo v.v. og Sogndal–Bergen v.v.

• Sandane–Oslo v.v. og Sandane–Bergen v.v.

• Ørsta-Volda–Bergen v.v.

• Røros–Oslo v.v.

Samferdselsdepartementet inngikk i juni 2019 nye kontrakter for regionale ruteflyginger i Sør-Norge med oppstart 1. april 2020. Kontraktene gjelder de samme ruteområdene som i gjeldende kontrakter, med unntak av Førde-Bergen som avvikles som rute med offentlig kjøp.

Ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), sluttet Stortinget seg til at ordningen med statlig kjøp av flyruter skal overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen. I kontrakten for helikopterruten mellom Bodø og Værøy fra 1. august 2019 til 31. juli 2024 og de nye kontraktene for flyrutene i Sør-Norge, er det tatt inn en klausul som åpner for å overføre kontraktsansvaret til en annen myndighet, på samme vilkår som i Samferdselsdepartementets kontrakter.

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Det foreslås å bevilge 29,8 mill. kr i tilskudd til ikke-statlige flyplasser.

Samferdselsdepartementet har inngått avtaler med de regionale, ikke-statlige flyplassene ved Notodden, Stord og Ørland om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning for årene 2016 til og med 2020. Den foreslåtte bevilgningen på posten omfatter kompensasjon til flyplassene som mottok tilskudd i 2019, med unntak av Notodden, jf. omtale under.

Ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), sluttet Stortinget seg til at ordningen med tilskudd til ikke-statlige flyplasser skal overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen. Samferdselsdepartementet vil derfor ikke inngå nye kontrakter for perioden etter kalenderåret 2020.

I gjeldende kontrakter med flyplassene Notodden, Stord og Ørland er det tatt inn en klausul som åpner for å overføre kontraktsansvaret til en annen myndighet, på samme vilkår som i Samferdselsdepartementets kontrakter. Departementet har tilbudt regionale myndigheter å tre inn i kontraktene fra 1. januar 2020. Vestfold og Telemark fylkeskommune vil overta ansvaret for Notodden flyplass fra 2020, og den delen av bevilgningen som gjelder denne flyplassen overføres i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De øvrige regionale myndighetene ønsker at Samferdselsdepartementet forvalter avtalene ut 2020.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Luftfartstilsynet har hovedansvaret for sikkerheten i norsk sivil luftfart. En sentral oppgave er å bidra til at aktørene i sivil luftfart oppfyller kravene i gjeldende regelverk på området. I tillegg til å drive godkjenningsprosesser fører Luftfartstilsynet tilsyn med bl.a. luftfartøyer, flyselskaper, utdanningsorganisasjoner, verksteder, personell, flyplasser, flysikringstjenester og allmennflyging, og med at flypassasjerenes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Videre arbeider Luftfartstilsynet med å sikre luftfarten mot terror og sabotasje (security), samfunnssikkerhet og beredskap på luftfartsområdet, samt helse, miljø og sikkerhet for flygende personell. Luftfartstilsynet har også en rekke direktoratsoppgaver, bl.a. utvikling og oppdatering av regelverk, informasjonsarbeid overfor aktørene i luftfarten og samfunnet for øvrig, samt å yte god service som sakkyndig innenfor luftfartsområdet. Luftfartstilsynet bistår Samferdselsdepartementet i forbindelse med utredninger og andre større saker innenfor luftfarten, og er representert i internasjonale organisasjoner på luftfartsområdet med stor betydning for Norge.

Det foreslås bevilget 245,5 mill. kr i 2020, som er en økning på om lag 15,6 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2019. Økningen er i hovedsak knyttet til arbeid på området ubemannede luftfartøy (droner), mens øvrige midler går til arbeid med sikkerhet og bakgrunnssjekk. Deler av økningen finansieres med gebyrer.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

Post 01 Gebyrinntekter

Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer betalt av næringen for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøyer, luftfartsselskaper, verksteder, flyplasser mv.

I 2020 budsjetteres det med 148,5 mill. kr i gebyrinntekter. Økningen gjelder i hovedsak økte gebyrinntekter på droneområdet og gebyrinntekter knyttet til bakgrunnssjekk, jf. omtale under kap 1313, post 01.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å bevilge 84,9 mill. kr til Statens havarikommisjon for transport i 2020, som er en økning på 6,9 mill. kr fra saldert budsjett 2019.

Statens havarikommisjon for transport skal gjennom uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og veisektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhengige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.

Regjeringen har besluttet at undersøkelsesmyndigheten for forsvarssektoren overføres til Statens havarikommisjon for transport fra 1. juli 2020. Bevilgningen på posten er derfor økt, mot en tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementet. Den økte bevilgningen til havarikommisjonen skal gå til å dekke utgiftene til seks stillinger i andre halvår 2020. Videre skal økningen dekke utgifter til undersøkelser og midlertidige lokaler, samt enkelte etableringskostnader. Regjeringen vil komme tilbake til kostnader knyttet til bygningsmasse og eventuelle andre justeringer i revidert nasjonalbudsjett 2020 og i statsbudsjettet for 2021. Omorganiseringen skal skje innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Kap. 4312 Avinor AS

Post 90 Avdrag på lån

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra staten. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kr.

Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

Post 80 Renter

Renter av statens lån til Avinor AS, jf. kap. 4312, post 90, fastsettes i henhold til vilkår i låneavtaler mellom staten og selskapet. For 2020 er rentene beregnet å utgjøre 22,2 mill. kr.

Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av Meld. St. 30 (2016–2017) Om verksemda i Avinor AS, jf. Innst. 430 S (2016–2017), sluttet Stortinget seg til en langsiktig utbytteforventning for Avinor AS som innebærer normalt utbytte på 50 pst. av årsresultat etter skatt.

Avinors årsresultat etter skatt for regnskapsåret 2018 var på 1 169,7 mill. kr. Det ble i 2019 tatt et utbytte på 584,9 mill. kr.

For regnskapsåret 2019 venter Avinor et resultat etter skatt på 416 mill. kr. I tråd med utbytteforventningen er det foreslått å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 208 mill. kr i 2020. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2020.

Programkategori 21.30 Veiformål

Utgifter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

Hovedmålene for regjeringens samferdselspolitikk er trukket opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029.

Regjeringen følger opp hovedmålene gjennom å utvikle et moderne og fremtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere, og som bidrar til å styrke næringslivets konkurransekraft i tråd med den politiske plattformen fra Granavolden. Regjeringen vil fremme regional utvikling og bidra til å nå nasjonale klimamål bl.a. gjennom byvekstavtaler og ved å legge bedre til rette for kollektivtransport, sykling og gåing. En infrastruktur med god standard, høy innsats på trafikant- og kjøretøyområdet og bruk av ny teknologi bedrer trafikksikkerheten, reduserer klimapåvirkningen og gir en mer effektiv bruk av infrastrukturen.

Departementets virkemidler for veiformål omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Statens vegvesen og Vegtilsynet, samt eierstyring av Nye Veier AS.

Til veiformål totalt er budsjettforslaget for 2020 på 38,0 mrd. kr. For kap. 1320 Statens vegvesen, er budsjettforslaget på 32,4 mrd. kr. Fra 2020 innlemmes post 62 Skredsikring fylkesveier, og post 63 Tilskudd til gang og sykkelveier, i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Justert for innlemmingen er det en økning på 5,4 pst. for veiformål totalt sett og 5,8 pst. for Statens vegvesen fra saldert budsjett 2019.

Til sammen er det satt av 14,4 mrd. kr på Statens vegvesens investeringsposter. I tillegg kommer nærmere 0,5 mrd. kr over kap. 1320, post 29 til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet, tilskuddet til Nye Veier AS, som i hovedsak driver utbyggingsaktivitet, med 5,6 mrd. kr på kap. 1321, post 70, samt om lag 9,8 mrd. kr i bompenger til riksveiinvesteringer. Til sammen utgjør dette om lag 30,3 mrd. kr til investeringer i riksveier i 2020.

Aktivitetsnivået for investeringer innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er høyt ved inngangen til 2020. Store deler av rammen brukes til å sikre rasjonell gjennomføring av vedtatte prosjekter. I tillegg er det rom for forberedende arbeider eller ev. anleggsstart for en rekke nye investeringsprosjekter. Videre prioriteres en rekke nye mindre tiltak, både innenfor programområdene og fornying. I tillegg prioriteres enkelte nye tiltak innenfor statens ansvarsområde i de inngåtte bymiljøavtalene/byvekstavtalene på kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, og post 66 Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder.

I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale foreslår regjeringen å øke tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene til om lag 1 400 mill. kr per år. Forslaget innebærer en bevilgningsøkning på om lag 870 mill. kr fra saldert budsjett 2019. Økningen foreslås brukt til nedbetaling av bompengegjeld i prosjektene E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal, E18 Arendal–Tvedestrand i Agder, rv. 13 Hardangerbrua i Vestland og E6 Hålogalandsbrua i Nordland. For E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen legges det til grunn at innkrevingen i bomstasjonen ved Vågstrandstunnelen skal opphøre. For de øvrige prosjektene vil en slik ekstraordinær nedbetaling gi rom for betydelige takstreduksjoner.

Med budsjettforslaget i 2020 reduseres vedlikeholdsetterslepet samlet sett med om lag 700 mill. kr, hovedsakelig knyttet til utbedring av tunnelene på TEN-T-veinettet. Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregningen av etterslepet.

Regjeringen legger opp til at den delen av sams veiadministrasjon som gjelder fylkesveiene, i sin helhet skal overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Overføringer til fylkeskommunene i forbindelse med avviklingen av sams veiadministrasjon er foreløpig ikke trukket ut av rammen til Statens vegvesen. Regjeringen tar sikte på å håndtere dette gjennom et tillegg til Prop. 1 S (2019–2020).

Statens vegvesen skal gå fra en regional organisering til en struktur med seks divisjoner og et direktorat. Det er også fattet beslutning om lokalisering av divisjonshovedkontor og direktorat som ivaretar at Statens vegvesen fortsatt vil være en organisasjon med lokal tilstedeværelse over hele landet. Det tas sikte på at ny organisering av Statens vegvesen trer i kraft samtidig med avviklingen av sams veiadministrasjon. Se nærmere omtale under Andre saker.

I budsjettforslaget foreslås det også over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 538,8 mill. kr til særskilt fordeling innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene til fornying og opprusting av fylkesveinettet og 311,4 mill. kr i kompensasjon for merutgifter knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesvei.

Tilstandsvurdering og hovedutfordringer

Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2018–2029 lagt vekt på en balansert måloppnåelse. Dette innebærer å prioritere slik at ressursbruken bidrar til å nå de tre hovedmålene:

• bedre fremkommelighet for personer og gods i hele landet

• redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen

• redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser.

Riksveiene er hovedårene i veitransportsystemet og består av nærmere 10 700 km vei og 17 ferjesamband. Av den samlede lengden på riks- og fylkesveinettet utgjør riksveiene om lag 20 pst., mens de står for om lag halvparten av det samlede veitrafikkarbeidet (antall kjøretøykm). For næringstransport med tunge kjøretøy er om lag 65 pst. av veitrafikkarbeidet på riksvei.

Ved utgangen av 2018 var det 650 km firefelts riksvei. Dette utgjør drøyt halvparten av det veinettet hvor det på sikt vil kunne være krav om firefeltsvei ut fra veinormalkrav. Videre var det midtrekkverk på 340 km to- eller trefelts veier. Dette er om lag en fjerdedel av kravene i veinormalene. Om lag 1 500 km eller om lag 13 pst. av riksveiene er for smale for å tilfredsstille kravene til tofelts vei med gul midtlinje.

Det var om lag 1 550 km gang- og sykkelveier og om lag 74 km kollektivfelt på riksvei ved utgangen av 2018. Det er behov for 1 700 km gang- og sykkelveier og om lag 200 km kollektivfelt langs riksvei i henhold til veinormalene.

En hovedutfordring for Statens vegvesen blir å opprettholde det høye aktivitetsnivået i sektoren, samtidig som det skal sikre nødvendig kvalitet i leveransene i omstillingsperioden som følger av ny organisering av etaten og avviklingen av sams veiadministrasjon, jf. omtale under Andre saker.

Statens vegvesen skal effektivisere for å nå et overordnet mål om mer vei for pengene. Etaten skal redusere sine kostnader fra 12,7 mrd. 2020-kr i 2017 til 10,9 mrd. 2020-kr i 2023, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Ved overføring av fylkesvegadministrasjon til fylkene vil effektiviseringsmålet kun gjelde gjenværende statlig virksomhet. Statens vegvesen vil fortsette sitt effektiviseringsarbeid i 2020.

Nye Veier AS skal prioritere strekninger med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet innenfor sin samlede utbyggingsportefølje. Selskapet har forutsigbar og langsiktig finansiering gjennom statlige bevilgninger og bompenger. Med en videreføring av et bevilgningsnivå tilsvarende forslaget for 2020 vurderer selskapet at utbygging av de fleste prosjektene i oppstartsporteføljen på 12 år er realistisk. En slik fremskyndet utbygging av sentrale deler av riksveinettet til en standard med høyt sikkerhetsnivå og som legger til rette for høy fartsgrense, bedrer fremkommeligheten og forventes å bidra positivt i arbeidet med å redusere de alvorligste ulykkene. 2. juli 2019 åpnet Nye Veier AS sin første strekning. Selskapet har som mål å effektivisere drift og vedlikehold av sine veier på samme måte som det har effektivisert veibyggingen.

Kostnadsøkninger er en utfordring i gjennomføringen av veiprosjekter, særlig i tidlige planleggingsfaser. Dette kan bl.a. skyldes at prosjektet øker i omfang gjennom planleggingen, lokale og regionale krav, eller endrede forutsetninger som følge av f.eks. nye lovpålagte krav eller tekniske utfordringer som f.eks. vanskeligere grunnforhold enn det som var lagt til grunn. Samferdselsdepartementet har fra 2019 innført en tydeligere modell for kostnadsstyring i prosjektenes plan- og gjennomføringsfase som er innarbeidet i Statens vegvesens interne styring. For å bidra til bedre kostnadskontroll følges Statens vegvesens investeringsprosjekter tett opp. Statens vegvesen har bl.a. innført strenge rutiner for intern godkjenning av kostnadsøkninger ut over styringsmål og styringsramme for alle prosjekter over 200 mill. kr. Dette skal føre til større kostnadsbevissthet i hele organisasjonen og på sikt bidra til å redusere nivået på kostnadsøkninger. Statens vegvesen arbeider for at det skal bli større bevissthet i organisasjonen om at potensielle kostnadsøkninger meldes tidlig nok til at muligheten for kutt og endring fremdeles er til stede.

Regjeringen har som mål å effektivisere planprosessene og redusere planleggingstiden, jf. Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Hensynet til bedre kostnadsstyring og hensynet til effektivisering av disse prosessene kan i enkelte tilfeller være til dels motstridende hensyn. Departementet legger opp til å finne en god balanse mellom kostnadsstyring og effektive planprosesser i de enkelte prosjektene.

Stengte veier fører til ekstra kostnader og ulemper for næringstransporter og øvrige trafikanter. Riksveinettet i Norge er som hovedregel åpent og tilgjengelig hele året, men bl.a. fjelloverganger med ustabile kjøreforhold vinterstid og skredutsatte strekninger fører til periodevis redusert fremkommelighet. Antallet stengninger forventes å bli redusert når tiltak på veinettet som er under utbygging, blir ferdig. Mange av stengningene skyldes imidlertid forhold som det er vanskelig å gardere seg mot, som uvær, skred og trafikkuhell. Vinteren 2018–2019 var rv. 7 over Hardangervidda periodevis stengt i til sammen 261 timer, E134 Haukelifjell 78 timer og E6 Saltfjellet 148 timer.

Klimaendringer medfører behov for økt forebyggende innsats for å ivareta veiene, fremkommelighet og trafikksikkerhet. For å sikre liv, helse og samfunnsinvesteringer er det viktig å fortsette å jobbe med klimatilpasning, spesielt med kunnskapsutvikling og regelverk. Det er viktig å bygge opp et felles grunnlag for klimatilpasning i samarbeid med andre aktører i arealforvaltningen. Slik samordning er ivaretatt bl.a. av Naturfareforum, som ledes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For å kartlegge sårbarheter langs veinettet knyttet til naturfare og klimaendringer gjennomfører Statens vegvesen strekningsvise analyser. I tillegg har Statens vegvesen etablert en nasjonal bruberedskap for alle veieiere som kan gjenopprette brutte veiforbindelser ved bruk av hurtigmonterbare elementbruer og mobile ferjekaibruer.

Statens vegvesen forvalter mer enn 5 700 bruer på riksveinettet. Disse bruene skal i henhold til gjeldende regelverk inspiseres regelmessig. Statens vegvesen har etter en gjennomgang av bruforvaltningen gjennomført flere tiltak som skal sikre at inspeksjonene gjennomføres etter regelverket.

Ny teknologi bidrar til å gjøre trafikken mer effektiv og sikrere. Dette medfører også nye krav til veinettet. For å kunne legge til rette for økt digitalisering og samvirkende intelligent transportsystem (ofte kalt C-ITS) og for mer automatiserte transporter, er det nødvendig med et sammenhengende digitalisert veinett som bruker tilgjengelig infrastruktur for trådløs kommunikasjon og posisjonering. Statens vegvesen arbeider med å utvikle en sikker plattform for datainnsamling, forvaltning og formidling av transportdata. Utviklingen krever et samarbeid mellom en rekke aktører i tillegg til veimyndighetene, herunder tilbydere av elektronisk kommunikasjon, kjøretøy, transporttjenester og flere andre aktører og myndigheter. Personvernhensyn må ivaretas. Det vises til nærmere omtale av intelligente transportsystemer under Andre saker.

I utekontrollvirksomheten har kontroll av tunge kjøretøy hatt økt prioritet de siste årene. Målrettet utekontroll for å påse at regelverk følges blir videreført med kontroll til tider og steder som bidrar til økt trafikksikkerhet, fremkommelighet og like konkurransevilkår i transportbransjen. Kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre styrkes nå ytterligere. For øvrig videreføres kontrollinnsatsen. I tillegg til vinterutrustning har sikring av last, kontroll av bremser, kjøre- og hviletid og kabotasje blitt prioritert i kontrollaktiviteten.

For å bedre fremkommeligheten vinterstid og redusere trafikale problemer forårsaket av tunge kjøretøy, har Statens vegvesen høy beredskap i utekontrollvirksomheten på dager det er varslet vanskelig føre. Som følge av krevende forhold vintersesongen 2018–2019 er det igangsatt arbeid med å innføre strengere krav til vinterdekk fra og med sesongen 2019–2020, med mål om å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for tunge kjøretøy i Norge. Samferdselsdepartementet legger opp til å øke gebyrsatser for mangler ved dekk og kjetting.

En stor del av tunnelene på riksveinettet er mer enn 30 år gamle. Mange er lange og har mye teknisk utstyr. Utilstrekkelig vedlikehold av tunnelene over mange år har ført til behov for omfattende vedlikehold, reparasjon og utskifting av gammelt sikkerhetsutstyr. Arbeidet med å utbedre tunneler for å ivareta kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene har vist seg å være mer omfattende enn tidligere antatt, og kostnadene har vært undervurdert. Samferdselsdepartementet mener av den grunn at det er nødvendig å endre gjennomføringsstrategien for tunneloppgraderingen slik at i hovedsak kun kritisk vedlikehold og utbedringer som er viktig for tunnelenes sikkerhet, gjennomføres samtidig med tiltakene i henhold til forskriftene. Utbedring av tunneler på de viktigste riksveiene (TEN-T-veinettet) prioriteres. På grunn av kostnadsøkningene vil gjennomføringen av tunneltiltak på det øvrige riksveinettet ikke bli gjennomført innen 2022–2023 som tidligere planlagt, men i hovedsak bli utsatt til etter 2023.

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 er det et mål at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet for persontransport med bil). Bymiljø-/byvekstavtalene er statens viktigste verktøy for å nå dette målet. Avtalene er langsiktige, og innebærer gjensidige forpliktelser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om finansiering og virkemiddelbruk for å nå nullvekstmålet. Avtalene omfatter satsing på kollektivtransport, sykling og gange. De ni byområdene Oslo og Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø er omfattet av ordningen. Staten har inngått bymiljø- eller byvekstavtaler for de fire største byområdene. Det ligger så langt an til god måloppnåelse da personbiltrafikken er redusert og kollektivtransporten har økt i disse byområdene.

Pålitelighet, god fremkommelighet og god kapasitet er de viktigste virkemidlene for å gjøre kollektivtransporten konkurransedyktig overfor biltrafikken. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble foretatt om lag 681 millioner kollektivreiser i 2018 der litt over halvparten er reiser med buss.

Ved behandlingen av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 og Innst. 460 S (2016–2017), la transport- og kommunikasjonskomiteen til grunn et mål om sykkelandel på 8 pst. i landet som helhet og 20 pst. i de største byene. Det går også frem av planen at regjeringen vil legge til rette for at åtte av ti elever skal velge å gå eller sykle til og fra skolen. De siste reisevaneundersøkelsene viser at nasjonal sykkelandel er 5 pst., og at seks av ti barn går eller sykler til og fra skole. Dette viser at det fortsatt er et stykke igjen til målene er nådd.

Det er betydelige utfordringer med å gjøre transportsystemet med hele reisekjeder universelt utformet og tilgjengelig hele året. Samarbeidet mellom staten, fylkeskommunene og kommunene er avgjørende for å få til gode løsninger for utforming, drift og informasjon som gir god fremkommelighet og orientering for alle trafikantgrupper. Krav til god tilgjengelighet hele året er innført i alle driftskontrakter for riksvei. En stor del av bussholdeplasser og kollektivknutepunkter på riksveinettet må oppgraderes for å bli universelt utformet.

God infrastruktur er av stor betydning for trafikksikkerheten. Bygging av nye møtefrie veier forbedrer trafikksikkerheten betydelig, jf. bl.a. firefeltsveier E6 i Viken og E18 i Vestfold og Telemark.

Målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater. Det har over tid vært en markant nedgang i antall drepte i veitrafikken, og 2018 var fjerde året på rad at Norge var det landet i Europa som hadde lavest antall drepte i veitrafikken i forhold til innbyggertallet. Målkurven i figur 5.3 viser nødvendig progresjon for å nå etappemålet for 2030 om maksimalt 350 drepte og hardt skadde. Ved utgangen av 2018 viser foreløpige tall sju færre enn nivået på målkurven.

* Tallet for 2018 er foreløpig.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens vegvesen

Utforkjøringsulykker og møteulykker utgjør i underkant av 70 pst. av alle dødsulykker i veitrafikken. Trafikkulykkene på det kommunale veinettet domineres av ulykker med fotgjengere og syklister. Statistikken viser at 30 pst. blir drept eller hardt skadd på riksveier, 44 pst. på fylkesveier, 19 pst. på kommunale veier og 7 pst. på andre veier som er åpne for allmenn trafikk. En sammenligning av gjennomsnittlig risiko i perioden 2015–2018 viser at det på riksveinettet var 11,5 drepte og hardt skadde per mrd. kjørte km, på fylkesveinettet 20,7 drepte og hardt skadde per mrd. kjørte km og på det kommunale veinettet 15,4 drepte og hardt skadde per mrd. kjørte km. Innsatsen fra fylkeskommunene og kommunene er derfor av stor betydning for ulykkesutviklingen.

Statens vegvesen har siden 2005 analysert alle dødsulykkene i trafikken. Høyere fart enn fartsgrensen, og/eller etter forholdene var i 2018 en medvirkende årsak til om lag 41 pst. av dødsulykkene. Dette er en noe høyere andel enn de foregående årene. Manglende ferdigheter hos førerne, ruspåvirkning, forhold knyttet til vei og veimiljø og teknisk standard på kjøretøy er også medvirkende årsaker til dødsulykker. Feil og manglende bruk av bilbelte har stor betydning for hvor alvorlige ulykkene blir. Andelen av de omkomne i bil som enten ikke brukte bilbelte eller var feilsikret, er betydelig redusert fra om lag 40 pst. for få år siden til et gjennomsnitt på om lag 30 pst. de siste årene. Bilbeltebruken er lavere for førere av tunge kjøretøy enn for førere av personbiler.

I trafikksikkerhetsarbeidet videreføres satsingen på tiltak som kan påvirke trafikantatferd, fysiske tiltak på veinettet og kjøretøyrettede tiltak. Av fysiske tiltak prioriteres bygging av nye trygge veier, midtrekkverk og forsterket midtoppmerking (rumlefelt) for å forhindre møteulykker. For å få ned antall alvorlige utforkjøringsulykker har Statens vegvesen satt i gang et langsiktig og systematisk arbeid med å utbedre terrenget langs veiene. Revidert føreropplæring, mer målrettet tilsyns- og kontrollvirksomhet, samt utskifting av kjøretøyparken til kjøretøy med stadig nyere teknologi, bidrar også til bedre trafikksikkerhet. Statens vegvesen har i samarbeid med alle sentrale aktører utarbeidet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021. Planen inneholder 136 konkrete tiltak som vil bidra til å nå målet i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Arbeidsvarsling i forbindelse med veiarbeid er et ansvarsområde som skal prioriteres, og som gir samfunnseffekter knyttet til trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Statens vegvesen har avdekket en rekke saker som viser hvordan trafikant- og kjøretøyområdet rammes av useriøse og kriminelle aktører. Det arbeides derfor bl.a. med å videreutvikle samarbeidet mellom kontroll- og tilsynsetatene nasjonalt og å styrke internasjonal samhandling. For å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet skal arbeidet fremover også omfatte investeringsprosjekter og gjennomføring av drift og vedlikehold. Statens vegvesen samarbeider tett med bransjen og andre offentlige etater om å motvirke arbeidslivskriminalitet, herunder med a-krimsentrene som er opprettet av regjeringen.

Vegtilsynet skal føre tilsyn med at Statens vegvesen og Nye Veier AS har og bruker tilstrekkelige og effektive styringssystemer for å ivareta trafikksikkerhet langs riksveiene. Videre har Vegtilsynet en kontrollfunksjon med tilbydere av trafikkinformasjon etter forordningene under ITS-direktivet. Tilsynet har et risikobasert tilsyn og prioriterer områder med høy risiko for svikt og der konsekvensene ved svikt kan være alvorlige. Vegtilsynet kan også foreslå endringer i regelverket dersom det er nødvendig for å bedre sikkerheten på riksveiene.

Transportsektoren bidrar til store klima- og miljøutfordringer. Veitrafikken står for om lag 17 pst. av de nasjonale klimagassutslippene.

Luftkvaliteten i Norge har de siste årene bedret seg betraktelig. Det er likevel overskridelser av grenseverdiene for lokal luftkvalitet i noen norske kommuner og byområder i perioder. I 2018 hadde Norge for første gang ingen brudd på grenseverdien for NO₂. Svevestøvnivåene (PM₁₀ og PM_2,5) er blitt lavere de siste 20 årene, men påvirkes i stor grad av meteorologiske forhold som varierer fra år til år.

Økt trafikk, drift av veinettet og veiutbygging øker miljø- og klimaskadelige utslipp og øker presset på natur, dyrket og dyrkbar mark, verdifulle kulturminner m.m. Tiltak som skader naturmangfold, skal så langt som mulig unngås før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes. I planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av veiene legger Statens vegvesen vekt på å ta hensyn til naturmangfold og å redusere bruk av miljøskadelige kjemikalier. For deler av påvirkningen på naturmangfold går utviklingen i riktig retning. Dette gjelder f.eks. arbeidet med å bekjempe fremmede skadelige arter og ivareta truede arter. Høy utbyggingstakt gir nye utfordringer som må løses i planleggingsfasen.

For å redusere miljøskadelige utslipp skal bruk av miljøgifter raskest mulig fases ut ved å følge Miljødirektoratets prioriteringer. Det skal vurderes om ønsket effekt kan oppnås ved bruk av mindre miljøskadelige kjemikalier der det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Saltforbruket de senere årene har vært økende og er større enn ønskelig. Endring i klima er en faktor som har bidratt til økt salting. Det vises til omtale av utvikling i saltforbruk og tiltak under Resultatrapport 2018.

I veisektoren er det krevende å nå de nasjonale målene for støy. Økt trafikk og befolkningsøkning i støyutsatte områder fører til at en større del av befolkningen blir utsatt for støy, særlig utendørs. Nye veier som blir lagt utenom tettsteder og mindre byer, bidrar til å redusere støyproblemet. I tillegg gjennomføres støytiltak i forbindelse med veiutbygginger.

Det har de siste årene blitt økt oppmerksomhet på utfordringene med og miljøkonsekvensene av mikroplast. Veisektoren bidrar til utslipp av mikroplast, bl.a. gjennom slitasje fra bildekk. Statens vegvesen ser nærmere på kilder og tiltak for å hindre spredning.

Hovedtrekkene i strategien for drift av riks- og fylkesveinettet har ligger fast siden konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i 2003 med felles driftskontrakter for riks- og fylkesveinettet. Med avviklingen av sams veiadministrasjon skal det opprettes separate kontrakter for riks- og fylkesveinettet. Dette er ventet å gi økte kostnader i en overgangsperiode. For driftskontraktene har det vært en prisøkning i 2019.

Statens vegvesen vil modernisere organisasjonen og øke bruken av digitale løsninger internt i organisasjonen og i tjenester til brukerne. Målet med endringene er at arbeidsoppgaver forenkles og manuelle oppgaver fjernes samtidig som tjenestetilbudet blir bedre.

Nye selvbetjeningsløsninger utvikles fortløpende og er populære. Brukerne kan i økende grad utføre tjenester på nett når det passer dem uten å måtte møte på en trafikkstasjon med begrenset åpningstid. Eksempelvis leverer nå 90 pst. salgsmelding digitalt. Differensierte gebyrer ble innført for flere tjenester 1. januar 2019, og innebærer at brukerne får lavere gebyr dersom de bruker selvbetjente løsninger i stedet for å få utført tjenesten på trafikkstasjon. Dette er et viktig virkemiddel for å få enda flere til å ta i bruk digitale løsninger.

Resultatrapport 2018

Fremkommelighet

Statens vegvesen åpnet 60,3 km nye riksveistrekninger for trafikk i 2018. Av dette var 6,7 km firefelts vei. Følgende veiprosjekter med kostnad over 200 mill. kr ble åpnet for trafikk i 2018:

• E18 Bommestad–Sky i Vestfold. Det er bygd 6,7 km firefelts vei. Utbyggingen har omfattet en bru på 570 m som delvis går over innsjøen Farris ved Larvik og to tunneler på om lag 2,8 km og 1,3 km, hhv. øst og vest for Farris.

• Rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Telemark. Utbyggingen har omfattet 3,6 km trefelts vei med midtrekkverk i ny trasé og nødvendige tilknytninger til dagens veinett.

• Rv. 36 Slåttekås–Årnes i Telemark. Til sammen 7,1 km vei i dagens trasé ble utbedret.

• Rv. 13 Deildo i Hordaland. Prosjektet har omfattet skredsikring og breddeutviding av en om lag 2,6 km lang strekning.

• Rv. 13 Joberget i Hordaland. Utbyggingen har omfattet 4,6 km ny vei med om lag 2 km i tunnel. Prosjektet sikrer en skredutsatt strekning og eliminerer en flaskehals ved Øvre Vassenden.

• E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Møre og Romsdal. Utbyggingen har omfattet skredsikring av to skredutsatte punkt i Romsdalen.

• E6 Hålogalandsbrua i Nordland. Utbyggingen har omfattet bygging av ny bru på om lag 1 500 m over Rombaken og 6,4 km vei fra Ornes like nord for Narvik sentrum via en 220 m lang tunnel til Karistranda. Videre omfattet prosjektet skredsikring av 1,5 km av E10 på strekningen Trældal-Leirvik, hvorav 1,1 km i tunnel.

• E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms. Utbyggingen har omfattet 5,8 km lang tunnel gjennom Nordnes-fjellet og en bru over Manndalselva, samt nødvendige tilknytninger til eksisterende E6.

• E8 Sørkjosfjellet i Troms. Utbyggingen har omfattet 2,3 km ny vei i dagen og 4,7 km tunnel mellom Langslettkrysset (fv. 866 til Skjervøy) og Sørkjosen i Nordreisa kommune. I tillegg er om lag 2 km vei sørvestover fra Langslettkrysset utbedret.

• E6 Storsandnes–Langnesbukt i Finnmark. Utbyggingen har omfattet 4,8 km ny vei hvorav 3,4 km legges i tunnel. Tunnelen vil erstatte dagens vei som har dårlig standard.

I 2018 hadde både Statens vegvesen og Nye Veier AS utbyggingsaktivitet på en rekke prosjekter. For Nye Veier gjaldt det prosjektene E6 Kolomoen–Moelv i Hedmark, E18 Tvedestrand–Arendal i Vest-Agder, E39 Kristiansand–Mandal i Vest-Agder og Langangen–Dørdal i Telemark. Prosjektet E18 Tvedestrand–Arendal i Vest-Agder ble åpnet for trafikk i juli 2019.

11 skredutsatte punkter ble utbedret i 2018, mot forventede 8. Bl.a. ble prosjektet rv. 13 Joberget i Hordaland åpnet for trafikk i 2018, mens det var planlagt åpnet i 2017. I tillegg ble det utbedret et skredutsatt punkt på E39 ved Try i Vest-Agder som et akuttiltak etter skred.

24,3 km vei ble utbedret slik at veibredden tilfredsstilte kravet om å etablere gul midtlinje. Målet var 28,8 km. Bl.a. ble utbedringen av rv. 9 ved Skomedal i Aust-Agder fullført i 2017, mot opprinnelig planlagt i 2018.

Det ble etablert 1,4 km kollektivfelt langs riksveinettet i 2018. Målet var 4 km. Bl.a. var prosjektet rv. 110 Ørebekk–Simo i Østfold planlagt åpnet i 2018, men er forsinket og forventes nå åpnet for trafikk i 2019.

Målet for 2018 var å legge til rette 24,3 km vei for gående og syklende, hvorav 9,9 km i byer og tettsteder. Resultatet ble 24,6 km, hvorav 14,4 km i byer og tettsteder. For byer og tettsteder skyldes avviket i hovedsak at prosjektet E6 Hålogalandsbrua ved Narvik i Nordland åpnet for trafikk i 2018, mot tidligere planlagt i 2017.

Driften av veinettet ble i 2018 i hovedsak gjennomført i henhold til den standard som var lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2018–2029. Driftskontraktene som Statens vegvesen inngikk i 2018, avløste primært kontrakter med oppstart i 2013. Den reelle prisveksten i disse kontraktene var på om lag 15 pst. sammenlignet med 2013. Det er krevende å finne isolerte forklaringer på årsaker til prisveksten fra 2013. Kontraktene utvikles kontinuerlig for å tilpasses oppdaterte krav, teknologiutvikling m.m. Bl.a. ble oppgjørsform for salting og strøing endret fra kompensasjon for mengde til tidsbruk fra 1. september 2018.

Det ble lagt nytt veidekke på om lag 940 km i 2018. Antall kilometer dekke som legges per år, vil variere med pris, veibredde, veiens tilstand, hvor omfattende tiltaket er, samt type asfalt som legges. Ved utgangen av 2018 viste målinger at 91,5 pst. av riksveinettet som Statens vegvesen har ansvaret for, tilfredsstiller kravene til spor og jevnhet i vedlikeholdsstandarden, mot 92 pst. ved utgangen av 2017.

Innsats til vedlikehold og fornying har resultert i at vedlikeholdsetterslepet i 2018 ble redusert. Det er først og fremst prioriteringen av utbedring av tunneler på TEN-T veinettet for å ivareta EUs krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene som bidrar til at vedlikeholdsetterslepet samlet sett reduseres.

I 2018 ble to kollektivknutepunkter og 33 holdeplasser oppgradert til universell utforming. Det er to holdeplasser mer enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2018. Tre kollektivknutepunkter i Oslo, Bergen og Lillehammer er utpekt til å tilby assistanse til busspassasjerer med nedsatt funksjonsevne fra 2018 i samsvar med forskrifter. Statens vegvesen har tilsyn med assistanseordningen. Fra 2018 gjelder oppdaterte krav til bedre tilgjengelighet for alle driftskontrakter på riksveier. I 2018 oppfylte halvparten av kontraktene til drift av riksveiferjesambandene kravene til universell utforming. Innen 2022 vil samtlige riksveiferjesamband ha krav til universell utforming i kontraktene.

Gjennom lanseringen av trafikkdataportalen er tilgjengeligheten til trafikkdata økt for privatpersoner og leverandører av tjenester m.fl. Det utvikles bedre systemer for ulykkesanalyser, utvikling av Nasjonal vegdatabank og veitrafikksentralene samt systemer for gjennomføring av bompengereformen.

Statens vegvesen skal effektivisere for å nå et overordnet mål om mer vei for pengene. Statens vegvesen skal redusere sine kostnader fra 12,7 mrd. 2020-kr i 2017 til 10,9 mrd. 2020-kr i 2023. I 2018 reduserte Statens vegvesen de interne kostnadene med om lag 470 mill. kr.

Trafikksikkerhet

I 2018 ble 108 personer drept og 565 personer hardt skadd i veitrafikkulykker (foreløpige tall). Antall drepte er to flere enn i 2017, mens antall hardt skadde er redusert med 100. Summen av drepte og hardt skadde ligger noe lavere enn det som er angitt i målkurven i Nasjonal transportplan 2018–2029 som nødvendig progresjon for å nå etappemålet for 2030.

Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens vegvesen

Det har de siste ti årene vært betydelige endringer i ulykkesbildet. Andelen av drepte og hardt skadde som er førere eller passasjerer i bil, er kraftig redusert, mens andelen som er MC-førere og syklister, har økt. Videre har det vært en utvikling i retning av at en økende andel av de alvorlige ulykkene skjer i by- og tettstedsområder. Imidlertid representerte 2018 et mulig trendbrudd. Sammenlignet med 2017 var det i 2018 en kraftig reduksjon i drepte og hardt skadde i de største byområdene, særlig syklister.

I Prop. 1 S (2017–2018) ble det anslått at veiprosjekter som ble åpnet for trafikk i 2018, ville gi en reduksjon i drepte og hardt skadde med til sammen 2,5 personer per år. Gjennomførte tiltak i 2018 er beregnet å redusere antall drepte og hardt skadde med i underkant av fire per år. Det gode resultatet skyldes i hovedsak at det ble etablert forsterket midtoppmerking på om lag 165 km riksvei, mens målet i 2018-budsjettet var 6 km. Etablering av forsterket midtoppmerking skjer i hovedsak i forbindelse med reasfaltering. Omfanget av strekninger som skulle få forsterket midtoppmerking, ble først endelig avklart i forbindelse med gjennomføringen av dekkeleggingsprogrammet etter at statsbudsjettet for 2018 var vedtatt. Ved utgangen av 2018 var det samlet etablert om lag 1 900 km med forsterket midtoppmerking på riksveinettet.

Det ble videre ferdigstilt flere km møtefri vei i 2018 enn det som var lagt til grunn i Prop. 1 S (2018–2019). Totalt ble 7,7 km firefelts vei og 8,1 km to- og trefelts vei med midtrekkverk åpnet for trafikk, mens det var lagt til grunn henholdsvis 2,3 km og 5 km. Avviket for firefelts vei gjelder prosjektet E18 Bommestad–Sky i Vestfold som åpnet for trafikk i 2018, mot tidligere planlagt i 2017. Avviket på to-tre-felts vei på om lag 3 km gjelder prosjektet rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Telemark som åpnet for trafikk i 2018, mot tidligere forutsatt i 2017.

I 2018 ble det gjennomført tiltak på 74 km riksvei for å redusere antall alvorlige utforkjøringsulykker på riksveinettet. Dette var tiltak som rekkverk langs veien, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring eller skilting av farlige kurver. I tillegg ble det gjennomført tiltak av et noe enklere omfang på ytterligere 38 km av riksveinettet.

Statens vegvesens tilstandsundersøkelser for 2018 viser at 97,4 pst. av alle førere og forsetepassasjerer i lette kjøretøy brukte bilbelte mot 97,2 pst. i 2017. For tunge kjøretøy var andelen blant førere i 2018 på 86,9 pst. mot 84,3 pst. i 2017.

I 2018 videreførte Statens vegvesen to nasjonale trafikksikkerhetskampanjer med temaene bruk av setebelte i buss og bedre samspill mellom syklister og bilister. I tillegg ble det lansert en ny kampanje om oppmerksomhet i trafikken. Målet for denne kampanjen i 2018 var å vise konsekvenser av uoppmerksomhet i trafikken. Evalueringen etter det første av fire år viser god måloppnåelse ved at flere trafikanter har blitt bevisst på konsekvenser av uoppmerksomhet.

Statens vegvesen utfører kontroll av tunge kjøretøy, førere m.m., i hovedsak etter veitrafikk- og yrkestransportlovgivningen. Antall tungtransportkontroller ble videreført på et høyt nivå. Kontrollene i 2018 var særlig rettet mot vinterutrustning, bremser og kabotasje, samt kjøre- og hviletid. Andel kjøretøy med mangler og bruksforbud var på samme nivå som i 2017. Kontroll av vinterutrustning viste at flere utenlandske vogntog tilfredsstilte kravene til å ferdes på norske vinterveier enn tidligere år.

Antall stikkprøver av utført periodisk kjøretøykontroll i 2018 var lavere enn i 2017 og noe under EU-kravet om 0,3 pst. av gjennomførte kontroller. Årsaken til dette er bl.a. fortsatt prioritering av tilsyn med verksteder som utfører reparasjon av store skader. På trafikantområdet ble det ført tilsyn med den obligatoriske føreropplæringen. Det ble fattet 60 vedtak om tilbakekallinger av godkjenninger av trafikkskoler i 2018, sammenlignet med 48 i 2017.

Statens vegvesen har videreutviklet samarbeidet med andre tilsyns- og kontrollmyndigheter. Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet i 2018 er det utarbeidet en nasjonal strategi og handlingsplan for samordnet aktivitet på veitransportområdet.

I 2018 var det for ferjedriften, totalt på riks- og fylkesvei, rapportert inn 52 hendelser (inklusive arbeidsulykker/personskader) til Sjøfartsdirektoratet. Dette er en liten nedgang fra 2017. Det var 18 personulykker og 32 skipsulykker.

Vegtilsynet

Vegtilsynet hadde tre hovedtemaer for sine undersøkelser i 2018. Disse var klimatilpasning, tunnelsikkerhet og vinterdrift. I 2018 publiserte Vegtilsynet 15 tilsynsrapporter, og 12 avvik fra sju tidligere tilsynssaker ble lukket.

På bakgrunn av Vegtilsynets funn har Statens vegvesen satt i verk tiltak som har ført til bedre trafikksikkerhet i arbeidsvarslingsområder, bedre oppfølging av styringsinformasjon fra driftskontrakter og bedre planverk for trafikkberedskap på omkjøringsruter. Tilsyn hos Nye Veier AS har bidratt til at selskapet har fått mer oppmerksomhet på klimaendringer, reguleringsplanprosessen og styringssystemet.

Klima og miljø

Klimagassutslipp

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2018 viser at klimagassutslippene fra veitrafikken var 9,0 mill. tonn CO₂-ekvivalenter som er 17 pst. av de nasjonale klimagassutslippene. Utslippene fra veitrafikken økte med 2,3 pst. fra 2017 til 2018. Utslippsøkningen i 2018 kommer i hovedsak av at omsetningen av biodrivstoff ble redusert fra 2017 til 2018. Den grønne omleggingen av engangsavgiften siden 2013 og elbilpolitikken har vært viktig for at Stortingets mål om at det gjennomsnittlige CO₂-utslippet fra nye personbiler i 2020 skal være maksimalt 85 gram per km, ble nådd allerede i 2017. I 2018 var det gjennomsnittlige CO₂-utslippet fra nye personbiler 71 g/km, en reduksjon på 11 g/km fra 2017.

Foreløpige tall viser at omsetningen av biodrivstoff ble redusert fra 659 mill. liter i 2017 til 496 mill. liter i 2018, samtidig som andelen avanserte biodrivstoff økte betraktelig. 196 mill. liter var avansert biodrivstoff som tilsvarer rundt 40 pst. av det solgte biodrivstoffet.

Ferjene i riksveiferjedriften slapp i 2018 ut 245 000 tonn CO₂, som er om lag 3 pst. av utslippene fra veitrafikken.

For veiprosjektene som ble åpnet for trafikk i 2018, er det beregnet at CO₂-utslippet fra trafikken vil bli redusert med om lag 370 000 tonn over 40 år. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til prosjektet E6 Hålogalandsbrua i Nordland som kortet inn strekningen Narvik–Bjerkvik på E6 med 18 km. Strekningen Narvik–Bjørnfjell (via E10) ble samtidig 4 km kortere. I tillegg ble det lavere utslipp etter innkorting av strekningen E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms. Samlet direkte utslipp fra byggefasen (hovedsakelig utslipp fra anleggsmaskiner) for de store prosjektene som ble åpnet i 2018, ble før oppstart anslått til om lag 3 100 tonn CO₂.

Nullutslippskjøretøy

Salget av nullutslippskjøretøy økte i 2018. Salget av elbiler økte med 13 prosentpoeng i 2018 sammenlignet med 2017, mens salget av elektriske varebiler økte med 6 prosentpoeng. Av det samlede salget av nye biler, stod elbilene for 34 pst. av salget, mens hydrogenbiler sto for 0,03 pst. Det selges nå flere rene elbiler enn hybridbiler. Elektriske varebiler sto for 11 pst. av salget innen det segmentet i 2018. For ytterligere informasjon viser vi til del III, kap. 6.2.3.

Lokal luftforurensning og støy

I 2018 ble det ikke registrert overskridelser av forurensingsforskriftens grenseverdi for NO₂ (verken årsmiddel eller antall timer over grenseverdi) ved noen av målestasjonene. Det ble registrert to overskridelser for døgnmiddelverdien for svevestøv (PM₁₀) i 2018 (Hamar og Elverum). De viktigste kildene til svevestøv er veislitasje, vedfyring, eksosutslipp og langtransportert forurensing. Naturlig meteorologisk variasjon, den voksende andelen elektriske kjøretøy og lavere utslipp fra nye kjøretøy, kan ha bidratt til å bedre den lokale luftkvaliteten. I tillegg har bedre renhold av veinettet og redusert piggdekkandel bidratt til lavere nivåer av svevestøv. Det er piggdekkgebyrer i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Statens vegvesen gjennomførte også i 2018 avgassmålinger som videreutvikler kunnskap som har blitt bygd opp i FoU-prosjektet EMIROAD. Målet er å få ny kunnskap om utslipp fra kjøretøy under nordiske forhold og ved ulike kjøreforhold. Statens vegvesen deltar også i det nordiske forskningssamarbeidsprosjektet NORDUST som forsker på produksjon og spredning av veistøv.

Det ble i 2018 gjennomført tiltak for 13 boliger for å få støynivået under grenseverdien på 42 dB innendørs i forurensingsforskriften. I tillegg til støykrav i forurensningsforskriften er det et nasjonalt mål at færre personer skal utsettes for støy over 38 dB innendørs. I 2018 gjennomførte Statens vegvesens tiltak som reduserte støyen til under 38 dB innendørs for 42 personer. Målene for antall gjennomførte tiltak i 2018 var betydelig høyere (86 boliger og 218 personer), men nye beregninger viste at behovet for tiltak var lavere enn antatt. I tillegg er flere av støyprosjektene forsinket. Disse forventes å bli gjennomført i 2019.

Naturmangfold, vannforskriften og fremmede arter

Statens vegvesen gjennomførte i 2018 et forprosjekt om naturnøytral vei der det foreslås hvordan veiprosjekter kan planlegges, bygges og driftes med ulik grad av naturnøytralitet. I 2018 ble det laget prinsipper for økologisk kompensasjon. Arbeidet med å videreutvikle metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold og arbeid med økologisk kompensasjon ved å følge pilotprosjekter ble gjennomført.

Statens vegvesen bidrar i tverrsektorielt samarbeid om fremmede skadelige arter, truede arter og økologisk grunnkart. I 2018 ble det kartlagt fremmede arter i henhold til krav i standard for drift og vedlikehold for 44 driftskontraktområder. Videre er det utført tiltak mot fremmede arter som er kartlagt tidligere. Driftskontraktområdene kartlegges om lag hvert femte år og før nye driftskontrakter lyses ut. For investeringsprosjektene foretas kartlegging i forbindelse med reguleringsplan og prosjektering. Tiltak er gjennomført i 22 av investeringsprosjektene som pågår.

Statens vegvesen deltar i arbeidet med å følge opp vannforskriften på nasjonalt nivå gjennom en direktoratsgruppe med underliggende arbeidsgrupper, regionalt gjennom vannregionutvalgene og på lokalt nivå gjennom vannområdeutvalgene. For å håndtere avrenning av forurenset vaskevann i tunneler har etaten satt i gang arbeid med renseløsninger i forbindelse med noen tunnelrehabiliteringer.

Utvikling i salt- og kjemikaliebruken

I 2018 ble 23 innsjøer nær vei undersøkt for miljøpåvirkning av salt og metall, og 14 av innsjøene er tydelig påvirket av veisalt. Ni innsjøer har saltsjiktning trolig på grunn av salttilførsel, dvs. at det blir liggende et tungt, stabilt lag med relativt høy saltkonsentrasjon nær bunnen av innsjøen, noe som reduserer oksygen i bunnvannet. I fem innsjøer er det høye konsentrasjoner av salt i hele vannmassen og ingen saltgradient i vannsøylen. Kunnskapen om innsjøenes saltproblemer er grunnlagsdata til utforming av driftskontrakter slik at tiltak kan innarbeides der.

Forbruket av salt økte i 2017–2018-sesongen med om lag 41 pst. fra 2016–2017. Foreløpige tall for saltforbruket for 2018–2019-sesongen viser en nedgang fra 2017–2018 med om lag 26 pst. Saltforbruket har økt de siste årene, men med årlige variasjoner. Delvis kan den generelle økningen i saltforbruk forklares ut fra at det i de siste fem årene har vært strengere krav i Statens vegvesens kontrakter for vinterdrift, f.eks. til hvor raskt veien skal være bar etter snøvær og hvilke arealer som skal være bare. Andelen av veinettet som saltes, har også økt. Videre medfører endring i klima flere perioder i løpet av vinteren behov for mer salting. Økningen i saltbruken har vært større enn ønskelig, og også større enn hva som kan forklares ut fra nevnte forhold. For å redusere bruken av salt settes det i verk flere tiltak, bl.a. endres oppgjørsform for salting/strøing i eksisterende driftskontrakter, og det innføres innstramminger på hvilken bruk av salt entreprenørene får godtgjort. I tillegg kommer FoU, samarbeid med andre kompetansemiljøer og målrettede forbedringstiltak som bedre digitale verktøy for å følge opp driftskontraktene. På noen veistrekninger er det endret vinterdriftsklasse for å redusere saltbruken der det brukes fastsand når vær og føre tillater dette. Fastsand er en strømetode der varmt vann tilsettes sanden ved utstrøing på vei.

Statens vegvesen arbeider for å redusere utslipp av mikroplast. Det ble i 2018 utarbeidet en plan for videre oppfølging av dette området som inkluderer FoU og et samarbeid med Miljødirektoratet.

Dyrket jord og kulturminner

I 2018 ble det kun lagt beslag på 30 dekar dyrket jord til transportformål. I prosjektet rv. 13 Joberget gikk fire kulturminner tapt som følge av utbyggingen. For øvrig er det ikke rapportert om kulturminner som har gått tapt som følge av nye veianlegg som åpnet i 2018.

Statens vegvesen har fulgt opp Nasjonal verneplan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner. Til sammen har seks dispensasjonssaker om tiltak på fredete objekter i Nasjonal verneplan vært behandlet hos Riksantikvaren i 2018. I tillegg har Statens vegvesen vært rådgiver for andre aktører på fire tiltak som berører objekter i Nasjonal verneplan.

Statens vegvesen samarbeidet i 2018 med Riksantikvaren om en gjennomgang av etatens 110 fredede eiendommer. Formålet er å sikre en bedre forståelse av hva som inngår i og er formålet med fredningen av de enkelte objektene. Dette vil lette og effektivisere fremtidig forvaltning. Fredningsbestemmelsene er nå nedfelt i fire forskrifter, og det tas sikte på å samle disse i en forskrift.

Mål og prioriteringer 2020

Regjeringen har som mål å utvikle et moderne, sikkert og fremtidsrettet transportsystem som løser innbyggernes behov for fremkommelighet på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Regjeringens prioriteringer i budsjettet bidrar til å gjøre trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere, og bidrar dermed til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet og fremme regional utvikling. En infrastruktur med god standard og fortsatt høy innsats på trafikant- og kjøretøyområdet bedrer trafikksikkerheten.

Nye teknologiske løsninger, regionreformen, annen omstilling innen samferdselssektoren og mer brukerorientering påvirker Statens vegvesens rolle, ansvar og måten oppgavene bør løses på. Etaten skal legge til rette for endringer som dette medfører, og samtidig nå målene i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Statens vegvesen skal effektivisere for å nå et overordnet mål om mer vei for pengene. Statens vegvesen skal redusere sine kostnader fra 12,7 mrd. 2020-kr i 2017 til 10,9 mrd. 2020-kr i 2023. Ved overføring av fylksveiadministrasjon til fylkene vil effektiviseringsmålet kun gjelde gjenværende statlig virksomhet. Regjeringen tar sikte på å fremme saken i et tillegg til Prop. 1 S (2019–2020), jf. omtale under Andre saker, Regionreform.

Regjeringen har besluttet at Statens vegvesen skal gå fra en regional organisering til en struktur med seks divisjoner og et direktorat. Det tas sikte på at ny organisering av Statens vegvesen trer i kraft samtidig med avviklingen av sams veiadministrasjon. Etaten skal arbeide for å få på plass ny organisasjon slik at de ansatte og etatens oppgaver ivaretas på best mulig måte.

I 2020 vil Statens vegvesen arbeide videre med å utvikle styring av investeringsprosjektene i henhold til Statens prosjektmodell. Det legges særlig vekt på planfasen og arbeid med å unngå uønsket kostnadsutvikling gjennom å sette styringsmål og etablere endringslogg. I gjennomføringsfasen er det et mål at prosjektkostnadene i porteføljen samlet sett skal holdes innenfor styringsrammene (P50).

Aktivitetsnivået for investeringer innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er høyt ved inngangen til 2020. Store deler av investeringsrammen brukes til rasjonell gjennomføring av vedtatte prosjekter. Det er satt av midler til å starte opp skredsikringsprosjektet E16 Kvamskleiva i Innlandet. Det er også prioritert midler til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider for flere prosjekter. Det er bl.a. prioritert midler til grunnerverv og prosjektering på prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken. Det er også satt av midler til forberedende arbeider på prosjektene E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark. I tillegg er det prioritert midler til forberedende arbeider og ev. anleggsstart for prosjektene rv. 4 Roa–Gran grense i Innlandet, E39 Myrmel–Lunde i Vestland, E39 Ørskogfjellet i Møre og Romsdal, E6 Ballangen sentrum i Nordland og forberedende arbeider til E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark. Det er også funnet rom for en rekke nye mindre tiltak, både innenfor programområdene og fornying. I tillegg prioriteres enkelte nye tiltak innenfor statens ansvarsområde i de inngåtte bymiljø-/byvekstavtalene.

Hovedtrekkene i strategien for drift av riks- og fylkesveinettet har ligget fast siden konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i 2003 med felles driftskontrakter for riks- og fylkesveinettet. Med avviklingen av sams veiadministrasjon skal det opprettes separate kontrakter for riks- og fylkesveinettet. Statens vegvesen utvikler en strategi for kontrakter på riksvei. 2020 vil være en krevende overgangs- og implementeringsfase, men det forutsettes at dette arbeidet vil kunne gi mer effektiv gjennomføring av drift og vedlikehold på sikt.

Statens vegvesen har satt i gang to store forbedringsprosjekter innenfor henholdsvis vinterdrift og styring av vedlikeholdet. Disse skal på sikt bidra til økt effektivitet og økt måloppnåelse innenfor drift og vedlikehold av riksveiene ved bl.a. å se på tiltak for å redusere saltbruk uten negative effekter på sikkerhet og tilgjengelighet. Flere FoU-aktiviteter er også rettet inn mot drift og vedlikehold, deriblant et omfattende samarbeid med NTNU.

Vedlikehold er viktig for å øke påliteligheten og driftssikkerheten til veinettet, og i 2020 prioriteres de mest kritiske tiltakene innenfor vedlikeholdet.

Arbeidet med å utbedre tunneler for å ivareta krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene videreføres. Dette er nødvendig for å ivareta både fremkommelighet og trafikksikkerhet. 20 tunneler er planlagt ferdig utbedret i løpet av 2020.

Budsjettforslaget samlet sett (vedlikehold på post 22 og fornying på post 30) fører til at vedlikeholdsetterslepet blir redusert med om lag 700 mill. kr, hovedsakelig i tunneler på TEN-T veinettet. Det er knyttet usikkerhet til beregningene.

Innen ferjedriften videreføres rutetilbudet fra 2019 med frekvens og kapasitetsøkning på enkelte samband der det er inngått ny kontrakt om ferjedriften som starter opp i 2020. Statens vegvesen signerte i 2019 kontrakt om drift av verdens første hydrogenelektriske ferje. Ferjen skal settes inn på ferjesambandet rv. 13 Hjelmeland–Nesvik–Skipavik i Rogaland i løpet av 2021. Det vises til nærmere omtale av kap. 1320, post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester.

Klimaendringene gir økte utfordringer med flom og skred, og er en betydelig risiko for veinettet og for økte kostnader til drift og vedlikehold. Det tas i bruk teknologi for å kartlegge, overvåke og sikre mot skred.

Veitransport gir klimagassutslipp fra veitrafikken, ferjedriften, drift og vedlikehold og bygging av infrastruktur. Statens vegvesen arbeider med å redusere utslipp ved bl.a. å bidra til at flere bruker kollektivtrafikk, går eller sykler. Håndtering av mikroplast og øvrig plast fra transportsektoren er en utfordring som etaten vil se nærmere på i 2020.

Statens vegvesen skal også etter regionreformen ha ansvaret for nasjonale oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap og trafikkinformasjon for offentlig vei. Gjennom veitrafikksentralene skal Statens vegvesen koordinere tiltak og styre tilgjengelighet på hele veinettet, samt gi informasjon til trafikantene. Statens vegvesen skal fortsette utviklingen av digitalisering på en rekke områder, bl.a. søknadsprosesser og håndbøkene til veinormalene.

Etappemålet i Nasjonal transportplan 2018–2029 innebærer at antall drepte og hardt skadde må reduseres fra 673 i 2018 til 350 i 2030. Dette målet er ambisiøst og forutsetter at det målrettede trafikksikkerhetsarbeidet videreføres på et høyt nivå. Statens vegvesen vil fortsatt ha et nasjonalt helhetsansvar for trafikksikkerhet. Prioriteringene innenfor Statens vegvesens budsjettrammer skal bidra til sikrere riksveier, sikrere kjøretøy og forbedret trafikantatferd. Statens vegvesen vil i tillegg bidra med faglig kunnskapsoppbygging og til styrket samhandling blant sentrale trafikksikkerhetsaktører, bl.a. fylkeskommunene, kommunene, politiet og relevante interesseorganisasjoner.

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet skal Statens vegvesen levere publikumstjenester raskt og effektivt over hele landet. En viktig del av dette er å utvikle gode digitale tjenester slik at publikum får utført sine tjenester på beste og enkleste måte. Arbeidet med å digitalisere tjenester som ikke krever oppmøte, fortsetter. Det pågående digitaliseringsarbeidet gir bedre og mer tilgjengelige tjenester for brukerne, effektiviseringsgevinster og frigjør ressurser til prioriterte områder. Statens vegvesen vil i 2020 arbeide videre med reform av trafikant- og kjøretøyområdet gjennom ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Før det tas endelig beslutning skal Statens vegvesen bl.a. foreta ytterligere vurderinger av avbøtende tiltak der ny tjenestestruktur vil gi vesentlige endringer i reisevei for publikum. Dette arbeidet vil danne grunnlag for videre vurderinger og beslutning om hvordan trafikant- og kjøretøyområdet skal struktureres fremover.

Trafikant- og kjøretøyområdet arbeider med utgangspunkt i en målrettet og risikobasert tilsyns- og kontrollvirksomhet. Kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre styrkes nå ytterligere. For øvrig videreføres kontrollinnsatsen. I tillegg til vinterutrustning er sikring av last, kontroll av bremser, kjøre- og hviletid og kabotasje prioriterte områder.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet, investeringsprosjekter og gjennomføring av drift og vedlikehold er et prioritert område.

Nye Veier AS skal i 2020 videreføre sitt arbeid med store helhetlige utbygginger av sammenhengende firefelts motorvei. Rekkefølgene for utbygging av veistrekningene som inngår i selskapets portefølje, prioriteres av selskapet etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapets prioriteringsmodell fører til konkurranse mellom utbyggingsområdene, ikke bare for å redusere utbyggingskostnadene, men også for å øke nytten i prosjektene. Gjennom dette arbeidet har selskapet identifisert store lønnsomhetsforbedringer som benyttes til forsert gjennomføring av andre deler av utbyggingsporteføljen.

Vegtilsynet utfører risikobasert tilsyn som tar utgangspunkt i tilsynets vurderinger av de sikkerhetsmessige utfordringene i veisektoren og hvor tilsynets innsats vil få størst effekt. Tilsynsprogrammet for 2020 vil sette nye prioriterte områder for tilsynsvirksomheten. Programmet vil i stor grad rettes mot risiko for svikt i arbeidsmåter og manglende grad av etterlevelse av regelverket hos tilsynspart. Samferdselsdepartementet vil i 2020 vurdere Vegtilsynets oppgaveportefølje bl.a. i forbindelse med endringene på veiområdet som følge av regionreformen.

Nærmere om budsjettforslaget

Overføringer til fylkeskommunene i forbindelse med avviklingen av sams veiadministrasjon er foreløpig ikke trukket ut av rammen til Statens vegvesen. Regjeringen tar sikte på å fremme saken i et tillegg til Prop. 1 S (2019–2020).

Utvalgte indikatorer for riksveinettet i 2020

Tabell 5.1 viser forventede virkninger av budsjettforslaget for 2020 på utvalgte indikatorer på riksveinettet.

Det legges opp til å etablere forsterket midtoppmerking på om lag 100 km av riksveinettet, hvorav om lag 95 km forventes etablert i forbindelse med gjennomføringen av dekkeleggingsprogrammet. Dette anslaget er imidlertid usikkert. Med budsjettforslaget er det lagt opp til å bygge om lag 55 km gang- og sykkelveianlegg. 41 holdeplasser er planlagt oppgradert til universell utforming.

Oppfølging av målene i Nasjonal transportplan 2018–2029 er nærmere omtalt i Del III.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Det foreslås bevilget 32,4 mrd. kr til kap. 1320 Statens vegvesen.

Innenfor dette foreslås det å bevilge 100 mill. kr til å opprette en tilskuddsordning for utbedring av fylkesveger som er viktig for næringstransport.

Tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene foreslås økt med om lag 870 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2019.

Tilskuddsordningene for skredsikring av fylkesveier og for gang- og sykkelveier skal innlemmes i rammetilskuddet fra 1. januar 2020, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Det vises også til omtale i Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. For skredsikring av fylkesveier foreslås det å overføre 796,3 mill. kr til kap. 572, mens det for gang- og sykkelveier foreslås å overføre 48,6 mill. kr til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og 32,4 mill. kr til kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, som fordeles etter inntektssystemets kriterier. Det vises til Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Bindinger

1. januar 2020 vil bindingene, dvs. restbehovet knyttet til å fullføre vedtatte prosjekter og prosjekter som foreslås vedtatt i budsjettet for 2020 utgjøre om lag 80 mrd. kr. Om lag 51 mrd. kr skal dekkes med statlige midler inkl. refusjonsforpliktelser. Med budsjettforslaget for 2020 vil bindingene per 31. desember 2020 utgjøre om lag 63 mrd. kr. Av dette skal om lag 37 mrd. kr dekkes med statlige midler inkl. refusjonsforpliktelser. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker.

Tabell 5.2 viser statlige bindinger på investeringspostene ved inngangen til 2020, budsjettforslag for 2020, bindinger ved inngangen til 2021, behov/bindinger i 2021, 2022 og etter 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 4 872,7 mill. kr.

Fra 2019 er det innført en ny poststruktur under kap. 1320 Statens vegvesen, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Som følge av omleggingen er det usikkerhet knyttet til fordelingen av midlene på de nye postene 01 Driftsutgifter, 22 Drift og vedlikehold av riksveier, og 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn. I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble bevilgningen på disse postene justert som følge av opparbeidet erfaring med ny poststruktur, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 S (2018–2019). Tilsvarende justeringer er innarbeidet i budsjettet for 2020.

Forslaget til bevilgning på post 01 innebærer hovedsakelig en videreføring av aktivitetsnivået fra 2019, men gir rom for en økt innsats på utvikling av digitale løsninger. Det settes videre av midler til omstillingskostnader i forbindelse med omorganiseringen av Statens vegvesen.

Statens utgifter til sams veiadministrasjon dekkes over post 01, men er foreløpig ikke trukket ut av rammen til post 01.

Posten dekker ordinære driftsutgifter som administrasjon, lønn og husleie mv., samt utgifter til Norsk vegmuseum, utvikling og drift av IKT systemer som brukes i gjennomføring av prosjekter.

Videre inngår forvaltningsoppgaver innenfor veiområdet, bl.a. forvaltning av grunneiendommer, avgivelse eller bistand ved uttalelser til andres planer etter plan- og bygningsloven, søknader om dispensasjon fra byggegrense, avkjørsel og gravetillatelse og utvikling av kvalitetssystem for planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter.

Transportsektoren er under stor utvikling, ikke minst sett i lys av de muligheter ny teknologi og tilgang på data gir. Det settes av om lag 1 600 mill. kr til transportområdet, som bl.a. omfatter nasjonale oppgaver som arbeid med strategisk samferdselsplanlegging, regelutvikling, regulering og digitalisering av veitransport i Norge, sektoroppgaver innen klima og miljø, trafikksikkerhet, drift av veitrafikksentraler, arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og FoU.

Utgiftene til transportområdet bidrar til å nå regjeringens ambisjoner slik de er beskrevet i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, om å utnytte teknologi for å skape et bedre transportsystem for fremtiden. Statens vegvesen skal legge til rette for ny teknologi på transportområdet og et helhetlig og intelligent transportsystem som bidrar til bl.a. lavutslippssamfunnet. Det skal legges til rette for effektiv forvaltning av store mengder data som bidrar til å understøtte digitalisering, teknologiutvikling, trafikkstyring og implementering av intelligente transportsystemer. Regulering og digitalisering av veitransport i Norge er vesentlig for å lykkes med å implementere det pågående teknologiskiftet innen transportsektoren.

Det settes av om lag 90 mill. kr til FoU i 2020. I tillegg skal det fortsatt finansieres doktorgradsarbeid og kompletterende forskningsprosjekter i prosjektet Ferjefri E39. Statens vegvesens egeninnsats for å følge opp og gjennomføre forsknings- og utviklingskontrakter med forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler utgjør i underkant av 40 mill. kr. Forskning og utvikling på veiområdet er nærmere omtalt under Andre saker.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier

Det foreslås bevilget 6 431,8 mill. kr, foreløpig fordelt med 3 916,0 mill. kr til drift og 2 515,8 mill. kr til vedlikehold.

Posten består hovedsakelig av entreprenørutgifter knyttet til drift og vedlikehold av riksveier, samt utgifter til lønn og konsulenttjenester som er direkte knyttet til de operative oppgavene for drift og vedlikehold av riksveier. Utgiftene direkte knyttet til de operative oppgavene omfatter utgifter til planlegging, prosjektering og byggherreoppfølging (utforming, konkurranseutsetting og oppfølging) av drifts- og vedlikeholdskontrakter.

Drift

Det settes av om lag 3 900 mill. kr til drift av riksveier.

Med avviklingen av sams veiadministrasjon blir det store endringer i driftskontraktene, som frem til nå har vært felleskontrakter med riks- og fylkesveier. Felleskontraktene skal i hovedsak avvikles ved nyutlysning, noe som ventes å gi økte kostnader i en overgangsperiode. For driftskontraktene har det vært en stor prisøkning i 2019. Økningen er videre knyttet til trafikkvekst, nye døgnhvileplasser, nye veianlegg, der bl.a. rv. 13 Ryfast, E134 Damåsen–Saggrenda, rv. 80 Hunstadmoen–Thallekrysset og E16 Sandvika–Wøyen er spesielt kostnadsdrivende.

Drift av veinettet foretas gjennom inngåtte driftskontrakter og omfatter alle oppgaver som er nødvendige for at veinettet skal fungere for trafikantenes daglige bruk, og for å holde god sikkerhets- og miljøstandard. Dette er aktiviteter som brøyting, strøing med salt og sand, veioppmerking, vask og renhold, oppretting av skilt og skjøtsel av grøntarealer.

Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planlegging av tiltak, utarbeide konkurransegrunnlag, behandle tilbud, inngå kontrakter, følge opp og kontrollere entreprenørenes leveranser, ivareta byggherrens HMS-ansvar og oppfølging i garantiperioden.

Driftsoppgaver gjennomføres i henhold til det som var lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2018–2029. For vinterdriften er brøyting, salting og strøing de viktigste oppgavene. Strekninger med mange og alvorlige ulykker blir fulgt opp spesielt.

Statens vegvesen har inngått mengderegulerte kontrakter der entreprenøren får kompensasjon for utførte mengder etter enhetspriser i kontraktene. Ved nedbør som snø ut over en normalvinter og ved hyppige temperaturskifter rundt null grader, vil vinterkostnadene øke sammenlignet med en vinter med lange og stabile kuldeperioder uten nedbør.

Det norske entreprenørmarkedet for drift av vei består av både store riksdekkende, mellomstore regionale og lokale aktører. I tillegg kommer et stort spekter av fagaktører som dekker spesialiserte fag. Markedet består i all hovedsak av norske og felles-nordiske aktører. Det er foreløpig ikke innslag av europeiske entreprenørselskaper innen drift- og vedlikehold av veier i Norge, men bruk av utenlandske underentreprenører og innleid arbeidskraft er økende.

Det har over tid vært en tilfredsstillende konkurransesituasjon selv om svak konkurranse har forekommet i avgrensede geografiske områder og for spesielle fagområder. I snitt var det 2,3 tilbydere per driftskontrakt utlyst i 2019. Til sammenligning var det 3,9 tilbydere per kontrakt i 2018 og 4,9 i 2017. Det registreres en uro i markedet, trolig knyttet til regionreformen, som medførte en reduksjon i antall tilbydere og høyere priser i konkurranser gjennomført i 2019.

Med den kommende delingen av driftsoppgaver er det viktig at stat og fylkeskommuner samarbeider om markedsutvikling for å sikre et fortsatt differensiert marked, god konkurranse og nødvendig kompetanseheving og innovasjonsgrad.

Vedlikehold

Det settes av om lag 2 500 mill. kr til vedlikehold av riksveier.

Vedlikehold av veinettet består av tiltak for å ta vare på og bidra til god funksjon på den fysiske infrastrukturen. Dette innebærer tiltak for å opprettholde standarden på veidekker, grøfter, bruer, tunneler, støyskjermer, holdeplasser og andre tekniske anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Vedlikeholdet skal bidra til god trafikksikkerhet, god fremkommelighet, godt miljø og god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. I tillegg bidrar et godt vedlikehold til at kostnadene til drift av infrastrukturen ikke øker.

Tunneloppgraderingsprogrammet budsjetteres både på post 22 og under fornying på post 30. Det settes av om lag 850 mill. kr til vedlikehold av tunneler på post 22. I tillegg er det satt av om lag 1 600 mill. kr til tunneloppgraderingsprogrammet på post 30. Med budsjettforslaget på postene 22 og 30 blir vedlikeholdsetterslepet på tunneler redusert med anslagsvis om lag 2 100 mill. kr, mens det samlede vedlikeholdsetterslepet på riksveier reduseres med om lag 700 mill. kr.

Tiltak som er kritiske for at tunnelene kan holdes åpne for normal trafikk, og reparasjon av skader som kan være starten på en akselererende skadeutvikling, prioriteres. Videre prioriteres tiltak i tunneler med behov for oppgraderinger for å ivareta krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene i tråd med Nasjonal transportplan 2018–2029. Det vises til nærmere omtale av fornying under post 30 Riksveiinvesteringer.

Det settes av om lag 300 mill. kr til vedlikehold av bruer og ferjekaier i 2020. Dette dekker akutte tiltak og de mest prekære vedlikeholdstiltakene på bru og ferjekai. En rekke bruer har akselererende skadeutvikling som vil medføre økte vedlikeholdskostnader på sikt. Vedlikeholdsbehov på bruer og ferjekaier øker risikoen for at det må innføres lastrestriksjoner.

For å prioritere tiltak og sikre at skader blir oppdaget, gjennomfører Statens vegvesen systematiske inspeksjoner av bruer, ferjekaier og tunneler. Inspeksjonene på bru og ferjekai gjøres etter faste intervaller og baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser, for å sikre at ressursene blir brukt effektivt. Viktige vedlikeholdstiltak på bruer er bl.a. betongrehabilitering, overflatebehandling av stål samt rehabilitering av utstyr som f.eks. fuger og rekkverk. Tiltakene er viktig for å forlenge bruenes levetid, opprettholde bæreevne og sikre god fremkommelighet og trygg ferdsel for trafikantene. Tiltak på ferjekai omfatter i tillegg bl.a. vedlikehold av teknisk utstyr, som styringssystemer og utskifting av hydraulisk olje.

I 2020 settes det av om lag 650 mill. kr til vedlikehold av veidekker. Dårlig dekkestandard medfører redusert fremkommelighet, trafikksikkerhet og økte kostnader på sikt.

Vedlikehold av veidekker har vært prioritert de siste årene, og det har vært en positiv utvikling i andelen veidekker som tilfredsstiller Statens vegvesens vedlikeholdsstandard. Ved inngangen til 2019 tilfredsstilte 91,5 pst. av veidekkene kravene til spor og jevnhet. Andelen veidekke som tilfredsstiller Statens vegvesens krav til spor og jevnhet ventes å bli redusert i 2020.

Til vedlikehold av dreneringsanlegg (grøfter, kummer og rør) settes det av om lag 300 mill. kr i 2020. Kontinuerlig vedlikehold av grøfter, kummer og rør sikrer veien mot vannskader. Dårlig drenering og vann som blir stående i veikroppen, fører til økt nedbryting av veien og kortere levetid på veidekket. Kostnadene ved å utsette vedlikeholdstiltak blir i slike tilfeller langt større enn ved et kontinuerlig vedlikehold. Klimaendringer og større nedbørsmengder øker behovet for å beskytte veien mot flom og oversvømmelse. Et økende vedlikeholdsetterslep vil medføre økt risiko for nedbrytning av veien.

Det er satt av om lag 250 mill. kr til vedlikehold av veiutstyr i 2020. Veiutstyr omfatter bl.a. rekkverk langs veien, profilerte kantlinjer (rumlefelt), ettergivende master for lys, skilt, signaler og annet vei- og trafikkutstyr m.m. som reduserer faren for personskade ved påkjørsel, og bidrar til god fremkommelighet. Mangelfull skilting, trafikkinformasjon og veibelysning, samt vedlikeholdsetterslep på rekkverk kan være en alvorlig fare for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Vegtilsynet har ved flere tilsyn pekt på behov for å utbedre rekkverk av hensyn til trafikksikkerhet.

For å gjennomføre vedlikeholdstiltakene settes det av 115 mill. kr til byggherreoppgaver.

Det settes i tillegg av om lag 50 mill. kr til å dekke skader som følge av vær eller andre uforutsette hendelser.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Det foreslås å øke fullmakten til å forplikte staten for fremtidige budsjettår for drifts- og vedlikeholdsarbeider, innenfor en ramme for gamle og nye forpliktelser på 12,5 mrd. kr og en ramme for forpliktelser som forfaller hvert år på 4 mrd. kr, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette er en betydelig økning fra budsjettet for 2019. Hovedårsaken til økningen er prognosen for kontraktene som skal inngås i 2020. Med avviklingen av sams vegadministrasjon blir det store endringer i driftskontraktene, som frem til nå har vært felleskontrakter med riks- og fylkesveier. Det er ventet at dette vil gi økte utgifter i en overgangsperiode.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn

Det foreslås bevilget 2 214,6 mill. kr, som i hovedsak viderefører aktivitetsnivået i 2019. Forslaget vil legge til rette for økt kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre.

Innenfor trafikant- og kjøretøytilsyn prioriteres oppgaver i tråd med målene for trafikksikkerhet og miljø i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Trafikksikkerhetsarbeidet skal legge til rette for god førerkompetanse og god trafikksikkerhetsstandard på kjøretøyene. God miljømessig kjøring og god standard på kjøretøyene reduserer også utslippene fra veitrafikken.

En aktiv og målrettet tilsyns- og kontrollvirksomhet bidrar til å sikre kvaliteten i nasjonal trafikkopplæring og teknisk tilstand på kjøretøyparken.

Statens vegvesen fører tilsyn med bl.a. verksteder og trafikkskoler for å sikre god kvalitet, forhindre svindel med kjøretøy og førerettigheter, samt sikre forbrukerrettigheter og fremme like konkurransevilkår mellom aktørene i transport-, trafikkopplærings- og verkstedbransjen.

Målrettet utekontroll blir videreført med kontroll til tider og steder med høy sannsynlighet for å avdekke feil og mangler. Dette bidrar til økt trafikksikkerhet, fremkommelighet og like konkurransevilkår i transportbransjen. Statens vegvesen samarbeider med andre kontroll- og tilsynsmyndigheter, samt næringsvirksomheter gjennom bl.a. felles kontroller og utveksling av informasjon.

Kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre styrkes nå ytterligere. For øvrig videreføres kontrollinnsatsen. I tillegg til vinterutrustning er sikring av last, kontroll av bremser, kjøre- og hviletid og kabotasje prioriterte områder i kontrollaktiviteten. Digitaliseringen av utekontrollen gjennom bl.a. systemene for risikoklassifisering og skiltgjenkjenning, videreføres. Dette bidrar til effektivisering av kontrollarbeidet, og at kjøretøy med feil og mangler blir kontrollert hyppigere enn kjøretøy uten slike avvik.

Som følge av krevende forhold vintersesongen 2018–2019 er det igangsatt arbeid med å innføre en ny og strengere standard til vinterdekk fra og med sesongen 2019–2020 med mål om å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på veinettet. Samferdselsdepartementet legger opp til å øke gebyrsatsene for mangler ved dekk og kjetting. Statens vegvesen og bedrifter som kjøper transport, har de senere årene samarbeidet for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten i vintersesongen for tunge kjøretøy i Norge. Samarbeidet, som kalles «Trygg Trailer», videreføres i 2020.

Statens vegvesen har ansvaret for å forvalte og utvikle nasjonalt regelverk samt påvirke utformingen og implementeringen av EØS-regelverk innen trafikant- og kjøretøyområdet. Dette er et kontinuerlig arbeid. Revidert godkjenningsregelverk for bil er vedtatt i EU. Statens vegvesen fortsetter arbeidet med å gjennomføre regelverket slik at dette kan tre i kraft innen fristen høsten 2020. Hensikten er å gjøre nye kjøretøy sikrere og bidra til lavere utslipp og redusere muligheten for manipulering med testresultater og målekrav. Statens vegvesen vil få nye oppgaver knyttet til markedsovervåkning.

På kjøretøyområdet går utviklingen mot stadig mer automatiserte funksjoner. Statens vegvesen behandler søknader og fører tilsyn med ordningen for utprøving av selvkjørende motorvogn på vei. Samtidig deltar etaten i det internasjonale arbeidet med å etablere permanente krav til automatiserte kjøretøy. Målet er å ha på plass et godkjenningsregelverk for automatiserte kjøretøy i løpet av to til tre år.

I tråd med nullutslippsmålet i Nasjonal transportplan 2018–2029 følger Statens vegvesen utviklingen av nullutslippsandel i nybilregistreringene, og publiserer månedlige oversikter som viser dette. Samtidig arbeides det internasjonalt med krav til batterier og forbrukerinformasjon om elbiler slik at biler og ladesystemer skal fungere bra under norske forhold og for at forbrukerne skal få informasjon om hvilke biler de bør velge.

God kvalitet på føreropplæringen og førerprøven er viktig for trafikksikkerheten. Det er igangsatt et arbeid med å vurdere nye krav til etterutdanning og en regodkjenningsordning for trafikklærere for å sikre tilstrekkelig kompetanse.

Statens vegvesens arbeid med bedre identitetskontroll av personer som gjennomfører teoretiske og praktiske prøver er et kontinuerlig arbeid og har som mål å sikre at rett kandidat går opp til prøven. I tillegg vil det i løpet av 2020 bli innført et nytt teoriprøvesystem, eTeori, som vil gi prøven bedre kvalitet og validitet.

En samkjørt prøvevirksomhet der Statens vegvesens systemer og tjenester brukes til å gjennomføre offentlige teoriprøver gir god utnyttelse av offentlige investeringer og ressurser. Flere offentlige etater bruker etatens systemer og tjenester i dag og det ventes at flere ønsker å bli med på ordningen. Som en del av arbeidet med reform av trafikant- og kjøretøyområdet er Statens vegvesen også bedt om å foreta en nærmere vurdering av potensialet for økt samordning, både på kort og lang sikt, med andre offentlige myndigheter og ev. private aktører.

Stortinget har vedtatt å innføre førereksamen for å få tildelt kjøreseddel for drosje. Dette innebærer at Statens vegvesen får ansvar for å utarbeide eksamen som skal gjennomføres i etatens lokaler. Dette skal gjelde fra 1. juli 2020. Dagens ordning med eksamen for drosjeløyvehavere avvikles fra samme tidspunkt.

Statens vegvesen viderefører samarbeidet med trafikkskolene, NAF og andre relevante samarbeidspartnere om trafikkopplæring og vedlikehold av trafikal kompetanse som f.eks. kurset Bilfører 65+.

Programmet for digital førerettsforvaltning fortsetter i 2020. Programmet forenkler og forbedrer dagens førerkortforvaltning ved å innføre digitale løsninger for vurdering av om vilkårene for førerett er oppfylt. Hovedgevinstene er forenkling for yrkessjåfører, førere i aldersgruppen 80+ og øvrige brukere som har behov for helseattest. I tillegg fører dette til mer effektiv saksbehandling i Statens vegvesen. Utviklingen av digital løsning for oversending av helsemelding fra lege/optiker for de enkleste sakene vil være tilgjengelig for eksterne leverandører og brukere fra 2020.

Arbeidet med å utvikle nettbaserte selvbetjeningsløsninger innenfor trafikant- og kjøretøyområdet videreføres i 2020. Andelen som bruker løsningene, er økende, og følger forventet utvikling. For å følge prinsippet om kostnadsriktighet, og for å øke bruken ytterligere ble det fra 1. januar 2019 innført differensierte gebyrer for flere tjenester. Differensierte gebyrsatser vurderes innført for flere løsninger etter hvert som de er ferdig utviklet. Utviklingen og bruken av selvbetjeningsløsningene resulterer i færre oppmøter på trafikkstasjonene.

Statens vegvesen utvikler en nettbasert selvbetjeningsløsning der eier selv kan av- og påregistrere kjøretøyet uten at kjennemerkene må leveres inn. Ordningen gjør det enklere for kjøretøyeier å avregistrere kjøretøy som i perioder ikke er i bruk. For å hindre misbruk av ordningen, vurderer Statens vegvesen å innføre sanksjoner, f.eks. overtredelsesgebyr ved kjøring når kjøretøyet er avregistrert. Målet er å innføre ordningen i løpet av 2020.

Kjøretøydata er en viktig kilde for mange aktører, både offentlige og private. Statens vegvesen jobber med å gjøre dataene tilgjengelige på en enklere og mer fremtidsrettet måte, gjennom rapportløsninger og selvbetjeningsløsninger. Arbeidet vil pågå frem til høsten 2020.

Det er besluttet at det skal gjennomføres en reform av trafikant- og kjøretøyområdet. Statens vegvesen vil arbeide videre med ny tjenestemodell og -struktur i 2020. For å opprettholde et godt tjenestetilbud i hele landet for tjenester som krever fysisk oppmøte, skal det gjøres ytterligere vurderinger av avbøtende tiltak som sikrer et tilbud uten vesentlig endringer i reisevei for publikum. Dette oppdraget har frist 1. november 2019 og vil danne grunnlag for videre vurderinger og beslutning om hvordan trafikant- og kjøretøyområdet skal struktureres fremover. Se for øvrig nærmere omtale under Andre saker.

Statens vegvesen har i 2019 utviklet og lansert en ny nasjonal trafikksikkerhetskampanje om fart. Denne fortsetter i 2020, sammen med «Oppmerksomhetskampanjen». Kampanjene «Bilbelte» og «Del veien» videreføres. Bilbeltekampanjen, som primært er rettet mot bruk av belte i buss, kombineres med kontrollaktivitet.

Autosys

Det settes av 216,6 mill. kr til å videreføre arbeidet med Autosys i 2020.

I Prop. 1 S (2015–2016) ble det gitt en omtale av det videre arbeidet i prosjektet med en kostnadsramme for hele prosjektet på 1 995 mill. 2020-kr. Gjenstående leveranser har en kostnadsramme på 517 mill. kr og en styringsramme på 337 mill. kr. Prosjektet følger oppsatt plan for kostnad, omfang og tid. Prosjektet skal etter planen sluttføres i første kvartal 2021.

De delene av prosjektet som gjelder førerkort, er satt i drift. Arbeidet med å erstatte kjøretøydelen startet i 2016. Hittil er tre leveranser knyttet til godkjenning og registrering av kjøretøysaksbehandlersystem satt i drift, og de viktigste delene av prosjektet er med dette gjennomført.

Leveransen som settes i drift primo 2020, herunder prøvekjennemerker, bidrar til at det nesten 40 år gamle motorvognregisteret (Autosys motorvogn) fullt ut er erstattet og lagt over på ny teknologisk plattform.

Gjenstående leveranser vil bidra til flere og bedre selvbetjeningsløsninger samt funksjonelle oppdateringer og sikre at forventet effekt oppnås. Arbeidet er beregnet til å gi effektiviseringsgevinster på om lag 100 mill. kr. Gevinster for om lag 75 mill. kr i perioden 2014–2018 vil være realisert i løpet av 2019. Gevinstene er knyttet til utvikling av nye og forbedrede saksbehandlingssystemer på trafikant- og kjøretøyområdet samt nye selvbetjeningsløsninger og økt bruk av disse. Statens vegvesen er som en følge av dette i stand til å håndtere en økt oppgavemengde innenfor trafikant- og kjøretøyområdet.

Samferdselsdepartementet har tidligere fulgt opp prosjektet gjennom regelmessig rapportering og statusmøter. Gitt at prosjektet nå i lengre tid har levert i henhold til plan både for tid, kostnad og kvalitet vil departementet i 2020 følge opp arbeidet gjennom den ordinære etatsstyringen.

Post 29 OPS-prosjekter

Det foreslås bevilget 1 212,0 mill. kr.

E39 Klett–Bårdshaug i Trøndelag ble satt i drift i 2005, samtidig som strekningen Øysand–Thamshamn ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper frem til 2030. For 2020 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 143 mill. kr som finansieres med statlige midler. I tillegg er det lagt til grunn 7 mill. kr til å videreføre oppgraderingen av fem tunneler på strekningen.

E39 Lyngdal–Flekkefjord i Agder ble satt i drift i 2006 samtidig som strekningen Handeland–Feda ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper frem til 2031. For 2020 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 169 mill. kr som finansieres med statlige midler. I tillegg er det lagt til grunn 63 mill. kr til å videreføre oppgraderingen av fire tunneler på strekningen.

E18 Grimstad–Kristiansand i Agder ble satt i drift i 2009 da strekningen ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper frem til 2034. For 2020 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 348 mill. kr som finansieres med statlige midler.

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet

Prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet ventes satt i drift høsten 2020. Innenfor rammen er det satt av 427 mill. kr i statlig bidrag til milepælsbetaling ved trafikkåpning for det nye OPS-prosjektet. Det er også satt av 55 mill. kr til å dekke avtalte tilleggsarbeider i anleggsperioden samt til statlig delfinansiering av årlig vederlag til OPS-selskapet etter trafikkåpning. Kontrakt for prosjektet ble inngått i mai 2018. I anleggsperioden for prosjektet er det årlig satt av midler til statens bidrag til milepælsbetalingen som skal utbetales ved trafikkåpning, jf. Prop. 45 S (2016–2017) om gjennomføring og finansiering av prosjektet. Det statlige bidraget er i Prop. 45 S (2016–2017) anslått til om lag 2 mrd. kr.

Milepælsbetalingen ved trafikkåpning er kontraktsfestet til 2 430 mill. kr. Betaling for tilgjengelighet er kontraktsfestet til 124 mill. kr per år i kontraktsperioden. Beløpet skal ikke indeksreguleres. Betaling for driftsstandard er kontraktsfestet til 26 mill. kr per år i kontraktsperioden. Dette beløpet skal indeksreguleres. I tillegg er det kontraktsfestet en betaling for sikkerhet som maksimalt vil utgjøre 2 mill. kr per år. Beløpet skal indeksreguleres.

Vederlaget til OPS-selskapet skal delfinansieres med bompenger, jf. Prop. 45 S (2016–2017). I tråd med forutsetningen i Prop. 45 S (2016–2017) vil betaling for tilgjengelighet i sin helhet finansieres med bompenger. Etter kontraktsinngåelsen med OPS-selskapet er det årlige bompengebidraget til vederlaget til OPS-selskapet etter trafikkåpning vesentlig lavere enn anslått i Prop. 45 S (2016–2017). Bompengenes bidrag til milepælsbetalingen ved trafikkåpning økes tilsvarende, men ikke mer enn at de årlige bompengetakstene holdes på nivå som lagt til grunn i Prop. 45 S (2016–2017). Det statlige bidraget er derfor økt med om lag 200 mill. kr. Bompengenes bidrag til milepælsbetalingen ved trafikkåpning fastsettes etter dette til om lag 1 150 mill. 2020-kr. Det statlige bidraget til milepælsutbetalingen utgjør om lag 1 300 mill. 2020-kr.

I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale skal tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene økes til om lag 1 400 mill. kr per år. Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet er ett av prosjektene som er nevnt i avtalen. I dette prosjektet er det lagt opp til innkreving i bomstasjoner på dagens vei/sideveier. Samferdselsdepartementet vurderer nå mulighetene for å fjerne bomstasjoner på sideveier i eksisterende prosjekter. Dette vil gi et grunnlag for å foreslå fordeling av tilskuddet i 2021. Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset er aktuelt for tildeling av økte tilskuddsmidler som følge av dette fra 2021 utover det som allerede er gitt tilsagn om til prosjektet over kap. 1320, post 73.

Post 30 Riksveiinvesteringer

Det foreslås bevilget 13 229,4 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn om lag 3 150 mill. kr i ekstern finansiering.

Det vises til omtale av ny rammeavtale for kvalitetssikring av store statlige prosjekter i Finansdepartementets Prop. 1 S (2019–2020). I de nye rammeavtalene er beløpsgrensene for ekstern kvalitetssikring økt fra 750 mill. kr til 1 000 mill. kr, unntatt for digitaliseringsprosjekter der det er satt en egen beløpsgrense på 300 mill. kr. For store statlige prosjekter er det dessuten innført krav om styringsmål og endringslogg for prosjektutviklingen i planleggingsfasen. Statens vegvesen har utarbeidet arbeidsrutiner og innført krav om kostnadsstyring og endringslogg i plan- og utbyggingsfasen. Etaten jobber med å få på plass styringsmål og endringslogg for alle prosjektet over 750 mill. kr i planfasen.

Tabell 5.3 viser foreløpig fordeling av forslaget til bevilgninger på post 30 for 2020.

Store prosjekter

Det settes av om lag 7 100 mill. kr til store prosjekter i 2020. I tillegg er det lagt til grunn om lag 2 700 mill. kr i ekstern finansiering.

Følgende prosjekter med kostnad over 200 mill. kr er ventet åpnet for trafikk i 2020:

• E39 Eiganestunnelen i Rogaland

• Rv. 13 Ryfast (Hundvågtunnelen) i Rogaland

• E18 Varoddbrua i Agder

• E134 Damåsen–Saggrenda i Viken

• E6 Vindåsliene–Korporalsbrua i Trøndelag

• E6 Tana bru i Troms og Finnmark

Det er satt av midler til forberedende arbeider på prosjektene E18 Retvet–Vinterbro og E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken, rv. 4 Roa–Gran grense i Innlandet, E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark og på OPS-prosjektene rv. 555 Sotrasambandet i Vestland og E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark.

I tillegg er det satt av midler til forberedende arbeider og ev. anleggsstart for følgende prosjekter:

• E39 Myrmel–Lunde i Vestland

• E39 Ørskogfjellet, krabbefelt i Møre og Romsdal

• E6 Ballangen sentrum i Nordland.

For øvrig vil de statlige midlene bli brukt til å følge opp vedtatte prosjekter.

Det vises til den rutevise omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet.

Bymiljøavtaler og byvekstavtaler

Det settes av om lag 700 mill. kr til bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

Midlene vil i hovedsak brukes til å etablere sammenhengende sykkelveinett samt kollektivtrafikktiltak i byer som har inngått bymiljø-/byvekstavtaler. En vesentlig del av midlene brukes til å videreføre allerede vedtatte prosjekter.

Midlene som settes av til bymiljøavtaler og byvekstavtaler kan brukes under kap. 1330, post 66 Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, jf. nytt stikkord på posten. Dette åpner for å bruke midlene innenfor fylkeskommunalt og kommunalt ansvarsområde i byområder med slike avtaler. Det forutsettes at bruken avgrenses til investeringer i tiltak for kollektivtransport, sykling og gange langs fylkeskommunal og/eller kommunal vei, og at en slik prioritering vurderes som mer kostnadseffektiv/samfunnsøkonomisk lønnsom eller øker måloppnåelsen i bymiljø-/byvekstavtalene sammenlignet med riksveitiltak.

Det vises til byomtalene under Nærmere om investeringsprogrammet.

Programområdetiltak

Det settes av om lag 2 200 mill. kr til programområdetiltak. I tillegg er det lagt til grunn om lag 350 mill. kr i ekstern finansiering (bompenger, tilskudd og forskudd).

Utbedringstiltak

Det settes av om lag 1 350 mill. kr til utbedringstiltak. I tillegg er det lagt til grunn om lag 220 mill. kr i ekstern finansiering.

Utbedringstiltak er mindre tiltak for å forbedre veiens funksjonalitet. Midlene vil i hovedsak brukes til å oppgradere ferjekaier, breddeutvidelser, forsterkning av bruer, utbedring av kryss og kurver og andre mindre oppgraderinger av riksveinettet. Utbedringstiltak vil, der det er hensiktsmessig, gjennomføres sammen med tiltak til fornying.

Innenfor rammen prioriteres midler til å videreføre arbeidene med å utbedre strekningen Bjørnarå–Optestøyl på rv. 9 i Setesdal i Agder. I tillegg legges det opp til å starte arbeidene på delstrekningen Besteland–Helle. Det prioriteres også midler til videreføring av byggingen av delstrekningene Atna N–Hanestad og Hanestad–Alvdal grense samt oppstart av delstrekningen Rendalen grense–Jutulhogget på rv. 3 i Østerdalen i Innlandet.

Innenfor rammen er det også prioritert midler til å starte arbeidene på utbedringsstrekningene rv. 41 Treungen–Vrådal i Vestfold og Telemark og E16 Fagernes–Øye i Innlandet. Det er også lagt til grunn midler til forberedende arbeider for prosjektet E6 Grong–Nordland grense i Trøndelag med sikte på anleggsstart i 2021. Arbeidene med å utbedre Skøyten bru på rv. 52 i Viken videreføres. I tillegg prioriteres midler til forberedende arbeider og ev. anleggsstart på utbedringene av rv. 52 på en delstrekning gjennom Hemsedal.

Det er prioritert midler til delfinansiering av prosjektet E6 Helgeland sør, jf. Prop. 148 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense–Korgen, inkl. Brattåsen–Lien i Vefsn og Grane kommunar (E6 Helgeland sør) i Nordland, og til delfinansiering av enkelte tiltak innenfor Vegpakke Harstad, jf. Prop. 119 S (2013–2014) Utbygging og finansiering av vegprosjekt og tiltak i Harstad kommune i Troms (Vegpakke Harstad) og overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån. I tillegg er det lagt til grunn midler til å oppgradere flere ferjekaier i forbindelse med utlysning av kontrakt om drift av nye ferjesamband.

Tiltak for gående og syklende

Det settes av om lag 200 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn om lag 30 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak brukes til å etablere sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder og bygge ut strekninger knyttet til skoleveier. Midlene brukes i hovedsak til å følge opp allerede vedtatte prosjekter. Det er lagt til grunn midler til bygge gang- og sykkelvei langs rv. 19 på strekningen Tigerplassen–Noreløkka i Viken. I tillegg prioriteres midler til videreføring av en rekke tiltak, bl.a. utbygging av gang- og sykkelvei langs E6 i Brumunddal i Innlandet, langs E6 på strekningen Sandbakken–Skjeberg i Viken samt langs E134 på strekningen Ølen–Ølensvåg i Rogaland. Det prioriteres også midler til utbygging av gang- og sykkelvei på strekningen Driva–Hevle på E6 i Trøndelag, samt til delfinansiering av enkelte tiltak innenfor Vegpakke Harstad.

Trafikksikkerhetstiltak

Det settes av om lag 600 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. I tillegg er det lagt til grunn 10 mill. kr i ekstern finansiering (bompenger og eventuelle lokale tilskudd).

Midlene vil i hovedsak brukes til tiltak for å forhindre de alvorligste ulykkene som møteulykker og utforkjøringsulykker. Bygging av midtrekkverk er prioritert. Andre tiltak er bl.a. utbedring av terrenget langs veien, veibelysning, kurve- og kryssutbedringer, rekkverk og tilrettelegging for forsterket midtoppmerking (rumlefelt).

For å redusere antall alvorlige utforkjøringsulykker på riksveinettet gjennomføres det et systematisk arbeid. Kostnadene til gjennomføring av disse tiltakene er høye, og Statens vegvesen prioriterer tiltak der trafikksikkerhetsgevinsten er høyest.

Det er prioritert midler til å videreføre byggingen av midtrekkverk på E134 på strekningen Mjøndalen–Langebru i Viken, samt til restfinansiering av arbeidene med ny kontrollstasjon på E6 ved Øyjord i Nordland. Det legges også opp til å starte arbeider med en rekke tiltak mot utforkjørings- og møteulykker på flere strekninger, bl.a. E39 i Rogaland og Vestland og på E16 i Vestland. I tillegg prioriteres midler til å videreføre arbeidene med:

• nytt kryss på E6 ved Selsverket i Innlandet

• utbedring av ulykkespunkt og tiltak mot utforkjøringsulykker på strekningen Åmot–Vinje kirke på E134 i Vestfold og Telemark

• etablering av veilys på strekningen Knarvik–Oppedal på E39 i Vestland.

Det settes også av midler til delfinansiering av enkelte tiltak innenfor Vegpakke Harstad.

Miljø- og servicetiltak

Det settes av om lag 30 mill. kr til miljø- og servicetiltak.

Midlene vil i hovedsak bli brukt til støyskjermingstiltak, samt enkelte tiltak i terrenget langs veien. Videre prioriteres midler til å etablere og oppgradere døgnhvileplasser.

Det settes også av midler til delfinansiering av enkelte tiltak innenfor Vegpakke Harstad.

Kollektivtrafikktiltak og universell utforming

Det settes av om lag 50 mill. kr til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming. I tillegg er det lagt til grunn om lag 100 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene brukes i hovedsak til tiltak for å oppgradere holdeplasser og knutepunkter for å forbedre fremkommelighet og tilgjengelighet for alle trafikanter. Det er prioritert midler til videreføring av arbeidene med kollektivknutepunkt på Voss i Vestland. Det legges også til grunn midler til å videreføre etableringen av kollektivgate gjennom Gjøvik i Innlandet.

Fornying

Det settes av om lag 2 100 mill. kr til fornyingstiltak.

Midlene brukes i hovedsak til tiltak i en rekke riksveitunneler for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg er det satt av midler til å delfinansiere prosjektet E6 Helgeland sør i Nordland.

Det settes av om lag 1 600 mill. kr. kr til fornyingstiltak i tunneler over post 30. I tillegg prioriteres vedlikehold av tunneler over post 22. Det er prioritert midler til større tiltak i en rekke tunneler. Det vises til nærmere omtale av fornyingstiltak i tunneler under Nærmere om investeringsprogrammet.

Planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider

Det settes av om lag 850 mill. kr til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider.

Planleggingsmidlene brukes til å legge til rette for tilstrekkelig planavklaring for prosjekter prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029 og legge grunnlaget for fremtidig prioritering av en rekke prosjekter og tiltak. Planleggingsoppgavene omfatter arbeid med konseptvalgutredninger, kommunedelplanlegging/reguleringsplanlegging av større investeringsprosjekter og planlegging av samordnede utbedringer gjennom mindre tiltak langs eksisterende veinett.

Midlene til grunnerverv brukes til grunnerverv som skjer før prosjekter tas opp til bevilgning, inkl. innløsning av boliger i eller nær fremtidige veilinjer og ev. til erverv av kompensasjonsområder for dyrket mark og verdifulle naturområder som omdisponeres til veiformål.

Midlene til forberedende arbeider brukes til å dekke utgifter til enkelte arbeider som må utføres som grunnlag for prioritering i budsjettsammenheng og grunnlag for fastsettelse av kontrakts- og gjennomføringsstrategi på prosjekter med prognose for sluttkostnad over 500 mill. kr. Arbeidene omfatter bl.a. utarbeidelse av styringsdokumenter, inkl. gjennomføring av anslag, samt arbeid med kontraktgrunnlag. For prosjekter som omfattes av ordningen med ekstern kvalitetssikring (KS-ordningen), innebærer dette også utgifter til ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag (KS2).

Innenfor rammen i 2020 vil det bli gjennomført planlegging av bl.a. følgende strekninger/prosjekter:

Kommunedelplaner:

• E39 Bokn–Stord i Rogaland og Vestland

• E134 Dagslett (Røyken)–Kryss E18 (Lier) i Viken

• E39 Ålesund–Molde i Møre og Romsdal

• Rv. 35 Hokksund–Åmot i Viken

• E10 Fiskebøl–Nappstraumen–Å i Nordland.

Reguleringsplaner:

• E6 Manglerudprosjektet i Oslo

• E18 Ramstadsletta–Slependen i Viken

• Fellesprosjektet E16 Stanghelle–Arna/Vossebanen i Vestland

• Rv. 19 i Moss i Viken

• E39 Stord–Os i Vestland

• E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken og Vestfold og Telemark

• Rv. 110 Simo–St.Croix (Fredrikstad) i Viken

• E39 Ålesund–Molde i Møre og Romsdal

• Rv. 4 Kjul–Rotnes (Nittedal) i Viken

• Utbedringsstrekning E16 Fagernes–Øylo i Innlandet

• E6 Oppdal–Ulsberg i Trøndelag

• Utbedringsstrekning rv. 3 Østerdalen, delstrekninger i Innlandet.

Ny fullmakt til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider

Dagens fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme, gjelder prosjekter som er av en slik størrelse at de ikke vil bli lagt fram for Stortinget med kostnadsramme, dvs. prosjekter under 500 mill. kr. For en del store prosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kr kan det være nødvendig å bruke relativt store beløp til planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv før Stortinget tar stilling til prosjektets kostnadsramme, jf. omtale under Store prosjekter. Disse arbeidene kan gi flerårige forpliktelser.

Regjeringen foreslår at det gis en ny fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret knyttet til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider for prosjekter over 500 mill. kr der det ikke er lagt frem kostnadsramme for Stortinget innenfor en samlet ramme på 500 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Nasjonale turistveier

Det settes av om lag 150 mill. kr til Nasjonale turistveier i 2020.

Nasjonale turistveier omfatter 18 veistrekninger med en samlet veilengde på 2 151 km. Satsingen styrker det norske reiselivsproduktet med en særegen attraksjon der kombinasjonen av landskap, kjøretur, arkitektur og kunst frister bilturister til å ha Norge som sitt feriemål.

Høsten 2020 vil trappebruen som forbinder Fossli og Fossetromma ved Vøringsfossen stå klar til bruk. Samtidig starter arbeidet med tilrettelegging og sikring på Fossetromma. Med regional og lokal medfinansiering vil det være mulig å få fullført Vøringsfossen, Gjende og Torghatten på Helgelandskysten innen 2023.

I løpet av 2020 vil 161 prosjekter være gjennomført. Langs Nasjonal turistvei Valdresflye åpnes Flye 1389 for publikum sommeren 2020 sammen med Mefjordvær (Senja). Andre rasteplasser og utsiktspunkter som bygges i 2020 er Espeneset (Hardanger), Hestad (Gaularfjellet), Roni Horns installasjon (Havøysund), Ropeid (Ryfylke), Domen (Varanger), Knøskholmen (Helgelandskysten) og Oscarshaug (Sognefjellet). I 2020 skal også anleggene Tyrvefjøra (Hardanger) og Sjonfjellet (Helgelandskysten) startes opp med sikte på å bli ferdig i 2021.

Til utviklingen av de store attraksjonene og andre samarbeidspunkter forutsettes det bidrag fra fylkeskommuner og kommuner på til sammen 15 mill. kr i 2020. Departementet vil i løpet av 2020 vurdere det videre arbeidet med Nasjonale turistveier.

Departementet vil i løpet av 2020 se nærmere på den samlede ressursbruken til Nasjonale turistveier og vurdere hvilken innretning denne skal ha videre. Det må også vurderes i hvilken grad Nasjonale turistveier bidrar til å oppnå de transportpolitiske målene i Nasjonal transportplan, ev. om midlene bør omprioriteres til andre formål som gir bedre måloppnåelse.

Fullmakter til varige og midlertidige omdisponeringer

I St.prp. nr. 76 (2000–2001) Om ein del saker på Samferdselsdepartementets område orienterte Samferdselsdepartementet Stortinget om endringer i økonomiske fullmakter for Statens vegvesen, bl.a. varige og midlertidige omdisponeringer mellom prosjekter, jf. vedlegg 1 i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019). Dette var en justering av tilsvarende fullmakter gitt tidligere. Intensjonene med fullmaktene var bl.a. å regulere mulighetene for omdisponeringer mellom statlig ramme/stamveiramme, fylkesfordelt ramme og bompenger for investeringsprosjekter. Formålet var å få en rasjonell utnyttelse av bevilgningene. Beløpene i fullmakten har ikke blitt endret siden St.prp. nr. 76 (2000–2001).

Disse fullmaktene følger ikke av bevilgningsreglementet og Stortinget har heller ikke vedtatt fullmaktene. Samferdselsdepartementet mener at disse fullmaktene i dag legger unødige restriksjoner på Statens vegvesens arbeid og er til hinder for effektiv utnyttelse av ressursene. Departementet legger til grunn at omtalene av investeringspostene, sammen med de fullmaktene som går frem av romertallsvedtakene gir tilstrekkelige rammer for Statens vegvesen og fullmaktene til varige og midlertidige omdisponeringer utgår fra og med 2020.

Post 31 Skredsikring riksveier

Det foreslås bevilget 1 080 mill. kr.

Innenfor forslaget prioriteres midler til anleggsstart for prosjektet E16 Kvamskleiva i Innlandet å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede vedtatte prosjekter. Bl.a. er det prioritert midler til å videreføre prosjektene rv. 13 Vik–Vangsnes og rv. 5 Kjøsnesfjorden i Vestland, samt E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark.

Det vises til den korridorvise omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet.

Post 36 E16 over Filefjell

Det foreslås bevilget 50 mill. kr.

Midlene brukes til restfinansiering av utbyggingen av delstrekningen Øye–Eidsbru i Innlandet. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 5).

Bompenger og forskudd

En del prosjekter som inngår i kap. 1320, postene 29 og 30, finansieres med bompenger. I 2018 ble det stilt til disposisjon om lag 8 900 mill. kr i ekstern finansiering til tiltak på riksvei, fordelt med om lag 8 600 mill. kr i bompenger, samt 200 mill. kr i forskudd fra kommuner og fylkeskommuner og 100 mill. kr i tilskudd fra offentlige aktører og private. Dette er om lag samme nivå som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2018–2019).

For 2019 ventes ekstern finansiering av tiltak på riksvei å utgjøre om lag 8 800 mill. kr, hvorav bompenger utgjør om lag 8 700 mill. kr. Dette er høyere enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2018–2019). Økningen skyldes i hovedsak at investeringsnivået for Nye Veier AS øker pga. forsert fremdrift i flere av selskapets prosjekter, som dekkes inn av bompenger. Økningen skyldes videre rekvirering av bompenger fra prosjekter som ble fremmet i egne proposisjoner for Stortinget etter at Prop. 1 S (2018–2019) ble lagt frem.

For 2020 ventes ekstern finansiering av tiltak på riksvei å utgjøre om lag 9 900 mill. kr. Av dette utgjør om lag 9 800 mill. kr bompenger og 100 mill. kr tilskudd. Det arbeides med sikte på anleggsstart for noen nye bompengeprosjekter i 2020. Størrelsen på ekstern finansiering i 2020 avhenger bl.a. av prosjekter som ennå ikke er behandlet av Stortinget.

Tabell 5.4 viser bompenger som er stilt til disposisjon i årene 2010–2018, prognoser for 2019 og anslag for 2020, fordelt på riks- og fylkesveier og innbetalte bompenger totalt i årene 2010–2018.

Av forutsatte bompenger til investeringstiltak på fylkeskommunalt ansvarsområde i 2020 er det lagt til grunn at om lag 2 600 mill. kr går til kollektivtrafikktiltak. Av dette går om lag 900 mill. kr til Bybanen byggetrinn 4 til Fyllingsdalen, om lag 350 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren, om lag 100 mill. kr til Fornebubanen i Oslo-området, og om lag 1 300 mill. kr til øvrige investeringer i kollektivtrafikk i Oslopakke 3.

I tillegg til anslaget for bompenger stilt til disposisjon på fylkesvei på 5,8 mrd. kr i 2020 er det lagt opp til om lag 900 mill. kr til drift av kollektivtransport fra Oslopakke 3.

Innbetalte bompenger

Trafikantene betalte om lag 11,7 mrd. kr i bompenger på riks- og fylkesveier i 2018. Dette er om lag 500 mill. kr mer enn året før. Per 1. juli 2019 var 83 bompengeprosjekter enten i drift eller vedtatt. Siden 1. januar 2018 er det vedtatt åtte nye prosjekter og fire prosjekter er vedtatt utvidet. I samme periode er fem bompengeprosjekter avviklet. Dette inkluderer Nord-Jærenpakken, hvor innkrevingen har fortsatt i samme område for Bypakke Nord-Jæren. Ytterligere tre bompengeprosjekter ventes avviklet i 2019. Det ventes at fem bompengeprosjekter blir avviklet i 2020.

Følgende tre prosjekter ble avviklet tidligere enn forutsatt, som følge av ekstra bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019:

• Fv. 544 Halsnøysambandet i Vestland

• Fv. 17 Tverlandet–Godøystraumen i Nordland

• Listerpakken i Agder.

For å følge opp regjeringspartienes bompengeavtale bevilges det om lag 870 mill. kr mer til reduksjon av bompenger i distriktene i 2020 sammenlignet med budsjettet for 2019 og om lag 400 mill. kr i nytt tilskudd til reduserte bompenger i de fire største byområdene.

Forskudd og refusjoner

Det foreslås at Samferdselsdepartementet for 2020 får fullmakt til å inngå avtaler om forskuttering av midler til veiformål ut over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer og post 31 Skredsikring riksveier, inntil en ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser på 2,0 mrd. kr. Fullmakten skal dekke allerede inngåtte forpliktelser og det skal ikke inngås nye avtaler og forskuttering av statlige midler til riksveiinvesteringer i 2020.

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Det foreslås bevilget 254,3 mill. kr.

I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, ble det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene fra 2010. For årene 2010–2014 var den årlige lånerammen på 2 mrd. kr, mens den for årene 2015–2017 var på 3 mrd. kr. Det foreslås ikke ny låneramme for 2020.

Det årlige behovet for bevilgninger avhenger av rentenivået. I 2020 er det lagt til grunn en renteforutsetning for kompensasjonen på til 1,5 pst. Med utgangspunkt i lånetilsagn gitt for årene 2010–2017 på totalt 19 mrd. kr og forutsatt nedbetaling, innebærer gjeldende rentenivå en ramme på 254,3 mill. kr i 2020.

Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

Det foreslås bevilget 25,8 mill. kr.

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, la regjeringen til grunn en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Midlene skal bidra til en funksjonell og effektiv tømmertransport. Forsterkningstiltak på bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt blir prioritert.

Et forslag til program for 2020–2021 ble sendt på høring til fylkeskommunene og skog- og trenæringen i april 2019 med høringsfrist før sommeren. Forslaget er basert på innspill fra skog- og trenæringen og bygger på vurderinger av løsninger og kostnader.

Post 65 Tilskudd til fylkesveier

Det foreslås bevilget 100 mill. kr.

Fylkesveier med særlig stor næringstransport er av nasjonal interesse. Start- og endepunkt for næringstransporter er ofte fylkesveier, og det er derfor viktig å se på helheten av transportkorridorene for næringstransport uavhengig av forvaltningsnivå. Det foreslås derfor å opprette en tilskuddsordning for fylkesveier som er viktige for næringstransport.

Samferdselsdepartementet ga i forbindelse med Nasjonal transportplan 2022–2033 sine underliggende virksomheter i oppdrag å bl.a. identifisere strekningene som er av størst betydning for næringslivets transporter på riks- og fylkesveier, og at dette gjøres med utgangspunkt i transportvolum, varetyper, innenlands eller utenlands destinasjon og betydningen av framføringstid for varene. Denne kartleggingen vil danne grunnlaget for prioritering av fylkesveier i tilskuddsordningen.

Tilskuddsordningen skal være basert på medfinansiering fra fylkeskommunene, og midler tildeles på grunnlag av søknad. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan tilskuddsordningen skal administreres.

Post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester

Det foreslås bevilget 1 487,9 mill. kr.

Rutetilbudet fra 2019 videreføres, og det blir prioritert økt frekvens og kapasitet i henhold til inngåtte kontrakter på ferjesambandene E39 Halhjem–Sandvikvåg, rv. 13/rv. 55 Vangsnes–Hella–Dragsvik, rv. 5 Mannheller–Fodnes i Vestland og E39 Festøya–Solavågen i Møre og Romsdal.

Det er lagt til grunn at kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 3,2 pst.

Statens vegvesen signerte i 2019 kontrakt om drift av verdens første hydrogenelektriske ferje. Ferjen skal settes inn på ferjesambandet rv. 13 Hjelmeland–Nesvik–Skipavik i Rogaland i løpet av 2021.

Statens vegvesen arbeider videre med langsiktige tiltak for å sikre et godt, sikkert og kostnadsriktig ferjetilbud. Dette omfatter tiltak for å styrke det offentlige kjøpet av ferjetjenester, bl.a. ved å forbedre innkjøpsprosesser, bedre samordningen på oppdragsgiversiden gjennom å utforme en nasjonal ferjestrategi og utarbeide løsninger som sikrer samlede styringsdata for ferjedriften.

AutoPASS for ferje startet opp 1. januar 2019, og i løpet av første kvartal 2019 tok 10 nye riks- og fylkesveiferjesamband i bruk AutoPASS-brikker som betalingsmiddel. I løpet av 2020 vil det åpnes for at reisende kan betale med AutoPASS-brikker på ytterligere fire riksveiferjesamband og på en rekke fylkesveiferjesamband. På de øvrige ferjesambandene som inngår i det nasjonale ferjekortsamarbeidet, er eksisterende ferjekort (verdikortet) erstattet med AutoPASS-ferjekort. I 2020 vil om lag 90 pst. av trafikantene på riks- og fylkesveiferjesamband reise på samband som er en del av ordningen «AutoPASS for ferje». Om lag 50 pst. av disse kan betale med AutoPASS-brikke og de øvrige med AutoPASS-ferjekort. På riksvei innføres AutoPASS-brikkebetaling ved oppstart av nye ferjekontrakter, og det legges til rette for at fylkeskommunene kan velge å gjøre det samme.

Overgang til AutoPASS for ferje har skapt en del reaksjoner knyttet til vilkår for å oppnå rabatter. Departementet har derfor bedt Statens vegvesen om å gå gjennom og vurdere takstregulativene, med sikte på at vilkårene for å oppnå rabatt skal ligge tettere opp mot tidligere ordninger enn det som var tilfelle ved innføring av AutoPASS for ferje.

Tidligere ble det i hovedsak brukt nettokontrakter i riksveiferjedriften, der løyvehaveren som drifter riksveiferjesambandet har risikoen for trafikkinntektene, siden det er løyvehaver som i all hovedsak har stått for innkreving og kontroll av trafikkinntektene. De senere årene har Statens vegvesen i stor grad gått over til bruttokontrakter og dermed overtatt en stor andel av inntektsrisikoen. I kombinasjon med at det i 2019 ble innført et nytt billetteringssystem innebærer dette at Statens vegvesen i 2020 vil ha økt oppmerksomhet på forhold knyttet til billettering og kontroll av trafikkinntektene.

Det pågår en rask og omfattende digitalisering og automatisering, og på mange områder er skipsfarten i front av denne utviklingen. Digitalisering og automatisering har et stort effektiviseringspotensial for riksveiferjedriften. Det blir viktig å finne metoder for å ta ut effektiviseringspotensialet som ligger i ny teknologi, samtidig som det sikres tilsvarende eller økt sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet og Statens vegvesen har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hva det offentlige kan bidra med for å realisere mulighetene som den teknologiske utviklingen medfører for å gi de reisende et sikkert, effektivt og miljøvennlig ferjetilbud.

Bruk av elektrisitet som energikilde til ferjene har medført behov for lade- og fortøyningsinfrastruktur på ferjekai. Dette, sammen med at det forventes økt behov for kapasitet (antall avganger og/eller ferjekapasitet) på riksveiferjesambandene, gir grunnlag for å se på potensialet for effektivisering og optimalisering i grensesnittet mellom kai og fartøy. Statens vegvesen vil starte en dialog med relevante myndighetsorganer og markedet for å se om det er tiltak som kan bidra til effektivisering, både med hensyn til drift av ferje og ferjekaier og investering i ferjekai.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksveiferjedriften

Samferdselsdepartementet foreslår å øke rammene i fullmakt til å pådra staten forpliktelser i riksveiferjedriften. Det foreslås å øke den samlede rammen for gamle og nye forpliktelser fra 9 700 mill. kr til på 13 700 mill. kr, samt å øke rammen for forpliktelser som forfaller hvert år fra 1 600 mill. kr til 1 800 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten gir mulighet til å inngå nye kontrakter i fire riksveiferjesamband i 2020.

Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Det foreslås bevilget 1 400 mill. kr. Dette er en økning med om lag 870 mill. kr fra saldert budsjett 2019.

I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale skal tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene økes til om lag 1 400 mill. kr per år. Økningen brukes til en ny ordning for nedbetaling av bompengegjeld.

I 2020 prioriteres prosjektene E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal, E18 Arendal–Tvedestrand i Agder, rv. 13 Hardangerbrua i Vestland og E6 Hålogalandsbrua i Nordland. For E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen legges det til grunn at innkrevingen i bomstasjonen ved Vågstrandstunnelen skal opphøre. For de øvrige prosjektene vil en slik ekstraordinær nedbetaling gi rom for betydelige takstreduksjoner. Det er en forutsetning at lånegarantistene godkjenner de foreslåtte endringene.

Regjeringen prioriterer dessuten reduserte bompenger i prosjektene E16 Bjørum–Skaret i Viken og rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet. I disse prosjektene er det lagt opp til innkreving i bommer på dagens vei/sideveier. Samferdselsdepartementet vurderer mulighetene for å fjerne bommer på sideveier i eksisterende prosjekter. Dette vil gi et grunnlag for å foreslå fordeling av tilskuddet i 2021, også for disse prosjektene.

Den opprinnelige tilskuddsordningen gjelder for bompengeprosjekter som er utenfor de områdene/byene som mottar tilskudd over kap. 1330, post 66 Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder. Ordningen gjelder for prosjekter der bompengeopplegget ble lagt frem for Stortinget før utgangen av 2016. I tillegg omfattes prosjektet E39 Rogfast, jf. Prop. 105 S (2016–2017) Utbygging og finansiering av E39 Rogfast i Rogaland. Det settes av 548,4 mill. kr til denne ordningen i 2020.

Til sammen har 40 prosjekter fått tilsagn om tilskudd. Ett av prosjektene som har fått tilsagn om tilskudd, ble avviklet i 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019), side 141. Ved utgangen av 2019 gjenstår det etter planen å starte bompengeinnkrevingen i fire av prosjektene som omfattes av tilskuddsordningen, mens det ved utgangen av 2020 er ventet at det gjenstår å starte innkrevingen i tre av prosjektene. Tilskuddsbehovet vil variere noe fra år til år, men har så langt vært lavere enn bevilgningene i det enkelte år. Overskytende er utbetalt til de prosjektene som får tilskudd. I tilskuddsbrevet til bompengeselskapene er det tatt forbehold om at dette kan komme til fratrekk i år der samlet tilskuddsbehov er større enn årlig bevilgning. Det settes av om lag 548,4 mill. kr til den opprinnelige tilskuddsordningen i 2020. Dersom summen av de årlige beløpene det er gitt tilsagn om er høyere enn 548,4 mill. kr, vil dette dekkes gjennom reduserte tilskudd til de prosjektene som har fått utbetalt ekstraordinære tilskudd tidligere år.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 01 Salgsinntekter m.m.

Det foreslås budsjettert med inntekter på 227,0 mill. kr.

Omfanget av oppgaver og aktiviteter som Statens vegvesen har ansvaret for, herunder bl.a. samarbeidsprosjekter med eksterne aktører, vil variere over tid. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til inntektene. De største inntektskildene er innbetalinger fra eksterne knyttet til samarbeidsprosjekter, salg av oppslag i Autosys motorvognregister og salg av kjennemerker.

Ordningen med personlige kjennemerker førte i 2018 til et overskudd på 15,7 mill. kr. Ved innføringen var det stor pågang, men etterspørselen har senere flatet ut. Inntektene i 2020 anslås å bli om lag 10 mill. kr med et overskudd i størrelsesorden 7 mill. kr. Overskuddet fra ordningen blir brukt til trafikksikkerhetstiltak.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 02 Diverse gebyrer

Det foreslås budsjettert med inntekter på 513,4 mill. kr.

Etterspørselen etter de gebyrbelagte tjenestene på trafikant- og kjøretøyområdet har økt de senere årene og gir økte inntekter. Førerkort må som en følge av EUs førerkortdirektiv, fornyes oftere etter innføring av administrativ gyldighet for førerkort på henholdsvis 5 og 15 år for tunge og lette førerkortklasser. Det ventes imidlertid at inntekten i årene fremover vil gå ned som følge av økt bruk av selvbetjeningsløsninger med lavere gebyrsatser, samt større gjenbruk av foto på førerkortet.

Gebyrene justeres i henhold til den generelle prisstigningen.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Det foreslås budsjettert med inntekter på 115,3 mill. kr.

Inntektene dekker utbedring av skader som kjøretøy har påført bl.a. veiutstyr og som betales av forsikringsselskapene. Omfanget av forsikringsskader er vanskelig å anslå og varierer fra år til år.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1321 Nye Veier AS

Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Det foreslås bevilget 5 605,7 mill. kr. Forslaget er i tråd med føringen fra Prop. 1 S (2015–2016) om et langsiktig bevilgningsnivå på 5 mrd. 2016-kr fra og med budsjettet for 2018.

For å styrke denne forutsigbarheten og langsiktigheten foreslås å videreføre fullmakten til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS for fremtidige budsjettår. Forslaget til fullmakt er justert for prisstigning. Gjennom dette kan selskapet forplikte seg for beløp inntil om lag fem års bevilgning, men slik at de årlige forpliktelsene ikke overstiger ett års bevilgning. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Driftsinntektene i 2018 ble 6 653 mill. kr mot driftskostnader på 5 499 mill. kr. Årsresultatet i 2018 ble 1 180 mill. kr. Ved utgangen av 2018 var det 151 fast ansatte i selskapet.

Bevilgningen gjelder vederlag til Nye Veier AS i henhold til avtaler med Samferdselsdepartementet, bl.a. til planlegging og annet forberedende arbeid, utbygging av veier og drift og vedlikehold av veier selskapet har bygd ut. Aktiviteten i Nye Veier AS reguleres i inngåtte avtaler med Samferdselsdepartementet. Selskapets finansieringskilder er betaling fra staten og bompenger. Selskapets investeringsaktivitet ventes å ligge på om lag 9,4 mrd. kr i 2020. I 2020 er det foreløpig avtalt utbyggingsaktivitet på følgende prosjekter:

• E18 Langangen–Rugtvedt i Vestfold og Telemark

• E6 Kolomoen–Moelv i Innlandet

• E6 Moelv–Øyer i Innlandet

• E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Agder

• E6 Ranheim–Åsen i Trøndelag

• E6 Ulsberg–Melhus i Trøndelag.

Strekningen E6 Kolomoen–Moelv ventes ferdigstilt i 2020.

Nye Veier AS har siden 1. januar 2016 inngått utbyggingsavtaler med Samferdselsdepartementet med samlet forventet utbyggingskostnad på om lag 90,3 mrd. kr. For disse utbyggingsavtalene er det gjennom egne fremlegg til Stortinget lagt til grunn et samlet bompengebidrag på om lag 37,7 mrd. kr.

Prosjektene som det er inngått avtale, om sikrer store helhetlige utbygginger av sammenhengende firefelts motorvei. Nye Veier AS prioriterer rekkefølgene for utbygging av veistrekningene som inngår i selskapets portefølje, etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapets prioriteringsmodell fører til konkurranse mellom utbyggingsområdene, ikke bare for å redusere utbyggingskostnadene, men også for å øke nytten i prosjektene. Gjennom dette arbeidet har selskapet identifisert store lønnsomhetsforbedringer.

Nye Veier vurderer at kostnadene ved utbygging av de strekningene som lå i oppstartsportsporteføljen kan reduseres med anslagsvis 20 pst. De oppnådde besparelsene brukes som statlig bidrag til utbyggingskostnadene av øvrige deler av porteføljen og bidrar dermed til tidligere gjennomføring. Selskapet har anslått at de fleste delene av oppstartporteføljen ville kunne være utbygd i løpet av 12–13 år. Dette er vesentlig raskere enn de 20 årene som ble angitt i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei.

For å gi Nye Veier AS et fortsatt handlingsrom i sin interne prioritering av prosjekter fikk selskapet gjennom Prop. 110 S (2018–2019) Nokre saker om veg, jernbane og post, tilført følgende tre nye prosjekter til porteføljen:

• E6 Øyer–Otta i Innlandet

• E16 Kløfta–Kongsvinger i Viken og Innlandet

• E6 Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark.

Den utvidede porteføljen er forutsatt finansiert innenfor et uendret årlig tilskudd og gjeldende fullmakt til å pådra staten forpliktelser for senere budsjettår. Nye Veier AS gjennomgår og optimaliserer nå også disse prosjektene med sikte på lavere kostnader og høyere nytte.

Det vises til Nærmere om investeringsprogrammet når det gjelder omtale av de enkelte prosjektene.

Prosjekter under planlegging

Nye Veier AS har som mål bygge raskere og mer kostnadseffektivt. På denne bakgrunn er selskapet i gang med å utvikle alle prosjektene i porteføljen. Fram til disse prosjektene blir prioritert for utbygging, vil Nye Veier AS arbeide målrettet for å øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten på enkeltprosjektene og for porteføljen som helhet. Dette gjøres hovedsakelig ved å øke hastigheten på veien og redusere kostnadene, både knyttet til utbygging, men også med tanke på fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader. Et slikt optimaliseringsarbeid gjøres i tett dialog med kommuner og fylkeskommuner. Selskapet vil fremover engasjere leverandører og entreprenører i en tidlig fase for å sikre seg kompetanse og samspill allerede fra prosjekteringsfasen.

Nye Veier AS samarbeider med fylkeskommuner og kommuner i tidlig fase for å sikre raske, smidige og effektive planprosesser. I Meld. St. 25 (2014–2015) fikk selskapet ansvar for kommunedelplanprosessen for strekningene E18 Dørdal–Tvedestrand og E18 Arendal–Grimstad i Agder. Nye Veier AS arbeider her sammen med åtte kommuner og to fylkeskommuner for å utvikle et mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomt utbyggingsprosjekt. Det er etablert et felles styre for det interkommunale plansamarbeidet bestående av valgte representanter fra kommunene Bamble, Kragerø, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Planprogrammet ble vedtatt i januar 2019. Planvedtak for kommunedelplanen planlegges høsten 2019. Arbeidet med kommunedelplanen og organiseringen gjennom det interkommunale samarbeidet styrer mot betydelig redusert planleggingstid.

Videre vil Nye Veier AS i 2020 fortsette sitt optimaliseringsarbeid for E39 Ytre ringvei i Kristiansand i Agder. Dette arbeidet skjer i dialog med Statens vegvesen som har ansvar for Gartnerløkka-prosjektet i Kristiansand.

Statlig plan for prosjektet E39 Lyngdal–Ålgård i Agder og Rogaland er under utarbeidelse. Nye Veier AS har etablert en prosjektorganisasjon som kan klargjøre prosjektet for kontrahering og utbygging så snart den statlige kommunedelplanen for strekningen er vedtatt. Det har vært gjennomført lokale behandlinger av et opplegg med bompengefinansiering av hele strekningen. Saken fikk ikke den nødvendige lokale tilslutningen som er nødvendig for videre fremdrift. Selskapet vil nå vurdere ulike alternativer før et nytt bompengeopplegg vil bli sendt til lokalpolitisk behandling på et senere tidspunkt.

Kap. 1323 Vegtilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 19,2 mill. kr til Vegtilsynet.

Vegtilsynet skal være en pådriver for et sikkert og formålstjenlig veinett, foreslå endringer i regelverk, ta initiativ til FoU-arbeid og delta i internasjonalt arbeid som ligger opptil Vegtilsynets arbeidsområder.

Hovedaktiviteten til Vegtilsynet i 2020 vil være å føre tilsyn med at Statens vegvesen og Nye Veier AS oppfyller krav til å ha og å bruke tilstrekkelige og effektive styringssystemer som ivaretar sikkerheten i infrastrukturen på riksveinettet. Formålet med arbeidet er å bedre sikkerheten på riksveinettet i tråd med nullvisjonen og nasjonalt fastsatte mål. Det skal også føres tilsyn med tilbydere av trafikkinformasjon etter forordningene under ITS-direktivet.

Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 90 Avdrag på lån

Saldoen på det statlige lånet til Svinesundsforbindelsen AS var 254 mill. kr ved utgangen av 2018. Det legges opp til at selskapet betaler 150 mill. kr i avdrag i 2019 i tråd med Norges forventende andel av nettoinntekten og selskapets bankinnskudd. Resterende lån forventes nedbetalt i 2020. Det ventes følgelig at bompengeinnkrevingen avsluttes i løpet av 2020.

Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

Post 80 Renter

Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter på det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. omtale under kap. 4322, post 90. Det er budsjettert med 2 mill. kr i renter i 2020.

Andre saker

Regionreformen

Det legges opp til at fylkesveiadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette arbeidet er svært omfattende, og det er mange krevende problemstillinger som må løses. Oppgavene for stat og fylkeskommune er frem til nå løst av de samme ansatte ved bruk av de samme arbeidsredskap og driftsmidler, og ved bruk av de samme, til dels egenutviklete, IT-systemene. Statens vegvesen har kartlagt at etaten i 2018 brukte om lag 1 850 hele årsverk på oppgaver knyttet til fylkesvei. Prosessen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene om overføring av ansatte pågår utover høsten 2019.

Statens vegvesen, KS og den enkelte fylkeskommune samarbeider om overføring av ansatte. Statens vegvesen opplyser at samarbeidet fungerer godt. Alle fylkeskommunene har inngått likelydende avtaler med Statens vegvesen om hvordan forholdet til de ansatte skal håndteres. Både fylkeskommunene og Statens vegvesen skal løse oppgavene på godt faglig grunnlag også i fremtiden. Statens vegvesen, KS og de enkelte fylkeskommune planlegger ut fra at ansvaret for administrasjonen av fylkesveiene overføres til den enkelte fylkeskommune 1. januar 2020.

Regjeringen tar sikte på å fremme saken i et tillegg til Prop. 1 S (2019–2020).

Ny organisering av Statens vegvesen

Statens vegvesen skal gå fra en regional organisering til en organisering med seks divisjoner og et direktorat. Omorganiseringen innebærer at Statens vegvesen skal organiseres etter funksjoner og oppgaver. Behovet for omorganisering skyldes bl.a. oppgaveoverføringen til fylkeskommunene, områdegjennomgangen av Statens vegvesen, etablering av Nye Veier AS og økt digitalisering av tjenester. Det tas sikte på at ny organisering av Statens vegvesen trer i kraft samtidig med avviklingen av sams veiadministrasjon.

Divisjonshovedkontorene skal lokaliseres på følgende steder:

• Drift og vedlikehold i Tromsø

• Transport og samfunn i Trondheim

• Utbygging i Bergen

• Trafikant og kjøretøy i Arendal

• IT i Drammen

• Fellesfunksjoner i Moss.

Divisjon Utbygging skal planlegge og bygge riksveier. Divisjon Drift og vedlikehold skal drifte, vedlikeholde og gjennomføre mindre prosjekter på riksveier. Divisjon Transport og samfunn tillegges ansvaret for oppgaver Statens vegvesen skal utføre for hele veitransportsystemet, uavhengig av veieier.

Statens vegvesen skal fortsatt ha en desentralisert organisering og være tilstede mange steder i landet, men bl.a. pga. mindre oppgaveomfang, færre ansatte og mer digitaliserte tjenester vil etaten være på færre steder enn i dag. For å ivareta den regionale og lokale samfunnsaktørrollen vil divisjon Transport og samfunn, sammen med divisjon Drift og vedlikehold, få en geografisk plassering lik den dagens regionveikontorer har.

Statens vegvesen skal ledes av et direktorat som også skal utføre myndighetsutøvelse, som f.eks. regelverksutvikling og klagesaksbehandling. Omorganiseringen innebærer at flere oppgaver og ansatte overføres fra Vegdirektoratet til divisjonene. Dette innebærer en utflytting av mange arbeidsplasser fra Oslo.

Hele omstillingen skal i utgangspunktet være ferdig innen utgangen av 2022. Statens vegvesen vil i 2020 arbeide videre med omstillingsplan og den videre gjennomføringen av omorganiseringen. Omstillingen skal følge statlige retningslinjer for lokalisering. De ansatte som blir berørt av omstillingen skal bli ivaretatt innenfor gjeldende lov og avtaleverk, og i samsvar med retningslinjene om personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

Reform av trafikant- og kjøretøyområdet

Som en del av effektiviseringsarbeidet i Statens vegvesen er det besluttet at det skal gjennomføres en reform av trafikant- og kjøretøyområdet. Når stadig flere tjenester tilbys gjennom selvbetjeningsløsninger, uten krav til fysisk oppmøte på et tjenestested, må dagens tjenestemodell og struktur tilpasses for å sikre en mest mulig rasjonell og effektiv drift i tråd med brukernes forventninger. Statens vegvesen leverte sitt forslag til ny tjenestestruktur 20. mai 2019. For å sikre en mer effektiv ressursbruk er det viktig å videreføre arbeidet med modernisering og reform av trafikant- og kjøretøyområdet. Digitaliseringsarbeidet er et vesentlig bidrag i denne sammenheng. Statens vegvesen er allerede godt i gang med et omfattende digitaliseringsarbeid, og dette arbeidet skal videreføres. For tjenester som krever fysisk oppmøte på et tjenestested er det imidlertid viktig at brukerne sine behov ivaretas på en tilfredsstillende måte gjennom et landsdekkende godt tilbud. Før det kan tas endelig beslutning om tjenestestruktur på trafikant- og kjøretøyområdet skal Statens vegvesen komme med en tilleggsvurdering av avbøtende tiltak der ny tjenestestruktur gir vesentlige endringer i reisevei. Dette arbeidet har frist 1. november 2019 og vil danne grunnlag for videre vurderinger og beslutning om tjenestetilbud og -struktur på trafikant- og kjøretøyområdet. Det legges til grunn at ny tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av 2024.

Kompetanse og kapasitet

Til tross for stort oppgaveomfang og høyt aktivitetsnivå er bemanningen i Statens vegvesen redusert med om lag 500 ansatte i perioden fra 2016 til 2018. Bemanningen ble redusert med 213 hele stillinger fra 7 019 i 2017 til 6 806 ved utgangen av 2018. Redusert bemanning inngår som en del av etatens arbeid med å redusere intern ressursbruk. Nedgangen i bemanning skyldes også at stillinger har stått ubesatt i påvente av omorganiseringen i Statens vegvesen. Ved rekruttering har etaten lagt vekt på å prioritere ressurser til kjerneprosesser og til veiområdet. Bemanningen gikk mest ned innenfor transportområdet, støtteprosesser, og trafikant- og kjøretøyområdet.

Statens vegvesen har brukt egne ansatte som ressurser i Autosys-prosjektet i stedet for konsulenter. Disse ressursene er holdt utenfor bemanningstallet frem til 2020, men inkluderes etter dette. Ved utløpet av 2018 utgjorde disse om lag 35 hele stillinger.

Kjøp av eksterne tjenester var om lag 3,8 mrd. kr i 2018. Det er omtrent samme nivå som i 2017. Tallet inkluderer Statens vegvesens bruk av konsulenttjenester til forvaltning av fylkesveier. Av dette var 83 pst. knyttet direkte til kjerneoppgavene i Statens vegvesen, bl.a. planlegging, byggherreoppgaver, trafikant- og kjøretøyoppgaver og strategisk planlegging, som f.eks. arbeid med Nasjonal transportplan. 17 pst. gikk til ulike støtte- og ledelsesfunksjoner som IKT, organisasjonsutvikling, forvaltning av eiendommer og kompetanseutvikling.

Tabell 5.6 viser utviklingen i kjøp av eksterne tjenester i Statens vegvesen fra 2014, og fordelingen mellom planlegging og byggherre, øvrige kjerneoppgaver og støtte og ledelsesfunksjoner.

Tallene omfatter anskaffelser til riksveier og Statens vegvesens bruk av konsulenttjenester ved forvaltningen av fylkesveier.

Ved utgangen av 2018 hadde Statens vegvesen ni lærlingekontrakter. Dette er en økning fra 2017 hvor etaten ved utgangen av året hadde tre lærlingekontrakter. Lærlingekontraktene er innenfor kontor- og administrasjonsfag, byggdrifterfaget og IKT-servicefag. Statens vegvesen arbeider for å øke antall lærlinger og ta inn lærlinger innenfor flere lærefag.

I alle kontrakter til en verdi over 1,1 mill. kr og varighet på minimum tre måneder, stiller Statens vegvesen krav om at entreprenør må være tilknyttet en lærlingordning, og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet. For å stimulere til inntak og bruk av lærlinger gir Statens vegvesen i tillegg en kompensasjon på 50 kr per time for lærlinger i kontrakten (på inntil 7 pst. av totalt antall timeverk på kontrakten). I 2018 ble det registrert arbeidstimer utført av lærlinger på etatens kontrakter tilsvarende 265 årsverk.

Det har vært en merkbar økning i antall ansatte som slutter i etaten. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette som følge av omorganiseringen. Statens vegvesen legger vekt på at redusert bemanning i minst mulig grad skal gå ut over etatens gjennomføringsevne.

For å redusere risiko for uønsket avgang og tap av viktig kompetanse i omstillingsperioden har Statens vegvesen søkt å begrense behovet for flytting av fagmiljøer og ansatte. Det er likevel ventet en ikke ubetydelig avgang av attraktiv kompetanse i pressområder, spesielt der hele fagmiljøer må flytte geografisk. Som følge av denne situasjonen vil Statens vegvesen arbeide med kompenserende tiltak for å redusere påvirkning på gjennomføringsevnen, eksempelvis ved kjøp av eksterne tjenester.

Bompengereformen

Arbeidet med gjennomføringen av bompengereformen fortsetter. Statens vegvesen har et overordnet ansvar for å legge til rette for gjennomføring av reformen. Arbeidet med de ulike elementene i bompengereformen er omtalt i bl.a. Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei, og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). Formålet med reformen er å legge til rette for mer kostnadseffektiv og brukervennlig bompengeinnkreving, samt legge til rette for myndighetenes kontroll og oppfølging med bruken av bompenger. De sentrale delene av reformen er:

• fem regionale bompengeselskaper skal stå for bompengeinnkrevingen i fremtiden

• utstederrollen skal skilles fra de regionale bompengeselskapene

• rolle- og ansvarsdelingen i sektoren skal vurderes i lys av ny organisering

• ny takst- og rabattstruktur skal legges til grunn for nye bompengeprosjekter. For eksisterende prosjekter skal omleggingen være basert på lokalpolitisk tilslutning

• tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene.

Tilrettelegge for fem regionale bompengeselskap

Det er nå etablert fem regionale bompengeselskaper i Norge. Det er inngått bompengeavtaler med alle disse selskapene, og det arbeides med å overføre ansvaret for Statens vegvesen til selskapene på flere områder, bl.a. veikantutstyr og operatørsystem.

Skille ut utsteder – oppfølging av utstederforskriften

Som en del av regjeringens bompengereform ble det bestemt at utstederfunksjonen skal skilles fra bompengeselskapene. Utstederforskriften, som setter rammene for utstedervirksomheten, trådte i kraft 1. januar 2019. De regionale bompengeselskapene har fått dispensasjon til å drive som integrert utsteder fram til sommeren 2020, med mulighet for forlengelse til 31. desember 2020. Statens vegvesen har et overordnet ansvar for å legge til rette for gjennomføring av reformen, hvilket bl.a. innebærer et ansvar for å tilrettelegge for etablering av et utstedermarked som dekker markedet for alle kjøretøygrupper. Samferdselsdepartementet vurderer overgangsordningen og fristen for denne. Statens vegvesen følger fremdriften for etablering av et kommersielt utstedermarked tett og behandler søknader om godkjenning av utstedervirksomhet.

Rolle- og ansvarsdeling i sektoren

Tilrettelegging for ny rolle- og ansvarsfordeling i sektoren er et arbeid som pågår i flere faser. Arbeidet med å overføre ansvaret for operative oppgaver knyttet til innkreving vil overføres fra Statens vegvesen til de regionale bompengeselskapene og utstederselskapene når disse er etablert. Arbeidet med å fase inn nye ansvarsområder i Statens vegvesen pågår. Godkjennings- og tilsynsorganet er satt i gang og det etableres nye prosesser og rutiner. Endringene er omfattende og gjennomføres samtidig med at dagens system er i full drift.

Ny takst- og rabattstruktur

Stortinget har sluttet seg til å innføre ny takst- og rabattstruktur for bompengeprosjekter, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). Formålet er å legge til rette for en mer effektiv og brukervennlig bompengeinnkreving. Ved utgangen av 2019 ventes det at det nye takst- og rabattsystemet er implementert for samtlige bompengeprosjekter der innkrevingen er igangsatt.

Nye systemløsninger for bompengebransjen

For å sikre en fungerende bompengeinnkreving er det behov for et baksystem som bl.a. sørger for riktig identifisering og prising av passeringer. Statens vegvesen utvikler en ny kjerneløsning for bompengeinnkreving (AutoPASS IP og HUB). Dette arbeidet pågår i henhold til revidert fremdriftsplan. De regionale bompengeselskapene er ansvarlige for å anskaffe egne operatørløsninger. De nye systemløsningene inkludert bompengeselskapenes operatørløsninger tar sikte på å være i ordinær drift i løpet av første halvår 2020. Utstederselskapene skal utvikle og drifte egne systemkomponenter, og det er lagt til rette for at utstederne kan koble seg på med den nye systemløsningen så snart de er godkjent som utstedere i AutoPASS-systemet. I Statens vegvesen er det utviklet en ny styrings- og forvaltningsmodell som tar høyde for den nye eierskapsstrukturen til systemkomponentene som til sammen utgjør det nye AutoPASS-systemet. Programmet for utvikling av nye systemløsninger, inkl. operatørløsningene, har en styringsramme (P50) på 195 mill. kr og det ventes at forbruk for prosjektet vil ligge innenfor styringsrammen. Som en del av arbeidet med utskilling av utstedervirksomheten og etablering av nye systemløsninger må det vurderes om det må anskaffes systemkomponenter for utsteder. Eventuelle statlige kostnader knyttet til en slik anskaffelse dekkes innenfor Statens vegvesen sine gjeldende budsjettrammer.

Sparte bompenger som følge av ny politikk

De siste seks årene har bompengeveksten blitt redusert gjennom nedlegging av bomstasjoner, økte statlige andeler i prosjekter og reduserte takster utenfor byområdene. Regjeringen har utført følgende besparende tiltak for bilistene:

• nedbetalt restgjeld i fire bompengeprosjekter som avviklet innkrevingen i 2014.

• nedbetalt gjeld i ett prosjekt før innkrevingen startet opp, samt delvis innfridd gjeld i ett prosjekt. Dette har til sammen spart bilistene årlig for 80–85 mill. kr i bompenger.

• endringer i tidligere finansieringsopplegg for utbygging av prosjektene E134 Seljord–Åmot i Vestfold og Telemark og E6 Helgeland nord i Nordland. Bilistene spares for 900 mill. kr.

• redusert bompengebidrag på 120 mill. kr for prosjektet E16 Fønhus–Bagn i Innlandet.

• redusert bompengebidrag på 310 mill. kr ved at prosjektet rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Bypakke Grenland fullfinansieres med statlige midler.

• ordningen med tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, jf. kap. 1320, post 73, sparer bilistene årlig for om lag 500 mill. kr i bompenger.

• nedbetalt restgjeld og avviklet innkrevingen i tre bompengeprosjekter i 2019 gjennom ekstraordinær bevilgning i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Det har spart bilistene for til sammen om lag 200 mill. kr i bompenger.

Nye retningslinjer for porteføljestyrte bompengepakker

I bompengeprosjekter har det tidligere vært vanlig at dersom økonomien blir svakere enn forutsatt, kan takstene (nå; gjennomsnittstaksten) økes med inntil 20 pst. og innkrevingsperioden forlenges med inntil fem år. Disse mekanismene er ment som en økonomisk buffer for prosjektene og skal styrke posisjonen til garantistillerne for bompengelånet.

I porteføljestyrte bompengepakker skal prosjektene gjennomføres innenfor en fastsatt økonomisk ramme. De nevnte mekanismene kan svekke incentivene til porteføljestyring. Samferdselsdepartementet har derfor presisert hvordan kostnadsøkninger og inntektssvikt skal håndteres i bompengepakker. Presiseringene gjelder både strekningsvise/parsellvise prosjekter (veipakker) og bypakker.

I porteføljestyrte bompengepakker legger Samferdselsdepartementet nå til grunn at kostnadsøkninger og inntektssvikt skal håndteres ved kutt i porteføljen. Muligheten til å øke gjennomsnittstaksten og forlenge innkrevingsperioden med inntil fem år faller bort, men takstene kan justeres slik at gjennomsnittstaksten opprettholdes.

Endringene i retningslinjene skal gjelde for alle pakker som skal legges frem for Stortinget. Dersom lokale vedtak ikke er i overenstemmelse med nye retningslinjer, må saken behandles på nytt lokalt for at nye retningslinjer skal gjelde. Endringene i retningslinjene vil også gjelde for Bypakke Bergen og Miljøpakke Trondheim, jf. forutsetningene i Prop. 11 S (2017–2018) Finansiering av Bypakke Bergen i Hordaland og Prop. 36 S (2017–2018) Miljøpakke Trondheim trinn 3–forlenga innkrevjingsperiode og endringar i takst- og rabattsystemet.

I de største byområdene med byvekstavtaler er det etablert en praksis der bypakkene revideres jevnlig. Samferdselsdepartementet legger til grunn at kostnadsøkninger etter fastsatt styrings- og kostnadsramme i enkeltprosjekter og/eller inntektssvikt skal håndteres i den løpende porteføljestyringen, og ikke gjennom økte takster og/eller forlenget innkreving. Det vil derfor ikke være aktuelt fremover å legge frem reviderte pakker for Stortinget utelukkende for å dekke inn kostnadsøkninger i enkeltprosjekter eller inntektssvikt som følge av lavere trafikk enn forutsatt i disse byområdene.

Staten vil i fremtidige byvekstavtaleforhandlinger og i reforhandling av eksisterende avtaler legge vekt på at bypakkene må dimensjoneres til den faktiske inntektsstrømmen. Dersom kostnadene i porteføljen overskrider forventede inntekter vil staten som forhandlingspart legge stor vekt på å redusere kostnadene i pakkene.

Det legges med andre ord til grunn at dagens bompengesatser i byene som har inngått byvekstavtale er et tak på hvor høyt bompengenivået kan være. Kostnadsreduksjoner i porteføljen som bidrar til å frigjøre ressurser kan dersom det er balanse mellom inntekter og utgifter også bidra til å senke bompengenivået.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Ifølge Samferdselsdepartementets strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren fra 2015 skal virksomhetene innen samferdselssektoren:

• unngå store, uønskede hendelser som medfører skader på personer, miljø eller materiell

• minske følgene av slike hendelser hvis de skulle oppstå

• sikre pålitelighet og fremkommelighet i transport- og kommunikasjonsnett, både i normalsituasjon og under påkjenninger.

Statens vegvesen er sektormyndighet på vei og har nasjonale oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap. Statens vegvesen skal legge til rette for et pålitelig transportsystem. Veiinfrastrukturen skal ivareta samfunnets behov for vare- og persontransport, også i en beredskaps- og krisesituasjon. Statens vegvesen skal håndtere beredskapssituasjoner og større hendelser i samarbeid med øvrige veieiere og sentrale samvirkeaktører.

Statens vegvesen har ansvar for nasjonale oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap og trafikkinformasjon for offentlig vei. Dette omfatter bl.a. døgnkontinuerlig oppfølging av trafikkavvikling, trafikkstyring og trafikkinformasjon som utføres av Statens vegvesens veitrafikksentraler. Dette er oppgaver som vil være vesentlig for å ivareta en god trafikkberedskap.

Samfunnssikkerhet og beredskap må ivaretas på en enhetlig måte på hele riksveinettet uavhengig av hvem som har ansvaret for drift og vedlikehold av den enkelte delstrekning. Fylkeskommunene og Nye Veier AS har et selvstendig ansvar for å gi Statens vegvesen, herunder veitrafikksentralene, det nødvendige grunnlaget for å foreta trafikkmessig drift i en krise- eller beredskapssituasjon, herunder totalforsvaret. Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap utover det ansvaret Statens vegvesen har som del av den trafikkmessige driften, tilligger den enkelte veieier og forvalter. Nye Veier AS og fylkeskommunene har til enhver tid ansvaret for at infrastrukturen fungerer som planlagt så langt det er mulig også ved uønskede hendelser.

Trafikkberedskap er et område der fylkeskommunene, Nye Veier AS og Statens vegvesen må samarbeide tett om planverket, samt at omkjøringsruter kan være på tilstøtende veinett.

Klimaendringer

Klimaendringene vil også i 2020 sette rammene for mye av det arbeidet som må gjøres innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Statens vegvesen har mye kunnskap om klimaendringer og naturfare, både gjennom forskning og utvikling og fra en rekke større og mindre hendelser de senere årene. Samtidig er det en del usikkerhet rundt omfanget av fremtidig risiko og hvordan den mest kostnadseffektivt skal møtes.

Usikkerhet knyttet til fremtidige klimaendringer krever samarbeid mellom etater og virksomheter. Det gjennomføres et systematisk kartleggingsarbeid av risiko og sårbarhet langs veinettet som grunnlag for fremtidige prioriteringer.

Kartlegging av flom- og skredfare står også i 2020 sentralt for både vedlikehold av veinettet og videreutvikling av viktig infrastruktur. God arealplanlegging, overvåking og varsling av naturfare øker forutsigbarheten og gir mulighet for å redusere risiko. Samordning av utstyr og tjenester for overvåking av stabilitet på tvers av etatene har gitt bedre utnyttelse av kompetanse, utstyr og instrumenter, raskere responstid og bedre kvalitet når det har vært behov for hurtig utrykning. I tillegg utvikles det beredskapsplaner for naturfare og skredvarsling.

Reservebruer

Landsdekkende bruberedskap har som hovedoppgave å gjenopprette brutte veiforbindelser. Arbeidet med å utfase utdatert utstyr og oppgradere til nye typer reservebrumateriell videreføres i 2020. Dette arbeidet omfatter anskaffelse av hurtigmonterbare elementbruer, mobile ferjekaibruer og bygningsmessige forbedringer av lagrene. Oppgraderingen av lagrene er viktig for at Statens vegvesen skal ha en moderne og fremtidsrettet bruberedskap.

IKT-sikkerhet og personvern

Statens vegvesen har også i 2019 arbeidet med å legge til rette for etterlevelse av ny personvernforordning. Styringssystem for informasjonssikkerhet er etablert der også personvernhensyn ivaretas.

Etaten har god oversikt over hvilke systemer som behandler personopplysninger og annen sensitiv informasjon. Databehandleravtaler er inngått der tredjepart behandler personopplysninger på etatens vegne. Avtalene regulerer rettigheter og plikter. Videre er tilgang til data og taushetserklæringer sentrale momenter.

I all hovedsak driftes etatens IKT-systemer internt, men deler av systemporteføljen driftes eksternt. IKT-sikkerheten blir ivaretatt gjennom etablerte prosedyrer og retningslinjer. Ved anskaffelse av et system settes det sikkerhetskrav bl.a. til ekstern drift, herunder krav til adgangskontroll, fysisk sikkerhet, byggsikkerhet, nettverkssikkerhet, systemtilgang, tjenestenivå, databehandleravtale, revisjoner mv. For å ha kontroll på at informasjonen er godt nok sikret gjennomfører Statens vegvesen revisjoner. Etaten har inngått avtale med et norsk selskap om inntrengningstesting. For å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til etatens data gjennomføres disse regelmessig.

Statens vegvesen er tilknyttet NorCERT som overvåker internettrafikk inn mot etatens IKT-systemer. For å håndtere dataangrep og datakriminalitet har etaten opprettet egne responsteam. Samarbeidsforum om IKT-sikkerhet er etablert mellom Statens vegvesen, Avinor AS, Kystverket, Vygruppen AS, Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF.

Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsaktiviteten i Statens vegvesen rettes mot regelverksutvikling, metode- og prosessutvikling, kostnadseffektive og brukervennlige løsninger og tilrettelegging for et sikkert og bærekraftig transportsystem. Resultatene fra forskningen skal sikre og utvikle fagkunnskap og er en del av intern kompetanseutvikling og en forutsetning for raskt å kunne framskaffe relevante og solide beslutningsgrunnlag. Viktige forskningstemaer som i 2020 vil dekkes gjennom pågående FoU-program, er:

• Miljøvennlig og effektiv bylogistikk

• Drift og vedlikehold på reisestrekninger for gående og syklende

• Mer effektiv planlegging, samt samhandling ved hjelp av digitale arbeidsmetoder og visualisering

• Bedre bruvedlikehold

• Fremtidens veiteknologi – analytisk dimensjonering.

Andre temaer som skal vurderes ut fra forprosjekter, er:

• Smart vedlikehold – nye metoder og teknologi for kostnadseffektivt vedlikehold

• Transportmodeller og samfunnsøkonomi – ny teknologi og ny mobilitetsadferd.

Statens vegvesen gjennomfører et større program med ITS-piloter som skal gi bidrag til økt kompetanse på områdene regulator og datahåndtering. Dette vil i 2020 være en viktig arena for uttesting av ny teknologi og koblinger mot forskning og innovasjonsaktiviteter.

Etaten vil bidra i et nytt senter for miljøvennlig energi og samfunnsmessige aspekter for energiforsyning og transport ved overgangen til lavutslippssamfunnet i regi av Norges Forskningsråd og i sentre for forskningsdrevet innovasjon. For å få frem relevante innovasjoner på infrastruktur- og transportsiden i samhandling med næringslivet samarbeider Statens vegvesen også med Innovasjon Norge. Etaten leder to innovasjonspartnerskap støttet av Innovasjon Norge og DIFI, et innen sikkerhetsstyring i tunneler og et innen klimagassreduksjoner i grunnarbeid i samarbeid med Statsbygg og Bane NOR. Tunnelprosjektet skal utvikle en løsning som skal hjelpe trafikanter å evakuere tunnel ved krisesituasjoner. Prosjektet er i utviklingsfasen og det arbeides tett med valgt leverandør.

Statens vegvesen deltar i internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid gjennom «NordFoU» og de europeiske organisasjonene Conference of European Directors of Roads (CEDR) og Forum of European National Highway Research Laboratories (FEHRL).

Ferjefri E39

Prioriteringer

Investeringsprosjektene gjennomføres som enkeltvise utbyggingsprosjekter, der de mest lønnsomme prosjektene prioriteres. Statens vegvesen har gjort en gjennomgang av samfunnsnytten av alle enkeltprosjektene langs E39 og strekningen samlet. Ut fra de samfunnsøkonomiske vurderingene og sammen med føringene som ligger i Nasjonal transportplan 2018–2029, er det utarbeidet en mulighetsstudie med et forslag til prioritert prosjektliste som grunnlag for vurderinger ved neste revisjon av transportplanen. Andre vurderinger er hensyntatt slik som f.eks. skredsikring, utbedringer, fullføring av ruter (sammenhengende utbygging) og tunneloppgraderinger.

Kostnadskutt

Det vil i 2020 være fokus på videre kostnadskutt, lokale avklaringer, redusere miljøkonsekvenser, gjennomføre forundersøkelser og sikre tekniske løsninger for prosjektene for en sikker og rasjonell gjennomføring. Kontraktsformene for de enkelte prosjektene vurderes for å finne den totalt beste måten å gjennomføre de enkelte prosjektene på.

Utviklingsprogram

Samtidig med byggingen som er i gang flere steder, pågår et teknisk utviklingsarbeid og et program med PhD-studenter i regi av Statens vegvesen. Implementering av resultatene fra forskningen og utredningene i både Statens vegvesen og Nye Veier AS sine prosjekter vil bli viktig fremover. Deling av kunnskap for å oppnå kostnadseffektive løsninger samtidig som sikkerhet og risiko ivaretas, vil ha stor oppmerksomhet i 2020. Utviklingsarbeidet vurderes kritisk hvert år, for å sørge for at kunnskapsbehovene i prosjektene blir dekket.

Det er et utstrakt samarbeid med norsk og internasjonal bransje for å sikre god tilgang på oppdatert kunnskap.

Intelligente transportsystemer (ITS) og trafikkinformasjon

Intelligente transportsystemer (ITS) er en samlebetegnelse som omfatter informasjons- og kommunikasjonsteknologi som brukes i transportsektoren. Utviklingen av ny teknologi innebærer store endringer i transportsektoren for trafikantenes mobilitet og adferd og bidrar til at transportinfrastrukturen og kjøretøyene blir mer «intelligente». Utvikling av automatisert transport og førerløse kjøretøy går raskt. Transportbrukerne forventer helhetlige og attraktive transport- og informasjonstjenester.

For at fremtidens mobilitet skal bli bærekraftig må det bygges på løsninger som går på tvers av tradisjonelle fagområder og organisasjoner. Dette er beskrevet i Statens vegvesens ITS-strategi for 2018–2023. For å oppnå dette må det legges til rette for en nær fremtid med stort innslag av samvirkende og automatisert mobilitet både for biltrafikk, kollektivtransport og næringstransport.

Statens vegvesen regulerer og legger til rette for morgendagens transportløsninger og samler, koordinerer og systematiserer kunnskapsutvikling fra prosjekter og piloter i Norge og internasjonalt. Statens vegvesen har over lengre tid arbeidet med å utvikle løsninger innenfor ITS, slik som:

• AutoPASS for sømløs og effektiv betaling av bompenger

• digital infrastruktur for å samle inn, kvalitetssikre og gjøre data tilgjengelig for nasjonal reiseplanlegging

• tjenesten Vegvesen Trafikk på vegvesen.no som formidler trafikk- og trafikantinformasjon på kart og der ruteplanleggingen tar hensyn til aktuelle hendelser i veinettet

• VegVær for formidling av data fra værstasjoner som omhandler klima, føreforhold og grunnlag for planlegging av driftstjenester

• webkameraløsning som gir tilgang til bilder av veinettet via internett

• reisetidssystemet som i flere kanaler gir informasjon om forventet reisetid på en rekke veistrekninger med stor trafikk.

ITS og den generelle digitaliseringen medfører et stort volum av trafikkinformasjon, både sanntids- og historiske data. Dette er data som kan ha stor nytteverdi både for myndighetene og private aktører, og det kan være nødvendig å regulere eierskap og bruk av disse dataene. Statens vegvesens offisielle vei- og trafikkdata om bl.a. kjøreforhold og trafikksituasjoner ligger åpent tilgjengelig for private aktører. Statens vegvesen arbeider med å etablere og forvalte et felles nasjonalt tilgangspunkt (National Access Point, NAP) for vei-, trafikk- og transportdata i tråd med ITS-direktivets krav og brukernes behov. Arbeidet gjøres i samarbeid med Jernbanedirektoratet og Entur AS.

Det kommer stadig flere kjøretøy som har mulighet til å kommunisere og være tilkoblet infrastrukturen. EU-kommisjonen definerer dette som samvirkende, kommuniserende og automatiserte kjøretøy siden alle delteknologiene må være til stede samtidig for å få et sikkert og effektivt transportsystem. EU-parlamentet har foreslått en rekke aktiviteter knyttet til samvirkende ITS som vil få betydning for Norge. Statens vegvesen øker satsingen på ITS-piloter for bedre å forstå utfordringer og muligheter på kort og lang sikt. Sentralt i pilotene er en koordinert satsing på bruk av standarder innen Samvirkende ITS. Dette gir muligheten til plattformer som kobler applikasjoner, løsninger og systemer sammen på tvers av transportformene, slik at disse kan virke sammen.

Statens vegvesen skal:

• implementere kravene som stilles gjennom ITS-direktivet og bruk av ITS-loven

• være en tilrettelegger for bruk av samvirkende ITS i veinettet, sanntids informasjonstjenester, utvikling av systemer med prediksjonsstøtte for driftsvirksomhet og trafikkstyring i veinettet, og bruk av ITS som verktøy for prioritering av kollektivtrafikk, næringstrafikk og sykkeltrafikk i by

• ta en aktiv rolle i internasjonal standardisering og harmonisering slik at norske behov og interesser blir hensyntatt og verdsatt

• være kunnskapsutvikler ved å delta i internasjonalt arbeid og standardisering, og gjennom å legge til rette for uttesting av ny teknologi basert på denne kunnskapen på det norske veinettet

• klarlegge eventuelle nye regulatorroller ved aktiv kontakt mot relevante miljøer

• arbeide for at brukerne av person- og næringstransport får relevant og riktig trafikkinformasjon

• bidra og tilrettelegge for mobilitet som tjeneste (Maas – mobility as a service)

• legge til rette for utvikling, utprøving og implementering av ny teknologi i veitransporten for å ivareta viktige samfunnshensyn.

Statens vegvesen har en viktig rolle som myndighet og dataforvalter i utviklingen av det digitale veinettet. Et digitalt veinett består av et nettverk som viser hvordan trafikantene, både kjørende, gående og syklende, kan transportere seg fra et sted til et annet. Automatiserte kjøretøy med sine førerstøttesystemer vil samhandle med det digitale veinettet. Økt digitalisering av veinettet stiller nye krav til myndighetsrollen. Statens vegvesen vil arbeide for å legge til rette for tilgjengeliggjøring og bruk av transportdata som kan gi nye tjenester, markeder og aktører. Det er allerede en rekke aktører som samler inn og bruker trafikk- og veidata i sine forretningsmodeller og det er et økende behov for gode rammer for eierskap til og bruk av data, samt deling av ansvar mellom offentlige og private aktører.

Statens vegvesens arbeid for å motvirke arbeidslivskriminalitet

Statens vegvesen har gjennom systematisk bearbeiding av informasjon dokumentert hvordan useriøsitet og kriminalitet rammer bl.a. transportmarkedet og drifts-, vedlikeholds- og anleggsmarkedet. Det er videre gjennomført aksjoner og utredninger som belyser hvordan aktører målrettet utnytter myndighetenes fokus på enkeltsaker og enkeltvedtak innenfor eget ansvar, samt manglende samhandling og kunnskap om aktørers handlingsmønster. Videre er det avdekket hvordan slike aktører reduserer oppdagelsesrisiko og konsekvens ved å handle på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Det stiller særlige krav til arbeidsformer og -metoder, kompetanse og regelverket for informasjonsdeling.

Satsingen gir ny kunnskap som bidrar til mer målrettede forebyggende og avdekkende tiltak, og at de virkemidlene etaten er tildelt kan brukes på en mer effektiv måte. Det er bl.a. utarbeidet kunnskapsrapporter som beskriver situasjon og modus for henholdsvis transport- og veisektoren, samt miljøkriminalitet innenfor veiområdet. Konkrete saker har medført at kontrakter er hevet, straffedommer og reaksjoner i forvaltningssporet. Statens vegvesen erfarer at de beste virkemidlene for å redusere handlingsrommet til useriøse og kriminelle aktører ofte ligger innenfor det rammeverket etaten selv rår over.

Statens vegvesen opplever stor interesse fra andre myndigheter, de ulike bransjene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner m.fl. for hvordan etaten har innrettet arbeidet og hvordan det arbeides med forebyggende tiltak. Statens vegvesen er en stor offentlig innkjøper og har derfor et særlig ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet i sin kontraktkjede.

I større utredningsarbeider samarbeider Statens vegvesen med andre relevante offentlige myndigheter. Aksjoner initieres i flere tilfeller i samarbeid med A-krimsentrene. Statens vegvesen deltar i treparts-bransjeprogrammene for transport- og bilbransjen. Bransjeprogrammene skal bidra til seriøse arbeidsforhold i utsatte bransjer.

Rasteplasser

Rasteplasser langs veinettet er et viktig miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Det er i dag et stort antall rasteplasser langs riksveinettet med store variasjoner i standard og kvalitet. Statens vegvesen legger i løpet av 2019 frem et utkast til strategi som grunnlag for en mer styrt og målrettet bruk av midlene. Målet er å gi trafikantene et tilpasset tilbud av gode, funksjonelle og kostnadseffektive rasteplasser som ivaretar trafikantenes behov for rast og hvile og forventninger til standard og tilgjengelighet.

Statens vegvesen har gjennomført en kartlegging av behov for og plassering av hovedrasteplasser med høy standard langs hele riksveinettet. Etaten har videre kartlagt behov for og plassering av øvrige rasteplasser med lavere standard enn hovedrasteplassene.

Statens vegvesen vil komme med forslag til strategi for rasteplasser langs riksvei.

Omtale av tunnelutbedringsprogrammet

Arbeidet med å utbedre tunneler lengre enn 500 meter for å ivareta kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene videreføres. Dette er nødvendig for å ivareta hensynet til trafikksikkerheten i disse tunnelene. 20 tunneler på riksveinettet vil bli utbedret i 2020.

Arbeidet med disse tiltakene har vist seg å være mer komplisert enn tidligere antatt, bl.a. som følge av at tilstanden til installasjoner i tunnelene er dårligere enn først antatt. Dette gjelder bl.a. elektrotekniske installasjoner, samt også system for å håndtere farlige væsker. Kostnadene med å gjennomføre tiltak for å ivareta forskriftskravene viser seg nå å være til dels betydelig undervurdert, og det er derfor nødvendig å endre gjennomføringsstrategien for tunneloppgraderingen.

Tunneler på de viktigste riksveiene prioriteres. Dette betyr at tiltak i tunneler på TEN-T-veinettet i hovedsak vil bli prioritert foran tunneler på det øvrige riksveinettet. Unntakene er i enkelte tunneler på øvrig riksveier med kritisk vedlikeholdsbehov, og der det er fare for at tunneler vil kunne bli stengt av hensynet til trafikantene, eller i tunneler med særskilt høy trafikk der det av hensynet til fremkommeligheten til trafikantene er nødvendig å gjennomføre tiltak nå.

Samferdselsdepartementet har tidligere lagt opp til at alt vedlikehold bør gjennomføres samtidig med gjennomføring av tiltak i henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Samferdselsdepartementet mener imidlertid, som en konsekvens av de økte kostnadene, at i hovedsak kun kritisk vedlikehold og andre forhold som er viktig for tunnelenes sikkerhet utbedres samtidig med tiltakene i henhold til forskriftene. Dette innebærer at ordinært strukturelt vedlikehold i tunnelene i hovedsak må utbedres senere.

På grunn av kostnadsøkningene vil gjennomføringen av tiltak i tunneler på det øvrige riksveinettet ikke kunne gjennomføres innen 2022–2023 som tidligere planlagt, men i hovedsak bli utsatt til etter 2023. Prioriteringen av tiltak vil derfor måtte vurderes i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022–2031.

Med budsjettforslaget vil det i løpet av 2020 være igangsatt arbeid i nær ved samtlige tunneler på TEN-T-veinettet som er omfattet av forskriftene, og hvor det er planlagt at det skal gjennomføres tiltak nå. Unntakene er E39 Fløyfjellstunnelen i Vestland, samt E16 Lærdalstunnelen i Vestland. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Nærmere om investeringsprogrammet

Under redegjøres det for hovedtrekkene i prioriteringene innenfor den enkelte riksveirute i 2020, samt en omtale av de største byområdene.

Alle prosjekter med prognose for sluttkostnad over 500 mill. kr er nærmere omtalt. I tillegg nevnes mindre prosjekter, utbedringsstrekninger og tiltak innenfor programområdene. Investeringsprosjekter som er omtalt, forutsettes gjennomført innenfor de kostnadsrammer som er angitt. Prosjekter under 500 mill. kr forutsettes gjennomført innenfor en angitt samlet ramme, jf. forslag til romertallsvedtak. I tabellene over Statens vegvesen sine prosjekter oppgis både gjeldende prognose for sluttkostnad og kostnadsramme. For prosjekter som har vært eksternt kvalitetssikret (KS2), er det gjennom denne prosessen fastsatt både styrings- og kostnadsramme. For øvrige prosjekter er usikkerhetsmarginene +/-10 pst. Kostnadsrammen for disse prosjektene settes som tidligere derfor lik styringsrammen +10 pst. Kostnadsendringer omtales dersom disse overskrider kostnadsrammen for prosjektet, og det ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i tidligere budsjettproposisjoner.

Utgifter til planlegging, grunnerverv og forberedende arbeider på enkeltprosjekter med forventet kostnad over 500 mill. kr, der det ikke er lagt frem kostnadsramme for Stortinget, omtales i Prop. 1 S dersom beløpet overstiger 25 mill. kr.

Korridoromtaler

Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø

E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger

Det settes av om lag 300 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer. I tillegg er det lagt til grunn om lag 50 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen settes det av midler til å fullføre prosjektet rv. 110 Ørebekk–Simo i Viken.

De statlige midlene til riksveitiltak i inneværende bymiljøavtale fra juni 2017 for Oslo og Akershus settes av til gang- og sykkelvei langs

• E6 i Østensjøveien i Oslo (strekningen Sandstuveien–Østensjøveien)

• E6 i Konows gate (strekningene Ryenkrysset–Simensbråtveien og Valhallveien–Konows gate)

• E6 på fv. 152 i Viken (strekningene Stenfeldt–Greverud og Langhusveien–Vevelstadveien–Smedsrudveien).

Innenfor programområdene prioriteres i hovedsak midler til tiltak for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak. I Viken settes det av midler til gang- og sykkelvei langs E6 på fv. 118 mellom Sandbakken og Skjeberg (strekningen Vernerveien–Skadalsveien), til undergang ved Rakkestadsvingen på rv. 110 og til å utbedre et ulykkesbelastet kryss på rv. 111 i Sarpsborg i Viken. Det er lagt til grunn bompenger til å bygge kollektivfelt ved Årum bru på rv. 111 i Viken.

Under fornying brukes midlene i hovedsak til å fullfinansiere rehabiliteringen av Nordby- og Smiehagentunnelene på E6 i Viken.

Det settes av om lag 50 mill. kr til planlegging av E6 Manglerudprosjektet.

E6 Nordbytunnelen, fase 2

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 112, og Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet.

Prosjektet omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften i den om lag 3,8 km lange Nordbytunnelen i Ås kommune i Viken. Prosjektet omfatter bl.a. utskifting av vifter og belysning, montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer.

Anleggsarbeidene startet i august 2017, og arbeidene ble avsluttet i mai 2019. Midlene i 2020 blir brukt til sluttoppgjør.

Rv. 110 Ørebekk–Simo

Prosjektet inngår i Bypakke Nedre Glomma, jf. Prop. 50 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma i Østfold og Innst. 169 S (2014–2015). Det er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 112–113, og Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet.

Prosjektet utvider rv. 110 mellom Ørebekk og Simo i Fredrikstad kommune til firefelts vei over en 1,4 km lang strekning. Veien bygges med to felt i hver kjøreretning adskilt av midtrabatt. Ett av feltene i hver retning reserveres som sambruksfelt, ev. som kollektivfelt. Prosjektet inkluderer ny og utvidet bru over Seutelva. Det bygges også sykkelvei og fortau på strekningen.

Anleggsarbeidene startet i september 2015, og prosjektet ventes åpnes for trafikk i november 2019. Midlene i 2020 blir brukt til å fullføre brua over Seutelva, restarbeider og sluttoppgjør.

Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor/Riksåsen

E18 Riksgrensen/Ørje–Oslo

Det settes av om lag 360 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Innenfor denne rammen prioriteres 230 mill. kr. til forberedende arbeider for prosjektet E18 Retvet–Vinterbro. Videre legges det til grunn midler til refusjon av forskutterte midler til prosjektene E18 Knapstad–Retvet i Viken og E18 Riksgrensen–Ørje i Viken.

Innenfor programområdene prioriteres trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende. Det settes av midler til nytt veilys på E18 på deler av strekningen mellom Ørje og Melleby, og til gang- og sykkelvei langs E18 og på fv. 128 ved Brennmoen i Viken.

E16 Riksgrensen/Riksåsen–Hønefoss og rv. 35 Hønefoss–Hokksund med tilknytninger

Det settes av om lag 200 mill. kr over kap. 1320 post 30 Riksveiinvesteringer. I tillegg er det lagt til grunn om lag 300 mill. kr i bompenger.

Det legges til grunn statlige midler og bompenger til å videreføre prosjektet E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Viken og Innlandet.

Innenfor programområdene prioriteres tiltak for gående og syklende. Det settes av midler til å bygge gang- og sykkelvei langs rv. 2 på strekningen Brynn–Grue kirke i Innlandet.

E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 72 S (2017–2018) Utbygging og finansiering av E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Buskerud og Oppland og Innst. 299 S (2017–2018). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 113.

Prosjektet ligger i Ringerike kommune og Jevnaker kommune i Viken. Det omfatter bygging av 12,5 km tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt, i hovedsak i ny trasé. Til sammen omfatter prosjektet om lag 7 km forbikjøringsfelt. Det blir bygget bruer for kryssing av Randelva og Svenåa, og det blir bygget planskilte kryss ved Kleggerud og Olum. Tilkoblingen til dagens E16 ved Eggemoen skjer med en rundkjøring i påvente av at E16 blir bygget ut på strekningen Nymoen–Eggemoen.

Prosjektet omfatter også utbedring av fv. 241, inkl. bygging av gang- og sykkelvei over en strekning på om lag 2,6 km. Fv. 241 blir ny hovedadkomst fra E16 til Jevnaker sentrum. I tillegg kommer tilpasninger til lokalt veinett.

Anleggsarbeidene startet i mars 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022 mot tidligere planlagt i 2021. Arbeidene med lokalveinettet ventes ferdigstilt i 2023.

Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

E18 Oslo–Kristiansand og E39 Kristiansand–Stavanger med tilknytninger

Det settes av om lag 1 410 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer. Til prosjekter i regi av Statens vegvesen er det lagt til grunn om lag 340 mill. kr i bompenger. I tillegg kommer midler bevilget over kap. 1321, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS og bompenger til de prosjektene som bygges ut av Nye Veier AS, av selskapet anslått til henholdsvis 2 150 mill. kr og 2 250 mill. kr.

De statlige midlene til riksveitiltak i inneværende bymiljøavtale fra juni 2017 for Oslo og Akershus brukes bl.a. til å bygge gang- og sykkelvei i Professor Kohts vei langs E18 i Bærum. Det settes også av midler til gang- og sykkelvei langs Griniveien fra Røakrysset til bygrensen. I tillegg settes det av midler til diverse tiltak for syklende i Oslo og til tiltak på gang- og sykkelveien langs E18 mellom Skøyen og Dronning Blancas vei.

Det settes av statlige midler til forberedende arbeider, herunder prosjektering og grunnerverv for prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken.

Videre settes det av statlige midler til å fullføre prosjektet E18 Bommestad–Sky i Vestfold og Telemark.

På E18 i Agder fullføres prosjektet E18 Varoddbrua. I tillegg fullføres ombyggingen av Håneskrysset med bompenger fra Samferdselspakken for Kristiansandsregionen.

Innenfor Bypakke Nord-Jæren fullføres prosjektet E39 Eiganestunnelen og utbedringen av Byhaugtunnelen, og det settes av midler til trafikkstyring på E39. De statlige midlene til riksveitiltak i byvekstavtalen for Nord-Jæren brukes til å bygge sykkelstamvei langs E39 på strekningene Schancheholen–Sørmarka, Sørmarka–Smeaheia og Smeaheia–Oalsgata.

Innenfor programområdene er det satt av midler til utbedringstiltak, trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende. Utbedringen av Haumyrheiatunnelen på E18 i Agder videreføres. Med bompenger fra Samferdselspakken for Kristiansandsregionen utvides tunnelen slik at det blir gjennomgående kollektivfelt i østgående retning over Varoddbrua og til Rona. Videre prioriteres bygging av ny bru på E39 ved Oftedal i Agder. Det settes av midler til tiltak mot utforkjøring på denne riksveiruten og til trafikkstyring på E39 i Rogaland. Innenfor rammen prioriteres også midler til gang- og sykkelvei langs rv. 19 fra Tigerplassen til Noreløkka i Moss.

Under fornying settes det av midler til å videreføre utbedringen av E18 Festningstunnelen i Oslo og til å finansiere arbeidene med å utbedre Hovet- og Brattåstunnelene på E18 i Vestfold og Telemark.

Det legges også til grunn å bruke allerede innkrevde bompenger fra forlengingen av innkrevingen på E134 Oslofjordforbindelsen til bygging av gang- og sykkelvei langs fv. 1390 mellom Ottarsrud og Huseby.

Det settes av 580 mill. kr. over kap. 1320, post 29 til OPS-prosjekter. Innenfor denne rammen settes det av midler til årlig kontraktsfestet vederlag til OPS-selskapet for E18 Grimstad–Kristiansand og E39 Lyngdal–Flekkefjord i Agder. I tillegg settes det av midler til å videreføre arbeidene med å utbedre enkelte tunneler på E39 på strekningen Lyngdal–Flekkefjord i Agder i henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.

Det settes av om lag 60 mill. kr til planlegging av E18 Ramstadsletta–Slependen i Viken.

E18 Lysaker–Ramstadsletta – forberedende arbeid, inkl. grunnerverv og prosjektering

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 114, og Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet. Det er satt av 400 mill. kr i 2020 til forberedende arbeid, inkl. grunnerverv og prosjektering.

Strekningen Lysaker–Ramstadsletta i Bærum kommune er en del av E18 Vestkorridoren (Lysaker–Drengsrud). Med en årsdøgntrafikk på 80 000–90 000 kjøretøy er veien overbelastet med store forsinkelser, spesielt i morgenrushet. E18 har to ordinære kjørefelt og ett kollektivfelt i retning mot Oslo og i motsatt retning tre ordinære kjørefelt uten kollektivfelt.

Strekningen Lysaker–Ramstadsletta er om lag 4,3 km. I prosjektet er det lagt opp til at ny E18 vil få tre gjennomgående kjørefelt i begge retninger, samt busstrasé, sykkelvei, ny diagonal mellom Gjønnes og E18 og ny forbindelse til Fornebu. Diagonalen har som formål å redusere trafikken på lokalveier, avlaste boligområder og sikre økt fremkommelighet for buss.

Det forutsettes bompenger fra en egen bompengeordning, samt et mindre bompengebidrag fra Oslopakke 3. Lokalpolitisk behandling er gjennomført, og det pågår ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

E18 Bommestad–Sky

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 123 S Utbygging og finansiering av E18 på strekningen Bommestad–Sky i Vestfold (2012–2013) og Innst. 349 S (2012–2013) og Prop. 32 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Samferdselsdepartementet og Innst. 118 S (2014–2015). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 115.

Prosjektet er siste etappe i utbyggingen av E18 gjennom Vestfold og Telemark og gir sammenhengende firefelts vei fra Oslo til Langangen i Vestfold og Telemark. Strekningen er bygget som firefelts vei over en lengde på 6,7 km.

Anleggsarbeidene startet i januar 2014, og i mai 2018 ble E18 åpnet for firefelts trafikk på hele strekningen mellom Bommestad og Sky. Midlene i 2020 blir brukt til ombygging av lokalveisystemet.

E18 Langangen–Dørdal

Prosjektet er delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 128 S (2015–2016) Bompengefinansiering av E18 Rugtvedt–Dørdal i Telemark og Innst. 404 S (2015–2016) og Prop. 81 S (2018–2019) Finansiering og utbygging av E18 på strekningen Langangen–Dørdal i kommunene Porsgrunn og Bamble i Telemark og Innst. 308 S (2018–2019). Nye Veier AS har ansvaret for å bygge ut strekningen.

Prosjektet E18 Langangen–Dørdal i Vestfold og Telemark er delt inn i to etapper. Det ble inngått totalentreprisekontrakt med entreprenør i mai 2017 for den første etappen E18 Rugtvedt–Dørdal. Det skal bygges 17 km firefelts vei med fartsgrense på 110 km/t. Anleggsåpning planlegges desember 2019. Andre etappe fra Langangen til Rugtvedt omfatter bygging av om lag 17 km ny fire felts motorvei, inkludert allerede gjennomførte arbeider med oppgradering og nye løp i Kjørholt og Bamble tunneler. Det legges opp til en fartsgrense på 110 km/t på strekningen. Reguleringsplaner for delstrekningene Langangen–Lanner og Kjørholt til Rugtvedt er vedtatt, og det arbeides med reguleringsarbeid på den gjenstående strekningen fra Lanner til Kjørholt. Totalt vederlag avtalt i veiutbyggingsavtalene for hele prosjektet E18 Langangen–Dørdal er på 13 913 mill. kr. Bompengefinansieringen utgjør 4 568 mill. kr.

E18 Varoddbrua

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 116.

Prosjektet omfatter riving av eksisterende hengebru og bygging av ny bru mellom dagens bruer. Lengden på den nye brua blir om lag 650 meter. Den nye brua skal betjene biltrafikken østover. Eksisterende kassebru skal fortsatt betjene biltrafikk vestover. Begge bruene skal ha to kjørefelt pluss ett kollektivfelt. Dagens gang- og sykkelfelt på kassebrua gjøres om til kollektivfelt. Gang- og sykkelvei for begge retninger etableres på den nye brua og knyttes til eksisterende veinett.

Anleggsarbeidene startet i mars 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i april 2020.

E39 Kristiansand–Lyngdal

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i kommunen Krisitansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder og Innst. 469 S (2016–2017). E39 Kristiansand–Lyngdal i Agder inngår i Nye Veier AS sin portefølje. Prosjektet er en lang utbyggingsstrekning på om lag 70 km. Det er svært dårlig vei på deler av strekningen. Veien er ulykkesutsatt og har mange alvorlige trafikkulykker. Anleggsarbeidet er delt inn i fire utbyggingskontrakter, og selskapet har inngått kontrakt på de to første strekningene fra Kristiansand til Mandal. Disse delstrekningene av E39-utbyggingen på til sammen 26 km ventes åpnet i løpet av 2022. Det er inngått veiutbyggingsavtale med et totalt vederlag på 27 068 mill. kr hvor bompenger skal bidra med 8 708 mill. kr.

E39 Eiganestunnelen

Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 28 S (2011–2012) Forlenging av bompengeordninga i Nord-Jærenpakka i Rogaland og Innst. 117 S (2011–2012). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 116.

Prosjektet omfatter bygging av 5 km firefelts vei forbi Stavanger sentrum mellom Schancheholen og Smiene, inkl. Eiganestunnelen som er 3,7 km lang. Tunnelen har en fellesstrekning på om lag 0,9 km med Hundvågtunnelen i Ryfast-prosjektet. Dagens E39 mellom Schancheholen og Madlaveien bygges om til lokalvei, og Byhaugtunnelen på dagens E39 blir utbedret og lagt om for å inngå i lokalveinettet.

Anleggsarbeidene startet i april 2014. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i februar 2020 mot tidligere forutsatt i desember 2019.

E39 Sørmarka–Smeaheia (Sykkelstamveien)

Prosjektet inngår i Bypakke Nord-Jæren, jf. Prop. 47 S (2016–2017) Finansiering av Bypakke Nord-Jæren i Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommunar i Rogaland og Innst. 214 S (2016–2017). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 116.

Prosjektet utgjør første etappe av utbyggingen av en høystandard sykkelvei langs E39 mellom Sandnes og Stavanger. Det omfatter bygging av sykkelvei på en om lag 12 km lang strekning. Sykkelveien bygges med 4,5 meters bredde.

Anleggsarbeidene startet i juli 2018. Deler av prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2020, mens hele strekningen ventes åpnet for trafikk i 2023, mot tidligere planlagt i 2021.

E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2

Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2018–2019) Nasjonal transportplan 2018–2029, side 283.

E134 Oslofjordforbindelsen i Viken er planlagt bygget ut i to byggetrinn. Det første byggetrinnet var ferdig i 2000. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det prioritert statlige midler til E134 Oslofjordforbindelsen tilsvarende anleggskostnadene for bygging av nytt tunnelløp, forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Ved behandlingen av meldingen la et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen til grunn at det skal bygges nytt tunnelløp, parallelt med eksisterende tunnelløp. Samferdselsdepartementet har lagt dette til grunn som konseptvalg for kryssing av Oslofjorden på E134.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har behandlet en klage på løsningen for Oslofjordforbindelsen. ESA har fastslått at kravet til helningsgrad på 5 pst. i nye veitunneler ikke gjelder for et ev. ekstra tunnelløp for Oslofjordforbindelsen. Det arbeides nå med grunnlag for lokalpolitisk behandling av et forslag til bompengeopplegg. Deretter skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Bompengeinnkreving for prosjektet er bl.a. omtalt i Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane og Innst. 406 S (2015–2016) og Prop. 170 S (2012–2013) Forlenget bompengeinnkreving knyttet til prosjektet rv 23 Oslofjordforbindelsen i Akershus og Buskerud og Innst. 493 S (2012–2013). Gjennom bompengeinnkrevingen knyttet til dagens Oslofjordforbindelse er det tidligere stilt til rådighet om lag 220 mill. kr i bompenger til planlegging og prosjektering av byggetrinn 2. Det gjenstår å rekvirere om lag 50 mill. kr. Samferdselsdepartementet legger til grunn at disse midlene brukes i 2019–2020 i hovedsak til arkeologiske undersøkelser.

Bompengeselskapet har ytterligere om lag 195 mill. kr i disponible midler for prosjektet fra tidligere innkrevde bompenger. Statens vegvesen ønsker å bruke disse midlene til å etablere en gang- og sykkelveiløsning langs fv. 1390 mellom Ottarsrud og Huseby. Denne strekningen blir omkjøringsvei ved ev. utbygging av dagstrekningen øst for tunnelen. Etablering av gang- og sykkelvei på denne strekningen er viktig for trafikksikkerheten på omkjøringsveien og bør derfor være gjennomført før anleggsarbeidene på dagstrekningen ev. startes opp. Departementet legger til grunn at disponible midler i 2020 brukes til å bygge ut gang- og sykkelvei på denne strekningen.

Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

E39 Stavanger–Bergen–Ålesund med tilknytninger

Det settes av om lag 3 700 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer. I tillegg er det lagt til grunn om lag 900 mill. kr i bompenger og tilskudd.

Det settes av midler til å videreføre utbyggingen av E39 Rogfast i Rogaland og E39 Svegatjørn–Rådal i Vestland.

Prosjektet rv. 555 Sotrasambandet i Vestland skal gjennomføres som et OPS-prosjekt. Det settes av statlige midler til forberedende arbeider inkl. grunnerverv og flytting av høyspentlinje.

I Vestland settes det av statlige midler til forberedelser og ev. anleggsstart for utbygging av E39 på strekningen Myrmel–Lunde. Prosjektet omfatter utbedring og omlegging av en 3,7 km lang strekning med smal og svingete vei i Gaular kommune. I tillegg settes det av statlige midler til restfinansiering av prosjektet E39 Bjørset–Skei.

Videre legges det til grunn midler til refusjon av forskutterte midler til prosjektet E39 Kvivsvegen i Vestland og Møre og Romsdal.

De statlige midlene til riksveitiltak i byvekstavtalen for Bergen brukes i hovedsak til å bygge sykkelstamvei langs E39 på strekningene Kristianborg–Bergen sentrum, Bradbenken–Sandvikstorget og Sandviktorget–Glassknag og til å bygge gang- og sykkelvei langs rv. 555 på strekningen Gyldenpriskrysset–Carl Konows gate.

Innenfor programområdene er det i all hovedsak satt av midler til utbedringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det settes bl.a. av midler til å:

• utbedre ferjekaiene på sambandene E39 Festøya–Solavågen og rv. 651 Volda–Folkestad i Møre og Romsdal i forbindelse med innføring av nye ferjer

• bygge om Aksdalkrysset på E39 i Rogaland

• gjennomføre flere tiltak mot utforkjøring i Rogaland og Vestland

• gjennomføre forsterket midtoppmerking på flere strekninger i Vestland

• sette opp veilys på E39 i Sveio og på strekningene Knarvik–Oppedal og Kronborg–Farsund

• bygge ny Skipenes bru og ny Sagefloten bru i Vestland.

Det er lagt til grunn statlige midler, bompenger og kommunale tilskudd til flere mindre tiltak innenfor Førdepakken i Vestland. Videre er det lagt til grunn bompenger fra Nordhordlandspakken til bygging av ny rundkjøring på E39 i Knarvik sentrum.

Under fornying settes det bl.a. av midler til utbedring av følgende tunneler:

• Håklepptunnelen på E39 i Rogaland

• Bømlafjordtunnelen på E39 i Vestland

• Masfjord-, Matreberg-, Trodals- og Munkebotntunnelene på E39 i Vestland

• Eikefettunnelen på E39 i Vestland

• Eidsvåg- og Glaskartunnelene på E39 i Vestland

• Jernfjell- og Skrikebergtunnelene på E39 i Vestland.

• Rosethorntunnelen på E39 i Møre og Romsdal

• Damsgård- og Nygårdstunnelene på rv. 555 i Vestland.

Det settes av om lag 250 mill. kr til planlegging av prosjektet E39 Stord–Os i Vestland.

E39 Rogfast

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 105 S (2016–2017) Utbygging og finansiering av E39 Rogfast i Rogaland og Innst. 294 S (2016–2017). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 (2018–2019), side 117.

E39 Rogfast er det første ferjeavløsningsprosjektet i ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 km lang undersjøisk tunnel i to løp mellom Harestad i Randaberg kommune og Laupland i Bokn kommune og en 3,7 km lang tunnelarm til Kvitsøy.

På Bokn blir det bygget 2,7 km vei i dagen, og dagens kryss blir bygd om. Tilknytning til eksisterende E39 i Randaberg skjer i Harestadkrysset, som er planlagt gjennomført som del av prosjektet E39 Smiene–Harestad innenfor Bypakke Nord-Jæren, jf. Prop. 47 S (2016–2017) Om finansiering av Bypakke Nord-Jæren og Innst. 214 S (2016–2017). Det fremgår av regjeringspartienes bompengeavtale at dersom det er ønske om det lokalt, er regjeringen villig til å ta prosjektet E39 Smiene–Harestad ut av bypakken og overføre det til porteføljen til Nye Veier AS.

Ferjesambandene E39 Mortavika–Arsvågen og fv. 521 Mekjarvik–Kvitsøy legges ned når Rogfast åpnes for trafikk. Det er lagt opp til at dagens E39 fra Randaberg over Rennesøy til Mortavika blir omklassifisert til fylkesvei.

Anleggsarbeidene startet i januar 2018.

Endelig tilbudsfrist på konkurransen for den første av tre store tunnelkontrakter gikk ut i juni 2019. Tre entreprenører var prekvalifisert og leverte tilbud til første tilbudsfrist. To av tilbudene måtte avvises på grunn av vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i konkurransegrunnlaget, og det det tredje tilbudet var vesentlig høyere enn forventet. Konkurransen ble derfor avlyst. Det legges nå opp til en omfattende gjennomgang av prosjektet, der både kostnadsbesparende tiltak, gjennomføringsstrategi og forutsetninger for finansieringsopplegget blir vurdert på nytt. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det foreligger nærmere avklaringer.

E39 Svegatjørn–Rådal

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 134 S (2013–2014) Utbygging og finansiering av E39 Svegatjørn–Rådal i Hordaland og Innst. 37 S (2014–2015). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 117–118.

Prosjektet ligger i kommunene Os og Bergen og omfatter bygging av om lag 16 km firefelts vei i ny trasé vest for Nesttun. Det omfatter bl.a. bygging av tre tunneler på til sammen om lag 13 km. Prosjektet omfatter også utbedring av tre eksisterende tunneler, Troldhaugtunnelen på rv. 580 og Nesttun- og Hopstunnelen på E39.

Anleggsarbeidene startet i september 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022.

E39 Bjørset–Skei

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 118.

Strekningen ligger i Jølster kommune i Vestland. Prosjektet omfatter utviding av eksisterende vei til 8,5 m veibredde og utretting av svinger. Fra Bjørset til Indre Årdal er det bygget ekstra bred skulder for myke trafikanter, og fra Indre Årdal til Skei er det bygd og sykkelvei. Prosjektet omfatter også utbedring av et skredpunkt.

Anleggsarbeidene startet i mars 2017, og prosjektet ble åpnet for trafikk i august 2019. Midlene i 2020 blir brukt til restarbeider og sluttoppgjør.

E39 Kristianborg–Bergen sentrum (Sykkelstamveien)

Prosjektet inngår i Bypakke Bergen og Miljøløftet, jf. Prop. 11 S (2017–2018) Finansiering av Bypakke Bergen i Hordaland og Innst. 90 S (2017–2018). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 116.

Prosjektet er en del av en utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveiruter langs de viktigste hovedveiene inn til Bergen sentrum. Prosjektet omfatter bygging av en høystandard gang- og sykkelvei på en 3,9 km lang strekning langs E39 mellom Kristianborg og Bergen sentrum. Gang- og sykkelveien bygges med adskilte felt for gående og syklende, og bygges med fire meters bredde for syklister, samt tre meters bredde for gående. Prosjektet bygges parallelt med utbyggingen av Bybanen byggetrinn 4.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet, som en del av Bybanen byggetrinn 4, jf. Prop. 11 S (2017–2018).

Anleggsarbeidene startet sommeren 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme for prosjektet.

Rv. 555 Sotrasambandet

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert og med OPS som kontraktsform, jf. behandlingen av Prop. 41 S (2017–2018) Gjennomføring av rv 555Sotrasambandet i Hordaland som OPS-prosjekt med delvis bompengefinansiering og Innst. 270 S (2017–2018). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 11.

Prosjektet omfatter bygging av 9,4 km firefelts vei fra kryss med fv. 562 ved Storavatnet i Bergen til kryss med fv. 561 ved Kolltveit på Sotra, der om lag 4,6 km går i tunnel. Prosjektet inkluderer ny firefelts bru på om lag 950 m med separat gang- og sykkelvei. Også tre mindre bruer inngår i prosjektet.

Totalt er det planlagt å bygge om lag 14 km gang- og sykkelveier, der 7,8 km bygges som høystandard løsning med skille mellom syklende og gående.

Kollektivtrafikken vil dels gå sammen med annen trafikk, dels på opprustet lokalvei og dels på separat bussvei/kollektivfelt. Det er planlagt nye kollektivterminaler ved Storavatnet og på Straume. Prosjektet legger til rette for prioritering av kollektivtrafikken mellom terminalene.

Før anleggsstart på Sotrasambandet må høyspentlinjen med elektrisitetsforsyning til gassterminalen på Kollsnes i Øygarden flyttes. Flyttingen skal etter planen være ferdig høsten 2020 og finansieres over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at utlysing av OPS-kontrakten skal skje i løpet av 2019. Det er lagt opp til at anleggsarbeidene kan startes opp i 2020–2021.

Til å dekke Statens vegvesens kostnader utenom OPS-kontrakten er det satt av 320 mill. kr i 2020.

E39 Ålesund–Trondheim

Det settes av om lag 480 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Det prioriteres midler til anleggsstart på prosjektet E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det settes også av midler til å starte byggingen av forbikjøringsfelt på E39 ved Ørskogfjellet i Møre og Romsdal.

Innenfor programområdene er det i all hovedsak prioritert midler til utbedringstiltak. Det settes av midler til en rekke ferjekaier på E39 i Romsdal og Nord-Møre i forbindelse med nye kontrakter for å drive ferjesamband. Videre settes det av midler til utbedringer på strekningen Harangen-Bårdshaug i Trøndelag.

Det settes av 150 mill. kr over kap. 1320, post 29 OPS-prosjekter. Innenfor denne rammen settes det av midler til årlig kontraktsfestet vederlag til OPS-selskapet for E39 Klett–Bårdshaug i Trøndelag. I tillegg er det prioritert midler til å fullfinansiere utbedringen av flere tunneler på strekningen i henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.

E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 119, og Prop. 110 S (2018–2019) Nokre saker om veg, jernbane og post, side 1.

Prosjektet omfatter ombygging av tre delstrekninger på til sammen 26 km. Med denne ombyggingen blir E39 på strekningen fra Halsa kommune i Møre og Romsdal til Hemne kommune i Trøndelag redusert fra 48 til 43 km. Strekningen bygges som tofelts vei, dels i eksisterende trasé, og dels i ny trasé. Prosjektet omfatter bl.a. omlegging av E39 utenom kommunesenteret Liabø i Halsa kommune.

Det er lagt opp til anleggsstart i juli 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2024.

Rv. 9 Kristiansand–Haukeligrend og rv. 13/rv. 55 Jøsendal–Voss–Hella–Sogndal

Det settes av om lag 120 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Innenfor denne rammen er det satt av midler til refusjon til bompengeselskapet etter ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd for utbyggingen av rv. 13 Hardangerbrua i Vestland.

Innenfor programområdene er det i hovedsak satt av midler til utbedringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det settes av midler til å videreføre utbedringen av ferjekaiene for å legge til rette for nye ferjer i sambandet Hella–Dragsvik–Vangsnes på rv. 13/rv. 55 i Vestland. Det prioriteres midler til strekningsvise utbedringstiltak på rv. 9 i Setesdal i Agder. Midlene går til sluttføring av arbeidene med utbedring av delstrekningen Bjørnaråa–Optestøyl og til å starte opp anleggsarbeidene på delstrekningen Besteland–Helle. Videre prioriteres midler til flere tiltak mot utforkjøring i Vestland.

Over kap. 1320, post 31 settes det av om lag 160 mill. kr til å fullføre skredsikringsprosjektet rv. 13 Vik–Vangsnes i Vestland.

Rv. 13 Vik–Vangsnes

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 120.

Prosjektet omfatter bygging av om lag 3,7 km ny vei inkl. en om lag 3 km lang tunnel på den mest skredutsatte delen av strekningen.

Anleggsarbeidene startet i november 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2020.

Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

E134 Drammen–Haugesund med tilknytninger

Det settes av om lag 1 500 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer til strekningen. I tillegg er det lagt til grunn om lag 420 mill. kr i bompenger og tilskudd.

Innenfor denne rammen legges det til grunn statlige midler og bompenger til å fullføre utbyggingen av E134 Damåsen–Saggrenda i Viken.

Det settes av statlige midler til å fullføre utbyggingen av E134 Gvammen–Århus i Vestfold og Telemark.

Videre legges det til grunn statlige midler, lokale tilskudd og bompenger til å videreføre utbyggingen av rv. 13 Ryfast i Rogaland.

På rv. 36 i Vestfold og Telemark settes det av statlige midler til å fullføre arbeidene på prosjektet Skyggestein–Skjelbredstrand i Skien kommune. Det legges til grunn bompenger til utbedring av to delstrekninger mellom Bø og Seljord i Vestfold og Telemark, jf. Prop. 113 S (2017–2018) Utbygging og finansiering på strekninga Bø–Seljord i Telemark og Innst. 47 S (2018–2019).

Innenfor programområdene er det satt av midler til utbedringstiltak, trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende.

Det settes av midler til å videreføre utbedringen av Hjelmeland og Nesvik ferjekaier på rv. 13 i Rogaland. Det settes også av midler til utbedring av delstrekninger på rv. 41 mellom Treungen og Vrådal i Vestfold og Telemark.

Innenfor trafikksikkerhetstiltak prioriteres bl.a. midler til å bygge midtrekkverk på E134 mellom Mjøndalen og Langebru i Viken og utbedring for forsterket midtoppmerking på E134 i Haugesund kommune i Rogaland. Det prioriteres også midler til tiltak mot utforkjøringsulykker i Vestfold og Telemark, Vestland og Rogaland.

Det legges til grunn statlige midler og bompenger fra Haugalandspakken til bygging av gang- og sykkelvei mellom Ølen og Ølensvåg på E134 i Rogaland.

Innenfor fornying går midlene i all hovedsak til utbedring av Vågsli-, Haukeli- og Svandalsflonatunnelene på E134 i Vestfold og Telemark og Vestland.

E134 Damåsen–Saggrenda

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 49 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av E134 Damåsen–Saggrenda i Buskerud og Innst. 168 S (2014–2015). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 121.

Prosjektet omfatter bygging av 13,2 km vei i ny trasé forbi Kongsberg. Om lag 8,5 km bygges som firefelts vei, og resten som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Det bygges fire tunneler med en samlet lengde på om lag 4,5 km.

Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i april 2020 mot tidligere planlagt i oktober 2019.

I Prop. 49 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av E134 Damåsen–Saggrenda i Buskerud var det lagt til grunn fire bomstasjoner med toveis innkreving. To av stasjonene var planlagt etablert på ny E134, ved Damåsen og Saggrenda. I tillegg var det planlagt en bomstasjon på eksisterende E134 ved Damåsen samt en på fv. 286 ved Teigen (Grosvoldveien).

Kongsberg og Øvre Eiker kommuner og Buskerud fylkeskommune har gått inn for at den planlagte bomstasjonen på fv. 286 Grosvoldveien likevel ikke skal etableres. I tillegg har Kongsberg kommune gått inn for at bomstasjonen på ny E134 ved Saggrenda skal flyttes om lag 8 km vestover til kommunegrensen mot Notodden i Vestfold og Telemark.

Samferdselsdepartementet går inn for at bompengeopplegget for prosjektet endres i tråd med de foreslåtte justeringene. Bomstasjonen på fv. 286 blir ikke etablert når prosjektet åpnes for trafikk, men det gjøres en evaluering av økonomien i prosjektet og de trafikale konsekvensene etter ett år. Etablering av bomstasjonen planlegges vurdert på nytt på bakgrunn av denne evalueringen. Under forutsetning av lokalpolitisk tilslutning går departementet også inn for at Kongsberg kommunes ønske om å flytte bomstasjonen på ny E134 ved Saggrenda til kommunegrensen mot Notodden skal etterkommes. Ettersom bompengestasjonen ved Saggrenda allerede er etablert, legger departementet til grunn at innkrevingen i denne bomstasjonen blir startet opp som planlagt, men at denne avvikles når ny bomstasjon ved kommunegrensen er etablert.

E134 Gvammen–Århus

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 121.

Prosjektet omfatter bygging av 11,6 km ny vei, hvorav 9,4 km i tunnel. Veien bygges med ti meter veibredde og forsterket midtoppmerking. Den nye veien fører til at E134 mellom Hjartdal og Seljord i Vestfold og Telemark kortes inn med om lag 11 km.

Anleggsarbeidene startet i desember 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2019. Midlene i 2020 blir i all hovedsak brukt til tiltak på avlastet vegnett og sluttoppgjør.

E134 Vågsli-, Haukeli- og Svandalsflonatunnelene

Prosjektet omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften i tunnelene. Prosjektet omfatter bl.a. utskifting av vifter og belysning, montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer.

Samferdselsdepartementet legger til grunn en styringsramme for prosjektet på 520 mill. 2018-kr og en kostnadsramme på 575 mill. 2018-kr. Omregnet til 2020-prisnivå blir styringsrammen 546 mill. kr og kostnadsrammen 604 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Anleggsarbeidene er planlagt startet opp i juni 2020, med fullføring i 2022.

Rv. 13 Ryfast

Prosjektet er vedtatt finansiert med lokale tilskudd og bompenger, jf. behandlingen av Prop. 109 S (2011–2012) Utbygging og finansiering av rv 13 Ryfylkesambandet (Ryfast) og Innst. 363 S (2011–2012. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 121.

Prosjektet omfatter en strekning på 20,7 km, bl.a. to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger og Hundvåg, og mellom Hundvåg og Solbakk i Strand kommune. Hundvågtunnelen er 5,7 km lang og Ryfylketunnelen (tidligere Solbakktunnelen) er 14,3 km lang. I tillegg inngår utbedring av den eksisterende Hølleslitunnelen på rv. 13.

Anleggsarbeidene startet i desember 2012. Ryfylketunnelen åpnes for trafikk i desember 2019 som forutsatt, mens Hundvågtunnelen ventes åpnet for trafikk i februar 2020.

Rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand

Prosjektet inngår i Bypakke Grenland, fase 1, men forutsettes finansiert med statlige midler, jf. Prop. 134 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark og Innst. 393 S (2014–2015). Det er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 121.

Prosjektet omfatter bygging av 3,6 km trefelts vei med midtrekkverk i ny trasé og nødvendige tilknytninger til dagens veinett. Anleggsarbeidene startet i januar 2017, og prosjektet ble åpnet for trafikk i november 2018.

Prosjektet hadde en styringsramme på 645 mill. kr og en kostnadsramme på 710 mill. kr, omregnet til 2020-prisnivå, da det ble startet opp. Prognosen for sluttkostnad for prosjektet er nå om lag 820 mill. 2020-kr. Dette innebærer en kostnadsøkning på om lag 100 mill. kr i forhold til prognosen for sluttkostnad i Prop. 1 S (2018–2019), som var lik med gjeldende kostnadsramme for prosjektet. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak at en rekke av mengdeberegningene for to større bruer på strekningen var vesentlig underestimert i det opprinnelige anslaget.

Samferdselsdepartementet foreslår at kostnadsrammen for prosjektet blir økt til 870 mill. 2019-kr. Omregnet til 2020-prisnivå blir kostnadsrammen 892 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Midlene i 2020 blir brukt til sluttoppgjør med entreprenørene og avslutning av grunnerverv.

Rv. 7 Hønefoss–Bu og rv. 52 Gol–Borlaug

Det settes av om lag 90 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Midlene prioriteres til programområdetiltak. Det settes av midler til utbedringstiltak og kollektivtrafikktiltak og universell utforming.

Arbeidene med å utbedre Skøyten bru på rv. 52 i Viken videreføres. I tillegg prioriteres midler til forberedende arbeider og ev. anleggsstart på utbedringene av rv. 52 på en delstrekning gjennom Hemsedal. I tillegg prioriteres midler til å opparbeide kollektivknutepunkt på rv. 7 ved Hagafoss i Viken.

E16 Sandvika–Bergen med tilknytninger

Det settes av om lag 820 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer. I tillegg er det lagt til grunn om lag 480 mill. kr i bompenger.

Innenfor Oslopakke 3 settes det av bompenger til å fullføre utbyggingen av E16 Sandvika–Wøyen i Viken.

Det settes av statlige midler til å fullføre utbyggingen av E16 på strekningen Bagn–Bjørgo i Innlandet.

De statlige midlene til riksveitiltak i byvekstavtalen for Bergen brukes til oppgraderingen av kollektivtrafikkterminalen i Olav Kyrres gate og til holdeplasser langs E16 mellom Indre Arna og Vågsbotn i Vestland.

Innenfor programområdene er det i all hovedsak satt av midler til utbedringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. Innenfor rammen videreføres byggingen av ny bru på E16 ved Tveit i Innlandet og etablering av toveisregulering i Brenne- og Skuitunnelene på E16 i Viken. Det settes også av midler til utbedringer på strekningen Fagernes-Øye på E16 i Innlandet. Videre legges det til grunn bompenger fra Førdepakken til å bygge om Bergumkrysset på rv. 5 i Vestland.

Innenfor trafikksikkerhetstiltak settes det bl.a. av midler til tiltak mot utforkjøring og til forsterket midtoppmerking i Vestland.

Det settes også av midler til planlegging.

Under fornying prioriteres bl.a. midler til utbedring av følgende tunneler:

• Borgund- og Seltatunnelene på E16 i Vestland

• Gudvanga- og Flenjatunnelene på E16 i Vestland

• Beitla- og Langhelletunnelene på E16 i Vestland.

Det settes av om lag 520 mill. kr over post 31. Innenfor denne rammen prioriteres midler til anleggsstart på prosjektet E16 Kvamskleiva i Innlandet. I tillegg videreføres arbeidene på prosjektet rv. 5 Kjøsnesfjorden i Vestland.

Utbyggingen av E16 over Filefjell finansieres over post 36. Det settes av 50 mill. kr til å fullføre utbyggingen av strekningen Øye–Eidsbru i Innlandet.

Det settes av om lag 25 mill. kr til planlegging av fellesprosjektet E16 Stanghelle–Arna/Vossabanen i Vestland.

E16 Sandvika–Wøyen

Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. bl.a. St.meld. nr. 17 (2088–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2 og Innst. S. nr. 301 (2008–2009). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 123 og side 134–136.

Strekningen er 3,5 km lang. Prosjektet omfatter bygging av firefelts vei i tunnel (Bjørnegårdtunnelen) under Sandvika fra Kjørbo til Bærumsveien og firefelts vei i dagen fra Bærumsveien til Vøyenenga. Prosjektet omfatter i tillegg en betydelig ombygging av lokalveisystemet i Hamangområdet i Sandvika.

Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2019. Arbeidet med ombygging av lokalveinettet vil pågå frem til 2021. Midlene i 2020 blir brukt til restarbeider, ombygging av lokalvegnettet og sluttoppgjør.

E16 Bjørum–Skaret

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 46 S (2016–2017) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bjørum–Skaret i Akershus og Buskerud og Innst. 215 S (2016–2017). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 123.

Prosjektet omfatter bygging av om lag 8,4 km ny firefelts vei. Det bygges bl.a. en tunnel på om lag 3,4 km under Sollihøgda og en tunnel på om lag 0,8 km under Bukkesteinshøgda.

Det legges nå opp til anleggsstart for hovedentreprisen rundt årsskiftet 2020–2021 mot tidligere planlagt i april 2019. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2024 mot tidligere planlagt i 2023. Årsaken er omregulering som følge av endrede forutsetninger i forbindelse med Ringeriksbanen, samt overgang til totalentreprise.

E16 Bagn–Bjørgo

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 140 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn–Bjørgo i Oppland og Innst 29 S (2014–2015). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 123.

Prosjektet omfatter delvis omlegging og delvis utbedring av eksisterende vei til tofelts vei med 8,5 meter veibredde. Fra nord for Bagn sentrum blir det bygget en 4,3 km lang tunnel med forbikjøringsfelt i stigningen i retning Bjørgo.

Anleggsarbeidene startet i august 2016, og prosjektet åpnes for trafikk i oktober 2019. Midlene i 2020 blir brukt til sluttoppgjør.

E16 Kvamskleiva

Prosjektet er omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, side 298.

Prosjektet omfatter utbedring av en svært skredutsatt strekning på om lag 5,4 km mellom Kvam og Hugavike i Vang kommune i Innlandet. Prosjektet omfatter bygging av en om lag 1,8 km lang tunnel og utbedring av eksisterende vei i tilknytning til den nye tunnelen.

Samferdselsdepartementet legger til grunn en styringsramme for prosjektet på 650 mill. 2019-kr og en kostnadsramme på 715 mill. 2019-kr. Omregnet til 2020-prisnivå blir styringsrammen 666 mill. kr og kostnadsrammen 748 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak

Det legges opp til anleggsstart sommeren 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022.

E16 Øye–Eidsbru

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 123, og Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet. Det er siste etappe av den samlede utbyggingen av E16 over Filefjell.

Prosjektet omfatter om lag 4 km vei i ny trasé utenom Øye sentrum. Om lag 2 km av veien legges i tunnel. Veien bygges med 8,5 meter veibredde.

Anleggsarbeidene startet i juni 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2019 mot tidligere planlagt i mars 2019. Midlene i 2020 blir i hovedsak brukt til sluttoppgjør.

E16 Gudvanga- og Flenjatunnelene

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 123, og Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet. Prosjektet er en del av det nasjonale programmet for rehabilitering av tunneler ut fra kravene i tunnelsikkerhetsforskriften.

Prosjektet omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften i Gudvanga- og Flenjatunnelene i Aurland kommune i Vestland. Det gjennomføres omfattende tiltak i begge tunnelene, som har en samlet tunnellengde på om lag 16,5 km. Tiltakene omfatter bl.a. utskifting av vifter og belysning, montering av ledelys/rømningslys, nødstasjoner med telefon og brannslukkere, system for håndtering av brannfarlig væske og nye bommer.

Anleggsarbeidene startet i august 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i september 2020.

Rv. 5 Kjøsnesfjorden

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 123–124.

Prosjektet omfatter bygging av en om lag 6,5 km lang tunnel i tilknytning til den eksisterende Støylsnestunnelen frem til Kjøsnes i Jølster kommune i Vestland. På Kjøsnes blir det bygget om lag 350 m vei i dagen fra tunnelåpningen og frem til eksisterende rv. 5. Eksisterende rv. 5 på strekningen blir brukt som gang- og sykkelvei i sommerhalvåret, og blir stengt i vinterhalvåret.

Anleggsarbeidene startes i oktober 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022.

Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

E6 Oslo–Trondheim med tilknytninger

Det settes av om lag 1 400 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer. Til prosjekter i regi av Statens vegvesen er det lagt til grunn om lag 440 mill. kr i bompenger. I tillegg kommer midler bevilget over kap. 1321, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS og bompenger til de prosjektene som bygges ut av Nye Veier AS, av selskapet anslått til henholdsvis 1 330 mill. kr og 2 560 mill. kr.

Innenfor denne rammen settes det av 25 mill. kr. i statlige midler til forberedende arbeider på prosjektet rv. 4 Roa–Gran grense inkl. Jaren–Amundrud–Lygnebakken i Innlandet. I tillegg settes det av statlige midler til refusjon av forskutterte midler til prosjektet E6 Frya–Sjoa i Innlandet. Det settes av statlige midler til fullføring og refusjon av forskutterte midler for prosjektet rv. 4 Lunner grense–Jaren, inkl. Lygna sør i Innlandet.

Videre er det lagt til grunn statlige midler og bompenger til å videreføre utbyggingen av E6 på strekningen Vindåsliene–Korporalsbrua i Trøndelag.

Innenfor Miljøpakke Trondheim settes det av statlige midler til å fullføre prosjektet E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen. Det er lagt opp til anleggsstart med bompenger på prosjektet rv. 706 Nydalsbrua med tilknytninger.

De statlige midlene til riksveitiltak i inneværende bymiljøavtale fra juni 2017 for Oslo og Akershus brukes i hovedsak til å:

• bygge nye gang- og sykkelveibruer over rv. 150 ved Ullevålkrysset

• utbedre fv. 120 Storgata i Lillestrøm

• gjennomføre tiltak ved ramper og kryss på E6 på strekningen Hvam–Skedsmovollen

• oppgradere holdeplasser i Oslo, bl.a. langs rv. 150 Ring 3.

De statlige midlene til riksveitiltak i bymiljøavtalen for Trondheim brukes til å bygge hovedsykkelvei på rv. 706 mellom Nyhavna og Rotvoll, på delstrekningen Falkenborg–Strandveien.

Innenfor programområdene er det i all hovedsak satt av midler til trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende, kollektivtrafikktiltak og universell utforming, samt miljøtiltak.

Det settes av midler til å videreføre utbedringen av et trafikkfarlig kryss på E6 ved Selsverket i Innlandet. Det settes også av midler til å videreføre byggingen av gang- og sykkelvei langs E6 på fv. 84 ved Brumunddal i Innlandet og langs E6 på strekningen Driva–Hevle i Trøndelag. Videre prioriteres midler til å bygge første del av kollektivgate gjennom Gjøvik. Midlene til miljøtiltak går til istandsetting av strekninger på Kongevegen over Dovrefjell.

Under fornying går midlene i hovedsak til å fullfinansiere utbedringen av Vålerengtunnelen og Ekeberg- og Svartdalstunnelene på E6 i Oslo

E6 Ekeberg- og Svartdalstunnelen

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 125.

Prosjektet omfatter utbedring av to tunneler på henholdsvis 1 583 meter og 1 264 meter, og er femte og sjette tunnel i det omfattende tunnelutbedringsprogrammet i Oslo. Utbedringene omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene, samt utbedring av generelt forfall i tunnelene.

Anleggsarbeidene startet i juni 2017, og arbeidene ble avsluttet i juni 2019. Midlene i 2020 blir brukt til sluttoppgjør.

E6 Kolomoen–Moelv

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 131 S (2015–2016) Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen–Moelv i Hedmark og Innst. 396 S (2015–2016). E6 Kolomoen–Moelv i Innlandet er den største sammenhengende utbyggingen som Nye Veier så langt har satt i gang. Hele prosjektet strekker seg på i overkant av fire mil. Anleggsarbeidene på E6 er inndelt i to utbyggingskontrakter. Første kontrakt omfatter utbyggingen fra Kolomoen til Arnkvern. Andre utbyggingskontrakt går fra Arnkvern til Moelv. Nye Veier AS har inngått totalentrepriseavtaler for begge delstrekningene og arbeidene er igangsatt. Det er planlagt med strekningsvise åpninger hvor første delstrekning E6 Kolomoen–Kåterud åpnes høsten 2019. Videre åpnes Kolomoen–Arnkvern sommeren 2020. Hele strekningen E6 Kolomoen–Moelv ventes ferdigstilt desember 2020. Veiutbyggingsavtalen med Samferdselsdepartementet angir et samlet vederlag for utbyggingen på 10 667 mill. kr. Bompengefinansieringen utgjør 5 014 mill. kr.

E6 Moelv–Øyer

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 119 S (2018–2019) Finansiering og utbygging av E6 på strekningen Moelv–Øyer i kommunene Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer i Hedmark og Oppland og Innst. 412 S (2018–2019). E6 Moelv–Øyer sentrum i Innlandet er videreføringen av prosjektet fra Kolomoen til Moelv og bygges ut av Nye Veier AS. Nye Veier har arbeidet med å redusere kostnaden til utbygging og øke samfunnsnytten. Prosjektet omfatter utbygging av om lag 43 km firefelts vei med planlagt fartsgrense på 110 km/t. Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar og Innst. 380 S (2017–2018) å utvide prosjektet E6 Moelv–Ensby til å omfatte strekningen videre nordover til Øyer. Det vil føre til en mer helhetlig utbygging med sammenhengende standard. Kommunedelplanen E6 Vingrom–Ensby ble vedtatt sommeren 2018. Det legges opp til å bygge ut strekningen med tre store entrepriser med åpning av første delstrekning E6 Storhove–Øyer i 2023. Totalt vederlag avtalt i veiutbyggingsavtalen med Samferdselsdepartementet er 13 421 mill. kr. Bompengefinansieringen utgjør 5 627 mill. kr.

E6 Ulsberg–Melhus

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 82 S (2018–2019) Finansiering og utbygging av E6 på strekningen Ulsberg–Melhus i kommunene Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus i Trøndelag og Innst. 309 S (2018–2019). På prosjektet E6 Ulsberg–Melhus S i Trøndelag skal det bygges vel 64 km hovedsakelig firefelts vei med 110 km/t. Prosjektet bygges ut av Nye Veier AS og er delt opp i fire delstrekninger. På delprosjektet E6 Kvål–Melhus sentrum er entreprenør kontrahert i en integrert prosjektleveranse. I denne kontrakten samhandler partene mot felles mål mellom byggherre, entreprenør og rådgiver i alle faser av prosjektet. Planlagt byggestart er høsten 2019. Det pågår kontrahering på delstrekningen E6 Ulsberg–Vindåsliene, som er på 25 km. Planlagt byggestart er i løpet av 2020 og ferdigstillelse i 2023. På de to øvrige delprosjektene pågår optimaliseringsarbeid og arbeid med regulering. Totalt vederlag avtalt i veiutbyggingsavtalen med Samferdselsdepartementet er 17 576 mill. kr. Bompengefinansieringen utgjør 5 823 mill. kr.

E6 Vindåsliene–Korporalsbrua

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 124 S (2016–2017) Utbygging og finansiering av prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua i Sør-Trøndelag og Innst. 410 S (2016–2017). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 125–126.

Prosjektet omfatter bygging av 6,4 km tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i ny trasé på vestsiden av elva Sokna i Midtre Gauldal kommune. Veien blir lagt utenom Soknedal sentrum med tilkobling til tettstedet gjennom et planskilt kryss sør for sentrum.

For å legge til rette for en mulig fremtidig utvidelse til fire felt på strekningen Vindåsliene–Korporalsbrua er det med forbehold om Stortingets tilslutning, inngått avtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet og Nye Veier AS om finansiering av prosjektering og bygging av søndre påhugg og portal for et andre tunnelløp i Soknedalstunnelen. Tiltaket gjennomføres som en del av Statens vegvesens pågående prosjekt og anslås å ha en kostnad på i størrelsesorden 45 mill. kr.

Anleggsarbeidene startet i september 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i september 2020.

E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen

Prosjektet inngår i Miljøpakke Trondheim trinn 2, jf. Prop. 172 S (2012–2013) Finansiering av Miljøpakke Trondheim trinn 2 og Innst. 494 S (2012–2013). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 126 og side 142.

Prosjektet er en videreføring av den planlagte utbyggingen av E6 mellom Jaktøya og Tonstad. Den nordligste delen fra Sentervegen til Tonstad ble åpnet for trafikk høsten 2013. Prosjektet omfatter utbygging av E6 til firefelts vei over en strekning på 7,9 km.

Anleggsarbeidene startet i oktober 2015, og prosjektet ble åpnet for trafikk i februar 2019. Midlene i 2020 blir brukt til restarbeider og sluttoppgjør.

Rv. 706 Nydalsbrua med tilknytninger

Prosjektet inngår i Miljøpakke Trondheim trinn 3, jf. Prop. 36 S (2017–2018) Miljøpakke Trondheim trinn 3 – forlenga innkrevjingsperiode og endringar i takst- og rabattsystemet og Innst. 157 S (2017–2018). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 126 og side 140–142, og Prop. 110 S (2018–2019) Nokre saker om veg, jernbane og post.

Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts bru over Nidelva med tilknytninger til veinettet på begge sider av elva. I tillegg skal gang- og sykkelveinettet i området bygges om til bedre standard der eksisterende bru (Sluppenbrua) bygges om til gang- og sykkelveibru. Prosjektet inngår i utbyggingen av ringveisystemet rundt Trondheim.

Prosjektet finansieres med statlige midler og bompenger. De statlige midlene forskutteres med bompenger fra Miljøpakke Trondheim, jf. Prop. 110 S (2018–2019) Nokre saker om veg, jernbane og post.

Det legges opp til anleggsstart våren 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023.

Rv. 3 Kolomoen–Ulsberg med tilknytninger

Det settes av om lag 270 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Til OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet settes det av 482 mill. kr over post 29 OPS-prosjekter. I tillegg er det lagt til grunn om lag 1 150 mill. kr i bompenger. Det settes også av midler over post 30 til å dekke Statens vegvesens kostnader utenom OPS-kontrakten.

Innenfor programområdene settes det av midler til utbedringstiltak. Det prioriteres også midler til videreføring av byggingen av delstrekningene Atna N–Hanestad og Hanestad–Alvdal grense samt oppstart av delstrekningen Rendalen grense–Jutulhogget på rv. 3 i Østerdalen i Innlandet.

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert og med OPS som kontraktsform, jf. behandlingen av Prop. 45 S (2016–2017) Gjennomføring av rv 3/rv 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark som OPS-prosjekt med delvis bompengefinansiering og Innst. 216 S (2016–2017). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 78 og side 126–127.

Prosjektet omfatter bygging av 26,6 km ny riksvei, herav 16,0 km firefelts vei og 10,6 km tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Fellesstrekningen for rv. 3 og rv. 25 bygges som firefelts vei. Rv. 3 sør og nord for fellesstrekningen bygges som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Flere kryss, om lag 8 km gang- og sykkelveier og om lag 34 km lokalveier inngår også i prosjektet. Bygging av ny kontroll- og trafikkstasjon på Ånestad er også omfattet av OPS-kontrakten.

Omlegging av en del eksisterende veier, samt utbygging av rv. 25 ved Terningmoen i Elverum, inngår ikke i OPS-kontrakten. Statens vegvesen får også utgifter til prosjektorganisasjon og grunnerverv. Disse utgiftene finansieres over post 30 Riksveiinvesteringer.

Kontrakt med OPS-selskapet ble inngått i mai 2018. Anleggsarbeidene startet i juni 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2020.

Til milepælsbetaling til OPS-selskapet ved trafikkåpning settes det av 427 mill. kr i 2020. Til betaling for tilgjengelighet, samt til enkelte avtalte tilleggsarbeider i anleggsperioden, settes det av 55 mill. kr i 2020. Til å dekke Statens vegvesens kostnader utenom OPS-kontrakten er det satt av 60 mill. kr over post 30 i 2020. I tillegg er det lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til disposisjon 1 150 mill. kr til å dekke bompengenes andel av milepælsbetalingen til OPS-selskapet ved trafikkåpning.

Rv. 15 Otta–Måløy

Det settes av om lag 40 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Innenfor programområdene er det satt av midler til trafikksikkerhetstiltak. Det prioriteres midler til tiltak mot utforkjøring på rv. 15 i Vestland.

Under fornying settes det av midler til utbedring av elektroinstallasjonene i Strynefjellstunnelene.

E136 Dombås–Ålesund med tilknytninger

Det settes av om lag 60 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Innenfor programområdene er det satt av midler til trafikksikkerhetstiltak. Midlene går til å bygge om krysset ved Kverve på rv. 658 i Møre og Romsdal.

Under fornying settes det av midler til utbedringen av Innfjord- og Måndalstunnelene på E136 og Ellingsøy- og Valderøytunnelene på rv. 658 i Møre og Romsdal.

Rv. 70 Oppdal–Kristiansund med tilknytninger

Det settes av om lag 30 mill. kr til strekningen over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Innenfor denne rammen legges det til grunn midler til prosjektet rv. 70 Meisingset–Tingvoll i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Anleggsarbeidene startet i mars 2016, og prosjektet ble åpnet for trafikk i august 2019.

Innenfor programområdene er det satt av midler til trafikksikkerhetstiltak. Midlene prioriteres til å utbedre flyplasskrysset på rv. 70 ved Kristiansund i Møre og Romsdal.

Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer mot Sverige

E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger

Det settes av om lag 1 450 mill. kr over kap. 1320, post 30. Til prosjekter i regi av Statens vegvesen er det lagt til grunn om lag 100 mill. kr i bompenger. I tillegg kommer midler bevilget over kap. 1321, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS og bompenger til de prosjektene som bygges ut av Nye Veier AS, av selskapet anslått til henholdsvis 530 mill. kr og 820 mill. kr.

Innenfor denne rammen er det lagt til grunn midler til å videreføre prosjektet E6 Helgeland sør, inkl. delstrekningen Kapskarmo–Brattåsen–Lien i Nordland. Det er også lagt til grunn midler til å fullføre prosjektene E6 Helgeland nord, rv. 80 Hunstadmoen–Thallekrysset og rv. 77 Tjernfjellet i Nordland. Videre er det satt av midler til statlig finansiering av sluttoppgjøret for rv. 80 Løding–Vikan i Nordland etter at dette er avklart ved en rettskraftig dom. Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2013.

Innenfor programområdene er det i hovedsak satt av midler til utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende.

Midlene til utbedringstiltak går bl.a. til forberedende arbeider for utbedringen av delstrekningen Fjerdingen–Grøndalselv på E6 mellom Grong og Nordland grense i Trøndelag. I tillegg prioriteres statlige midler til delfinansiering av prosjektet E6 Helgeland sør. Midlene til tiltak for gående og syklende går i hovedsak til å bygge undergang på rv. 80 ved Hunstadsentret i Bodø. Det settes også av midler til å bygge gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Kvam–Grøtan i Trøndelag.

Under fornying prioriteres midlene i all hovedsak til delfinansiering av prosjektet E6 Helgeland sør. I tillegg settes det av midler til oppgradering av Illhøllia tunnel på E6 i Dunderlandsdalen i Nordland.

E6 Ranheim–Åsen

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 81 S (2017–2018) Finansiering og utbygging av E6 på strekningen Ranheim–Åsen i kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal og Levanger i Trøndelag og Innst. 298 S (2018–2019). E6 Ranheim–Åsen i Trøndelag inngår i Nye Veier AS portefølje og klargjøres for utbygging. Prosjektet er inndelt i to delstrekninger. Delprosjektet E6 Ranheim–Værnes er utvidelse av om lag 23 km til firefeltsvei mellom Trondheim og Stjørdal. Nye tunnelløp er en del av firefeltsutbyggingen og er viktig for å sikre rømningsmulighet for tunnelene. Byggestart planlegges årsskiftet 2019–2020 med ferdigstillelse 2025. Delstrekningen E6 Kvithammar–Åsen på om lag 19 km er et viktig prosjekt for å utbedre veiforbindelsen mellom Trondheim og Steinkjer. Dagens veistandard er svært dårlig og prosjektet har høy samfunnsnytte. Det legges opp til 110 km/t fartsgrense på mesteparten av strekningen Ranheim–Åsen. Det vil føre til en vesentlig forbedring i den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. Byggestart på denne strekningen planlegges årsskiftet 2019–2020 med ferdigstillelse 2025–2026. Vegutbyggingsavtalen forutsetter et totalt vederlag på 13 893 mill. kr, hvor bompengefinansieringen skal bidra med 6 475 mill. kr.

E6 Helgeland sør

Prosjektet utgjør andre etappe av den planlagte utbyggingen av E6 på Helgeland og er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 148 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense–Korgen, inkl. Brattåsen–Lien i Vefsn og Grane kommunar (E6 Helgeland sør) i Nordland og Innst. 32 S (2015–2016). Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 128.

Prosjektet består av to delprosjekter, en veiutviklingskontrakt og Kapskarmo–Brattåsen–Lien.

Veiutviklingskontrakt

For prosjektene Helgeland sør og Helgeland nord er det brukt en veiutviklingskontrakt, dvs. at flere delstrekninger blir lyst ut i en samlet konkurranse. Samme entreprenør står ansvarlig for utbygging av delstrekningene i tillegg til drift og vedlikehold i en periode på inntil 15 år.

I prosjektet Helgeland sør ble sju av de ni delstrekningene lyst ut som en slik kontrakt. Tiltakene på disse delstrekningene omfatter utvidelse av veibredden, utretting av svinger og styrking av bæreevne i eksisterende veitrasé. Deler av eksisterende vei gjøres om til adkomster og gang- og sykkelveier. To av delstrekningene ble lagt inn som opsjoner. Som følge av kostnadsøkninger er opsjonsstrekningene tatt ut av kontrakten.

Anleggsarbeidene innenfor veiutviklingskontrakten startet i mai 2017. Arbeidene ventes fullført i oktober 2020 mot tidligere planlagt i 2021.

Kapskarmo-Brattåsen–Lien

For utbygging av strekningen Kapskarmo–Brattåsen–Lien blir det brukt tradisjonelle konkurranseformer, der drift og vedlikehold ikke inngår. E6 er planlagt i ny trasé vest for tettstedene Trofors og Grane over en strekning på om lag 22 km med bl.a. en tunnel og to bruer for kryssing av Vefsna og Svenningdalselva. I tillegg inngår ombygging av lokalt veinett.

Anleggsarbeidene på delstrekningen Kapskarmo–Brattåsen–Svenningelv bru startet i august 2018, og strekningen ventes åpnet for trafikk sommeren 2020.

I forbindelse med detaljprosjektering av delstrekningen fra Svenningelv bru til Lien ble det avdekket vanskelige grunnforhold på deler av strekningen. Det er derfor knyttet usikkerhet til kostnader og videre fremdrift for delprosjektet. Dette blir avklart nærmere i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Det legges opp til at reguleringsplanen blir godkjent i løpet av 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken.

E6 Helgeland nord

Prosjektet utgjør første etappe av den planlagte utbyggingen av E6 på Helgeland og er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 55 S (2013–2014) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen–Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland og Innst. 178 S (2013–2014). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 128–129.

Prosjektet omfatter utbedring og utbygging av til sammen 62 km vei fordelt på ni delstrekninger. Gjennom behandlingen av Prop. 56 S (2016–2017) Finansiering av prosjektet fv 17/fv 720 Dyrstad–Sprova–Malm i Nord-Trøndelag, justert innkrevjingsopplegg E16 Kongsvinger–Slomarka og auka kostnadsramme E6 Helgeland nord og Innst. 226 S (2016–2017) sluttet Stortinget seg til et opplegg som innebar at kostnadsrammen ble økt med 30 mill. kr, slik at arbeidene på delstrekningen Raudfjellfoss–Krokstrand ikke ble avbestilt. Planlagte programområdetiltak er tatt ut av prosjektet.

Gjennom behandlingen av Prop. 102 S (2017–2018) Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum–Bolna, i Nordland og Innst. 49 S (2018–2019) sluttet Stortinget seg til en revidert finansieringsplan for E6 Helgeland nord som sikrer at delstrekningen Krokstrand sentrum–Bolna fullføres som en del av veiutviklingskontrakten. Anleggsarbeidene på strekningen startet opp i 2018.

Prognosen for sluttkostnad for prosjektet, ekskl. delstrekningen Krokstrand sentrum–Bolna, er nå på om lag 2 380 mill. 2020-kr. Dette innebærer en kostnadsøkning på om lag 200 mill. kr i forhold til prognosen for sluttkostnad i Prop. 1 S (2018–2019), som var identisk med gjeldende kostnadsramme for prosjektet.

Samferdselsdepartementet foreslår at kostnadsrammen for prosjektet blir økt til 2 460 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak. Rammen er ekskl. delstrekningen Krokstrand–Bolna som er tatt opp til bevilging med egen styrings- og kostnadsramme, jf. Prop. 102 S (2017–2018) Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum – Bolna, i Nordland og Innst. 49 S (2018–2019).

Arbeidene på veiutviklingskontrakten startet i september 2015. De siste delstrekningene, til sammen 19,5 km inkl. delstrekningen Krokstrand–Bolna, åpnes for trafikk i november 2019. Midlene i 2020 blir brukt til restarbeider og sluttoppgjør.

Rv. 77 Tjernfjellet

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 129.

Prosjektet omfatter bygging av en om lag 3,4 km lang tunnel gjennom Tjernfjellet i Nordland. Det blir bygd nytt kryss med E6 og ny adkomstvei mellom eksisterende og ny rv. 77.

Anleggsarbeidene startet i februar 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2019. Midlene i 2020 blir brukt til restarbeider og sluttoppgjør.

Rv. 80 Hunstadmoen–Thallekrysset

Prosjektet inngår i Bypakke Bodø, jf. Prop. 131 S Utbygging og finansiering av vegprosjekt og tiltak i Bodø kommune (Bypakke Bodø) (2013–2014) og Innst. 27 S (2014–2015). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 129.

Samlet lengde for prosjektet er 5,4 km, herunder en 2,8 km lang toløpstunnel mellom Hunstadmoen og Bodøelv. Strekningen Bodøelv–Thallekrysset og Bodøelv–Gamle riksvei (riksveiarm mot flyplassen) er bygget om til firefelts vei med rundkjøringer.

Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og prosjektet ble åpnet for trafikk i april 2019. Midlene i 2020 blir brukt til restarbeider.

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland

E6 Fauske–Nordkjosbotn med tilknytninger

Det settes av om lag 480 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer. I tillegg er det lagt til grunn om lag 100 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen er det prioritert midler til forberedende arbeider for OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark. Videre er det satt av midler til å fullføre prosjektet E6 Hålogalandsbrua i Nordland. I tillegg prioriteres statlige midler til å starte opp omleggingen av E6 ved Ballangen sentrum i Nordland. Det prioriteres også statlige midler til forberedende arbeider for E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark.

Innenfor programområdene er det i all hovedsak satt av midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Det settes av statlige midler og bompenger til utbygging av strekningen Kanebogen–Byskillet på rv. 83 og tunnel mellom Seljestad og Sama, som gjennomføres som en del av Vegpakke Harstad. I tillegg er det bl.a. satt av midler til bygging av kontrollstasjon ved Øyjord på E6 i Nordland.

Under fornying settes det av midler til enkelte midlertidige strakstiltak på en rekke tunneler på strekningen Megården–Mørsvikbotn på E6 i Nordland.

Det settes også av midler til planlegging.

E6 Hålogalandsbrua, inkl. skredsikring E10 Trældal–Leirvik

Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. behandlingen av Prop. 117 S Utbygging og finansiering av E6 Hålogalandsbrua, skredsikring av E10 Trældal–Leirvik og nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes (Nordland) (2011–2012) og Innst. 382 S (2011–2012). Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 130.

Utbyggingen omfatter 6,4 km ny vei fra Ornes like nord for Narvik sentrum via en 220 meter lang tunnel til Karistranda. Herfra er det bygget Hålogalandsbrua over Rombaken til Øyjord. Brua er bygget som hengebru med total lengde 1 533 meter. I prosjektet inngår også skredsikring av 1,5 km av E10 på strekningen Trældal–Leirvik, hvorav 1,1 km i tunnel.

Anleggsarbeidene startet i februar 2013. Skredsikringsprosjektet ble åpnet for trafikk i september 2015, og Hålogalandsbrua ble åpnet for trafikk i desember 2018. Midlene i 2020 blir brukt til ombygging av eksisterende vei og sluttoppgjør.

E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt

Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, side 314, og Prop. 1 S (2018–2019), side 129. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering og med OPS som kontraktform. Til å dekke Statens vegvesens kostnader til forberedende arbeider m.m. utenom OPS-kontrakten er det satt av 120 mill. kr. i 2020.

Prosjektet ligger i Nordland og Troms og Finnmark og er en del av forbindelsen mellom Lofoten/Vesterålen og E6. Veien er en viktig næringstransportåre, bl.a. for fisketransport.

Prosjektet omfatter bygging av til sammen 82 km vei. I tillegg til strekningen Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt på E10 omfatter prosjektet en kort strekning av rv. 83 fra E10 i retning Harstad og utbedring av dagens E10 mellom Fiskfjord og Kåringen. E10 fra Tjeldsund bru til Gullesfjordbotn vil bli kortet inn med om lag 30 km.

Det er lokalpolitisk tilslutning til delvis bompengefinansiering. Den eksterne kvalitetssikringen (KS2) pågår. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

E6 Nordkjosbotn–Kirkenes med tilknytninger

Det settes av om lag 210 mill. kr over kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer.

Innenfor denne rammen settes det av midler til å fullføre prosjektet E6 Tana bru i Troms og Finnmark. Det settes også av midler til sluttoppgjør for prosjektet E6 Sørkjosfjellet i Troms og Finnmark som ble åpnet for trafikk i 2018 og prosjektet E105 Elvenes–Hesseng i Troms og Finnmark som ble åpnet for trafikk i 2017.

Innenfor programområdene er det i all hovedsak satt av midler til trafikksikkerhetstiltak og utbedringstiltak. Det settes av midler til trafikksikkerhetstiltak på E45 mellom Salkobekken og Øvre Alta og på rv. 94 ved Storsvingen. Videre settes det av midler til utbedring av rv. 92 mellom Riksgrensen og krysset med E6 ved Neiden.

Det settes av om lag 400 mill. kr over post 31. Innenfor denne rammen settes det av midler til restarbeider på prosjektet E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms og Finnmark. I tillegg videreføres prosjektet E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark.

E6 Indre Nordnes–Skardalen

Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 131.

Prosjektet omfatter bygging av en om lag 5,8 km lang tunnel gjennom Nordnesfjellet, fra vestsiden av fjellet frem til Manndalen på østsiden. Prosjektet omfatter også en bru over Manndalselva og nødvendige tilknytninger til eksisterende E6, samt skredsikring ved Skardalen.

Anleggsarbeidene startet i oktober 2014, og prosjektet ble åpnet for trafikk i november 2018. Midlene i 2020 blir brukt til ombygging av eksisterende vei og kostnader ved rettssak.

E6 Tana bru

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 131.

Prosjektet omfatter bygging av en ny bru over Tanaelva, samt utbygging av tilgrensende veinett, inkl. gang- og sykkelveier. Brua bygges som en skråstagsbru og erstatter dagens bru.

Anleggsarbeidene startet i desember 2016. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i august 2020 mot tidligere forutsatt i august 2019.

E69 Skarvbergtunnelen

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 131–132, og Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet.

Prosjektet omfatter bygging av ny vei på en 6,8 km lang strekning i Porsanger kommune i Troms og Finnmark, hvorav om lag 3,5 km tunnel. En stor del av dagstrekningen følger dagens trasé. Det blir foretatt skredsikringstiltak på dagstrekningen med bl.a. skredvoller. Prosjektet innkorter E69 med om lag 1,4 km.

Dagens tunnel stenges når den nye tunnelen åpnes for trafikk. Det legges til rette for gang- og sykkeltrafikk inn mot tunnelen på begge sider og gjennom tunnelen hvor kjøretøy blir fysisk adskilt fra gående og syklende med rekkverk. Dagens rasteplass i Skarvbergvika utvides og oppgraderes.

Anleggsarbeidene startet i april 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2021.

Byomtaler

Bymiljøavtaler og byvekstavtaler er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner for å nå målet om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet for persontransport med bil). Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil. Avtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre. Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene. Avtalene er et viktig verktøy for å sørge for bedre samordning i areal- og transportpolitikken. Regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, fremkommelighet og arealbruk innen utgangen av 2019.

Det er lagt opp til at byvekstavtalene reforhandles etter hver fremleggelse og behandling av Nasjonal transportplan. Reforhandlinger med de fire største byområdene startet våren 2018, på grunnlag av rammene i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Ny byvekstavtale for Trondheimsområdet trådte i kraft i juni 2019. Forslag til reforhandlet byvekstavtale for Oslo og Akershus ble overlevert fra den administrative forhandlingsgruppen til politisk styringsgruppe i juni 2019. Avtalen er sendt til lokalpolitisk behandling, før den skal behandles av regjeringen. For Bergensområdet og Nord-Jæren pågår det fremdeles forhandlinger.

For hvert byområde er det etablert en politisk styringsgruppe ledet av Samferdselsdepartementet der Kommunal- og moderniseringsdepartementet også deltar. De løpende forhandlingene mellom staten og byområdene skjer i administrative forhandlingsgrupper ledet av Statens vegvesen. Videre deltar Fylkesmannen som statens representant med særlig ansvar for å følge opp arealsiden i avtalene. Kommunene og fylkeskommunene er representert i begge gruppene.

Prosjektene i bymiljø-/byvekstavtalene prioriteres ved porteføljestyring. Dette innebærer at tiltakene prioriteres etter en helhetlig vurdering basert på bidrag til måloppfyllelse, disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring.

Byvekstavtalene skal være transparente ordninger med dokumenterbare resultater for måloppnåelse. Objektive kriterier skal ligge til grunn. Det er utarbeidet et indikatorsett som brukes i oppfølgingen av avtalene. Trafikkutviklingen for persontransport med bil måles ved hjelp av data fra reisevaneundersøkelser og trafikkregistreringspunkter (byindeksen). Dette er de viktigste indikatorene for å vurdere måloppnåelsen i avtalene. Måloppnåelsen må skje før avtalen løper ut, men utviklingen skal følges opp årlig for å sikre at den går i riktig retning. For å få et helhetlig bilde av utviklingen i byområdene skal det også rapporteres på transportmiddelfordeling, endring i kollektivreiser og CO₂-utslipp, arealbruk og parkering.

Endring i transportmiddelfordeling fra 2013–2014 til 2018 er omtalt i del III. Resultater fra fastsatte trafikkregistreringspunkter (byindeksen) og endring i kollektivreiser er omtalt under hvert byområde i dette kapittelet.

I budsjettforslaget for 2020 er det satt av om lag 5 mrd. kr til bymiljø-/byvekstavtalene i Oslo og Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren. Av dette er 2 070 mill. kr satt av som tilskudd til store kollektivprosjekter, der staten dekker inntil 50 pst. av kostnadene, over kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekt. I tillegg er det satt av om lag 850 mill. kr på kap. 1330, post 66 Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, slik at regjeringen kan tilby lokale myndigheter å øke det statlige bidraget til 66 pst. for slike prosjekter. På samme post er det satt av om lag 1 150 mill. kr til belønningsmidler og 200 mill. kr til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk. Videre er det satt av om lag 700 mill. kr til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei på kap. 1320, post 30. I tillegg settes det av midler til store statlige investeringsprosjekter over vei- og jernbanebudsjettet. Tabell 5.8 viser fordelingen av statens direkte bidrag i bymiljø-/byvekstavtalene med de fire største byområdene, fordelt på kapittel og post.

Behovet for midler i 2020 til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei (kap. 1320, post 30) påvirkes ikke av hvorvidt det er inngått ny/reforhandlet avtale fordi det kun settes av midler til prosjekter med tilstrekkelige avklaringer. Bevilgningsbehovet i 2020 for statlig tilskudd til store kollektivprosjekter (kap. 1330, post 63) er i utgangspunktet heller ikke påvirket av nye avtaleinngåelser. Det statlige bidraget på inntil 50 pst. av prosjektkostnadene utbetales i henhold til rasjonell fremdrift. Regjeringen vil imidlertid tilby lokale myndigheter å øke tilskuddet til 66 pst. Forutsetningene er nærmere omtalt under kap. 1330, post 66. Budsjettforslaget gir rom for en slik økning i tilskuddet. Samferdselsdepartementet vil komme nærmere tilbake til prosess for å inkludere økt tilskudd i byvekstavtalene i byområdene der det blir aktuelt. Prosessen vil variere mellom byområdene, avhengig av hvor langt forhandlingene har kommet.

Det er et mål at forholdet mellom årlige statlig tilskudd til store fylkeskommunale kollektivprosjekter (kap. 1330, post 63) og lokale bidrag skal gjenspeile forholdet mellom statlig tilskudd og lokalt bidrag til dette formålet samlet sett. De statlige midlene og lokale midler blir vedtatt av de respektive forvaltningsnivåene i ulike beslutningsprosesser, noe som har ført til en viss variasjon i forholdet mellom statlige tilskudd og lokale bidrag det enkelte år. I budsjettforslaget er det i noen grad kompensert for dette.

Innenfor foreslått ramme til belønningsmidler på kap. 1330, post 66, er det lagt opp til at det statlige bidraget i 2020 kan økes på bakgrunn av nye/reforhandlede avtaler. For byområdene der det ev. ikke inngås ny byvekstavtale, utbetales belønningsmidlene i henhold til gjeldende avtale.

Oslo og Akershus

Historikk og hovedtrekk i avtalen

Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i juni 2017 en bymiljøavtale for perioden 2017–2023. I tillegg ble det inngått en byutviklingsavtale mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i september 2017. Reforhandling av avtalene til en byvekstavtale startet våren 2018 med utgangspunkt i rammene og føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029. Reforhandlet avtale ble overlevert politisk styringsgruppe i juni 2019, og er til lokalpolitisk behandling før den skal behandles av regjeringen.

I gjeldende bymiljøavtale inngår statlige bidrag til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei (kap. 1320, post 30), delfinansiering av prosjektkostnadene for Fornebubanen (kap. 1330, post 63) og tiltak finansiert med belønningsmidler (kap. 1330, post 66). I utkast til reforhandlet byvekstavtale er også ny T-banetunnel gjennom sentrum omtalt.

Oslopakke 3 er en del av bymiljøavtalen fra juni 2017. Revidert lokal Oslopakke 3-avtale for perioden 2017–2036 ble inngått 5. juni 2016 mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Tiltakene forutsettes finansiert gjennom statlige bevilgninger, bompenger, kommunale og fylkeskommunale midler. I tillegg er det forutsatt bidrag fra grunneiere og Ruter AS.

Den reviderte avtalen om Oslopakke 3 ble supplert med en lokalt fremforhandlet tilleggsavtale 13. juni 2017. I den lokalt vedtatte avtalen ble det foreslått å innføre et takstsystem med tids- og miljødifferensierte takster i tre trinn:

• Trinn 1 innebærer å innføre tids- og miljødifferensierte bompengetakster for lette og tunge kjøretøy i eksisterende bomsnitt i Oslo. Stortinget godkjente forslaget ved behandlingen av Prop. 86 S (2016–2017) Oslopakke 3 – revidert avtale for perioden 2017–2036 og forslag til nytt takstsystem med tids- og miljødifferensierte bompengetakster og Innst. 464 S (2016–2017). Endringene ble iverksatt 1. oktober 2017.

• Trinn 2 omfatter etablering av supplerende bompengesnitt på Oslos bygrense for trafikk fra Romerike og Follo og nye bomsnitt i Oslo. Trinn 2 omfatter også å innføre avgift for elbiler og øke brikkerabatten fra 10 pst. til 20 pst. for lette kjøretøy. Brikkerabatten for tunge kjøretøy fjernes. Stortinget godkjente trinn 2 ved behandlingen av Prop. 69 S (2017–2018) Oslopakke 3 trinn 2 og Innst. 293 S (2017–2018). Endringene ble iverksatt 1. juni 2019.

• Trinn 3 innebærer at takstene økes ytterligere for lette elbiler. Lette elvarebiler får imidlertid takstfritak i trinn 3. Målet er å innføre trinn 3 fra 1. mars 2020.

Jernbanen har en viktig transportfunksjon i hovedstadsområdet og inngår som en del av Oslopakke 3. Utbygging av jernbaneinfrastrukturen finansieres i sin helhet av staten, men tiltak for bedre tilgjengelighet til stasjonene gjennomføres i nært samarbeid med øvrige parter og kan ha flere finansieringskilder innen Oslopakke 3. De største investeringstiltakene omfatter bl.a. ferdigstilling av Follobanen, tiltak for en ny rutemodell, stasjonstiltak, nytt togmateriell og dobbeltspor Venjar–Eidsvoll–Langset. Når den statlige jernbanesatsingen i Oslopakke 3-området er inkludert, er bompengeandelen om lag 25 pst. i handlingsprogramperioden. Andelen er omtrent den samme i 2020.

Resultater 2018

Målet i gjeldende bymiljøavtale for Oslo og Akershus er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, dvs. nullvekst for persontransport med bil. Referanseåret er 2017.

Målinger i fastsatte trafikkregisteringspunkter (byindeksen) viser at personbiltrafikken ble redusert med 2,6 pst. i Oslo og Akershus fra 2017 til 2018. Antall passeringer per dag i bomringen i Oslo og Bærum gikk ned med 3,5 pst. fra 2017 til 2018.

I 2018 ble det foretatt om lag 345 mill. kollektivreiser i Oslo og Akershus med lokal kollektivtrafikk (buss, T-bane, trikk og båt) og om lag 41 mill. reiser med tog. Dette er en økning fra 2017 på hhv. 4 og 5 pst.

I tillegg til trafikkutvikling måles resultatoppnåelse for Oslopakke 3 med en rekke indikatorer knyttet til fremkommelighet, universell utforming, kollektivsystemets attraktivitet og by- og tettstedskvalitet.

Fra 2017 til 2018 var utviklingen for lokal luftkvalitet positiv når det gjelder NO₂ og støy, mens utviklingen for svevestøv (PM₁₀) var negativ. Fremkommeligheten i rushtidene på hovedveiene i Oslo og Akershus er lite endret fra 2017 til 2018.

Bruken av midler i 2018 ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018) og lokale myndigheters budsjettvedtak. Bruken av midler er vist i tabell 5.9.

Midler til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei ble i hovedsak benyttet til videreføring av allerede igangsatte prosjekter, bl.a. gang- og sykkelvei langs rv. 163 ved Veitvet skole, langs fv. 152 på strekningen Vevelstad–Smedsrud og langs E18 i Professor Kohts vei. Flere av prosjektene startet opp noe senere enn forutsatt.

I 2018 ble det brukt om lag 5,3 mrd. kr til jernbaneinvesteringer i Oslo og Akershus. Om lag 4,7 mrd. kr ble benyttet på Follobanen. I tillegg er det brukt midler bl.a. til kapasitetsøkende tiltak for en mer robust infrastruktur og trafikkavvikling på Oslo og i Østlandsområdet. Det er videre brukt planleggingsmidler på ulike prosjekt som er viktige for å øke kollektivandelen på tog i Osloområdet, dette gjelder bl.a. stasjoner og knutepunkter.

Mål og prioriteringer i 2020

Handlingsprogrammet til Oslopakke 3 for perioden 2020–2023 og budsjett for 2020 ble vedtatt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting i juni 2019. Tabell 5.10 viser foreløpig fordeling av midler basert på vedtatt handlingsprogram og budsjett for lokale midler og ekstern finansiering. Prioriteringen av tiltak som gjør det mer attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt vil bidra til å nå nullvekstmålet, i kombinasjon med endret bompengesystem og andre virkemidler innen arealplanlegging og parkeringspolitikk. Endelig prioritering mellom enkelte tiltak skjer gjennom porteføljestyringen.

I tillegg er det prioritert 400 mill. kr i statlige midler til forberedende arbeider, inkl. grunnerverv og prosjektering for prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta i Akershus. Prosjektet forutsettes finansiert med statlige midler og bompenger fra et eget bompengeopplegg. Det er også lagt til grunn et mindre tilskudd fra Oslopakke 3. Det vises til nærmere omtale av prosjektet i den rutevise omtalen.

Riksvei

Store prosjekter

For 2020 er det lagt til grunn 470 mill. kr i bompenger til E16 Sandvika–Wøyen. Det vises til nærmere omtale av prosjektene i den rutevise omtalen.

Gang-, sykkel- og kollektivtiltak

Det settes av 181 mill. kr til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei.

Hoveddelen av midlene til gang- og sykkeltiltak vil gå til utbygging av et sammenhengende sykkelveinett. I Oslo prioriteres oppfølging av felles plan for sykkelveinettet. I Akershus er det prioritert en rekke traséer som vil inngå i både regionale og lokale sykkelruter. Av gang- og sykkelprosjekter i Oslo kan nevnes E6 Konows gate (Valhallveien–Konows gate), E6 Enebakkveien (Østensjøveien–Ryen) og E18 Griniveien fra Røakrysset til bygrensen. I Akershus kan nevnes fv. 605 Prof. Koths vei, Markveien–Gml. Drammensvei (alternativ til E18) og fv. 152 Stenfelt–Greverud (alternativ til E6).

Kollektivtiltakene omfatter etablering av kollektivfelt, oppgradering av holdeplasser og kollektivknutepunkter og andre fysiske tiltak som gir mer attraktiv kollektivtransport. Av kollektivtiltak i Oslo kan nevnes oppgradering av holdeplasser langs rv. 150 Ring 3 og oppgradering eller utskifting av prioriteringssystem for signalanlegg. I Akershus kan nevnes tiltak på ramper og kryss langs E6 Hvam–Skedsmovollen.

Øvrige programområdetiltak og planlegging

Det settes av 250 mill. kr til øvrige programområdetiltak og planlegging, bl.a. til å videreføre arbeidene med å etablere system for toveisregulering i Brenna- og Skuitunnelene på E16 i Akershus. I tillegg er det satt av midler til planlegging av flere prosjekter, bl.a. E6 Oslo Øst (Manglerudtunnelen), E18 Ramstadsletta–Slependen og rv. 4 Kjul–Rotnes.

Fornebubanen

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 150.

Prosjektet omfatter bygging av en ny sammenhengende tunnel for T-banen mellom dagens Majorstuen stasjon og Fornebu, en strekning på om lag 8 km, samt bygging av seks nye T-banestasjoner. Prosjektet vil bidra til en effektiv kommunikasjonsløsning mellom Fornebu og Majorstuen, og vil bidra til å redusere belastningen på veinettet i området og inn og ut fra Oslo i vestkorridoren. Beregnet reisetid mellom Majorstuen stasjon og Fornebu stasjon vil bli om lag 12 minutter.

Statens endelige bidrag vil bli fastsatt på bakgrunn av styringsramme etter gjennomført KS2. Statens årlige bidrag prioriteres innenfor bevilgningen på kap. 1330, post 63. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av styringsunderlag og kostnadsoverslag. Ekstern kvalitetssikrer har foreslått en styringsramme for prosjektet på 16,2 mrd. 2018-kr. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt styringsramme i tråd med forslaget fra ekstern kvalitetssikrer.

Det pågår en prosess med å fastsette det maksimale statlige bidraget. Dette bidraget vil bli fastsatt etter en nærmere vurdering av prosjektet bl.a. knyttet til kostnadsreduserende tiltak, inkl. løsning for Skøyen stasjon der plasseringen nå vurderes. Forpliktelsene i den inneværende bymiljøavtalen fra juni 2017 på 5,6 mrd. 2014-kr legges derfor foreløpig til grunn. Statens bidrag vil være knyttet til det som er nødvendig for å oppnå et hensiktsmessig kollektivtilbud. Fordyrende elementer som f.eks. tilgrensede byutviklingstiltak skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for den statlige andelen.

Det er knyttet usikkerhet til behovet for midler i 2020. Foreløpig er det lagt til grunn et samlet behov i prosjektet på 1 536 mill. kr. Det er satt av 768 mill. kr i statlig tilskudd og det er også lagt til grunn 768 mill. kr i lokalt bidrag. Det lokale bidraget omfatter 116 mill. kr i bompenger, 82 mill. kr i finansieringsbidrag fra Ruter AS og 570 mill. kr i grunneierbidrag.

Før anleggsstart må det foreligge en samlet finansieringsløsning som avklarer fordelingen mellom lokale bidrag (fylkeskommunale/kommunale og/eller private), bompengebidrag og statlig bidrag. Forutsatt endelig avklaring av finansieringsplan ventes anleggsarbeidene startet opp våren 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2026–2027. Midlene i 2020 forutsettes benyttet til oppbemanning av byggherreorganisasjon, videre detaljprosjektering og grunnerverv, samt start på grunnarbeidene på Fornebu og arbeidene på tunnelen Skøyen–Fornebu.

Belønningsmidler

Det settes av 329 mill. kr i belønningsmidler i 2020 forutsatt inngåelse av reforhandlet byvekstavtale. Dersom det ikke inngås ny byvekstavtale, utbetales midler i henhold til gjeldende avtale. Belønningsmidlene brukes i all hovedsak til drift av kollektivtransport og mindre kollektivtiltak. I tillegg settes det av 50 mill. kr til reduserte billettpriser på kollektivtransport.

Lokale vei- og kollektivtiltak

Det er lagt til grunn 779 mill. kr i fylkeskommunale midler og bompenger til lokale veitiltak i Akershus og 730 mill. kr i kommunale midler og bompenger til lokale veitiltak i Oslo i 2020.

I tillegg til Fornebubanen er det lagt til grunn 1 352 mill. kr i bompenger og finansieringsbidrag fra Ruter AS til store kollektivtiltak. Midlene går først og fremst til tiltak for å oppgradere T-banesystemet og trikkesystemet. Det er i tillegg satt av midler til nytt signalsystem (CBTC) på T-banen og til planlegging av ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum inkl. Majorstuen stasjon.

I tillegg kommer 892 mill. kr i bompenger til drift og mindre investeringstiltak.

Jernbaneinvesteringer

Det er lagt opp til om lag 6,1 mrd. kr i statlige midler til investeringsprosjekter på jernbanen i Oslo og Akershus i 2020. Hoveddelen av beløpet gjelder bygging av Follobanen, som planlegges ferdigstilt i 2022.

Videre prioriteres planlegging av infrastruktur for videre utvikling av togtilbudet som bl.a. retningsdrift Brynsbakken, ny innføring Østre linje ved Ski, plattformforlengelse m.m.

For å sikre god samordning av togtilbudet og resten av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet skal Jernbanedirektoratet fremforhandle en rute-, takst- og billettsamarbeidsavtale med Viken som tar utgangspunkt i den eksisterende avtalen mellom Ruter og Vy.

Bergen

Historikk og hovedtrekk i avtalen

Staten, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune inngikk i september 2017 en byvekstavtale for perioden 2017–2023. Avtalen er avgrenset til Bergen kommune.

Forhandlinger om ny avtale startet våren 2018 og pågår fortsatt. I tillegg til dagens avtaleparter er Fjell, Lindås, Askøy og Os kommuner invitert til å delta i disse forhandlingene. Ny avtale vil baseres på rammene og føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029.

I gjeldende byvekstavtale for perioden 2017–2023 inngår statlige bidrag til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei (kap. 1320, post 30), delfinansiering av prosjektkostnadene for Bybanen, byggetrinn 4 til Fyllingsdalen (kap. 1330, post 63) og tiltak finansiert med belønningsmidler (kap. 1330, post 66).

I desember 2017 vedtok Stortinget Prop. 11 S (2017–2018) Finansiering av Bypakke Bergen i Hordaland, jf. Innst. 90 S (2017–2018). Tiltakene finansieres med statlige bevilgninger, bompenger og fylkeskommunale midler. Bypakken er en del av byvekstavtalen, som samlet omtales som Miljøløftet.

Fra 6. april 2019 ble bomringen i Bergen utvidet med 15 nye bomstasjoner i tråd med Prop. 11 S (2017–2018). Innretningen på bompengeordningen i Miljøløftet er ventet å øke inntektspotensialet og å ha effekt på trafikkavvikling, kjøretøypark og lokal luftkvalitet.

Det pågår omfattende utbyggingsprosjekter på jernbanen i Bergen, bl.a. nytt tunnelløp gjennom Ulriken og oppgradering av Nygårdstangen godsterminal. Dette er nærmere omtalt under kap. 1352, post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer. Prosjektene er et viktig ledd for å øke kollektivandelen i Bergen og for å øke kapasiteten på Bergensbanen.

Tildeling av trafikkpakke 3 for persontogtrafikken på Bergensbanen skal skje i desember 2019, med planlagt oppstart i desember 2020.

Resultater 2018

Målet i gjeldende byvekstavtale for Bergen (2017–2023) er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, dvs. nullvekstmålet for persontransport med bil. Referanseåret er 2017.

Målinger i fastsatte trafikkregistreringspunkter (byindeksen) viser at personbiltrafikken i Bergen er redusert med om lag 1 pst. fra 2017 til 2018. Tilgjengelige tall for 2018 tyder på at biltrafikken er om lag 12 pst. lavere i rushtidene og 5 pst. lavere over døgnet, sammenlignet med situasjonen før innføring av tidsdifferensierte takster i 2015.

I 2018 var det 44,3 mill. påstigninger på buss og 14,9 mill. påstigninger på Bybanen. Dette er en økning fra 2017 på hhv. 2,5 og 18,3 pst. I 2018 var det 630 000 påstigninger med tog (Bergen–Arna). Dette er en økning på 1 pst. fra 2017.

Bruken av midler i 2018 ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018) og lokale myndigheters budsjettvedtak. Bruken av midler er vist i tabell 5.11.

I 2018 var budsjettet til jernbaneinvesteringer i Bergensområdet på 637 mill. kr. Dette er knyttet til prosjektene Arna–Fløen, Fløen–Bergen/Nygårdstangen og Arna omformerstasjon. Deler av midlene brukes også for å tilrettelegge for fremføring av Bybanen i Bergen.

Mål og prioriteringer i 2020

Handlingsprogram for Miljøløftet for perioden 2020–2023 ble vedtatt i Bergen bystyre og Hordaland fylkesting i juni 2019. Fylkeskommunens budsjettprosess pågår. Endelig prioritering av fylkeskommunale midler vil først foreligge i desember 2019, i forbindelse med budsjettprosessen for Vestland fylkeskommune for 2020. Tabell 5.12 viser foreløpig fordeling av midler basert på vedtatt handlingsprogram.

De prioriterte prosjektene og tiltakene legger til rette for høy arealutnyttelse i sentrale områder og ved viktige knutepunkter for kollektivtrafikken. Dette forventes å bidra til å nå nullvekstmålet.

Endelig prioritering mellom enkelte tiltak skjer gjennom porteføljestyringen.

Riksvei

Gang-, sykkel- og kollektivtiltak

Det settes av om lag 416 mill. kr til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei i 2020.

Flere av de statlig finansierte gang-, sykkel- og kollektivtiltakene på riksvei er planavklart, og vil være under utbygging i 2020. Det legges opp til at kollektivtiltaket E16 Olav Kyrresgate og gang-, sykkel- og kollektivtiltaket rv. 555 Gyldenpris og Carl Konowsgate åpner for trafikk i 2020.

E39 sykkelstamvei Kristianborg–Bergen sentrum, langs Bybanen til Fyllingsdalen, og E39 Sykkelstamvei Sandvikstorget–Glassknag vil være under utbygging. Prosjektene gir et sammenhengende gang- og sykkeltilbud på strekningene sentrum–Møllendal–Kronstad–Mindemyren og fra sentrum nordover mot Glassknag.

Av øvrige prosjekter kan nevnes E39 Sykkelstamvei Bradbenken–Sandvikstorget som binder sammen hovedsykkeltilbudet for E39 gjennom Bergen sentrum, oppgradering av holdeplasser på strekningen Indre Arna–Vågsbotn og fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken ved Norges handelshøyskole.

Bybanen, byggetrinn 4 til Fyllingsdalen

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 151.

Prosjektet omfatter bygging av 10 km trase for Bybanen mellom Kaigaten og Oasen inkludert sju holdeplasser, bl.a. en underjordisk holdeplass ved Haukeland. I tillegg inngår bygging av to tunneler og flere sykkelveier. Anleggsarbeidene startet i desember 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022.

Det samlede statlige bidraget til Bybanen til Fyllingsdalen er fastsatt til inntil 3 329 mill. 2018-kr, som utgjør 3 532 mill. 2020-kr. I 2020 settes det av 980 mill. kr i statlig tilskudd. Det lokale bidraget på 890 mill. kr dekkes i sin helhet av bompenger.

Belønningsmidler

Statens bidrag gjennom belønningsmidler er tema i de pågående reforhandlingene av byvekstavtalen, og vil bli fastsatt ved ny avtaleinngåelse. I budsjettforslaget er det rom for å øke det statlige bidraget i 2020 sammenlignet med gjeldende avtale. Dersom det ikke inngås ny byvekstavtale, utbetales midler i henhold til gjeldende avtale. I tillegg settes det av 50 mill. kr til reduserte billettpriser på kollektivtransport.

Lokale veitiltak og programområder

Det er lagt til grunn 279 mill. kr i fylkeskommunale midler, 30 mill. kr i bompenger og 42 mill. kr eksterne midler knyttet til utbyggingsavtaler til programområdetiltak på fylkesvei. Midlene går til gang-, sykkel- og kollektivtiltak, trafikksikkerhetstiltak, samt sentrums- og knutepunktutvikling. I tillegg finansierer disse midlene planlegging og prosjektering av tiltak på fylkesvei, samt kostnader til sekretariat og holdningsskapende arbeid.

Av prosjekter finansiert med lokale midler kan nevnes gang- og sykkelvei på fylkesvei langs Bybanen til Fyllingsdalen, etablering av trolleybusslinje til Laksevåg, gang- og sykkelvei med bru over Nesttunveien og Bybanen, tilbud for gående og syklende mot Paradis skole og fremtidig infrastruktur og veinett på Paradis.

Jernbaneinvesteringer

Videreføring av prosjektet Arna–Fløen (Ulriken tunnel) prioriteres i 2020. Det settes også av midler til planlegging av Bergen–Fløen, og ombygging av godsterminalen på Nygårdstangen prioriteres. Regjeringen prioriterer fremdriften på Bybanen til Fyllingsdalen fremfor Bergen–Fløen. Dette er nærmere omtalt under kap. 1352, post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer. Jernbanen har forpliktet seg til å frigi terminalen på Mindemyren og jernbanesporet fra Fløen til Minde til bygging av Bybanen til Fyllingsdalen og gang/sykkelvei. Det er et mål å begrense konsekvensene for godsaktørene.

Trondheimsområdet

Historikk og hovedtrekk i avtalen

Staten, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk i september 2016 en bymiljøavtale for perioden 2016–2023. Bymiljøavtalen er nå reforhandlet til en byvekstavtale, basert på rammene og føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029. De lokale partene er Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Stjørdal. Avtalen trådte i kraft i juni 2019. Etter planen vedtas et nytt handlingsprogram for Miljøpakken i løpet av våren 2020.

I byvekstavtalen inngår statlige bidrag til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei (kap. 1320, post 30), belønningsmidler (kap. 1330, post 66), delfinansiering av prosjektkostnadene for Metrobuss (kap. 1330, post 63) og utvikling av knutepunkter og stasjoner (kap. 1352, post 73).

Tidligere var Miljøpakken begrenset til bompengeinnkrevingen (i det videre omtalt som Bypakke Trondheim). Tiltakene finansieres gjennom statlige bevilgninger, bompenger, fylkeskommunale og kommunale midler. Trinn 1 ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av St.prp. nr. 85 (2008–2009) Om delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim og Innst. S. nr. 347 (2008–2009). Trinn 2 ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 172 S (2012–2013) Finansiering av Miljøpakke Trondheim trinn 2 og Innst. 494 S (2012–2013). Trinn 3 ble vedtatt i Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 36 S (2017–2018) Miljøpakke Trondheim trinn 3 – forlenga innkrevjingsperiode og endringar i takst- og rabattsystemet og Innst. 157 S (2017–2018).

Bypakke Trondheim er en del av byvekstavtalen, som samlet omtales som Miljøpakken. I byvekstavtalen for perioden 2019–2029 er det forutsatt at virkeområdet for bompenger innkrevd i Trondheim kan brukes i hele avtaleområdet, dvs. i Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal kommuner. Det skal lages et helhetlig fireårig handlingsprogram som omfatter hele området, der hver av deltakerkommunene selv skal foreta porteføljestyring innen egen kommune og innenfor den finansiering som det legges opp til for kommunen i handlingsprogrammet.

Selv om virkeområdet for bruk av bompengene er utvidet, har Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune fortsatt full råderett over bompengeopplegget i Trondheim, innenfor rammene i Prop. 172 S (2012–2013) og Prop. 36 S (2017–2018).

Trønderbanen spiller en viktig rolle i Trondheimsområdet. Toget, med øvrig kollektivtrafikk, har en direkte innvirkning på nullvekstmålet. Videre satsing på jernbanen i Trondheimsområdet innebærer bl.a. innfasing av nye togsett med økt kapasitet. Det skal også jobbes videre med stasjonsutvikling og elektrifisering av deler av jernbanen.

For å legge til rette for god samordning av togtilbudet og resten av kollektivtrafikken samarbeider Jernbanedirektoratet med Trøndelag fylkeskommunes administrasjonsselskap for kollektivtrafikk, AtB, om takst, rute- og billettsamarbeid. Koordineringen av dette vil på sikt fases over til ny operatør. Det er gjennomført anbud for persontogtilbudet på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Meråkerbanen. Persontogene på disse strekningene vil fra juni 2020 kjøres av SJ Norge AS.

Resultater 2018

Målinger av trafikken gjennom bomringen viser at biltrafikken samlet sett er redusert med 1,3 pst. fra 2017 til 2018. Fra 2016 til 2018 er det en nedgang på 2,6 pst.

I 2018 var det 31,3 mill. påstigninger på buss og 1,5 mill. påstigninger på tog. Dette er en økning fra 2017 på hhv. 3 og 6 pst.

Miljøpakken har siden 2010 hatt ti definerte mål med tidshorisont til 2018. Andelen som brukte bil som transportmiddel, ble i perioden redusert fra 58 pst. til 50 pst., og klimagassutslippene fra transport ble redusert med 25 pst. I inngått byvekstavtale er det enighet om nye mål som vil gjelde for perioden 2019–2029.

Bruken av midler i 2018 ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018) og lokale myndigheters budsjettvedtak. Bruken av midler er vist i tabell 5.14.

Midler til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei ble i hovedsak benyttet til å starte opp flere nye tiltak. Som følge av forsinkede avklaringer, bl.a. knyttet til planavklaringer, ble oppstart for flere av prosjektene forsinket. Nye Leangen stasjon fullføres i løpet av 2019. Totalt ble det brukt 62 mill. kr på stasjonen i 2018. Nye togsett i lokaltrafikken på Trønderbanen er bestilt og forventes satt i drift i 2021. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å ta imot de nye togsettene er igangsatt.

Mål og prioriteringer 2020

Tabell 5.15 viser foreløpig fordeling av midler i 2020. Prioriteringene er basert på vedtatt handlingsprogram for Miljøpakke Trondheim for perioden 2020–2023, som gjelder til det vedtas nytt handlingsprogram basert på inngått byvekstavtale. Dette vedtas etter planen i løpet av 2020.

I 2020 prioriteres det flere gang-, sykkel- og kollektivtiltak som bygger opp under nullvekstmålet. Åpningen av ny E6 sørover til Klett/Melhus i 2019 forventes samtidig å bidra til en trafikkvekst i avtaleområdet. Gang-, sykkel- og kollektivtiltakene som prioriteres i 2020, vil ikke nødvendigvis veie opp for denne veksten.

Endelig prioritering mellom enkelte tiltak vil skje gjennom porteføljestyringen.