Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen vil fremme god helse og livskvalitet i befolkningen og redusere sosiale forskjeller i helse. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og familien, når man trenger det.

Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Vi skal skape mer og inkludere flere, slik at flere får muligheten til å delta både i arbeidsliv og i samfunnslivet. I tillegg skal tryggheten og tilliten i det norske samfunnet bevares, og det sterke internasjonale engasjementet videreføres.

Sentrale mål for regjeringen er:

1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten

2. Fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på eldrereformen Leve hele livet

3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling

4. Øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten

5. Folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet

Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene. Ikke bare gjennom budsjetter og bevilgninger, men også gjennom nye ideer og bedre løsninger, bl.a. Nasjonal helse- og sykehusplan, Folkehelsemeldinga, Primærhelsetjenestemeldingen, Legemiddelmeldingen, Prioriteringsmeldingen, Helsenæringsmeldingen, Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg, Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, Handlingsplan for allmennlegetjenesten, Handlingsplan for forebygging av selvmord, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, Hjernehelsestrategien, regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien, innføring av reformen fritt behandlingsvalg, Opptrappingsplanen for rusfeltet, rett til kontaktlege for alvorlig syke og rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter og muligheter samt flytte makt fra systemet over til den enkelte. Målet er bedre kvalitet, forutsigbarhet, mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende og.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenesten gjør en uvurderlig jobb og sørger for god kvalitet i tjenestene. Det er imidlertid fortsatt behov for endringer og forbedringer på viktige områder. Det er fremdeles for mange uønskede hendelser som kunne ha vært forebygget, og som fører til unødig skade på pasienter og brukere. Særlig er det behov for livslang læring og kompetanseutvikling hos helsepersonell, bedre organisering, ledelse og kommunikasjon og å få implementert ny kunnskap inn i tjenestene. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. Det er for mye uønsket variasjon i kvaliteten mellom ulike sykehus, mellom kommuner og mellom tjenestene som tilbys. For mange venter fortsatt for lenge på helsehjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen har økt. Det er likevel store utfordringer, bl.a. med økte sosiale helseforskjeller. Ensomhet er et problem blant mange, og forekomsten av overvekt og fedme er økende. Utfordringene må møtes med en tverrsektoriell tilnærming både på lokalt og nasjonalt nivå og i samarbeid med frivillig sektor og næringslivet.

1.1 Pasientens helsetjeneste

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Det betyr å involvere pasienten i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. I møte med helse- og omsorgstjenesten skal hver enkelt pasient få god og trygg helsehjelp, oppleve respekt, verdighet og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre tjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av befolkningens tillit. Skal tilliten ivaretas, må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utvikling av tjenestene. Medvirkning fra brukerne skal derfor ivaretas på alle nivåer – fra utvikling av tjenestene til møtet mellom pasient og helsepersonell. Regjeringen vil i budsjettet for 2021 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målsettingene.

For å nå målet om å skape pasientens helsetjeneste må tjenestene legge til rette for at pasienter med ulik helsekompetanse kan forstå og ta i bruk helseinformasjon, for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger om sin egen helse. Regjeringen har lagt fram Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023) som skal bidra til dette.

En viktig hensikt med Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten, etablert i 2018, er at pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom og deres pårørende skal kjenne seg sikre på at all relevant behandling er vurdert. Regjeringen vil ha større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste og følge utviklingen over tid. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Undersøkelseskommisjonen) er etablert for å undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil høsten 2020 legge fram den sjuende årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet og videreføre arbeidet fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet gjennom Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023).

Regjeringen har startet oppfølgingen av Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Meldingen setter retningen for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Hovedtemaene er samhandling, psykisk helsevern, akuttmedisinske tjenester, kompetanse, teknologi og digitalisering. Regjeringen og KS har inngått en avtale om innføring av 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak for å bidra til sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. I noen områder vil også private ideelle sykehus være en del av helsefellesskapene.

Regjeringen følger opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og næringslivet vil bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og et bedre og mer effektivt tilbud til pasienter og brukere. Politikk og tiltak i meldingen skal bidra til at den offentlige helse- og omsorgstjenesten bedre kan dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet. Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører.

Det er en utfordring at pasienter venter for lenge på behandling som er nødvendig, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle. Samtidig får sykehusene betalt for å behandle flere pasienter gjennom innsatsstyrt finansiering, som er økt. Pasientenes valgfrihet har også økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og bruker mer av den ledige kapasiteten hos private, bl.a. gjennom innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 15 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2020.

Koronapandemien har gjort det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn. Dette fører til økt ventetid i spesialisthelsetjenesten i 2020. Målene om redusert gjennomsnittlig ventetid og å overholde en større andel av pasientavtalene er derfor opphevet for 2020. Det overordnede målet om å redusere unødvendig venting gjelder fremdeles. I april ble helseregionene bedt om å starte opptrapping til mer normal drift. Det er også stilt tydelige krav til helseregionene om å ta i bruk digitale løsninger, video og telefon for å øke aktiviteten og redusere ventetidene.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgstjenesten står overfor store oppgaver framover. Befolkningssammensetningen endres, flere brukere vil ha behov for ivaretakelse av både fysiske, psykiske og sosiale behov, og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukere kan leve aktive liv, samtidig som de skal ha trygghet for å få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Koronapandemien har utfordret de kommunale helse- og omsorgstjenestene på ulike måter og i ulik grad avhengig av i hvilken grad den enkelte kommune har hatt covid-19-utbrudd.

Alle kommunene har hatt behov for beredskapsplanlegging og sikring av smittevernkompetanse, smittevernutstyr og smittevernkapasitet, inkludert testing, isolering, smittesporing og bruk av karantene. Dette er både kompetanse- og ressurskrevende. Samtidig har det vært utfordrende å holde mest mulig normal drift i de vanlige tjenestene. I pandemiens første fase var bl.a. tilbudet til barn og unge og andre sårbare grupper redusert. Sosiale møteplasser og aktivitetstiltak ble stengt og besøk av pårørende på sykehjem ble fraråddet. Samlet sett er konsekvensene for pasienter og brukere vanskelig å kvantifisere. Tjenestetilbudet nå er på vei mot normalisering, men kan igjen utfordres ved oppblussing av smitte. Fastlegene opplevde forbigående redusert pasientpågang. Fysioterapeuter, tannleger, psykologer, kiropraktorer, logopeder og andre med direkte, nær pasientkontakt måtte stenge ned virksomheten i seks uker før gjenåpning med et forsterket smittevernregime. Disse private næringsdrivende yrkesutøverne ble påført økonomiske tap i perioden. Det er iverksatt flere kompenserende tiltak.

Regjeringen gjennomfører Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre i perioden 2019–2023. Reformen skal legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre lærer av hverandre og iverksetter gode løsninger på reformens fem hovedområder: et aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng. Rapporteringen fra fylkesmennene i 2019 viser at alle landets kommuner har fått tilbud om dialogmøter fra støtteapparatet, og at de fleste har deltatt eller planlegger å delta på slike møter. Mange kommuner deltar også i nettverk for erfaringsdeling og gjensidig faglig støtte og bistand med andre kommuner. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen, blir prioritert innenfor en rekke relevante tilskuddsordninger fra og med 2021.

Regjeringen utarbeider en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten med konkrete, målrettede tiltak. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på systematisk ernæringsarbeid, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Målet er å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg. I meldingen har regjeringen en rekke tiltak knyttet til seks innsatsområder: åpenhet om døden, en helhetlig tilnærming, medvirkning og valgfrihet, barn og unge, familien, pårørende og frivillige og kompetanse og kunnskap. Gjennom stortingsmeldingen vil regjeringen bidra til at alle får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov. Stortingsmeldingen følger opp NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet, og den avsluttes ved utgangen av 2020. Gjennom denne planen har regjeringen jobbet systematisk for å utvikle gode og bærekraftige løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Planen har vært fulgt opp i de årlige budsjettene. Omsorg 2020 evalueres av OsloMet og Universitetet i Oslo. Planen er en del av fundamentet for Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Flere av tiltakene under Omsorg 2020 vil derfor videreføres i 2021.

Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Det er lagt til rette for 17 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2020. Dette har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om investeringstilskudd til slike plasser. Antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen. Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag for framtidens boformer, slik at vi kan legge til rette for gode og tilpassede boligløsninger, både for de som ønsker å bli boende hjemme, og for kommunale heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen har bedt Husbanken om å utrede en egen ordning med trygghetsboliger. Videre skal det innføres et plankrav for investeringstilskuddet for heldøgnsplasser. Hensikten er å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger.

Regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Så langt viser følgeevalueringen at forsøket har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. Videre ser det ut til at forsøket gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Per i dag deltar fire kommuner i forsøkets finansieringsmodell. I tillegg tas det sikte på at Indre Østfold kommune deltar i forsøkets finansieringsmodell fra 1. januar 2021. Forsøket skal videre utvides med seks nye kommuner med oppstart 1. januar 2021. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Demensplan 2020 ble lagt fram høsten 2015 og har en planperiode fra 2016 til ut 2020. Demensplan 2020 har bidratt til en positiv utvikling på feltet, men det er fortsatt behov for videre satsing på dette området. Demens er en av de største globale utfordringene verden står overfor. Regjeringen har derfor besluttet at dagens demensplan skal følges opp med en ny demensplan – Demensplan 2025. Det tas sikte på å legge fram Demensplan 2025 i løpet av høsten 2020.

Pårørende er en viktig ressurs som skal få støtte og avlastning. Regjeringen har derfor vedtatt å legge fram en samlet pårørendestrategi og handlingsplan.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor legger regjeringen fram en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025. Kompetanseløft 2025 er et virkemiddel i gjennomføringen av nasjonal helse- og omsorgspolitikk. Kompetanseløftet skal bidra til en faglig sterk tjeneste og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Regjeringen vil lovregulere en valgfri godkjenningsmodell for fritt brukervalg der pasienter og brukere kan velge mellom leverandører som er forhåndsgodkjent av kommunen de oppholder seg i. Godkjenningsmodellen kan bidra til økt valgfrihet for pasienter og brukere, god ressursutnyttelse av aktørene i markedet og trygge rammer gjennom kommunal organisering.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig område for regjeringen. Regjeringen vil at BPA skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere BPA i sin helhet, og komme med forslag til hvordan ordningen bør utformes for å sikre at den fungerer etter hensikten. Utvalget kommer med sin innstilling i 2021. Flere av problemstillingene i regjeringsplattformen omfattes av utvalgets mandat. Fra 1. juli 2020 ble retten til BPA utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år. Tiltakene er et ledd i regjeringens arbeid med å skape et samfunn der alle skal kunne delta på lik linje, uavhengig av funksjonsnivå.

For å legge til rette for at eldre mennesker får bli gamle sammen også når den ene parten har behov for opphold i sykehjem, er det fra 1. juli 2020 innført samboergaranti på sykehjem.

I Meld. St. 26 (2014–2015) Framtidens primærhelsetjeneste har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utvikling av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Regjeringen har arbeidet med oppfølgingen siden meldingen ble lagt fram.

For å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov, der de samlede personellressursene brukes bedre, ble det i 2018 startet forsøk med primærhelseteam, oppfølgingsteam og andre runde med utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Parallelt med dette vurderes det ulike tiltak for å øke bruk av e-konsultasjon. Det pågår en pilot på legevaktfeltet som hadde oppstart i september 2019. Alle disse utprøvingene vil gi viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer og arbeidsdeling samt om endringer i organisering og finansiering av tjenestene.

En velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. For å legge til rette for dette er det igangsatt flere tiltak, herunder tilskudd til rekruttering av fastleger og til utdanningsstillinger. Trepartssamarbeidet med Legeforeningen og KS er reetablert, og det er gjennomført flere større utredninger som følge av dette, både om kvalitet og innovasjon, finansieringsmodeller og utdanningsstillinger. Målet med trepartssamarbeidet er å få en tettere dialog om utfordringene i fastlegeordningen og om hva som kan være mulige løsninger.

Fastlegeordningen ble evaluert i 2018–2019, og resultatet forelå 1. september 2019. Evalueringen er fulgt opp gjennom fremleggelsen av Handlingsplanen for allmennlegetjenesten i mai 2020. Det inngår 17 tiltak i handlingsplanen som til sammen skal tilrettelegge for en bærekraftig og framtidsrettet allmennlegetjeneste. Tiltakene skal bidra til å realisere tre målområder:

• en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene

• god kvalitet til alle

• en framtid med teambaserte allmennlegetjenester

Tiltakene skal bidra til å senke terskelen for leger til å gå inn i allmennpraksis. Det skal bli attraktivt å bli allmennlege og forbli i allmennlegetjenesten.

Fastlegeordningen har ikke klart å gi gode nok tjenester til alle brukere med sammensatte problemer og omfattende behov. Det mangler gode data om kvaliteten i tjenesten. Planen har derfor tiltak for å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet og måle kvalitet. Tiltak skal også sørge for bedre tilgjengelighet, særlig for brukerne med størst behov.

Det er viktig å bruke de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten best mulig. Det forutsetter riktig bruk av personellressursene. Godt samarbeid mellom personellgrupper er viktig for å skape kvalitet og helhet. Målet er en teambasert fastlegeordning og allmennlegetjeneste.

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten gjelder for perioden 2020 og ut 2024. Enkelte av tiltakene i planen settes i verk raskt. Basisfinansieringen legges om og styrkes allerede fra 2020. På kort sikt er det viktigste målet å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i tjenesten.

Andre tiltak i planen strekker seg over flere år og har som formål å sørge for gode allmennlegetjenester til alle innbyggere framover i tid. Arbeidet med å gjøre fastlegeordningen teambasert har startet gjennom forsøket med primærhelseteam. Dette arbeidet vil tas videre i og etter planperioden.

Handlingsplanen legges fram som en forpliktende opptrappingsplan. I 2024 vil regjeringen ha styrket allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett i 2020.

Det er tidligere varslet at regjeringen ville legge fram en stortingsmelding om prioritering i primærhelsetjenesten basert på NOU 2018: 16 Det viktigste først, våren 2020. Pga. koronasituasjonen er dette arbeidet blitt forsinket, og det tas sikte på en framleggelse for Stortinget i løpet av 2021.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen høy. Likevel er sosial ulikhet i helse og levekår fortsatt en utfordring. God helse og gode levekår er viktig for å gi bedre muligheter for alle. Regjeringen vil legge til rette for at enkeltmennesket blir sett i et helhetlig livstidperspektiv, hvor særlig tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger. Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet. Det skal skapes gode rammer for flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Arbeidet med å legge til rette for gode helsevalg er fulgt opp i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Utfordringene innen fysisk og psykisk helse er synliggjort sammen med den tverrsektorielle innsatsen for å møte disse utfordringene. Betydningen av en god oppvekst og av at tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger, er et sentralt tema i meldingen. Videre vektlegges betydningen av å redusere sosiale forskjeller i helse. Folkehelsemeldingen presenterte en strategi for å forebygge ensomhet, som følges opp bl.a. gjennom et samarbeid med frivillig sektor. Meldingen varslet videre en ny NCD-strategi (non-communicable diseases/ikke-smittsomme sykdommer) som særlig skal løfte fram psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser, overvekt og fedme og luftforurensning.

Regjeringen følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) – Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! På bakgrunn av en midtveisevaluering er det besluttet å forlenge handlingsplanperioden til 2023. Regjeringen vil forsterke samarbeidet med næringslivet for et sunnere kosthold.

Regjeringen har lagt fram Mestre hele livet – Strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen vil følge opp målet om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det er en særlig satsing på barn og unge i det systematiske folkehelsearbeidet. Regjeringen la i 2019 fram en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Program for folkehelse i kommunene videreføres i statsbudsjettet for 2021.

Aktiv og sunn aldring er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Regjeringen vil satse på aktive eldre og utvikle aldersvennlige samfunn. Aktive eldre inngår bl.a. i regjeringens arbeid med eldrereformen Leve hele livet. Det er etablert et program for et aldersvennlig Norge, og Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for å bidra til gjennomføring og forankring i alle sektorer. For å styrke de eldres stemme i samfunnet har regjeringen etablert et nasjonalt eldreombud fra høsten 2020, lokalisert til Ålesund.

Det er viktig for regjeringen å styrke de eldres helse. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet, som medfører alvorlige personskader og død. Som ledd i dette arbeidet vil regjeringen sette målbare nasjonale mål og utarbeide systematiske tiltak for å nå målene.

Folkehelsemeldinga inkluderte en nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021. I Norge er vi nå nær å oppnå målet om en røykfri ungdomsgenerasjon. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og har presentert en rekke nye tiltak for å oppnå dette i strategien. De fleste som røyker, ønsker å slutte, og fra høsten 2020 starter regjeringen et nytt røykesluttprosjekt for storrøykere.

Regjeringen la våren 2020 fram Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Visjonen er å gjøre bevegelse og fysisk aktivitet til et naturlig valg for alle gjennom hele livet. Flere departementer samarbeider om handlingsplanen, og tiltakene er rettet inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivtetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester og kunnskapsutvikling og innovasjon. Det er et hovedmål å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn som gjør det lettere for alle å være fysisk aktive, og å øke andelen fysisk aktive med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030 sammenliknet med 2010.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi i 2020. Strategien vil bygge på hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk. Den vil være en forebyggingsstrategi der også tidlig innsats er viktig. Målet er å redusere alkoholforbruket i befolkningen med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Dette er en del av Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (non-communicable diseases, NCD).

1.4 Koronapandemien

Norge har opplevd en av de mest alvorlige krisene siden andre verdenskrig. Regjeringen har iverksatt svært inngripende tiltak som har hatt store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Regjeringen valgte en slå ned-strategi i den tidlige fasen. Befolkningen har stilt opp, og innsatsen har gitt resultater. Fortsatt er det fare for oppblussing av smitte og smittespredning. Vi må derfor være forberedt på å slå ned nye utbrudd lokalt og nasjonalt. Testing, isolering, sporing og karantene vil være viktig for å beholde kontrollen framover.

Da Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte utbruddet som en pandemi 11. mars 2020, måtte en rekke beslutninger tas på kort varsel og med stor usikkerhet. Noen måtte justeres underveis, og med dagens kunnskap kunne ulike beslutninger blitt annerledes. Regjeringens vurdering er likevel at valget av overordnet strategi var hensiktsmessig ut fra situasjonen. Vi har også planer og regelverk som var nyttig da krisen kom, bl.a. Nasjonal helseberedskapsplan (nasjonalt rammeverk for alle typer helsekriser, fastsatt 1. januar 2018) og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (publisert 2. desember 2019). Smittevernloven gir, sammen med helseberedskapsloven og folkehelseloven, rammer og virkemidler til å håndtere pandemien og iverksette nødvendige tiltak i samsvar med tilrådninger fra Verdens helseorganisasjon. Alle fullmaktene i smittevernloven er nå utløst ved at sykdommen ble definert som en allmennfarlig smittsom sykdom 31. januar 2020, og utbruddet har blitt erklært som et alvorlig utbrudd. Smittevernloven krever at tiltakene justeres etter hvert som situasjonen utvikler seg.

I håndteringen av koronapandemien har det vært iverksatt seks typer tiltak: 1) hygienetiltak som hyppig håndvask og renhold, 2) tidlig identifisering og isolering av smittede, 3) oppsporing og karantene av nærkontakter av smittende, 4) færre reisende fra områder med epidemisk spredning som reisefrarådinger eller reiseforbud, samt innreisekarantene, 5) redusert kontakthyppighet i befolkningen, bl.a. gjennom råd om avstand og strengere tiltak som stenging av virksomheter, arrangementer mv., 6) inngripende beskyttelsestiltak for beboere i heldøgns pleie- og omsorgsinstitusjoner, pasienter på sykehus og andre i høyrisikogruppen.

Regjeringen la 7. mai fram en overordnet langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltak. Dette for å kunne slippe opp de mest inngripende tiltakene gradvis og kontrollert. Ved justering av tiltak prioriteres tiltak som retter seg mot barn og unge, deretter tiltak som retter seg mot arbeidslivet, før øvrige tiltak. Målet er at sykdomsbyrden skal være lav, og at antallet pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. For raskt å kunne trappe opp og justere tiltak har regjeringen utarbeidet en beredskapsplan med smitteverntiltak som kan iverksettes lokalt eller nasjonalt ved økt smittespredning. Vi må være forberedt på å iverksette tilstrekkelige smitteverntiltak, men også å unngå tiltak som vi nå har bedre kunnskap om at ikke har ønsket effekt.

Koronapandemien har skapt et momentum for digitalisering i helsetjenesten. Aktørene i helse- og omsorgssektoren viste stor evne til omstilling og samarbeid. Tjenester som før krevde fysisk oppmøte, ble raskt flyttet over på digitale plattformer og hjem til pasienten. Det har f.eks. vært en markant vekst i bruk av videokonsultasjon, velferdsteknologi og nettbaserte behandlingsprogram. Det er viktig å videreføre de gode digitale løsningene og arbeidsmetodene også etter koronapandemien. Utvidet bruk av videokonsultasjon og digital hjemmeoppfølging har ført til at mange pasienter har fått bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester.

Helsedirektoratet ble 6. mars bedt om å forberede mulige innkjøp av legemidler til Norge. I mars ble det inngått en beredskapsavtale med de tre store legemiddelgrossistene. Avtalen innebærer at grossistene skal kjøpe inn tre til seks måneders forbruk av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten (50-listen). Det ble også gitt oppdrag om å anskaffe nødvendige legemidler (herunder H-reseptlegemidler) for inntil åtte ukers normalforbruk og tre måneders forbruk av legemidler til intensivbehandling av 800 covid-19-pasienter. Videre skal det bygges opp tre til seks måneders forbruk av et utvalg særskilt prioriterte sykehuslegemidler og seks måneders forbruk av en noe utvidet 50-liste for primærhelsetjenesten. De utvidede lagrene innebærer en vesentlig økning av beredskapen og gjør helsetjenesten bedre rustet til å møte utfordringene vi står overfor. Videre har Legemiddelverket fått i oppdrag å kartlegge mulighetsrommet for nasjonal produksjon av kritiske legemidler på kort og mellomlang sikt. Det er kjøpt inn råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte covid-19-legemidler til bruk i intensivbehandling. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lede en større mulighetsstudie for industriell antibiotikaproduksjon, i samarbeid med Legemiddelverket, helseregionene, legemiddelindustrien og andre aktører.

Det er knapphet på medisinsk utstyr globalt, herunder smittevernutstyr. Pandemien påvirker tilgangen til og forbruket av mange ulike produkter som er nødvendige i helsetjenesten, for en forsvarlig håndtering av koronapandemien. Markedet og forsyningskjedene for alle disse produktene er globale, og Norge er avhengig av import. Det ble derfor etablert en midlertidig nasjonal ordning 6. mars der Sykehusinnkjøp HF fikk ansvar for å kjøpe inn smittevernutstyr og legemidler både til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF koordinerer arbeidet og er formell avtalepart i det som anskaffes av smittevernutstyr

Inntil det foreligger storskalaproduksjon av vaksine mot covid-19, vil etterspørselen langt overgå tilbudet. Som et lite land er Norge helt avhengig av å samarbeide med andre land i samme situasjon. Norge samarbeider med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser.

En global krise krever global ledelse og internasjonalt samarbeid. Det er nødvendig at Verdens helseorganisasjon leder arbeidet med å utvikle kunnskap om viruset og tiltakene som trengs for å bekjempe sykdommen. Regjeringen har vært tydelig på støtten til Verdens helseorganisasjon, og vi har aktivt søkt internasjonale løsninger i krisehåndteringen både regionalt og globalt.

Koronapandemien har vist hvor viktig EU er som samarbeidspartner med Norge, bl.a. gjennom EUs felles innkjøpsmekanismer og EUs instrument for krisestøtte. Regjeringen har deltatt aktivt i EUs helseminister- og justisministermøter om koronasituasjonen. I tillegg har norsk deltakelse i EUs helsesikkerhetskomité (HSC) og Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) vært viktig i den nasjonale krisehåndteringen.

Det nordiske samarbeidet er også viktig i denne krisen. Gjennom tett kontakt mellom de nordiske landene har vi utvekslet nyttige erfaringer og bistått hverandre med råd, til tross for at vi har valgt forskjellige strategier.

Koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Ingen land kan løse denne krisen alene. Derfor har det vært viktig for Norge å støtte opp om FNs kriserespons. Norge har derfor tatt initiativ til å opprette et nytt flerpartnerfond i FN for å bremse konsekvensene av krisen. Fondet kommer i tillegg til støtten til FNs globale humanitære responsplan. Norge har utbetalt et første bidrag på 150 mill. kroner og tar politisk lederskap for å mobilisere internasjonal støtte til fondet.

Det er stor usikkerhet om den videre utviklingen av koronapandemien. Utviklingen avhenger ikke bare av oss selv, men også av hva som skjer i andre land. Vi vet ennå ikke hvor hardt fallet i oljeprisen og en svekket verdensøkonomi vil ramme oss på sikt. Vi vet heller ikke om vi skal tilbake til den gamle normalen eller om pandemien vil sette langvarige spor som endrer hva vi oppfatter som normalt. Mye avhenger av om det kommer en vaksine og hvor lenge strenge smitteverntiltak må opprettholdes i Norge og internasjonalt. Vi følger godt med og vil tilpasse den økonomiske politikken – også med nye tiltak hvis det blir behov for det.

Det er et viktig prinsipp at alle store hendelser skal evalueres. Regjeringen har, etter dialog med partiene på Stortinget, nedsatt en uavhengig kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen skal se på både beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. I tillegg skal alle deler av helsetjenesten, som vanlig, planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver hvilke oppgaver plikten til å evaluere innebærer. En gjennomgang av egen håndtering av pandemien vil være et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.

1.5 Rus, psykisk helse, vold og traumer

Å prioritere arbeidet med rus, psykisk helse, vold og traumer er et sentralt mål i regjeringens helsepolitikk. Disse områdene har tidligere ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene er omfattende og dokumentert over flere år. Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus-, psykisk helse- og voldsfeltet. De generelle bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er bedt om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk.

Gjennom bevilgningen i statsbudsjettet for 2020 overoppfylte regjeringen den lovede økonomiske rammen i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Arbeidet med å innfri planens fem hovedmål har ført til at stadig flere rusavhengige kommer i aktivitet og får jobb, og antall årsverk innen rus og psykisk helse i kommunene har økt med 2 500 siden 2016. Antallet personer med rus- og psykisk helseutfordringer som er uten egnet bolig, er kraftig redusert de siste årene.

I januar 2020 ble Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) behandlet i Stortinget. Planen inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Barn og unges psykiske helse skapes i stor grad på andre arenaer enn i helsetjenesten, og flere sektorer skal derfor bidra til å styrke den helsefremmende og forebyggende innsatsen. Innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge befinner seg både fysisk og digitalt. Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene vurdere innfasing og prioritering av enkelttiltak i planen. For 2021 foreslås det å styrke kommunerammen med 100 mill. kroner begrunnet i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Det foreslås også en utvidet pilotering av FACT ung – oppsøkende og tverrfaglig hjelp til unge med sammensatte behov, samt en styrking av helsesatsingen i barnevernet med 10 mill. kroner. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og fra 1. januar 2020 ble alle kommuner lovpålagt å ha psykolog. Regjeringen har over flere år styrket tilskuddet til rekruttering av psykolog i kommunene og slik lagt til rette for at alle kommuner kunne motta tilskudd før lovplikten trådte i kraft. Fra 2020 ble tilskuddet innlemmet i kommunerammen. I 2021 foreslås det en gradvis omlegging av tilskuddsordningen for Rask psykisk helsehjelp for å sørge for at flere kommuner etablerer tilbudet om lavterskel behandling av angst, depresjon og søvnproblemer. Regjeringen har innført pakkeforløp for rus og psykisk helse, og siden januar 2019 har pasienter blitt henvist til pakkeforløp. Det arbeides med forbedring og videreutvikling av pakkeforløpene. Det utarbeides en egen modul for utredning av ADHD hos barn og unge og en modul for håndtering av overdoser. I løpet av 2020 lanseres også et nytt pakkeforløp som skal bidra til strukturert samarbeid rundt barn i barnevernet som trenger psykisk helsehjelp.

Psykisk helsevern er et prioritert område i Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023, og det er skissert ti mål for planperioden. Bl.a. vil regjeringen at helsefellesskapene skal utvikle bedre tjenester til brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og tjenester til barn og unge, herunder bedre henvisningsrutiner til psykisk helsevern for barn og unge, slik at barn og familier får raskere helsehjelp på riktig sted. Helsefellesskapene vil være en viktig arena for samarbeid på tvers av nivåene. Kommuner og spesialisthelsetjenesten skal også samarbeide om å innføre ambulante tverrfaglige team der det er befolkningsmessig grunnlag for det. Brukermedvirkning og kunnskap om brukernes opplevelser skal styrkes. Helsesatsingen i barnevernet skal utvikles videre.

Det er også et mål å få bedre kunnskap om framtidig behov for psykiske helsetjenester i befolkningen og hvordan tjenestene skal organiseres. Helsedirektoratet og helseregionene, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og KS, har fått i oppdrag å analysere framtidig behov for tjenester. Regjeringen vil også prioritere kvalitet og innhold i tjenestene, herunder styrke brukermedvirkning, oppdatere retningslinjer og øke kunnskap om variasjon og utfall av behandling gjennom utvikling av kvalitetsregistre og helseatlas.

Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for forebygging av selvmord. Med denne planen innføres nullvisjon for selvmord i Norge. Det foreslås 20 mill. kroner til oppfølging av planen i 2021.

Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Bruk og besittelse av narkotika skal fremdeles være forbudt, men skal møtes med hjelp – ikke straff. Regjeringen vil gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til personlig bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Et offentlig utvalg har utredet en modell for gjennomføring av regjeringens rusreform (NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp). Regjeringen vil følge opp utvalgets forslag, og målet er at nødvendige vedtak og lovendringer skal være gjort i løpet av 2021.

Regjeringen har høsten 2020 igangsatt et femårig forsøk med heroinassistert behandling. Det skal etableres ett tilbud i Oslo og ett i Bergen for opptil 300 opiatavhengige totalt. Det legges opp til egne klinikker i begge byene med god helse- og sosialfaglig bemanning. Tiltaket skal følgeevalueres for å systematisere erfaringene og få ny kunnskap.

Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i kriminalomsorgen. Regjeringen vil i 2021 etablere en områdefunksjon for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som sikrer faste stedlige tjenester i alle fengsler.

Helsedirektoratet har revidert retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR. Regjeringen har sørget for at kvinner i fertil alder som har fått rett til helsehjelp i LAR, skal få veiledning om, få satt inn eller eventuelt fjernet langtidsvirkende prevensjon uten å betale egenandel.

Som ledd i oppfølgingen av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep skal det etableres en anonym lavterskeltjeneste og et behandlingstilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Helsetilbudet består av kampanjer som starter høsten 2020, en felles nettside, en landsdekkende lavterskeltjeneste for generell veiledning og timebestilling og behandlingstilbud i alle fire helseregioner. Det foreslås videre å bevilge midler til å styrke tilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd Regjeringen har også igangsatt arbeidet med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

1.6 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. Disse skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Helsedirektoratet vil i 2021 starte et forsøk med å prøve ut pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløpet skal beskrive hvordan pasientenes behov kan ivaretas i overgangen fra sykehus til kommunen. Mange kreftpasienter og pårørende har behov for psykososial oppfølging.

I 2018 ble det lagt fram en ny Leve med kreft – Nasjonal kreftstrategi (2018–2022). Denne strategien er en videreføring og en oppdatering av Sammen – mot kreft – Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Norge har gjennom det nordiske samarbeidet mobilisert 30 mill. kroner til tre nordiske kliniske studier på barnekreft. Dette er gjort sammen med Kreftforeningen, Norges forskningsråd og NordForsk. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for persontilpasset behandling av barn med kreft. Det arbeides også for å forenkle godkjenningsprosesser og for å legge til rette for deling av forskningsdata mellom de nordiske landene.

1.7 Pakkeforløp for nye grupper

Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene fra pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasienter med kreft er det innført pakkeforløp for hjerneslag. De første seks pakkeforløpene innen psykisk helse og rus ble innført fra 2019. Helsedirektoratet arbeider med flere nye pakkeforløp/moduler, herunder ADHD, overdoser og utvidelse av pakkeforløp spiseforstyrrelser. Sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lanserte de i juni et nytt pakkeforløp barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge.

Videre er regjeringen i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

1.8 Hjernehelse

Å ivareta god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom.

Regjeringen la fram Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024) i 2017, den første i sitt slag i Europa. Helsedirektoratet har fulgt opp arbeidet og etablert et partnerskap med representasjon fra brukerorganisasjoner, Hjernerådet, de regionale helseforetakene, KS og Oslo kommune. Det er iverksatt konkrete tiltak i tråd med hoved- og delmålene i strategien. Oppfølging av tiltakene er en kontinuerlig prosess i strategiperioden og må ses i sammenheng med øvrige satsningsområder som har tilknytning til hjernehelse, som ny NCD-strategi. Demensplan 2020 avsluttes ved utgangen av 2020. Det har vært en positiv utvikling i planperioden, men det er fortsatt behov for videre satsing på dette feltet. Regjeringen har besluttet at dagens demensplan skal følges opp med en ny demensplan – Demensplan 2025. Det tas sikte på å legge fram ny demensplan i løpet av høsten 2020.

Helsedirektoratet vil ha et overordnet blikk på utviklingstrekk i helsetjenestene til pasienter, brukere og pårørende med diagnoser innen hjernehelsedefinisjonen, med strategiske valg på noen områder som trenger spesiell oppmerksomhet.

I oktober 2019 åpnet det nye forskningssenteret for klinisk behandling av hjernesykdommer, Neuro-SysMed. Dette er Norges første forskningssenter for klinisk behandling. Senteret vil ha stor betydning for forskning innen hjernehelseområdet de neste årene.

I november 2019 publiserte Helsedirektoratet et helhetlig pakkeforløp hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag. Den befolkningsrettede informasjonskampanjen for hjerneslag, «Løfte, smile, prate», ble gjennomført i 2019.

Regjeringen er opptatt av at personer med Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) opplever bedre kvalitet og sammenheng i helsetjenestene. Helsedirektoratet vil i samarbeid med pasientorganisasjoner og fagfolk gjennomføre flere tiltak slik at pasienter og pårørende opplever god kompetanse og likeverdige tjenester.

I 2017 ble ParkinsonNet, som bygger på en nederlandsk behandlingsmodell, innført som et pilotprosjekt i Oslo og Stavanger. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utarbeide en plan for nasjonal iverksetting i 2020. ParkinsonNet er utviklet i tett samarbeid med Norges Parkinsonforbund. ParkinsonNet er i en tidlig fase, og det vil ta tid før modellen er ferdig utviklet og satt i system på alle nivåer. Regjeringen tror modellen, som er basert på faglige nettverk, tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving, vil bidra til at personer med Parkinsons sykdom får optimal behandling og best mulig livskvalitet der de bor.

1.9 Helse som mestring

Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenesten vil i framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Nye arbeidsformer i helsetjenesten skal bidra til økt mestring. Mennesker med kronisk sykdom skal få bedre oppfølging gjennom digital avstandsoppfølging og primærhelseteam som er under utprøving. Per januar 2019 hadde 251 kommuner etablert frisklivssentral som en helsetjeneste som skal drive sykdomsforebyggende tiltak. Læring og mestring av sykdom inngår i økende grad i dette tilbudet. Helsedirektoratet skal gjennomgå oppgavedeling og samhandling mellom lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helseregionene skal revidere lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen har løftet dette feltet i statsbudsjettene fra 2017 til og med 2019, med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er bevilget totalt 300 mill. kroner til opptrappingsplanen hvorav 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med opptrappingsplanen. Det øremerkede stimuleringstilskuddet til kommunene som har vært etablert i opptrappingsplanperioden, er fra 2020 innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor er oppmerksomheten i opptrappingsplanen rettet mot kommunene.

1.10 Likeverdsreformen

Mange familier med barn med behov for sammensatte tjenester opplever at det er vanskelig å forholde seg til hjelpesystemet, og opplever å bruke mye tid på å koordinere og administrere tjenester. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en likeverdsreform. Reformen har som formål å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Et sentralt mål med likeverdsreformen er at barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester, skal motta sammenhengende og gode tjenester. I tillegg skal pårørende oppleve ivaretakelse og inkludering.

I arbeidet med reformen har vi lyttet til mange med erfaringer og kunnskap. Våren 2020 er det gjennomført regionale dialogkonferanser i ulike deler av landet. Oppsummeringen av møtene er publisert på likeverdsreformen.no.

Likeverdsreformen er en omfattende reform som berører en rekke samfunnsområder. Den består av mange tiltak under flere departementer. Tiltak i reformen skal utvikles og presenteres fortløpende, bl.a. er det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå ordningen med BPA (brukerstyrt personlig assistanse), og det er sendt på høring et forslag om bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. I løpet av høsten 2020 og våren 2021 skal det bl.a. legges fram en egen pårørendestrategi og fremmes en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Det tas sikte på å legge frem reformen for Stortinget våren 2021.

1.11 Digitalisering

Digitalisering og teknologi er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste. Med digitale løsninger øker vi tilgjengeligheten til tjenesten, skaper sammenheng mellom de ulike tjenestenivåene og bidrar til en bærekraftig og fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet. Derfor er det regjeringens mål å realisere Én innbygger – én journal. Regjeringen satser på gode digitale innbyggertjenester, moderne journalløsninger som understøtter sikker digital samhandling, og bedre bruk av helsedata.

Økt digitalisering stiller store krav til nasjonal samordning og forutsetter betydelige investeringer de nærmeste årene. Den nasjonale styringsmodellen for e-helse har bidratt til bedre nasjonal koordinering av e-helsetiltak. Etableringen av Norsk Helsenett SF som nasjonal tjenesteleverandør i 2020 har gitt en mer profesjonell og effektiv modell for drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene. Regjeringen har lagt fram forslag til en ny lov om e-helse som Stortinget skal behandle i høst. Loven vil bidra til at helse- og omsorgstjenesten tar i bruk nasjonale e-helseløsninger, som f.eks. e-resept og kjernejournal.

Regjeringen viderefører journalarbeidet som del av Én innbygger – én journal. Dette er et langsiktig arbeid med tre strategiske tiltak: 1) Helseplattformen i helseregion Midt-Norge, 2) samordnet utvikling av de øvrige helseregionenes journalløsninger, 3) felles kommunal journalløsning (Akson) utenfor helseregion Midt-Norge. De nasjonale løsningene for samhandling skal videreutvikles og styrkes. Dette vil være navet for å binde de ulike journalløsningene sammen. Akson-navnet forbeholdes i det videre til arbeidet med felles kommunal journalløsning. Det som omfatter stegene for å realisere helhetlig samhandling, refereres i det videre som nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter. Bruk av felles kommunal journalløsning skal, i likhet med Helseplattformen, i utgangspunktet være frivillig for kommuner, fastleger og andre avtaleparter.

Det videre arbeidet med å realisere felles kommunal journalløsning skal legges til et selskap med kommunalt majoritetseierskap. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og et utvalg kommuner, forbereder etablering av dette selskapet som vil gjennomføre anskaffelser, forvalte og videreutvikle felles kommunal journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal legges til rette for innovasjon i form av nye tjenester og konkurranse mellom flere aktører i helsenæringen. Det tas sikte på å etablere selskapet innen 1. juli 2021. Statens videre rolle i selskapet utredes nærmere før forslaget legges fram for Stortinget.

Regjeringen mener en stegvis utvikling og flere stoppunkter underveis vil bidra til at tiltaket ikke gjennomføres uten tilstrekkelig forpliktelse om deltakelse og finansiering fra aktørene. Kommunal sektor har gjennom signering av intensjonserklæringer vist at det er stor oppslutning om å delta i det videre arbeidet med Akson.

Som en del av arbeidet med samhandlingsløsningen skal det etableres felles prinsipper, tekniske krav og standarder på tvers av forvaltningsnivåene, og det skal vurderes hvordan vi kan lære av arbeidet med journalløsningen i helseregion Midt-Norge.

Det er behov for et nasjonalt, standardisert språk for strukturering av digital informasjon i helse- og omsorgstjenesten. Et felles språk vil styrke pasientsikkerheten og samhandlingen i helse- og omsorgstjenesten og gi et bedre grunnlag for analyse og forskning ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte. Direktoratet for e-helse leder dette arbeidet.

Digitalisering på legemiddelområdet skal bidra til at helsepersonell har tilgang til riktige legemiddelopplysninger, og legge til rette for samhandling på tvers av virksomheter. Dette er avgjørende for å bedre pasientsikkerheten. I 2020 har Direktoratet for e-helse styrket arbeidet med digitalisering av legemiddelområdet gjennom Legemiddelprogrammet og satt i verk tiltak for gjennomføring og fremdrift i realisering av pasientens legemiddelliste. Kjernejournal som gir informasjon om pasientens legemidler, vil bli tatt i bruk i helse- og omsorgstjenesten i flere kommuner, pasientens legemiddelliste skal prøves ut i Helse Vest og Bergen kommune, og det arbeides med å tilrettelegge for Helseplattformen.

Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over tid. Regjeringen ønsker å gjøre disse dataene mer tilgjengelige for forskning og andre viktige formål for pasienter og befolkningen. I 2020 starter arbeidet med å bygge helseanalyseplattformen med sikker teknisk plattform og analyserom med tilgang til analyseverktøy. Dette er viktige grunnsteiner i utviklingen av et helhetlig system for tilgang til og analyse av helsedata. Helse- og omsorgsdepartementet har i Prop. L 63 (2019–2020) foreslått endringer i helseregisterloven som skal regulere helseanalyseplattformen og Helsedataservice som teknisk og organisatorisk løsning for forvaltning av tilgang til helsedata. I tillegg foreslår departementet at dagens pseudonyme reseptregister etableres som et direkte personidentifiserbart legemiddelregister.

Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til å sikre livskvalitet og trygghet for brukere og pårørende. Digital hjemmeoppfølging av personer med kroniske sykdommer og teknologi for å motvirke ensomhet blant eldre er eksempler på slike løsninger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram ledes av Helsedirektoratet i tett samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. Programmet foreslås videreført i 2021.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet er grunnleggende forutsetninger for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte. Dette stiller ikke bare krav til teknologien, det handler vel så mye om kultur, kompetanse og gode rutiner.

1.12 Kunnskapsbaserte tjenester

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og å legge til rette for at helsepersonellets kompetanse er oppdatert og framtidsrettet. Det arbeides systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og bedre praksis. Et godt samarbeid mellom de ulike aktørene, herunder næringslivet og det offentlige, er en forutsetning for dette. Regjeringen vil evaluere og videreutvikle det nasjonale systemet for nye metoder slik at pasienter sikres rask og likeverdig tilgang til trygge og effektive nye metoder.

De ansatte og deres kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Dette forutsetter ledelse som planlegger strategisk for bemanning og kunnskaps- og kompetanseutvikling. Regjeringen har styrket utdanningskapasiteten i helse- og sosialfag, og det vil bli opprettet 119 stillinger for leger i spesialisering (LIS1-stillinger som er første del av spesialistutdanningen) fra høsten 2020, hvorav 100 er midlertidige. I 2021 foreslås det opprettet 100 nye permanente LIS1-stillinger. Det er også lagt til rette for å utvide bruken av simulering i intern opplæring av ansatte i helseforetakene. Tiltakene understøtter kompetanse som et sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for pasientens helsetjeneste som er omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Det er i 2020 oppnevnt et nytt HelseOmsorg21-råd. Rådet er en nasjonal dialogarena for viktige aktører innenfor helse og omsorg. Rådet skal bidra til videre oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og andre relevante meldinger samt delta i samfunnsdebatten.

Regjeringen legger til rette for flere kliniske studier og vil legge fram en handlingsplan for kliniske studier i løpet av 2020. Regjeringen foreslår å etablere NorTrials i 2021, en partnerskapsmodell for kliniske studier som skal fungere som én vei inn i norsk helsetjeneste. NorTrials skal bl.a. definere satsingsområder sammen med næringslivet, styrke kapasiteten når det gjelder studiepersonell og markedsføre Norge som utprøverland. Regjeringen foreslår å etablere en infrastruktur for kliniske studier som omfatter genetisk presisjonsdiagnostikk. For å styrke insentivene innføres resultatbasert finansiering for kliniske behandlingsstudier fra 2021.

Regjeringen følger opp helsedatautvalgets forslag som skal bidra til enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Mer bruk av kvalitetsindikatorer og data fra helse- og kvalitetsregistre skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis, redusert variasjon og kvalitetsforbedring. I 2020 er det etablert et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KvaRus) og et nasjonalt pandemi- og intensivregister i forbindelse med koronapandemien.

Innenfor persontilpasset medisin fortsetter regjeringen oppbyggingen av kompetanse og infrastruktur. Regjeringen foreslår å etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende register. Det nasjonale kompetansenettverket innen persontilpasset medisin er etablert. Infrastruktur for molekylære tester er under etablering i alle helseregioner.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 239,7 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 205,5 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 34,2 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 18,6 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2020. Dette svarer til en vekst på 8,4 pst.

For å komme fram til hvor stor realvekst budsjettforslaget representerer, må det bl.a. korrigeres for om lag 2,6 mrd. kroner i reduserte bevilgninger knyttet til pensjonspremier og -kostnader for de regionale helseforetakene. Videre må det gjøres fratrekk for bevilgningsøkninger for å dekke opp for forventet pris- og kostnadsvekst. I denne sammenheng er det også vanlig å korrigere for flytting av oppgaver og ansvar mellom departementene. For 2021 foreslås det bl.a. overført vel 900 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i forbindelse med gjennomføring av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Selv om bevilgningene til formålene er de samme på statsbudsjettet samlet sett, vil slike ansvarsoverføringer medføre at budsjettproposisjonene for avgivende og mottakende departement ikke gir et dekkende bilde for hvor stor reell endring budsjettforslagene representerer for uendret ansvarsforhold. Ved beregning av realveksten i budsjettforslaget er det derfor korrigert for slike ansvarsendringer. Realveksten som presenteres er således regnet i forhold til samme ansvarsforhold som i saldert budsjett for 2020, dvs. før eventuell flytting av bevilgninger til/fra andre departementer. Korrigert for ovennevnte forhold representerer budsjettforslaget en reell økning på om lag 15,9 mrd. kroner, eller om lag 7,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2020. Vel 10,6 mrd. kroner gjelder ekstraordinære tiltak ifm. koronapandemien.

Realveksten fordeler seg med om lag 14,9 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 950 mill. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. Refusjon av legemidler på blå resept forklarer en vesentlig del av den anslåtte utgiftsveksten under folketrygden. De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslagsendringer under folketrygden og økte lånebevilgninger til pågående investeringsprosjekter i helseforetakene mv., er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.48 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2021.

Ved beregning av realveksten på programområde 30 ses det bl.a. bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene, jf. omtale angående endrede ansvarsforhold ovenfor.

I tillegg til foreslåtte styrkinger i denne proposisjonen er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med satsing på barn og unges psykiske helse.

2.1 Vaksiner mot covid-19

Det foreslås 3,8 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, herunder 3,77 mrd. kroner til inngåelse av forhåndsavtaler om levering av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon og 30 mill. kroner til drift og distribusjon. Et stort antall vaksinekandidater er under utvikling. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si hva slags vaksineteknologi som vil være mest egnet og hvilke vaksinekandidater som vil lykkes med kliniske studier og storskalaproduksjon. For å ha en rimelig sikkerhet for å kunne tilby hele Norges befolkning vaksine, er det nødvendig å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon for å sikre rask tilgang til et tilstrekkelig antall doser av de vaksinene som eventuelt vil vise seg å være sikre og effektive.

2.2 Aktivitetsvekst sykehus

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2021 med 6 335 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med 2 460 mill. kroner eller om lag 2,3 pst. neste år fra saldert budsjett 2020. Dette inkluderer 30 mill. kroner til persontilpasset medisin. Det er lagt opp til at om lag 0,8 pst., tilsvarende 890 mill. kroner, er ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Av beløpet på 6 335 mill. kroner skal 3 500 mill. kroner dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene som følge av covid-19, inkludert innkjøp av smittevernsutstyr, og 200 mill. kroner skal gå til en midlertidig ordning for å redusere ventetidene i 2021. Disse tiltakene må anses som ekstraordinære i 2021, og midler tilsvarende 3 700 mill. kroner videreføres ikke i 2022. Videre er 175 mill. kroner knyttet til innføring av ny inntektsmodell over to år (2021 og 2022), jf. Magnussenutvalgets NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak.

Foreslått økt driftsbevilgning på 6 335 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (192 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (27,4 mill. kroner). Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under pkt. 2.48. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,6 pst. Oppdaterte anslag tilsier at lønns- og prisveksten i 2020 kan bli vesentlig lavere enn det som er lagt til grunn i prisomregningen av bevilgningen til sykehusene. Dette gir de regionale helseforetakene økt økonomisk handlingsrom i 2020 og 2021.

Fra 2020 har driftssituasjonen for de regionale helseforetakene blitt endret som følge av virusutbruddet. Anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) for januar til mai 2020, som er beheftet med stor usikkerhet, viser at aktiviteten for 2020 under ett vil være mellom 8 og 11 pst. under saldert budsjett 2020. Det er også usikkerhet knyttet til inntektene fra laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Bevilgningsforslaget for 2021 tar derfor utgangspunkt i saldert budsjett 2020 for disse to budsjettpostene. Dette nivået representerer et normalår, understøtter målet om at sykehusene skal ha mest mulig normal drift framover, øke aktiviteten og ta igjen utsatt pasientbehandling fra 2020.

Sykehusene har hatt betydelige merutgifter og reduserte inntekter som følge av virusutbruddet i 2020, bl.a. som følge av økt beredskap, smitteverntiltak og utsatt planlagt aktivitet. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) ble handlingsrommet derfor økt med til sammen 6,6 mrd. kroner. I foretaksmøte i juni 2020 ble det signalisert til de regionale helseforetakene at sykehusøkonomien i 2020 skal kompenseres for tapte aktivitetsbaserte inntekter til og med mai måned og at regjeringen vil følge utviklingen i de regionale helseforetakenes utgifter og inntekter nøye videre.

Den foreslåtte aktivitetsveksten på 2 460 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,3 pst. fra saldert budsjett 2020. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad. Samtidig vil smittevern og beredskapshensyn gi økte kostnader i sykehusene utover et normalår. De regionale helseforetakene tilføres derfor 3 500 mill. kroner som en særskilt kompensasjon for ekstrakostnader knyttet til covid-19 i 2021. Ved fordeling av disse midlene skal de 12 ideelle sykehusene med driftsavtale med de regionale helseforetakene likebehandles med de offentlige sykehusene.

Aktivitetsnedgangen som følge av virusutbruddet har også berørt private leverandører med avtale med de regionale helseforetakene. Det er i 2020 gitt styringskrav til de regionale helseforetakene om å gå i dialog med sine private avtaleparter for å finne frem til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned. Tiltakene skal ses i sammenheng med de nasjonale økonomiske støtteordningene som er etablert, og i Prop. 117 S (2019–2020) fremgår det at de regionale helseforetakene må ta hensyn til at ideelle virksomheter ikke kan benytte den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet. Regjeringen vil følge med på utviklingen for private leverandører i 2021.

I forbindelse med behandling av Prop. 52 S (2019–2020) samtykket Stortinget i at bevilgningene over statsbudsjettet for 2020 under kap. 732, post 70 og 77 og kap. 2711, post 76, kunne overskrides med utgifter til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr samt nødvendige laboratorieanalyser til håndteringen av virusutbruddet. Fullmakten til å overskride disse bevilgningene er delegert til Helsedirektoratet. Ved Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020) ble det gitt et tilskudd på 4 800 mill. kroner til innkjøp av smittevernutstyr og beredskapslagring av legemidler som omfatter både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ordningen er midlertidig i 2020. I 2021 foreslås det at innkjøp av smittevernsutstyr dekkes innenfor bevilgningsforslaget til ekstrakostnader på 3 500 mill. kroner. Det foreslås videre 1 100 mill. kroner til beredskapslagring av legemidler, jf. punkt 1.3.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra saldert budsjett 2020. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2021.

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 2,2 pst. fra saldert budsjett 2020 til 2021, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på 3,2 pst. neste år.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper fra 1. februar 2021. I denne sammenheng overføres det 75 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2021. Legemiddelgruppene som foreslås overført, er legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer.

2.3 Beredskapslager legemidler

Det foreslås 1,1 mrd. kroner til etablering av beredskapslager av legemidler i 2021. Midlene skal gå til å dekke kostnader til innkjøp, kapitalbinding og lagerdrift av kritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten. For å trygge forsyningen av legemidler til Norge i forbindelse med koronapandemien iverksatte regjeringen i 2020 oppbygging av beredskapslagre. Midlene skal også gå til innkjøp av råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19 pasienter.

2.4 Testing ved grenseoverganger

Det foreslås 650 mill. kroner til teststasjoner i 2021. Høsten 2020 er det etablert 21 teststasjoner i 17 kommuner med grenseoverganger. Dette for å legge til rette for at personer som har vært på reise og som har symptomer eller som mistenker at de kan ha vært utsatt for smitte skal teste seg. Etablering av slike teststasjoner er en del av den nasjonale TISK-strategien. Tiltaket er midlertidig.

2.5 Opptrappingsplan for allmennlegetjenesten

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten ble lagt frem 11. mai 2020 som en forpliktende opptrappingsplan for perioden 2020 og ut 2024. I 2021 foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til tiltak i planen med 450 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2020, hvorav 400 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det inngår 17 tiltak i handlingsplanen som til sammen skal tilrettelegge for en bærekraftig og framtidsrettet allmennlegetjeneste. Tiltakene skal bidra til å realisere de tre målområdene; en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

2.6 Investeringer i Akson og samhandlingsløsning

Det foreslås 93 mill. kroner til programaktiviteter i felles kommunal journalløsning (Akson) for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge. I tillegg foreslås det 189 mill. kroner til steg en i samhandlingsløsningen. Regjeringen besluttet konseptvalg for Akson i 2019 og forprosjektet overleverte sine anbefalinger i februar 2020. Konseptet består av en felles journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge og en løsning for samhandling mellom alle kommuner og spesialisthelsetjenesten. Samfunnsmålet er bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige og sikre tjenester av høy kvalitet. 185 av 291 kommuner som representerer 65 pst. av befolkningen har signert en intensjonserklæring for å vise sin støtte til og intensjon om deltagelse i det videre arbeidet med å realisere Akson.

2.7 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Det foreslås en samlet låneramme på 1 295 mill. 2021-kroner til nytt behandlingsbygg ved nytt sykehus i Stavanger, med en lånebevilgning i 2021 på 255 mill. kroner. Realisering av nytt behandlingsbygg, E-bygget, innebærer en ferdigstillelse av byggetrinn en ved nytt sykehus i Stavanger. Videre foreslås det en samlet låneramme på 830 mill. 2021-kroner til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning på 24 mill. kroner i 2021.

2.8 LIS1-stillinger

Det foreslås 26,5 mill. kroner i 2021 til å øke antallet årlige LIS1-stillinger med 100 stillinger, med oppstart av 50 stillinger høsten 2021. Formålet med økningen er å bidra til at antallet LIS1-stillinger er tilstrekkelig og bedre dimensjonert til å møte tjenestenes nåværende og framtidige behov for legespesialister. Videre foreslås det ytterligere 48 mill. kroner til å fase inn flere stillinger i Helse Nord som ble opprettet i 2020 og 128,5 mill. kroner til 100 midlertidige LIS1-stillinger som ble opprettet høsten 2020 for å håndtere virusutbruddet i helsetjenesten. Til sammen foreslås det å øke bevilgningene til LIS1-stillinger med 203 mill. kroner i 2021.

2.9 Beredskapskostnader knyttet til covid-19 i etatene

Det foreslås samlet 198,5 mill. kroner til Helsedirektoratet (90,6 mill. kroner), Folkehelseinstituttet (94,1 mill. kroner), Statens legemiddelverk (10 mill. kroner) og Norsk Helsenett SF (3,8 mill. kroner) for å dekke uforutsette og nødvendige kostnader knyttet til covid-19-pandemien.

2.10 Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) foreslås fulgt opp med ytterligere 130 mill. kroner i 2021, hvorav 100 mill. kroner gjennom styrking av kommunenes frie inntekter. Øremerkede bevilgninger på til sammen 30 mill. kroner fordeler seg med 5 mill. kroner til å utvide og evaluere piloteringen av FACT ung – tverrfaglige og oppsøkende team for unge med sammensatte og langvarige behov og 2 mill. kroner til evaluering og utarbeidelse av veiledende materiale til prosjektet Stillasbyggerne ved Akershus Universitetssykehus og 3 mill. kroner til implementering av pakkeforløp for kartlegging og behandling av somatisk og psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet. 20 mill. kroner foreslås til utvikling av rutinemessig, tverrfaglig helsekartlegging av barn som vurderes flyttet ut av hjemmet, hvor av 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 15 mill. kroner over Barne- og familiedepartementets budsjett.

2.11 1000 heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Det foreslås 92,7 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 1,85 mrd. kroner. 50 pst. av tilsagnsrammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og modernisering.

2.12 Ambulansehelikopter i Kirkenes

Det foreslås 60 mill. kroner til et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes.

2.13 Økt aktivitet og deltakelse for eldre

Mange eldre har vært sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene knyttet til covid-19. Det foreslås 60 mill. kroner som en engangsbevilgning til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. Ensomhet og inaktivitet er en stor utfordring for en del eldre. Gjennom Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet, ønsker regjeringen å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre, bl.a. ved å legge bedre til rette for at frivilligsektor og sivilsamfunnet kan bidra til aktivisering og sosial deltakelse, og at en tar i bruk den ressursen som eldre representerer. Tiltakene ses i sammenheng med Demensplan 2025, pårørendestrategien og ernæringsstrategien.

2.14 Nasjonalt smittesporingsteam

Det foreslås 46 mill. kroner til for å sikre at det nasjonale smittesporingsarbeidet ifm. med covid-19 pandemien ivaretas på en robust og bærekraftig måte. Folkehelseinstituttets nasjonale smittesporingsteam skal bistå kommunene i utbruddshåndtering, samordne håndtering av utbrudd dersom flere kommuner og har ansvar for smittesporing på fly og annen offentlig transport der denne ikke kan knyttes til en kommune (f.eks. cruisetrafikk).

2.15 Alis-avtaler

Tilskuddsordningen for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin i kommuner med rekrutteringsutfordringer foreslås økt med 36 mill. kroner. Dette gir rom for 150 flere Alis-avtaler. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilte rekrutteringstiltak som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følger av spesialistforskriften. Tiltaket inngår i handlingsplan for allmennlegetjenesten.

2.16 Helseanalyseplattformen

Det foreslås ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Til sammen foreslås det 235,3 mill. kroner i 2021 til investeringer i teknisk infrastruktur, etablering av en permanent forvaltningsfunksjon og øvrige aktiviteter i regi av Helsedataprogrammet for å realisere helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Det skal legges til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene. Målet er å forbedre utnyttelsen av norske helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

2.17 Lindrende enheter

Det foreslås 30 mill. kroner til lindrende enheter. For å legge til rette for at flere frivillige aktører og stiftelser kan få anledning til å styrke og etablere lindrende enheter, foreslås det til sammen 62,3 mill. kroner til et søkbart tilskudd til lindrende enheter i 2021.

2.18 Kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov

Det foreslås 30 mill. kroner til å opprette en kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov. Tiltaket skal etableres i regi av de regionale helseforetakene i dialog med aktuelle pasientorganisasjoner.

2.19 NorTrials – én vei inn for kliniske studier

Det foreslås 30 mill. kroner til å etablere NorTrials som et gjensidig forpliktende partnerskap for kliniske studier. Tilskuddet skal bl.a. benyttes til etablering av NorTrials-sentre innen terapiområder definert sammen med næringslivet, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland.

2.20 Tarmscreening

Det foreslås ytterligere 25,7 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 124,8 mill. kroner i 2021. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

2.21 Handlingsplan for forebygging av selvmord

Det foreslås 20 mill. kroner til oppfølging av tiltak i handlingsplanen for forebygging av selvmord som regjeringen la fram 10. september. Av disse foreslås 10 mill. kroner til folkeopplysningskampanjer for å redusere stigma og øke kunnskapen i befolkningen både om selvmordsproblematikk og hvor man kan få hjelp. Videre foreslås det 10 mill. kroner til å pilotere kartlegging av alle selvmord, øke antall obduksjoner, øke kompetanse om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett via RVTSene, styrke tilskuddsordningen for forebygging av selvmord og selvskading og til å oversette, tilpasse og implementere opplæringsmateriell til samiske språk.

2.22 Desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten

Det foreslås å videreføre 20 mill. kroner til desentraliserte studieplasser. Distriktene har særskilte kompetanseutfordringer i den kommunale omsorgstjenesten. Avstanden til utdanningstilbudet har videre stor betydning for om kommunene kan benytte seg av utdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

2.23 Helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon

Det foreslås 20 mill. kroner til å videreføre helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon. Tiltaket understøtter innovasjon i helse- og omsorgssektoren.

2.24 Menn i helse

Det foreslås å videreføre 20 mill. kroner i 2021 til prosjektet Menn i helse for å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

2.25 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås 20 mill. kroner til Verdens helseorganisasjon (WHO) for 2021 som en varig økonomisk støtte til WHO basert på nasjonale helsepolitiske prioriteringer og behov. Formålet er å styrke WHOs evne til å håndtere covid-19-pandemien og å styrke WHO politisk og økonomisk som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjonen.

2.26 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Det foreslås ytterligere 19 mill. kroner til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, med en samlet bevilgning på om lag 112 mill. kroner i 2020. Midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

2.27 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det foreslås 16,9 mill. kroner til utvidelse av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2021. Beløpet skal dekke helårsvirkning av inntektspåslag for seks nye kommuner. Totalt foreslås det 38,1 mill. kroner til utvidelsen i 2021.

2.28 Styrking av fylkeskommunens tilbud til pasienter med odontofobi

Det foreslås 15 mill. kroner til styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). I flere fylker er det ventelister, både for odontofobi-behandling og for oppstart av tannbehandling, etter odontofobibehandlingen.

2.29 Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Det foreslås 15 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA). Totalt foreslås det 24 mill. kroner til oppfølgingen av Opptrappingsplan mot vold og overgrep i 2021.

2.30 Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Det foreslås 14 mill. kroner til et kunnskapsprogram for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronapandemien. Programmet skal sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien i Norge.

2.31 Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Det foreslås 12 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

2.32 Alis-kontor i fem kommuner

Det foreslås 10 mill. kroner til videreføring av de fem Alis-kontorene som ble opprettet i 2020, i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. De skal rådgi og bistå kommuner med tilrettelegging av Alis-avtaler. Kontorene skal også bistå kommunene i arbeidet med helhetlige utdanningsløp for fastlegene under spesialisering i allmennmedisin. Tilskuddet til Alis-kontorene økes med 10 mill. kroner i 2021. Tiltaket inngår i handlingsplan for allmennlegetjenesten.

2.33 Forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet

Det foreslås 10 mill. kroner til å videreføre forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet. Midlene skal bidra til å få mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner.

2.34 Styrke kontrollkommisjonene

Det foreslås 10 mill. kroner til å styrke arbeidet i landets kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettsikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet.

2.35 Verdighetssenteret

Det foreslås å videreføre 10 mill. kroner i 2021 til Verdighetssenteret. Midlene skal gå til tilbud om lavterskel etterutdanning og prosjekter innen pleie og verdighet i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

2.36 Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Det foreslås 9,5 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordning for sekretariatsfunksjonene i helsefelleskapene i planperioden for Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023. I helsefellesskapene skal kommuner og helseforetak møtes som likeverdige partnere og, sammen med brukere og representanter fra lokale fastleger, planlegge og utvikle tjenester sammen. Tilskuddet til kommunal sekretariatsfunksjon skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapet.

2.37 Endringer i bioteknologiloven

Det foreslås 8,2 mill. kroner til økonomiske konsekvenser som følge av endringer i bioteknologiloven. Midlene skal dekke økte kostnader som følge av innføring av assistert befruktning for enslige, donorregister og kompensasjon for donering.

2.38 Pensjonsutgifter i Statens legemiddelverk

Det foreslås 7,2 mill. kroner til å dekke økte pensjonsutgifter ved Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk er en bruttobudsjettert virksomhet som er plassert i en premiegruppe i Statens pensjonskasse med fiktive fond. Pga. denne premiegruppeplasseringen kan Legemiddelverkets pensjonsutgifter variere betydelig fra år til år, og ordinære driftsmidler vil ikke være tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelser for 2021.

2.39 Utvikling av prisportalen www.hvakostertannlegen.no

Det foreslås 5 mill. kroner til utvikling av prisportalen www.hvakostertannlegen.no på tannhelsetjenester. Prisportalen ble stengt i mai 2020 av Forbrukerrådet pga. mangel på økonomiske ressurser, kombinert med vansker med å få innrapportert priser fra tannhelsetjenesten under koronapandemien. Det er behov for en teknisk utvikling for å effektivisere driften av portalen, samt å få utvidet portalen med priser på tannregulering.

2.40 Fagmyndighet medisinsk utstyr

Det foreslås 4 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr. Nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017 og kommer gradvis til full anvendelse over en overgangsperiode på 4–6 år. Rettsaktene vil medføre større arbeidsbyrde for Statens legemiddelverk, og det er behov for flere personellressurser for å oppfylle myndighetskravene.

2.41 Eldreombudet

Det foreslås 3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til ordinære driftsutgifter. Eldreombudet sin virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og etableres høsten 2020.

2.42 10-årsmarkeringen for 22. juli

Det foreslås 3 mill. kroner over kap. 765, post 21 til organisering av samling for etterlatte og overlevende i forbindelse med tiårsmarkeringen for 22. juli-hendelsen.

2.43 Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Det foreslås 3 mill. kroner til å gjennomføre et treårig program for utvikling av modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livets siste fase. Modellene skal utarbeides på bakgrunn av både internasjonale og nasjonale erfaringer, og testes ut i enkelt kommuner. Utviklingen av programmet skal involvere brukere, pasienter og pårørende. Tiltaket inngår i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

2.44 Økt saksbehandlingskapasitet i Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås 2 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Norsk pasientskadeerstatning.

2.45 Pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT)

Det foreslås 1.6 mill. kroner til videreføring av pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT). Regjeringen foreslår samlet 9 mill. kroner til NOR EMT, herav Justis- og beredskapsdepartementet med 2,7 mill. kroner og Utenriksdepartementet med 4,7 mill. kroner. NOR EMT er et supplement til mottakerlandets helsetjeneste og ikke-statlige aktørers innsats i en avgrenset periode i et land som er rammet av en akutt krise.

2.46 EU-programmer – deltakelse i helseprogrammet EU4Health

Det foreslås 1,6 mill. kroner til deltakelse i EUs nye helseprogram EU4Health med programperiode 2021–2027. EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene.

2.47 Habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien har rammet mange barn og unge og deres familier. Som en følge av dette har pårørendes belastninger økt, og det er behov for pårørendestøtte og avlastning. Regjeringen foreslår som en engangsbevilgning 100 mill. kroner til styrking av kommunenes rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal gå til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene gis som en særskilt fordeling i rammetilskuddet til kommunene (tabell c). For nærmere informasjon se Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjettproposisjon.

2.48 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med 802,1 mill. kroner, hvorav 768,1 mill. kroner for regionale helseforetak og 20,6 mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2020, og det foreslås å tilføre 576,2 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2021.

Videre er det, med enkelte unntak, foreslått at tilskudds- og 21-poster underreguleres med 2,6 pst., svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål på om lag 100 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene og tilskuddsposter til private ideelle organisasjoner.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

Det foreslås å slå sammen de to egenandelstakene til et felles tak for egenandeler på områdene under de eksisterende takene. Dette er en betydelig forenkling for brukerne og skjermer de med høyest egenbetaling bedre.

For at utgiftene for folketrygden isolert sett ikke skal endres ved en slik sammenslåing av egenandelstakene, må nytt egenandelstak fastsettes til 2900 kroner. I tråd med etablert praksis, legges det til grunn at egenandelene øker i tråd med forventet lønnsvekst på 2,2 pst. fratrukket 0,75 prosentenheter. Når helårseffekten av vedtatte egenandelsøkninger fra 1. juli 2020 (overheng i 2021) er tatt hensyn til, svarer dette til 42 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke sammenslått egenandelstak med 31 kroner. Ut over dette foreslås egenandelstaket økt ytterligere med 252 kroner. Dette medfører en innsparing for folketrygden på anslagsvis 332,5 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner benyttes til supplerende skjerming av utsatte grupper. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3183 kroner.

Det foreslås at biotilsvarende legemidler som anses å være byttbare i apotek, tas inn i trinnprisordningen. En innføring av biologiske legemidler i trinnprisordningen antas å kunne gi en innsparing for folketrygden på om lag 35 mill. kroner 2021. Størrelsen på innsparingen i 2021 vil imidlertid være avhengig av hvor raskt en endring i apotekloven kommer på plass og hvor raskt Legemiddelverket får vurdert legemidler for bytte og trinnpris

Som for de regionale helseforetakene foreslås refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester underregulert sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en innsparing for folketrygden med om lag 18 mill. kroner i 2021.

Lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til oppgjørets virkninger for 2021-budsjettet.

3 Anmodningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2019–2020 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2019–2020), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning e.l., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon (2019–2020)

Drift og oppfølging av Verdighetssenteret

Vedtak nr. 132, 9. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt videre drift og oppfølging av Verdighetssenteret som tilbyr etterutdanning av helsepersonell i akuttmedisinsk eldreomsorg, palliativ eldreomsorg og frivillighetskoordinator for å sørge for fortsatt kompetanse på dette området.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom tiltak i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve og gjennom foreslått styrking av tilskudd til Verdighetssenteret i Prop. 1 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 761.

Evaluering av systemet for nye metoder for legemidler

Vedtak nr. 294, 13. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020).

Helse- og omsorgsdepartementet har utlyst oppdrag om evaluering av system for Nye metoder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å gi Helsedirektoratet i oppdag å vurdere en slik ordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølging av anmodningsvedtaket.

Intensivkapasiteten på sykehus og korona-pandemien

Vedtak nr. 416, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsatte og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises til nærmere omtale av vedtaket under kap. 732. Regjeringen vil følge utviklingen i helsetjenesten nøye fremover.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – midler tilknyttet koronapandemien

Vedtak nr. 417, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å dekke uforutsette og nødvendige kostnader knyttet til pandemien, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises til nærmere omtale av vedtaket under kap. 740 og kap. 745. Regjeringen vil følge utviklingen i helsetjenesten nøye fremover.

Luftambulansetjenesten i Kirkenes og Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette er nå gjennomført og Stortingets anmodningsvedtak knyttet til helikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgningsforslag på 60 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.

I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.

Fødeavdelingen i Kristiansund og sykehuset på Hjelset

Vedtak nr. 574, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. juni 2020. Her ble Helse Midt-Norge RHF bedt om å følge opp vedtaket og på vanlig måte vurdere det opp mot kravet om forsvarlig drift. 22. juli 2020 gjorde Helse Møre og Romsdal det kjent at de så det som nødvendig med alternerende drift ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde fra og med 5. oktober 2020. Bakgrunnen er rekrutteringsutfordringer og hensynet til faglig forsvarlig drift. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets rapport om nasjonal legemiddelberedskap fra juni 2019 (IS-2837) og rapport om nasjonal legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Smittevernutstyr – offentlig/privat produksjonsmiljø

Vedtak nr. 576, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen etablere et offentlig/privat samarbeid med produksjonsmiljøer, med sikte på å øke selvforsyning av smittevernsutstyr for helsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Med et utfordrende internasjonalt marked for smittevernutstyr, er disse avtalene viktige for å sørge for at norsk helsevesen har nok utstyr, både på kort og noe lengre sikt. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel.

Se også informasjon fra Helse Sør-Øst RHF om produksjon av utstyr i Norge:

https://www.helse-sorost.no/beredskap-korona/utstyr.

Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Helse Nord RHF skal innen 1. november 2020 vurdere vedtaket i styresak 90/2008 om intensivnivå på nytt, på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 578, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets delrapport om nasjonal legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle sykehus og DPS-er i helsefellesskapene

Vedtak nr. 579, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS-er blir inkludert i helsefellesskapene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom føringene for helsefellesskap i Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 om at private ideelle leverandører som har avtale med den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil være en del av helsefellesskapene. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.

Barns journal – sperring for innsyn

Vedtak nr. 580, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er trygt for barn å dele vonde erfaringer, og at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon. Det skal være gode rutiner på plass for å sørge for at deler av barnets journal enkelt kan sperres for innsyn. Det skal gis god opplæring for helsepersonell, og det må være tid og rom til å gjøre disse vurderingene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Det er viktig at barn trygt kan dele vonde erfaringer med helsepersonell. Regelverket ivaretar dette på en god måte, men departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til nasjonale føringer for foreldres elektroniske innsyn i barns pasientjournal i spesialisthelsetjenesten. Utkast til føringer skal utarbeides i samarbeid med de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse, og etter å ha innhentet synspunkter fra Bufdir og andre relevante offentlige etater og profesjons- og brukerorganisasjoner. Vedtaket er omtalt under kap. 701, post 21.

Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon

Vedtak nr. 581, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Etter regjeringens oppfatning er barnekonvensjonens prinsipper fullt ut gjennomført i norsk helselovgivning og oppfyller barns rett til å bli hørt, beslutninger til barns beste og rett til privatliv. Regjeringen vil likevel gjennomgå reglene på bakgrunn av Stortingets vedtak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 582, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i juni i 2020 i oppdrag å oppdatere rapporten «Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter» med ny kunnskap og eventuelle endringer som kan påvirke basestruktur og behov for luftambulansetjenester. Helseregionenes fornyede gjennomgang viser at målet om at 90 pst. av landets befolkning nås innen 45 minutter er nådd, og at om lag 99 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. Nye redningshelikoptre vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurdering er at kapasiteten til ambulansehelikoptrene i Norge er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende. Legebiler vil kunne avlaste ambulansehelikopter dersom det skulle oppstå framtidige kapasitetsproblemer. Helse Nord vil gjøre en egen vurdering av helikopterstrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinsk sammenheng. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732 samt omtale av anmodningsvedtak nr. 545, 17. mars 2016.

Kommunesammenslåing og regionale helseforetak

Vedtak nr. 583, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge avgjørende vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerperspektiv, og derfor åpne opp for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte i de regionale helseforetakene 10. juni 2020. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å åpne for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger med tilhørighet i flere helseforetak. Det vises til omtale under kap. 732.

Innføring av non-invasiv prenatal test (NIPT)

Vedtak nr. 607, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt i Norge fra 1. juli. 2020.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Non-invasiv test (NIPT) er tillatt i Norge fra 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Evaluering av bioteknologiloven

Vedtak nr. 608, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at bioteknologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk og løpende for å holde tritt med den raske utviklingen i bioteknologien.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Regjeringen vil i tråd med utredningsinstruksen sikre at det foretas en løpende evaluering av bioteknologiloven sett i lys av den medisinske utviklingen på feltet. I tillegg tas det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Medisinsk fødselsregister

Vedtak nr. 609, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk fødselsregisterforskriften med sikte på å registrere alle behandlinger med assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av utfall.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Departementet har påbegynt arbeidet med utkast til høringsnotat med forslag til endringer i Medisinsk fødselsregister og tar sikte på at høringsnotat kan sendes på høring innen utgangen av 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Biomedisinkonvensjonen og mitokondriedonasjon

Vedtak nr. 610, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å endre Biomedisin konvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak nr. 611, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må bl.a ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller

Vedtak nr. 613, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prioriteringsveileder for donasjon av egg

Vedtak nr. 615, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for donasjon av sæd.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene til å være om lag 153 mill. kroner, men dette anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 618, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er >38 år ved termin, til kvinner som er >35 år ved termin.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene til å være om lag 102 mill. kroner, men dette anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide

Vedtak nr. 620, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konsekvenser

Vedtak nr. 622, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har gjort beregninger av vedtakene som følger av lovendringene. Dette gjelder assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister. Samlet er dette anslått til å utgjøre 8,2 mill. kroner og er gjenspeilet i bevilgningsforslagene under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Kostnader til rådgivende instans der legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen eller paret som søker assistert befruktning er ikke inkludert i anslaget. Dette vil bli fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2021. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger i kap. 732 og bevilgningsforslag under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790.

Når det gjelder de de andre anmodningsvedtakene som ble gjort under samme sak, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede de økonomiske og faglige konsekvensene av disse med frist 1. november 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med oppfølging av disse vedtakene. Det vises til omtalene av dette under anmodningsvedtak nr. 617 og 618 (2019-2020) og omtale under kap. 732.

Endringer i Smittestopp-applikasjonen

Vedtak nr. 711, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019–2020).

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å vurdere alternative innretninger på applikasjonen. Instituttet er av den oppfatning at det i hovedsak er to veivalg for videre arbeid med digital smittesporing. Det ene er å videreutvikle dagens applikasjon som inkluderer både smittesporing og analyseformål (kunnskapsinnhenting). Det andre er å utvikle en applikasjon som benytter rammeverket fra Apple og Google, Exposure Notifications Framework, som kun muliggjør smittesporing.

Norge var blant de første til å lansere en applikasjon for smittesporing og dette har vært et nybrottsarbeid. Ingen land hadde erfaring med hva som ville være den beste løsningen. Ved lansering av applikasjonen Smittestopp var heller ikke rammeverket fra Apple og Google tilgjengelig. Folkehelseinstituttet, sammen med Direktoratet for e-helse, utreder høsten 2020 mulighetene som ligger i dette rammeverket. Denne utredningen skal vurdere både nytteverdi, tidsplan og økonomiske konsekvenser. og basere seg på erfaringsgrunnlag fra andre land som har tatt det i bruk i sine applikasjoner. Som en del av utredningen vurderes det også hvordan Stortingets vedtak om delt samtykke skal følges opp og hvilke konsekvenser det får for innretning på applikasjonen. Inntil videre er arbeidet med å videreutvikle Smittestopp-applikasjonen stilt i bero og forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll er opphevet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus

Vedtak nr. 712, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 (2019–2020).

På sykehusenes hjemmesider og på helsenorge.no gis det informasjon om at kvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre medikamentell abort hjemme, eller om hun ønsker å gjennomføre siste del av aborten på sykehuset. Vedtaket skal derfor være gjengs praksis ved sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet vil i dialog med de regionale helseforetakene sikre at informasjon om denne valgmuligheten blir gitt til alle kvinner som skal gjennomføre abort. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell

Vedtak nr. 713, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 (2019–2020).

Oppfølgingen etter spontanabort bør være basert på kvinnens eller parets individuelle behov. Tilbudet fra helsetjenesten må gis i dialog med kvinnen eller paret om hva som er mest hensiktsmessig oppfølging for dem. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med Helsedirektoratet for å avklare hva som skal til i form av f.eks. faglige retningslinjer eller andre føringer for å sikre at alle som gjennomgår spontanabort, får tilbud om oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utvidelse av forsøket med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene

Vedtak nr. 738, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med utvidelsen med seks nye kommuner inn i forsøket med statlig finansiering av pleie- og omsorgstjenesten, slik at Stortinget kan ta stilling til hvilke seks kommuner som får tilbud om å være med i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom forslag til økt bevilgning til utvidelse av forsøket med seks kommuner, jf. omtale under kap. 761 post 65.

Koronapandemien og kapasitet i de regionale helseforetakene

Vedtak nr. 788, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Oppfølging av Innst. 360 S (2019–2020) og anmodningsvedtaket er fulgt opp i brev til de regionale helseforetakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

• a forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

• b en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

• c forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

• d forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

Vedtaket følges opp i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester. Pga. koronasituasjonen er arbeidet med stortingsmeldingen blitt forsinket, og det tas sikte på en framleggelse for Stortinget i løpet av 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding – Prehospitale tjenester

Vedtak nr. 21, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:225 S (2017–2018) om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, hvor de prehospitale tjenester og hele den akuttmedisinske kjeden er gjennomgått, jf. Innst. 255 S (2019–2020). I Innst. 11 S (2019–2020) hadde komiteen følgende merknad: «Komiteen merker seg at vedtaket ber om en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden. Komiteen viser til behandling av Dok. 8:225 S (2017–2018), jf. Innst. 32 S (2018–2019), der et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti påpeker at en slik melding «bl.a. må ha som mål å utrede behovene for bil-, båt- og luftambulanse samlet, der man ser på behovene for kapasitet og basestruktur under ett,» og at en slik melding må vurdere lovhjemler om krav til responstider.» Det vises til omtale under kap. 732.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.

I tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn vil regjeringen ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Gjennomgangen vil bl.a. bidra til at regelverket er bedre tilpasset ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal strategi for ernæring hos eldre

Vedtak nr. 28, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med forslag til konkrete, målrettede tiltak. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet Mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på det systematiske ernæringsarbeidet, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.

Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten

Vedtak nr. 29, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med konkrete tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten gjennom bl.a. modellutviklingsprogrammet «klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten». Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.

Oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død

Vedtak nr. 31, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme en egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom framleggelse av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Det vises til omtale under kap. 761.

Nasjonal alkoholstrategi

Vedtak nr. 35, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og vedtak nr. 767, 19. juni 2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 714.

Offentlig utvalg om konsekvenser av alkohol

Vedtak nr. 36, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og vedtak nr. 767, 19. juni 2020. Det vises til omtale under kap. 714.

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil komme tilbake til oppfølgingen av dette arbeidet der.

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etablering av barnehospice i Kristiansand

Vedtak nr. 76, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).

Vedtaket anses fulgt opp i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) der det ble bevilget et øremerket tilskudd på 30 mill. kroner til etablering av barnehospice i Kristiansand. Styrkingen i revidert budsjett 2020 foreslås videreført i 2021 som en del av søkbart tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter. Det vises til omtale under kap. 761, post 73.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og på ulike sektorer. Det er derfor en omfattende oppgave å kartlegge i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser her, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen. Når vi har fått utredet et overslag over de økonomiske konsekvensene vil det bli tatt stilling til hvordan saken skal følges opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning om BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget skal bl.a. oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede og fremme forslag til hvordan BPA kan utformes slik at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Utvalget skal bl.a. vurdere og foreslå hvordan ordningen bør utformes for å sikre reell brukerstyring. Utvalget er godt i gang med arbeidet, og skal levere sin utredning i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Denne var på høring med høringsfrist 16. desember samme år. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Regjeringen arbeider med å følge opp høringen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for fortsatt reduksjon av antall svangerskapsavbrudd (2020–2024) som ble lagt frem juni 2020. I handlingsplanen fremkommer det at Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring et forslag om å utvide rekvireringsretten slik at jordmødre og helsesykepleiere også gis rett til å rekvirere hormonell prevensjon til unge under 16 år. For rekvirering av langtidsvirkende prevensjon til de under 16 år foreslås det fortsatt en medisinskfaglig vurdering gjort av lege. Utvidelsen innebærer en endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Høringsnotatet vil drøfte både faglige, etiske og juridiske problemstillinger. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Stortingssesjon (2017–2018)

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.

Vedtaket er fulgt opp gjennom evalueringen av fastlegeordningen, som ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 1. september 2019. Funnene i evalueringen begrunner tiltak i handlingsplan for allmennlegetjenesten for årene 2020–2024. Handlingsplanen ble lagt fram 11. mai 2020. Regjeringen har forpliktet seg til å foreslå å øke bevilgningen til allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner i 2024 sammenlignet med saldert budsjett 2020. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om oppfølgingen av planen i de årlige budsjettprosessene. Allerede i Prop. 117 S (2019–2020) foreslo regjeringen å innføre et midlertidig grunntilskudd og et knekkpunkt i basistilskuddet med virkning fra 1. mai 2020 for å bidra til økt rekruttering og stabilitet i ordningen. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Det vises til merknader fra Stortinget i Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019–2020) hvor det framgår at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.

Vedtaket anses som utkvittert gjennom Kunnskapsdepartementets fastsetting av forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 783.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil komme tilbake til tiltakene der.

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert om trygghetsboliger bør inkluderes i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser. En slik utvidelse reiser imidlertid en rekke problemstillinger og det vurderes som lite hensiktsmessig å inkludere trygghetsboliger i dagens investeringstilskudd. Regjeringen vurderer at trygghetsboliger kan være et viktig mellomledd i omsorgstjenesten, som kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og tilsvarende heldøgns omsorgstilbud. Regjeringen har på denne bakgrunn bedt Husbanken om å utrede en egen ordning med trygghetsboliger. Det er bedt om at utredningen ser på modeller som særlig tar hensyn til utfordringer i distriktene/områder uten et velfungerende boligmarked. Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2021 for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, som skal stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene. Sintef har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet kartlagt ulike modeller for integrerte boligløsninger, som bidrar til at folk kan bli boende hjemme lengst mulig mv. Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp forslagene i rapporten i arbeidet med ny strategi om den boligsosiale politikken og som en del av arbeidet med fremtidens boformer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Planen inneholder flere tiltak som vil bidra til opptrapping av legedekningen i kommunene og i fastlegeordningen spesielt. I Prop. 117 S (2019–2020) foreslo regjeringen å innføre et tidsbegrenset grunntilskudd med virkning fra 1. mai 2020. Grunntilskuddet skal tilsvare basistilskuddet ved 500 innbyggere på listen. Fastleger med en listelengde på under 500 vil ha krav på dette grunntilskuddet i inntil to år fra de inngår avtale, dersom de har et listetak på 500 innbyggere eller flere. Regjeringen foreslo også med virkning fra 1. mai 2020 å innføre et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere med høyere per capita-tilskudd under knekkpunktet enn over. Knekkpunktet bidrar til noe bedre basisfinansiering for listene med færre innbyggere. Dette vil gjøre det mer attraktivt for unge leger å gå inn i ordningen siden de yngre legene ofte har færre innbyggere på listene enn sine eldre kolleger. I tillegg vil regjeringen i planperioden øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer, tilrettelegge for et hensiktsmessig antall LIS1 stillinger og innføre introduksjonsavtaler. Dette er alle tiltak som vil kunne gi bedre rekruttering og god legedekning. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et av tiltakene i planen er å endre og styrke basisfinansieringen av fastlegeordningen. Regjeringen forslo derfor i Prop. 117 S (2019–2020) å innføre et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere med virkning fra 1. mai 2020. Satsen på per capita tilskuddet er foreslått å være høyere under knekkpunkt enn over. Innføringen av knekkpunkt bidrar til bedre basisfinansiering og relativt bedre inntjening for listene med under 1000 innbyggere. Dette gir rom for at legene kan korte ned listene sine. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og lege i spesialisering i allmennmedisin om særskilte tiltak som skal bidra til økt trygghet i tiden spesialistutdanningen pågår. Avtalene inneholder tiltak og oppfølging i spesialiseringsløpet som kommer i tillegg til det legen har krav på som følge av dagens avtale- og regelverk. Avtalene kan eksempelvis inneholde avtale om mer veiledning enn kravet i forskriften tilsier, gjennomføring av læringsaktiviteter, nettverkssamlinger for leger i spesialisering, inntektsgaranti og/eller kompensasjon for kortere lister i en periode.

Det er inngått Alis-avtaler med både næringsdrivende fastleger og fastlønnede. I tillegg gjennomføres det to Alis-prosjekter i kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Til sammen inngår 58 leger i prosjektene. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer.

Høsten 2017 ble et eget Alis-prosjekt startet opp i kommuner på Vestlandet. 26 leger med fastlønn inngår i prosjektet. Tilsvarende prosjekt ble startet opp i Nord-Norge i 2019. Alis-Nord er i en oppstartsfase og er planlagt å omfatte 32 leger i næring og med fastlønn.

På bakgrunn av erfaringene med rekrutteringstilskuddet for fastleger ble det i 2019 opprettet 86 Alis-avtaler i 44 kommuner, fordelt på 67 fastlønnede og 19 næringsdrivende fastleger. Det ble innvilget støtte til 65 av disse avtalene. Gjennom tilskuddsordningen til Alis-avtaler for næringsdrivende fastleger, som ble etablert høsten 2019, er det tildelt tilskudd til 54 Alis-avtaler, fordelt på 18 kommuner. Totalt var det 200 leger som hadde Alis-avtaler ved utgangen av 2019. Regjeringen vil i planperioden legge til rette for å øke antall Alis-avtaler over fire år.

I 2020 ble det opprettet fem Alis-kontorer i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Kontorene skal rådgi kommunene i sine regioner om rekrutteringstiltak som kan inngå i Alis-avtaler, bistå med maler for Alis-avtaler, innhente og formidle erfaringer med de ulike tiltakene og bistå for øvrig i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Målet er gode og enhetlige utdanningsløp. Alle kommuner med Alis-kandidater skal kunne tilby forutsigbare utdanningsløp med veiledning, supervisjon og læringsaktiviteter og kommuner med behov for Alis-avtaler skal få bistand til dette. På denne måten kan slike avtaler breddes nasjonalt, ut fra behov. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Et tiltak i planen er å øke innsikten om legevaktsarbeid og prøve ut nye måter å organisere legevakt på. For å få et bedre beslutningsgrunnlag vil departementet, sammen med partene, nedsette en ekspertgruppe som skal kartlegge hvor høy arbeidsbyrden er og hvordan den fordelere seg på leger i legevakt, og hvilke konsekvenser en eventuelt redusert belastning vil få for behovet for leger.

Legevaktspiloten vil også bli videreført for å få erfaring med alternative måter å organisere legevakt på. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2019 fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av omleggingen av turnusordningen til LIS1-stillinger og gjøre nærmere utredninger av tiltakene foreslått i direktoratets rapport IS-2802. Som et ledd i dette arbeidet skal direktoratet vurdere hvordan LIS1-stillinger kan stimulere til økt rekruttering av leger i distriktene.

Direktoratet har fått frist til 14. oktober 2020 med å svare på oppdraget. Som følge av virusutbruddet har departementet gitt direktoratet utsatt frist på oppdraget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av vedtak nr. 307 (taxfree-salg)

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst. 124 S (2017–2018). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 506 (2017–2018) om å følge opp vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).

Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 506 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018).

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket ved at Helsedirektoratet har gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under 18 år med langtidsopphold i institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d). Rapporteringen inngår inntil videre som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opphold i institusjon. I henhold til rapporten fra Helsedirektoratet er det per 15.12.2019 ni barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over. Av disse hadde tre et flytteønske. Alle de tre hadde konkret plan om flytting. Det vises til nærmere omtale av under kap. 761.

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobanken (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst. 182 L (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2018 ga Helse Sør- Øst RHF i oppdrag å sørge for at det gis informasjon til de enkelte foreldre og barn i Nyfødtscreeningen slik det kreves i behandlingsbiobankloven § 9a og i overgangsbestemmelsen i punkt II i lov 15. mai 2018 nr. 17 om endringer i behandlingsbiobankloven. Helse Sør-Øst RHF skal, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, etablere teknisk løsning for varsling og gjennomføre varsling, samt etablere nødvendige ordninger for tilbaketrekning av samtykke og mulighet for å kunne kreve destruksjon av enkeltprøver. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.

Nyfødtscreeningen etablerte i juni 2019 ny teknisk løsning og oppdatert informasjon til foreldrene om tilbaketrekning av samtykke og destruksjon av prøvene. En automatisert løsning til erstatning for manuelle overføringer av data er nå på plass. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:113 S (2017–2018) om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som ble lagt fram 10. september 2020. Handlingsplanen har både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv. Åtte departementer har vært med å utarbeide planen. Forebygging av selvskading er omhandlet i Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). I tillegg er det tiltak som omhandler både selvmord og selvskading i handlingsplanen. Det vises til omtale av handlingsplanen for forebygging av selvmord under kap. 765, post 21.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Oppdraget ses i sammenheng med vedtak 616 og 617. Arbeidet i 2020 ble forsinket pga. direktoratets arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet av august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Oppdraget ses i sammenheng med vedtak 615 og 617. Arbeidet i 2020 ble forsinket pga. direktoratets arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp med krav i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 15. januar 2019. Oppdraget ses i sammenheng med vedtak 615 og 616. Arbeidet ble forsinket i 2020 pga. de regionale helseforetakenes arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at samboergaranti fra 1. juli 2020 er tatt inn i forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Det vises til nærmere omtale av oppfølgingen av vedtaket under kap. 761.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624,19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Gode liv i Norge er fulgt opp av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, OsloMet/NOVA og Helsedirektoratet «i rapporten «Livskvalitet – anbefalinger for et bedre målesystem» (Helsedirektoratet 2018, IS-2727). Vedtaket følges videre opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk Sentralbyrå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som del av oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørreskjema om livskvalitet, og Helsedirektoratet planlegger i samarbeid bl.a. med Folkehelseinstituttet og SSB å gjennomføre en nasjonal livskvalitetsundersøkelse. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet.

Fullversjonen av målebatteriet er testet ut en gang regionalt (i Hallingdal), og en gang nasjonalt. Datainnsamling for den nasjonale målingen ble foretatt i mars-april 2020. Resultater vil foreligge i løpet av høsten 2020. I tillegg er det publisert en foreløpig rapport om livskvalitet før og etter innføring av koronatiltakene. Folkehelseinstituttet har i september 2020 utgi rapporten Livskvalitet i Norge – fra nord til sør. Tallene som presenteres i denne rapporten er basert på over 80 000 personer i alderen 18 til 93 år som deltok i disse undersøkelsene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og følges opp som omtalt der.

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om status for livskvalitet ifm. regelmessig rapportering i folkehelsemeldingene.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen. Den reviderte retningslinjen vil etter planen bli publisert i løpet av andre halvår 2020. Helsedirektoratet har videre utarbeidet egne pandemianbefalinger om LAR. Det vises til omtale under kap. 734.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). I Innst. 11 S og Innst. 373 S (2019–2020) uttaler Stortinget at de avventer med å utkvittere vedtaket til slik bemanning er på plass ved samtlige store sykehus.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag å sikre at alle akuttsykehus skal ha breddekompetanse innenfor behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri. I ny spesialistutdanning for leger er det læringsmål i spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin og i de indremedisinske spesialitetene som sikrer breddekompetanse innen behandling av eldre. Det vises for øvrig til omtale under kap. 783.

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og etablering av helsefellesskap hvor skrøpelige eldre er en av fire pasientgrupper som skal prioriteres i planlegging og utvikling av tjenestene. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 ved etablering av helsefellesskap og oppdrag til Helsedirektoratet om utskrivningsprosessen. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018). I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020) vedtok Stortinget en lovendring som åpner for assistert befruktning for enslige kvinner.

Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Vedtaket er gjennomført ved endret veileder fra Helsedirektoratet som trådte i kraft 7. februar 2020. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Vedtaket er gjennomført ved forskriftsendring som trådte i kraft 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) merket Helse- og omsorgskomiteen seg at Helse Nord RHF har vurdert praksis med sluttvederlag og etterlønn, og at departementet har vist til statens retningslinjer i foretaksmøter. Komiteen ville imidlertid se resultatet av Helse Nords gjennomgang, særlig det som omhandler at foretakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse, før vedtaket utkvitteres.

Helse- og omsorgsdepartementet har oversendt rapporteringen fra Helse Nord RHF til helse- og omsorgskomiteen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene fikk i 2019 i oppdrag å rapportere hvordan nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er implementert, og helseregionene melder at retningslinjen er implementert og at anbefalingene om utreisevurdering følges opp. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom nærmere vurderinger under kap. 732.

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble gitt i oppdrag å vurdere finansiering av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. I sitt svar på oppdraget, jf. også omtale i Prop. 1 S (2019–2020), skisserer Helsedirektoratet tre mulige modeller for fremtidig finansiering, men anbefaler ikke noen konkret modell. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert Helsedirektoratets rapport og konkludert med at det ikke gjøres endringer i finansiering av tjenester ytt av jordmødre.

Vedtaket er videre fulgt opp gjennom en betydelig styrking av jordmorkapasiteten gjennom tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For 2021 foreslås det å øremerke 60 mill. kroner til jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

I oppdragdokumentet til de regionale helseforetakene for 2020 er det gitt føring om å sikre en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak og Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene i 2019 fikk i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av hvordan følgetjenesten for fødende fungerer i helseregionen, og helseregionene melder at de har kartlagt hvordan følgetjenesten er organisert og fungerer. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom nærmere vurderinger under kap. 732.

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødsels-omsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2020 er det vist til Stortingets vedtak, og det er gitt føring om at tidspunktet for utskrivning fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i samråd med kvinnen, i tråd med Helsedirektoratets veileder. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for screening av gravide og barselkvinner som en del av et pågående nordisk prosjekt innen samme fagområde som tar sikte legge fram sine erfaringer i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) ba Helse- og omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen. Anmodningen fra helse- og omsorgskomiteen ble fulgt opp ved at rapport fra de regionale helseforetakene om vikarbruk i helseforetakene ble oversendt fra Helse- og omsorgsdepartementet til komiteen i desember 2019.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018). Departementet tar sikte på utsendelse av høringsnotat i løpet av høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dok. 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket, samt merknader fra komiteene på Stortinget, jf. Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019–2020), ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus der oppfølging etter behandling også inngår. Det er innført tre generelle pakkeforløp for henholdsvis utredning og behandling i psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge og for TSB. I tillegg er det fra 1. januar innført fire tilstandsspesifikke pakkeforløp. Det vises til omtale under kap. 734.

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Departementet tar sikte på utsendelse av høringsnotat i løpet av høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket sees i sammenheng med vedtak nr. 839. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at det er satt ned en ekspertgruppe som skal utrede offentlig /ideell drift av luftambulansetjenesten, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan. Ekspertgruppens frist for å levere utredningen er forlenget fra utgangen av 2020 til utgangen av mars 2021 som følge av koronasituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018).

Regjeringen la frem en ny nasjonal tobakksstrategi i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, hvor det varsles at flere endringer i tobakksskadeloven vil utredes og vurderes. Regjeringen planlegger å sende forslag til lovendringer på høring, og vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018). I Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 (2019–2020) framgår det at Stortinget avventer regjeringens omtale av oppfølgingen av vedtaket.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i legenes spesialistutdanning i henhold til Stortingets vedtak. Helsedirektoratet er i gang med å kvalitetssikre de nasjonalt anbefalte prosedyrelistene i samarbeid med de regionale helseforetakene, Legeforeningen, og alle private og ideelle utdanningsvirksomheter. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 783. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når Helsedirektoratets prosesser er ferdige.

Stortingssesjon (2016–2017)

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Vedtak nr. 307, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).

Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 307 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017). I Innst. 373 S (2019–2020) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer utkvittering av vedtaket til en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak legges fram for Stortinget. I Granavoldenplattformen uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak. I statsbudsjettet for 2020 satt regjeringen seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader Regjeringen har planer for kortsiktige og langsiktige tiltak som understøtter dette målet. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Helse- og omsorgskomiteen viser i Innst. 11 S (2019–2020) og Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 373 S (2019–2020) at anmodningsvedtaket ikke kan ansees for utkvittert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpeker i Innst. 373 S (2019–2020) at manglende deltakelse fra familien skal føre til at helsestasjonenen melder bekymring til barnevernet. Ved valg av virkemidler er det viktig å være oppmerksom på mulige negative eller utilsiktede konsekvenser av tilsynelatende effektive tiltak. Det gjelder særlig spørsmålet knyttet til bruk av jurdiske virkemidler for å oppnå at barn og foresatte møter på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og konsekvenser av ikke å møte til konsultasjon. Rettslig regulering bør vurderes først dersom ønsket effekt ikke kan oppnås bedre eller enklere ved bruk av andre virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet mener at vedtaket er tilstrekkelig utkvittert gjennom tiltak som er beskrevet under, og at dette ivaretar at alle undersøkelser og all helsehjelp også i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er basert på tilbud og frivillighet.

Vedtaket er fulgt opp gjennom tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester i alle relevante helselover, i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ved endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Videre er vedtaket fulgt opp gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og revidering av relevante veiledere. Fylkesmennene ble i tildelingsbrevet for 2020 bedt om å bidra til at alle kommuner får informasjon om opptrappingsplan mot vold og overgrep og aktuelle lovbestemmelser, samt veiledning i systematisk arbeid mot vold i kommunale planer. Helsedirektoratet er bedt om å skaffe en nærmere oversikt over eksisterende tall for deltakelse ved kontroller fra SSB, samt se på hva kommunene gjør for å få tak i barna som ikke møter til aldersbestemte helsekonsultasjoner, og om de følger anbefalingene i nasjonal faglig retningslinje. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Forutsetningene for gjennomføring av forsøket hvor utvalgte kommuner overtar ansvaret for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen. Koronapandemien har hatt vesentlige konsekvenser for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og vil ha betydning for tjenestens drift det kommende året. Tilsvarende er kommunene i en krevende situasjon pga. pandemiutbruddet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten bør i 2020 og 2021, få mulighet til å håndtere de direkte og indirekte konsekvensene av koronapandemien. Samlet gjør dette at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen våren 2020 la fram Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Overordnede mål, strategier og innsatsområder er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Tiltakene i handlingsplanen er rettet inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester, og kunnskapsutvikling og innovasjon. Handlingsplanen følges opp i samarbeid med berørte departementer og som del av det systematiske folkehelsearbeidet. Det vises til omtale under kap. 714.

Stortingssesjon 2015–2016

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og vurderingene under kap. 732. De regionale helseforetakene har utredet basestruktur for luftambulansetjenesten, og tilrådningene er fulgt opp ved at all koordinering av ambulansehelikoptrene skjer ved en fast AMK-sentral i hver helseregion. Det er etablert anestesibemannet legebil i Mjøsområdet og i Grenlandsområdet for å styrke akuttberedskapen. Det ble bevilget 10,2 mill. kroner i 2019 til formålet. Tilrådningen om ny luftambulansebase i Innlandet blir vurdert i sammenheng med framtidig sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet.

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratets arbeid med veileder for gravide i LAR. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 734.

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker.

I Innst. 11 S. (2019–2020) fremgår det at komiteen vil avvente med å utkvittere vedtaket til det foreligger resultater fra høringen av forslag til endringer i helseregisterloven og beslutninger er fattet. Høringen er gjennomført og følges opp gjennom Prop. L 63 (2019–2020) Endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata) som er til behandling i Stortinget. Forslag til endringer i helseregisterloven skal gi enklere tilgang til helsedata til helseanalyser og forskning. Lovforslaget inkluderer regulering av en nasjonal organisatorisk og teknisk løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata (Helsedataservice og helseanalyseplattformen). Videre følges vedtaket opp gjennom bevilgningen til investeringene i helseanalyseplattformen. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til helseanalyseplattformen med 35 mill. kroner i 2021 i tråd med anbefalt styringsramme for tiltaket, jf. kap. 701, post 21. Midlene skal bl.a. dekke investeringer i analyserom, dataplattform og avanserte analysetjenester som er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen som et økosystem for helseanalyse, hente ut gevinstpotensialet og realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Se også Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester.

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).

I Innst. 373 S (2019–2020) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at tilbudet om medikamentfri behandling for barn og unge ikke er på plass, selv om faglige anbefalinger tilsier dette. Der vises det også Helse- og omsorgskomiteens merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 11 S (2019–2020), der komiteen vil avvente utkvittering til tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller er ferdig implementert.

Vedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet i 2017 fikk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere tiltak for å redusere ordinering av psykofarmaka til barn og unge og å foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn og unge. I 2019 iverksatte Helsedirektoratet etter dialog med departementet tre tiltak. Norsk legemiddelhåndbok skal utarbeide doseringsanbefalinger og pasientversjoner for bruk av aktuelle legemidler. Folkehelseinstituttet skal utføre registeranalyser om bruken og nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har fått i oppgave å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere behov og organisering av nytt nettverk etter eksisterende modell. I 2020 vil Helsedirektoratet utarbeide veiledning for helsepersonell, samt iverksette ytterligere tiltak for å bidra til riktigere legemiddelbruk og mer kunnskap om bruken. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 21.