Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslag mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2022 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2022 og uten bevilgningsforslag i 2021, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse- og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2022:

• Bioteknologirådet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Eldreombudet

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet, inkl. Helfo

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norsk helsearkiv (Arkivverket)1

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom)

• Mattilsynet (faglig ansvar)

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk helsenett SF

• AS Vinmonopolet

I sesjonen 2021–2022 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 3 L (2021–2022) Endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.)

• Prop. 10 L (2021–2022) Endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige forskriftshjemler for håndtering av koronapandemien mv.)

• Prop. 20 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet

• Prop. 57 L (2021–2022) Endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.)

• Prop. 60 LS (2021–2022) Endringer i genteknologiloven (offentlighet) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1381 mv.

• Prop. 63 L (2021–2022) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg m.m.)

• Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret)

• Prop. 73 L (2021–2022) Endringer i tobakksskadeloven (tekniske endringer i avgiftssystemet mv.)

• Prop. 91 L (2021–2022) Endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling)

• Prop. 92 L (2021–2022) Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)

• Prop. 102 LS (2021–2022) Endringer i legemiddelloven (legemidler til dyr) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 371/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr

• Prop. 103 L (2021–2022) Midlertidige endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige forskriftshjemler for håndtering av koronapandemien)

• Prop. 122 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

Helse- og omsorgsdepartementet hadde om lag 208 årsverk i 2020 og 2021.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner til økt aktivitet i departementet for å ivareta beredskapsoppgaver og videreføre departementets arbeid som beredskapsorganisasjon, samt oppfølging av Koronakommisjonens anbefalinger om justeringer i norsk helseberedskap, jf. omtale i Prop. 51 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 om økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter og Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022.

Bevilgningen er redusert med 0,4 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning over kap. 510, post 45 under Kommunal- og distriktsdepartementet til ny løsning for e-postsynkronisering i departementene, jf. omtale der.

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generelle prisjusteringer:

Det foreslås å flytte:

• 42,1 mill. kroner til kap. 744, post 01 som følge av at Helsedataprogrammet er avsluttet og Helsedataservice er etablert som en del av Direktoratet for e-helse

• 10,6 mill. kroner til kap. 762, post 21 til videre utvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), jf. omtale under kap. 762, post 21

• 6,5 mill. kroner til kap. 745, post 01, til Folkehelseinstituttets faste oppgaver med å utvikle og modernisere helseregistre.

• 3 mill. kroner til økt aktivitet i departementet for å ivareta beredskapsoppgaver jf. omtale under kap. 700, post 01

• 1 mill. kroner til kap. 545, post 01 til Datatilsynets arbeid med regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 91,4 mill. kroner til Felles kommunal journal som følge av ny innretning på statens rolle i arbeidet

• 85,3 mill. kroner knyttet til digital samhandling i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene

• 56,6 mill. kroner knyttet til Modernisert folkeregister i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket

• 37 mill. kroner til helseanalyseplattformen i henhold til planlagt utfasing av investeringsmidlene

• 23 mill. kroner i Norsk helsenett SFs driftsbevilgning. Den konkrete innretningen på rammekuttet vil bli avklart i styringsdialogen

• 2,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster i forbindelse med innføring av modernisert folkeregister

• 119 mill. kroner knyttet til reduserte inntekter mot tilsvarende merinntekter over kap. 3701, post 02

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av sak 1) Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger – én journal og sak 2) Anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse, jf. Dokument 3:14 (2020–2021). Undersøkelsen peker på store svakheter når det gjelder utredning, overordnet styring, planlegging og oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013). I tillegg vises det til at tiltak og prosjekter ikke har hatt høy nok fremdrift. Se omtale av Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk og Direktoratet for e-helses oppfølging under kapittel 744.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet rapporten fra Riksrevisjonen og mener den er et viktig bidrag til læring. Komiteen ber Riksrevisjonen følge arbeidet med å nå målene i Én innbygger – én journal videre, jf. Innst. 406 S (2021–2022). Innstillingens tilrådning ble enstemmig vedtatt.

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens anbefalinger gjennom tillegg til tildelingsbrev til Direktoratet for e-helse i 2021, og direktoratet har redegjort særskilt for oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse i årsrapporten for 2021. Riksrevisjonens anbefalinger har hatt høy prioritet i direktoratets arbeid i 2021 og 2022 og direktoratet har iverksatt flere tiltak som imøtekommer anbefalingene. Direktoratet for e-helse anser anbefalingene som viktige for å øke digitaliseringstakten. Fremdrift og status følges opp som fast sak på etatsstyringsmøtene med direktoratet.

Regjeringen vil tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar for digitalisering, og sikre nasjonal koordinering slik at de samlede ressursene brukes på en god måte. Fra 1. januar 2022 er det iverksatt flere endringer som departementet mener følger opp anbefalingene fra Riksrevisjonen og som er viktig for å øke digitaliseringstakten framover. Det vises særlig til endringer i pasientjournalloven, jf. Prop. 3 L (2021–2022) og Innst. 47 L (2021–2022), og endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Endringen innebærer bl.a. at regionale helseforetak og kommuner får plikt til å betale for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Det vises videre til at det er gjort endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF, og at den nasjonale styringsmodellen for e-helse er videreutviklet og etablert som en nasjonal rådsmodell for å øke gjennomføringsevnen og samle sektoren om felles mål, strategier og prioriteringer.

Digitalisering gir store muligheter for å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. Regjeringen vurderer behovet for endringer i innretning på e-helseområdet og vil komme tilbake med en samlet fremstilling av e-helsepolitikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Se nærmere omtale av det nasjonale e-helsearbeidet nedenfor og under kapittel 744 Direktoratet for e-helse.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 87, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om at de årlige endringene i kostnader for kommunal sektor drøftes i konsultasjonsordningen med KS.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Helse- og omsorgsdepartementet har samarbeidet med KS om en prosess som tar hensyn til at de årlige endringene skal drøftes i konsultasjonsordningen. Videre skal Direktoratet for e-helse legge til rette for at tidspunktet for behandling av saker i den nasjonale rådsmodellen for e-helse (tidligere styringsmodellen) tar hensyn til forankringsprosessene mellom regjeringen og KS.

Vedtak nr. 88, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, synliggjøres og behandles i den nasjonale rådsmodellen (tidligere styringsmodellen). I tillegg skal direktoratet sørge for at det gjøres en konkret vurdering av om kostnadene faller innenfor plikten til betaling, krever lov eller forskriftsendring eller må finansieres på annen måte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digital samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås å flytte:

• 42,1 mill. kroner til kap. 744, post 01 som følge av at Helsedataprogrammet er avsluttet og Helsedataservice er etablert som en del av Direktoratet for e-helse

• 10,6 mill. kroner til kap. 762, post 21 til videre utvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), jf. omtale under kap. 762, post 21

• 6,5 mill. kroner til kap. 745, post 01, til Folkehelseinstituttets faste oppgaver med å utvikle og modernisere helseregistre

• 3,5 mill. kroner til kap. 740, post 01 til faste oppgaver knyttet til drift av KPR, jf. omtale under kap. 740, post 01

• 3 mill. kroner til økt aktivitet i departementet for å ivareta beredskapsoppgaver jf. omtale under kap. 700, post 01

• 1 mill. kroner til kap. 545, post 01 til Datatilsynets arbeid med regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 85,3 mill. kroner knyttet til digital samhandling i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene

• 56,6 mill. kroner knyttet til Modernisert folkeregister i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket

• 37 mill. kroner til helseanalyseplattformen i henhold til planlagt utfasing av investeringsmidlene

• 119 mill. kroner knyttet til reduserte inntekter mot tilsvarende merinntekter over kap. 3701, post 02

Nytt stikkord

Fra 1. januar 2022 ble det gjort endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF i utviklingen av nasjonale e-helseløsninger. I 2022 ble bevilgningene til arbeidet med digital samhandling inklusiv pasientens legemiddelliste fordelt mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF i tråd med oppdragene fra departementet. Fordelingen mellom direktoratet og Norsk helsenett SF vil variere fra år til år i tråd med utviklingen i arbeidet. Det foreslås derfor at kap. 701, post 21 får stikkordet «kan nyttes under post 70».

Digital samhandling

Det foreslås 176,6 mill. kroner over kap. 701, post 21 til digital samhandling inkludert pasientens legemiddelliste.

For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet og forvaltes og lagres på en trygg måte. Digitale løsninger skal understøtte helhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg.

Det er allerede etablert flere nasjonale e-helseløsninger for bedre digital samhandling. For å nå målene om helhetlig og effektiv digital samhandling og få realisert gevinstene, er det behov for å videreutvikle dagens nasjonale e-helseløsninger og etablere nye tjenester og ny funksjonalitet.

Utvikling og realisering av samhandlingsløsninger må sees i sammenheng med både journalutvikling og det øvrige innholdet i veikartet til nasjonale e-helseløsninger. I den eksterne kvalitetssikringen (KS2) fra juni 2020 ble det pekt på at grunndata- og tillitstjenester bør planlegges og gjennomføres som del av veikartet for nasjonale e-helseløsninger. Fra 2023 skal arbeidet med tillitstjenester for enkel og sikker tilgang til helseopplysninger legge til rette for å følge opp prioriterte samhandlingsbehov. Ambisjonene må tilpasses kapasitet og ressurser.

Riksrevisjonens gjennomgang av én innbygger – én journal fant det alvorlig at legemiddellisten er forsinket, jf. Dokument 3:14 (2020–2021). En felles legemiddeloversikt er høyt prioritert av aktørene i helse- og omsorgstjenesten og vil realisere nytte hos både spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasient og innbygger, gjennom økt effektivitet og økt pasientsikkerhet. Bedre kvalitet i legemiddelhåndteringen vil gi færre legemiddelskader, bedre helse og økt livskvalitet for pasientene. Størrelsen på effekten er vanskelig å tallfeste, men antas å være betydelig spesielt for eldre pasienter og pasienter med flere sykdommer. I 2021 startet utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest RHF og Bergen kommune. Utprøvingen startet hos utvalgte fastleger, og er i 2022 utvidet for å inkludere spesialisthelsetjenesten. Erfaringene til nå er at det er teknisk krevende og mange avhengigheter, men at kvaliteten på legemiddellistene blir bedre når den er lagret på ett sted. I 2023 skal erfaringene fra utprøvningen og erfaringene fra Helseplattformen danne grunnlag for videre realisering av pasientens legemiddelliste. Utvikling av sentrale komponenter og samhandlingsløsninger for å understøtte arbeidet skal prioriteres.

Det legges opp til en trinnvis utvikling av pasientens legemiddelliste, som gradvis vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger. Pasientens legemiddelliste er summen av flere tiltak som til sammen skal gi en mer helhetlig og oppdatert oversikt. Tiltakene bygger videre på eksisterende nasjonale løsninger, som e-resept, kjernejournal, e-multidose og helsenorge.no for tilgang til legemiddelopplysninger for både helsepersonell og innbyggere. I tillegg etableres en ny tjeneste for legemiddelforskrivning, sentral forskrivningsmodul, for å gi bedre legemiddelfunksjonalitet og redusere de tekniske hindringene for innføring av pasientens legemiddelliste. Det er fortsatt risiko knyttet til gjennomføring av aktivitetene. Sentral forskrivningsmodul er i 2022 tatt i bruk av Helseplattformen i Midt-Norge.

Det ble med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021) besluttet investeringer for steg 1 av digital samhandling, innenfor en samlet styringsramme på 619 mill. kroner (P50) og samlet kostnadsramme på 712 mill. kroner (P85) over fire år. I tillegg ble det med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022 besluttet at arbeidet med å realisere pasientens legemiddelliste skulle styrkes med 57,9 mill. kroner som en flerårig satsing. Arbeidet ledes av Direktoratet for e-helse og gjennomføres i samarbeid med Norsk helsenett SF og aktører i helse- og omsorgssektoren.

I 2022 har innsatsen vært rettet mot å etablere løsningen pasientens prøvesvar samt tilhørende tillitstjenester for deling av kritisk informasjon og dokumenter via kjernejournal. Dette skal sikre at rett helsepersonell får tilgang på relevant pasientinformasjon når behovet er til stede. Tjenesten pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell og pasienter tilgang til prøvesvar uavhengig av hvem som har bestilt og utført undersøkelsen. Målet er å gjøre laboratorie- og radiologisvar tilgjengelige for helsepersonell og for innbyggerne via helsenorge.no. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2022 vurdert de ulike løsningsalternativene og vil høsten 2022 sende forslag til lovendringer på høring.

Direktoratet for e-helse har i 2021 gjennomført forprosjekt for det neste steget for digital samhandling som ble eksternt kvalitetssikret våren 2022. Det er ikke prioritert å finansiere forslaget fra forprosjektet i 2023.

Kjernejournal og e-resept er viktig for at alle grupper av helsepersonell skal få tilgang til pasientens legemiddelinformasjon. Løsningene er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, hos legevakter og majoriteten av fastleger, og er under innføring i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Per august 2022 er over 130 kommuner i gang med å innføre kjernejournal i helse- og omsorgstjenesten og mer enn 25 kommuner har foreløpig meldt inn ønske om å ta løsningen i bruk.

KS har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for innføring i kommunene, og gjennom samarbeidsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene fra januar 2022, er det tydeliggjort behov for prioriterte og koordinerte innføringsløp. Det foreslås å videreføre tilskuddet til nettverk i regi av KS for å bidra til innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene (KS e-komp) jf. kap. 701, post 73.

Kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger som er regulert i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger, skal dekkes av aktørene i sektoren. Prismodellene for forvaltning og drift av disse løsningene skal evalueres og justeres innen 2024.

Deling av informasjon ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging

Gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram er det prøvd ut en løsning for deling av informasjon mellom velferdsteknologiske løsninger og andre e-helsesystemer, som for eksempel elektroniske pasientjournaler i tjenesten. Det er i dag 21 kommuner som er koblet på løsningen, som omtales som «velferdsteknologisk knutepunkt». Erfaringer fra utprøvingen viser at velferdsteknologisk knutepunkt bidrar til standardisering, økt informasjonssikkerhet, bedre datakvalitet og gjør det enklere for kommunene å innføre velferdsteknologiske løsninger. Departementet har besluttet å overføre velferdsteknologisk knutepunkt fra Direktoratet for e-helse til Norsk helsenett SF fra 31. oktober 2022. Norsk helsenett SF vil på bakgrunn av økonomi og risiko vurdere om og eventuelt hvor mange nye kommuner som kan koble seg på løsningen i 2023. Departementet har i foretaksmøtet bedt Norsk helsenett SF prioritere aktivitet som er nødvendig for å innføre Helseplattformen i kommunene i Midt-Norge. Departementet vurderer alternative modeller for finansiering av forvaltning og drift av velferdsteknologisk knutepunkt fra 2024 og tar høsten 2022 sikte på å sende på høring et forslag der velferdsteknologisk knutepunkt inngår som en felleskomponent i helsenettet, slik dette er beskrevet i pasientjournalloven § 8.

For nærmere omtale av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, herunder digital hjemmeoppfølging, se kap. 761, post 21 og kap. 762, post 23.

Tilknytning til europeisk infrastruktur for samhandling og beredskap

Videreutviklingen av de nasjonale samhandlingsløsningene skal ta hensyn til initiativene fra EU knyttet til styrket helseberedskap og realiseringen av det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Se nærmere omtale under kapittel 8 Internasjonalt samarbeid i del III, Omtale av særlige tema.

Modernisering av folkeregisteret

Det foreslås 5 mill. kroner til gjenstående aktiviteter i arbeidet med modernisert folkeregister i helse- og omsorgsektoren.

Innføring av elektronisk dødsmelding og dødsårsaksmelding har resultert i at 95 pst. av alle dødsfall ble meldt inn elektronisk. Fra 1. januar 2022 har det vært obligatorisk å melde inn dødsårsak elektronisk (Dødsårsaksregisterforskriften § 2-1). Arbeidet med å etablere helse- og omsorgstjenestens kopi av Folkeregisteret, Persontjenesten i Norsk helsenett SF, har i 2022 startet med begrenset innføring. Nasjonal innføring av persontjenesten, helsesektorens sanntidsoppdaterte opplysninger for Folkeregisteret, gjennomføres i 2023. Persontjenesten gir helsetjenesten sanntidsoppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret og bidrar til at arbeidsprosesser forenkles.

Post 70 Norsk helsenett SF

Bevilgningen dekker kostnadene til Norsk helsenett SFs arbeid med infrastruktur og nasjonale løsninger for elektronisk samhandling og digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Videre dekker bevilgingen midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 23 mill. kroner i Norsk helsenett SFs driftsbevilgning

• 2,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster i forbindelse med innføring av modernisert folkeregister

Rollen som nasjonal tjenesteleverandør

Norsk helsenett SF skal som nasjonal tjenesteleverandør på e-helseområdet legge til rette for sikker og effektiv elektronisk samhandling. Statsforetaket har en sentral rolle i arbeidet med å nå målene for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Fra 1. januar 2022 fikk Norsk helsenett SF ansvaret for å lede utviklingsprosjekter innenfor rammene av nasjonale programmer for e-helse. Direktoratet for e-helse er programeier og har det helhetlige ansvaret for at fastsatte mål og effekter innfris innenfor de rammer som er gitt. Norsk helsenett SF skal, som ansvarlig for utviklingsprosjektene, inngå i programledelsen og rapportere til programstyrene. Norsk helsenett SF bidrar i arbeidet med pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, tjenester for sikker tilgang til helseopplysninger, helsedataprosjektet, effektiv deling av dokumenter mellom helsepersonell, velferdsteknologisk knutepunkt, ny funksjonalitet på helsenorge.no, modernisert folkeregister mv.

Fra 1. januar 2022 faktureres regionale helseforetak, kommuner og apotek og bandasjist (kun e-resept) for kostnadene til forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. I tillegg ble fakturering for medlemsavgiften gjeninnført for kommunene. Prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene skal evalueres og justeres innen 2024, jf. anmodningsvedtak for Stortinget ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022) Endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.).

Norsk helsenett SF forvalter elektronisk meldingsutveksling og bidrar til koordinert innføring i sektoren. I 2021 ble det sendt 284 mill. meldinger i helsenettet, drøyt 90 mill. mer enn i 2020. Økningen er i stor grad relatert til pandemien med 80 mill. meldinger til vaksinasjonsregistrering og svar på koronatest.

Helsenorge.no har vært avgjørende for kommunikasjon mellom innbyggerne og helsetjenesten under koronapandemien. I løpet av 2021 fikk helsenorge.no én mill. nye brukere. I januar 2022 passerte nettstedet fem mill. brukere med mellom 300 000 og 400 000 daglige besøk. Digitale tjenester for prøvesvar er et eksempel som har hatt stor nytte for befolkningen og for helse- og omsorgstjenesten. Ni mill. prøvesvar har vært formidlet til innbyggerne via helsenorge.no i 2021 og har spart helsetjenesten for store ressurser til manuelt arbeid. Et annet eksempel som har hatt stor betydning for innbyggerne er koronasertifikatet som ble utviklet av Norsk helsenett SF i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse.

Den felles meldeportalen for uønskede hendelser har fått nye tjenester og skiftet navn fra «Én vei inn» til «melde.no» i 2021. Melde.no inkluderer bivirkninger av vaksiner, legemidler, kosmetikk, kosttilskudd, medisinsk og elektromedisinsk utstyr, varsler om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og uønskede hendelser knyttet til blod, celler og vev og organer (biovigilans). Melde.no skal gjøre det enklere for helsetjenesten, pasienter og pårørende å melde hendelser og å redusere underrapportering slik at pasientsikkerheten kan forbedres. Portalen er blitt viktig i koronavaksinasjonsprogrammet, bl.a. ved melding av bivirkninger av vaksiner, og bidro til at Norge tidlig fanget opp alvorlige bivirkninger av AstraZeneca og bivirkninger av andre vaksiner. Videreutvikling av melde.no vil fortsette i 2023 i samarbeid med eierne av ordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett SF og aktørene.

Statsforetaket tilbyr videotjenester for pasientbehandlingen og administrativt bruk og det er lagt ned en betydelig innsats for å håndtere den sterke veksten i bruken av tjenestene under pandemien. Norsk helsenett SF har i 2021 videreført arbeidet med å bygge ut stamnett til Helse Sør-Øst RHF ved å levere forbindelser mellom datasentrene i regionen. I løpet av tredje kvartal 2022 skal infrastrukturen som forbereder tilkobling av sykehus etter planen være på plass. I 2021 etablerte Norsk helsenett SF en privat skyløsning som etter planen skal drifte nye løsninger som ikke kan plasseres i allmenn sky.

Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Norsk helsenett SF skal sørge for en sikker og trygg infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren, og bidra til at den nasjonale helseberedskapen blir ivaretatt, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. Gjennom HelseCERT samarbeider Norsk helsenett SF tett med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) og øvrige sektorers responsmiljøer (CERTer) for å oppdage, forebygge og håndtere ondsinnede inntrengingsforsøk og uønskede hendelser. HelseCERT har siden 2011 videreutviklet Nasjonalt beskyttelsesprogram til helse- og omsorgstjenesten for å styrke den operative sikkerheten. Det er etablert løsninger for sikkerhetsmonitorering som kan oppdage cyberangrep og tekniske sårbarheter før de utnyttes av trusselaktører og det pågår et program for digital beskyttelse i dybden (DBD). Målet er at virksomhetene i helsesektoren, sammen med HelseCERT, aktivt kan forsvare seg mot og oppdage cyberangrep som skjer i infrastrukturen internt i den enkelte virksomhet. Dialog med IKT-miljøene i de øvrige regionale helseforetakene pågår.

Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Bevilgningen til CCIS på 1 mill. kroner foreslås videreført i 2023. CCIS ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber- og informasjonssikkerhet. Senterets mandat er å styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter når det gjelder å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske kriminelle handlinger som gjennomføres ved bruk av digital teknologi.

Den foreslåtte bevilgningen skal støtte opp om arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Stortingets føringer om at bevilgningen er basistilskudd for å sikre at kunnskapen fra nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter blir tatt opp i praksis vektlegges, jf. Innst. 11 S (2015–2016).

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. Nasjonalt servicemiljø har en sentral faglig og koordinerende rolle på kvalitetsregisterområdet. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger og implementering av felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene. Regionale servicemiljø bidrar i utvikling og implementering av fellesløsninger for å bedre datakvalitet, legge til rette for pasientrapporterte data, og bistår i bruk og analyse av kvalitetsregisterdata.

Infrastrukturen som er bygget opp rundt medisinske kvalitetsregistre, bidrar inn i de regionale helseforetakenes oppgaver i det nasjonale arbeidet for enklere tilgang til helsedata, jf. omtale under kapittel 744 Direktoratet for e-helse og del III, kapittel 5.

Medisinske kvalitetsregistre har informasjon om behandlingskvalitet som kan bidra til å forbedre helsetjenesten. De regionale helseforetakene har ansvar for å finansiere faglig og teknisk drift av kvalitetsregistre med nasjonal status, og å bidra til at registrene benyttes i tråd med formålet. Helsedirektoratet beslutter nasjonal status etter søknad fra de regionale helseforetakene. I alt 56 kvalitetsregistre har nasjonal status medio 2022. I 2022 har to kvalitetsregistre innenfor psykisk helsevern (ECT-behandling og alderspsykiatri), samt register for brannskade og ALS fått nasjonal status. Etter forskrift om medisinske kvalitetsregistre er det meldeplikt til registre med nasjonal status.

SKDE utarbeider årlige statusrapporter for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre på kvalitetregistre.no. Statusrapporten for 2021 viser nøkkeltall basert på årsrapportene til de nasjonale kvalitetsregistrene for 2020. Rapporten viser fortsatt positiv utvikling på datakvalitet og inkludering av pasientrapporterte data i kvalitetsregistrene, og dokumenterer at de nasjonale kvalitetsregistrene i økende grad brukes til kvalitetsforbedring og forskning. Alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre publiserer kvalitetsindikatorer på nettportalen kvalitetsregistre.no. Portalen er under stadig utvikling og inneholder en sammenstilling av resultater på sykehusnivå på tvers av registrene. De regionale helseforetakene har utarbeidet en strategisk handlingsplan (2021–2023) med fem satsningsområder, som det utarbeides årlige aktivitetsplaner til.

Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor

Bevilgningen dekker tilskudd til nettverk i regi av KS for å bidra til innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene.

Bevilgningen foreslås redusert med 91,4 mill. kroner til Felles kommunal journal.

Bedre journalløsninger i kommunene

Regjeringen vil støtte kommunenes arbeid med bedre journalløsninger, men tydeliggjøre roller og ansvar i arbeidet, jf. også Innst. 414 L (2021–2022) Endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling). Det er kommunene som har ansvaret for egne journalløsninger og finansieringen av disse. Regjeringen mener statens rolle bør dreies mer mot regulering av standarder og krav til funksjonalitet. Staten vil ikke støtte opp om det videre arbeidet med felles kommunal journal i sin nåværende form. Regjeringen foreslår at statens rolle dreies fra programfinansiering til virkemidler som stimulerer til at kommunene kan foreta investeringer. Tilskuddsordningen foreslås derfor avviklet.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil etablere en helseteknologiordning som støtter innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet med å utrede ordningen startet i 2022. Utredningen ledes av Direktoratet for e-helse og gjøres i samarbeid med Helsedirektoratet og KS. Leverandørene og IKT-bransjen vil involveres i arbeidet. Målet med helseteknologiordningen er å avlaste risiko og stimulere kommunene til å investere i bedre journalløsninger og velferdsteknologi. Ordningen skal kunne bygges ut stegvis og det skal ses hen til statens ordinære virkemidler for innovasjon og næringsutvikling. Videre skal det legges større vekt på arbeidet med standardisering, normering og veiledning for å gi leverandørene forutsigbarhet og bedre leveranseevne, og for å bidra til at kommunene anskaffer journalsystemer som tilfredsstiller krav til sikkerhet, funksjonalitet og samhandling.

Arbeidet med felles kommunal journal har fra 2021 vært organisert som et samarbeidsprosjekt mellom staten, KS og samarbeidskommuner. Arbeidet med å oppdatere styringsdokumentet og utforme en gjennomføringsstrategi i tråd med anbefalingen fra den eksterne kvalitetssikringen (KS2) av forprosjektet har pågått siden 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S (2021–2022). Staten har i 2021 og 2022 finansiert programaktiviteter til arbeidet med felles kommunal journal gjennom en tilskuddsordning. Statens bidrag til programaktiviteter ut over 2022 har forutsatt at betingelsene a-c omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) er oppfylt:

1. Den forberedende styringsgruppen, og senere selskapet med kommunalt majoritetseierskap, skal utarbeide et oppdatert styringsdokument for felles kommunal journalløsning

2. Styringsdokumentet skal underlegges kvalitetssikring, men det stilles ikke krav om bruk av statens kvalitetsordning (KS2)

3. Før kunngjøring av anskaffelse skal det være forpliktende deltakelse fra kommuner som representerer minst 55 pst. av befolkningen utenfor helseregion Midt-Norge.

Disse betingelsene er ikke oppfylt.

Departementet viser videre til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) der det står at statens videre rolle, herunder eventuell statlig minoritetspost i selskapet, skulle utredes nærmere. Norsk helsenett SF fikk i 2022 i oppdrag å bistå interimselskapet med å vurdere hvordan arbeidet kan organiseres og hvilken rolle Norsk helsenett SF eventuelt kan og bør ha. Foreløpige planer fra interimselskapet og Norsk helsenett SF innebærer mulighet for en løsning hvor staten ved Norsk helsenett SF skal inngå i et felleseid selskap med kommunesektoren. Regjeringen vurderer at risiko og kompleksitet med et felleseid selskap med kommunene er for stor, og at staten derfor ikke bør inngå i et slikt selskap.

Samlet sett mener regjeringen at det ikke er grunnlag for å videreføre prosjektet i sin nåværende form, herunder statens finansiering av programaktivitetene.

Nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene

Det foreslås 20 mill. kroner til nettverksaktiviteter i regi av KS. Støtte til kommunale nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene er et viktig virkemiddel for å understøtte kommunenes arbeid med innføring av nasjonale e-helseløsninger og velferdsteknologi, jf. samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS fra 13. januar 2022. Kommunesektoren forventes fremover å skulle ta i bruk flere digitale løsninger i takt med innføringen av nasjonale samhandlingsløsninger og med modernisering av IKT-systemer generelt. KS kompetansenettverk for e-helse (KS e-Komp) har i 2022 bl.a. bidratt til innføring av kjernejournal i kommunene, gjort forberedelser til innføring av pasientens legemiddelliste og understøttet innføring av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.

I 2023 skal nettverket bidra til å støtte opp under innføring av prioriterte e-helseløsninger, som pasientens legemiddelliste og kjernejournal i kommunene. Nettverket skal også understøtte kommunenes arbeid med innføring av velferdsteknologi. Dette er løsninger som vil understøtte en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Direktoratet for e-helse forvalter tilskuddet.

Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 119 mill. kroner mot tilsvarende reduserte merutgifter på kap. 701, post 21 som følge av reduserte inntekter til Helsedataservice og fra regionale helseforetak.

Kap. 702 Beredskap

Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap og har til formål å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskap og sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Departementet er hovedansvarlig departement for de kritiske samfunnsfunksjonene helse- og omsorg og vann og avløp, samt de grunnleggende nasjonale funksjonene (GNF) helseberedskap, trygg vannforsyning og departementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet. Helseberedskapsloven, øvrig helselovgivning og sikkerhetsloven regulerer ansvar. Finansiering ivaretas i hovedsak over de ordinære driftsbudsjettene.

Strategiske mål er å ha en robust og bærekraftig helse- og omsorgssektor som er forberedt og kan håndtere hendelser og kriser i fred og krig, på grunnlag av daglig drift, oversikter og analyser av risiko- og sårbarhet, beredskapsplaner og erfaring fra øvelser og hendelser.

Verden er i rask endring. Det setter premisser for hvordan vi bør innrette den fremtidige helseberedskapen. En motstandsdyktig helseberedskap må tilpasses den verden vi lever i, og ta utgangspunkt i det utfordringsbildet vi står overfor. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet med krig i Europa, Finland og Sverige på vei inn i NATO, klimaendringer, demokratisk tilbakegang, globalisering, teknologisk utvikling, frivillige organisasjoners bidrag, demografiske endringer og urbanisering har stor betydning, også for arbeidet med helseberedskap. Samtidig har covid-19-pandemien gitt oss læringspunkter og synliggjort avhengigheter som avdekket at vi var og er mer sårbare enn vi trodde. Regjeringen vil i 2023 legge frem en melding om helseberedskap som gir overordnede føringer for fremtidens helseberedskap.

Mål og hovedprioriteringer for 2023 er å:

• Styrke digital sikkerhet i sektoren og implementere sikkerhetsloven

• Utvikle og øve på planer for masseskader ved tverrsektorielt og sivilt-militært samarbeid

• Styrke helsesektorens robusthet og beredskap mot pandemier og andre alvorlige kriser ved å følge opp Koronakommisjonen, andre erfaringer, samt risiko- og sårbarhetsanalyser

• Styrke forsyningssikkerheten for tilgang på kompetanse og innsatsfaktorer, særlig vann, strøm, IKT, legemidler, smittevernutstyr/personlig verneutstyr og materiell, analyse, for å ha nødvendig kapasitet, inkl. intensivkapasitet, analyse mv.

• Videreutvikle spesialiserte beredskapskapasiteter for nasjonal og internasjonal innsats

• Forberede og gjennomføre nasjonal og internasjonal atomberedskapsøvelse 2023

• Fremme en stortingsmelding om helseberedskap.

Robuste og forberedte systemer

Nasjonal helseberedskapsplan beskriver mål, lov- og plangrunnlag, roller, ansvar og oppgaver, ressurser, samt system for risikostyring. Planen beskriver også varslings- og rapporteringsrutiner og samhandling mellom aktørene ved kriser.

Helseberedskapen er generisk og bygger på den daglige helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet. Aktørene i sektoren skal med utgangspunkt i planer kunne omstille seg og mobilisere for å håndtere ulike hendelser. Prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke ligger til grunn.

Kommunene har ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade ved å sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak skal ved kriser kunne legge om, og utvide driften for å yte nødvendige tjenester tilpasset situasjonen. Statsforvalteren er bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå og har en samordningsrolle i fylket. På sentralt nivå er de viktigste aktørene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Mattilsynet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og Statens helsetilsyn. Helsedirektoratet har koordinerende rolle i kriser.

Regelverk, beredskapsplaner og systemer for å forhindre og håndtere hendelser og kriser skal være integrert i virksomhetenes ledelses- og styringssystemer i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det er nå over 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Evaluering av denne og andre tidligere hendelser avdekket læringspunkter, men har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god.

Departementet implementerer lov om nasjonal sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Hovedformålet med loven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas ved å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF), det vil si tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Departementet har identifisert GNFene helseberedskap og trygg vannforsyning innenfor eget myndighetsområde, samt en felles departemental GNF. Virksomheter i helsesektoren har utarbeidet skadevurderinger, som vil danne grunnlag for å identifisere virksomheter med vesentlig og avgjørende betydning for GNFene, samt utpeking og klassifisering av skjermingsverdige verdier, og fastsettelse av frister for gjennomføring av sikringstiltak. Skadevurderingene vil også gi grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter, som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr bl.a. at objekter klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifisert og sikret etter ny lov, jf. kgl.res. 20. desember 2018.

I tillegg til generiske planer og forberedelser er det noen scenarier og områder vi har særlig oppmerksomhet på. For disse områdene er det spesialiserte kompetansemiljøer og mekanismer for at ansvarlige aktører samarbeider og koordinerer sine forberedelser slik at de kan agere raskt og koordinert når hendelsen er et faktum. Dette gjelder atomberedskap, beredskap mot pandemier/alvorlige utbrudd av smittsom sykdom, samt sikkerhet og beredskap for å møte digitale hendelser.

Beredskapsplaner for håndtering av masseskader

Masseskader kan forekomme ved naturkatastrofer, ulykker og tilsiktede hendelser. Det er sannsynlig at masseskadehendelser vil skje i framtiden. Helse Nord leder en pilot for å utvikle operative beredskapsplaner for å håndtere masseskader koordinert med Forsvaret. Piloten vil bli utvidet i 2023 for å utvikle og samkjøre beredskapsplaner i alle regioner. Piloten bygger på Totalforsvarsprogrammet, erfaring fra Nasjonal helseøvelse og Trident Juncture i 2018 og oppfølging etter terrorangrepet 22. juli 2011. Det er tidligere utarbeidet prosedyre for samvirke mellom politi, brannvesen, redningstjenesten og helsetjenesten ved hendelser der det utøves Pågående Livstruende Vold mot flere personer (PLIVO) og andre retningslinjer.

Beredskapsplaner mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer (CBRNE)

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser med høyt farepotensiale som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer, nukleært materiale (RN) og eksplosiver (E). Koronapandemien er et eksempel på en slik hendelse. Helsesektorens beredskap mot CBRNE-hendelser bygger på smittevernberedskap, miljørettet helsevern, og atomberedskap, supplert av spesialiserte planer og kompetansemiljøer. Det er nasjonale og internasjonale systemer for overvåkning, deteksjon, varsling, måling, analyse og tiltak for å forebygge og møte slike hendelser. Folkehelseinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er faginstanser og har eksperter som kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader) er lagt til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus. Det vises til omtale under kap. 710 om vaksiner og kap. 745 om Folkehelseinstituttets ansvar, samt kap. 747 for omtale av Direktoratet for strålevern og atomberedskap.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for tverrsektoriell koordinering av smittevernberedskap og atomsikkerhet. Atomberedskapen koordineres av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som leder Kriseutvalget for atomberedskap. Øvrige deltakere er Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet. Prioriterte tiltak er å ivareta god atomberedskap i forbindelse med krigen i Ukraina samt videreutvikle planer, målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier, bygge kompetanse i målelaboratorier og opprettholde DSAs kapasitet som avansert laboratorium, trene og øve. Den planlagte atomberedskapsøvelsen i 2022, som var planlagt med deltakelse fra alle sektorer og nivåer nasjonalt, samt flere nordiske og europeiske land er utsatt til 2023. Formålet er at hele det norske atomberedskapsapparatet skal øve for å videreutvikle atomberedskapen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er ansvarlig for og leder planleggingen i Norge i samarbeid med DSB, Kystverket og Hovedredningssentralen, i tillegg til Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere, regionale helseforetak, kommuner og fylker.

Robust tilgang til kompetanse, kritiske innsatsfaktorer og infrastruktur

Kommuner og helseforetak skal, som ledd i arbeidet med å utvikle en bærekraftig forberedt tjeneste, sikre tilgang til kompetanse/personell, analysekapasitet og ressurser som vann, IKT, energi, og mat, legemidler, materiell og utstyr ved hendelser og kriser.

Legemidler, medisinsk materiell og personlig verneutstyr

De regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvaret for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslagre av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten jf. vedlegg til grossistforskriften. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet har i tillegg avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod. De siste årene har det oppstått stadig flere situasjoner med legemiddelmangel. Dette er en global utfordring. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsendring. Vekst i antall mangelmeldinger flatet imidlertid ut i 2020, og i 2021 ble det registrert en reduksjon i antall meldte mangler som gjelder legemidler til mennesker. Helsedirektoratet gjennomgikk i 2019 legemiddelberedskapen og foreslo en rekke tiltak, jf. rapport IS-2837. Rapporten har blitt fulgt opp i ulike spor. Bl.a. ble anbefalinger om beredskapslagring fulgt opp gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud. Forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring og departementet jobber med en proposisjon til Stortinget. Helsedirektoratet har videre gjennomført en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon. Koronakommisjonen fant at gjennomgangen i 2019 bidro til at helsemyndighetene kunne komme raskt i gang med tiltak for å sikre legemiddelforsyningen i møte med covid-19-pandemien.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Samarbeidet med EU har vært av stor betydning under pandemien, og Norge deltar i innkjøp av legemidler under EUs felles innkjøpsmekanisme. Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap styrkes og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA.

Helsedirektoratet har avtaler med grossister om beredskapslagre av helseberedskapsmateriell. Under pandemien er det i tillegg bygget opp nasjonal beredskap av smittevernutstyr – personlig verneutstyr (PVU). Det vises til omtale og forslag til bevilgning under post 71.

Informasjonssikkerhet og digital sikkerhet

De regionale helseforetakene og helseforetakene har over tid utviklet styringssystemer, styrket forsyningssikkerheten for kritiske innsatsfaktorer og styrket informasjonssikkerheten. Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer, jf. Dokument 3:2 (2020–2021). Som oppfølging arbeider helseregionene systematisk med å styrke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere dataangrep i samarbeid med Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse arbeider med et innspill for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, som skal bidra inn i en stortingsmelding om helseberedskap. Regjeringen styrker HelseCERT, helsetjenestenes kompetansemiljø for operativ informasjonssikkerhet, i Norsk helsenett SF. HelseCERT får økt kapasitet til å gjennomføre sikkerhetstesting av aktørene i sektoren, overvåke sikkerhetssituasjonen og drive aktiv kommunikasjon og bistand til aktørene slik at sektoren skal stå sterkere rustet overfor et trusselbilde som er i stadig endring. Det vises til kap. 701, kap. 732 og kap. 744 for nærmere omtale av informasjonssikkerhet og digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren og oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer.

Trygg vannforsyning

Departementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf. drikkevannsforskriften. Departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske infrastrukturen vann og avløp og koordinerer innsats på området med andre departementer. Det gjelder Kommunal- og distriktsdepartementet, som har ansvar for plan- og bygningsloven og Klima- og miljødepartementet, som har ansvar for forurensingsloven.

Kommuner og vannverk har ansvar for helsemessig trygg og leveringsmessig sikker drikkevannsforsyning. Det sikres gjennom kommunal og fylkeskommunal planlegging. Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften og fører tilsyn med vannforsyningssystemer og påser at drikkevannshensyn blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale planer, mens Folkehelseinstituttet er kunnskapsinstitusjon på drikkevannsområdet for HOD og Mattilsynet.

De aller fleste vannverk, som forsyner minst 50 personer, har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplaner. Noe over halvparten av disse har ifølge rapportene oppdatert planene siste år. En del mindre vannverk har mangler i planene og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebyggende sikkerhet og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Samfunnssikkerhet og beredskap for å sikre trygg vannforsyning i Norge vil også bli belyst i den planlagte stortingsmeldingen om helseberedskap.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Departementet deltar i Kriserådet og forvalter mandat for Kriseutvalget for atomberedskap og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser og Helseberedskapsrådet. Helseberedskapsrådet er et samarbeidsforum mellom sivile og militære myndigheter under departementsnivået. Helsesektoren samarbeider med forsvaret om planverk og øvelser bl.a. i en pilot ledet av Helse Nord RHF, som oppfølging av Nasjonal helseøvelse og Trident Juncture 2018.

En rekke helsetrusler er grenseoverskridende. Norge deltar derfor i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser i Verdens helseorganisasjon, Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), NATO og OECD. Nordisk helseberedskapsavtale gir rammer for nordisk samarbeid og omfatter bl.a. informasjonsutveksling og assistanse ved kriser. Norge samarbeider nært med EU om helseberedskap. Det vises til omtale under kap. 703. Norge har i samarbeid med EU etablert medisinske team (Emergency Medical Team (EMT)) som kan ivareta prehospital triage, stabilisering og livreddende behandling av pasienter en avgrenset periode i et land som er rammet av en krise. NOR EMT ble godkjent av WHO i 2018 og er meldt inn som kapasitet til EU. NOR EMT er et supplement til mottakerlandets helsetjeneste og ikke-statlige aktørers innsats i akutte kriser. Norge bidro i 2020 med NOR EMT i Italia og Hellas, og i 2021 i Haiti. NOR EMT, som etter en ekstern evaluering i 2022 etableres som en permanent ordning, forvaltes av Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Helsedirektoratet leder arbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet, Forsvaret og frivillige organisasjoner.

Anmodningsvedtak

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak nr. 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at de regionale helseforetak på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet tiltak for det permanente nasjonale smittevernlageret hvor det inngår leverandøravtaler og Helsedirektoratets utredning om forskriftsfesting av krav til beredskap for smittevernutstyr og personlig verneutstyr.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak nr. 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at de regionale helseforetak på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet tiltak for det permanente nasjonale smittevernlageret hvor det inngår leverandøravtaler og Helsedirektoratets utredning om forskriftsfesting av krav til beredskap for smittevernutstyr og personlig verneutstyr.

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom flere tiltak. Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av høsten sendeutkast til lov- og forskriftsendringer om den permanente innretningen for legemiddelberedskapen på høring. I høringsnotatet foreslås det bl.a. å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd ledet av Helsedirektoratet. Rådet skal ha totaloversikten over nasjonale legemiddelberedskapslagre og sikre tett samhandling på tvers av helsetjenesten. Rådet skal også gi faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon dersom det vurderes som egnet tiltak for å ivareta tilgangen til enkeltlegemidler. Dette er en vurdering som vil måtte sees i sammenheng med øvrige tiltak, herunder lagervolum, forsyningssituasjonen og ev. felleseuropeiske tiltak. Eksempelvis ble det under pandemien kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler, uten at dette viste seg å være nødvendig for å ivareta tilgangen.

Helsedirektoratet har gjennomført en mulighetsstudie for norsk produksjon av antibiotika innenfor en ramme på 15 mill. kroner. Studien viste at tiltaket ville medført betydelige kostnader for staten, med et svært usikkert inntektspotensial og juridisk grunnlag for gjennomførbarhet.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom bl.a. Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet våren 2020. Denne viste at det kun var mulig å egenprodusere noen få legemidler. Som oppfølging ble det kjøpt inn virkestoff for enkelte kritiske intensivlegemidler, jf. også omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Det vises videre til departementets forslag om å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd. Nasjonalt legemiddelberedskapsråd skal gi faglige anbefalinger i legemiddelberedskapsspørsmål og sikre større grad av samhandling mellom både etatene og primær- og spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt legemiddelberedskapsråd vil gi faglige råd som vil være del av grunnlaget for beslutninger i etatene og virksomhetene med ansvar for legemiddelberedskapen. Dette inkluderer også faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon.

Innkjøp av legemidler til norsk helsetjeneste må i utgangpunktet gjennomføres etter regelverk for offentlige anskaffelser, herunder også prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Forbudet mot diskriminering innebærer at en oppdragsgiver ikke kan fastsette krav eller kriterier, eller foreta handlinger eller unnlatelser, som gjør at utenlandske leverandører diskrimineres og/eller at norske leverandører favoriseres. Både direkte diskriminering og indirekte diskriminering er forbudt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler, materiell og utstyr, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og ulike innsatsteam.

Post 22 Beredskapslagring legemidler

Departementet vil i løpet av høsten 2022 sende utkast til lov- og forskriftsendringer om den permanente innretningen for legemiddelberedskapen («Roller og ansvar innenfor legemiddelberedskapsområdet og innretning av legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten») på høring. Forslaget følger opp anbefalinger fra Koronakommisjonens rapporter, i tillegg til anbefalinger fra Helsedirektoratet fra både før, under og etter pandemien. Det foreslås bl.a. å etablere et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd ledet av Helsedirektoratet. Rådet vil sikre større grad av koordinering og styring av legemiddelberedskapen, herunder samhandling og totaloversikt over beredskapslagre. Rådet skal bl.a. gi faglige anbefalinger om hvilke legemidler som bør omfattes av beredskapslageret, prioritering ved mangelsituasjoner, og innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon, dersom det vurderes som egnet tiltak.

Det foreslås en bevilgning på 110,6 mill. kroner på posten til administrasjon og kompensasjon til grossistene for utvidet beredskapslagring, og at avtaler inngått under pandemien avvikles. Det presiseres at forslaget om permanent innretning, herunder kompensasjonsmodell, er på høring høsten 2022. Dersom ny kompensasjonsmodell innføres vil det innebære at statens kostnader til beredskapslagring vil variere med NIBOR.

Etter ev. ikrafttredelse av forskrift vil det påløpe kostnader ut over det som er kompensasjon gitt i forskrift, knyttet til avvikling av avtaler inngått under pandemien. Som følge av usikkerhet om utbetalingstidspunkt mellom budsjettår foreslås stikkordet «kan overføres» på posten.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr

Bevilgningen dekker tilskudd til drift, forvaltning, videre oppbygging og utvikling av nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr – personlig verneutstyr (PVU).

Smittevernutstyr

Det ble i mars 2020 opprettet en midlertidig nasjonal innkjøps- og distribusjonsordning for smittevernutstyr som gjaldt ut 2020. I 2021 ble det bevilget 771 mill. kroner som et engangsbeløp til oppbygging, drift og vedlikehold av et lager for smittevernutstyr, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 11 S (2020–2021). Lageret inneholder bl.a. åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse, smittefrakker og heldekkende dresser. Lageret har et volum tilsvarende seks mnd. pandemiforbruk.

Målgruppen for nasjonal beredskapslagring av smittevernutstyr er den offentlige helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige og private instanser som etter lov eller avtale ivaretar helse- og omsorgstjenester til befolkningen, offentlig tannhelsetjeneste og militær sanitet.

Gitt en holdbarhet på 5 år, viser beregninger at det årlig vil være behov for å kassere et volum tilsvarende 112 semitrailere med smittevernutstyr med en estimert gjenanskaffelsesverdi på om lag 133 mill. kroner eksklusive mva. Dette fordi lageret er langt større enn det helsetjenesten årlig kan rullere.

For å sikre gode insentiver til effektiv drift er beredskapslageret organisert i en modell med lager i helseregionene, der de regionale helseforetakene eier varebeholdningen, står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret.

De regionale helseforetak har utredet tiltak som kan redusere årlig kassering og kostnader. Blant tiltakene som foreslås er å inngåelse av beredskapsavtaler med produsenter om produksjon ved behov og inngåelse av avtaler hvor det avtalefestes at varepartier kan returneres med en minimum gjenstående holdbarhet.

Det er også utredet forskriftsfesting av krav til kommuner og helseregioner om å sørge for tilgang til smittevernutstyr – personlig verneutstyr, tilsvarende seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller avtaler med leverandører i Norge. Forskriften planlegges sendt på høring primo 2023.

Den langsiktige løsningen for robust forsyning av smittevernutstyr vil legge vekt på at den nasjonale beredskapen baseres på, Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, forskriftsfestet krav om beredskapslagre i sykehus/kommuner, beredskapsavtaler med leverandører (tjeneste-/produksjonsavtaler) og mulig avtaler om nasjonal produksjon.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• økt med 6 mill. kroner til nasjonale eksperter til EU-kommisjonen

• redusert med 114 mill. kroner knyttet i hovedsak til programutgifter for helseprogrammet EU4Health, utbetalt i Euro og valutautvikling.

Koronapandemien har demonstrert viktigheten av både solide strukturer for internasjonalt samarbeid om globale helseutfordringer samt robuste nasjonale systemer for forebygging og håndtering. Pandemien viser hvilken betydning helse har for hele samfunnet og viktigheten av internasjonal solidaritet. Det er viktig for Norge å samarbeide tett med EU, de nordiske landene og WHO. For at verden skal stå bedre rustet før neste globale helsekrise inntreffer, er det nødvendig at landene og de internasjonale organisasjonene evaluerer håndteringen av koronapandemien og følger opp forslagene til forbedringer.

Det overordnede målet for Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale arbeid er å bidra til god folkehelse, økt kompetanse, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og helserelaterte tjenester, nasjonalt og globalt.

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene utgjør et rammeverk for utvikling og samarbeid om verdens utfordringer og gjelder for alle land. Helseforvaltningen har et særskilt ansvar for å følge opp bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Verdens klimautfordringer forsterker dette ansvaret. I tillegg følger helseforvaltningen opp andre helserelaterte bærekraftsmål.

Halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester. Universell helsedekning innebærer å gi slik tilgang uten at noen drives ut i fattigdom. Det handler særlig om å bygge ut primærhelsetjenester, skape solidariske finansieringsordninger og å styrke helsesystemer helhetlig. Universell helsedekning er en forutsetning for at vi skal kunne nå mange av bærekraftsmålene. Det vil også styrke helseberedskapen og bidra til bred samfunnsmessig og økonomisk utvikling.

Ikke-smittsomme sykdommer utgjør samlet sett den viktigste årsaken til for tidlig død i verden, bl.a. grunnet risikofaktorer som tobakk, alkohol og andre rusmidler, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Nesten en fjerdedel av alle dødsfall på verdensbasis er relatert til miljøforhold og da særlig luftforurensning. Psykiske lidelser utgjør en betydelig del av landenes sykdomsbyrde og bidrar mer til den samlede uførheten globalt enn de fleste andre sykdommer. Psykiske lidelser er fortsatt ofte forbundet med stigma og diskriminering i mange land.

Resistente mikrober truer med å sette moderne medisin flere tiår tilbake, siden legemidler mot vanlige infeksjoner kan bli ineffektive. Dermed kan vi risikere at infeksjonsrisikoen blir så stor at vi om noen år ikke lenger kan anbefale vanlige operasjoner som keisersnitt, hofteoperasjoner og hjertekirurgi.

Migrasjon og demografiske endringer stiller helsesystemer overfor nye utfordringer. Moderne teknologi og digitale løsninger revolusjonerer vår mulighet til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. Samtidig reiser digitale helseteknologier, herunder utviklingen på området kunstig intelligens, spørsmål og utfordringer knyttet til monitorering, regulering og personvern.

Verdens klimautfordringer påvirker både helse og miljø i form av luftveislidelser, tilgang til rent drikkevann og ren mat samt spredning av smittsomme sykdommer. Endringer i klima, miljø og natur påvirker folkehelsen både direkte og indirekte, og kan virke inn på fysisk og psykisk helse. «Grønn helse» betinger et grønt skifte. Forskning og utvikling skjer på tvers av landegrenser.

EØS-avtalen er en av Norges viktigste internasjonale avtaler, og samarbeidet med EU er av stor betydning for Norge. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs indre marked. Dette berører store deler av departementets ansvarsområde, herunder regelverk for næringsmidler, drikkevann, tobakk, legemidler og medisinsk utstyr. Også på andre områder setter EUs regelverk rammer for norsk regelverksutforming, f.eks. knyttet til behandling av personopplysninger, dekning av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land og godkjenning av helsepersonell. Videre deltar departementet i EU/EØS samarbeidet på områder som kreft, antibiotikaresistens, digital helse, forskning- og innovasjon. Norge er tett knyttet til EU på helseberedskapsområdet. EU styrker sitt helsesamarbeid og den europeiske helseberedskapen. Regjeringen har besluttet at Norge skal arbeide for å kunne inngå en avtale om norsk tilknytning til det styrkede europeiske helseberedskapssamarbeidet. Det skal arbeides for en løsning som gir Norge størst mulig påvirkning gjennom fulle deltakerrettigheter.

Norske myndigheter deltar i EUs byråer på helse- og mattrygghetsområdet; Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), EUs legemiddelbyrå (EMA), EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs narkotikaovervåkningssenter (EMCDDA).

Norge har inngått handelsavtaler, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), på flere områder som berører helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen.

Norge må delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser, bidra til gode fellesskapsløsninger, og til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Dette har særlig blitt synliggjort for beredskapsarbeidet i forbindelse med koronapandemien. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, OECD, Nordisk ministerråd, Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet. Norge har bilateralt helsesamarbeid med Ukraina. Den bilaterale helsesamarbeidsavtalen med Russland er lagt på is.

For nærmere omtale vises det til kapittel 8 Internasjonalt samarbeid i del III, Omtale av særlige tema.

Mål for 2023

Fremme norske interesser innen folkehelse, helse- og omsorgstjenester og helseberedskap ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer, herunder:

• styrke samarbeidet med EU om helsesikkerhet og beredskap

• sikre godt utbytte av norsk deltagelse i EUs fjerde helseprogram EU4Health og deltakelse i Horisont Europa

• bidra i EUs arbeid for å ivareta tilgangen til legemidler, herunder vaksiner, bl.a. gjennom å påvirke EUs kommende legemiddelstrategi

• forebygge og redusere belastningen fra ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse; bl.a. følge arbeidet under EUs kreftplan og EUs nye initiativ «Healthier together»

• akselerere utvikling og implementering av gode digitale løsninger og bidra til bedre bruk av helsedata, bl.a. gjennom deltakelse i Joint Action Towards European Health Data Space

• bidra aktivt i regelverksutviklingen i EU vedrørende mattrygghet og drikkevann.

Bidra til oppnåelsen av de helserelaterte bærekraftsmålene og fremme norske interesser gjennom WHO og andre internasjonale organisasjoner, ved å:

• styrke WHO som global helsearena, særlig gjennom å understøtte WHOs rolle og styrke organisasjonen som ledende, normative og koordinerende organ i internasjonalt helsearbeid

• bidra til en helhetlig tilnærming til finansieringen av global helseinnsats, herunder globale fellesgoder, og sikre synergier mellom nasjonale, regionale og globale investeringer

• sikre bærekraftig finansiering av WHO ved at de pliktige bidragene utgjør en større andel av organisasjonens kjernebudsjett

• styrke WHOs evne til å lede og koordinere verden i helsekriser

• styrke arbeidet for universell helsedekning (UHC) og ta et særlig ansvar for arbeidet for økt åpenhet om, og bedre tilgang til legemidler

• bidra til god oppfølging av andre viktige norske prioriteringer, som arbeidet mot antimikrobiell resistens, globalt bedre tilgang til helsepersonell, mattrygghet, arbeidet med verdens narkotikaproblem og aktiv aldring, samt følge opp WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, bl.a. gjennom regjeringens strategi for ikke-smittsomme sykdommer,

• bidra i oppfølgingen av miljø- og helseprosessen i regi av WHO Euro, herunder følge opp forpliktelser som følger av protokoll om vann og helse, samt program for transport, miljø og helse (THE PEP)

• Følge opp helseprogrammet om klima og helse fra COP26.

Styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk ministerråd, herunder:

• bidra aktivt til arbeidet med Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region

• følge opp de nordiske helseministrenes erklæring om et styrket nordisk helseberedskapssamarbeid.

Nordområdene

• Ivareta norsk deltakelse i helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk råd.

• Etter Russlands angrep på Ukraina i februar ble arbeidet satt på pause, men deler av det faglige samarbeidet mellom de øvrige landene i nordområdene, inkludert helsesamarbeidet, har nå startet opp igjen uten aktiviteter som involverer Russland.

Andre mål:

• Ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler

• Sikre at helserelaterte aspekter ved Storbritannias uttreden fra EU blir best mulig ivaretatt

• Delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• Videreutvikle det bilaterale helsesamarbeidet med Ukraina.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner til nasjonale eksperter til EU-kommisjonen ifb. arbeidet i EU knyttet til Health Technology Assessment (medisinske metodevurderinger) og digital helse (European Health Data Space).

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år, som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Bevilgningen foreslås redusert med 114 mill. kroner knyttet i hovedsak til lavere programutgifter for helseprogrammet EU4Health, utbetalt i Euro og valutautvikling.

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås å videreføre bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet er å ivareta norske helsepolitiske og faglige prioriteringer i WHO. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet, jf. også omtale i Prop. 127 S (2019–2020).

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I og generelle prisjusteringer:

Det foreslås å redusere med 4 mill. kroner knyttet til oppgradering av datasenter med tilhørende systemer.

Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket og formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Et nasjonalt helseregister for ny kunnskap og bedre folkehelse

Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som er et nasjonalt helseregister, jf. helseregisterloven §12. Helsearkivregisteret inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter og vil være en viktig kilde for forskning.

Digitaliseringen av papirbaserte pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten vil føre til økt tilgjengelighet for forskere og pårørende. Det er etablert et kvalitetssystem for oppfyllelse av lov- og forskriftskrav knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, og det er en kontinuerlig og prioritert oppgave å ha høy grad av etterlevelse i arbeidet. En sentral oppgave i 2023 er å gjøre Helsearkivregisteret kjent for forskere slik at de kan utnytte datakilden på en god og effektiv måte. Norsk helsearkiv samarbeider med Direktoratet for e-helse og Helsedataservice, slik at Helsearkivregisteret blir tilgjengelig på lik linje med andre sentrale helseregistre i Norge.

Effektiv digitalisering av pasientarkivmateriale

Norsk helsearkiv ivaretar funksjoner for mottak, digitalisering og tilhørende kassasjon, digital bevaring, innlemming og forvaltning av helsearkivregisteret, og tilgjengeliggjøring av pasientjournalene i henhold til reglene om utlevering og taushetsplikt. Norsk helsearkiv er i full produksjon med 22 produksjonslinjer, og jobber med kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet i digitaliseringen av pasientarkivene. Produksjonen er avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter avleverer sine pasientarkiver og oppfyller sine forpliktelser etter helsearkivforskriften. Ved utløpet av 2022 forventes drøyt 100 millioner sider å være digitalisert siden oppstarten. Dette utgjør mer enn 700 000 enkeltjournaler. Målet for 2023 er å digitalisere ytterligere 36 mill. sider.

Digital langtidsbevaring av helsedata

Norsk helsearkiv skal motta og bevare elektroniske pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Første avlevering gjennomføres i samarbeid med Helse Nord RHF, journalleverandøren DIPS ASA og Direktoratet for e-helse som har etablert et prosjekt for å utvikle funksjonalitet for arkivuttrekk fra det elektroniske pasientjournalsystemet. Digital langtidsbevaring foretas etter internasjonale krav og det er etablert rutiner for kvalitetskontroll av materialet i henhold til helsearkivforskriften.

Norsk helsearkiv ivaretar også den nasjonale ordningen for oppbevaring av pasientjournaler. Ordningen gjelder journaler som kommer fra virksomheter som opphører eller avvikles der annen behandler ikke overtar.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er i hovedsak knyttet til lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer for Norsk helsearkiv. Bevilgningen skal også dekke kostnadene knyttet til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 67 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2, del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgingen er knyttet til utvidelse av IT-lagring og oppgradering av datasenteret i tråd med økt produksjon og lagringsvolum, samt kommende investeringer knyttet til oppgradering og migrering av maskinvare, utstyr og systemer ved Norsk helsearkiv. Dette er viktig for å tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav og anbefalinger for digital langtidsbevaring.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner knyttet til lavere investeringer og oppgraderinger av datasenteret med tilhørende systemer.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Post 02 Diverse inntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til bistand til helseforetakene med avleveringsprosessen av arkivmateriell. Dette er oppgaver som etter helsearkivforskriften er en del av avleveringsplikten for virksomhetene.

Kap. 708 Eldreombudet

Eldreombudets virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og ledes av et eldreombud. Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan, og hovedoppgaven er å bidra til å fremme eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Eldreombudet skal arbeide på systemnivå og ikke gå inn i enkeltsaker. Eldreombudet er lokalisert i Ålesund. Siden oppstarten i 2020 har ombudet etablert virksomheten og engasjert seg på en rekke områder, bl.a. eldres situasjon under pandemien, utfordringer i helse- og omsorgstjenesten og konsekvenser av økende digitalisering.

Avvikling av virksomheten

Regjeringen varslet ifb. RNB 2022 at den vil foreslå å avvikle Eldreombudet med virkning fra 1. juli 2023. Etaten har delvis overlappende oppgaver med andre statlig finansierte aktører. Medarbeiderne i ombudet ble umiddelbart varslet om foreslått avvikling, og departementet, med forbehold om Stortingets vedtak, startet umiddelbart arbeidet med å avvikle virksomheten i tråd med retningslinjer for avvikling av statlige virksomheter. Det er (per august 2022) fem årsverk, hvorav ett er et engasjement. Ansattes rettigheter skal ivaretas i prosessen i tråd med statsansatteloven. Eldreombudet er bedt om å forberede avvikling av virksomheten, og Helse- og omsorgsdepartementet vil ev. tre inn i ombudets langsiktige avtaler. Det vises for øvrig til at de lokale pasient- og brukerombudene styrkes med 6 mill. kroner jf. omtale under kap. 709, post 01. og at regjeringen foreslår å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene med 5 mill. kroner jf. omtale under kap. 714, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Ut over gjennomgående budsjettiltak og generell prisjustering foreslås bevilgningen redusert med en halvårsvirkning på 5 mill. kroner som følge av planlagt avvikling fra 1. juli 2023. Regjeringen vil komme tilbake til håndteringen av avviklingen av Eldreombudet ifb. tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2023.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å øke bevilgningen på kapittel 709, post 01 med 6 mill. kroner for 2023.

• Bevilgningen under posten er redusert med 117 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2, del I.

Formålet med pasient- og brukerombudsordningen er å arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven.

Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud som skal gi alle landets innbyggere et likeverdig tilbud. Ombudet anser det som sin viktigste oppgave å være tilgjengelig for pasienter og brukere når de trenger ombudets tjenester og bistand. Ombudet søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudet har kontor i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Drammen, Hamar, Moss og Oslo. Pasient- og brukerombudet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet med unntak av kontoret i Oslo som administreres av Oslo kommune etter avtale med Helsedirektoratet. Ombudet i Bergen har rollen som nasjonalt koordinerende ombud med overordnet ansvar for bl.a. faglig utvikling og kommunikasjon og er talsperson for ombudene i saker av nasjonal interesse. Koordinerende ombud skal også bistå ombudene med kompetanseutvikling og veiledning og bidra til felles løsning og forståelse av prinsipielle saker.

I 2021 mottok Pasient- og brukerombudet 16 808 nye henvendelser. Dette er en økning fra 2020 da ombudet mottok 14 417 nye henvendelser. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det flest henvendelser innenfor psykisk helsevern og kirurgi, mens det var flest henvendelser knyttet til fastlegene innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Årsverkene i Pasient- og brukerombudene inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Bevilgningen ble i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021–2022) styrket med 3 mill. kroner for å beholde dagens årsverk, styrke de mest sårbare kontorene og ivareta helt nødvendig utvikling i tråd med forventninger til digital kommunikasjon med befolkningen. For 2023 foreslås det å øke bevilgningen med 6 mill. kroner for å ivareta helårseffekten.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter nasjonale satsninger og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, sektoravgifter samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet. Regjeringen vil at forebyggende og helsefremmende arbeid skal skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen. Dette vil være et av hovedtemaene i en stortingsmelding om folkehelsepolitikken som regjeringen vil legge fram våren 2023.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Dette målet er allerede nådd. Målet er videreført i bærekraftsmålene, med 1/3 reduksjon innen 2030. I tillegg til målet om å redusere tidlige dødsfall, har WHO satt globale mål for alkoholbruk, fysisk aktivitet, tobakksbruk, salt i kostholdet, diabetes, fedme, høyt blodtrykk og tilgang til behandling. For flere av målene er Norge på god vei. Særlig for to mål har vi ikke hatt framgang, og dette gjelder målene om å øke den fysiske aktiviteten og stoppe økningen i diabetes og fedme. For salt i kostholdet mangler det datagrunnlag.

For alkohol kan det være krevende å nå målet om 10 pst. reduksjon i skadelig bruk innen 2025. Regjeringen vil følge opp nasjonal alkoholstrategi og vurdere eventuelle forsterkede tiltak.

Målet om 30 pst. reduksjon i tobakksbruk innen 2025 er innfridd for røyking, men ikke for snusbruk, hvor det tvert imot har vært en sterk økning siden 2010. Regjeringen vil som del av ny folkehelsemelding våren 2023 lansere en ny nasjonal tobakksstrategi.

Det vil også være krevende å nå målet om minst 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen som helhet innen 2025 og dette gjelder særlig blant barn og unge. Restriktive smitteverntiltak under pandemien og perioder med nedstenging, har påvirket levevaner negativt og ført til redusert fysisk aktivitet i grupper av befolkningen, begrenset barn og unges deltakelse i organiserte idretts- og fritidsaktiviteter og i egenorganisert lek og fysisk utfoldelse. Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv, med mål og tiltak i flere departementer herunder tiltak om fysisk aktivitet i skole og SFO.

Det vil være krevende å nå kvantitative mål som er satt for kosthold i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2023. Nye nordiske næringsstoffanbefalinger vil foreligge i 2023 og danne grunnlag for nye kostråd. Ny folkehelsemelding vil tydeliggjøre regjeringens videre arbeid på kostholdsområdet.

Psykiske lidelser er inkludert som en femte sykdomsgruppe blant de ikke-smittsomme sykdommene. Det skal utarbeides en helhetlig nasjonal NCD-strategi med innsats både på folkehelsefeltet og i tjenestene hvor psykiske lidelser vil inngå. Befolkningsrettede tiltak vil omtales i ny folkehelsemelding som legges fram våren 2023, mens innsats i tjenestene vil omtales i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som legges fram 2023/2024. Samlet innsats vil i etterkant oppsummeres i en helhetlig strategi som vil ha varighet til 2030.

Trygg mat og trygt drikkevann, god matinformasjon til forbrukerne og riktig merking av mat samt videre utvikling av bærekraftige matsystemer er grunnleggende forutsetninger for god folkehelse og et godt livsmiljø. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for Landbruks- og matdepartementet. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Det er i samarbeid med Statistisk sentralbyrå under utvikling nasjonale målepunkter for Bærekraftsmål 3, Delmål 2.2 og øvrige delmål som har relevans for befolkningens helse.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner over kap. 710, post 22 knyttet til oppdatert prognose for innkjøp av salgs- og beredskapsprodukter. Se også omtale under kap. 3710, post 03.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1,28 mrd. kroner over kap. 710, post 23 knyttet til forhåndsavtaler, innkjøp av vaksine mot covid-19 og vaksinasjon.

Folkehelseinstituttet er en sentral faginstans for kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby og gjennomføre vaksineringen av programvaksiner. Instituttet sørger for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til nasjonale vaksinasjonsprogram. Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området. Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av de nasjonale vaksinasjonsprogrammet herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner og vaksinasjon mot covid-19. Barnevaksinasjonsprogrammet skal etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4 tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften lister opp vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Influensavaksinasjonsprogrammet gjelder vaksine mot sesonginfluensa som årlig skal tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner ved sesonginfluensa. I tillegg tilbys vaksine mot pandemisk influensa og mot covid-19 etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse om vaksiner og om forebygging av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet skal åpent formidle kunnskap og innsikt i relaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner knyttet til oppdatert prognose for innkjøp av vaksiner.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten for 2023 på post 21 foreslås redusert fra 580 mill. kroner til 500 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til utbrudd, beredskap og salgsvaksiner herunder vaksiner mot sesonginfluensa. Innkjøp omfatter også etablering av beredskapslager med vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Bevilgningen forslås økt med 125 mill. kroner knyttet til oppdatert prognose for innkjøp av salgs- og beredskapsprodukter hvor av 11,8 mill. kroner er knyttet til anskaffelse av vaksiner til bruk mot apekopper. Det vises for øvrig til omtale under kap. 3710, post 03.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til salgs- og beredskapsprodukter utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten for 2023 på post 22 foreslås økt fra 80 mill. kroner til 200 mill. kroner.

Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres». For å kunne inngå avtaler der det er usikkerhet om leveringstidspunktet, er det nødvendig at posten er overførbar.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet. Bevilgningen foreslås redusert med 1,28 mrd. kroner knyttet til forhåndsavtaler, innkjøp av vaksine mot covid-19 og vaksinasjon. Forslaget er inkludert uttaksmerverdiavgift. Forslaget tar høyde for at det i 2023 kan bli anbefalt oppfriskningsdose til alle personer 45 år og eldre og enkelte risikogrupper inkludert enkelte barn og ansatte i helse- og omsorgssektoren med pasientkontakt. Pandemisituasjonen tilsier at deler av befolkningen sannsynligvis også i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. EU inngår vaksineavtaler der Norge gis anledning til å delta. Det vil kunne oppstå behov for å delta i nye avtaler. Dette er usikkerheter som det er vanskelig å ta høyde for og som regjeringen ev. vil komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

I forslaget er det lagt til grunn at staten dekker kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet. Regjeringen vil komme tilbake til disse utgiftene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023, etter en nærmere gjennomgang av kommunenes kostnader i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19.

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner mot covid-19 utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Bestillingsfullmakten for 2023 på post 23 foreslås til 500 mill. kroner.

Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres». For å kunne inngå avtaler der det er usikkerhet om leveringstidspunktet, er det nødvendig at posten er overførbar. Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, doneres eller kasseres.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen dekker bl.a. anskaffelse av:

• vaksine mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon

• vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4

• beredskapslager av vaksiner mot sjeldne sykdommer

• reisevaksiner

Bevilgningen forslås økt med 135,4 mill. kroner knyttet til oppdatert prognose for innkjøp av salgs- og beredskapsprodukter. I prognosen tas det bl.a. høyde for inntekter fra salg av vaksine mot sesonginfluensa og pneumokokk. Prognosen er videre basert på at inntekter fra salg av øvrige salgsvaksiner forventes å øke, i takt med at samfunnet og verden åpnes og etterspørsel blir mer slik den var før covid-19 pandemien. Det vises også til omtale under kap. 710, post 22.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås en økning av bevilgningen med 1 mill. kroner fra 2023 til styrking av rådets arbeid.

• Bevilgningen under posten er redusert med 13 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2, del I.

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer, gjeldende Bioteknologiråd ble utnevnt 15. april 2019 og sitter frem til 1. mai 2023. Rådet arrangerer åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Sekretariatet til Bioteknologirådet har åtte årsverk i 2022. Ved utgangen av 2020 ble Bioteknologirådet flyttet til Bergen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Kap. 714 Folkehelse

Formålet med bevilgningen er å styrke det generelle folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helse-trusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen forslås redusert med 7,5 mill. kroner knyttet til pilotprosjekt for røykeslutt.

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene, herunder kurs og fysiske samlinger som er viktig for dialog og erfaringsutveksling.

Anmodningvedtak

Styrket opplæring av eldrerådene

Vedtak nr. 1281, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistfor­bundet, KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Senteret for et aldersvennlig Norge i oppdrag å tilby de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og andre kommunale folkevalgte og administrative medarbeidere opplæring i eldrerådenes oppgaver og i medvirkningsarbeid for å fremme mer aldersvennlige lokalsamfunn. Oppgaven skal løses i samarbeid med Rådet for et aldersvennlig Norge, herunder med Pensjonistforbundet og KS, og også involvere andre organisasjoner som representerer eldre innbyggere. Senteret har i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS regionalt utviklet et opplæringsopplegg som skal testes ut i Vestfold og Telemark høsten 2022 med to kurssamlinger, som skal tilbys både digitalt og med fysisk deltakelse. På bakgrunn av erfarin­gene skal det ferdigstilles et kursopplegg som kan være landsdekkende og tilbys etter kommunevalget i 2023. Som del av forarbeidet ble det gjennomført en undersøkelse blant medlemmer av eldrerådene som viste at over 50 prosent av de som svarte ikke har fått noe opplæring. Eldrerådene er viktige representanter og talerør for hele eldrebefolkningen, de har en sentralt rolle i å bidra til utviklingen av aldersvennlige lokalsamfunn, og som attraktive samarbeidspartnere for kommunens administrative og politiske ledelse. Regjeringen vil derfor bidra til ytterligere styrking av opplæringstilbud for eldrerådene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås

• å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner til etablering av rusmiddelforebyggende program for barn og unge.

• å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner slik at Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet kan hente inn kunnskap om betydningen av å tilby skolemåltid på skoler/kommuner/fylker der det allerede er innført ordninger, eller pågår utprøving med skolemåltid. Se nærmere omtaler under.

• å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner til OsloMet finansiering av Ungdata junior. Se nærmere omtaler under.

• å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner knyttet til pilotprosjekt for røykeslutt. Se nærmere omtale under.

• å redusere bevilgningen med 0,4 kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2.

• å flytte 28,5 mill. kroner til kap. 714 post 22 Gebyrfinansierte ordninger, jf. omtale der.

• å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene, herunder kurs og fysiske samlinger som er viktig for dialog og erfaringsutveksling. Se nærmere omtaler under.

Kommunikasjon om levevaner og helse

Det foreslås 25,5 mill. kroner til kommunikasjon om levevaner og helse. Fra og med 2022 kommuniserer Helsedirektoratet levevaner under det nye konseptet «lev». Her henger levevanene mer sammen, og psykisk helse er en integrert del av kommunikasjonen.

Lav eller varierende grad av helsekompetanse er en økende utfordring. Lev skal bidra til å sette hele befolkningen bedre i stand til å fremme egen helse, forebygge sykdom og mestre egen sykdom – uavhengig av språk, helse- og digital kompetanse. Dette gjøres ved å vise sammenhengen mellom ulike levevaner, psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer og samtidig tilby lavterskel digitale verktøy som støtter folk med å gjøre en endring. Hovedmålgruppen er voksne mennesker med gryende utfordringer knyttet til helsa. Lev-konseptet inneholder kommunikasjonsløp for alle levevaner i fellesskap og hver for seg. Arbeidet gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets helhetlige kommunikasjonsstrategi og andre føringer, herunder intensjonsavtalen med matvarebransjen og pågående oppfølging av handlingsplaner og strategier.

Kunnskapen i befolkningen om helseskader i sammenheng med bruk av alkohol er varierende og mangelfull. Helsedirektoratet vil videreføre og forsterke kommunikasjonssatsingen på alkohol for å bidra til at informasjon om alkohol blir kommunisert på en saklig og tilgjengelig måte. Satsingen skal også bidra til å øke befolkningens helsekompetanse relatert til alkoholbruk.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 5 mill. kroner til kompetansestøtte og evaluering i forbindelse med folkehelseprogrammet, herunder 4 mill. kroner i regi av Helsedirektoratet og 1 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering i regi av Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet har ansvar for å implementere folkehelseprogrammet og arrangerer ulike aktiviteter for å styrke kunnskap sammen med Folkehelseinstituttet og KS. Helsedirektoratet har i forbindelse med programmet et samarbeid med Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Landsforeningen Ungdom og fritid. Formålet er å fremme gode og trygge miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikle kommunal frivillighetspolitikk. Samarbeidet videreføres i 2023. Kompetansesentre på psykisk helse (RKBU/RBUP), kompetansesentre på rus (KoRus) og kompetansesentre på vold og traumatisk stress (RVTS) bidrar i folkehelseprogrammet med kompetanse i regionale samarbeidsorgan og på kurs og konferanser, samt ved veiledning og evaluering av tiltak i kommuner. I 2022 vil kompetansesentrene på psykisk helse (RKBU/RBUP) ferdigstille kurs i implementering av tiltak.

I 2021 ble det gjennomført en midtveisevaluering av programmet, den ble lagt frem i 2022. Hovedmålsettingen for programmet er at kommunene har etablert et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid og integrert psykisk helse og rusmiddelforebygging som del av dette. Evalueringen viser at programmet er på god vei mot å nå denne målsettingen, med noe variasjon.

Midtveisevalueringen viser at forsknings- og utviklingsarbeidet som finner sted i programmet er på god vei. Helsedirektoratets rolle opplevdes som støttende og svært nyttig for fylkene. Folkehelseinstituttet har særlig bidratt med kompetansebygging i evalueringsarbeidet overfor fylker og i noen grad enkelttiltak. Læringsnettverkene opplevdes som relevante og nyttige, og KS sin rolle mht. implementering er viktig. Programmet har generert samarbeid mellom kommuner og FoU/kompetansemiljø, og mellom fylkeskommunene og miljøene. Det har ført til bedre samarbeid, men evalueringen viser at det er behov for å styrke fylkeskommunens rolle som mediator. Det er også forbedringspunkter, bl.a. mangel på sterke samarbeidsrelasjoner med frivilligheten. Helsedirektoratet vil oppdatere programplanen i tråd med midtveisevalueringen, som også vil gjenspeile de politiske prioriteringene regjeringen har knyttet til frivillighet og sosial utjevning. Tilskuddsordningen til fylkeskommunen, og justering av denne som følge av evalueringen, er nærmere omtalt under kap. 714, post 60.

Ungdata og Ungdata junior

Det foreslås totalt 7,6 mill. kroner til OsloMet herunder 4,1 mill. kroner til drift av Ungdata og 3,5 mill. kroner til drift av Ungdata junior.

Ungdata er en spørreskjemaundersøkelse i aldersgruppen ungdomsskole og videregående. Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Resultatene fra Ungdata og Ungdata junior brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes data fra undersøkelsene i undervisning og til forskning. Data fra Ungdata og Ungdata junior er sentralt inn i kommunens oversikt over folkehelseutfordringer som grunnlag for målrettete tiltak for å fremme helse og livskvalitet herunder fremme psykisk helse og i det rusforebyggende arbeid.

I 2021 deltok om lag 140 000 ungdommer i Ungdata. Aldri har så mange ungdommer deltatt i Ungdata-undersøkelsene på en gang. I alt var det om lag 83 000 ungdommer på ungdomstrinnet som besvarte undersøkelsen, og litt over 56 000 i videregående opplæring. Grunnen til at det var ekstra mange som deltok i 2021, er at alle de kommunene som gjennomførte Ungdata i 2020 også fikk tilbud om å gjennomføre i 2021 hvis de ønsket det. I alt var det 73 av disse som takket ja til tilbudet.

I 2021 var det 58 450 barn som besvarte Ungdata junior-undersøkelsen. I 2021 gjennomførte 111 kommuner Ungdata junior-undersøkelser. I alt er det gjennomført Ungdata junior-undersøkelser i 182 kommuner og på Svalbard, i perioden 2017–2021.

Kostholdstiltak

Det foreslås 7,8 mill. kroner til kostholdstiltak for oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023). Handlingsplanen skal bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål, WHOs globale mål på ernæringsområdet og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner i 2023 til kunnskapsinnhenting om betydningen av skolemåltid. I 2022 er det påbegynt et arbeid med å samle kunnskap og erfaringer som grunnlag for videre arbeid med å vurdere hvordan en gradvis innføring av skolemåltid kan innrettes på en best mulig måte. Det legges til grunn at skoleeiere må stå fritt til å organisere måltider ut fra lokale forhold og lokalt samarbeid, som for eksempel med lokale matprodusenter og -leverandører, NAV eller andre.

Matjungelen, utarbeidet av Folkelig AS, er et aktivitetsopplegg om mat, helse og miljø for barn på SFO/AKS. Matjungelen er et viktig verktøy for å implementere ny rammeplan for SFO. Juni 2022 var 42 000 barn fordelt på 157 kommuner påmeldt. Matjungelen barnehage ble lansert mars 2021. 9 700 barn i 158 barnehager i 73 kommuner var påmeldt per juni 2022.

Ordningen med utdeling av gratis vitamin D-preparet via helsestasjonene til utvalgte grupper barn som ammes skal videreføres. Arbeidet for å fremme amming og god spedbarnsernæring i tråd med mål i handlingsplanen, er styrket gjennom en digital løsning for spedbarnsernæring, publisert på Helsenorge på flere språk.

Et sentralt tiltak i handlingsplanen er samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matvarebransjen gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Avtalen har varighet ut 2025. Totalt er i underkant av 100 aktører tilknyttet intensjonsavtalen. Avtalen inneholder konkrete målsetninger for reduksjon av salt, mettet fett og tilsatt sukker, samt mål for å øke inntaket av frukt, bær, grove kornvarer, fisk og av nøkkelhullsmerkede produkter. Helsedirektoratet skal fortsatt understøtte arbeidet knyttet til intensjonsavtalen generelt, også gjennom sitt kommunikasjonsarbeid. Folkehelseinstituttets arbeid med innhenting av data for grensehandel av matvarer i samarbeid med SSB skal fortsette.

De nye nordiske ernæringsanbefalingene, Nordic Nutrition Recommendations (NNR2022), skal publiseres i 2023 og vil danne grunnlag for revidering av nasjonale kostråd. Der det er tilstrekkelig dokumentasjon, vil aspekter knyttet til bærekraft og kostråd for å forebygge overvekt og fedme, bli inkludert i de nye anbefalingene.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås videreført 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Det er igangsatt et arbeid med sikte på å revidere de nasjonale målene for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Målene fra 2014, er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold. Det samme vil gjelde etter at målene er revidert og fastsatt på nytt av regjeringen.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det foreslås 7 mill. kroner til satsinger på rusmiddelområdet, herunder oppfølging av Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) og tiltak mot cannabis.

Regjeringen skal gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Reformen skal bl.a. styrke den rusforebyggende innsatsen. Det tas sikte på å legge frem reformen i form av en stortingsmelding høsten 2023. Meldingen ses i sammenheng med opptrappingsplan for psykisk helse, folkehelsemeldingen mv. Meldingen vil omfatte hele bredden av rusfeltet. Se for øvrig omtale under programkategori 10.60.

Regjeringen stiller seg bak hovedprioriteringene i Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025), og vil vurdere ytterligere tiltak for å begrense alkoholkonsumet og redusere alkoholskader. Helsedirektoratet har ansvaret for å følge opp en rekke av tiltakene i alkoholstrategien på folkehelseområdet.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2021 informasjonskampanjen www.weedensenteret.no om cannabis for å øke oppmerksomheten om stoffets skadevirkninger. Direktoratet vil følge opp denne satsingen gjennom nødvendig oppdatering og drift av nettsiden og eventuell gjentakelse av kampanjen. I samarbeid med relevante fagmiljøer og frivillige organisasjoner, deriblant brukerorganisasjoner, vil Helsedirektoratet vurdere hvordan den rusforebyggende innsatsen blant unge voksne kan styrkes.

Det ble i 2021 bevilget til sammen 1,1 mill. kroner til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drugs and Crime – UNODC) til utvikling av en modell for evaluering av forebyggingsinnsatsen. Norge har tidligere tatt initiativ til og bidratt med finansiering av internasjonale forebyggingsstandarder (International Standards on Drug Use Prevention) i regi av UNODC. Standardene gir en sammenstilling og vurdering av forebyggingsprogrammer og -metoder som er evaluert internasjonalt. Med bakgrunn i de internasjonale forebyggingsstandardene ønsker UNODC å utvikle en kunnskapsbasert, komparativ metode for evaluering av ulike lands forebyggingsinnsats. UNODC vil pilotere en slik modell i Norge. Prosjektet er forsinket, men vil bli gjennomført i 2022–2023. Metoden vil primært omfatte narkotika, men evalueringen vil også kunne gi verdifull kunnskap om forebyggingsinnsatsen på alkoholområdet. Modellen vil kunne bli et viktig verktøy i det internasjonale narkotikaarbeidet i regi av UNODC, og en evaluering av den norske forebyggingsinnsatsen vil også gi et godt kunnskapsgrunnlag for utviklingen av rusmiddelpolitikken framover, og særlig til det nasjonale forebyggingsprogrammet.

Pilot for røykeslutt

Det foreslås å redusere bevilgningen til pilotprosjektet med 7,5 mill. kroner. Gjenværende bevilgning på 2,5 mill. kroner vurderes å være tilstrekkelig til å avslutte prosjektet som planlagt sommeren 2023. Pilotprosjektet i vestre Viken med gratis legemidler til røykeslutt og veiledning ved frisklivssentraler, har hatt stor pågang og vist gode resultater. I første halvdel av prosjektperioden fulgte 21 frisklivssentraler opp om lag 1 600 deltakere med hjelp til røykeslutt. Frisklivssentralene har kombinert digital oppfølging med fysisk oppmøte. En spørreundersøkelse viser at tilbudet er etterspurt av målgruppen og bidrar til å øke motivasjonen for å slutte å røyke. I 2022 har frisklivssentralene i pilotregionen planlagt å følge opp 1 100 nye personer. Pilotprosjektet evalueres av Folkehelseinstituttet. Den tverrfaglige forskergruppen Norcor startet januar 2021 en randomisert kontrollert studie knyttet opp mot tilbudet.

Økt kunnskap om barn og unges psykiske helse

Det forslås å videreføre 5 mill. kroner til Folkehelseinstituttet for å kunne bidra til økt kunnskap om barn og unges psykiske helse. Instituttet skal fremskaffe mer kunnskap om årsaker og konsekvenser av den observerte økningen i psykiske plager og lidelser blant norsk ungdom, samt til forskning på effektive helsefremmende og forebyggende tiltak som kan snu utviklingen.

Økt veiledning

Det forslås 2 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til økt veiledning av Institutt for energiteknikk og Norsk nukleær dekommisjonering i forbindelse med oppryddingen av de norske atomreaktorene. Veiledningen innebærer bl.a. rådgivning mht. søknadsprosesser, lovverk både nasjonalt og internasjonalt, KVU/KS og sikkerhet.

Aldersvennlig Norge

Det foreslås å videreføre 7,2 mill. kroner over kap. 714, post 21 til drift av Senteret for et aldersvennlig Norge. I tillegg foreslås det bevilget midler til program for et aldersvennlig Norge over kap. 761, post 21. Utviklingen med en aldrende befolkning må møtes med et bærekraftsperspektiv og tverrsektoriell tilnærming slik at eldre innbyggere skal kunne delta, være aktive, oppleve livskvalitet og trygghet på alle samfunnsområder. Arbeidet vil tas videre som del av den nye Bo trygt hjemme-reformen, jf. omtale under kap. 761 og i ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken som legges fram våren 2023.

Regjeringen har oppnevnt Rådet for et aldersvennlig Norge for perioden 2022–2023. Ny leder for rådet er Berit Brørby, og ellers er rådet sammensatt av representanter for ulike organisasjoner som har ansvar for å bidra til aldersvennlig løsninger. Rådet skal bidra til å forankre og gjennomføre nasjonalt program for et aldersvennlig Norge, være en pådriver for å fremme nytenking. Rådet skal også bidra inn i regjeringens arbeid med Bo trygt hjemme-reformen. Senteret for et aldersvennlig Norge, som er administrativt underlagt Helsedirektoratet og er lokalisert i Ålesund, har sekretariatsfunksjon for rådet, ansvar for å gjennomføre programmet og være et kunnskaps- og utviklingsmiljø om aldersvennlig samfunn. I 2021 har senteret startet arbeidet med en partnerskapsordning, og har inngått avtaler med en rekke organisasjoner. Det er etablert et nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner hvor over 190 kommuner nå deltar. Videre har senteret bl.a. forestått en kampanje for å engasjere eldre selv tidligere i boligplanlegging og i frivillig arbeid, og utviklet kunnskap og metodikk for å øke eldres deltakelse i frivillighet i kommunene.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til systematisk opplæring for medlemmer av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. Regjeringen ønsker å styrke medvirkning og reell innflytelse for eldre innbyggere overfor kommunestyret i saker som berører dem. Eldrerådene har lenge etterlyst bedre opplæring, og regjeringen imøtekommer her et krav fra pensjonistenes organisasjoner i kontaktmøtene med regjeringen. Opplæringen skal skje i samarbeid mellom Senteret for et aldersvennlig Norge, Pensjonistforbundet og andre senior-organisasjoner samt KS. Som en oppfølging av anmodningsvedtak 1 281 har senteret i 2022 i samarbeid med Pensjonistforbundet utviklet en pilot som kan danne grunnlag for et landsdekkende opplæringstilbud som tilbys eldrerådene fra høsten 2023, etter kommunevalget. Tilbudet skal kunne gis både som fysiske samlinger og digitalt. Medvirkning fra eldrerådene er sentralt i arbeidet med aldersvennlige lokalsamfunn.

Det foreslås å videreføre 2 mill. kroner til Helsedirektoratet for å forestå kunnskapsutvikling om aktiv aldring og aldersvennlige samfunn. I 2022 er det utarbeidet en kunnskapsoversikt om aldersvennlig transport og en rapport om eldres situasjon under koronaen. Direktoratet skal bl.a. bidra til å utvikle indikatorer om aktiv aldring og aldersvennlig samfunn som grunnlag for å følge utviklingen og forankre innsatsen bedre i de ulike sektorer.

Helseundersøkelser

Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet, herunder Fylkeshelseundersøkelser, Nasjonale folkehelseundersøkelser og Barnevekststudien, jf. omtale under kap. 745.

Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Bevilgningen dekker bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet finansiert av gebyrer og avgifter (jf. kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 75) og Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly.

Bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet

Det foreslås 25,8 mill. kroner til Helsedirektoratets forvaltning av bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet:

• 2,5 mill. kroner knyttet til søknadsbehandling for bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, jf. kap. 3714, post 04.

• 4,4 mill. kroner knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv, jf. kap. 3714, post 04.

• 18,9 mill. kroner knyttet til registreringsordningen for tobakkssalg og nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, jf. sektoravgift på kap. 5572, post 75.

Bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer trådde i kraft i november 2020 og per august 2022 er det gitt 30 bevillinger, hvorav 23 til import, fem til eksport og to til produksjon.

Implementeringen av EUs tobakksproduktdirektiv er fremdeles forsinket grunnet EU/EØS-prosesser, men departementet forventer at det kan tre i kraft i første halvår 2023. I 2021 trådte godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter i kraft, basert på tobakksdirektivet. Per mars 2022 hadde direktoratet mottatt seks søknader for tobakksfri nikotinsnus og produkter med oppvarmet tobakk.

Gjennom registreringsordningen for tobakkssalg har kommunene fått en systematisk oversikt over tilsynsobjekter. Kommunene fører tilsyn med vanlige salgssteder, mens Helsedirektoratet fører tilsyn med grossister og enkelte salgssteder. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og forbedring av registerløsningen for å gjøre den mest mulig brukervennlig. I 2021 gjennomførte Helsedirektoratet dokumenttilsyn med grossister og salgssteder. I tilsynet ble det lagt vekt på at grossister kun selger til registrerte salgssteder og at salgsstedene har et tilfredsstillende internkontrollsystem.

Bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly

Det foreslås 2,7 mill. kroner til Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5–2 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 3714, post 04.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunene. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås

• å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner, jf. nærmere omtale under del 1 og kap. 700

• å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner knyttet til innsparinger i enkeltstående tilskudd med øremerkede mottakere

• å redusere bevilgningen med 113 000 kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2

• å flytte 6 mill. kroner til kap. 714 post 70 knyttet til en ny, søknadsbasert tilskuddsordning for faktainformasjon om rus og rusmidler

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås å videreføre 77,8 mill. kroner til tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene» hvorav 0,8 mill. kroner til Sunne kommuner. Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under post 21. Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Folkehelseprogrammet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Fylkeskommunene bistår kommunene med kunnskap og kompetanse i tiltaksgjennomføringen, og legger til rette for samarbeid mellom kommuner og forsknings- og kompetansemiljøer om utvikling og evaluering av helsefremmende tiltak. Det gjennomføres i hovedsak prosessevalueringer av tiltakene. NIBIR har i Midtveisevaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017–2027 (NIBR-Rapport 2022:5) fant at flere kommuner ønsker at midler fra programmet kan knyttes mot implementering av tiltak utviklet i programmet. Videre fant evalueringen at fylkeskommunen har mangelfulle rammer for å ivareta rollen som mediator for å fremme kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

I tråd med midveisevalueringen foreslås å styrke fylkeskommunens rolle som mediator innen kunnskap- og kompetanseheving overfor kommunene. Videre foreslås det å tilrettelegge for at fylkeskommunen i større grad kan koordinere og gjennomføre evaluering og forskning knyttet til tiltaksutviklingen i programmet på tvers av kommunene i regionen, samt at midlene ikke utelukkende må knyttes til utvikling av nye tiltak, men også implementering, f.eks. i nye befolkningsgrupper. Formål for tilskuddsordningen foreslås endret i tråd med dette. Det vises til omtale under kap. 714, post 21.

I 2022 ble det bevilget 3,3 mill. kroner til Program for folkehelsearbeid i kommunene for at arbeid mot vold og overgrep kan utvikles i tråd med forebyggende psykisk helse- og rustiltak i programmet. Erfaringene fra utprøvingen i Vestfold og Telemark fra 2019–2022 har vist at å inkludere forebyggende arbeid mot vold og overgrep i kommunenes systematiske folkehelsearbeid bidrar til styrket tverrsektorielt samarbeid. Bevilgningen foreslås videreført i 2023 med 3,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 765, post 75.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner til tilskuddsordningen program for teknologiutvikling i vannbransjen (2020–2024), betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Private vannverk vil kunne omfattes dersom kommunen har basert sin vannforsyning på et eller flere private vannverk og kommunen på bakgrunn av sitt ansvar etter helselovgivningen finner det relevant å fremme en slik søknad. Folkehelseinstituttet forvalter tilskuddsordningen. Det legges opp til at ordningen evalueres etter fem år eller eventuelt tidligere dersom den avsluttes før dette.

Områdesatsinger i Oslo

Det foreslås videreført 4,5 mill. kroner til Oslo kommune som bidrag på folkehelsefeltet i pågående områdesatsinger i Oslo. Formålet med midlene er å styrke arbeid for mer helsefremmende og sosialt bærekraftige bo- og nærmiljøer i utsatte områder med store levekårsutfordringer. Områdesatsingene i Oslo omfatter tre delprogram i seks bydeler som pågår over en tiårsperiode ut 2026 i et samarbeid mellom staten og Oslo kommune. Områdesatsinger omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Andre tiltak

Rusinfo er en landsdekkende informasjonstjeneste om rusmidler som drives av Oslo kommune, Velferdsetaten. Det foreslås å avvikle denne øremerkingen. Forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2. Det vises for øvrig til forslaget om å opprette en ny, søknadsbasert tilskuddsordning for faktainformasjon om rus og rusmidler, jf. kap. 714, post 70.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats. Forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2.

Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner til etablering av rusmiddelforebyggende program for barn og unge.

• Å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner knyttet til innsparinger i enkeltstående tilskudd med øremerkede mottakere.

• Å flytte 6 mill. kroner fra post 60 knyttet til en ny, søknadsbasert tilskuddsordning for faktainformasjon om rus og rusmidler.

Det foreslås 46,8 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats.

Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet som tidligere har opplyst at ordningen som helhet har god måloppnåelse. Måloppnåelse siste år har imidlertid i stor grad blitt påvirket av pandemien og smitterestriksjoner.

Det foreslås 23,6 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, ruspolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere bruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet som vurderer at mottakerne i all hovedsak driver etter tilskuddsordningens formål og at tilskuddet kommer målgruppen til gode. Det er vurdert slik at måloppnåelsen på ordningen som helhet ble påvirket negativt av pandemien i 2021.

Det foreslås 66 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for stiftelser og foreninger på rusmiddel- og dopingområdet. Denne ordningen skal erstatte tidligere øremerkede tilskudd til Actis, Akan, Antidoping Norge og Av-og-til over denne posten. Hensikten er å legge til rette for at Helsedirektoratet kan vurdere tilskuddene opp mot planlagt aktivitet og oppnådde resultater.

Det foreslås 39,5 mill. kroner til tilskudd til det rusmiddelforebyggende arbeidet i regi av de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korusene). Se omtale under kap. 765, post 74.

Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge

Det foreslås 2,5 mill. kroner til oppstart av et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med programmet er å begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging.

Som en første fase av programmet etableres en faggruppe som utarbeider det faglige innholdet og struktur for programmet. Et nasjonalt kompetansemiljø vil få ansvar for å kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle innholdet i programmet.

Det vil være viktig å dra nytte av metodikk og samarbeidsstrukturer for implementering som er bygget opp i andre programmer og satsinger. Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge må ses i sammenheng med program for folkehelsearbeid i kommunene og med program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt, som Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å planlegge og gjennomføre, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Andre tiltak

Det foreslås 8 mill. kroner til en søknadsbasert ordning som skal sikre faktainformasjon om rus og rusmidler som et supplement til offentlig informasjon om rus og rusmidler. Tilskuddsmidlene utlyses som en del av en ny, søknadsbasert ordning som skal sikre faktainformasjon om rus og rusmidler til befolkningen og veilednings- og støttetilbud til personer i krevende livssituasjoner og deres pårørende, jf. kap. 765, post 72. Forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2.

Øremerkete tilskudd til Nubu og til organisasjonen Juvente foreslås ikke videreført. Forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Det foreslås ingen endringer ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak som omtalt i Del I.

Det foreslås 21,6 mill. kroner til formålet. Tiltakene er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Abonnementsordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den består av et statlig tilskudd på for tiden 1,50 kroner per frukt/grønt, med en egenandel på 3,60 kroner per frukt/grønt. Ordningen kan enten være foreldrebetalt eller ved at skolen oppretter felles bestilling som blir betalt av kommune, skole, FAU eller andre. Det er åpnet for at SFO kan benytte ordningen der skoler ikke deltar eller har lav deltakelse. Årlige kartlegginger viser at både ansvarlige for Skolefrukt på skolene og elever og foresatte opplever ordningen positivt. Pandemien har medført en lavere oppslutning om ordningen. Både vår 2020 og vår 2021 valgte flere skoler midlertidig å stoppe ordningen på grunn av nedstengning, samt merarbeid med håndtering og at de måtte prioritere oppgaver knyttet til pandemien. Abonnementstallene forventes å øke for skoleåret 2022/2023. Våren 2022 abonnerte om lag 42 000 elever på skolefrukt gjennom ordningen. Dette tilsvarer om lag 7 pst. av elevene i grunnskolen. Av disse er det litt over halvparten som får gratis skolefrukt betalt av skolen eller kommunen. I tilknytning til arbeidet med å skaffe kunnskap som grunnlag for en mulig innføring av daglig enkelt skolemåltid er erfaringer fra skolefruktordningen og andre ordninger med mattilbud i skolen viktig å ivareta.

For å bygge opp under formålet kunnskap om mat og kosthold videreutvikles dataverktøyet Kostholdsplanleggeren som benyttes av elever i mat og helsefaget.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås

• å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre piloten «ABC for god psykisk helse – en folkehelsekampanje». Se nærmere omtaler under.

• redusere bevilgningen med 2,6 mill. kroner, jf. nærmere omtale under del 1 og kap. 700

• å redusere bevilgningen med 169 000 kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2

Øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre piloten «ABC for god psykisk helse – en folkehelsekampanje». Formålet med kampanjen er å øke befolkningens kunnskap om hvordan den kan ivareta og styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Kampanjen er planlagt gjennomført som en pilot i perioden 2022–2024 og skal evalueres.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås å videreføre 22,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Formålet med ordningen er

• styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser

• videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse

• bidra til at elever er bedre i stand til å ivareta egen psykiske helse og ha kunnskap om hva de kan gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker

• heve kunnskap og kompetanse om psykisk helse blant lærere og andre aktører i skolen

• styrke samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og psykiske helse

• gi psykologistudenter erfaring med forebyggende arbeid

Tilskuddet fordeles på ulike skoleprogram som understøtter undervisning om psykisk helse og mobbing, totalt 13 ulike mottakere (14 prosjekt).

Psykisk helse i skolen vurderes å ha mange gode enkeltprogrammer. Det ble i 2019 gjennomført en ekstern evaluering av tilskuddsordningen i regi av NIFU. Hovedformålet med evalueringen var å kartlegge spredningen til programmene som inngår i ordningen, innhente skoleeieres og skolers erfaringer og vurderinger av programmenes rolle i det systematiske arbeidet med elevenes psykiske helse, samt vurdere hvilken rolle stat og programtilbydere bør ha i å støtte kommunenes arbeid med dette. Evalueringen viser at programmene når ut til mange skoler og kommuner, men ikke alle. Manglende kapasitet hos programtilbyder påvirker muligheten til å tilby programmet til alle. Skoleeiere og -ledere forteller at programmene inngår i det systematiske arbeidet, men at dette også varierer med programmets utforming, omfang og innhold. Helse- og omsorgsdepartementet vil på bakgrunn av evalueringsrapporten vurdere videre oppfølging.

Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk

Det foreslås 21,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk.

Tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk har som formål å fremme god helse og trivsel blant studenter og forebygge problemer knyttet til rusmiddelforbruk.

Tilskuddsordningen skal fremme nytenkning, samarbeid og kunnskapsdeling om forebyggende rusarbeid og psykisk helsearbeid for studenter. Gjennom ordningen gis tilskudd til sosiale aktiviteter på campus, fysisk aktivitet og mentoraktivitet. Som følge av stengte universiteter og høyskoler under korona er kapasitet på studenttelefonen økt og det er utviklet en digital chattetjeneste med helsepersonell, samt styrking av psykologtilbudet i tjenestene. Ordningen dekker Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT), et viktig grunnlag for langsiktig utvikling og arbeid med å bedre studenters helse. Andelen studenter med det som kan karakteriserer som høyt nivå psykiske plager har økt fra nesten hver 6. student i 2010 til over hver tredje i 2022. ShoT hovedundersøkelse i 2022 belyser en negativ tilstand og utvikling knyttet til overvekt og fedme, insomnia, ensomhet og rus.

Mobilisering mot ensomhet (2020–2025)

Det foreslås 18,3 mill. kroner til tilskuddsordningen som ble etablert i 2020 for å sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen.

Målgrupper er unge og eldre mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet. Frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører vil sammen eller hver for seg kunne iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre. Det forutsettes at tiltakene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kommunene og at tiltakene evalueres.

For å sikre at ordningen bidrar til å forebygge og redusere ensomhet har Folkehelseinstituttet fått i oppdrag å oppsummere kunnskap om effektive tiltak og evaluere tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Det vises til omtale av Mobilisering mot ensomhet under kap. 761, post 21 om tiltak for å motvirke ensomhet og passivitet, styrke den aktive omsorgen og ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov og å redusere digitalt utenforskap.

Skadeforebygging

Det forslås å videreføre 2 mill. kroner til samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet skal dekke samarbeidsavtalen med Finans Norge om Skadeforebyggende forum (2019–2023).

Samarbeidet skal bl.a. bidra til å spre Trygge lokalsamfunn, en modell som hjelper kommunene å arbeide systematisk, langsiktig og tverrsektorielt med ulykkesforebygging og formidle informasjon om forebygging og skadedata til kommuner, organisasjoner og aktuelle målgrupper. Sentrale arbeidsoppgaver/innsatsområder er nedfelt i Samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge (FNO) om videreføring av Skadeforebyggende forum (Skafor) i perioden 2019–2023 og i Skadeforebyggende forums vedtekter. Måloppnåelse følges opp gjennom årlige møter, årsrapport og Helsedirektoratets resultatrapport tilskudd 2021.

Det vises til omtale av fallforebyggende arbeid og BASIS i budsjettet på kap. 761, post 21, og e-kurs av BASIS. E-læringen gir økt kunnskap om fallforebyggende trening blant personer som jobber med eldre.

Ammehjelpen

Det forslås å videreføre 1,5 mill. kroner i driftstilskudd til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om og hjelp til amming. Nettsiden ammehjelpen.no hadde en økning på 26,8 pst. fra 2020 og vel 780 000 treff. Ammehjelpen informerer i tillegg via telefon, SMS, e-post, sosiale medier og ved hjemmebesøk.

Fiskesprell

Det forslås å videreføre 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Sjømatnæringen.

HUNT

Det forslås å videreføre 7 mill. kroner til Norges tekniske- og naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til drift av undersøkelsen HUNT. HUNT er en stor, norsk befolkningsbaser helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag. HUNT er en viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Data fra HUNT inngår i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker disse. HUNT databasen inneholder data og tidsstudier som stekker seg over mange ti-år.

Tromsøundersøkelsen

Det forslås å videreføre 7 mill. kroner til Universitet i Tromsø (UiT) til drift av Tromsøundersøkelsen. Tromsøundersøkelsen er en viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid.Databasen inneholder data og tidsstudier som stekker seg over mange ti-år. I likhet med HUNT inngår data fra Tromsøundersøkelsen i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker disse.

Norges astma- og allergiforbund

Det forslås å videreføre 3,8 mill. kroner til Norges astma- og allergiforbund (NAAF) til drift herunder pollenvarslingen for Norge. Tilskuddet skal sikre at mennesker med astma og allergier skal kunne leve best mulig, og at det kan arbeides for å redusere forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Målgruppen er hele befolkningen. På grunn av mer ustabile værforhold har pollenvarslingen større betydning for mange allergikere enn før.

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, jf. kap. 714, post 22 og kap. 745, post 01. Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås:

• å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 745, post 01, knyttet til gjennomføringen av EUs tobakksdirektiv.

• å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner uten tilsvarende utgiftsreduksjon over kap. 714, post 22. Justeringen er nødvendig for å sikre en jevn budsjettering på de to postene, slik at budsjetterte gebyrinntekter tilsvarer utgiftene i Helsedirektoratet som forvalter ordningen.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner.

Det foreslås 10,3 mill. kroner til bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet, jf. omtale under kap. 714, post 22 og kap. 745, post 01.

Videre foreslås 2,7 mill. kroner til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkohollovens § 5–2 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 714, post 22.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, herunder finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tiltak på området medisinsk utstyr, tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til hhv. regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Et utvalg (NOU) som skal utrede framtidens apotek, ble oppnevnt 3. september 2021. I de senere år har det kommet ulike nye apotekformer, herunder nettapotek, som følge av bl.a. nye regler om salg av legemidler over internett i 2016. Apotekloven ble ikke gitt med tanke på å omfatte apotekløsninger som er mulig med den utviklingen av ny teknologi vi har i dag, som gir nye muligheter for distribusjon, samhandling og informasjonsutveksling mellom apotek, kunder og helsetjenesten. Utvalget utreder hvordan framtidens apotek skal innrettes, samtidig som de legemiddelpolitiske målsetningene ivaretas. Utvalget skal levere sin utredning i begynnelsen av 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2022.

Bevilgningen nyttes til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk, og arbeid med tilsyn og tiltak på området for medisinsk utstyr. Bevilgningen nyttes også til finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Framtidig organisering av Norsk legemiddelhåndbok er under vurdering i lys av digital utvikling og framtidige behov.

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Norsk legemiddelhåndbok startet i 2018 arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemidler til barn. Oppslagsverket Koble (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler) legger til rette for at både helsetjenesten og allmennheten får tilgang til solid, trygg, uavhengig og kvalitetssikret informasjon om bruk av legemidler til barn. Redaksjonsansvaret er lagt til Norsk legemiddelhåndbok, som samarbeider tett med Kompetansenettverket for legemidler til barn. Etter en periode med begrenset tilgang ble nettsider for Koble offisielt lansert i november 2021.

Post 70 Tilskudd

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endring:

• Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner, øremerket drift av Psykofarmakanettverket, som følge av flytting av midler fra kap. 765, post 21.

Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk for legemidler til barn

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at legemiddelbehandling til barn skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe med representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale, tverrfaglige legemiddelutvalg for barn ved alle sykehus som har barneavdeling.

Nettverket har følgende arbeidsområder: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, vitenskapelig kompetanseutvikling, og kunnskapsoppsummering og forskning på legemidler til barn.

Det foreslås å øremerke tilskudd på 7,0 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket, inkludert sekretariatet for NorPedMed – et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn.

Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge

Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge ble opprettet høsten 2021. Nettverket planlegges driftet videre innenfor rammene av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, og skal jobbe for at barn og unge som behandles med psykofarmaka skal få en trygg og likeverdig behandling uavhengig av geografisk tilknytning. Det foreslås derfor å flytte 2 mill. kroner, øremerket drift av Psykofarmakanettverket, fra kap. 765, post 21 til kap. 717, post 70. Det vises til omtale under kap. 765.

Apotek

Ved utgangen av 2021 var det 1 034 apotek i Norge. Det var en økning på 39 apotek sammenliknet med 2020.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. I 2022 er det gitt støtte til fem vaktapotek og åtte distriktsapotek. I 2021 fikk seks vaktapotek og seks distriktsapotek støtte.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen dekker utgifter til frakt av noen spesifiserte legemiddelgrupper til bruk ved behandling av alvorlig sykdom som krever langvarig behandling. Dette er legemidler til behandling av allmenfarlige og smittsomme sykdommer, immunsvikt, cystisk fibrose, spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet og faktorkonsentrat til personer med alvorlig blødersykdom.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis, produsentuavhengig informasjon til helsepersonell og publikum. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Legemiddelverket. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Trygg mammamedisin er en gratis nettbasert tjeneste for publikum hvor Relis besvarer spørsmål om bruk av legemidler ved graviditet og amming.

Siden 2015 har Relis gjennomført Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). I Kupp tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen.

Tema for tidligere kampanjer har vært riktig bruk av NSAIDs (betennelsesdempende legemidler), riktig bruk av antibiotika, legemidler mot diabetes type 2 og opioider ved ikke-maligne smerter. I 2021 startet gjennomføringen av en femte kampanje, riktigere bruk av menopausal hormonterapi (MHT), og i løpet av høsten 2021 mottok om lag 1 000 leger besøk. Tema for neste Kupp-kampanje vil være riktigere bruk av legemidler mot migrene.

Det pågår en evaluering i regi av Kupp og flere Relis-sentre om bruk av videoKUPP som alternativ til fysiske besøk.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst RHF, men finansiert gjennom en tilskuddsordning forvaltet av Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta dyrehelsen, mattryggheten og for å forebygge antibiotikaresistens. Vetlis utarbeider og evaluerer også statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Kapitlet dekker sektoravgifter på legemiddelområdet og tobakksområdet.

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 0,3 pst. i 2023.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek, jf. legemiddelloven § 16. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader til tilsyn. Etter en gjennomgang av avgiftene legges det til grunn en endret avgiftssats på 0,5 pst. i 2023.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1 pst. i 2023.

Post 74 Tilsynsavgift

Inntektene fra avgiften på 3,77 mill. kroner skal dekke Legemiddelverkets kostnader til tilsynsaktiviteter med e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Samlet inntektskrav på kap. 5572, post 75 er 18,9 mill. kroner. Av dette er om lag 3 mill. kroner knyttet til Helsedirektoratets drift av tobakkssalgsregisteret og tilsyn med grossister og visse utsalgssteder. Resten av sektoravgiften skal dekke Helsedirektoratets kostnader til nytt register for bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, tilsyn med bevillingshaverne samt nytt system for sporing- og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Deler av systemene er fortsatt under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol slik at skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet begrenses. Vinmonopolet er underlagt alkoholreklameforbudet, har ingen salgskampanjer og oppfordrer ikke til mersalg i noen kanaler. Vinmonopolet er svært opptatt av å hindre salg av alkohol til mindreårige og ber alle kunder under 25 år om å vise legitimasjon. I 2021 kontrollerte selskapets ansatte alder på om lag 11,9 pst. av kundene tilsvarende om lag 5,2 mill. kundemøter. 11 210 personer ble avvist pga. alder, 2 111 personer ble avvist pga. beruselse og 614 personer ble avvist pga. langing. Selskapet gjennomfører «stille alderskontroll» i butikkene for å sikre at det ikke selges alkohol til mindreårige. Resultatene var i 2021 93,2 pst. Dette er under målet på 95 pst., men en økning fra 2020 på 2,2 pst.

Vinmonopolet solgte totalt 118,4 mill. liter i 2021. Dette er en salgsøkning på om lag 2,9 mill. liter eller 2,5 pst. målt mot 2020. Salget er Vinmonopolets største noensinne og skyldes tiltakene mot covid-19-pandemien som medførte betydelig reduksjon i grensehandel, taxfree-salg og uteliv store deler av året.

Det ble solgt 96,7 mill. liter svakvin i 2021 mot 95,2 mill. liter i 2020. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker økte med 7 pst. fra 15,1 mill. liter i 2020 til 16,1 mill. liter i 2021. Brennevin utgjorde med dette 13,6 pst. av salget målt i vareliter. Salget av sterkvin økte fra 631 000 liter i 2020 til 640 000 liter i 2021, mens salget av sterkøl økte fra 3,9 mill. liter til 4,2 mill. liter. Salget av alkoholfrie drikker økte fra 689 000 liter i 2020 til 836 000 liter i 2021.

Vinmonopolets salgsinntekter i 2021 var 21 701 mill. kroner eksklusiv mva., av dette var 10 495 mill. kroner alkoholavgift. Salgsinntektene økte med 1 132 mill. kroner fra 2020. Driftsresultatet for 2021 ble 623 mill. kroner, noe som er 83,5 mill. kroner lavere enn i 2020.

Resultatet før skatt ble 643 mill. kroner som er 92 mill. kroner lavere enn i 2020. Stortinget har fastsatt at 80 pst. av overskuddet etter skatt skal tilfalle staten. Dette utgjorde for 2021 401 mill. kroner som innbetales i 2022.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften og forbedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet til Vinmonopolet i hele landet. I 2021 åpnet Vinmonopolet to nye butikker, og hadde ved utgangen av 2021 totalt 339 butikker i drift. Om lag 97,8 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget vinmonopol eller har mindre enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk. Kommuner som ønsker poletablering kan rette en forespørsel til Vinmonopolet som årlig vurderer etablering av nye butikker. Vinmonopolets produkter er også tilgjengelig gjennom mulighet for handel både via telefon og nettbutikk. I 2021 var 4,3 pst. av salgsvolumet fra nett mot 2,3 pst. i 2020. Totalt var det 778 687 handlende kunder på nett, mens kundesenteret hadde 34 000 handlende kunder, en nedgang på 10 pst. sammenlignet med 2020.

Vinmonopolets butikker er inndelt i seks kategorier. Kategori seks-butikkene er de største og fører om lag 1 700 produkter, mens kategori en-butikkene er de minste med rundt 200 produkter. Ved utgangen av 2021 hadde Vinmonopolet 30 373 aktive produkter i sitt sortiment. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, og som bor langt unna nærmeste utsalg.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2021 et resultat på 6,7 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er for 2022 fastsatt til 80 pst. av resultatet i 2021 før ekstraordinære poster. I 2021 ble overskuddsandelen 401 mill. kroner. Overskuddsandelen ble foreslått til 80 pst. fordi Vinmonopolets omsetning hadde økt som følge av tiltakene som ble innført under covid-19-pandemien. Tiltakene er nå avviklet og Vinmonopolets omsetning er forventet å avta. For 2023 foreslås det derfor at statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2022 før ekstraordinære poster. Foreslått beløp er beregnet ut fra Vinmonopolets budsjetterte resultat for 2022. Vinmonopolet har budsjettert med et resultat etter skatt for 2022 på 187,2 mill. kroner. 50 pst. overskuddsandel av dette er 93,6 mill. kroner.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2021. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet, universiteter og høyskoler er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private og ideelle aktører.

De regionale helseforetakene skal samarbeide med kommunene om å tilby tjenester. Det er opprettet 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Videre er det et mål å skape mer utadvendte sykehus. Det innebærer for eksempel at spesialister fra store sykehus bistår spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, at spesialister fra sykehus samarbeider med kommunal helse- og omsorgstjeneste og at pasienter i større grad møter spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller ved ambulante tjenester.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med tilhørende oppfølgingsmøter.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 2 000 mill. kroner i økt aktivitetsvekst og 700 mill. kroner i økt grunnfinansiering, herunder 150 mill. kroner til døgnbehandling psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Korrigert for effektiviseringskrav på 263 mill. kroner, er dette en økt bevilgning på 2 437 mill. kroner

• 199 mill. kroner i økt bevilgning til utdanningsstillinger for spesialsykepleiere

• 3,1 mrd. kroner i økt bevilgning til investeringslån og byggelånsrenter

• 1,9 mrd. kroner i økt bevilgning til pensjonskostnader i helseforetakene

• 188 mill. kroner i økt anslag mva-kompensasjon, utenom aktivitetsvekst

• 135,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til landingsplasser nye redningshelikoptre

• 44,6 mill. kroner i økt bevilgning til protonsentre

• 44,5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til LIS1-stillinger

• 38,1 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonalt tarmscreeningprogram

• 13,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til nasjonale e-helseløsninger

• 10 mill. kroner i økt bevilgning til Kreftregisteret for å effektivisere leseprosessene i Mammografiscreeningprogrammene som følge av mangel på brystradiologer

• 16 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til sekvensering av C19-tester

• 14 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler

• 8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til hjemmetesting i screeningprogrammet for livmorhalskreft

• 4,9 mill. kroner i økt bevilgning til redningshelikopterbase i Tromsø

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til endringer i bioteknologiloven

• 2,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til helsekartlegging i barnevernet

• 59,7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til økt gebyr for manglende fremmøte poliklinikk

• 37,6 mill. kroner i redusert bevilgning til tilskudd til Helseplattformen

• 8,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forslag om økte egenandeler

• 12,9 mill. kroner knyttet til InnoMed, flyttet fra kap. 781, post 21

• 3,9 mill. kroner knyttet til sentre mot incest og seksuelle overgrep, flyttet til kap. 840, post 70

• 2,5 mill. kroner knyttet til juridisk utredningsarbeid i Nasjonalt genomsenter, flyttet til kap. 740, post 01

• 2,1 mill. kroner knyttet til rhesusimmunisering i svangerskapskontrollen, flyttet til kap. 2755, post 70 og kap. 571, post 60

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 77, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser og kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på resultater (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2021 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2021 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2023.

Hovedtrekk i forslag 2023

Det foreslås 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst og 700 mill. kroner i økt grunnfinansiering. Korrigert for effektiviseringskrav på 263 mill. kroner, foreslås det å øke driftsbevilgningene til sykehus med 2 437 mill. kroner i 2023. Dette er sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Sammenlignet med anslag på regnskap 2022 ved framlegging av Prop. 1 S (2022–2023) gir dette en realvekst på 1,4 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene justert for pris- og kostnadsvekst, dvs. målt i faste priser.

Saldert budsjett 2022 innebar en realvekst på knapt 2,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Etter at statsbudsjettet for 2022 ble fremlagt har særlig en høyere pris- og lønnsvekst medført lavere realvekst i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene for 2022. Isolert sett trekker dette ned realveksten i driftsbevilgningene med om lag 3,4 mrd. kroner i 2022. Den økte kostnadsveksten innebærer at det nå anslås en reell nedgang i driftsbevilgningene til helseforetakene på om lag 1,2 mrd. kroner, svarende til -0,7 pst. i 2022. Deflatoren som her er brukt gir uttrykk for gjennomsnittlig lønns- og prisvekst og avspeiler i 2022 for en stor del spotprisene på strøm. De regionale helseforetakene har inngått prissikringsavtaler som demper kostnadseffekten fra de høye strømprisene. Samtidig er økte byggekostnader i liten grad reflektert i deflatoren som her er brukt. Kostnadsøkningen på anslagsvis 3,4 mrd. kroner kompenseres ikke i 2023, og det høye kostnadsnivået vil påvirke sykehusøkonomien også i 2023. For å sikre økonomisk kontroll er det derfor nødvendig med omstillingstiltak og at investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt skyves på.

Helse Nord RHF har nå svært negative økonomiske resultater målt mot egne budsjett ved flere av sine helseforetak. Allerede før pandemien var det identifisert behov for omstilling for å få en drift tilpasset de økonomiske rammene. Det var vanskelig å videreføre dette arbeidet under pandemien. Regionens resultater så langt i 2022 viser at de økonomiske utfordringene er så omfattende at styret i Helse Nord RHF vurderer at forutsetningene for å iverksette nye større investeringer ikke lenger er tilstede. Den økonomiske utviklingen i regionen er svært bekymringsfull og innebærer behov for omfattende omstillingstiltak, som det nå arbeides med. Det er helt avgjørende for Helse Nord RHF sin langsiktige økonomiske stilling og framtidige handlingsrom at økonomien kommer under kontroll. Helse Nord RHF vil få i oppdrag å vurdere egnede tiltak.

Sykehusene har hatt betydelige merutgifter og reduserte inntekter som følge av virusutbruddet i 2020, 2021 og i første halvår 2022, som har blitt kompensert med særskilte bevilgningsøkninger. Bevilgningsforslaget for 2023 tar utgangspunkt i Saldert budsjett 2022, noe som betyr at endringer i bevilgninger som følge av kompensasjon for pandemikostnader og tapte ISF-inntekter i tilleggsproposisjoner i 2022 ikke videreføres.

Av den økte grunnfinansieringen på 700 mill. kroner, skal 150 mill. kroner gå til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Resterende 550 mill. kroner skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet.

Foreslått økt driftsbevilgning på 2 437 mill. kroner fremkommer etter at det gjort fratrekk for effektiviseringskrav på 201 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Videre er det tatt hensyn til underregulering av tilskudd som inngår i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger på til sammen 62 mill. kroner sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, hvor av 52 mill. kroner knyttet til offentlige laboratorie- og røntgentjenester. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,8 pst.

Det foreslås å redusere ISF-andelen for somatikk fra 50 til 40 pst. fra 2023. Gjennom økt rammefinansiering vil de regionale helseforetakene gis økt strategisk handlingsrom, og det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Omleggingen er budsjettnøytral. Poliklinisk psykisk helsevern og TSB ble inkludert i ISF i 2017, og ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås å være om lag 25 pst. Det foreslås i 2023 ingen endringer i ISF-andelen for poliklinisk psykisk helsevern og TSB.

Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst på 2 000 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 pst. fra Saldert budsjett 2022. I tråd med etablert praksis er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2023. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetiden ikke skal øke i 2023 sammenlignet med 2022.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2022, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 2,5 pst. neste år.

Ny forskrift om kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning vil tre i kraft fra 1. oktober 2022. Merutgiftene for de regionale helseforetakene vil være om lag 170 mill. kroner på årsbasis. Disse merutgiftene må dekkes innenfor gjeldende økonomiske opplegg for 2022 og foreslått budsjettopplegg for 2023.

For å trygge forsyningen under koronapandemien ble det inngått midlertidige avtaler for å bygge opp nasjonale beredskapslagre av legemidler. Departementet vil sende utkast til lov- og forskriftsendringer om en permanent innretning for legemiddelberedskapen på høring. De regionale helseforetakene skal ivareta legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten. Dette må finansieres av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Det er gitt tilskudd i 2022 som ikke foreslås videreført i 2023.

Betalingssatsen for kommunene for utskrivningsklare pasienter prisjusteres til 5508 kroner i 2023.

Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene

Det foreslås en reell vekst i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger i 2023 på vel 2,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022, svarende til en realvekst på 1,5 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene justert for pris- og kostnadsvekst, dvs. målt i faste priser, og korrigert for ulike forhold, jf. boks 4.5.

Driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene i 2022

Veksten i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger kan måles på ulike måter. Framstillingen avhenger av hvilket tidspunkt en måler fra. Nedenfor er realveksten målt fra Saldert budsjett 2021 og anslag på regnskap 2021.

Saldert budsjett 2022 innebar en realvekst i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger på knapt 2,4 mrd. kroner, svarende til 1,5 pst. fra Saldert budsjett 2021.

Sammenlignet med anslag på regnskap 2021 (etter Nysalderingen 2021), representerte Saldert budsjett 2022 en reell vekst på knapt 2,1 mrd. kroner, svarende til 1,3 pst. Når realveksten i 2022 anslås noe lavere når det sammenlignes med anslag på regnskap for 2021, skyldes det at bevilgningene til Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble økt med om lag 300 mill. kroner ifb. Nysalderingen for 2021.

Etter at statsbudsjettet for 2022 ble fremlagt har særlig en høyere pris- og lønnsvekst medført lavere realvekst i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene. Anslått kostnadsvekst for 2022 (deflatoren) er nå oppjustert fra 2,7 pst. i Saldert budsjett 2022 til om lag 4,9 pst. ifb. Prop. 1 S (2022–2023). Økningen i kostnadsveksten skyldes dels økt anslag for lønnsvekst og prisvekst for vareinnsats. Isolert sett trekker dette ned realveksten i driftsbevilgningene med om lag 3,4 mrd. kroner i 2022. Ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble det i lys av forventet lavere aktivitet i sykehusene som følge av pandemien vedtatt å redusere anslaget for ISF-refusjoner med om lag 700 mill. kroner samtidig som basisbevilgningene ble økt tilsvarende. Aktiviteten i 1. tertial 2022 indikerer at det vil bli utbetalt om lag 75 mill. kroner mer gjennom ISF-ordningen i 2022 enn lagt til grunn ifb. revidert nasjonalbudsjett budsjett for 2022. Etter dette anslås det en reell nedgang i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene på om lag 1,2 mrd. kroner fra anslag på regnskap 2021, svarende til -0,7 pst. Deflatoren som her er brukt gir uttrykk for gjennomsnittlig lønns- og prisvekst og avspeiler for en stor del spotprisene på strøm. De regionale helseforetakene har inngått prissikringsavtaler som demper kostnadseffekten fra de høye strømprisene. Samtidig er økte byggekostnader i liten grad reflektert i deflatoren som her er brukt.

Driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene i 2023

Det foreslås en reell vekst i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger i 2023 på om lag 2,4 mrd. kroner. Dette er sammenlignet med Saldert budsjett for 2022 og tilsvarer en realvekst i samlede driftsbevilgninger på 1,5 pst. Det er lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst (deflator) på 3,8 pst. fra 2022 til 2023.

Den foreslåtte realveksten på om lag 2,4 mrd. kroner gir handlingsrom for bl.a. følgende forhold:

• Generell aktivitetsvekst, svarende til om lag 1,5 pst. Ved beregning av aktivitetsveksten legges det videre til grunn at økt aktivitet kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittskostnaden. Til sammenlikning anslås det at den demografiske utviklingen tilsier en aktivitetsvekst om lag 1,3 pst.

• 700 mill. kroner i økt grunnfinansiering, fordelt med 550 mill. kroner som skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og satsing på intensivkapasitet og 150 mill. kroner til døgnbehandling i psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

• Ny forskrift om kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning trer i kraft 1. oktober 2022. Merutgiftene for de regionale helseforetakene anslås til om lag 170 mill. kroner årlig. Disse merutgiftene må dekkes innenfor gjeldende økonomiske opplegg for 2022 og foreslått budsjettopplegg for 2023.

• For å trygge forsyningen under koronapandemien ble det inngått midlertidige avtaler for å bygge opp nasjonale beredskapslagre av legemidler. Departementet vil sende utkast til lov- og forskriftsendringer om en permanent innretning for legemiddelberedskapen på høring. De regionale helseforetakene skal ivareta legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten. Dette må finansieres av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Det er gitt tilskudd i 2022 som ikke foreslås videreført i 2023.

Særskilte satsingsområder 2023

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøter for 2023 samles i følgende hovedområder:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

• Teknologi og digitalisering

• Organisasjon og økonomi

I tillegg er det stilt krav og rammer til de regionale helseforetakenes virksomhet i 2023 innenfor en rekke konkrete områder.

Koronapandemien har påvirket de regionale helseforetakenes evne til å nå mål, krav og gjennomføre oppdrag i 2020–2022.

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

For å styrke tilbudet innen psykisk helse skal det utarbeides en ny opptrappingsplan. Denne skal bidra til å styrke behandlingstilbudet til psykisk syke. Planen skal ferdigstilles i 2023. De regionale helseforetakene er i 2022 gitt i oppdrag å videreføre og styrke tilbudet for bl.a. barn og unge, samt voksne med alvorlig psykisk lidelse. Forebygging og kvalitet skal prioriteres, og utfall av behandling skal vektlegges.

Det foreslås 150 mill. kroner til å øke døgnkapasiteten for barn, unge og voksne i psykisk helsevern i 2023. De regionale helseforetakenes egne framskrivinger viser at nivået på døgnplasser ikke bør bygges ned ytterligere og at det er behov for å styrke tilbudet for noen grupper. Noen steder kan det også være behov for å øke behandlingslengde.

Helsesatsingen i barnevernet skal videreføres og styrkes. Nasjonalt forløp for barnevern skal sikre barna tidlig helsehjelp og oppfølging, og skal utvides med bl.a. somatiske helsetjenester. For 2023 foreslås det 3 mill. kroner på kap. 765, post 21, til videre arbeid med utvidelse av forløpene, systematisk implementering og nødvendig opplæring. Barn som plasseres utenfor hjemmet og hvor det er behov for ytterligere kartlegging, kan tilbys en mer omfattende helsekartlegging for å sikre en hensiktsmessig omsorgsbase, godt tilpasset oppfølging i barnevernet og helsehjelp, jf. Prop. L 222 (2020–2021). Slik helsekartlegging er under etablering, og flere tverrfaglige kartleggingsteam vil komme på plass i løpet av 2023. Det foreslås til sammen 21 mill. kroner til opprettelse av tverrfaglige team for helsekartlegging av barn som plasseres utenfor hjemmet, hvorav 2,3 mill. kroner foreslås til spesialisthelsetjenesten over kap. 732, post 70, og 1,1 mill. kroner over kap. 740, post 01, til koordinerende tiltak gjennom Helsedirektoratet. Resterende midler foreslås over Barne- og familiedepartementets budsjett.

Ordningen med å tilby vurderingssamtale til alle som henvises til psykisk helsevern er igangsatt for barn og unge i 2022 og arbeidet videreføres i 2023. Dette innebærer at det som hovedregel ikke gis avslag basert på kun skriftlig henvisning. Målet er riktig pasient til riktig tid og et kvalitativt bedre tilbud for alle. Det bør etableres samarbeid med kommunen/bydelen slik at de som ikke trenger spesialisthelsetjenester får oppfølging i kommunen dersom behov.

Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

De regionale helseforetakene skal tilrettelegge for forskning, innovasjon, kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, et godt og trygt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling hos personell i hele helse- og omsorgstjenesten. Dette bidrar til å nå målet om en bærekraftig og robust helse og omsorgstjeneste av høy kvalitet for alle.

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. De regionale helseforetakene skal følge opp nasjonal handlingsplan for kliniske studier. NorTrials og Pilot Helse er viktige nye virkemidler for offentlig-privat samarbeid om forskning og innovasjon. NorTrials vil ha en sentral rolle i oppfølging av handlingsplanens målsettinger, herunder i utvikling av verktøy for å synliggjøre kompetanse og leveringsdyktighet i gjennomføring av kliniske studier i sykehusene. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i Horisont Europa. Videre ønsker regjeringen å videreutvikle det nordiske samarbeidet om kliniske studier. Offentlig finansiert forskning skal gjøres tilgjengelig og resultater fra studier skal rapporteres. Endring i organisering, oppgavedeling og bruk av nye arbeidsbesparende eller mer effektive og trygge metoder forutsetter at helsepersonellet deltar i utvikling, innovasjon og implementering av disse. Videre må det tilrettelegges for lokal tilpasning og effektevaluering ved implementering og spredning av nye innovasjoner gjennom systematisk bruk av helsedata, helsetjeneste- og implementeringsforskning. De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt bruk av data fra de medisinske kvalitetsregistrene gjennom Helsedataservice og tjenestene på helsedata.no.

Et av regjeringens viktigste mål er å sikre tilstrekkelig med fagfolk med riktig kompetanse. For å ivareta vår desentraliserte helse og omsorgstjeneste må vi utdanne, rekruttere og beholde fagfolkene, og det må skapes gode arbeidsplasser. Dette er en kontinuerlig oppgave som krever lang planleggingshorisont og en helhetlig strategisk tilnærming. Det er behov for å få en større systematikk, og et sterkere ledelsesfokus på arbeidet innen kompetanse, utdanning og personell. For å sikre et godt og helhetlig kunnskapsgrunnlag er det ønskelig at de regionale helseforetakene utarbeider indikatorer og analyser på området og en sammenstilt felles rapport som del av årlig melding.

Bærekraften i tjenestene er avhengig av god prioritering og at tjenesten innrettes i tråd med utviklingen i sykdomsbyrden og demografien. Utdanning av helsepersonell må stå i forhold til det framtidige behovet, og sees i lys av utvikling i fagene, arbeidssparende innovasjoner og planene for å utvikle tjenestene. Personellsammensetningen og oppgavedelingen må sikre at de samlede ressursene og personellets tid blir brukt på en god måte. Helsepersonellet må ha mulighet til forskning, fag- og kompetanseutvikling for å kunne ligge i front i fagene og trives i jobben. Det må være systemer for og et fortløpende arbeid med utdanning og kompetanseutvikling.

Regionale helseforetak må med dette utgangspunktet legge planer for å sikre tilstrekkelig kompetanse, jamfør tidligere oppdrag om å lage en plan for dette. Arbeidet med å utvikle planer for å sikre tilstrekkelig kompetanse skal videreføres bl.a. som grunnlag for å opprette stillinger for leger i spesialisering (LIS2/3) og stillinger for psykologspesialister

Analysen vil også ligge til grunn for å estimere behovet for LIS1-stillinger. Det er nå en kraftig økning i behov for tjenester innen psykisk helse. Samtidig er det særlig krevende å rekruttere spesialister, både psykiatere og psykologspesialister. Å legge til rette for å utdanne, rekruttere og beholde relevant personell for denne pasientgruppen vil være en viktig oppgave for regionale helseforetak.

De regionale helseforetakene skal bidra til at den offentlige helsetjenesten sørger for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Trygge ansatte og åpenhet om uønskede hendelser er sentralt for å lære av og forebygge pasientskader. Det nasjonale arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring skal styrkes i tråd med Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023) og WHOs globale handlingsplan for pasientsikkerhet (2021–2030). De regionale helseforetakene skal arbeide for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader i sykehusene og i overgangene innad og mellom tjenestenivåene. De regionale helseforetakene skal bidra til å integrere melde.no, felles meldeportal for lovpålagte melde- og varselordninger, i de lokale avvikssystemene. NOKUP skal fortsatt brukes til å klassifisere uønskede hendelser, som grunnlag for analyser, sammenstillinger og læring på tvers.

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Pakkeforløp for kreft og hjerneslag og nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus er standardiserte, kunnskapsbaserte pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon med pasient og pårørende, ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Helsedirektoratet skal også lage nasjonale pasientforløp for smertebehandling og for pasienter med utmattelse, muskel- og skjelettlidelser.

De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetiden ikke skal øke i 2023 sammenlignet med 2022.

Pasienter, brukere og pårørende skal oppleve en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste på tvers av fagområder og forvaltningsnivå. Regjeringen vil forbedre samhandlingsreformen og videreutvikle helsefellesskapene slik at de blir en drivkraft for tjenesteutvikling til pasientenes beste.

Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Et overordnet mål for meldingen er å sikre sømløse pasientforløp og gode tjenester i hele landet. Meldingen vil dekke både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og sette retning for vår felles helse- og omsorgstjeneste.

Regjeringen fortsetter satsingen på persontilpasset medisin gjennom et eget øremerket tilskudd til de regionale helseforetakene, og vil legge fram en ny strategi for persontilpasset medisin i løpet av 2022.

Regjeringen vil videreutvikle Nye metoder med vekt på å redusere saksbehandlingstiden i systemet, sikre større involvering av fageksperter, pasienter og brukere, bedre håndtering av medisinsk utstyr og persontilpasset medisin og bedre implementering av beslutninger. For å understøtte dette foreslås det å styrke metodevurderingskapasiteten i Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk, se omtale under hhv kap. 745, post 01 kap. 746, post 01. En egen omtale av utviklingsarbeidet finnes i kapittel 11 i proposisjonens del III.

Teknologi og digitalisering

Teknologi og digitalisering er en forutsetning for utviklingen av vår felles helse- og omsorgstjeneste, og er nødvendig for en bærekraftig tjeneste. Regjeringen vil presentere den helhetlige digitaliseringspolitikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale løsninger for samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Realisering av pasientens legemiddelliste er høyt prioritert, og erfaringer fra utprøvingen av pasientens legemiddelliste i Bergen kommune og Helse Vest RHF vil være viktig underlag for å vurdere videre innretning. Det legges opp til en trinnvis utvikling som gradvis vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger. Felleskomponenter som er nødvendig for å håndtere informasjonssikkerhet og personvern ved større utbredelse av digital samhandling, skal prioriteres. Pasientens prøvesvar, en nasjonal løsning for oppslag i laboratorie- og radiologisvar, er under etablering i Norsk helsenett SF. Ambisjonene må vurderes i lys av ressurser og kapasitet.

Ny Nasjonal e-helsestrategi som vil gjelde fra 2023, skal gi et godt grunnlag for å kunne prioritere og bidra til helhetlig og forpliktende e-helseutvikling.

De regionale helseforetakene og kommuner ble fra 1. januar 2022 pålagt å betale for forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Regjeringen har som mål å etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger og forbedring av helsetjenesten.

Organisasjon og økonomi

Det er stilt en rekke krav til de regionale helseforetakene bl.a. om bemanning, ledelse, organisasjon og økonomi mv. De regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de rammene som er stilt til disposisjon på en måte som både ivaretar daglig drift og behovet for langsiktig utvikling, inkludert investeringer. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor de gitte rammene og måloppnåelsen vil avhenge av faktisk utvikling i driften og aktiviteten i sykehusene og av faktorer som pris- og lønnsutvikling mv.

Anmodningsvedtak

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede om det er behov for å styrke forebygging og behandling ved ulike alvorlighetsgrader av fødselsdepresjon, og hvordan dette kan innrettes og organiseres.

Planlegging og evaluering av nye sykehusbygg

Vedtak nr. 604, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte involveres i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å rapportere på hvilke rutiner og prosesser som foreligger for å involvere de ansatte i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg i årlig melding for 2021.

De regionale helseforetakene rapporterte i årlig melding for 2021 på kravet som var stilt i foretaksmøtet 15. juni 2021. Rapporteringen viser at de ansatte er involvert i stor grad i planlegging, gjennomføring og evaluering av nye sykehusbygg.

Alle de fire regionale helseforetakene har rutiner og bestemmelser knyttet til involvering av ansatte. Involveringen skjer ved at ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten i sykehuset deltar i utviklingen av konseptfase, forprosjektfase, detaljprosjekt, kontraheringsfase, sluttfase og evalueringer. Medvirkningen er rådgivende og skal foregå innenfor vedtatt mandat, som er styrebehandlet. De ansatte er også representert gjennom sine tillitsvalgte i styrene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikring av fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 650, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»

Vedtak 650 ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021.

Det ble videre stilt krav i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2022. Følgende omtale er gitt i protokollen fra foretaksmøtet:

«Foretaksmøtet viste til Stortingets behandling av tilleggsnummer til Prop. 1 S (2021–2022), der det bevilges 25 mill. kroner til rekrutterings- og kompetansetiltak på Nordmøre og i Romsdal, og til særskilte tiltak for å opprettholde fødeavdeling i Kristiansund.

Hurdalsplattformen slår fast at det skal utarbeides en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Det skal gjennomføres en medisinskfaglig vurdering av hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025. Videreføring skal ikke forringe kvaliteten i helsetilbudet i regionen for øvrig. Sykehuset på Hjelset skal bygges som planlagt.

Foretaksmøtet ba Helse Midt-Norge RHF om å:

• sørge for at Helse Møre og Romsdal HF gjenåpner fødetilbudet i Kristiansund som forutsatt så snart det kan gjøres på en forsvarlig måte

• iverksette tiltak, sammen med Helse Møre og Romsdal HF, for forsvarlig og stabil bemanning på Nordmøre og i Romsdal.»

Helseforetaket har over tid jobbet med sikte på å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund. En jordmorstyrt barselavdeling ble åpnet i Kristiansund i januar i år, som et første steg mot en gjenåpning. Fødeavdelingen ble så gjenåpnet 6. juni. Helseforetaket har, tross stor innsats med å tilsette tilstrekkelig kvalifisert personell, opplevd store rekrutterings- og personellutfordringer. Helseforetaket så ikke mulighet for å gjenåpne et faglig forsvarlig fødetilbud i Kristiansund etter ferieavviklingen.

Det følger av beskrivelsen over at Stortingets vedtak er formidlet og fulgt opp, og det lyktes å gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund, men da bare for en kort periode. Det lovpålagte kravet til forsvarlighet i tilbudet ligger fast, og må ivaretas lokalt.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 651, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at Helse Møre og Romsdal HF tilføres de nødvendige faglige og økonomiske ressursene til å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 651 ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021.

Det vises til omtalen under vedtak 650. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og jetfly i Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april 2020, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skulle stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette ble gjennomført i tråd med vedtaket. Det vises også til bevilgning til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.

I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet. Luftambulansetjenesten HF inngikk etter dette avtale med operatør og det ble gjort en bestilling av nytt jetfly til dette formålet. Luftambulansetjenesten HF fikk våren 2022 på plass et ambulansejetfly i Tromsø. Flyet er finansiert av EU og står i beredskap for oppdrag gjennom RescEU, men inngår samtidig i nasjonal luftambulanseberedskap når det ikke er på oppdrag for EU.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøtet 10. juni 2020 hvor Helse Nord RHF ble bedt om å vurdere styrevedtaket fra 2008 om nivådeling av intensivavdelingene i regionen på nytt på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak, og gjennom Helse Nord RHFs tilbakemelding gjennom deres regionale delrapport om intensivkapasitet fra juni 2022.

I forbindelse med oppdragene om å utrede fremtidige behovet for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten (oppdragsdokument 2021) og om å ta stilling til behovet for økning i intensivkapasitet i hver region og nasjonalt, og vurdere tiltak på kort og lang sikt (oppdragsdokument 2022), leverte de regionale helseforetakene en statusrapport 15. juni 2022. Her var man bl.a. var kommet til enighet om felles definisjoner av ulike sengekategorier. Fire kategorier av senger ble definert (kategori 0–3) hvorav kategori 2 og 3 definerer den samlede intensiv- og overvåkingskapasiteten. I den forbindelse rapporterte Helse Nord RHF i sin regionale delrapport om intensivkapasitet at det ved Kirkenes sykehus er én sengeplass tilsvarende kategori 2 (overvåkningsseng) og én sengeplass tilsvarene kategori 3 (intensivseng) under normal drift. Sistnevnte sengeplass skal ha ressurser til fullverdig intensivmedisinsk behandling inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet hele året. I Innst. 255 S (2019–2020) mente flertallet at Kirkenes sykehus på grunn av avstand og klimatiske forhold måtte kunne utføre respiratorbehandling over flere døgn i påvente av transport, eller frem til det tidspunktet hvor pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling. Dette er ivaretatt gjennom tilbakemeldingen fra Helse Nord RHF.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom økning av bevilgningen under kap. 732 i 2022. Tilbudet skal innføres i alle helseforetak i løpet av 2022. I Prop. 1 S (2022–2023) foreslås det bevilget helårsvirkning for tjenestetilbudet.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene har etablert tilbud om NIPT til alle gravide som har krav på fosterdiagnostikk (gravide over 35 år eller som har andre indikasjoner for fosterdiagnostikk).

Gjennomgang av unntaksordning i Nye metoder

Vedtak nr. 765, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen følge anbefalingen fra Proba om å gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen og å komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmeldingen om prioritering.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:233 S (2021–2022) Representantforslag om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter, jf. Innst. 359 S (2021–2022). Vedtaket er fulgt opp ved at det er gitt følgende oppdrag til de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument 2022:

«De regionale helseforetakene skal i samarbeid, og under ledelse av Helse Vest RHF, gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen i system for Nye metoder. De regionale helseforetakene skal herunder vurdere om unntaksordningen praktiseres i tråd med premissene i Prop. 55 L (2018–2019) og undersøke variasjon i praktiseringen av unntak for enkeltpasienter. Arbeidet skal vurdere forslag til forbedringer og eventuelle behov for endringer i ordningen. Gjennomgangen skal også vurdere sammenhengen mellom unntaksordningen i Nye metoder og ordninger for tilgang til utprøvende behandling, som for eksempel compassionate use program, godkjenningsfritak eller kliniske studier.»

Helse- og omsorgsdepartementet vil motta rapportering på oppdraget i årlig melding 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmelding om prioritering i 2024.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Redegjørelse for oppfølging av evaluering av Nye metoder

Vedtak nr. 766, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 gi en redegjørelse for hvordan evalueringen av systemet for Nye metoder er fulgt opp, inkludert tiltak for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:233 S (2021–2022) Representantforslag om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter, jf. Innst. 359 S (2021–2022). Vedtaket er fulgt opp ved at det er gjort rede for oppfølging av evaluering av Nye metoder i kapittel 11 i Prop. 1 S (2022–2023).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. I 2022 og 2023 er bl.a. følgende prosjekter finansiert over posten:

• Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

• Utvalg som utreder kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv

• Utvalg som utreder hvordan fremtidens apotek skal innrettes

• Helsepersonellkommisjonen som skal vurdere behovene for personell og kompetanse i helsetjenesten fram mot 2040

• Utvalg som utreder endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen

• Ekspertutvalg som evaluerer vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helse

• Utvalg som ser på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder

• Utredning av økonomiske og administrative kostnader ved statlig overtakelse av luftambulansetjenesten

I Hurdalsplattformen går det fram at Regjeringen vil forberede statlig overtakelse av luftambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle. Regjeringen har besluttet at det videre arbeidet vil ta utgangspunkt i rapporten «Organisering av luftambulansetjenesten» som ble avlevert av en ekspertgruppe i mars 2021. Det er utlyst en anbudskonkurranse for å utrede nærmere de økonomiske og administrative konsekvensene i de ulike modellene i rapporten med frist sommeren 2023. Sentrale aktører, herunder de ansattes organisasjoner, vil bli involvert på egnet måte i arbeidet. Regjeringen vil legge fram forslag til framtidig organisering for Stortinget i 2024.

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70.

Det foreslås å flytte åtte tilskudd tilsvarende 37,3 mill. kroner fra posten til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger (kap. 732, postene 72–75). Det innebærer at de øremerkede tilskuddene blir frie inntekter. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75.

Følgende tiltak fra Saldert budsjett 2022 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2023:

• 193,2 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 128,9 mill. kroner til drift av Kreftregisteret

• 67,4 mill. kroner i tilskudd til Helseplattformen – kommuner og fastleger

• 63,6 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 57,0 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 42,6 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 39,8 mill. kroner til tilskudd til LIS1 og turnustjeneste

• 36,7 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 15,5 mill. kroner til kvinnehelseforskning

• 14,5 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 11,4 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 11,0 mill. kroner til sykestuene i Finnmark

• 6,9 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 5,4 mill. kroner til et pilotprosjekt med en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel

• 3,7 mill. kroner til Bredtvet fengsel

• 2,2 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

Del 1 i spesialistutdanningen for leger og turnustjeneste for fysioterapeuter i sykehus

LIS1 (stillinger for leger i spesialisering) er starten på spesialistutdanningen for legene, med tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Stillingene utlyses sentralt gjennom en søknadsportal, mens tilsettingene gjøres lokalt i to årlige søknadsrunder. Det var 1 240 søkere våren 2021, 921 søkere høsten 2021 og 1 193 søkere våren 2022 til de utlyste LIS1-stillingene.

Samlet foreslås bevilgningen over kap. 732, post 70 økt med 44,5 mill. kroner knyttet til nye LIS1-stillinger. Av dette er

• 31 mill. kroner knyttet til videreføring av 31 nye stillinger med oppstart høsten 2022.

• 13,5 mill. kroner knyttet til videreføring av 100 nye stillinger, hvorav 50 hadde oppstart høsten 2021 og resterende stillinger hadde oppstart våren 2022.

I statsbudsjettet for 2022 ble antallet LIS1-stillinger økt med 62, med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022, resten våren 2023. Det foreslås å redusere denne økningen, slik at stillingene som skulle bli opprettet våren 2023 ikke blir opprettet. De 31 gjenværende stillingene skal på sikt bindes til spesialiteter på tjenesteområder med særlig behov for rekruttering av legespesialister som psykiatri og allmennmedisin. Fra våren 2023 vil det årlig lyses ut om lag 1 120 LIS1-stillinger. Det vises også til omtale under kap. 783, post 61.

Fysioterapeutenes turnustjeneste er seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2021 var det 340 kandidater, mens det i 2022 er noe over 350 fysioterapeuter i turnustjeneste. For 2023 er det estimert et behov for om lag 330 turnusplasser, men dette kan øke som følge av søkere med utdanning fra utlandet.

Det ytes et årlig tilskudd per turnusplass for fysioterapeuter og de opprinnelige 950 LIS1-stillingene på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av kandidatene. Det foreslås et tilskudd på 39,8 mill. kroner i 2023 som fordeles mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2023.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

I 2018 ble det etablert et interregional prosjekt med styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF for å planlegge innføringen av et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. Tilbudet skal gis til kvinner og menn året de fyller 55 år. Det er lagt opp til at screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (iFOBT), med gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). For koloskopi gjøres undersøkelsen en gang i livet, mens for iFOBT gjøres undersøkelsen hvert annet år i en periode på 10 år. Innsamling av data og kvalitetssikring av metodene for screening er en viktig del av programmet. Det er utviklet et IT-program som understøtter invitasjoner og innsamling av data, og det er etablert delprosjekter i hver region. Akershus universitetssykehus HF er nasjonalt mottak for prøver for blod i avføringen. Fra 1. august 2022 driftes programmet av Kreftregisteret. De første invitasjonene til tarmscreeningprogrammet ble sendt ut våren 2022. Programmet skal være landsdekkende innen 2024. Samlet foreslås det et tilskudd på 203 mill. kroner i 2023 til oppfølgingen av pilotprosjektet, investering og videreutvikling i IT-program, rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre mv. Tilskuddet økes fram til 2024 som følge av gradvis oppbygging nasjonalt.

Hjemmetest livmorhalsprogrammet

Livmorhalskreft rammer om lag 400 kvinner årlig, og en stor andel er yngre kvinner. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden gjennomgår screening oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som undersøker seg som anbefalt. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Deltakelsen i det norske Livmorhalsprogrammet ligger i dag på 71 pst. Det er ønskelig å øke denne til minst 80 pst. En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest til denne gruppen fører til økt deltakelse, avdekker et betydelig antall forstadier til kreft, og kreft som ikke ville blitt avdekket ved ordinær påminnelse om å ta screeningprøve hos lege. Helsedirektoratet foreslår at hjemmetest implementeres i regi av Kreftregisteret, og en utviklingsperiode er igangsatt i 2022 og en implementeringsperiode fra 2023 til 2027. Det første implementeringsåret planlegges det å invitere kvinner som ikke har deltatt i screening på mer enn 10 år ved å sende de en hjemmetest i posten. Etter at implementeringen har vart i ett år, planlegges det at kvinner som ikke har deltatt i screening på mer enn 8 til 9 år inkluderes ved å få tilbud om å bestille en hjemmetest.

Det foreslås 29,2 mill. kroner til tiltaket i 2023. Midlene er fordelt på kap. 732, postene 70 og postene 70–77. Under post 70 foreslås det et tilskudd på 19,2 mill. kroner i 2023.

Forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler

Kunnskapsgrunnlaget for substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet er solid og det er godt dokumentert at legemiddelassistert rehabilitering reduserer bruk av illegale opioider og overdosedødsfall, øker retensjon i behandling og bedrer helsetilstand og livskvalitet hos denne pasientgruppen. Kunnskapsgrunnlaget for medikamentell behandling med benzodiazepiner og amfetaminholdige legemidler er imidlertid svakt, og det medikamentelle behandlingstilbudet til pasienter med slike avhengigheter er derfor begrenset. Det er derfor behov for å styrke og videreutvikle forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler. Formålet er å utvikle helsetjenesten med sikte på å redusere overdosedødsfall, bedre helsetilstanden og øke livskvaliteten hos pasienter med avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler. For å oppnå disse målsetningene er det behov for økt kompetanse og kunnskap om effekt og sikkerhet av slik behandling.

Det foreslås 14 mill. kroner til å styrke og videreutvikle forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler.

Tilpasninger til radiologmangel

I lys av mangel på brystradiologer både i Norge, Norden og delvis Europa, ønsker Kreftregisteret å effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens. Det foreslås å styrke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2023 til oppgradering av Kreftregisterets IKT-plattform og tilrettelegging av datasystemene slik at Mammografiscreeningprogrammet kan ta i bruk kunstig intelligens. Dette er et ettårig tilskudd til investering.

Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

InnoMed skal spre kompetanse om tjenesteinnovasjon på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene i samarbeid med KS. Helse Midt-Norge RHF leder styringsgruppen og ressursgruppen, og er ansvarlig for kontrakten med nåværende tjenesteleverandør. InnoMeds satsningsområder var i 2021 digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus, samt utvikling av tjenester til prioriterte pasientgrupper i helsefellesskapene, jf. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Tilskuddet på 12,9 mill. kroner går til videreføring av InnoMed. Midlene er flyttet fra kap. 781, post 21.

Tverrfaglig helsekartlegging

I 2022 ble tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet lovfestet, jf. Prop. 222 L (2020–2021). Stortinget vedtok en plikt for den kommunale barnevernstjenesten til å be Bufetat om helsekartlegging, jf. Innst. 166 L (2021–2022). Plikten vil tre i kraft når det er bygget opp tilstrekkelig kapasitet i det statlige tilbudet. Tverrfaglige kartleggingsteam der spesialisthelsetjenesten bidrar med bl.a. leger og psykologer med kompetanse på barn, er under etablering, og flere tverrfaglige kartleggingsteam vil komme på plass i løpet av 2023. Kartleggingen er organisatorisk forankret i Bufetat, men utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det ble i 2022 bevilget 45 mill. kroner til utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Det foreslås å øke bevilgningene med 21 mill. kroner i 2023, hvorav 2,3 mill. kroner over kap. 732, post 70, for å styrke spesialisthelsetjenestens andel av tilbudet og 1,1 mill. kroner over kap. 740, post 01, til koordinerende tiltak gjennom Helsedirektoratet. Midlene til de regionale helseforetakene skal fordeles mellom regionene når det er avklart hvor nye kartleggingsteam skal etableres i 2023. Samlet utgjør bevilgningene til formålet 66 mill. kroner i 2023. Det vises også til omtale av helsesatsingen i barnevernet under kap. 765, post 21.

Persontilpasset medisin

Det foreslås å gi de regionale helseforetakene 104,7 mill. kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet er et viktig bidrag for innføringen av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten, og understøtter bl.a. oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser og Nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Tilskuddet skal benyttes til å finansiere sekvenseringsutstyr i helseforetakene, det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og etablering av nasjonalt genomsenter. Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgning over kap. 740, post 01 til Helsedirektoratets utredning av juridiske og etiske sider ved nasjonalt genomsenter.

Helseplattformen – tilskudd til kommuner og fastleger

Det er etablert en tilskuddsordning for Helseplattformen i Midt-Norge for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet avlastes for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.

Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble tilskuddsrammen satt til 601 mill. 2019-kroner. Det ble utbetalt 102,6 mill. kroner i 2022. Det foreslås en bevilgning på 67,4 mill. kroner i 2023. Med det er hele tilskuddsrammen utbetalt.

Tiltak i Helse Møre og Romsdal

Det ble for 2022 bevilget 25 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF til tiltak i Helse Møre og Romsdal. Midlene skulle gå til tiltak for forsvarlig og stabil bemanning, og særskilt legge til rette for å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund. Det vises til omtale av anmodningsvedtakene under kap. 732 for nærmere beskrivelse. Det foreslås at midlene videreføres og benyttes til tiltak for forsvarlig og stabil bemanning i regionen.

Endringer i bioteknologiloven mv.

I forbindelse med endringer i bioteknologiloven ble det i 2022 bl.a. bevilget 20,6 mill. kroner til investeringer i Helse Sør-Øst. Bevilgningsbehovet var ettårig, og følgelig reduseres kap. 732, post 70 med 20,6 mill. kroner slik at det bevilges 36,4 mill. kroner på kap. 732, post 70 til formålet.

I forbindelse med anmodningsvedtak 617 (2019–2020) vedr. tidlig ultralyd til alle gravide kvinner ble det i 2022 bevilget 3/4 årsvirkning til formålet fordi oppstart ville skje noe ut i året. Det foreslås å styrke bevilgningen under kap. 732, postene 72–77, med 25,6 mill. kroner slik at helårsvirkningen er ivaretatt:

• 4,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1 mill. kroner til kap. 732, post 75

• 10,3 mill. kroner til kap. 732, post 76

• 6,4 mill. kroner til kap. 732, post 77

I tråd med forliket om bioteknologiloven i 2020 vil preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk undersøkelse fremover gjøres i Norge i stedet for i utlandet.

Redningshelikopterbase i Tromsø

Stortinget vedtok i tråd med Prop. 85 S (2020–2021) etablering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø, som startet opp i 2022. Døgnkontinuerlig medisinsk tilstedevakt betjenes av personell fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF. For 2022 ble det bevilget 4,9 mill. kroner (halvårseffekt) til Helse Nord RHF til kompensasjon for merutgifter ved innføring av tilstedevakt for lege. Det foreslås en bevilgning på 10,2 mill. kroner til tiltaket i 2023.

Landingsplasser for nye redningshelikoptre

Ved behandling av Prop. 115 S (2021–2022) ble det bevilget 38,2 mill. kroner til tilpasning av landingsplasser for de nye redningshelikoptrene ved sykehusene i Namsos (15,6 mill. kroner) og Hammerfest (22,6 mill. kroner) for 2022. For 2023 foreslås det en bevilgning på 135,6 mill. kroner til de to landingsplassene. Midlene fordeles med 63,6 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF knyttet til prosjektet i Namsos og 72 mill. kroner til Helse Nord RHF knyttet til Hammerfest. Prosjektene planlegges sluttført i 2023.

Operasjonsstue i Alta

Det vises til statsbudsjettet for 2021, hvor det ble bevilget 15 mill. kroner til etablering av operasjonsstue i Alta. Midlene gjaldt kun for 2021 og ble ikke videreført. Finnmarkssykehuset har ledig operasjonsstuekapasitet og ser derfor et større behov for å benytte midlene til oppgradering og utvidelse av poliklinikk og arealer for dagbehandling i Alta enn investering i en ny operasjonsstue.

Post 71 Resultatbasert finansiering

Ordningen med resultatbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ble innført fra budsjettåret 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Resultatbasert finansiering erstattet den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering.

Formålet med ordningen er å stimulere til ønsket tjenesteutvikling, med vekt på samhandling og digitalisering. I 2023 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med teambasert oppfølging (for eksempel ACT-/FACT-team)

• Andelen schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan

• Andel epikriser sendt innen en dag

Det er satt måltall for de ulike indikatorene. Videre vektes de noe ulikt, ut fra antall observasjoner. I fordelingen for 2023 er det data for første tertial 2022 som benyttes. Det tas sikte på å gjennomføre en avregning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2023 følger av tabell 4.3.

Helse Vest og Helse Midt-Norge øker sine inntekter gjennom resultatbasert finansiering i 2023, sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. De får hhv. 22,3 mill. kroner og 11,2 mill. kroner i økte inntekter. Helse Vest har jevnt over høy måloppnåelse på alle indikatorene, og en positiv utvikling sammenliknet med 2022. Helse Midt-Norge har jevnt over høy måloppnåelse, men taper likevel noe av sin andel av bevilgningen sammenliknet med 2022. Helse Sør-Øst og Helse Nord får hhv. 27,7 mill. kroner og 6,7 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Helse Sør-Øst har jevnt over god måloppnåelse, men enkelte indikatorer trekker ned resultatet. Også Helse Nord gjør det jevnt over godt, men har en relativt lav måloppnåelse på indikatorene andel schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan og digital skjemabasert pasientoppfølging og monitorering. Dette trekker totalbeløpet noe ned.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF (post 72), Helse Vest RHF (post 73), Helse Midt-Norge RHF (post 74) og Helse Nord RHF (post 75).

Nedenfor følger enkeltforslag med bevilgningsmessige konsekvenser samt forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene mellom de fire regionale helseforetakene i 2023. Endelig fordeling av de fire basisbevilgningene følger av fordelingsnøklene i inntektsmodellen, jf. tabell 4.4.

Lavere ISF-andel

Det foreslås å redusere ISF-andelen for somatikk fra 50 til 40 pst. fra 2023. Gjennom økt rammefinansiering vil de regionale helseforetakene gis økt strategisk handlingsrom, og det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Poliklinisk psykisk helsevern og TSB ble inkludert i ISF i 2017, og ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås til å være om lag 25 pst. Det foreslås i 2023 ingen endringer i ISF-andelen for poliklinisk psykisk helsevern og TSB.

Omleggingen er budsjettnøytral. Dette innebærer at bevilgningen under kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering reduseres med 8552,8 mill. kroner mot at basisbevilgningen økes med samme beløp med følgende fordeling:

• 4 611,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1 633,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1 223,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1 084,8 mill. kroner til kap. 732, post 75

Økt grunnfinansiering

Grunnfinansieringen av sykehusene foreslås økt med 550 mill. kroner. Dette skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet. Økningen fordeles slik:

• 281,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 99,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 74,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 66,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Resterende beløp på 27,5 mill. kroner tildeles over kap. 732, post 80.

Økt døgnbehandling psykisk helsevern

I Hurdalsplattformen står det at nedbyggingen av sengeplasser innen psykisk helse må hindres. Dette er i tråd med de regionale helseforetakenes egne analyser. Samtidig er det behov for å styrke det polikliniske og ambulante tilbudet. Departementet har fulgt opp dette i oppdragsdokumentet for 2022 og satt som mål at aktiviteten både i døgnbehandling og poliklinisk aktivitet skal minst være på linje med 2021.

Det foreslås 150 mill. kroner til å øke døgnkapasiteten for barn, unge og voksne i psykisk helsevern. De regionale helseforetakenes egne framskrivinger viser at nivået på døgnplasser ikke bør bygges ned ytterligere og at det er behov for å styrke tilbudet for noen grupper. Noen steder kan det også være behov for å øke behandlingslengde. Det er geografiske forskjeller i tilgang til døgnbehandling og de regionale helseforetakene må på bakgrunn av framskrivingene avgjøre hvor behovet er størst i deres region. Noen steder vil det være behov for å styrke tilbudet til barn og unge, mens andre har for lite døgnkapasitet til personer med alvorlige psykiske lidelser eller de som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Økningen fordeles slik:

• 76,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 27,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 20,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 18,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Resterende beløp på 7,5 mill. kroner tildeles over kap. 732, post 80.

Aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst.

Den foreslåtte aktivitetsveksten på 2 000 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 pst. fra Saldert budsjett 2022. I tråd med etablert praksis er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2023. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2022, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 2,5 pst. neste år. Av den foreslåtte aktivitetsveksten, fordeles 1 303 mill. kroner over basisbevilgningene slik:

• 702,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 248,9 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 186,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 165,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Resterende beløp tildeles over kap. 732, post 76, post 77 og post 80.

Avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

Regjeringen tar sikte på å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fra 2023. Helse- og omsorgsdepartementet sendte den 1. april 2022 på høring forslag til endringer i regelverket for å avvikle godkjenningsordningen, og høringsfristen var 1. juli 2022. Det tas sikte på å fremme en sak for Stortinget i løpet av høsten 2022.

Ordningen har i liten grad oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv. Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud. De regionale helseforetakene skal påse at pasientene får videreført de tilbud de har behov for når ordningen avvikles.

Avvikling av godkjenningsordningen vil ikke ha bevilgningsmessige konsekvenser for de regionale helseforetakene. De finansierer pasientbehandling som i dag er omfattet av ordningen over sine ordinære driftsbevilgninger, i tråd med sitt sørge for-ansvar. En avvikling innebærer derfor at midlene de regionale helseforetakene i dag bruker på pasientbehandling i denne ordningen, kan omprioriteres til pasientbehandling i egenregi eller gjennom kjøp fra private aktører gjennom anbud. Departementet understreker at avviklingen ikke innebærer en omprioritering av innsats mellom tjenesteområder, herunder psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, habilitering og rehabilitering.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 16 100 mill. kroner. Dette er 1 900 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået ved Saldert budsjett 2022, vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2021–2022). Økningen fordeles slik:

• 1 024,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 362,9 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 271,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 240,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Utdanningsstillinger for spesialsykepleiere

Ved Stortingets behandling av Prop. 51 S (2021–2022) ble det bevilget midler til å opprette minst 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre fra 2022. De 30 utdanningsstillingene som det ble bevilget midler til ifb. Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) inngår i tallet på 200 nye utdanningsstillinger.

Disse spesialsykepleiernes kompetanse er grunnleggende for tjenestetilbudet i hele landet. Det er et langsiktig arbeid å utdanne tilstrekkelig antall spesialsykepleiere. Satsingen vil bidra til å sikre ordinær drift i tjenestene i en normalsituasjon, samt gi grunnlag for å ruste opp bemanningen for å sikre en beredskap for pandemier og andre kriser. ABIOK-sykepleiere og jordmødre får en kompetanse som gir et godt grunnlag for å erverve tilleggskompetanse. Dermed kan de bidra til større fleksibilitet i disponering av personell når det er behov for det, eksempelvis i beredskapssituasjoner.

Det foreslås 199 mill. kroner til tiltaket i 2023. Midlene skal gå til helårseffekt av stillingene opprettet i 2022, samt opprettelse av 200 nye utdanningsstillinger i 2023. Utdanningsstillingene skal opprettes i tillegg til eksisterende utdanningsstillinger og med grunnlag i en dokumentert behovsanalyse og plan for personell og kompetanse på kort, mellomlang og lang sikt. Relevante aktører skal involveres og samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren skal vektlegges. Økningen fordeles slik:

• 107,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 38 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 28,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 25,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Økt gebyr for manglende fremmøte poliklinikk

Gebyret for manglende fremmøte til somatisk poliklinikk er i dag tre ganger egenandelsbeløpet eller 1125 kroner. Gebyret inngår ikke i frikortet og kan kreves av alle, også grupper som er fritatt for egenandel. Det foreslås å øke gebyret til å utgjøre fire ganger egenandelens størrelse. Med dagens egenandelsnivå innebærer dette et gebyret tilsvarende 1500 kroner. Forslaget innebærer en samlet innsparing tilsvarende 59,7 mill. kroner fordelt slik:

• 32,2 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 11,4 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 8,5 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 7,6 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Ved poliklinisk helsehjelp innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er gebyret i dag normert til samme beløp som egenandelen, dvs. 375 kroner. Det foreslås ingen endring av dette gebyret.

Kompensasjon for kostnader til nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås å øke basisbevilgningene til de fire regionale helseforetakene med 21,2 mill. kroner for å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2023. Forslaget er en oppfølging av endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som pålegger kommuner og regionale helseforetak å betale for kostnadene til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Tilsvarende foreslås det å øke rammetilskuddet til kommuner, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60. Økningen fordeles slik:

• 11,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 3,0 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 2,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Forvaltning og drift av e-helseløsninger

Det foreslås å flytte 7,8 mill. kroner til kap. 740, post 01 Helsedirektoratet for forvaltning og drift av tjenester som frikort, velg behandlingssted, kunnskapsinnhold om helse og rettigheter, bytte fastlege og verktøy for mestring og folkehelse på helsenorge.no. Flyttingen fordeles slik:

• 4,2 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 1,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 1,1 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 1,0 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Behandling av personer dømt for seksuelle overgrep

I løpet av 2021 har alle helseregioner etablert et behandlingstilbud til innsatte som er dømt for seksuallovbrudd og som vurderes å ha høy risiko for tilbakefall. Behandlingstilbudet er forankret i spesialisthelsetjenesten og tilbys ved 13 utvalgte fengsler over hele landet. Tilbudet er utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og Kriminalomsorgens regioner. Sluttrapport fra prosjektet ble overlevert departementet i juni 2021 og behandlingstilbudet har nå blitt etablert som del av den ordinære spesialisthelsetjenesten i alle helseregioner. Det foreslås at 34 mill. kroner til drift av behandlingstilbudet flyttes til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 19,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 6,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 4,6 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 4,0 mill. kroner til kap. 732, post 75

Behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer

For å understøtte det videre arbeidet med etablering av regionale spisskompetansemiljøer for behandling av barn og unge med skadelig seksuell atferd, jf. Prop. 1 S (2021–2022), foreslås det å flytte 10,3 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Flyttingen fordeles slik:

• 5,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 2,0 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Flytting av øremerkede tilskudd fra post 70

Hovedregelen er at midler til de fire regionale helseforetakene budsjetteres over kap. 732, postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70 i en periode. Det foreslås å flytte noen enkelttilskudd fra 732, post 70 til basisbevilgningene kap. 732, post 72–75 i 2023. Det innebærer at noen tidligere øremerkede midlene blir frie inntekter. Det foreslås at følgende åtte tilskudd tilsvarende 37,3 mill. kroner på kap. 732, post 70 flyttes til basisbevilgningene i 2023:

• Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling (1,7 mill. kroner) til kap. 732, post 72

• Oppfølging av barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix (4 mill. kroner) til kap. 732, post 72

• Økt kunnskap om behandling av personer med skadelig bruk av doping (5 mill. kroner) til kap. 732, post 72

• Tematisk biobank CFS/ME (1 mill. kroner) til kap. 732, post 72

• Anestesibemannede legebiler Mjøsområdet og Grenland (11,1 mill. kroner) til kap. 732, post 72

• Avansert hjemmesykepleie for barn i Stavanger (6,7 mill. kroner) til kap. 732, post 73

• Avansert hjemmesykehus barn Helse Vest (4,4 mill. kroner) til kap. 732, post 73

• Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang (3,4 mill. kroner) til kap. 732, post 75

Hjemmetest livmorhalsprogrammet

I Saldert budsjett 2022 ble det satt av midler til oppstart hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet. Det foreslås bevilget 29,2 mill. kroner til hjemmetesting over flere poster under kap. 732 i 2023, jf. omtale under kap. 732, post 70. Av dette skal 2,5 mill. kroner fordeles slik:

• 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 0,5 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Overføring av legemidler

Finansieringsansvaret for flere legemiddelgrupper ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene 1. september 2020 og 1. februar 2021. Det foreslås å inkludere flere av disse legemidlene i innsatsstyrt finansiering fra 2023. Det vises til omtale under kap. 732, post 76. Forslaget innebærer at 239 mill. kroner flyttes til kap. 732, post 76, med følgende fordeling:

• 128,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 45,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 34,1 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 30,3 mill. kroner fra kap. 732, post 75

I Prop. 1 S (2021–2022) ble det vist til at det kunne bli aktuelt å overføre finansieringsansvaret for enkelte ytterligere legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene, herunder legemidler til intravenøs behandling av infeksjoner og parenteral ernæring. Forslag om overføring av finansieringsansvaret for legemidlene har vært på høring. Det er behov for enkelte forberedelser før en ev. overføring gjøres. Det tas sikte på å overføre finansieringsansvaret for legemidlene i 2024.

Rehabilitering og ISF

Det foreslås at rehabilitering i ISF-ordningen utvides. Det vises til omtale under kap. 732, post 76. Forslaget innebærer at 46,6 mill. kroner flyttes til kap. 732, post 76 med følgende fordeling:

• 25,1 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 8,9 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 6,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 5,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Økte egenandeler pasientreiser og poliklinisk helsehjelp

Det foreslås at egenandelene for pasientreiser, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og poliklinisk helsehjelp øker med 3 pst. Egenandelene økes fra 1. januar 2023, bortsett fra poliklinisk helsehjelp som økes fra 1. juli 2023. Inntektene til de regionale helseforetakene skal ikke påvirkes av økningene, og basisbevilgningene foreslås redusert med 7,2 mill. kroner med følgende fordeling:

• 3,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 1,4 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 1,0 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 0,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Inntektsmodell for regionale helseforetak

Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75 fordeles gjennom en inntektsmodell. Modellen tar hensyn til regionale forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester og forskjeller i kostnader ved å yte spesialisthelsetjenester, slik det også er i inntektssystemet for kommunesektoren.

Modellen bygger på forslaget i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Den er innført gjennom inntektsvekst over to år i 2021 og 2022. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for en nærmere beskrivelse av inntektsmodellen.

Oppdatering av befolkningstall og andre kriterieverdier i modellen medfører på vanlig måte omfordeling mellom de regionale helseforetakene fra 2022 til 2023. Det er en tilsiktet og ønsket virkning av en inntektsmodell som tar hensyn til endringer i befolkningen samt helse- og sosiale kriterier som har betydning for behovet for spesialisthelsetjenester.

For 2023 innebærer oppdatering av kriterieverdiene at Helse Nord RHF og Helse Vest RHF isolert sett får redusert sine basisbevilgninger mens Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF får økt sine basisbevilgninger. Det er Helse Nord RHF som får redusert sin basisbevilgning mest som følge av oppdatering av kriterieverdiene i modellen, både i absolutt og relativt nivå. Hovedgrunnen til dette er at Helse Nord RHF har befolkningsnedgang fra 2021 til 2022, mens de tre øvrige regionene har befolkningsvekst. Samtidig mottar Helse Nord RHF høyest andel av basisbevilgningen per innbygger. Budsjettforslaget for 2023 innebærer at alle de regionale helseforetakene får økt sine basisbevilgninger fra 2022 til 2023, korrigert for oppgaveendringer og pris- og lønnsvekst.

Fordelingsnøkkelen for fordeling av basisbevilgning mellom de regionale helseforetakene i 2023 fremgår av tabell 4.4.

Forslaget om å redusere ISF-andelen innenfor somatikken fra 50 til 40 pst. vil kunne påvirke samlet inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. ISF og basisbevilgningene fordeles mellom de regionale helseforetakene etter ulike kriterier. Når sammensetningen av inntektene endres som følge av endret ISF-andel vil derfor samlet inntektsfordeling kunne endres. På usikkert grunnlag er omfordelingseffektene anslått til om lag 100 mill. kroner samlet sett.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2021 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 70 476,2 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2021 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 24 904,4 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2021 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 18 570,2 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2021 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 16 114,1 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Ordningen skal legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Vesentlige endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del 1, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å flytte 8 552,8 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 knyttet til lavere ISF-andel innenfor somatikken.

• Det foreslås å flytte 239 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til inkludering av legemidler i ISF. Finansieringsansvaret for flere legemiddelgrupper ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene 1. september 2020 og 1. februar 2021. De fleste av disse legemidlene forslås inkludert i ISF fra 2023.

• Det foreslås å flytte til sammen 46,6 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til at rehabilitering i ISF utvides. Det vises til omtale også under kap. 732, postene 72–75.

• Det foreslås å flytte til sammen 2,1 mill. kroner til kap. 2755, post 70 og kap. 571, post 60 knyttet til rhesusimmunisering i svangerskapskontrollen. Oppgaven er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• Det foreslås 10,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til tidlig ultralyd til alle gravide. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

• Det foreslås 2,5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til hjemmetest i livmorhalsprogrammet. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. Ordningen omfatter også poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. ISF utvikles for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. De seneste årene har det vært lagt vekt på at ordningen gjøres mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Finansieringen bør i størst mulig grad være arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral for likeverdig tjenesteinnhold. Dette skal bl.a. bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi.

Utvikling av ISF skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.6. ISF-andelen har siden 2014 vært 50 pst. innenfor somatikken. Fra 2023 foreslås det en ISF-andel på 40 pst. innenfor somatikken. Det innebærer at refusjonene i gjennomsnitt er ment å dekke 40 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Avtalespesialistenes aktivitet er ikke inkludert i ISF-ordningen. Departementet har bedt Helsedirektoratet videreutvikle måten aktivitetsdata fra avtalespesialistene bearbeides og tilrettelegges på. Endringene skal legge til rette for bedre styringsinformasjon på området og at data om tjenestene til pasientene kan presenteres og analyseres på samme måte som polikliniske tjenester i sykehusene, herunder gjennom rutinemessig gruppering av data i DRG-systemet. Departementet har også bedt de regionale helseforetakene vurdere hvordan avtalespesialistordningen kan anvendes i tjenesten på best mulig måte. Vurderingen må inkludere hvilke endringer som bør gjøres og forslag til målsettinger som bør gjøres gjeldende.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås til å være om lag 25 pst. Ved utvidelsen i 2017 ble det i denne delen av ISF-ordningen etablert vekter som for en stor del gjenspeilet de tidligere refusjonstakstene. Basert på kostnadsinformasjon fra sykehusene ble vektene noe endret fra 2022. Endringen innebar en intern omfordeling. Anslag basert på data fra 1. tertial 2022 viser at endringen kan ha medført noe lavere utbetalinger enn forutsatt, noe som vil bli vurdert nærmere i forbindelse med avregningen for 2022. ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2023 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2021

Saldert budsjett 2021 ble fastsatt med utgangspunkt i Saldert budsjett 2020, og la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2,2 pst. fra dette nivået. Faktisk aktivitet i 2020 ble lavere enn anslått, og Saldert budsjett 2021 ga derfor rom for en aktivitetsvekst på om lag 8,7 pst. Bevilgningen ble redusert med 1,5 mrd. kroner i 2021, jf. Stortingets behandling av forslag i Prop. 195 S (2020–2021) om å kompensere de regionale helseforetakene for tapte aktivitetsbaserte inntekter første halvår 2021. Det vises videre til Stortingets behandling av Prop. 20 S (2021–2022) der bevilgningen på posten ble økt med 299,2 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for 2021 og kvalitetssikring av endelig avregningsgrunnlag for 2020.

Oppdaterte analyser for hele årsaktiviteten i 2021 tilsier at det samlet er utbetalt om lag 102,1 mill. kroner for mye i 2021, sammenliknet med det som ble lagt til grunn i Prop. 20 S (2021–2022). Aktiviteten ble 0,3 pst. lavere enn forutsatt. Analysene for 2021 tilsier at reell aktivitetsendring er om lag -3,4 pst., sammenliknet med Saldert budsjett 2020.

Departementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2021 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2022, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Status 2022

I Prop. 1 S (2021–2022) ble det lagt til rette for et aktivitetsnivå som lå om lag 1,3 pst. over Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner i forbindelse med koronapandemien. Bevilgningen på posten ble økt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2021–2022) Tillegg 1, og legger med dette til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst. i 2022.

Aktiviteten i 1. tertial 2022 er lavere enn i et normalår som følge av Covid-19, og dette påvirker prognosen for hele året 2022. Prognosen for hele 2022 er, som i 2020 og 2021, beheftet med større usikkerhet enn vanlig. Prognosen for 2022 er basert på aktivitet per 1. tertial 2022. Bevilgningen på posten ble i revidert nasjonalbudsjett 2022 redusert med 700 mill. kroner for å kompensere for tapte aktivitetsbaserte inntekter i perioden januar-april 2022.

Det anslås et negativt avvik i innsatsstyrt finansiering på om lag 1,5 pst. sammenliknet med Saldert budsjett 2022. Prognosen viser et positivt avvik på om lag 0,2 pst. sammenlignet med bevilgningen etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2022.

Mål 2023

For 2023 foreslås det bevilget 36 779,3 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2023 som ligger om lag 1,4 pst. over Saldert budsjett 2022. Det vises til begrunnelse for å ta utgangspunkt i Saldert budsjett 2022 under omtalen av hovedtrekk i forslag 2023 for sykehusene. Enhetsprisen for somatiske fagområder beregnes til 49 484 kroner. Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling beregnes til 3 480 kroner, og det er da korrigert for vektendringen i 2022 som er anslått å ha medført noe lavere enhetspris enn forutsatt. I forslagene er det hensyntatt 52,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til effektiviseringskrav.

Fra 2020 opphørte praksis med i forkant å underregulere enhetsprisen i ISF for å ta høyde for endret registreringspraksis. Det legges fortsatt til grunn at enhetsprisen kan justeres i forbindelse med årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Fra 2019 er det innført en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene. Ordningen videreføres i 2023.

Andelen innsatsstyrt finansiering innenfor somatikken foreslås redusert fra 50 pst. til 40 pst. fra 2023. Forslaget innebærer at det flyttes 8 552,8 mill. kroner fra posten til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 732, postene 72–75.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2023 foreslås det bevilget 3 624,4 mill. kroner, tilsvarende en vekst på om lag 2,5 pst. fra Saldert budsjett 2022. Det vises til begrunnelse for å ta utgangspunkt i Saldert budsjett 2022 under omtalen av hovedtrekk i forslag 2023 for sykehusene.

Det foreslås videre følgende endringer på posten:

• 6,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til tidlig ultralyd til alle gravide. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

• 5 mill. kroner knyttet til hjemmetest for livmorhalsprogrammet. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

• 1,4 mill. kroner i redusert bevilgning i forbindelse med endringene i egenandeler og egenandelstaket.

• 16 mill. kroner til screening av SARS-CoV-2-positive prøver for å påvise virusvarianter og ved sekvensering av SARS-CoV-2-positive prøver i første halvår 2023.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med 51,6 mill. kroner, utover øvrige budsjettiltak. Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet øker i gjennomsnitt med 2,1 pst. i 2023.

Status 2022

I Saldert budsjett 2022 ble det samlet lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 2,7 pst. utover Saldert budsjett 2021. Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2022, er samlede utbetalinger i 2022 anslått til å bli 4 300 mill. kroner eller 862,3 mill. kroner over saldert budsjett. Anslaget er svært usikkert. Det er særlig laboratorieanalyser etter koronaviruset som er årsaken til veksten.

Fra 2022 er inkluderer finansieringssystemet for laboratorieanalyser også fagområdet patologi. Endringen er i løpet av 2022 tatt i bruk i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Utvidelsen har skjedd budsjettnøytralt. Det tas sikte på at Helse Sør-Øst vil ta i bruk systemet fra 1. januar 2024.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester mv.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning i spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

• Program for klinisk behandlingsforskning. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten.

• NorTrials. NorTrials er et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen. Satsingen skal tilby én vei inn for kliniske studier for helsenæringen, og omfatter NorTrials-sentre innenfor seks faglige satsingsområder, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland. Helse Sør-Øst RHF har koordineringsansvaret.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester mv. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til drift av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet gjennom oppbygging og spredning av kompetanse innenfor en avgrenset tidsperiode. Som ledd i endringene i styringssystemet for nasjonale kompetansetjenester vil midlene på posten i en overgangsperiode inkludere midler til både nasjonale kompetansetjenester som videreføres innenfor regelverket for nasjonale tjenester, samt til tjenester som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form. Se nærmere omtale av dette under mål 2023.

Resultat 2021

Samlet bevilgning var 1 325,5 mill. kroner i 2021. Tilskudd til forskning utgjorde 821,6 mill. kroner. Utover dette ble det tildelt et engangstilskudd på 100 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2021 til program for klinisk behandlingsforskning. Tilskuddet skulle finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som ga tilgang til klinisk utprøving av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til prioriterte områder med et svakt kunnskapsgrunnlag. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 503,9 mill. kroner, herunder 227,9 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 57,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Status 2022

Forskning

Tilskuddet til forskning i helseregionene var i Saldert budsjett 2022 på 838,6 mill. kroner. Dette inkluderer 180,5 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) og 30,6 mill. kroner til NorTrials.

Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskuddet. Cristin (Current research information system) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Indikatorene som inngår i poengberegningen er publiserte artikler, avlagte doktorgrader, uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd og indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Tabell 4.5 viser fordelingen av forskningspoeng i regionale helseforetak. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2021, se kap. 5 Spesialisthelsetjenesten, del III.

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 508,4 mill. kroner i 2022, herunder 232,7 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 58,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Mål 2023

Det foreslås bevilget 1 385,8 mill. kroner i 2023.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 863,0 mill. kroner til forskning i 2023. Dette inkluderer 184,8 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 31,4 mill. kroner til NorTrials.

Tilskuddet til KLINBEFORSK fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Tilskuddet til NorTrials fordeles til Helse Sør-Øst RHF som koordinerer satsningen og håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 528,8 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester mv. i 2023. Dette inkluderer 238,3 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 60 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Midlene angir rammen til finansiering av dagens nasjonale kompetansetjenester og til nye nasjonale kompetansetjenester som godkjennes av Helsedirektoratet etter søknad fra de regionale helseforetakene. Midlene kan fra 2022 også benyttes til de tjenestene som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk eller i annen form. Posten inkluderer også finansiering av nasjonalt servicemiljø med regionale enheter som de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere. De regionale helseforetakene avgjør hvordan de fordeler midlene innenfor posten.

Nasjonale kompetansetjenester skal bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner innenfor sitt spesifiserte fagområde til en definert målgruppe i helsetjenesten. En nasjonal kompetansetjeneste kan enten ha funksjonen opplæring med en virketid på inntil 5 år eller funksjonen kompetanseoppbygging med en virketid på inntil 10 år.

Tydeliggjøring av tidsavgrensning for nasjonale kompetansetjenester ble besluttet i 2020 etter at en evaluering av tjenestene avdekket at flere kompetansetjenester ikke driver i henhold til regelverket og at dagens styringssystem ikke er tilstrekkelig dynamisk. Svært få nasjonale tjenester er avviklet eller videreført i andre former de siste tiårene til tross for at mange nasjonale kompetansetjenester har nådd formålet og i henhold til forskriften skal ha en avgrenset tidsramme. Endringene for å sikre et mer dynamisk system som bedre svarer på nye kompetansebehov ble omtalt i statsbudsjettet for både 2021 og 2022.

I 2022 har de regionale helseforetakene styrket sitt felles arbeid på området. De har lagt grunnlaget for et nasjonalt servicemiljø som en nettverksmodell bestående av regionale enheter med nasjonale og regionale oppgaver, utarbeidet rammeverk for nasjonale kvalitet- og kompetansenettverk og etablert felles prinsipper og prosess for å vurdere videre drift for nasjonale kompetansetjenester som avvikles og som videreføres i annen form.

Fem nasjonale kompetansetjenester ble avviklet i 2022. I 2022 har de regionale helseforetakene hatt en samordnet prosess overfor de øvrige nasjonale kompetansetjenestene som ble etablert for over ti år siden. De to kompetansetjenestene innen sjeldenfeltet i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF, samt Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse følges opp i egne prosesser. De regionale helseforetakenes prosess i 2022 har lagt grunnlaget for at 23 av de nasjonale kompetansetjenestene som har hatt en virketid på over ti år vil avvikles som nasjonal kompetansetjeneste i løpet av 2023. Dette inkluderer tjenester fra alle de fire helseregionene. Flertallet av kompetansetjenestene blir videreført som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk. Bakgrunnen for dette er at alle nasjonale kompetansetjenester har som mål og oppgave å etablere nettverk på tvers av regionene som kan ta arbeidet videre i den ordinære driften. Enkelte nasjonale kompetansetjenester videreføres på annen måte, herunder innlemming i eksisterende nasjonal behandlingstjeneste innenfor fagområdet, som senter, referanselaboratorium eller integrering i ordinær drift.

Det er Helsedirektoratet som beslutter godkjenning, endring og avvikling av nasjonale tjenester basert på hhv. søknad og anbefaling fra de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene beslutter hvordan nasjonale kompetansetjenester som avvikles skal videreføre sine funksjoner. Endringene som nå gjennomføres for å få et mer dynamisk system, åpner opp for å etablere nye nasjonale kompetansetjenester innenfor rammen av denne posten. Det er de regionale helseforetakene som vurderer om det er faglig og forskriftsmessig grunnlag for en nasjonal tjeneste, og søker Helsedirektoratet om godkjenning av nye nasjonale tjenester.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten i 2023 bevilges på kap. 732, post 80. Det foreslås at 135 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75. Samlet foreslås det en bevilgning på 8 793,8 mill. kroner i 2023.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen dekker tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus og på Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. Sentrene skal stå ferdig i 2024/2025. Det er fastsatt øvre tilskuddsramme til prosjektene med hhv. 389 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Haukeland og 513 mill. 2018-kroner til senteret på Radiumhospitalet. Tilskuddsrammene utgjør 30 pst. av forventede kostnader i prosjektene. Det ble i 2021 utbetalt 176 mill. kroner med en fordeling på hhv. 105 mill. kroner og 71 mill. kroner til prosjektene på Radiumhospitalet og på Haukeland. I 2022 er det utbetalt 181 mill. kroner mill. kroner på posten. Tilskuddet er fordelt med 86 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 95 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Det foreslås bevilget til sammen 225,6 mill. kroner på posten i 2023. Tilskuddet fordeles med 148 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 77,6 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin (P85), basert på kvalitetssikrede konseptplaner. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2021

I 2021 ble det bevilget 7 859,5 mill. kroner i investeringslån til de regionale helseforetakene. Alle helseregioner har investeringsprosjekter innenfor låneordningen.

Ved inngangen til 2022 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene om lag 35,2 mrd. kroner. Av dette er 13 mrd. kroner omgjort til langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 22,2 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring. Saldert budsjett for 2022 utgjør 7 260,4 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.

Budsjettforslag 2023

Det foreslås en bevilgning på om lag 9,97 mrd. kroner i 2023.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at styret i Helse Midt-Norge RHF har fremmet en søknad om investeringslån til modernisering av Ålesund sjukehus i statsbudsjettet for 2023. Det var søkt om en samlet låneramme på 840 mill. 2023-kroner. På bakgrunn av den samlede budsjettsituasjonen må lån til prosjektet forskyves noe i tid. Helse Midt-Norge RHF bes om å videreføre arbeidet med å planlegge prosjektet.

Post 83 Byggelånsrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2021 utgjorde byggelånsrenter på denne posten 120,2 mill. kroner. Anslag for byggelånsrenter i 2023 utgjør 595 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 6 459 mill. kroner i 2023.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2021

Helseforetakenes likviditetsbehov på 8,3 mrd. kroner ble håndtert dels gjennom å gi helseforetakene anledning til å benytte 2 mrd. kroner fra premiefond til betaling av premie. Ettersom det ikke betales arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, ble likviditetsbehovet redusert med 282 mill. kroner. I tillegg ble helseforetakenes ramme for driftskreditt økt med 6 018 mill. kroner i forhold til nivået ved utgangen av 2020. Endelig driftskredittramme for de regionale helseforetakene er på 10 628 mill. kroner ved utgangen av 2021.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2022

Hensyntatt håndteringen gjennom Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022, er helseforetakenes pensjonskostnader på 14,9 mrd. kroner for 2022 og foreløpige anslag på pensjonspremier på 20,9 mrd. kroner håndtert budsjettmessig. Likviditetsbehovet på 6 mrd. kroner er håndtert dels gjennom at helseforetakene er gitt anledning til å bruke 3 mrd. kroner fra premiefond til betaling av pensjonspremier i 2022. Det betales ikke arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 423 mill. kroner. I tillegg er driftskredittrammen for helseforetakene økt med 2 577 mill. kroner til 13 205 ved utgangen av 2022.

Endelig informasjon om nivået på pensjonspremie for 2022 vil først være kjent høsten 2022 etter at effektene av årets lønnsoppgjør er kjent. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2023

Budsjettforslaget for 2023 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 16 100 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 23 700 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2023 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 4,2 pst. I tillegg påvirkes premienivået av øvrige faktorer som G-regulering, beholdning av og avkastning på pensjonsmidler samt bemanningsendringer. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 7 600 mill. kroner, som foreslås håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom øking av driftskredittrammen. Det foreslås at helseforetakene gis anledning til å bruke 1 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2023. Ved bruk av premiefond til å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift og likviditetsbehovet reduseres derfor med 141 mill. kroner. I tillegg foreslås driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes økt med 6 459 mill. kroner til 19 664 mill. kroner ved utgangen av 2023. I sum er dermed det økte likviditetsbehovet dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2023 vil tidligst være kjent ultimo januar 2023, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2023. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 har for disse virksomhetene blitt sett i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2022 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Stortinget vedtok i mars 2022 Lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling). Løpende alderspensjoner skal nå reguleres som et gjennomsnitt mellom lønnsvekst (G) og prisvekst. Tidligere har løpende alderspensjoner vært regulert som G-vekst med et fradrag på 0,75 prosentpoeng. Norsk regnskapsstiftelse har per nå ikke kommet med en uttalelse om hvordan og hvorvidt denne endringen skal hensyntas i virksomhetenes pensjonskostnader. Pensjonskostnaden for 2023 er derfor beregnet med utgangspunkt i eksisterende («gammel») metodikk. Dersom regnskapsstiftelsen kommer frem til en annen metode for å hensynta pensjonsregulering i pensjonsregnskapene, vil dette kunne innebære en planendring med en vesentlig regnskapsmessig kostnad som effekt. Ettersom endelig regnskapsmessig håndtering pt. ikke er avklart, er det dermed også usikkert om dette vil få kostnadsmessig effekt i 2022 eller 2023. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige effekter av dette.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2021 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 224,1 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene. Anslag for renter på investeringslån i 2023 er på 326 mill. kroner.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2021 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 209,7 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2021 utgjorde avdrag på denne posten 577,4 mill. kroner. Anslag for avdrag i 2023 er på 725 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 632,3 mill. kroner i 2021. Anslag for avdrag i 2023 er på 591,1 mill. kroner.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Gjennomgående budsjettiltak er omtalt i del I. Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering.

God rehabilitering kjennetegnes av samhandling på tvers av faggrenser og administrative grenser. Regjeringen vil i nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennomgå rehabiliterings- og habiliteringstjenestene og vurdere om tilbudet kan styrkes gjennom en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer. Regjeringen vil også styrke kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og hverdagsrehabilitering i kommunene. Veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, ambulante tjenester og økt bruk av teknologi i tjenestene på begge nivåer blir viktige virkemidler for å utvikle gode tjenester. Helsefellesskapene blir vesentlige for samhandling, kompetanseutvikling og avklaring av ansvar mellom nivåene innen habilitering og rehabilitering.

Rehabilitering knyttet til arbeid og helse, rehabilitering og psykisk helse og muskel- og skjelettplager er viktige områder for regjeringens arbeid. Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at det fortsatt er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for bedre datagrunnlag til bruk i målrettet utviklingsarbeid i tjenestene.

Riksrevisjonen viste i sin revisjon av Bistand til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres i 2021 til geografisk variasjon i tilbudet om habiliteringstjenester. Det er varierende kapasitet og kompetanse i barnehabiliteringen, og tilbudet til brukerne blir mindre når brukere med behov for habilitering går over fra barne- til voksenhabiliteringstjenestene.

De regionale helseforetakene skal vurdere om det er behov for økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene.

Pandemien fikk negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og for rehabilitering. Det ble økt ventetid på diagnostiske utredninger, behandling, rehabiliteringsopphold og annen oppfølging. Mange opplevde også reduksjon i andre nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. For noen medførte dette sosial isolasjon og ensomhet.

Helsedirektoratet har utarbeidet faglige råd for rehabilitering etter covid-19 og en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19. Planen inneholder viktige tiltak for å sikre at pasienter med langvarige behov for rehabilitering etter covid-19 skal få dette. Det er utarbeidet råd om riktig koding ved senfølger og rehabilitering etter covid-19. Korrekt koding skal gi pålitelige data for styring, prioritering, forskning og kvalitetsutvikling av tjenestene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 9,3 mill. kroner, som følge av flytting av faste oppgaver til Helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 740, post 01. Midlene skal gå til arbeid med habilitering og rehabilitering.

Det foreslås å flytte 0,4 mill. kroner til kap. 700, post 01, knyttet til økt aktivitetsomfang i departementet for ivaretakelse av beredskapsoppgaver

Formålet med bevilgningen er å bidra til en fortsatt styrking i tråd med de nasjonale målene om at alle med behov for habilitering og rehabilitering skal tilbys dette, og at tjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientens vante miljø. Veileder om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn i utviklingsarbeidet. Evalueringen av opptrappingsplanen er i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering av tiltak.

Det er viktig at spesialisthelsetjenesten utvikler sin kapasitet og kompetanse i tett dialog med kommunene slik at de i fellesskap kan bidra til et helhetlig tilbud til pasientene.

Behovet for rehabilitering bør avklares så tidlig som mulig og bør være integrert med medisinsk behandling i sykehusavdeling. Dette er sentralt for mange pasientgrupper.

Grunnlaget for utviklingsarbeid for å styrke både habilitering og rehabilitering er bedre kunnskap om innhold og kvalitet i tjenestene og bedre systematikk i utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Denne kunnskapen er viktig for å kunne sette mål for utviklingsarbeid og sikre gode prioriteringer.

Helsedirektoratet arbeider med en løsning for standardiserte, felles funksjonsmålinger for rehabiliteringstjenester som tilbys ved sykehusene. Formålet er å få viktig informasjon om pasientene som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Funksjonsstatus skal meldes til Norsk pasientregister og skal også kunne knytte funksjonsnivå til finansieringsmodellen for sykehus-basert rehabilitering, slik at pasientene med de største behovene tilføres mest ressurser.

Arbeidet med koder og monitoreringsløsning i nasjonalt pasientforløp må ses i sammenheng med et eventuelt arbeid for å utvikle og implementere nye koder/verdier for registrering av habilitering og rehabilitering i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Dette vil kunne gi en god oversikt over innhold i og omfang av tjenester som gis, og stimulere til utvikling av fagfeltet.

Helsedirektoratet og fagmiljøene arbeider med å utvikle et rehabiliteringsregister som skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringstiltak lokalt for det enkelte helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjon og for nasjonale tiltak. Registeret er en viktig kilde som kan belyse betydningen rehabiliteringstjenester har for helserelatert livskvalitet. Flere sykehus er med i et pilotprosjekt som nå omfatter over 1000 pasienter. Det er et mål å utvide prosjektet, slik at erfaringer fra alle helseregioner inngår i registeret før det tas en beslutning om nasjonal implementering. På sikt vil det være mulig å utvide registeret til også å omfatte primærhelsetjenesten.

Det vil også være nødvendig å styrke det faglige innholdet i tjenestene slik at pasientene blir møtt med nødvendig kompetanse både knyttet til sine somatiske, psykiske, kognitive, sansemessige og sosiale funksjonsutfordringer og helsetilstand. Det er viktig med god samhandling og gode pasientforløp mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste og å bygge ned «tersklene» mellom somatikk og psykisk helse. Innen habilitering er det særlig viktig å sikre riktig medisinskfaglig kompetanse for tidlig diagnostisering og utredning samt veiledning til kommunene.

Den nasjonale hjernehelsestrategien har habilitering og rehabilitering som et prioritert område. Strategiperioden er 2018–24 og departementet vil i 2023 vurdere hvordan strategien skal videreføres. Helsedirektoratet samarbeider med brukere og fagfolk i et partnerskap om plan for videre oppfølging. I 2023 skal partnerskapet fortsette innsatsen med bedre hjernehelse og bidra til tilgjengelige tjenester av god kvalitet til pasienter og brukere.

Direktoratet vil løfte frem hjernen og hjernehelse som begrep og fagområde, og prioritere satsing på helsefremmende tiltak.

Pakkeforløp hjerneslag skal i 2023 følge opp iverksetting og videre utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer i pakkeforløpet, inkludert koder og monitoreringsløsning med jevnlig oppdatering slik at sykehus og kommuner kan følge med på sine behandlingsresultater.

ParkinsonNet er en stor og viktig satsing som kan gi et godt og strukturert tilbud til pasienter med Parkinsons sykdom i hele landet. Modellen som gir rehabilitering og oppfølging i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal være landsdekkende innen 2024. ParkinsonNet skal være en modell som andre fagområder også kan dra nytte av. Erfaringene benyttes nå i utviklingen av et NevroNett for å oppnå bedre samhandling i oppfølgingen av nevrologiske pasienter. Hvis erfaringene er gode kan det være aktuelt for andre pasientgrupper med kronisk sykdom.

Helsedirektoratet har utredet rehabiliteringstjenester til pasienter med øyesykdommer. Departementet vil følge opp anbefalinger som kan styrke kartleggingen av synsfunksjon og rehabiliteringsbehov, samt vurdere kompetanse- og tjenestetilbudet nasjonalt.

Departementet skal også følge opp tiltak innen tilbudet til hørselshemmede.

Det arbeides målrettet og systematisk med å intensivere bruken av teknologi i tjenestene og ut-nytte potensialet som ligger i dette, også i samhandlingen mellom nivåene. Det bygges videre på erfaringer fra prosjektet i Indre Østfold og velferdsteknologiprogrammet.

Formålet med bevilgningen er å bidra til en fortsatt styrking i tråd med de nasjonale målene om at alle med behov for habilitering og rehabilitering skal tilbys dette, og at tjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientens vante miljø. Veileder om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn i utviklingsarbeidet. Evalueringen av opptrappingsplanen er i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering av tiltak.

Grunnlaget for utviklingsarbeid for å styrke både habilitering og rehabilitering er bedre kunnskap om innhold og kvalitet i tjenestene og bedre systematikk i utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Denne kunnskapen er viktig for å kunne sette mål for ut-viklingsarbeid og sikre gode prioriteringer.

Helsedirektoratet arbeider med en løsning for standardiserte, felles funksjonsmålinger for rehabiliteringstjenester som tilbys ved sykehusene. Formålet er å få viktig informasjon om pasientene som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Funksjonsstatus skal meldes til Norsk pasientregister og skal også kunne knytte funksjonsnivå til finansieringsmodellen for sykehus-basert rehabilitering, slik at pasientene med de største behovene tilføres mest ressurser.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av utgiftstaket for egenandeler. Pga. koronapandemien har det ikke vært mulig å sende pasienter til utlandet i 2021.

Post 79 Andre tilskudd

Rehabiliteringstilbud til ryggmargsskadde

Gjennom flere år har Camp Spinal vært et unikt tilbud til personer med ryggmargskade. Sunnaasstiftelsen organiserer denne senfaserehabiliteringen som foregår utenfor institusjon. Motivasjons- og treningsleirene legger vekt på mestring, trening og fysisk aktivitet som virkemidler for økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Sunnaasstiftelsen til dette formålet i 2023. Helsedirektoratet forvalter tilskuddet.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 144 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 71 for å styrke ordningen med tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kapittelet dekker også drift av landets kontrollkommisjoner i psykisk helsevern, utgifter til hjemhenting av psykisk syke i utlandet og tilskudd til drift av fagenheten for tvungen omsorg som drives av Helse Midt-Norge RHF. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser ligger under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Anmodningsvedtak

Døgnbehandling både på ukedager og i helgene – psykisk syke barn og unge under 13 år

Vedtak nr. 641, 2. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle psykisk syke barn og unge under 13 år som har behov for det, får tilgang på døgnbehandling både på ukedager og i helgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 166 S, jf. Innst. 426 S (2021–2022). Flere barn og unge henvises til BUP og mange henvises med mer alvorlige lidelser enn tidligere. Noen vil i perioder har behov for døgnbehandling. Det er innhentet status fra de regionale helseforetakene, som viser at alle helseforetak har tilgang til døgnbehandling for barn og unge med psykiske lidelser under 13 år hele uken og hele året, og at det gjennomføres tiltak for å øke kapasiteten.

De regionale helseforetakene er bedt om å prioritere tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser. I oppdragdokumentet for 2022 er det innført mål om å styrke tilbudet for bl.a. barn og unge, samt stilt krav om at aktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2022 sammenlignet med 2021 både innen døgnbehandling og poliklinisk aktivitet. I revidert oppdragsdokument fra juni 2022 er RHF bedt om å prioritere tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom å videreutvikle og styrke tilbudet for barn, unge og unge voksne. Det vises også til at regjeringen har styrket budsjettet for 2022 til kommunene og spesialisthelsetjenesten, bl.a. for å legge til rette for at barn og unge skal få den hjelpen de trenger. I 2023 skal 150 millioner kroner av den økte grunnfinansieringen til sykehusene gå til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

Gjennom den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse skal man styrke kapasitet og kvalitet i hele tjenesten, øke fokuset på forebygging, gjøre hjelpen mer tilgjengelig og bedre tilbudet til dem med sammensatte behov. Som innspill til planen er de regionale helseforetakene bedt om å gjøre en fornyet helhetlig analyse og framskriving av behov for tjenester, personell og kompetanse innen psykisk helsevern og TSB, og på bakgrunn av dette foreslå konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetjenestens innsats innen disse to fagområdene. De skal også vurderer hvordan BUP, i samarbeid med kommunene, kan jobbe for å forebygge, fange opp og gi tidlig hjelp til barn og unge. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til ny opptrappingsplan.

Anmodningsvedtaket anses som kvittert ut.

Rusfaglig kompetanse i BUP

Vedtak nr. 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i 2022 om å utrede hvordan spesialisert rusbehandling for barn og unge bør tilbys og beskrive konkrete forslag til styrking av tjenesten. I tillegg vises det til at det enkelte helseforetak har ansvar for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i BUP og kompetanse i intervensjoner og behandling. Regjeringen har en målsetning om å utvikle det faglige samarbeidet mellom BUP og TSB, og derved også behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler og rusbrukslidelser. I tillegg vil regjeringen legge til rette for å utvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet til barn og unge med rusproblemer gjennom den varslede forebyggings- og behandlingsreformen, se omtale under kap. 765. Det vises også til Opptrappingsplan psykiske helse, se nærmere omtale under kap. 765.

Bruk av Nalokson

Vedtak nr. 1123, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet i 2022 fikk i oppdrag å vurdere behovet for utvidelse og innretting av ordningen med nalokson nesespray, herunder administrative og økonomiske konsekvenser. Eventuelle videre utvidelser av ordningen med nalokson nesespray vil finansieres gjennom den løpende bevilgningen til arbeidet mot overdoser. Det vises i denne sammenheng også til regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, herunder videre oppfølging av overdosearbeidet.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av implementeringen av den nye retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen ble publisert våren 2022. Følgeevalueringen vil gi informasjon om hvordan denne bidrar til å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i LAR-ordningen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner, som følge av flytting av faste oppgaver til Helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 740, post 01. Midlene skal gå til arbeid med kontrollkommisjonene i psykisk helsevern.

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 54 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7–1. De siste 10–15 årene har antall slike klagesaker som har blitt brakt til domstolene, mer enn fordoblet seg, og de ligger nå på over 350 per år. Helsedirektoratet forbereder alle disse sakene for staten og fikk fra 2021 økt sitt prosessansvar fra å gjelde om lag 50 til å utgjøre 250 saker årlig.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Som ledd i dette har direktoratet utarbeidet veiledning for saksbehandling, oppnevning mv. Den økonomiske forvaltningen er delegert til statsforvalterne gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev.

Som ledd i oppfølgingen av kontrollkommisjonene avholder Helsedirektoratet en årlig konferanse for alle medlemmene og landets statsforvaltere. Årlig gjennomføres et eget lederforum for ledere og varaledere. Helsedirektoratet har, for å sikre god og lik praksis på landsbasis, etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene. Ressursgruppen består av kommisjonsledere fra hver helseregion og bistår Helsedirektoratet med normering av rutiner og praksis og gir faglig veiledning og støtte til kommisjoner innen sin region. Helsedirektoratet oppnevnte i 2021 et eget personvernombud som skal bistå kommisjonene med råd om personverntiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 8,5 mill. kroner, som følge av flytting av faste oppgaver til Helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 740, post 01.

Det foreslås å flytte:

• 34 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75, for behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep

• 0,5 mill. kroner til kap. 700, post 01, knyttet til økt aktivitetsomfang i departementet for ivaretakelse av beredskapsoppgaver

Posten dekker bl.a. utgifter til følgeevaluering av prøveprosjektet med heroinassistert behandling og ivaretakelse av særskilte utviklingsbehov innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern.

Heroinassistert behandling

Et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling ble igangsatt i 2020. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fikk i 2020 i oppgave å lede evalueringen som følger det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Det foreslås et tilskudd på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2023.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern

For å utvikle tjenestene til det beste for pasienter og pårørende skal brukermedvirkning og innhold og kvalitet i behandlingen prioriteres. Helsedirektoratet har startet arbeidet med å utvikle nasjonale anbefalinger for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene psykisk helse og rus, som skal kunne videreutvikles til også å omfatte brukermedvirkning for somatiske områder på sikt. De nasjonale anbefalingene er planlagt publisert i 2022 og implementering vil pågå i 2023.

Helsedirektoratet sluttførte i 2022 arbeidet med revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for behandling av personer med opioidavhengighet. Det skal gjennomføres en følgeevaluering av implementering av retningslinjen. Helsedirektoratet vil publisere nasjonale faglige råd for bruk av psykofarmaka hos barn og unge og vurdere behov for kvalitetsindikatorer for å måle trygg og god legemiddelbehandling.

Direktoratet gjennomgår og oppdaterer eldre normerende produkt på psykisk helse- og rusfeltet. Dette innbefatter retningslinjer, faglige råd, rundskriv og nasjonale pasientforløp.

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Med virkning fra 1. september 2017 ble psykisk helsevernloven revidert med formål om å øke pasientenes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet. Det ble bl.a. innført et vilkår om manglende samtykkekompetanse for etablering av tvungent psykisk helsevern. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter, som ikke utgjør fare for eget liv eller andres liv eller helse, kan avslå et tilbud om behandling i psykisk helsevern. I Hurdalsplattformen fremgår det at innføringen av manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang skal evalueres.

Innføringen av det nevnte vilkåret, antas å ha bidratt til økt oppmerksomhet om at frivillig behandling ikke er et alternativ for pasienter som mangler samtykkekompetanse. Dette kan være noe av årsaken til økningen i tvangsinnleggelser.

Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne økte med over 1000 i perioden 2017–2020. I 2021 flatet det ut med totalt 8654 tvangsinnleggelser, mot 8682 i 2020. Antall pasienter som skrives ut fra døgnavdeling i tvungent psykisk helsevern til tvungent psykisk helsevern uten døgn har også økt de senere årene. Disse pasientene hadde større sannsynlighet for ny tvangsinnleggelse i løpet av de første tre måneder sammenlignet med pasientene hvor tvungent psykisk helsevern opphørte ved utskrivning.

Det har også vært en økning i bruk av tvangsmidler som isolasjon, korttidsvirkende legemidler og kortvarig fastholding av pasienter under tvungent psykisk helsevern.

Det har vært en nedgang i totalt antall innleggelser, fra 45 270 i 2017 til 43 887 i 2020.

Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne ble publisert i desember 2021 med ikrafttredelse 1. mars 2022. Rådene er utviklet med begrunnelse i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap fra fagfeltet og pasientenes kunnskap om og erfaringer med å ha vært underlagt tvungent psykisk helsevern. Formålet er å gi tjenestene et hjelpemiddel som kan bidra til mer enhetlig forståelse av hvordan bruk av tvang kan forebygges, og at bruk av tvang skjer på en omsorgsfull måte når det er nødvendig for å få gitt helsehjelp.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en ny særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Særreaksjonen skal som utgangspunkt utholdes i en fagenhet for tvungen omsorg. Fra januar 2002 til april 2022 er til sammen 32 personer dømt til tvungen omsorg. Dom er opphørt for 14 personer i perioden. Per april 2022 var 6 personer innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av hhv. dom til tvungen omsorg etter straffelovens § 63 og etter straffeprosessloven § 188, varetektssurrogati. På samme tidspunkt var det meldt om 4 nye domfelte og 1 ennå ikke rettskraftig dom. I tillegg var det berammet én ny hovedforhandling. 26 personer befinner seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar, for gjennomføring av dom til tvungen omsorg. Antallet nye dømte kan i løpet av 2022 komme opp i rundt 15. Anslaget er usikkert.

Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes delvis over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen, jf. omtale under kap. 732, post 72–75.

Bevilgningen foreslås økt med 144 mill. kroner i 2023 som følge av økte utgifter. Siden 2020 har antall dømte økt. Dette har medført en betydelig utgiftsøkning, og døgnkapasiteten ved sengeposten hos Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) ved St. Olavs hospital er overskredet. Som følge av den sterke økningen i nye dommer til tvungen omsorg, har Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet, sett nærmere på årsakene til økningen og vurdert tiltak for å oppnå større forutsigbarhet og kontroll med utgiftene til ordningen. Økningen i antall dommer henger sammen med endringer i straffeloven som trådte i kraft i 2020. Etter lovendringene er dom til tvungen omsorg ikke lenger forbeholdt psykisk utviklingshemmede. Økningen i nye dømte til ordningen er således påvirket av at målgruppen for særreaksjonen er utvidet sammenliknet med da ordningen ble etablert i 2002. I tillegg er terskelen for å idømme en særreaksjon ved mindre alvorlige lovbrudd mot liv, helse eller frihet noe senket. Departementet vil følge med på utviklingen i nye dommer i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg er de regionale helseforetakene gitt i oppgave å utvikle en felles standard for kommunenes avtaler om bosetting av personer dømt til tvungen omsorg og bistå Helse- og omsorgsdepartementet i den varslede gjennomgangen av økningen i antall dommer.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Sifer)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim) og de regionale sikkerhetsavdelingene har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til senteret foreslås videreført i 2023.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. For nærmere omtale av ordningen vises det til Prop. 1 S (2018–2019) og (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester. Det ble utbetalt totalt 37,9 mill. kroner i tilskudd i 2021.

For 2023 foreslås det en bevilgning på 91,7 mill. kroner.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

Kap. 740 Helsedirektoratet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

• Det foreslås et rammekutt på 30 mill. kroner i Helsedirektoratets driftsbevilgning. Bevilgningen omfatter også Helfo. Den konkrete innretningen på rammekuttet vil bli avklart i styringsdialogen med Helsedirektoratet ved utarbeidelse av tildelingsbrevet for 2023.

• Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner som en følge av at ordningen med fritt behandlingsvalg foreslås avviklet fra 1. januar 2023. Helsedirektoratet og Helfo har hatt kostnader knyttet til forvaltning av ordningen som nå bortfaller. Helfo vil fremdeles ha enkelte kostnader knyttet til forvaltning av ordningen i 2023.

• Det foreslås å flytte 57,3 mill. kroner fra 10 ulike 21-poster til Helsedirektoratets driftsbevilgning post 01. 21-poster finansierer spesielle statlige driftsutgifter. En gjennomgang i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har vist at Helsedirektoratet i dag har ansvar for en rekke faste oppgaver som departementet har tildelt direktoratet, og som er finansiert over 21-poster. For å bidra til en mest mulig konsistent budsjettering og helhetlig styring av underliggende etater foreslås det en endring i budsjetteringen der midler som går til faste oppgaver flyttes til Helsedirektoratets driftsbudsjett. Dette er i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-101. Endringen i budsjetteringen påvirker ikke antall ansatte i Helsedirektoratet, og påvirker heller ikke den samlede tildeling av ressurser til etaten.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, postene 72–75 og kap. 571, post 60 for å dekke Helsedirektoratets betaling til Norsk helsenett for forvaltning og drift av flere tjenester på helsenorge.no, som Helsedirektoratet har forvaltningsansvaret for. Beløpet på 13 mill. kroner ble ved en feil lagt inn i rammene til kommuner og RHF for 2022. Feilen ble rettet opp ifb. RNB-2022, og må videreføres i 2023 som en varig ordning.

Samfunnsoppdrag og roller

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og at flere får god og sikker behandling. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal få møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Hovedaktivitetene er å:

• gi råd om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse, tobakk, alkohol og andre rusmidler

• redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer som skole, transport, nærmiljø og arbeidsliv

• sammen med helsepersonell og brukere utvikle tjenestene

• bidra til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirker behandling og tjenestetilbud

• videreutvikle og drifte finansieringsordningene for helsetjenestene og pasientene

• sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse

• ta ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise

• følge med på helseutviklingen og foreslå tiltak som skal gi folk bedre helse

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

• Fagrollen: Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.

• Forvaltningsrollen: Helsedirektoratet har en rekke forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.

• Iverksetter av vedtatt politikk: Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignal.

I tillegg har Helsedirektoratet et særskilt ansvar for nasjonal helseberedskap. Helsedirektoratets ansvar knyttet til nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven av 2011 og i spesialisthelsetjenesteloven av 1999. Direktoratets ansvar innen folkehelsearbeid er fastsatt i folkehelselovgivningen.

Overordnede prioriteringer i 2022

I tildelingsbrevet for 2022 ble pandemihåndtering, beredskap og lovpålagte oppgaver høyest prioritert. Departementet pekte i tillegg på fire overordnede prioriteringer innenfor direktoratets iverksetterrolle: samhandling, herunder understøttelse av helsefellesskapene, allmennlegetjenesten inkludert legevakt, psykisk helse og ruslidelser og sosial ulikhet i helse. Autorisasjon og godkjenning av helsepersonell og helseregistre ble fremhevet som to områder innenfor forvaltningsrollen som direktoratet skulle prioritere å forbedre og utvikle.

Folkehelse

Helsedirektoratets folkehelsearbeid er rettet inn mot de nasjonale målene for folkehelsepolitikken, WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) samt FNs bærekraftsmål om god helse.

Helsedirektoratet er sammen med Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementets viktigste premissleverandør i arbeidet med utvikling og oppfølging av strategier og meldinger på folkehelseområdet. I 2023 vil bl.a. ny folkehelsemelding legges frem og følges opp.

I 2020 startet arbeidet med implementering av veileder i systematisk folkehelsearbeid i fylker og kommuner. Helsedirektoratet har lagt vekt på å støtte kommunene i deres arbeid med tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse og utvikle indikatorer som gir informasjon om status og sammenlikningsgrunnlag.

Den første nasjonale undersøkelsen av livskvalitet ble i 2020 gjennomført av Statistisk sentralbyrå, etter et oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ny data ble samlet inn i 2022 og første publisering av statistikk blir i fjerde kvartal 2022.

I mars 2021 ble ny avtale for Partnerskap mot mobbing (2021–2025) undertegnet av 15 partnere. Partnernes forpliktelser skal styrkes og tydeliggjøres. Det vil også være viktig å sørge for en tydeligere stemme fra barn.

Helsedirektoratet følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023), og oppfølging skal ses i sammenheng med Klimaplan 2030 som løfter fram tiltak om systematisk tverrsektorielt kostholdsarbeid i kommunene. Helsedirektoratet skal bistå i arbeidet med å følge opp Hurdalsplattformens intensjon om gradvis innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid.

Helsedirektoratet følger opp arbeidet for aktiv og sunn aldring og et aldersvennlig samfunn med kunnskaps- og metodeutvikling i samarbeid med Senteret for et aldersvennlig Norge i Ålesund, jf. omtale under kap. 714, post 21.

Helsedirektoratet følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Det legges vekt på å sikre fysisk aktivitet som et nasjonalt hensyn i samfunns- og arealplanleggingen, samt utarbeide grunnlag og indikator for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø. I arbeidet for daglig fysisk aktivitet i skolen, bistår direktoratet med oppdaterte kostnads- og nyttevurderinger, øvrig kunnskap og erfaringer, samt i veiledning om uteområder i skoler og barnehager som inspirerer til lek, variert fysisk utfoldelse og læring. Helsedirektoratet vil bidra i nordisk samarbeid om å fremme fysisk aktivitet, bl.a. som oppfølging av nordisk konferanse høst 2022.

Helsedirektoratet vil sluttføre pilotprosjektet for røykeslutt i Vestre Viken, jf. omtale under kap. 714, post 21. Helsedirektoratet vil følge opp den nye tobakksstrategien som skal legges frem våren 2023.

Helsedirektoratet viderefører sitt rusmiddelforebyggende arbeid, og følger opp sentrale prioriteringer i Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025).

Helsedirektoratet arbeider med kommunikasjon for å hjelpe befolkningen til å ta gode selvstendige valg på levevaneområdet. Psykisk helse og levevaner ses i sammenheng i kommunikasjonssatsingen.

Helse- og omsorgstjenester

Helsedirektoratets faglige råd til tjenestene gis i form av nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglige råd og nasjonale pasientforløp. Det gis ikke råd og anbefalinger på alle områder og problemstillinger i tjenestene, men på utvalgte områder der det er særlige behov for normering. Det gjøres for å hindre uønsket variasjon, sikre god kvalitet og riktige prioriteringer, og understøtte helhetlige pasientforløp. Hvert år gjennomfører Helsedirektoratet en rekke prosjekter knyttet til utvikling av nye normerende produkter eller revisjon av eldre publikasjoner. Utviklingen skjer i tett dialog med tjenesteutøvere og pasienter/pårørende. I 2022 har direktoratet prioritert revisjon av sine eldste produkter samt en gjennomgang av alle produkter innen psykisk helse- og rusfeltet framfor å utvikle nye.

I tillegg til sine faste oppgaver svarer Helsedirektoratet hvert år ut en rekke oppdrag fra departementet knyttet til bl.a. utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratets arbeid er nærmere omtalt under respektive fagkapitler.

Direktoratet gir faglige innspill til departementets arbeid med stortingsmeldinger, strategier og handlingsplaner, og har en sentral rolle i iverksetting av vedtatt politikk. I 2022 bidrar direktoratet bl.a. med innspill til ny folkehelsemelding, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Opptrappingsplan psykisk helse, Bo trygt hjemme-reform og Forebygging- og behandlingsreform på rusfeltet.

Helsedirektoratet følger opp Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring som skal sikre en fortsatt samordnet og målrettet innsats for å redusere pasientskader, samt understøtte etterlevelse av krav i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Beredskap

Helsedirektoratet forvalter viktige samfunnsfunksjoner og skal ivareta oppgaver innenfor den nasjonale helseberedskapen og det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Direktoratet har også en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og totalforsvar av landet.

Helsedirektoratet har siden januar 2020 hatt en sentral rolle i håndteringen av koronapandemien gjennom å koordinere helsesektoren, gi råd, innhente kunnskap, og være et kompetanseorgan – for departement og regjering og for alle samfunnssektorer og innbyggere. Strategi og tiltak er basert på oppdaterte risikoanalyser og erfaringer er jevnlig blitt oppdatert.

Helsedirektoratet har koordinert bistandsanmodninger om legemidler og materiell fra Ukraina via EUs koordineringsenhet. Helsedirektoratet har også viktige oppdrag i mottak av pasienter fra Ukraina og transport til Norge og andre land i EU.

Helsedirektoratet bidrar i en rekke innsatser innen internasjonal beredskap, bl.a. RescEU, NOR EMT, EU4Health, Svalbardgruppen og ulike EU konsortier. Direktoratet koordinerer Joint Action Terror for å styrke de europeiske landenes felles helseberedskap og evne til tverrsektoriell håndtering av eventuelle kjemiske og biologiske terrorangrep.

For å kunne understøtte et forsvarlig sikkerhetsnivå i direktoratet, hvor det vektlegges en helhetlig og samordnet tilnærming til sikkerhetsarbeidet, etableres det i 2022 en avdeling for sikkerhet i stab virksomhetsstyring. Direktoratet er i prosess med å etablere en ny retningslinje for helhetlig risikostyring for sikkerhetsarbeidet i direktoratet, Helfo og POBO.

Kompetanse og personell

Autorisasjon og godkjenning

Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. I 2021 mottok Helsedirektoratet om lag 27 600 saker knyttet til søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 17 221 autorisasjoner og 5 576 lisenser fordelt på de 29 helsepersonellgruppene. Det ble gitt 1 109 avslag i samme periode. Det er innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleiere (5 618), helsefagarbeidere (4 901), leger (1 499), vernepleiere (989), helsesekretærer (629) og psykologer (517). Ved utgangen av 2021 var antallet gyldige autorisasjoner i helsepersonellregisteret 560 055, mens antallet gyldige lisenser var 6363. 2198 studenter, elever og lærlinger i ulike helsefag fikk i henhold til covid-19 forskriften innvilget midlertidig studentlisens i siste studieår.

Oversikten viser antall helsepersonell som har autorisasjon, og samsvarer ikke med antall sysselsatte i helsesektoren.

Finansiering, styringsinformasjon og registre

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsforvaltning er en sentral oppgave i Helsedirektoratet. I 2021 hadde direktoratet ansvaret for 187 tilskuddsordninger med et totalt budsjett på 21 461 mill. kroner. 16 tilskuddsordninger ble forvaltet av statsforvalteren, fylkeskommunen, Stiftelsen Dam og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på vegne av Helsedirektoratet. Budsjett for de delegerte ordningene som utbetales på vegne av Helsedirektoratet utgjør 1848 mill. kroner. Direktoratet jobber med digitalisering av tilskuddsområdet for å få en brukervennlig, effektiv og målrettet tilskuddsforvaltning. Modernisering av tilskuddsområdet vil forenkle hverdagen for både brukere og saksbehandlere.

Styringsinformasjon

Helsedirektoratet skal bidra til at ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene har relevant styringsinformasjon og analyser som grunnlag for planlegging, styring og kvalitetsforbedring. Som del av dette ansvaret gjennomfører Helsedirektoratet analyser og følger med på utvikling og variasjon i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder også grenseflaten mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale kvalitetsindikatorer brukes til kvalitetsforbedring i tjenestene og som bidrag til at pasienter kan ivareta sine rettigheter. Indikatorene skal også gi politisk ledelse, helsemyndigheter og ledere på alle nivå et godt grunnlag for planlegging og styring, og bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet. Resultatene offentliggjøres regelmessig på Helsedirektoratets nettside; fem ganger i 2022. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet består våren 2022 av 188 indikatorer. Drift og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er høyt prioritert samtidig som utvikling av nye indikatorer fortsetter. I 2022 er det flere indikatorer under utvikling, bl.a. for allmennlegetjenesten inkludert legevakt, demens, akuttmedisin, og heltid og deltid for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Arbeidet med å forbedre statistikkvisningene og øke brukervennligheten videreføres i 2022.

Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å levere styringsinformasjon og kvalitetsindikatorer for de fire pasientgruppene som helsefellesskapene skal prioritere å planlegge og utvikle tjenester til: personer med flere kroniske sykdommer, skrøpelige eldre, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og barn og unge. Første del av arbeidet ferdigstilles i løpet av 2022.

Registre

Helsedirektoratet forvalter en rekke registre, herunder Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR), Egg- og sæddonorregisteret (ESDR), Helsepersonellregisteret, Medisinsk kvalitetsregister for forskning, Fastlegeregisteret og Register for reservepersonell og innsatspersonell i forbindelse med Covid-19, mv.

Helsedirektoratet har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en strategi for utvikling av registrene som direktoratet forvalter. Direktoratet vil jobbe videre med å prioritere tiltakene i strategien.

Norsk pasientregister (NPR)

Norsk pasientregister (NPR) inneholder informasjon om alle pasienter som venter på, eller som har fått behandling innen spesialisthelsetjenesten. Et sentralt pasientregister er avgjørende for å sikre pasienters rett til helsetjenester, for å forbedre kvaliteten i helsetjenestene og for å finansiere helsesektoren. Helsedirektoratet utfører et betydelig antall leveranser av data fra registeret til styringsformål, Nasjonal Kjernejournal, kvalitetsregistre, pasientregister og forskning, og understøtter Helsedataprogrammets arbeid med å etablere Helsedataservice. Det pågår et samarbeid mellom helse- og trafikkmyndighetene for å bedre data på ulykker, ved å samle inn skadedata fra Norsk pasientregister ved utvalgte sykehus og kommunale legevakter (Fyrtårnsprosjektet). Oversikten vil danne grunnlag for nasjonalt og lokalt arbeid for å forebygge bl.a. trafikk- og hjemmeulykker.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inneholder opplysninger om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fra virksomheter som yter tannhelsetjenester etter tannhelsetjenesteloven og fra private uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune som yter helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Formålet med registeret er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Informasjon i registeret bidrar til å øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, sikre god planlegging og et likeverdig helsetilbud uavhengig av kjønn, bosted og sosial status, gi mer kunnskap om effekten av behandling og sykdommers utbredelse, årsaker og forløp. Se omtale under kap. 762, post 21 og kap. 770, post 21.

Helfo

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo forvalter 42 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Følgende overordnede mål er knyttet til Helfos virksomhet:

• Finansieringsordningene understøtter ønsket faglig utvikling, og bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av god kvalitet

• Helseaktører og innbyggere får rett ytelse til rett tid

Omstilling og digitalisering

Innovasjon og digitalisering er essensielt for å oppnå en brukerrettet og effektiv offentlig sektor. Omstillingene som ble besluttet av Regjeringen våren 2018 er gjennomført i henhold til plan og ble sluttført sommeren 2021. Gjennom økt digitalisering og ny kontorstruktur vil antall ansatte i Helfo bli redusert med nærmere 90 personer over fem år. Nye IKT-løsninger på helserefusjonsområdet har gitt bedre og enklere tjenester for både innbyggere og helseaktører, samt en mer effektiv forvaltning.

Saksbehandlingstider

Helfo mottok i overkant av 225 000 krav på legemiddelområdet (legemidler og næringsmidler) i 2021. Det innebærer en økning i saksinngangen på 11 pst. i forhold til 2020. Vel 197 000 krav omhandlet forhåndstilsagn for legemidler, hvorav nær 62 pst. var gjenstand for automatisert saksbehandling. Krav til bruk av ny søknadsløsning for blåresept fra 1. mai 2021 har medført at andelen krav som ble behandlet automatisk økte andre halvår. Økt automatiseringsgrad innebærer at flertallet av brukerne får umiddelbart svar på sine søknader om legemidler (samme dag).

I tredje tertial 2021 ble 93 pst. av de prioriterte legemiddelsakene behandlet innen fire uker og med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4,6 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for øvrige saker var åtte dager i tredje tertial 2021, mens tilsvarende i 2020 var 17 dager. 96 pst. av sakene behandles innen saksbehandlingsfristen på 8 uker.

På tannhelseområdet har krav om direkteoppgjør gitt en reduksjon i inngang saker fra 18 159 individuelle refusjonskrav fra brukere i 2020 til 2944 saker i 2021. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for refusjon for tannhelsebehandling er redusert fra 28 dager ved inngangen til året til 9 dager ved utgangen av året. Nær alle saker (99 pst.) ble i tredje tertial behandlet innen 56 dager (8 uker) som er ytre grense på fagområdet.

Redusert reiseaktivitet i 2020 og 2021 har påvirket saksmengden på utlandsområdet, og da spesielt for søknader om refusjon for behandling i et annet EØS-land. Saksinngangen for stønad etter § 5–24 a (behandling i et annet EØS-land) var i 2021 på vel 4 000 saker. Antall saker er redusert med 66 pst. I forhold til 2019. Det er en omfattende reduksjon i antall krav for utenlandsbehandling innenfor fysioterapi og tannhelse. Inngang av saker for behandling i land utenom EØS, er i 2021 på 15 000, noe som tilsvarer nivået før pandemien. Saksinngangen for rettighetsblanketter er også på nivå med 2019.

Gjennomsnittlig ventetid for frikort var 10 dager ved utgangen av 2021. Saksbehandlingen er automatisert og ventetiden for brukerne er avhengig av helseaktørenes hyppighet i innsending av registrerte egenandeler.

Servicetjenester

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler, og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort. All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Besøkstallene til helsenorge.no har økt betydelig fra 2019 til 2021, fra 3,2 til 11,7 millioner besøk per måned. Dette skyldes økt informasjonsbehov i befolkningen som følge av pandemien. Nettportalen helfo.no gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I løpet av 2021 hadde helfo.no vel 1,7 millioner nettbesøk fra helseaktører.

Helfo mottok i alt 436 000 henvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører) i sine ordinære telefontjenester i 2021, en økning på 5 pst. fra 2020. Veiledningstjenesten Helsenorge hadde alene nær 393 000 henvendelser, en økning på 31 pst. fra året før. En økende andel av Helfo sine brukere får løst sine informasjonsbehov, samt får tilgang til tjenester gjennom digitale løsninger. Andel digitale brukermøter er vel 96 pst. Bytte av fastlege og bestilling av europeisk helsetrygdkort gjøres digitalt gjennom selvbetjeningsløsningene for 95 pst. av tilfellene. Brukere som i liten grad bruker nett, men fremdeles ringer servicetjenestene har oftere sammensatte problemstillinger og trenger veiledning. Samtaletiden er derfor økende, noe som gir kapasitetsutfordringer. Gjennomsnittlig ventetid på telefon i 2021 var 467 sekunder (7–8 minutter), mens ventetiden i 2020 var 190 sekunder. Veiledningstjenesten hadde lange ventetider første halvår 2021, mens tilgjengeligheten har vært god i andre halvår. Til tross for lengre ventetider enn ønskelig var brukertilfredsheten på hele 87 pst. Det betyr at kvaliteten på telefontjenesten er høy og ventetiden oppleves som akseptabel. Gjennomsnittlig ventetid for Veiledningstelefonen for helseaktørene var 135 sekunder i 2021, mens ventetiden i 2020 var 165 sekunder. Det var hele 94 pst. fornøyde brukere i 2021 mot 90 pst. i 2020. Tilsvarende var 86 pst. av helseaktørene fornøyd med Helfo sin håndtering av henvendelser på epost.

Informasjonstelefonen for korona ble etablert som tjeneste i Helfo fra 28. februar 2020 og hadde i 2021 vel 650 000 henvendelser. Det var nær en dobling i forhold til antall henvendelser i 2020. Drift av informasjonstelefonen for korona har krevd betydelig innsats og fleksibilitet i Helfo og hatt betydning for kapasitet og tilgjengelighet for øvrige servicetjenester.

Nasjonalt kontrollsenter for innreisende ble opprettet 15. februar 2021. Kontrollsenteret har bistått kommunene med å følge opp innreisende med mål om å redusere risiko for videre spredning av importsmitte. Dette er gjort gjennom å veilede og kontrollere reisende til Norge i henhold til test- og karantenereglene, og rapportere til Arbeidstilsynet og kommunene ved mistanke om brudd på regelverket. Prioriteringen av hvilke reisende som kontaktes ble foretatt av FHI i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt kontrollsenter ut fra risiko for importsmitte. Veiledningen var flerspråklig og besto i tilpasset SMS og dialog gjennom telefon. I perioden 15. februar 2021 til og med 31. desember 2021 har Nasjonalt kontrollsenter hatt om lag 820 000 telefonkontakter, samt sendt ut om lag 1,8 mill. SMSer med smittevernveiledning. Veiledning-, kontroll- og rapporteringsfunksjonen ved Nasjonalt kontrollsenter ble avsluttet 10. februar 2022 som følge av avvikling av innreisetiltakene. Det er opprettholdt beredskap for eventuell reetablering av tjenesten.

Helfo har i 2021 også hatt flere andre koronarelaterte oppgaver som håndtering av innreiseskjema, refusjon for Janssen-vaksinen, veiledning og brukerstøtte til digitalt koronasertifikat, samt håndtering av analoge koronasertifikat.

På det meste har 130 medarbeidere vært knyttet til korona-tjenestene, i hovedsak gjennom kontrakter med private leverandører og innleie, men også ved bruk av midlertidige og egne ansatte.

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

Helfo håndterte 1,1 million oppgjørsmeldinger fra behandlere i 2021, en økning på 10,6 pst. sammenliknet med 2020. Andel unike helseaktører som i siste tertial 2021 fremmet krav elektronisk utgjorde 88 pst. Helseaktører som sender inn fullstendige og korrekte refusjonskrav gjennom de digitale løsningene som er etablert for formålet, mottar utbetaling i løpet av 1–3 virkedager.

Etterlevelse

Helfo mottar årlig om lag 120 mill. enkeltregninger og utbetalte 42 mrd. kroner i 2021 hvorav 29 mrd. kroner er refusjon til behandlere. De resterende 13 mrd. kroner utbetales i all hovedsak til apotek og bandasjister for legemidler og medisinsk forbruksmateriell. Rett refusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. Helfo har styrket sitt analysearbeid, bl.a. som følge av nye analyseverktøy og enklere tilgang til store datamengder, samt økt sin tannhelsefaglige kompetanse.

Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en proaktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader. Arbeidet med etterkontroll har som formål å avdekke og reagere på økonomisk misbruk, bedrageri, samt feil og misforståelser av regelverket, og systematisk formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Helfo gjennomfører etterkontroller på basis av risikovurderinger.

I 2021 utgjorde tilbakekrevd beløp 41,6 mill. kroner fordelt på 26 ulike saker, mens omfanget var 56 mill. kroner i 2020 basert på 33 saker. 21 helseaktører ble fratatt retten til å praktisere for trygdens regning og Helfo gikk til anmeldelse i 11 saker. Refusjonsområdene lege/avtalespesialist og tannhelse har vært prioritert for etterkontroll, samt oppfølging av tips og funnsaker. Effektvurderinger tyder på at etterkontroll gir endret adferd hos helseaktørene.

Fristbrudd

Helfo har i 2021 registrert 14 403 fristbrudd, mens antallet registrerte fristbrudd i 2020 var 4 536. Antall fristbrudd har økt med 23 pst. fra nivået i 2019. Det lave antallet registrerte fristbrudd i 2020 er begrunnet i midlertidig oppheving av ordningen i store deler av året som følge av pandemien. Helfo har i 2021 formidlet 6 300 pasienter til fristbruddsleverandører. Helfo håndterte de aller fleste formidlingssakene (71 pst.) innen ti virkedager. 98 pst. av pasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen.

Fritt behandlingsvalg

Helfo behandler søknader fra private behandlingsinstitusjoner om å bli godkjent for å tilby og yte helsehjelp i ordningen fritt behandlingsvalg. Ved utgangen av 2021 var det totalt 93 godkjente leverandører innenfor ordningen. Krav til saksbehandlingstid er åtte uker og oppnås i 87 pst. av sakene. Hovedårsaken til manglende måloppnåelse er at mange av søknadene har utilstrekkelig dokumentasjon på søknadstidspunktet. Helfo har en risikobasert oppfølging av de godkjente leverandørene.

Godkjenningsordningen er foreslått avviklet med virkning fra 1. januar 2023, med en overgangsperiode fram til 1. juli 2023. Det vises til omtale under kap. 732, post 72–75. Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner som følge av bortfall av forvaltningsoppgaver i Helsedirektoratet og Helfo knyttet til ordningen. Helfo vil fremdeles ha enkelte kostnader knyttet til forvaltning av ordningen i 2023, bl.a. knyttet til kontroll og oppfølging av leverandører under overgangsperioden.

Årsverk

Helsedirektoratet, inkl. pasient- og brukerombudene hadde 762,7 avtalte årsverk ved utgangen av 2021, mot 685 i 2020. Helfo hadde 442 årsverk ved utgangen av 2021, mot 476 årsverk i 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner til koordinerende tiltak i Helsedirektoratet når det gjelder den tverrfaglige helsekartleggingen i barnevernet. Se nærmere omtale av helsekartleggingen under kap. 732, post 70, kap. 765, post 21 og i Prop. 1 S Barne- og familiedepartementet, kap. 855, post 01.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dekning av Helsedirektoratet og Helfo sine utgifter knyttet til tilpasning og forvaltning av IT-systemene som sikrer kommunikasjon mellom EU sitt system for elektronisk utveksling av trygderefusjoner innenfor EU/EØS. Tilpasningen av systemene i Norge – omtalt som RINA-applikasjonen – ledes av NAV. Helsedirektoratet/Helfo må dekke sin andel av forvaltningskostnadene.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til elektronisk utvidelse og forvaltning av Helsedirektoratets sentrale egg- og sæddonorregister. Da eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021 ble registeret utvidet til også å omfatte eggdonorer. Registeret skal ha opplysninger om donors identitet, slik at barnets rett etter bioteknologiloven kan oppfylles. Helsedirektoratet har i 2022 arbeidet med å etablere de nye funksjonene. I 2023 er det behov for 2 mill. kroner til videreutvikling og drift av registeret, inkludert drift og videreutvikling av løsningen for informasjon om donors identitet.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, postene 72–75 og kap. 571, post 60 for å dekke Helsedirektoratets betaling til Norsk helsenett for forvaltning og drift av flere tjenester på helsenorge.no, som Helsedirektoratet har forvaltningsansvaret for. Dette er midler som i 2020 ble overført fra Helsedirektoratet til Norsk helsenett. Med virkning fra 2022 ble det bestemt at de regionale helseforetakene, kommunene og Helsedirektoratet skulle faktureres for kostnadene til forvaltning og drift av tjenester levert av Norsk helsenett. Kommunene og regionale helseforetakene ble i statsbudsjettet for 2022 kompensert for sine kostnader. Men kompensasjonen til disse aktørene omfattet også det beløp som var ment som kompensasjon til Helsedirektoratet. Feilen ble rettet opp ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2022, men må også følges opp i statsbudsjettet for 2023 som en permanent ordning.

• Det foreslås 3,5 mill. kroner til drift og forvaltning av Kommunalt pasient- og brukerregister som følge av gjennomført utviklingsarbeid og utvidelse av registeret. Drift av registeret er en fast oppgave for Helsedirektoraet. Beløpet på 3,5 mill. kroner er flyttet fra kap. 701, post 21 hvor utviklingsarbeidet ble finansiert.

• Det foreslås 2,5 mill. kroner til bl.a. utredninger av juridiske og etiske sider ved det nasjonale genomsenteret. Midlene foreslås ompostert fra kap. 732, post 70. Stortinget har bevilget midler til de regionale helseforetakene til etablering av et nasjonalt genomsenter med tilhørende register. Midlene til utredningsarbeidet ble flyttet til Helsedirektoratet ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2022. Det foreslås å videreføre flyttingen i 2023.

• Bevilgningen under posten er redusert med 1,7 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til kontroll av folketrygdens utgifter til tannhelse. Beløpet er en flytting fra kap. 740, post 21. Kontroll av folketrygdens utgifter er en fast oppgave for Helfo.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner til forvaltning og drift av innsynsløsning for Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Beløpet flyttes fra kap. 740, post 21. Arbeidet er en fast oppgave og bør derfor finansieres over etatens ordinære driftsbevilgning.

• Det foreslås å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner til drift og forvaltning av et meldesystem til Norsk pasientregister med data om stråledoser m.m. i spesialisthelsetjenesten. Dataene skal bl.a. gjøres tilgjengelig for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Prosjektet til etableringen av det nye meldesystemet ferdigstilles i 2022. Tiltaket har vært finansiert over kap. 781, post 21. Drift og forvaltning av systemet vil være en permanent oppgave for Helsedirektoratet. Det foreslås å flytte 2,5 mill. kroner fra kap. 781, post 21.

• Det foreslås et rammekutt på 30 mill. kroner i Helsedirektoratets driftsbevilgning. Bevilgningen omfatter også Helfo. Den konkrete innretningen på rammekuttet vil bli avklart i styringsdialogen med Helsedirektoratet ved utarbeidelse av tildelingsbrevet for 2023.

• Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner som en følge av at ordningen med fritt behandlingsvalg foreslås avviklet fra 1. januar 2023. Helsedirektoratet og Helfo har hatt kostnader knyttet til forvaltning av ordningen som nå bortfaller. Helfo vil fremdeles ha enkelte kostnader knyttet til forvaltning av ordningen i 2023.

• Bevilgningen reduseres med 0,5 mill. kroner som følge av en rammeoverføring til DFØ for inngått rammeavtale om bistand.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner i forbindelse med etatens arbeid med oppfølgingen av områdegjennomgangen på legemiddelområdet (legereservasjon mot bytte i apotek).

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 som følge av reduserte leiekostnader.

• Bevilgningen foreslås redusert med 4,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

Faste oppgaver – disponering av 21-poster

I statsbudsjettet er det under de fleste fagkapitler innført særskilte 21-poster med betegnelsen «Spesielle driftsutgifter». Bevilgningene finansierer statlige kostnader ved gjennomføring av spesielle oppgaver, prosjekter eller andre tiltak av begrenset varighet. Oppgavene gjennomføres ved at virksomhetene enten benytter egne medarbeidere i en tidsavgrenset periode eller ved kjøp av tjenester/innleie av konsulenter. Helsedirektoratet har en sentral rolle ved gjennomføring av vedtatt politikk. En rekke nye tiltak og prosjekter som etaten over tid har fått ansvar for, er finansiert over 21-poster. Når arbeidet er gjennomført bør det tas stilling til om prosjektet skal være en permanent oppgave. Faste oppgaver i en etat bør finansieres over etatens ordinære driftsbevilgning. I samarbeid med direktoratet har departementet i 2022 hatt en gjennomgang av samtlige 21-poster der Helsedirektoratet er tildelt midler og vurdert hvilke oppgaver som anses som faste oppgaver som Helsedirektoratet skal forvalte. Gjennomgangen har vist at direktoratet i dag har ansvar for en rekke faste oppgaver som er finansiert over 21-poster. For å bidra til en mest mulig konsistent budsjettering og helhetlig styring av underliggende etater foreslås det en endring i budsjetteringen der midler som går til faste oppgaver flyttes til Helsedirektoratets driftsbudsjett. Dette er i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-101. Endringen i budsjetteringen påvirker ikke antall ansatte i Helsedirektoratet, og påvirker heller ikke den samlede tildeling til etaten. Ansatte som tidligere ble finansiert over en 21-post vil nå bli dekket over kap. 740, post 01. Det foreslås å flytte i alt 57,3 mill. kroner til kap. 740, post 01 fra totalt 10 ulike driftsposter. Omtale av formål og beløp fremgår under hver av de aktuelle 21-postene (733.21, 734.01, 734.21, 740.21, 761.21, 762.21, 765.21, 770.21, 781.21 og 783.21).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

• Bevilgningen foreslås styrket med 3,5 mill. kroner til et prosjekt med å digitalisere tilskuddsforvaltningen i Helsedirektoratet. Arbeidet finansieres ved omprioritering av midler fra kap. 781, post 21 og kap. 762, post 74. I tillegg kommer ressurser fra Helsedirektoratets egne budsjettrammer. Helsedirektoratet er delegert arbeidet med å forvalte over 187 ulike tilskuddsordninger.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner og ompostert til Helse- og omsorgsdepartementets driftsbudsjett. Formålet er å ivareta og styrke departementets beredskapsoppgaver, samt oppfølging av Koronakommisjonenes anbefalinger om justeringer i norsk helseberedskap.

• Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 740, post 21 til kap. 740, post 01. Beløpet er knyttet til kontroll av folketrygdens utgifter til tannhelse. Kontroll av folketrygdens utgifter er en fast oppgave for Helfo. Bevilgninger over 21-poster skal primært dekke midlertidige oppdrag og prosjekter.

• Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner til kap. 740, post 01. Beløpet gjelder forvaltning og drift av innsynsløsning for Kommunalt pasientregister. Arbeidet er en fast oppgave og bør derfor finansieres over etatens ordinære driftsbevilgning.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner, som følge av flytting av faste oppgaver til Helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 740, post 01.

Post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Netto oppgjørsordninger

Statsbudsjettet føres som hovedregel etter bruttoprinsippet. Det betyr at utgifter og inntekter på statsbudsjettet føres hver for seg. Det finnes imidlertid noen unntak der inntekter og kostnader skal nettoføres.

Helfo håndterer flere oppgjørsordninger på vegne av tredjeparter, som medfører utbetaling med viderefakturering og påfølgende innbetaling. Dette er nulloppgjørsordninger hvor Helfo formidler betaling mellom to parter, uten at inn- og utbetalingene representerer en statlig aktivitet som bør fremkomme av budsjettets utgifts- og inntektsside. Ordningene knyttet til Fritt behandlingsvalg og H-resept nettoføres allerede i dag. I forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett 2022 ble det besluttet at de resterende oppgjørsordningene også skal nettoføres f.o.m. 2022. Dette må følges opp i statsbudsjettet for 2023. Endringene omfatter:

• Gjesteinnbyggeroppgjøret (fastlegeoppgjør mellom kommuner)

• Helsehjelp i annet EØS-land (ordningen medfører viderefakturering til kommuner, fylkeskommuner og RHF avhengig av hvem som har finansieringsansvar)

• Oppgjørsordning for Statens pensjonskasse (forskuttering av takster behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av SPK)

• Covid-19-vaksinering (viderefaktureres kommunene)

Omleggingen innebærer at både utbetaling og innbetaling skal føres på en utgiftspost uten bevilgning, og at inntektspostene avvikles. Et eventuell netto utestående for de nye ordningene skal aktiveres i kapitalregnskapet ved årets slutt. Det er nødvendig med særskilte fullmakter til regnskapsføring av utgiftene og inntektene i kapitalregnskapet for hver av ordningene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 91,8 mill. kroner som følge av omleggingen.

Post 61 Oppgjørsordning for covid-19-vaksinering

Det er etablert en egen takst til fastleger som setter vaksiner mot Covid-19. Taksten utbetales av Helfo, som deretter krever refusjon fra kommunen, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak. Ordningen er besluttet utvidet til å omfatte apotek og andre private aktører som har avtale med kommunen.

Post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i EØS-land

Bevilgningen foreslås redusert med 72,8 mill. kroner som følge av nye oppgjørsordninger, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Posten dekker utgifter til helsetjenester i EØS-land, jf. pasientrettighetsdirektivet. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo krever dekning av utgiftene fra kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene og som inntektsføres posten.

Det ble utbetalt refusjoner for 11,9 mill. kroner i 2021. Dette er betraktelig lavere enn bevilgningen og må sees i sammenheng med mindre reisevirksomhet som følge av Covid-19. Fysioterapi, sykehusbehandling, tannbehandling og legemidler dominerte i 2021.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak.

Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Ved en avvikling av godkjenningsordningen 1. januar 2023 og en overgangsperiode på et halvt år vil det være behov for å videreføre oppgjørsordningen i minimum fire år for å ta høyde for krav som sendes inn etter tidspunktet for avviklingen av godkjenningsordningen. Ordinære pengekrav har etter § 2 i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer en foreldelsesfrist på tre år.

Post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Helfo forskutterer takster som behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Det foreslås å redusere bevilgningen med 70,4 mill. kroner som følge av nye oppgjørsordninger, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har gjennomgått gebyrene så de er i tråd med Rundskriv R–112/15. I forbindelse med dette arbeidet utarbeider departementet nå en ny forskrift om fastsetting og endring av gebyr. Når denne har vært på høring og blir vedtatt, vil Helsedirektoratet endre dagens gebyrer.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Post 06 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Det vises til omtale under kap. 740, post 60 om innføring av netto oppgjørsordninger for flere ordninger, herunder gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger. Bevilgningen under post 06 foreslås avviklet.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å styrke bevilgningen med 6 mill. kroner til anskaffelse av ny saksbehandlingsløsning.

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt i ytelsen av helsehjelp. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker.

NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv. offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

NPE skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling har høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), samtidig som ressursbruken er tilpasset de økonomiske rammene. Fra NPE ble opprettet i 1988 og fram til utgangen av 2021, har NPE mottatt 1 112 124 erstatningskrav, inkludert 2230 legemiddelsaker. Saksmengden har i perioden fra 1988 i store trekk vært økende, men den har flatet noe ut i årene 2017–2020. I 2021 kom det inn 6 553 erstatningskrav, hvilket er 15 pst. mer enn i 2020. Mye av økningen hadde sammenheng med at det kom inn i alt 674 saker knyttet til koronasmitte og koronavaksine. Privat helsetjeneste, som ble en del av pasientskadeordningen i 2009, står for nesten 13 pst. av erstatningskravene i 2021.

I 2021 ble det gitt medhold i 1 686 erstatningskrav, mens 3 451 ble avslått. I tillegg ble 1 151 krav avvist og 373 henlagt. Medholdsandelen er på 33 pst. for kravene som ble realitetsbehandlet.

Totalt utbetalte NPE 1 052 mill. kroner i erstatning i 2021. Det er 100 mill. kroner mindre enn i 2020. Nesten 6 pst. av erstatningsbeløpet er knyttet til privat helsetjeneste. I gjennomsnitt ble det utbetalt 628 000 kroner for saker som ble ferdig beregnet i 2020. Erstatningsbeløpene har en spredning fra 5000 kroner til mer enn 11 mill. kroner.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 200 dager i 2021. Det er en reduksjon på 35 dager sammenliknet med 2020. For saker som ble ferdig beregnet i 2021 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning 214 dager. Det er en reduksjon på 71 dager sammenliknet med 2020. NPE har et kontinuerlig søkelys på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter i 2022 og 2023. Det er også en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2021 økte med 6 pst. sammenlignet med 2020. NPE jobber kontinuerlig med kompetansebygging og endringer i arbeidsmetodikken.

Fagutvikling

NPE har i 2021 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten, der den strategiske hovedmålsettingen for årene 2019–2023 er at «Vi skal redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten vi jobber på». Det har vært lagt stor vekt på å følge opp hovedmålsettingen i strategien gjennom fire satsningsområder: effektiv tidsbruk, innovativ og løsningsorientert bruk av kompetanse, effektive og målrettede beslutningsprosesser, samt bruk av gode digitale verktøy.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. NPE er opptatt av å jobbe med å forbedre sine arbeidsmetoder (bl.a. gjennom metodikk som benyttes til kontinuerlig forbedring). I 2021 er det arbeidet mye i virksomheten med å forbedre saksflyt, arbeidsmetodikk og jobbe målrettet med avvikling av saker som har vært i systemet mer enn to år. Det er videre jobbet mye med å styrke saksbehandlernes beslutningsdyktighet, samt utvikle gode opplæringsplaner.

NPE har, etter at drift- og brukerstøtteoppgaver ble sentralisert i Norsk Helsenett 1. januar 2017, oppgaver innen IKT-forvaltning og utvikling for egen virksomhet og for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Den felles saksbehandlingsløsningen med Helseklage er tilårskommen, og i 2021 har det vært jobbet med å beskrive behov og forberede anskaffelsen av ny løsning som er mer brukervennlig og mer bærekraftig i drift og utvikling.

En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å utvikle gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Brukerportalen Min side, hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, har etter lanseringen i 2019 blitt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom erstatningssøkerne og NPE. I 2021 ble det opprettet en ny enhet som i tillegg til saksbehandlingen skal jobbe med tjenesteutvikling og dermed være en spydspiss i arbeidet med å videreutvikle Min side og automatisering av prosesser i saksbehandlingen.

NPE arbeider videre med å utvide utnyttelsen av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom økt kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørget for at erfaringsmaterialet i skadedatabasen nyttes i flere forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. Dette arbeidet vil fortsette i 2022 og 2023.

Årsverk

NPE hadde 150,3 årsverk i 2021 mot 150,1 årsverk i 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det foreslås å styrke bevilgningen med 6 mill. kroner til anskaffelse av ny saksbehandlingsløsning. Anskaffelsen gjennomføres i fellesskap med Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Dagens saksbehandlingssystemer for de to etatene ble utviklet for mange år siden som et felles prosjekt mellom NPE og daværende Pasientskadenemnda. Utviklingen var spesialtilpasset virksomhetene, og bygget ikke på innkjøp av ferdig hyllevare. En rapport fra et eksternt konsulentfirma viser at dagens systemer er overmodne for utskifting. NPE må bidra til delfinansiering av anskaffelsen gjennom en reduksjon i sine ordinære driftsutgifter. Det vises også under omtale under kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreiser som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

• Bevilgningen under posten er redusert med 0,3 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2, del I.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeordning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Helseklage, herunder systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage.

I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeordning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås styrket med 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet innenfor pasientskadeområdet

• Bevilgningen foreslås styrket med 6 mill. kroner til anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem. Anskaffelsen skjer i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning. Det vises til omtale under kap. 740, post 01.

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Vurderingene klageorganet gjør er viktige for både enkeltpersoners livssituasjon og fellesskapets interesse i offentlig finansierte og velfungerende helsetjenester.

Helseklage er klageinstans på vedtak i over 50 ulike sakstyper og 12 offentlige instanser:

• Helfo

• Helsedirektoratet

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Luftfartstilsynet

• Norsk pasientskadeerstatning

• Oslo universitetssykehus

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statsforvalteren

Helseklage er sekretariat for fire uavhengige nemnder:

• Pasientskadenemnda

• Statens helsepersonellnemnd

• Apotekklagenemnda

• Klagenemnda for behandling i utlandet

Helseklage forbereder også ankesaker til Trygderetten. Ankene gjelder vedtak etter folketrygdloven kap. 5.

Roller

Helseklage utfører forvaltningsoppgaver. Helseklage er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i søksmål på de øvrige saksområdene. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert rollen som partsrepresentant i disse rettssakene til Helseklage.

Myndighet

Helseklage er et statlig forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker. Nemndsekretariatet er faglig underlagt nemndene og kan ikke instrueres av departementet.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Helseklage er et av Norges største fagmiljøer innen erstatningsrett, helserett, forvaltningsrett, EU/EØS-rett og prosedyre, og er Bergens største samlede fagmiljø for jurister.

I 2021 behandlet Helseklage det høyeste antall klagesaker siden opprettelsen i 2016. Helseklage mottok 3966 saker og behandlet 4841 saker. Helseklage har fortsatt lang saksbehandlingstid på pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo, men arbeider kontinuerlig for å redusere saksbehandlingstiden.

Følgende klagesaker behandles i nemnd (førsteinstans og nemnd i parentes):

• pasientskadeerstatning (Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda)

• administrative reaksjoner mot helsepersonell (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• advarsel til apotekkonsesjonær eller apoteker (Statens legemiddelverk, Apotekklagenemnda)

• autorisasjon og lisens til helsepersonell (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

• behandling i utlandet (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest, Helse Sør-Øst, Klagenemnda for behandling i utlandet)

• drift av filialapotek (Statens legemiddelverk, Apotekklagenemnda)

• konsesjon til drift av apotek (Statens legemiddelverk, Apotekklagenemnda)

• spesialistgodkjenning (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

Pasientskadesaker uten vesentlig tvil behandles av Helseklage som sekretariat, etter delegasjon fra Pasientskadenemnda. Det er ikke delegasjonsadgang for de øvrige nemndene. Alle andre klagesaker behandles av Helseklage uten nemndbehandling.

Pasientskadenemnda

I 2021 mottok sekretariatet i Helseklage 2 069 klagesaker til Pasientskadenemnda. Saksinngangen var på samme nivå som i 2020. Pasientskadenemnda behandlet 2 671 klagesaker i 2021. Det er det høyeste antall ferdigbehandlede pasientskadesaker siden opprettelsen av nemnda i 2003. Økningen i saksavviklingen har sammenheng med økt bemanning på pasientskadeområdet. Totalt ble antall ubehandlede pasientskadesaker redusert med 602 saker.

Pasientskadenemnda har økt saksavviklingen de siste årene, og antall saker som er under eller venter på behandling synker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ferdigbehandlede pasientskadesaker var 21 måneder ved utgangen av 2021. Økningen skyldes at nemnda har behandlet mange eldre klagesaker.

Pasientskadenemnda skal innen utgangen av 2022 ferdigbehandle alle pasientskadesaker mottatt før 1. januar 2020. I tillegg skal saksbehandlingen økes med 18 pst. sammenliknet med 2021. Pasientskadenemnda forventer å nå målet om å ferdigbehandle klagesakene mottatt før 2020. Saksbehandlingen i første tertial 2022 økte med 15 pst., sammenliknet med første tertial i 2021.

Dersom Pasientskadenemnda opprettholder den høye saksavviklingen, vil de nå målet om 12 måneders saksbehandlingstid i løpet av 2023.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Helseklage mottok 189 klagesaker til Statens helsepersonellnemnd i 2021. Saksinngangen er lavere enn gjennomsnittet de siste årene. Statens helsepersonellnemnd behandlet 213 klagesaker i 2021. Dette er en nedgang fra 2019. Nedgangen skyldes i hovedsak at antall saksbehandlere i sekretariatet ble redusert og at det tar tid å lære opp nye.

Statens helsepersonellnemnd forventer ikke å nå målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte måneder i 2022. Årsaken er omfattende endringer i sammensetningen av nemnda og opplæring av nye medarbeidere i sekretariatet.

Helseklage mottok to klagesaker til Apotekklagenemnda i 2021. Nemnda behandlet én sak i 2021.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Helseklage mottok 23 klagesaker fra de regionale helseforetakene til Klagenemnda for behandling i utlandet i 2021. Klagenemnda behandlet 22 saker i 2021. Dette er en liten nedgang fra året før. Klagenemnda for behandling i utlandet behandler sakene fortløpende. Saksbehandlingstiden i hastesaker er tre måneder, og fem måneder i andre saker.

Klagesaker fra Helfo

Helseklage mottok 1599 og behandlet 1846 klagesaker fra Helfo i 2021. Det er en økning i både mottatte og behandlede saker sammenlignet med året før. Helseklage har økt saksavviklingen på dette fagområdet hvert år siden de overtok som klageinstans i 2017.

Helseklage skal i 2022 opprettholde antall ferdigbehandlede klagesaker på nivå med 2021.

Andre klagesaker

Helseklage er klageinstans i over 30 andre sakstyper:

• avtalehjemmel for spesialister

• behandlingsreise til utlandet

• dekning av betalingskrav og sakskostnader i spessialisthelsetjenesten

• dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften

• drift av privat røntgeninstitusjon

• endring av juridisk kjønn for barn mellom 6 og 16 år

• godkjenning av institusjoner som skal utdanne leger som spesialister

• godkjenning som allmennlege med rett til trygderefusjon

• sertifisering av besetningsmedlemmer og flygeledere

• varsel til EU og EØS-land om helsepersonell som har fått begrenset retten til å utøve yrket sitt

Det har vært en liten nedgang i «andre klagesaker». Klagesaker fra Statsforvalteren som gjelder førerkortforskriftens helsekrav er det største saksområdet. De andre sakstypene har et begrenset omfang. Målet om seks måneders behandlingstid vil bli nådd i 2022.

Rettssaker

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Rettssakene gjelder krav om erstatning for pasientskader eller svikt under behandling i offentlig og/eller privat helsetjeneste.

I 2021 mottok staten ved Pasientskadenemnda 188 stevninger. Det er en betydelig økning sammenlignet med 2020, da det ble registrert 133 stevninger. I første tertial 2022 mottok staten ved Pasientskadenemnda 60 stevninger. Det er det høyeste antallet stevninger i første tertial siden 2015. En økning i antallet stevninger er naturlig og forventet, siden antallet behandlede klagesaker i Pasientskadenemnda har økt.

149 stevninger ble avsluttet i 2021. 107 saker ble avgjort uten rettskraftig dom: 67 saker ble trukket av saksøker og 40 saker ble forlikt.

59 dommer ble avsagt i 2021: 45 dommer i tingretten, 13 i lagmannsretten og en skriftlig behandling i Høyesterett. 42 dommer ble rettskraftige i 2021. Staten ved Pasientskadenemnda ble frifunnet i 34 av sakene.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er partsrepresentant i rettssaker på helserettsområdet. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig. Rettssakene gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet, Apotekklagenemnda og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Fagutvikling

Helseklage arbeider med kontinuerlig forbedring og digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester, for å nå regjeringens målsetting om å effektivisere offentlig sektor. Helseklage samarbeider med NPE om å anskaffe et nytt og moderne saksbehandlingssystem. Systemet skal bidra til at Helseklage i større grad kan effektivisere og automatisere arbeidsprosesser, og bruke offentlige fellesløsninger. Det vises også til omtale under post 01 Driftsutgifter.

Helseklage har tatt i bruk videoløsninger som et alternativ til fysiske nemndmøter. Klageorganet vil arbeide med ytterligere tiltak for å effektivisere nemndmøtene til alle nemndene i 2022 og 2023.

Helseklage følger opp virksomhetsstrategien for 2020–2024. Det overordnede målet er å være en rollemodell innen offentlig forvaltning. Strategien er delt inn i tre strategiske retninger: effektivisering, brukerorientering og organisasjonsutvikling. Noen av hovedmålene i strategien er å:

• redusere saksbehandlingen vesentlig

• forbedre brukerreisen

• opprettholde den gode kvaliteten

• være en attraktiv og kompetanseledende arbeidsplass

Kommunikasjon

Helseklage skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, gi informasjon til brukerne om rettigheter, plikter og muligheter. Helseklage skal gi alle som bringer en klagesak inn informasjon om hvordan saken blir behandlet og hvor lang tid det forventes å ta. Helseklage skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppene. Vedtak fra nemndene blir publisert på helseklage.no og Lovdata.

Årsverk

Helseklage hadde i gjennomsnitt 151 avtalte årsverk i 2021. Antall avtalte årsverk var 132.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

• Bevilgningen under posten er redusert med 0,2 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2, del I.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IKT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning, kjøp av konsulenttjenester og prosjekt for å øke saksavviklingen.

• Bevilgningen under posten er redusert med 16 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til Helseklages arbeid med behandling av pasientklagesaker fra privat helsetjeneste. Det vises til kap. 3741, post 50 for nærmere omtale av ordningen.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak, er omtalt i del I og generelle prisjusteringer:

• Det foreslås å øke bevilgningen med 78,1 mill. kroner knyttet til Helsedataservice og investeringer i gjen­bruk av eksisterende infrastrukturer for data- og analysetjenester.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 8,2 mill. kroner knyttet til standardisert språk i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket

• Det foreslås å flytte 14,9 mill. kroner fra kap. 744, post 21 til post 01 som følge av flytting av faste oppgaver i Direktoratet for e-helse.

• Det foreslås et rammekutt på 20 mill. kroner i Direktoratet for e-helses driftsbevilgning. Den konkrete innretningen på rammekuttet vil bli avklart i styringsdialogen med Direktoratet for e-helse ved utarbeidelse av tildelingsbrev for 2023

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for e-helse skal styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å understøtte effektive og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Direktoratet skal legge til rette for nasjonal samordning og en helhetlig og forutsigbar e-helseutvikling.

Myndighetsrolle

Direktoratet for e-helse er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og nasjonal myndighet på e-helseområdet. Direktoratet skal bidra til at vedtatt politikk på digitaliseringsområdet settes i verk i tråd med føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet skal legge til rette for en helhetlig e-helseutvikling gjennom å samle sektorens behov og utarbeide forslag til nasjonale strategier og planer på e-helseområdet. Videre skal direktoratet utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale veiledere og retningslinjer om standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologi, arkitektur, informasjonssikkerhet mv. Direktoratet har, etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet, fortolkningsansvar for deler av pasientjournalloven med tilhørende forskrifter.

Fagutvikling

Direktoratet for e-helse skal være helse- og omsorgssektorens og departementets sentrale rådgiver på e-helseområdet, og legge til rette for inkluderende og kunnskapsbaserte beslutningsprosesser. Direktoratet skal være det sentrale kompetansemiljøet for nasjonale digitaliseringstiltak i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal følge med på e-helseutviklingen nasjonalt og internasjonalt, og publisere relevante nøkkeltall. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og tilrettelegge for at kunnskapen kommer til anvendelse i politikk og praksis. Det innbefatter å ha oversikt over og formidle nasjonale kunnskapsbehov og bidra til at sektoren har tilgang til relevant analyse og forskning ved planlegging, gjennomføring og evaluering av e-helsetiltak.

Kommunikasjon

Direktoratet for e-helse skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet for e-helse skal formidle kunnskap og innsikt i e-helserelaterte tema og bidra til en faktabasert offentlig debatt. Dialog med og involvering av innbyggere, pasienter, helsepersonell, leverandører og andre sentrale interessegrupper er en viktig forutsetning for direktoratets oppgaver.

Årsverk

Direktoratet for e-helse hadde 209 årsverk uten medregnet konsulentårsverk per 31. desember 2021. I 2021 utgjorde andelen konsulenter 23 pst., tilsvarende 63 årsverk. Det er en nedgang fra 2020 på 6 årsverk.

Departementet viser til at alle statlige etater i 2022 har fått en fellesføring om at virksomhetene skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til å rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer, skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. Direktoratet for e-helse skal rapportere om konsulentbruken i årsrapporten for 2022.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet våren 2022 Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse, jf. Dokument 3:14 (2020–2021). Riksrevisjonens undersøkelse viser at Direktoratet for e-helse ikke har hatt gode nok rutiner og praksis for anskaffelse og bruk av konsulenter. Kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall støtter Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk, jf. Innst. 406 (2021–2022). Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens undersøkelse og direktoratets konsulentbruk gjennom styringsdialogen. Direktoratet for e-helse har rapportert på gjennomføring og oppfølging av tiltak som er iverksatt for å bedre anskaffelsespraksis og rutiner for bruk av konsulenter som fast sak på etatsstyringsmøtene i 2021 og 2022. Forbedring av praksis på anskaffelsesområdet generelt, og for konsulenttjenester spesielt, er høyt prioritert. Direktoratet rapporterer at det er iverksatt tiltak på alle anbefalingene fra Riksrevisjonen, og det ble gjennomført en internrevisjon av anskaffelsesområdet i andre kvartal 2021. Anbefalingene fra internrevisjonen vil, sammen med tiltak fra intern risikovurdering, bli lagt til grunn for videre arbeid.

I tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2022 er direktoratet bedt om at oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger skal ha høy prioritet i direktoratets videre arbeid. Oppfølgingen skal omfatte områdene hvor Riksrevisjonen konkluderer med brudd på prinsippene om konkurranse og likebehandling i anskaffelsesregelverket og der det er behov for å forbedre rutinene for sporbarhet og etterprøvbarhet. Videre skal oppfølgingen omfatte rutiner for kostnadskontroll og håndtering av avhengighet til enkeltkonsulenter og enkeltleverandører. Direktoratet skal også foreta en vurdering av om det er behov for ytterligere tiltak for å følge opp funn og anbefalinger i etterlevelsesrevisjonen. Direktoratet skal rapportere på gjennomføring og oppfølging av tiltakene som er iverksatt for å bedre anskaffelsespraksis og rutiner for bruk av konsulenter, herunder hvordan direktoratet følger opp at rutiner og retningslinjer etterleves og kontinuerlig forbedres.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen skal dekke utgifter til videreutvikling, forvaltning og drift av Helsedataservice som nasjonal tilgangsforvalter, inkludert tjenester på helsedata.no, og investeringer i videreutvikling av data- og analysetjenester.

Bevilgningen foreslås:

• økt med 78,1 mill. kroner som følge av flytting av midler til forvaltning og drift av Helsedataservice fra kap. 701, post 21, økt basisfinansiering av Helsedataservice og investeringer i gjenbruk av eksisterende infrastrukturer for data- og analysetjenester.

• økt med 14,9 mill. kroner som følge av flytting av faste oppgaver i Direktoratet for e-helse

• redusert med 369 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Det foreslås et rammekutt på 20 mill. kroner i Direktoratet for e-helses driftsbevilgning.

Felles retning på e-helseområdet

Direktoratet for e-helse skal som nasjonal myndighet bidra til en koordinert utvikling på e-helseområdet. Direktoratet har en viktig rolle i å samordne sektorens behov, legge grunnlaget for en felles og kunnskapsbasert forståelse av utfordringsbildet, og etablere en felles retning på digitaliseringsarbeidet. Det er et mål at digitalisering skal være en integrert del av vår felles helsetjeneste, og en naturlig del av hvordan vi løser oppgavene i sektoren. Nasjonal koordinering skal bidra til at vi bruker de samlede ressursene på en god måte. Regjeringen vil presentere den helhetlige digitaliseringspolitikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Direktoratet har etablert en nasjonal rådsmodell for e-helse som har til hensikt å samle sektoren om felles mål, strategier og prioriteringer. Rådsmodellen er en videreutvikling av den nasjonale styringsmodellen for e-helse og endringene ble gjennomført 1. juli 2022. Nasjonalt e-helsestyre byttet samtidig navn til Nasjonalt e-helseråd og ansvarsfordelingen mellom Nasjonalt e-helseråd, prioriteringsutvalget (NUIT) og fagutvalget (NUFA) ble tydeliggjort. Forslag til endringer i modellen fikk bred støtte av Nasjonalt e-helsestyre.

Nasjonal e-helsestrategi er et sentralt virkemiddel for direktoratet i arbeidet med å skape felles retning for digitalisering, og for å bidra til å realisere overordnede helse- og omsorgspolitiske mål. Arbeidet med ny nasjonal e-helsestrategi pågår og skal gjelde fra 2023. Den nye strategien skal være retningsgivende for sektorens prioriteringer i årene fremover. Strategien utarbeides av direktoratet i samarbeid med representanter fra helse- og omsorgssektoren, forskingsmiljøer, næringsliv og innbyggere. Nasjonal rådsmodell for e-helse vil ha en sentral rolle i arbeidet med å følge opp strategien. Videre har direktoratet i samarbeid med sektoren etablert et felles veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger. Veikartet inngår i nasjonal e-helseportefølje og skal samle sektoren om felles prioriteringer og planer for å bidra til en mer koordinert utvikling og innføring. Samlet er målet å øke realismen i gjennomføring og at ambisjoner er godt avstemt med aktørene i sektoren.

De regionale helseforetakene har ansvaret for egne journalløsninger og finansieringen av disse. I helseregion Midt-Norge er Helseplattformen utviklet som en ny felles elektronisk pasientjournal for sykehus, kommuner og fastleger. I Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF pågår et langsiktig arbeid med å videreutvikle og samordne eksisterende journalsystemer. Modernisering av journalløsningene vil bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og skal gjøre det enklere å ta i bruk nasjonale løsninger for digital samhandling. De regionale helseforetakene skal levere en felles plan for arbeidet i 2022. Direktoratet for e-helse skal årlig gjøre en samlet vurdering av sektorens måloppnåelse på området.

E-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører. Direktoratet for e-helse leverte høsten 2021 rapporten Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet, anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften. Rapporten foreslår flere tiltak for å bedre samarbeidet mellom det offentlige og private på e-helseområdet. Direktoratet har våren 2022 sendt på høring prinsipper for bruk av markedet. Basert på innspillene fra høringen skal direktoratet utarbeide en plan med mål om å styrke samarbeidet mellom næringsklynger, kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil etablere en helseteknologiordning som støtter innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten. Se også omtale av helseteknologiordningen under kap. 701, post 73.

Direktoratet koordinerer sektorens internasjonale samarbeid på e-helseområdet og deltar på ulike arenaer og i flere samarbeidsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, EU og Verdens helseorganisasjon. Formålet er å understøtte Norges internasjonale helsepolitikk, følge med på å ivareta norske interesser i den internasjonale e-helseutviklingen. Direktoratet har en viktig rolle i å bidra til at norske aktører deltar i EUs digitaliseringssatsing innenfor EU4Health og har i 2022 fått i oppgave å vurdere konsekvenser av Europakommisjonens forslag til forordning om det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space. Direktoratet deltar i Nordisk ministerråds prosjekt Nordic Commons, hvor formålet er å utvikle og prøve ut en infrastruktur for tilgang til helsedata på tvers av de nordiske landene, se ytterligere omtale under enklere tilgang til helsedata.

Krav til standarder og arkitektur

Felles standarder og arkitekturstyring er et sentralt virkemiddel for å oppnå samhandling mellom systemer og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Målet er at tydelige rammebetingelser med standarder, krav og prinsipper for digitalisering vil bidra til en mer helhetlig utvikling, og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger ble sommeren 2021 oppdatert med flere obligatoriske standarder hvor bl.a. endringer for svarrapport, henvisning, rekvisisjon radiologi og e-resept ble gjeldende fra 1. juli 2022. Som myndighet på e-helseområdet, utvikler og vedlikeholder Direktoratet for e-helse normerende produkter innen arkitektur og standardisering på flere områder. Veileder om internasjonale standarder for legemiddelinformasjon har vært på høring. Veilederen inneholder anbefaling om hvilke internasjonale standarder som finnes på legemiddelområdet og hvordan de skal brukes av aktørene i sektoren. Direktoratet følger i 2022 opp innspillene fra høringen.

Direktoratet for e-helse leverte i 2021 plan og målbilde for internasjonale standarder for perioden 2021–2024. Planen ble utarbeidet i samarbeid med aktørene i helse- og omsorgssektoren, og beskriver tiltak for bruk av internasjonale standarder. Direktoratet for e-helse fortsetter arbeidet med å følge opp tiltak i planen i 2023.

I 2022 utarbeider direktoratet en samarbeidsmodell som beskriver ansvarsdeling og prosesser i arbeidet med å velge, tilpasse og forvalte internasjonale standarder. Modellen skal gi økt forutsigbarhet og mer tydelig rollefordeling mellom myndigheter, helseforetak, kommuner, leverandører og standardiseringsorganisasjoner. Målet er å bidra til raskere nytte for innbyggere, helsepersonell og virksomheter gjennom innføring av standardene som er nødvendig for å nå målet om digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. I 2023 skal modellen operasjonaliseres i et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og aktørene i sektoren.

Direktoratet for e-helse deltar i internasjonalt standardiseringssamarbeid, spesielt i regi av EU. Direktoratet for e-helses deltakelse i internasjonalt arbeid er et viktig virkemiddel som gir tidlig oversikt og mulighet til å påvirke relevante føringer og standarder. Direktoratet for e-helse vil fortsette arbeidet i 2023.

Digital sikkerhet og personvern

Digital sikkerhet er viktig for å kunne utøve forsvarlige helsetjenester. Direktoratet for e-helse har som myndighet et hovedansvar for å tydeliggjøre rammebetingelsene for arbeidet med informasjonssikkerhet i digitaliseringsarbeidet i sektoren.

Direktoratet for e-helse er sekretariat for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen). Normen er en bransjenorm som forvaltes av organisasjoner og virksomheter i sektoren. Det gjennomføres kontinuerlig en oppdatering og revisjon av veiledningsmateriell til aktørene. Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og godt personvern hos den enkelte virksomhet og i sektoren generelt.

Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer, jf. Dokument 3:2 (2020–2021). Riksrevisjonens undersøkelse tydeliggjør behovet for å styrke arbeidet med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. I tildelingsbrev for 2021 fikk Direktoratet for e-helse i oppdrag å utarbeide en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Dette oppdraget ble endret i 2022 og Direktoratet for e-helse skal, som erstatning for en strategi, utarbeide et innspill om digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren til en melding til Stortinget om helseberedskap. Innspillet har vært på bred høringsrunde og Helse- og omsorgsdepartementet vil benytte innspillet til stortingsmeldingen.

Enklere tilgang til helsedata

Det foreslås samlet bevilget 78,1 mill. kroner til forvaltning og drift og videreutvikling av Helsedataservice, og til investeringer for å videreutvikle data- og analysetjenester herunder gjenbruk av eksisterende infrastrukturer i universitets- og høyskolesektoren. Deler av kostnadene til forvaltning og drift av tjenestene fra Helsedataservice finansieres gjennom ulike former for brukerbetaling.

Videreutvikling av tjenestene til Helsedataservice og gjenbruk av eksisterende data- og analysetjenester skal legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.

Helsedataprogrammet ble avviklet ved årsskiftet 2021/2022. Gjenstående utviklingsarbeid følges opp av Direktoratet for e-helse gjennom helsedataprosjektet og Helsedataservice som nasjonal tilgangsforvalter. Direktoratet for e-helse skal i løpet av 2022 etablere en ny organisering av fag- og brukerinnflytelse med et helsedataråd og et brukerråd. Organiseringen erstatter det midlertidige styringsrådet og arbeidsgruppen for forskning, innovasjon og næringsutvikling som ble etablert etter at Helsedataprogrammet ble avviklet.

Helsedataservice ble etablert i 2021 med ti ansatte på Tynset og i Trondheim. Oppgavene inkluderer søknadsmottak og veiledning, og forvaltning og videreutvikling av helsedata.no med oversikt over registre, variabler og metadata, variabelutforsker og informasjon- og veiledning om søknadsprosessen, og innbyggertjenester på helsenorge.no. I 2021 ble tjenestene på helsedata.no videreutviklet og felles søknadsskjema ble utvidet med flere datakilder. I 2022 pågår forberedelser og utprøving av felles saksbehandlingsløsning, og videre innføring og utbredelse av søknads- og saksbehandlingstjenestene og øvrige tjenester som er etablert på helsedata.no og helsenorge.no. Per august 2022 er felles søknadsskjema tatt i bruk av 51 datakilder (registre), helsedata.no har informasjon om 93 datakilder, og 16 datakilder har registrert detaljert informasjon om variablene i registeret (metadata) i variabelkatalogen.

Utvikling av Helseanalyseplattformen i en allmenn skyløsning ble satt på pause av Direktoratet for e-helse i desember 2021 som følge av endringer i juridiske rammebetingelser etter Schrems II-dommen fra EU-domstolen. I 2022 arbeides det med å realisere så mye som mulig av gevinstene av løsningen uten dataplattform og analysetjenester. Direktoratet utreder i samarbeid med Norsk helsenett SF alternative løsninger, inklusiv muligheten for å benytte løsninger som er i drift i universitets- og høyskolesektoren eller helsesektoren. Arbeidet gjøres i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, registerforvalterne og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Stortinget bevilget i revidert nasjonalbudsjett 11 mill. kroner for å styrke dette arbeidet. Departementet har bedt direktoratet om å prioritere utredning av løsninger som er basert på bruk av eksisterende data- og analysetjenester og distribuerte data som alternativ til én felles dataplattformen. Videre har departementet sendt forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata på ny høring med forslag om å overføre vedtaksmyndighet til Helsedataservice uavhengig av om data er tilgjengelig på én felles plattform.

I 2023 skal Helsedataservice videreutvikles som nasjonal forvalter av tilgang til helsedata, og det skal legges vekt på å hente ut nytte av de løsningene som allerede er utviklet. Det gjelder videre innføring av felles søknads- og sakbehandlingstjenester og videre utvikling av metadata og andre tjenester på helsedata.no. Det er en prioritert oppgave for registerforvalterne og Helsedataservice å redusere saksbehandlingstiden for behandling av søknader om tilgang til helsedata. Det skal legges til rette for økt bruk av eksisterende data- og analysetjenester og stegvis innføring av tiltak for å effektivisere prosessen med tilgjengeliggjøring av helsedata.

I 2021 leverte Direktoratet for e-helse en anbefaling om utviklingsretning for automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre. I 2022 følger direktoratet, i samarbeid med sektoren, opp ved å konkretisere det nasjonale ansvaret for begrepsharmonisering, normering og innføring av standardisert språk. Direktoratet skal basert på anbefalingen fra 2021, utarbeide en plan for videre arbeid med automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre. Målet er å redusere arbeidsbyrden for helsepersonell ved at innrapportering er mest mulig automatisert og integrert i de faste arbeidsprosessene. Videre skal mer oppdaterte data med bedre dekningsgrad og datakvalitet gi et bedre grunnlag for forskning, kvalitetssikring og styring av helsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at det nasjonale arbeidet på helsedataområdet må ses i sammenheng med nordisk og europeisk arbeid på området. Europakommisjonen la 3. mai 2022 fram forslag til en forordning om det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Forordningen skal styrke helseberedskapen, sikre innbyggernes tilgang til egne helseopplysning og være et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata i EU. Norge har formannskapet i nordisk ministerråd i 2022 og leder, sammen med Finland, Nordic Commons som er et nordisk samarbeidsprosjekt om deling av helsedata. Nordic Commons vil bl.a. kunne fungere som en pilot og senere integreres som en del av European Health Data Space.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsavgrensede prosjekter.

• Bevilgningen foreslås økt med 8,2 mill. kroner knyttet til standardisert språk i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket.

• Bevilgningen foreslås redusert med 14,9 mill. kroner som følge av flytting til post 01 knyttet til faste oppgaver i Direktoratet for e-helse.

Standardisert språk

Arbeidet med standardisert språk foreslås videreført med en bevilgning på 73,9 mill. kroner. I tillegg vil sektoren bidra med betydelige helsefaglige ressurser. Med standardisert språk menes helsefaglige kodeverk og terminologi som benyttes for å strukturere informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helse- og omsorgstjenesten. Et felles standardisert språk legger grunnlaget for å kunne behandle helsefaglige opplysninger på en entydig måte. Slik blir det enklere å oppnå digital samhandling og gjenbruk av opplysninger til analyse og forskning.

Direktoratet for e-helse leder arbeidet med å etablere et standardisert språk i helse- og omsorgssektoren, og har etablert et program for kodeverk og terminologi med bred sektordeltagelse. Sentralt i arbeidet er innføring og bruk av den internasjonale terminologistandarden Snomed CT. Våren 2022 tok Helseplattformen i Midt-Norge i bruk den første versjonen av standardisert språk for sentrale områder i pasientjournalen. Det legges opp til at standardisert språk på sikt skal innføres i øvrige virksomheters journalsystemer og de nasjonale e-helseløsningene. Innføringen vil skje trinnvis på egnede områder basert på erfaringene med standardisert språk i Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Det skal i løpet av 2023 være etablert et forvaltningsapparat med nødvendig IKT-støtte.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å øke bevilgningen 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid, jf. nærmere omtale under.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2023 til utvidelse av Legemiddelregisteret til å omfatte legemiddelbruk i institusjon.

• Det foreslås å redusere bevilgningen med 53 mill. kroner knyttet til Folkehelseinstituttets arbeid med drift av koronavaksinasjonsprogrammet og distribusjon, jf. omtale under.

• Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

• Det foreslås å flytte 15 mill. kroner fra kap. 762, post 70 til etablering og drift av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. omtale under.

• Det foreslås å flytte 6,5 mill. kroner fra kap. 701, post 21 til arbeidet med å utvikle og modernisere helseregistre.

Samfunnsoppdrag

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instituttet arbeider med beredskap, kunnskap og infrastruktur. Instituttet skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre nasjonale og lokale myndigheter og tjenester med relevant kunnskap. Folkehelseinstituttet skal sammenstille og kommunisere kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt. Folkehelseinstituttet er faglig uavhengig.

Roller

Folkehelseinstituttet er kunnskapsprodusent for hele landets helsesystem for å støtte beslutningstakere nasjonalt og lokalt, og for helse- og omsorgstjenesten. Gjennom forskning, analyse, utredninger og statistikk produserer og oppsummerer Folkehelseinstituttet kunnskap.

Lov om folkehelsearbeid § 25 sier at Folkehelseinstituttet skal overvåke utviklingen i folkehelsen og i helse- og omsorgstjenestene, samt utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne.

Folkehelseinstituttet har viktige roller i den nasjonale og internasjonale helseberedskapen. Dette er nedfelt i helseberedskapsloven, smittevernloven og folkehelseloven. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljøer. I beredskapssituasjoner og kriser overvåker Folkehelseinstituttet helsetilstanden, yter kunnskapsstøtte og gir råd til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, andre beslutningstakere, tjenester og publikum.

Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt, jf. smittevernloven § 7–9, med tilhørende funksjoner og ansvar. Instituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser og drive forskning på smittevernområdet. Videre skal instituttet gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter, helsepersonell og befolkningen om smittevern og miljømedisin.

Instituttet overvåker også befolkningens eksponering for faktorer i miljøet som kan påvirke helsen og medføre negative helseeffekter.

Folkehelseinstituttet skal sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap og har ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, jf. omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. å skaffe gode data og analyser av vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine.

Instituttet forvalter helsedata som nasjonal infrastruktur for egen og andres kunnskapsproduksjon gjennom dataansvaret for en rekke nasjonale helseregistre samt biobank og nasjonale helseundersøkelser. Folkehelseinstituttet kan, sammen med Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, etablere registre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner.

Folkehelseinstituttet har nasjonalt ansvar for metodevarsling, og drifter tjenesten MedNytt, som varsler om nye og potensielt viktige metoder for norsk helsetjeneste. Folkehelseinstituttet er utrederinstans for system for Nye metoder. Instituttets rolle er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for å vurdere nytte, ressursbruk og alvorlighet av nytt medisinsk utstyr eller metoder eller i tilfeller der en metode vurderes å utfases. Folkehelseinstituttet gjennomfører også fullstendige metodevurderinger for legemidler etter oppdrag fra Nye metoder. Instituttet er også nasjonal ressursgruppe for mini-metodevurderinger og drifter den nasjonale databasen for mini-metodevurdering.

Globalt samarbeid er avgjørende for å løse instituttets nasjonale oppgaver, og instituttet har utstrakt internasjonal aktivitet. Instituttet er godkjent institusjon for utdanning i felt-epidemiologi, legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet har enkelte myndighetsfunksjoner i smittevernet. Instituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet (Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3), anbefalinger om innholdet i tuberkuloseundersøkelsen (Forskrift om tuberkulosekontroll § 4–5) og samordner utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer for smittevernarbeidet (Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3–3). Folkehelseinstituttet godkjenner skadedyrbekjempere (Forskrift om skadedyrbekjempelse § 4–2).

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer eller andre beredskapssituasjoner, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra angitte offentlige, og privat helse- og omsorgstjenester uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven § 2–2 og helseberedskapsloven § 2–4.

Instituttet gir også på flere fagområder råd til Helse- og omsorgsdepartementet, direktorater, landets kommuner, helsetjenesten og andre myndigheter og tjenester. Kravet om rådgiving følger bl.a. av smittevernloven § 7–9.

Fagutvikling og innovasjon

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling på samtlige av instituttets fagområder. Instituttets rolle som uavhengig kunnskapsprodusent krever kontinuerlig faglig oppdatering. Dette skjer gjennom oppfølging av og deltakelse i forskning og nettverk, og gjennom å bidra til den nasjonale og internasjonale kunnskapsbasen om folkehelse, folkehelsetiltak og helse- og omsorgstjenester. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, helseundersøkelser, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, folkehelse globalt, helse- og helsetjenesteanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene. Instituttet har et nasjonal samordningsansvar for psykisk helse på folkehelseområdet. Instituttet er pådriver i arbeidet for bedre tilgang til helsedata og biobanker, persontilpasset medisin, innovasjon og utviklingen av et kunnskapssystem for bedre folkehelse i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal bidra til opplyst samfunnsdebatt ved å være åpne om forskning, analyse, vurderinger og råd, arbeidsprosesser og finansiering. Videre har instituttet lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern og beredskap som særlig krever rask og åpen kommunikasjon overfor beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, media og befolkningen generelt. Folkehelseinstituttets kommunikasjon av kunnskap og råd skal bidra til at befolkningen tar informerte helsevalg for seg og sine. Instituttet skal nå alle, og møte befolkningen og ulike samfunnsaktører på deres premisser. For å oppnå dette må instituttet ha god dialog med brukerne og systematisk innhente tilbakemeldinger på arbeid, råd og kommunikasjon. Folkehelseinstituttet skal bruke et klart språk og de kanalene for kommunikasjon som til enhver tid er mest relevante for instituttets målgrupper. Instituttet utvikler kontinuerlig nettsiden og bruken av sosiale medier og andre kanaler for dialog med brukere og kommunikasjon med befolkning og fagfolk.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde 1 096 årsverk ved utgangen av 2021, mot 969 årsverk ved utgangen av 2020. I underkant av 10 pst. av årsverkene i 2021 var knyttet til oppgaver finansiert av eksterne aktører. Andelen av eksternfinansierte årsverk har gjennom pandemien ligget på et lavere nivå enn normalt da ressurser har vært omdisponert til arbeid med Covid-19. Medarbeiderne ved instituttet er lokalisert i Oslo og Bergen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett 2022 foreslås, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering det å:

• øke bevilgningen med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid, jf. nærmere omtale under

• øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner til arbeidet med gjennomføringen av EUs tobakksdirektiv, jf. nærmere omtale under

• redusere bevilgningen med 53 mill. kroner knyttet til Folkehelseinstituttets arbeid med drift av koronavaksinasjonsprogrammet og distribusjon, jf. omtale under. Forslaget tar høyde for at det i 2023 kan bli anbefalt oppfriskningsdose til alle personer 45 år og eldre og enkelte risikogrupper inkludert enkelte barn og ansatte i helse- og omsorgssektoren med pasientkontakt, jf. omtale under kap. 710 og under.

• redusere bevilgningen med 4,5 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2

• redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner som følge av reduserte leiekostnader

• flytte 6,5 mill. kroner fra kap. 701, post 21 til arbeidet med å utvikle og modernisere helseregistre

• redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Det foreslås å flytte 15 mill. kroner fra kap. 762, post 70 til kap. 745, post 01 til etablering og drift av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Det ble i 2022 bevilget 15 mill. kroner på kap. 762 til etablering og drift av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en av de viktigste tjenestene rettet mot barn og unge, men det er behov for mer systematisk fag- og kompetanseutvikling og forskning på de områdene tjenesten dekker. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tverrfaglig tjeneste og det er viktig at kompetansemiljøet reflekterer dette. Miljøet skal bidra til kompetansebygging i og veiledning av kommunene. Kompetansemiljøet forankres ved Folkehelseinstituttet og lokaliseres geografisk i tråd med KDDs retningslinjer for lokalisering av statlige virksomheter.

God kunnskap

Folkehelseinstituttet produserer kunnskap som skal bidra til god helse for alle, ved å gi beslutningstakere nasjonalt, regionalt og lokalt et godt grunnlag for å utforme politikk, og ved å styrke befolkningens helsekompetanse slik at alle kan ta kunnskapsbaserte beslutninger. Kunnskapsproduksjonen omfatter overvåking, forskning, metodevurdering og kunnskapsoppsummering. Kunnskapen deles med ulike aktører.

Verdien av rask og pålitelig kunnskap knyttet til smittevern og helsekriser har blitt tydelig demonstrert gjennom koronapandemien. Pandemien er både en helsekrise og en kunnskapskrise, og Folkehelseinstituttet har fortløpende produsert kunnskapsgrunnlag for håndtering av pandemien ved hjelp av bl.a. god overvåkning, en rekke datakilder, kunnskapsoppsummeringer og samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører. Kunnskapen har også vært grunnlag for instituttets vurderinger og råd.

For å lykkes med å produsere og framskaffe relevant kunnskap, er det nødvendig at instituttet har tilstrekkelig faglig og tematisk bredde og dybde som kan dekke folkehelsefeltet, inkludert helse- og omsorgstjenestene og globale helseutfordringer. Folkehelseinstituttet er avhengig av velfungerende infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre god forskning og annen kunnskapsproduksjon, som helseregistre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og moderne laboratorier. Siden mange globale helseutfordringer er felles, med FNs bærekraftsmål som en felles handlingsplan, må kunnskapsproduksjonen på folkehelsefeltet i Norge sees i internasjonal kontekst.

Forskning og overvåking

Folkehelseinstituttet har kompetanse på og driver forskning og helseanalyse på en rekke sentrale områder for folkehelsearbeidet, som smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, legemiddelepidemiologi, miljøfaktorers og klimaendringers innvirkning på folkehelsen og på helse- og omsorgstjenestene. Folkehelseinstituttet publiserte 924 vitenskapelige artikler i 2021, 25 pst. på nivå 2.

Ny kunnskap skaffes bl.a. gjennom overvåking, altså systematisk og vedvarende innsamling, analyse og deling av kunnskap om sykdom og faktorer som påvirker sykdomsrisiko. Innen smittevernet overvåker Folkehelseinstituttet den nasjonale epidemiologiske situasjonen og deltar i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen. Instituttet samler inn, sammenstiller og analyserer data om smittsomme sykdommer, smittestoffer, immunitet, vaksinasjon, resistens og eventuelt relevant atferd og tilbakemelding om resultatene til bruk for smittevernet. Herunder beskrive sykdomsbyrden etter tid, sted og demografiske forhold, samt oppdage utbrudd og nye smittestoffer. Sammen med annen kunnskap gir denne overvåkingen et avgjørende grunnlag for risikovurdering, forskning, opplysning, rådgivning, håndtering og evaluering i smittevernet.

For å oppdage folkehelsetrusler og utvikle effektive tiltak er det avgjørende å overvåke og forske på helsetilstanden, levevaner og helsetjenestebruken i befolkningen. Folkehelseinstituttet jobber for å utvide kunnskapsgrunnlaget for å løse store helseutfordringer gjennom forskning og analyse, basert på bl.a. befolkningsundersøkelser, helseregistre og biologisk materiale. Overvåkning av infeksjoner er et viktig grunnlag for både forskning, rådgivning og iverksetting av tiltak mot smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens. Mange enheter og funksjoner ved instituttet bidrar til å følge med på befolkningens helse og å drive tilhørende analyse og forskning.

Folkehelseinstituttet har et nasjonalt ansvar for å samordne datakilder og kunnskapsmiljøer innen psykisk helse, med hovedvekt på forebygging. For å få økt kunnskap om årsaken til og konsekvensen av den observerte økningen av psykiske plager og lidelser hos unge, har instituttet initiert samarbeid mellom ulike norske ressursmiljøer på feltet, bl.a. om å styrke overvåkingen av psykiske plager og lidelser blant studenter og ungdom.

Folkehelseinstituttet har etablert Human miljøbiobank for å overvåke hvor mye av aktuelle miljøgifter og andre uønskede stoffer befolkningen eksponeres for og undersøker i hvilken grad disse kan øke risikoen for helseproblemer.

Enhet for migrasjonshelse ved instituttet arbeider for å fremskaffe mer og bedre kunnskap om innvandreres helse.

Enhet for amming, tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming, ble innlemmet i Folkehelseinstituttet 1. januar 2022. Enheten viderefører arbeidet bl.a. med å sørge for nasjonal kompetanseoppbygging, nettverksbygging og spredning av kompetanse.

Folkehelseinstituttet har fått økte oppgaver på tobakksfeltet knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv og vurderinger av nye tobakks- og nikotinprodukter. Kostnadene for 2023 er estimert til 3,4 mill. kroner og vil dekkes inn gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3714, post 04. Systemene er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

Metodevurdering og kunnskapsoppsummering

Solide og uavhengige oppsummeringer av eksisterende kunnskap om helse og helsetjenester er avgjørende for å få gode beslutninger om å innføre eller avvikle en rekke tiltak, både nasjonalt, regionalt og kommunalt, samt for å kunne lage gode framskrivinger eller politikksimuleringer. Folkehelseinstituttet leverer kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og beslutningsstøtte rundt effekt, sikkerhet og helseøkonomi.

De siste årene har instituttet effektivisert og forbedret arbeidet med metodevurderinger som bestilles til systemet for Nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Som det går fram over foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, og internasjonalt samarbeid knyttet metodevurdering og metodevarslingsfunksjonen. Styrkingen vil bidra til bedre kunnskap, raskere prosesser ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten og økt tillit til system for Nye metoder.

Instituttet har også forsterket samarbeidet med andre samfunnssektorer rundt kunnskapsoppsummeringer. For eksempel er det behov for et kunnskapsløft for kommunene og mer systematikk i kunnskapsarbeidet. Kunnskapsoppsummeringer kan bidra til å identifisere kommunenes kunnskapsbehov og prioritere mellom disse. Under pandemien har arbeidet med kunnskapsoppsummering blitt styrket og hatt mer fokus på raske og dynamiske leveranser for bruk i håndteringen.

Evaluering av tiltak

Folkehelseinstituttet bidrar til å styrke folkehelsen gjennom å skaffe vitenskapelig kunnskap om iverksatte og planlagte tiltak. Dette inkluderer kunnskap om effekten av tiltak, og om forholdet mellom tiltakenes ressursbruk og nytte. For å skaffe denne kunnskapen kreves god og godt dokumentert forskning, høy kompetanse og oppdaterte verktøy og metoder. Instituttet skal gi råd om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende, innenfor områder som bl.a. smittevern og vaksinasjon, sosial ulikhet, psykisk helse og rus, oppvekstsvilkår for barn og unge, og bruk og kvalitet på helsetjenestene. Senter for evaluering av folkehelsetiltak samarbeider bl.a. med kommunene for å undersøke effekten av ulike tiltak, med utgangspunkt i Program for folkehelsearbeid i kommunene. Evaluering av tiltak krever også samarbeid med forvaltningen og tjenestene.

Kunnskap for å møte de globale helseutfordringene

Folkehelseinstituttet bidrar innen global helse, med et bredt mandat og en kombinasjon av kompetanse som få andre folkehelseinstitutter og institusjoner har. Gjennom likeverdige og gjensidige partnerskap med søsterinstitusjoner, myndigheter og akademiske miljøer i andre land, er det mulig å dele kompetanse og innhente ny kunnskap. Instituttet har solide internasjonale nettverk, ikke minst i WHO, EU, EØS og Norden. I tillegg til den norske helseforvaltningen, samarbeider Folkehelseinstituttet med Utenriksdepartementet, Norad, ambassader, akademia og et stort antall andre norske og internasjonale partnere.

Folkehelseinstituttet har en stor portefølje av aktiviteter innen global helse og arbeider for å redusere den globale sykdomsbyrden knyttet til klimaendringer, smittsomme sykdommer og ikke-smittsomme sykdommer, samt for å bedre tilgang til og kvalitet på helsetjenester i verden.

For den globale folkehelsen blir klima- og miljøendringene en av de største utfordringene i årene som kommer, og vi vil trenge kunnskap om tiltak for å redusere og forebygge negative helseeffekter. Folkehelseinstituttet har opprettet et eget område for klima og miljø som skal bidra med ny kunnskap om årsaker, risiko og helseeffekter ved klima- og miljøendringer.

Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varslingssystem for utbrudd og andre folkehelsekriser for WHO og det europeiske smittevernbyrået (ECDC). For å bekjempe smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens samarbeider instituttet tverrsektorielt med myndigheter, forskningsmiljøer og søsterinstitusjoner for å dele kunnskap og kompetanse.

Tilgjengelige helsetjenester av høy kvalitet er viktig for helse, omsorg og lindring. Å oppnå universell helsetilgang er et hovedmål for WHO og et av delmålene i FNs bærekraftsmål 3. Innen global helse arbeider Folkehelseinstituttet særlig med å utarbeide bedre beslutningsgrunnlag for helsepersonell og helsemyndigheter, men også for pasienter og befolkningen. De neste årene vil instituttet ha oppmerksomhet på samspillet mellom helsetjenesten og øvrig folkehelsearbeid, inkludert i håndteringen av epidemier og folkehelsekriser.

Kunnskapsdeling

Folkehelseinstituttet har lovpålagte oppgaver om å dele kunnskap og drive rådgivning for å understøtte ulike myndigheter i folkehelsearbeidet. Instituttet driver kontinuerlig videreutvikling av måter og arenaer for deling av kunnskap. Målet er å gi kommunene, fylkene og nasjonale myndigheter god oversikt om helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag for å iverksette tiltak – både i beredskapssituasjoner og i det løpende folkehelsearbeidet, samt å gi befolkningen tilgang til kunnskap som kan bidra til gode helsebeslutninger.

Tilgjengelig og praksisrettet helsekunnskap tilpasset norske forhold har betydning for kvaliteten i daglig pasientbehandling. Helsebiblioteket skal høsten 2022 lanseres på nye nettsider, og skal være en hovedplattform for formidling av faglitteratur uavhengig av geografi, profesjon og tjenestenivå. Målet er å tilby et mer komplett utvalg av relevant litteratur til alle helsearbeidere, ikke minst i primærhelsetjenesten.

I 2022 publiserte instituttet bl.a. folkehelseprofiler for kommunene, fylkene og bydelene, og oppvekstprofiler i samarbeid med andre offentlige etater. Ulike indikatorer gir oversikt over påvirkningsfaktorer lokalt, også for faktorer knyttet til sosial ulikhet. Senter for sykdomsbyrde utarbeider fylkesvise oversikter som viser ulikheter i sykdomsbyrde og betydning av risikofaktorer for de ulike regionene. Folkehelserapporten er publisert som faglig grunnlag for arbeidet med stortingsmelding om folkehelse, bl.a. med en temautgave om folkehelsen etter covid-19.

Folkehelseinstituttet etablerer stadig flere samarbeidsforhold med kommuner og regioner, og det er et mål å ha nærhet til det lokale folkehelsearbeidet. I 2022 startet et pilotsamarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Senter for folkehelse og levekår ved Universitetet i Agder. Med samarbeidet har instituttet som mål å utvikle en modell for utprøving og evaluering av lokale folkehelsetiltak. Målet er å gi ny kunnskap om hvordan folkehelsetiltak og beredskapsarbeid dekker de behovene som kommunene selv identifiserer.

Mange av de aktuelle folkehelseutfordringene krever samarbeid på tvers av samfunnssektorer. Ett av virkemidlene er å kombinere helsedata med informasjon fra andre sektorer, for eksempel miljø- og samferdselssektoren, arbeidsmarkedet, utdanningssektoren, landbruk, og barne- og familievern.

Koronapandemien og videre kunnskapsutvikling

Den vitenskapelige kunnskapen som understøtter håndtering av kriser, må både være pålitelig og kunne fremskaffes raskt. Folkehelseinstituttet har i 2021 og 2022 prioritert å understøtte håndteringen av covid-19 pandemien, og kunnskapsresponsen ved instituttet inkluderer bl.a. overvåking, kunnskapsoppsummeringer, analyser og forskningsprosjekter. Noen eksempler på ny kunnskap som har vært sentral for håndteringen av pandemien er kunnskap om risikofaktorer for smitte og alvorlig sykdom, risiko for sykehusinnleggelser og behov for helsetjenester, importsmitte, samt vaksineeffekt og bivirkninger. Instituttet har også styrket arbeidet med samfunnsøkonomiske analyser og modeller som gir kunnskap om bl.a. effektene av ulike smitteverntiltak og kapasitet i helsetjenesten. Beredskapsregisteret Beredt C19 har, i tillegg til å gi informasjon om smitteutvikling og sykdomsbyrde i sanntid, gitt grunnlag for analyser som har bidratt til bedre risikovurderinger og kunnskap for håndteringen av pandemien. Det er jevnlig gjennomført ekstra datainnsamlinger for å kartlegge konsekvenser av pandemien, både i Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa), og i flere fylker gjennom fylkeshelseundersøkelsene (FHUS). Befolkningspanelet i Symptometer har gitt kunnskap om symptomer og testing i befolkningen. Overvåkingen har blitt løpende styrket, bl.a. gjennom en pilot for overvåkning av avløpsvann, og videre utvikling er viktig både for de kommende fasene av covid-19 pandemien og for fremtidige helsekriser.

Folkehelseinstituttet vil bygge på arbeidet som ble gjort i Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19 og bidra til videre styrkning av nasjonalt samarbeid om ny kunnskap for håndteringen av covid-19 og fremtidige helsekriser.

God beredskap

God helseberedskap handler om evnen til å forebygge og oppdage helsetrusler raskt, og iverksette effektive tiltak som beskytter liv og helse når en krise inntreffer. Folkehelseinstituttet har en viktig rolle i Norges helseberedskap og en rekke spesialiserte operative funksjoner og nasjonale tjenester.

Folkehelseinstituttets beredskaps- og sikkerhetsansvar er bl.a. forankret i folkehelseloven, helseberedskapsloven, smittevernloven og sikkerhetsloven, samt i overordnede nasjonale beredskapsplaner som Nasjonal helseberedskapsplan, Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer.

Overordnet beredskapsrolle

Instituttet driver kontinuerlig overvåking og tilbyr i beredskapssituasjoner kunnskapsstøtte for operative og strategiske beslutninger, samt råd og tjenester. Det gjelder særlig utbrudd av smittsomme sykdommer, miljø- og kjemikaliehendelser, men også andre helsekriser. Instituttet skal gi myndigheter og operative enheter kunnskapsstøtte og råd om forekomst, risiko og helsekonsekvenser av hendelser.

Spesialiserte beredskapsfunksjoner

På smittevernområdet har Folkehelseinstituttet ansvar for overvåking av den nasjonale epidemiologiske situasjonen og for helseanalyser og forskning. Instituttet gir faglig bistand og råd til andre myndigheter, bl.a. ved utbrudd av smittsomme sykdommer i kommuner. Under koronapandemien og andre større utbrudd er instituttet en sentral rådgiver for regjering, direktorater, kommunene, helsetjenesten, befolkningen og en rekke aktører i andre samfunnssektorer.

Folkehelseinstituttet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap i Norge med vekt på de nasjonale vaksinasjonsprogrammene. Under koronapandemien gjennomfører instituttet et omfattende vaksinasjonsprogram for befolkningen.

Instituttet driver nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium for påvisning av høypatogene agens og mulige biologiske terroragens. Døgnåpne beredskapstelefoner inkluderer smittevernvakt og mikrobiologisk beredskapsvakt. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varsler til og fra ECDC og WHO om grensekryssende helsetrusler.

Ved miljø-, stråle- og kjemikaliehendelser som kan skade helsen, bistår Folkehelseinstituttet kommuner, nødetater, helsetjenesten og befolkningen med råd om helserisiko forbundet med akutt eller langvarig eksponering. Innen miljø- og kjemikalieberedskap har instituttet nasjonale funksjoner som Nasjonal vannvakt, vaktordning for kjemikalieberedskap (akutte forgiftninger) i form av Giftinformasjonen, og døgnåpen varslingsordning for kommunenes varslingsplikt i forskrift om miljørettet helsevern.

Koronapandemien og videre utvikling av beredskapen

Folkehelseinstituttet har en nøkkelrolle i Norges håndtering av koronapandemien, i fremtidige pandemier og andre helsekriser. De viktigste oppgavene under koronapandemien er bl.a.:

• overvåking av pandemiens utvikling og av koronavaksinasjonsprogrammets effekt og sikkerhet

• å skaffe vitenskapelig kunnskapsgrunnlag

• rådgiving til sentrale og lokale myndigheter, helse- og omsorgstjenesten og befolkningen

• vaksineforsyning

• arbeidet ved det nasjonale referanselaboratoriet for koronavirus

Pandemihåndteringen i instituttet vil fortsette i 2023, i tråd med regjeringens beredskapsplan for videre håndtering av covid-19 pandemien. Det er fordi pandemien fremdeles pågår og kan blusse opp, og på grunn av omfattende restarbeid og oppfølging. Dette innebærer ikke minst oppfølging og drift av koronavaksinasjonsprogrammet. I 2023 tas det høyde for at det kan bli anbefalt oppfriskningsdose til alle personer 45 år og eldre og enkelte risikogrupper, inkludert enkelte barn og ansatte i helse- og omsorgssektoren med pasientkontakt. Pandemisituasjonen tilsier at deler av befolkningen sannsynligvis også i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Se også omtale under. kap. 710 Vaksiner mv.

Arbeidet med å utvikle helseberedskapen basert på erfaringene fra pandemien blir viktig i 2023. Overvåking av smittsomme sykdommer og virusvarianter er prioritert i instituttet.

Effektive tjenester og infrastruktur

Godt folkehelsearbeid bygger i økende grad på pålitelige helsedata. I kriser er det særlig viktig med sanntidsdata. Folkehelseinstituttet har ansvar for forvaltning av flere nasjonale helseregistre og helseundersøkelser i verdensklasse og andre tjenester som bidrar til gode data, som for eksempel biobanker og laboratorietjenester. Ansvaret innebærer innsamling, forvaltning og utlevering av data. Informasjon fra disse kildene har vært svært viktige i oppfølging av covid-19 pandemien og det er stor etterspørsel etter data fra disse kildene fra myndigheter både lokalt og nasjonalt, helsetjenestene, media og befolkningen, i tillegg til forskere og internasjonale organisasjoner. Videre bidrar instituttet til entydige definisjoner i helseregistrene, slik at data i større grad skal kunne analyseres på en effektiv måte på tvers av datakilder. Se omtale av Helsedataservice og tjenester for enklere tilgang til helsedata under kap. 744 Direktoratet for e-helse.

Helseregistre

Folkehelseinstituttet har i 2022 etablert et personidentifiserbart register for legemiddelbruk. Registeret inneholder informasjon om alle utleveringer av legemidler fra apotek. Informasjon fra registeret skal benyttes til forskning, helseovervåkning og styring. Folkehelseinstituttet skal arbeide for at legemiddeldata fra institusjon kommer inn i registeret og målet er at all bruk av reseptpliktige legemidler blir registrert. Det vises til omtale under kap. 701, post 21.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Direktoratet for e-helse bidratt til innføring av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak i helse- og omsorgstjenesten. Løsningen videreutvikles for tettere integrasjon med pasientjournalsystemene i sektoren, noe som gir lavere rapporteringsbyrde for klinikere. Innføring av elektronisk melding må samordnes med Skattedirektoratets arbeid med å modernisere Folkeregisteret og Direktoratet for e-helse sitt samarbeidsprosjekt for modernisert folkeregister i helse- og omsorgssektoren.

I forbindelse med endringene i Bioteknologiloven har Folkehelseinstituttet satt i gang et arbeid med å hente inn nye data om fosterdiagnostikk og assistert befruktning til fødselsregisteret. Instituttet vil være klar til å ta imot data, men er avhengig av at helseforetakene tilpasser sine systemer. I 2022 publiserer fødselsregisteret for første gang månedlige fødselstall. Målet er å jobbe videre mot sanntidsdata for stadig flere variabler.

Befolkningsbaserte helseundersøkelser

Folkehelseinstituttet har ansvar for flere befolkningsbaserte helseundersøkelser. De siste fem årene har også nye helseundersøkelser blitt etablert. Dataene fra helseundersøkelsene gir verdifull informasjon om helsetilstand, årsak til sykdom, livskvalitet og andre forhold som påvirker folkehelsen. Folkehelseinstituttet har ansvar for innsamling, forvaltning og utlevering av data og biologisk materiale fra helseundersøkelsene.

Den største pågående helseundersøkelsen er Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) som startet rekrutteringen i 1999 og har nærmere 0,3 mill. deltakere fra den norske befolkningen. MoBa består av omfattende spørreskjemadata og biologisk materiale innsamlet fra deltakerne. MoBa er unik i verdenssammenheng som kunnskapsressurs for sammenhenger mellom arv, genetikk, miljø, sykdom og helse, og er en attraktiv ressurs for å utvikle presisjonsmedisin og persontilpasset medisin. Det er stor og økende etterspørsel om utlevering av data fra MoBa både nasjonalt og internasjonalt. Folkehelseinstituttet skal videreutvikle MoBa til en forvalter av biologiske data på en skalerbar og sikker måte i samsvar med den internasjonale utviklingen og med mulighet til å hevde seg i store europeiske satsinger (EU-søknader) for eksterne midler.

Folkehelseinstituttet har siden 2015 i samarbeid med fylkeskommunene etablert folkehelseundersøkelser i fylkene (FHUS). Målet er å finne frem til helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker den.

Folkehelseinstituttet skal etablere en nasjonal helseundersøkelse (NHUS) som skal være landsrepresentativ, og målet er å finne frem til helsetilstanden i befolkningen, herunder livskvalitet. Det er gjennomført en pilot i 2020 og undersøkelsen er planlagt gjennomført i 2023. Helseundersøkelsen vil dekke Norges befolkning og skal gi styringsinformasjon til helseforvaltningen og andre relevante samfunnssektorer.

Brukererfaringsundersøkelser

Folkehelseinstituttet gjennomfører jevnlige undersøkelser om brukererfaringer og brukeropplevd kvalitet for å fremskaffe representativ og pålitelig kunnskap om hvordan helsetjenesten oppleves av brukerne. Mål på brukeropplevd kvalitet er et viktig verktøy i helsetjenestenes arbeid med å forbedre sine tjenester.

Undersøkelsene er rettet mot både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og populasjonen er pasienter, brukere og foresatte/pårørende. Pasientrapporterte erfaringer med helsetjenester handler om individuelle oppfatninger om i hvilken grad helsetjenesteleveransen svarer til individuelle behov. Det gjennomføres jevnlig undersøkelser ved sykehusene og innenfor psykisk helsevern for barn og unge, samt løpende undersøkelser blant pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Folkehelseinstituttet er nasjonal prosjektleder for OECDs Patient-Reported Indicator Survey (PaRIS) i Norge, med inklusjon av pasienter fra fastlegenes lister, og måler hvordan helsesystemene i OECD-landene fungerer for personer med kroniske lidelser.

Innbyggertjenester

Folkehelseinstituttet skal utvikle flere tjenester til innbyggere. Målet er at innbyggerne har innsyn i egne data og på en enkel måte kan gi verdifull informasjon til viktige formål. På denne måten kan innbyggere bli en ressurs i helsetjenesten og det bidrar til å bevare og øke tilliten til registrene. Det er utviklet flere innsyns- og samtykketjenester på helsenorge.no, herunder innsyn i egne vaksiner, innsyn i medisinsk fødselsregister og i løpet av pandemien har innbyggerne fått innsyn i registrert koronasmitte. I løpet av 2023 skal innbyggerne få innsyn i egne data i Legemiddelregisteret.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for den nasjonale Giftinformasjonstjenesten, som er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Informasjonstjenesten benyttes av både innbyggere og helsepersonell. Giftinformasjonen mottar henvendelser fra allmennheten og helsetjenesten 24/7 og svarer på i underkant 50 000 henvendelser per år, i tillegg til om lag 0,5 mill. årlige treff på nettsidene til allmennheten.

Enklere tilgang til helsedata

Folkehelseinstituttet bidrar i arbeidet med å videreutvikle Helsedataservice med felles søknads- og sakbehandlingstjenester, metadata, variabelutforsker og andre tjenester på helsedata.no. Dette er viktig for realisere så mye som mulig av gevinstene av de tjenestene som er utviklet i regi av Helsedataprogrammet.

Vaksinasjon

Folkehelseinstituttet sørger for landets vaksineforsyning. Dette innebærer ansvar for vaksineinnkjøp og distribusjon, samt rådgivning. Instituttet har i forbindelse med covid-19 pandemien etablert et koronavaksinasjonsprogram, jf. omtale over. Se også omtale under kap. 710 Vaksine mv.

Folkehelseinstituttet drifter i samarbeid med Legemiddelverket «System for innføring av vaksiner i offentlig regi». Prosessen som fører frem til en beslutning om at en vaksine skal finansieres av det offentlige må være forutsigbar, transparent og kunnskapsbasert. Viktige bidrag for å oppnå dette er gjennomføring av metodevarsling og metodevurdering, slik som for andre legemidler. En faglig referansegruppe, som består av representanter fra helsetjenesten, myndigheter og brukere, støtter instituttet i arbeidet med å identifisere behov for endringer i nasjonalt vaksinasjonsprogram. Referansegruppen skal gjenspeile bredden av de ulike funksjoner som berøres av vaksinasjonsspørsmål i landet.

Beredt C19

Folkehelseinstituttet har i tett samarbeid med Helsedirektoratet opprettet et beredskapsregister, kalt Beredt C19. Dette er et registerbasert system for overvåking og produksjon av analyser og kunnskap nødvendig i pandemihåndteringen. Registeret inneholder bl.a. daglig oppdatert informasjon om innleggelser og utskrivinger fra sykehus og bruk av primærhelsetjenester, både for covid-19 pasienter og andre, smitte, testing, vaksinering og bivirkninger av vaksinasjon i ulike grupper av befolkningen. Informasjonen gjør det mulig å følge med på og analysere sentrale forhold for håndteringen av pandemien daglig, og har bidratt til at myndighetene får bedre kunnskap for planlegging og håndtering av pandemien.

Bibliotektjenester

Folkehelseinstituttet leverer flere bibliotekstjenester, herunder Helsebiblioteket. Helsebibliotekets avtaler gir helsepersonell fri tilgang til relevante kunnskapsressurser. Avtalene inkluderer tilgang til sentrale kliniske oppslagsverk.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juni 2022. Komiteen består av om lag 120 vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Komiteen er avhengig av at kunnskapsinstitusjonene legger til rette for at deres ansatte kan delta i komiteens arbeid. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger, nytte- og risikovurderinger og andre typer kunnskapssynteser på mat-, helse- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Sekretariatet er norsk kontaktpunkt for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk. VKM er vitenskapelig myndighet for konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) i Norge. Administrativt er sekretariatet en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har ingen faglig instruksjonsrett over sekretariatet. I 2022 ble det opprettet ny komite for perioden 2022–2026. Det planlegges for at VKM blir evaluert i 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Se også nærmere omtale under post 01.

Sammenliknet med saldert budsjett 2022 foreslås, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering, det å:

• øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2023 til utvidelse av Legemiddelregisteret til å omfatte legemiddelbruk i institusjon.

• redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Stortinget vedtok i november 2020 at det pseudonyme Reseptregisteret skulle omgjøres til et personidentifiserbart Legemiddelregister. Legemiddelregisteret er basert på og erstatter Reseptregisteret, som omfatter legemiddeldata fra apotek. Det foreslås 10 mill. kroner i 2023 til utvidelse av registeret til å omfatte legemiddelbruk i institusjon. Data fra institusjon til Legemiddelregisteret forutsetter at registeret tilpasses for å ta imot og behandle disse opplysningene. Videre må det settes opp integrasjoner fra behandlingsstedenes elektroniske kurveløsninger til et API for registeret, og informasjonen overføres med avtalt frekvens.

Det er ulik utviklings- og innføringstakt for elektroniske kurveløsninger i kommunene. Etablering av et komplett register er derfor et mål på sikt og i første omgang foreslås det å prioritere sentral utvikling ved Folkehelseinstituttet og overføring av data fra helseforetakene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over generell prisjustering.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet og laboratorieprøver.

Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over generell prisjustering.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid knyttet til metodevurdering og metodevarsling.

• Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner til styrking av regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier.

• Bevilgningen foreslås redusert med 8,2 mill. kroner til bl.a. saksbehandling av bivirkningsmeldinger under koronavaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 745, post 01.

Samfunnsoppdrag

Legemiddelverkets samfunnsoppdrag er å være fag- og tilsynsmyndighet for legemidler og medisinsk utstyr. Legemiddelverket skal bidra til at de overordnede målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt. Målene er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og å legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr skal Legemiddelverket påse at medisinsk utstyr som produseres og omsettes i Norge er trygt og sikkert.

Roller

Legemiddelverket er gjennom forskrifter tillagt forvaltningsmyndighet for regulering av legemiddel- og medisinsk utstyrsmarkedet.

Myndighetsfunksjoner

Legemiddelverket godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på reseptpliktige legemidler til mennesker. Legemiddelverket fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis budsjettkonsekvensen er under fullmaktsgrensen. Legemiddelverket fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til tilvirknings- og grossistvirksomhet med legemidler, og er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA), Heads of Medicines Agencies (HMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Legemiddelverket representerer Norge i europeiske fora på området medisinsk utstyr, herunder MDCG (Medical Device Coordination Group), CAMD (Competent Authority Medical Devices) og diverse arbeidsgrupper i Europakommisjonen.

Markedstilsyn, utpeking og tilsyn av norsk kontrollorgan, regelverksutvikling og fortolkning på området medisinsk utstyr er også Legemiddelverkets ansvar.

Forvaltningsoppgaver

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse til mennesker, opptak av legemidler for forhåndsgodkjent refusjon, hurtig metodevurdering av legemidler, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg har Legemiddelverket ansvar for håndtering av meldinger om legemiddelmangel og å løse akutte mangelsituasjoner. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk.

Legemiddelverket arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter) og Norsk Legemiddelhåndbok.

Legemiddelverket forvalter regelverket for medisinsk utstyr og fører tilsyn med at regelverket etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning av aktørene og tilsyn med markedsaktørene og tekniske kontrollorgan. Legemiddelverket skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med gjeldende regelverk, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr. Legemiddelverket forvalter en ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2018 har Legemiddelverket hatt ansvar for å forberede og etter hvert forvalte en registreringsordning for elektroniske sigaretter.

Fagutvikling

Legemiddelverket skal følge med på forhold som påvirker målene for legemiddelpolitikken og gi råd og veiledning på legemiddel- og medisinsk utstyrsområdet. Legemiddelverket skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Kommunikasjon

Legemiddelverket skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Legemiddelverket skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Etaten skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Årsverk

Legemiddelverket hadde om lag 317 årsverk ved utgangen av 2021. Antall årsverk inkluderer flere midlertidige engasjementer og administrative ansettelser på grunn av koronapandemien. Legemiddelverket fikk ansvaret for området medisinsk utstyr i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2022 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid knyttet til metodevurdering og metodevarsling.

• Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner til styrking av regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier.

• Bevilgningen foreslås redusert med 8,2 mill. kroner til bl.a. saksbehandling av bivirkningsmeldinger under koronavaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 745, post 01. Legemiddelverket fikk i 2022 19,2 mill. kroner under koronavaksinasjonsprogrammet, og det foreslås 11 mill. kroner til dette arbeidet i 2023.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til ferdigstillelse av oppdrag om legemiddelreservasjoner uten faglig begrunnelse.

• Bevilgningen foreslås økt med 4,1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3746, post 04.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats innen biologiske og biotilsvarende legemidler, avanserte terapier (celler og vev og genterapi) og legemidler med immunologiske effekter. Kreftlegemidler, vaksiner, antibiotika og legemidler til bruk mot sykdommer i sentralnervesystemet er prioriterte terapiområder. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere arbeidet gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler samt påvirke utforming av det europeiske regelverket. Dette europeiske samarbeidet har vært viktig under pandemien, både for tilgangen til legemidler og nye vaksiner mot covid-19.

Innen legemidler til dyr er legemidler til fisk et spesielt viktig område, da tilgang på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen. Nytt EØS-regelverk for legemidler til dyr trådte i kraft i januar 2022, jf. Prop. 102 LS (2021–2022), og forventes å tre i kraft i Norge i løpet av 2022. Vesentlige endringer er at alle legemidler til dyr skal behandles innenfor det europeiske samarbeidet. Det inkluderer også legemidler og vaksiner til fisk, hvor mange søknader til nå har blitt behandlet nasjonalt.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste ti årene mer enn firedoblet. Samtidig er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. Det skyldes i stor grad avhengigheten av globale produksjons- og forsyningskjeder. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, redusert tilgang på råvarer, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel, eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Farma Norge, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus HF og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Legemiddelverket er også aktiv i nordisk og europeisk samarbeid på området og arbeider aktivt i EU-fora for å bekjempe årsakene til legemiddelmangel. I 2019 innførte Legemiddelverket en mer brukervennlig web-basert oversikt over mangelsituasjoner, med mulighet for søk, sortering og lenke til aktuelle nyhetssaker. Denne oversikten oppdateres daglig. I 2020 ble det innført elektroniske meldeskjemaer som innebærer bl.a. at melder mottar kvittering for skjema/innmelding. Våren 2020 ble det også innført midlertidige regler for å ivareta tilgangen til legemidler i Norge under koronapandemien.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i det nasjonale Bivirkningsregisteret ved Legemiddelverket. Data i dette registeret deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk.

Legemiddelverket bidrar inn i koronavaksinasjonsprogrammet, og har bl.a. ansvar for saksbehandling av bivirkningsmeldinger, analyse og signaldeteksjon, kobling av registerdata samt kommunikasjon til helsepersonell og allmennheten. I 2023 foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner til bl.a. saksbehandling av bivirkningsmeldinger, analyse og signaldeteksjon, kobling av registerdata, koordinering med FHI, rapportering og kommunikasjon til helsepersonell og allmennheten og IT-relaterte utviklingsoppgaver knyttet til Bivirkningsregisteret for 2023. Antall bivirkningsmeldinger under koronavaksinasjonsprogrammet har vært høyt, og da det forventes en vaksinering også i vintersesongen 2022/23, vil det også være behov for å videreføre arbeidet med bivirkningsmeldinger i 2023.

Bivirkningsregisterforskriften ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020 og med dette er også meldeplikt for alvorlige og uventede bivirkninger utvidet til å gjelde for alle typer helsepersonell. Felles meldeportal for uønskede hendelser har fått nye tjenester og skiftet navn fra «Én vei inn» til «melde.no» i 2021. Melde.no inkluderer bivirkninger av vaksiner, legemidler, kosmetikk, kosttilskudd, medisinsk og elektromedisinsk utstyr, varsler om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og uønskede hendelser knyttet til blod, celler og vev og organer (biovigilans). Melde.no skal gjøre det enklere for helsetjenesten, pasienter og pårørende å melde hendelser og å redusere underrapportering, slik at pasientsikkerheten kan forbedres. Portalen er blitt viktig i koronavaksinasjonsprogrammet, bl.a. ved melding av bivirkninger av vaksiner. Videreutvikling av melde.no vil fortsette i 2023 i samarbeid med eierne av ordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett SF og aktørene. Det vises til omtale under kap. 701, post 71.

Målsetning for Legemiddelverkets tilsynsaktivitet er tilsyn med om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden årlig. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet, gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder. Gjennom felles EØS-regelverk er det innført skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler. Legemiddelverkets tilsynsoppgaver har dermed økt. I 2019 ble det innført krav til unik identifisering av hver enkelt legemiddelpakning i EU/EØS-området og Legemiddelverket fører tilsyn med aktørene i Norge sin ivaretakelse av disse kravene.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Tolletaten og Folkehelseinstituttet. Før oppføring vurderer Legemiddelverket om kriteriene for oppføring på narkotikalisten er oppfylt, bl.a. hvor vanedannende og farlig et stoff er.

Legemiddelverket informerer om riktig medisinsk og økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest), som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen, og planlegges utvidet til andre informasjonskanaler. Gjennom Safest-prosjektet etableres og tilgjengeliggjøres en kilde til strukturert legemiddelinformasjon som understøtter behovene i sykehus. Prosjektet er et samarbeid mellom Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, sykehusapotekene og Direktoratet for e-helse. Prosjektet omfatter fire informasjonsområder, herunder datakvalitet, virkestofforskrivning, produktkoder og ernæringsprodukter. Deler av løsningen er satt i drift i 2021. Prosjektet forventes å være ferdig tidlig i 2023. Løsningen skal forvaltes av Legemiddelverket i samarbeid med overnevnte aktører.

Medisinsk utstyr

Produktregelverket for medisinsk utstyr er harmonisert innenfor EØS og nytt EØS-regelverk for medisinsk utstyr (MDR) ble gjeldende fra mai 2021. Nytt EØS-regelverk om in-vitro medisinsk utstyr (IVDR) ble gjeldende i mai 2022. Nye lovgivningsrammer skjerper kravene til medisinsk utstyr. Formålet er at utstyret skal være trygt, sikkert og effektivt når det plasseres på markedet og tas i bruk. I tillegg skal nytt regelverk fremme innovasjon av medisinsk utstyr. Rollen som fag- og tilsynsmyndighet er med nytt regelverk betydelig utvidet. Legemiddelverkets oppgaver innenfor medisinsk utstyrsfeltet omfatter bl.a. forvaltnings- og rådgivingsoppgaver, tilsyn overfor produsenter, importører, distributører og teknisk kontrollorgan, markedsovervåking, tollsamarbeid, oppfølging av meldinger om svikt og uhell, vurdering av søknader om klinisk utprøving/ytelsesstudier samt internasjonalt samarbeid på feltet.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-, gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod. Software kan også være medisinsk utstyr. Nytt regelverk utvider produktomfanget betydelig, og kan også inkludere produkter uten et medisinsk formål.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes apotekenes maksimale innkjøpspriser (AIP) som gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter 147 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Apotekloven ble i 2021 endret slik at biotilsvarende legemidler kan omfattes av bytteordningen i apotek. Departementet har videre vedtatt endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften som omhandler konkrete kuttsatser ved trinnpris for biologiske legemidler samt tekniske endringer for å oppdatere forskriftsverket i tråd med endringene i apotekloven. Regelverksendringene legger til rette for at bytteordningen fremover kan forvaltes i takt med den medisinske og regulatoriske utviklingen, slik at potensialet for konkurranse og lavere legemiddelpriser kan utnyttes best mulig.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Legemiddelverket har ansvar for å utføre hurtig- og forenklede metodevurderinger av legemidler i systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og folketrygdfinansierte legemidler, og fatter beslutning om opptak på forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen. Legemiddelverket har ansvaret for å tidlig varsle om nye legemidler som forventes å komme til Norge.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid knyttet til metodevurdering og metodevarsling.

Legge til rette for forskning og innovasjon

Nytt EØS-regelverk for klinisk utprøvning av legemidler til mennesker trådde i kraft i januar 2022. Vesentlige endringer er at søknader om kliniske utprøvninger som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Allmennheten vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjøres kjent gjennom denne portalen. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver knyttet til å koordinere den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket og den etiske komitéen for legemiddelutprøving. Legemiddelverket gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia gjennom veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning (legemidler og medisinsk utstyr) og metodevurdering. Legemiddelverket har en viktig rolle i oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025, og skal bl.a. bidra til at data om kliniske utprøvninger av legemidler som gjennomføres i sykehusene fortsatt er tilgjengelig når ny løsning for slike studier innføres som følge av ny legemiddelforordning. Videre er Legemiddelverket sentrale i oppfølgingen av planens innsatsområde som handler om bedre rådgivning og raskere godkjenning av kliniske studier. Det forventes større satsing på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å utvikle et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette.

Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfeller avgjørende for når pasientene får reell tilgang til legemidlet. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også når det gjelder krav til dokumentasjon for bruk i metodevurderinger før det settes i gang kliniske studier.

Registreringsordning for elektroniske sigaretter

EUs tobakksdirektiv oppstiller nye registrerings- og produktkrav for e-sigaretter. Gjennomføringen av direktivet er forsinket på grunn av EU/EØS-prosesser, men departementet forventer at det vil tre i kraft i Norge første halvår 2023. Legemiddelverket få da nye oppgaver som ansvarlig for ordningen. Legemiddelverkets kostnader til etablering og tilsyn med registreringsordningen dekkes av registreringsgebyr, jf. kap. 3746, post 04, og tilsynsavgift, jf. kap. 5572, post 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter Legemiddelverkets kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid bl.a. innenfor det europeiske samarbeidet på legemiddelområdet, jf. kap. 3746.

Kap. 3746 Statens legemiddelverk

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner og narkotikasertifikater, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker bl.a. gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel, samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler.

Videre er 10,3 mill. kroner av bevilgningen knyttet til en registreringsordning for e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Registreringsordningen for e-sigaretter er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater for registreringsordningen for e-sigaretter i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

I tråd med bestemmelsene om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering skal gebyrene være i tråd med kostnaden av å produsere og levere den tjenesten gebyrene skal dekke. Inntektene foreslås derfor økt med 4,1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 746, post 01.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell pris og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 15,3 mill. kroner knyttet tilsynsavgift og konsesjonsgebyr etter atomenergiloven § 57.

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til etablering av en faglig støtteorganisasjon (TSO) og til økt kapasitet i DSA til råd og veiledning knyttet til dekommisjoneringsarbeidet.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. DSA arbeider for å redusere negative følger av stråling ved å påse at all håndtering av strålekilder, all medisinsk strålebruk, all håndtering av radioaktivt avfall og utslipp samt avvikling og opprydding av atomanlegg (dekommisjonering) gjennomføres riktig og forsvarlig. Videre arbeider DSA for å redusere eksponering for radon og UV, og overvåker stråling i miljøet og næringsmidler. DSA arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale. DSA skal sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

Roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede og bygge og forvalte kunnskap innen etatens områder. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA overvåker naturlig og kunstig stråling, driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. DSA leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen. DSA er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven, atomenergiloven og forurensingsloven. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA er direktorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning, nedrustning og eksportkontroll. DSA er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. DSA leder, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, med de to atomanleggene i Norge, ved anløp av reaktordrevne fartøyer og med radioaktive utslipp og håndtering av radioaktivt avfall. DSA forestår forvaltning av tilskuddsmidler under regjeringens Atomhandlingsplan. DSA skal holde oversikt over stråledoser til yrkeseksponerte, pasienter, befolkningen og i miljøet fra alle strålekilder, og øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Data om tilstand og endringer over tid danner grunnlaget for forvaltning, vurderinger og for nasjonal og internasjonal rapportering.

Fagutvikling og internasjonalt samarbeid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har spesifikk kompetanse innenfor sine fag- og ansvarsområder. DSA samordner og fokuserer kunnskapsarbeidet gjennom iverksettelse av en ny kunnskapsstrategi. Med nye oppgaver kreves ny kompetanse bl.a. til avvikling av de nukleære anleggene i Halden og Kjeller og etablering og forvaltning av protonterapibehandling. Dette omfatter både å videreutvikle kompetanse og kunnskap samt bruke ekstern ekspertise. For å sikre dette har DSA bl.a. opprettet en egen rådgivende komite med eksterne eksperter på området reaktorsikkerhet og håndtering av brukt brensel. DSA deltar i et Senter for fremragende forskning (CERAD) finansiert av Forskningsrådet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Folkehelseinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for vannforskning. DSA er del av Framsenteret og deltar i kunnskapsprosjekter om klimaendringer, miljøpåvirkninger og beredskap i Arktis. DSA deltar i nordiske, EØS- og EU-finansierte prosjekter. Slik aktivitet bidrar til å videreutvikle kompetanse som er nødvendig for å ivareta DSAs ulike myndighets- og forvaltningsoppgaver. Videre følger DSA kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA), OECD Nuclear Energy Agency (NEA), International Electrotechnical Commission (IEC), WHO og United Nations Scientific Committee on Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Kommunikasjon

DSA har som hovedmål å formidle kunnskap til samfunnet innenfor sine fagområder, for på den måten å bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt og til å påvirke beslutninger og atferd til vern for helse og miljø. DSA har særskilte kommunikasjonsoppgaver knyttet til nasjonal atomberedskap. Gjennom landsomfattende befolkningsundersøkelser får DSA kunnskap om endringer i befolkningens kjennskap og holdninger til temaer som angår beredskap, strålevern og atomsikkerhet.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde om lag 136 årsverk i 2021, mot om lag 127 årsverk i 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett 2022 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 15,3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3747, post 04 knyttet til økt tilsynsavgift og konsesjonsavgift etter atomenergiloven § 57, jf. nærmere omtale under kap. 3747, post 04.

• Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 21. Midler til økt rådgivning og veiledning i forbindelse med dekommisjonering av Institutt for energiteknikk (IFE) er plassert på feil post.

• Bevilgningen under posten foreslås økt med 10 mill. kroner til etablering av en faglig støtteorganisasjon (TSO) og til økt kapasitet i DSA til råd og veiledning knyttet til dekommisjoneringsarbeidet, og med særlig vekt på etableringen av TSO.

• Bevilgningen under posten foreslås redusert med 200 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreiser som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

• Bevilgningen under posten foreslås redusert med 200 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Technical Support Organisation (TSO)

Det foreslås å etablere en teknisk støtteorganisasjon innen strålevern og atomsikkerhet, som er anbefalt av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) jf. omtale over. TSOen skal bestå av høykompetente eksperter som skal gi råd til DSA i forbindelse med dekommisjoneringsprosessen.

Oppfølging av Integrated Regulatory Review Service (IRRS).

DSA skal i 2023 fortsette å følge opp relevante forslag fra det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) Integrated Regulatory Review Service (IRRS), basert på utredningen og en tiltaksplan.

Medisinsk diagnostikk og behandling, nye utfordringer

DSA skal overvåke medisinsk strålebruk basert på statistikk og styringsdata tilgjengeliggjort fra Norsk pasientregister, som har operert som et nøkkelregister for DSA fra 2020. DSA skal bistå Helsedirektoratet, i samarbeid med relevante myndigheter og rapporterende virksomheter, med å øke kvalitet og kompletthet av innrapporterte data innen medisinsk strålebruk til Norsk pasientregister. Norge etablerer tilbud om strålebehandling med protoner. To protonanlegg skal stå klar til å ta imot pasienter i løpet av 2024. I 2023 skal DSA fortsatt utvikle nødvendig kompetanse for å forvalte fagdirektorats- og myndighetsoppgaver knyttet til strålevern og strålebruk ved protonbehandling. Parallelt med utbyggingen av protonbehandling, utbygges kapasitet på konvensjonell strålebehandling ved flere helseforetak. DSA skal, ved risikobasert og effektiv forvaltning, følge etableringen av nye strålebehandlingsenheter og nye strålegivende behandlingsmetoder for å sikre at strålevern og sikkerhet blir ivaretatt i utbyggingen. Videre skal DSA arbeide for at kvalitetssikring av nye strålegivende behandlingsmetoder er en del av DSAs kvalitetssikringsarbeid i stråleterapi (KVIST). Strålegivende medisinsk utstyr og strålegivende prosedyrer er i kontinuerlig utvikling. I 2023 skal DSA, gjennom sitt engasjement i Nye metoder, arbeide videre for at strålevern blir ivaretatt ved innføring og utfasing av strålegivende utstyr og nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Medisinsk strålebruk er et viktig og livreddende medisinsk verktøy i helsetjenesten. Feil eller uhell kan potensielt føre til alvorlig skade på pasient, eller redusert behandlingsresultat. DSA arbeider for å redusere antall uønskede, alvorlige strålerelaterte hendelser i medisinsk strålebruk ved kontroll av helsetjenestens system for melding og håndtering av uønskede hendelser ved tilsyn, og ved løpende dialog og samhandling med fagmiljøene i strålebehandling gjennom KVIST-arbeidet. I 2023 skal DSA fortsette dette arbeidet, og delta i endringsråd for nasjonal meldeportal «melde.no».

Riksrevisjonens undersøkelse av bruken av poliklinisk bildediagnostikk (2017) avdekket store forskjeller mellom geografiske områder i bruken av radiologiske undersøkelser som MR og CT. I tillegg viste undersøkelsen at en viss andel av gjennomførte radiologiske undersøkelser, ikke var berettigede eller kunne ha konsekvens for videre behandling eller oppfølging av pasienten. Forslag til Strategi for rasjonell bruk av bildediagnostikk (Helsedirektoratet 2019) pekte på ulike effektmål som kunne vurderes, men det har grunnet pandemien ikke vært anledning til å følge opp forslaget. Strålebruken i veterinærmedisin er økende, og mer avanserte strålegivende metoder tas i bruk i veterinærklinikker og ute hos dyreeiere. Dette innebærer en økt stråleeksponering og risiko for arbeidstakere og dyreeiere. DSA skal påse at strålebruken i veterinærmedisinske virksomheter utøves på en sikker og forsvarlig måte for ansatte og allmennheten.

Atomsikkerhet og miljø ved avvikling av nukleære anlegg – nye utfordringer

Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver de to atomanleggene i Norge. I 2018 og 2019 besluttet IFE å stenge forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Halden-reaktoren er imidlertid fortsatt i operativ tilstand da brenselselementene ikke er fjernet, og IFE søkte i 2019 om ny konsesjonen til å eie og drive atomanlegget i Halden for ti nye år fra 1. januar 2021. Beslutning om ny konsesjon ble vedtatt i statsråd i slutten av 2020. I tråd med konsesjonen for atomanlegget på Kjeller, arbeider IFE med oppgraderinger av sikkerhetsrapporten for atomanlegget, inkludert avfallslagrene for å oppfylle internasjonale sikkerhetsstandarder, internasjonal praksis og nasjonale lovkrav, og forberede avvikling og dekommisjonering. I sin innstilling til konsesjon for atomanlegget på Kjeller påpekte DSA spesielt at sikkerheten ved lageret for historisk brukt brensel, JEEP I stavbrønn, ikke er akseptabel og at det er behov for spesiell oppfølging. I Halden-konsesjonen er det lagt inn krav om jevnlig rapportering til DSA for status på Halden-reaktoren.

I overgangsfasen mot dekommisjonering vil det være fokus på tilstanden ved begge atomanleggene, oppgradering av sikkerhetsrapporten, krav til forsvarlig og tilstrekkelige lagringskapasitet for det brukte brenselet, samt planlegging for dekommisjonering. Overgangen mot en avviklings- og oppryddingsfase for begge reaktorene og senere for hele atomanleggene, er pågående, og det må gjøres et betydelig planleggings- og kartleggingsarbeid i denne fasen. Avviklingen og oppryddingen forventes å pågå over to tiår, og skaper nye oppgaver og utfordringer både for IFE som ansvarlig operatør og for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal fortsette å følge opp IFEs sikkerhets- og sikringsarbeid som beskrevet i de nye konsesjonene for atomanleggene på Kjeller og i Halden, også under arbeidet med avvikling reaktorene og tilhørende anlegg (verksteder, avfallslagre mv.).

I 2018 etablerte Nærings- og fiskeridepartementet er nytt nasjonalt organ for opprydning etter nukleær virksomhet inklusiv avfallshåndtering, Norsk nukleær dekommisjonering (NND). NND må søke om nye konsesjoner for de nukleære anleggene og DSA må revidere og gjennomgå sikkerheten og sikkerhetsrapportene for anleggene det søkes for, og avgi innstillinger til konsesjon. NND blir operatør og et nytt tilsynsobjekt for DSA. DSA skal veilede NND i søknadsprosessen, og rådgi departementene i oppfølging av konseptvalgutredningene knyttet til dekommisjonering og håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall fra atomanleggene.

Anløp reaktordrevne fartøy

Antallet anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann er økende. DSA skal i 2023 videreføre sitt arbeid med å styrke sin rolle som forvaltnings- og tilsynsmyndighet for anløp og gjennomgå beredskapsplaner på både militær og sivil side, særlig gjelder dette oppfølgingen ved den nyetablerte anløpshavnen i nord. Utvikling av beredskapssystemer og samvirke med regionale og lokale beredskapsaktører, samt overvåking av radioaktiv forurensing, vil være fokusområder.

Nukleært og radioaktivt materiale, sikkerhet og ikke-spredning

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal i 2022 prioritere oppfølging av anbefalingene fra IAEAs evaluering fra 2015 av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Arbeidet innebærer bl.a. pålegg om tiltak av sikkerhetsmessig art, oppdatering av regelverk og tverrsektorielt samarbeid. DSA skal føre tilsyn med IFEs arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med ny dimensjonerende trusselvurdering som ble fastsatt ved årsskiftet 2017/2018. DSA leder Myndighetsforumet som består av DSA, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet (POD) og Tollvesenet for å hindre at nukleært og radioaktivt materiale kommer på avveie og for sikring av norske atomanlegg. Videre skal DSA følge opp forpliktelsene med kontroll av nukleært materiale i henhold til ikkespredningsavtalen og safeguardsavtalen med IAEA. Norges arbeid internasjonalt med å hindre smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres. Styrket grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale er et viktig element i dette arbeidet.

I 2023 skal DSA videreføre arbeidet med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i våre nærområder for å hindre at nukleært materiale kommer på avveier. Krigen i Ukraina gjør dette arbeidet viktigere enn noen gang, og setter nye krav til tiltak for å sikre nukleære anlegg og radioaktivt materiale. Det vil være økt behov for tiltak for styrket atomsikkerhet i Ukrainas nærområder i en situasjon med ustabilitet og uro. DSA skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikkespredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet.

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

I Norge er det registrert 4000 radioaktive strålekilder innenfor ulike typer industri og forskning. I 2021 gjennomgikk og reviderte strålevernregelverket og annet relevant regelverk med tanke på sikkerhet og sikring ved innførsel, transport, bruk og avhending av radioaktive kilder. DSA skal i 2023 styrke sin evne til å kontrollere og føre tilsyn med virksomheter for å redusere risikoen for uhell, tyveri, sabotasje og ondsinnede handlinger med bruk av radioaktive kilder, og forhindre at radioaktive kilder blir eierløse og kommer på avveie, samt ivareta sikkerhet og sikring i de ulike situasjonene.

Beredskap, trusselbilde i endring

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal lede arbeidet for ytterlige styrking av den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen. DSA skal følge opp arbeidet med det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge. DSA skal videreutvikle kompetansegrunnlaget for atomberedskapen, herunder gjøre løpende trusselvurderinger. Endringer i trusselbildet skal tas opp i planverk og aktiviteter for å møte endrede behov i beredskap. Arbeidet skal ha fokus på å videreutvikle målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier som på sikt vil gi en ytterligere styrking av den nasjonale atomberedskapen. DSA vil som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap være en sentral pådriver for dette. Nettverket med regionale målelaboratorier for radioaktivitet i mat bidrar til atomberedskapen. I 2023 skal DSA videreutvikle kompetansen i nettverket og gjennomføre øvelser for de regionale målelaboratoriene. Videre skal DSA i samarbeid med Mattilsynet følge opp strategien for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler og fôr. DSA skal også operasjonalisere og øve beredskapsplanverk innenfor miljøsektoren med fokus på roller og ansvar. DSA skal planlegge og gjennomføre en stor atomberedskapsøvelse i 2023 med internasjonal deltakelse. Målsetningen er å forberede og øve hele den norske atomberedskapsorganisasjonen, herunder alle berørte sektorer på alle nivåer. Formålet er å gi et best mulig grunnlag for videreutvikling av den norske atomberedskapen.

Ultrafiolett stråling (sol og solarier) og radon, nasjonale strategier

Radon medvirker til rundt 400 lungekrefttilfeller årlig i Norge. Oppfølging av funn fra evalueringen av den nasjonale radonstrategien (2009–2020) vil bli vurdert ifb. med arbeidet med ny strategi. Reduksjon av radoneksponeringen krever tverrsektoriell innsats. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med den etablerte tverrsektorielle koordineringsgruppen bestående av ulike myndigheter med virkemidler på radonområdet. Dette i tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i et trygt samfunn og anbefalingene fra Det internasjonale atomenergibyrået sin gjennomgang av norsk strålevernforvaltning (IAEAs IRRS).

Elektromagnetisk stråling

Deler av befolkningen er bekymret for, og hevder å få plager av, elektromagnetiske felt knyttet til f.eks. utbygging av 5G i Norge. DSA følger utbyggingen av 5G tett og samarbeider godt med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). NKOM gjør regelmessige målinger, slik at myndighetene til enhver tid har god oversikt over eksponering fra elektromagnetiske felt. DSA leder et nasjonalt samarbeidsforum mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering fra elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten.

Bruk av lasere i samfunnet

Laserbruken i samfunnet er omfattende og økende. Lasere benyttes til ulike formål, bl.a. innen forskning, utdanning, medisin, kosmetisk behandling, industri, underholdning, dekorasjon og i militære sammenhenger. Dagens regelverk tillater bruk av mange typer sterke lasere uten at det er krav til godkjenning. Det er kun krav til godkjenning fra DSA for sterke laserpekere. For å forhindre potensielt farlig bruk av lasere har DSA i 2020 foreslått regelverksendringer om bl.a. å innføre en utvidet godkjenningsplikt for lasere som brukes på offentlig sted. I 2023 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn. Videre vil DSA følge opp bekymringsmeldinger relatert til bruk av laser i kosmetisk sammenheng og kosmetiske klinikker som bruker dette. DSA vil også etablere en samarbeidsarena for bruk og forvaltning av laser og andre ikke-ioniserende kilder sammen med landets helseforetak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

• Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning over post 01, jf. omtale der.

• Bevilgningen under posten foreslås redusert med 19 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til prosjektfinansiering og salg av tjenester, f.eks. kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift i forbindelse med oppføring og drift av atomanlegg. Inntektskravet foreslås økt med 15,3 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 747, post 01, jf. omtale der. Konsesjonsbehandlingsgebyret er anslått til 19,7 mill. kroner i 2023.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen under posten er styrket med 3 mill. kroner til tilsyn med blod, celler, vev og organ.

• Bevilgningen under posten er redusert med 0,2 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

• Bevilgningen under posten foreslås redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 2.

• Bevilgningen under posten er redusert med 725 000 kroner som følge av redusert inntektskrav over kap. 3748, post 02.

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn og statsforvalterne utgjør den samlede tilsynsmyndigheten på helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og barnevern. Befolkning og berørte virksomheter og deres ansatte skal møte et samlet tilsyn som er kompetent og tillitsskapende, uavhengig av hvor i Norge man bor.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Som overordnet tilsynsmyndighet skal Statens helsetilsyn bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene, bidra til rettssikkerhet og styrke befolkningens tillit til tjenestene. Tilsyn bidrar til forbedring av tjenestene og understøtter virksomhetenes ansvar for gode og trygge tjenester. Dette fremgår bl.a. av DFØ-rapport 2020:9 Statlig tilsyn med kommunene. Statens helsetilsyn er i tillegg overordnet myndighet for klager om manglende innfrielse av rettigheter.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. For at tilsyn skal ha effekt og bidra til varige endringer i tjenestene må tilsynsmyndighetene rette ressursene mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesteytingen. Bruken av virkemidler og reaksjoner skal være målrettet. For å få til forbedring og øke sikkerheten i tjenestene må Statens helsetilsyn ha god faglig styring av tilsynet. Det innebærer å koordinere og harmonisere tilsynet som utføres av statsforvalterne, slik at tilsynet har høy kvalitet og at det ikke er utilsiktede variasjoner mellom statsforvalterne.

Statens helsetilsyn skal videreutvikle effektiv tilsynsmetodikk, slik at nødvendige endringer skjer og forholdene bringes i tråd med kravene. Metodikken i tilsynet skal være gjenkjennelig, etterrettelig og forutsigbar, samtidig som den stadig videreutvikles og forbedres. Statens helsetilsyn og statsforvalterne skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn for å forstå situasjoner og hendelsesforløp bedre. Det overordnede målet for tilsynsmyndigheten gjennom klagebehandling, tilsyn og rådgivning er å bidra til at:

• rettssikkerhet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene ivaretas.

• sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas.

• barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste.

• svikt i tjenestene avdekkes, følges opp og forebygges.

Roller

For å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i de aktuelle tjenestene, har Statens helsetilsyn ulike roller. Disse er å:

• utøve overordnet faglig styring av statsforvalternes tilsyn med tjenestene.

• formidle tilsynserfaringer til nytte for samfunnet.

• være forvaltningsmyndighet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

• gi innspill til fagdepartementer og samarbeidspartnere.

Statsforvalteren er utøvende klage- og tilsynsmyndighet, og er i gjennomføringen av tilsyns- og klageoppgavene direkte underlagt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn følger med på statsforvalternes saksbehandling og rapporter, utarbeider veiledere og gir jevnlige tilbakemeldinger til statsforvalterne for å sikre at tilsyn og klagesaker blir utført hensiktsmessig, riktig og raskt i hele landet.

Statens helsetilsyn har også det faglige ansvaret for å vurdere helsemessige konsekvenser av lovlige arbeidskonflikter.

Myndighetsfunksjoner

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor helsepersonell og virksomheter. Fra 1. juli 2022 ble reaksjonen advarsel i helsepersonelloven opphevet og erstattet av en ny reaksjon om faglig pålegg i helsepersonelloven § 56. Bestemmelsen gir både Statens helsetilsyn og statsforvalterne myndighet til å gi faglig pålegg til helsepersonell. Fra samme dato har Statens helsetilsyn ikke lenger myndighet til å begjære offentlig påtale etter helsepersonelloven § 67 annet ledd og alternativbehandlingsloven § 9 femte ledd, da disse bestemmelsene er opphevet. Statens helsetilsyn har fremdeles en tilrådningsfunksjon overfor politiet. Der Statens helsetilsyn anmelder et forhold vil de vurderinger som begrunner anmeldelsen være av betydning for politiets og påtalemyndighetens arbeid.

Statens helsetilsyn har myndighet til å gi pålegg om å rette forhold i helse- og omsorgstjenestene som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig. Dersom pålegg overfor spesialisthelsetjenesten ikke etterkommes, kan tvangsmulkt og stengning av institusjon brukes.

Som overordnet faglig myndighet for statsforvalternes tilsyn og klagebehandling, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve statsforvalterens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse. I tillegg er Statens helsetilsyn klageinstans for pålegg statsforvalteren har gitt barnevernsinstitusjoner, barneverntjenesten og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statens helsetilsyn kan etter helsetilsynsloven § 3, siste ledd, gi den enkelte statsforvalter oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

Tilsynsoppgaver

Tilsynsoppgavene under samfunnsoppdraget deles inn i:

• planlagte tilsyn

• tilsynssaker

• tilsyn etter alvorlige hendelser

• klagebehandling

• rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

• tilsyn som Statens helsetilsyn utfører selv

Fagutvikling

Statens helsetilsyn arbeider langsiktig for å skape bedre sammenheng mellom ulike former for tilsyn med bakgrunn i enkelthendelser og planlagt tilsyn basert på risikovurderinger, og for å styrke samlet effekt av tilsynet.

Det har over tid vært sterk og dels økende oppmerksomhet på ulikheter i tilsynets praksis, senest i Riksrevisjonens rapport om helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser (Dokument 3:15 (2020–2021)).

Helhetlig og harmonisert tilsyn og klagesaksbehandling er en forutsetning for å ha effekt på sikkerhet og kvalitet i tjenestene. Statsforvalternes praksis skal samordnes og utvikles slik at ressursbruken blir optimalisert. Kunnskapsgrunnlaget for styringsdialogen skal styrkes og systematiseres ytterligere, bl.a. gjennom utarbeidelse av felles kvalitetsmål og indikatorer, og felles digitalt styringspanel.

Statens helsetilsyn arbeider både med kompetanseheving, styringsdialog for systematisering av arbeidet med kvalitet og resultatmål og gir veiledning om forbedring av tilsynspraksis. Tilsynserfaringer blir sammenstilt til mer generelle problemstillinger som blir formidlet til bruk i utvikling og læring. Hensikten er å bidra til at tilsvarende svikt ikke skal skje igjen.

Statens helsetilsyn arbeider med kvalitetsforbedring av hele tilsynsprosessen i tråd med endret regelverk. I 2022 har både statsforvalterne og Statens helsetilsyn tatt i bruk ny veiledning for saksbehandling av tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenestene. Både prioritering av ressursene og hvordan tilsynssaker behandles styres av formålet med tilsyn. Et tilsvarende utviklingsarbeid gjøres på barnevern- og sosialområdet.

Statens helsetilsyn har i 2022 startet et flerårig arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget for tilsynet. Informasjon om kvalitet, sikkerhet og risikoområder i tjenestene finnes i tilsynserfaringer og i ulike datakilder hos mange aktører, men er i varierende grad sammenstilt og bearbeidet. Gjennom systematisk analyse av slike informasjonskilder, ønsker Statens helsetilsyn å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere, planlegge og gjennomføre tilsynsaktiviteter.

Brukernes erfaringer er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i tilsyn. Statens helsetilsyns brukerråd skal bidra til at brukeres, pasienters og pårørendes erfaringer kommer til nytte. I 2022 har brukerrådet bl.a. gitt konkrete innspill til prosesser av strategisk betydning for Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn fortsetter utviklingsarbeidet med å ansvarliggjøre virksomhetene i deres arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet og å følge opp pasienter, brukere og pårørende. Statens helsetilsyn har i samarbeid med statsforvaltere utarbeidet en rapport om tilsynspraksis i saker der helsepersonell har hatt en seksuell relasjon/utøvd grenseoverskridende seksuell handling overfor pasient eller bruker. I april 2022 leverte et ekspertutvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet en rapport om grensekrenkelser i helse- og omsorgstjenesten, med noen likheter i mandat og periode for vurdering av tilsynssaker og søknader med dette temaet. Statens helsetilsyn vil følge opp anbefalinger og vurderinger i begge rapportene i tiden fremover, med en målsetning om å forbedre tilsynsmyndighetenes praksis og konkrete saksbehandling. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomgå Pasientovergrepsutvalgets anbefalinger for å vurdere om det er behov for endret regelverk eller praksis.

Statens helsetilsyn arbeider med å fremme harmonisering av statsforvalternes saksbehandling av rettighetsklager innen helse og omsorgstjenestene. Arbeidet innebærer å styrke kontakten mellom statsforvalterne og med Statens helsetilsyn. Klagesaksbehandling er en viktig rettsikkerhetsgaranti også for brukerne av sosiale tjenester og bidrar til å hindre svikt i tjenestene. Statens helsetilsyn startet i 2022 et prosjekt for å bedre kvaliteten og harmonisere praksis i statsforvalternes klagesaksbehandling i de sosiale tjenestene. Det skal utvikles nytt digitalt veiledningsmateriell og videreutvikles opplæringstiltak. Prosjektet videreføres i 2023.

Tilsynsskolen skal bidra til å kvalifisere og øke kompetansen hos statsforvalterne og i Statens helsetilsyn, til harmonisering og til at tilsyn og klagebehandling holder et høyt faglig nivå. Oppdatert tilsynskompetanse er avgjørende for virkningsfullt tilsyn. Tilsynsskolens opplæringstilbud er derfor i kontinuerlig utvikling både innholdsmessig, pedagogisk og teknologisk for å svare ut dette behovet.

Tilsynsmyndighetene benytter ulike metoder og tilnærmingsmåter for å påse at kravene i lovgivningen blir overholdt. I prosjektet «Utvikling av landsomfattende tilsyn» prøves det ut nye tilnærmingsmåter i gjennomføringen av landsomfattende tilsyn med barnevern- og sosialtjenesten i 2022 og 2023. For å bidra til kunnskapsutvikling på tilsynsfeltet skal det i prosjektet også studeres hvilken betydning tilsynet har på tjenestene når det gjelder endring av praksis.

Prosjektet «Kvalitetsutvikling av institusjonstilsynet» i regi av Statens helsetilsyn, skal bidra til et harmonisert, kvalitativt godt og treffsikkert tilsyn i barneverninstitusjoner. Prosjektet skal utarbeide kvalitetsindikatorer som vil gi tilsynsmyndigheten grunnlag for god, helhetlig oppfølging og faglig styring av institusjonstilsynet.

Sosiale tjenester i Nav er et grunnleggende sikkerhetsnett. Risikovurderingen som Statens helsetilsyn publiserte i 2022, avdekket svikt på flere områder som kan få alvorlige konsekvenser for brukere. Eksempler på risikoområder er mangelfull kartlegging av barns behov i familier der forsørger mottar sosiale tjenester, av brukeres sosiale situasjon og helsesituasjon, og manglende samordning av tjenestetilbudet til barn og unge voksne. Helsetilsynet vil bruke resultatene fra risikovurderingen som grunnlag for valg av tema ved framtidige tilsynsaktiviteter.

Statens helsetilsyn samarbeider med andre norske tilsynsmyndigheter for at virksomhetene i arbeidslivet skal oppleve et koordinert og mest mulig samordnet tilsyn, og effektiv ressursbruk. Samarbeidet omfatter bl.a. felles retningslinjer for tilsyn, felles opplæring av tilsynspersonell og utvikling, etablering og drift av felles digitale tjenester. I 2021 ble datadelingstjenesten Tilda, som er utviklet i samarbeid mellom tilsynsmyndighetene, satt i drift.

Innen IKT- området deltar Statens helsetilsyn på flere arenaer, bl.a. det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» og «Arbeid med nasjonal strategi for digital sikkerhet». I november 2021 publiserte Statens helsetilsyn risikoanalysen «Hvor har feil og mangler ved bruk av IKT-systemer størst konsekvenser for pasientsikkerheten?» (Rapport fra Helsetilsynet 07/2021). I 2022 er det ført pilottilsyn med IKT-systemer med legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten. I 2023 skal det utvikles metoder for å integrere undersøkelse og vurdering av IKT-verktøy i tilsyn.

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn har i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken kunnskap om målgruppene sine og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og om barnevern, og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Tilsynserfaringer blir formidlet løpende i ulike kanaler, på nettsiden til Helsetilsynet, i sosiale medier og gjennom fagmedier og andre medier. I serien Rapport fra Helsetilsynet gis det ut rapporter med oppsummerte funn og risikovurderinger.

Tilsynsmeldingen er Statens helsetilsyns viktigste publikasjon og kanal for formidling av funn og erfaringer fra tilsyn til en bred målgruppe. Den er en nettpublikasjon der Statens helsetilsyn publiserer ulike tilsynserfaringer fortløpende gjennom året. Statens helsetilsyns årsrapport gir også mer omfattende omtale av tilsynserfaringer.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde 132 medarbeidere per 31. desember 2021. Det ble utført til sammen 111 årsverk i 2021.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Koronapandemien satte sitt preg på tjenestene også i 2021. En sentral del av arbeidet til Statens helsetilsyn var å følge med på konsekvenser av pandemien. Ferdigstilte arbeider om dette i 2021 omfattet en gjennomgang av 254 tilsynsrapporter med hvordan koronapandemien har påvirket barn og unge på barneverninstitusjon, intervjuer av ungdom med tiltak fra barnevernet, og intervjuer med mennesker med utviklingshemming om pasient- og brukererfaringer. I tillegg ble det utarbeidet en veileder for statsforvalternes tilsyn med om kommunene identifiserer og følger opp utsatte barn og unge under pandemien. Utviklingen av pandemien, inkludert nye oppgaver knyttet til vaksinering, ga fremdeles store konsekvenser for statsforvalternes kapasitet til å utføre planlagte tilsynsaktiviteter.

Tilsyn etter alvorlige hendelser

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, har plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall og alvorlige skader etter alvorlige hendelser dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Statens helsetilsyn skal ta imot og vurdere alle varslene.

Formålet med tilsyn etter varsel om alvorlige hendelser er å raskt identifisere uforsvarlige forhold slik at forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, rettes opp. Etter mottak av varselet gjør Statens helsetilsyn innledende undersøkelser for å avgjøre hvordan sakene eventuelt skal følges opp. Statens helsetilsyn gjennomfører også stedlig tilsyn der hendelsen og de organisatoriske forholdene i virksomheten undersøkes.

En stor andel varsler oversendes statsforvalterne etter Statens helsetilsyns innledende vurdering. Statsforvalterne avgjør hvordan forholdet skal følges opp. Statens helsetilsyn arbeider med å etablere en systematisk oversikt over statsforvalternes oppfølging av varslene de mottar.

I 2021 mottok Statens helsetilsyn 1 077 varsler, herav 158 varsler om alvorlige hendelser fra virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, 53 varsler fra pasienter og 594 fra pårørende. Statens helsetilsyn gjennomførte stedlig tilsyn i 9 varsler. I tillegg ble 23 hendelser fulgt opp med annen tilsynsmessig oppfølging. Flertallet av sakene, 69 pst. (744) ble overført til statsforvalteren for vurdering og oppfølging. Statens helsetilsyn gir veiledning for statsforvalternes oppfølging av varsler de får oversendt.

Informasjon fra pasient/bruker/pårørende er viktig for å få god forståelse av hendelsen. Hovedregelen er at Statens helsetilsyn innhenter informasjonen. Dette er spesielt viktig i sakene som blir avsluttet etter innledende undersøkelser. Dersom saken oversendes statsforvalteren, er det statsforvalteren som kontakter pasient/bruker/pårørende. Brukerrådet i Statens helsetilsyn har gitt innspill til arbeidet med brukerinvolvering.

Tilsynssaker

Tilsynssaker opprettes på grunnlag av anmodning fra pasienter, brukere og pårørende og fra andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Hvis statsforvalteren mener det kan være grunnlag for å gi administrative reaksjoner til helsepersonell og/eller virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten sendes saken til Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn behandlet 394 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenesten i 2021. Det ble gitt 230 administrative reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 34 virksomheter. Til sammen 158 autorisasjoner ble tilbakekalt.

I 2021 avsluttet statsforvalterne 4 005 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenestene, 597 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 51 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens avgjørelse i en tilsynssak, men Statens helsetilsyn kan på anmodning vurdere saken som overordnet forvaltningsorgan.

Felles policy for Statens helsetilsyn og statsforvalterne for håndtering av tilsynssaker innenfor barnevern, sosial og helse, veiledning for behandling av tilsynssaker skal skape handlingsrom til å prioritere innsats ut fra risiko og vesentlighet, og konsentrere seg om de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til å oppnå formålet med tilsyn.

Planlagte tilsyn

Statens helsetilsyn beslutter valg av temaer for landsomfattende tilsyn gjennom en prioriteringsprosess og utarbeider veiledning for å sikre lik gjennomføring av tilsyn, slik at tilsynserfaringene kan oppsummeres og formidles. I tillegg til de landsomfattende tilsynene, gjennomfører statsforvalterne planlagte tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring og tilsynsmyndighetene følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Statsforvalterne gjennomførte 915 tilsyn med barneverninstitusjonene i 2021, og fulgte opp kommunene i tråd med midlertidige retningslinjer fra Statens helsetilsyn under pandemien.

Tilgjengelighet til sosiale tjenester i Nav var tema for det landsomfattende tilsynet som statsforvalterne gjennomførte i 2020–2021. Fordi normgrunnlaget på dette området er svakt, ble tilsynet utført som en landsomfattende undersøkelse.

Statsforvalterne fortsatte i 2022 det toårige landsomfattende digitale egenvurderingstilsynet med psykisk helsevern for barn og unge. Det ble avdekket behov for forbedringer av tjenestene i de fleste poliklinikkene. Statsforvalterne fulgte opp forbedringspunktene i 2022. Funnene fra tilsynene vil bli formidlet i 2023.

2022 ble det toårige tilsynet med forebygging av tvang i psykisk helsevern gjenopptatt. Tilsynet gjennomføres av et tilsynslag ledet av Statens helsetilsyn med deltakelse fra statsforvalterne og fagrevisorer. Tilsynet rettes mot forebygging og gjennomføring av skjerming i akuttavdelinger for psykisk helsevern for voksne.

Statens helsetilsyn fortsetter arbeidet med harmonisering mellom statsforvalterne i tilsynet med spesialisthelsetjenesten.

Statens helsetilsyn forberedte i 2022 et tilsyn med psykisk helsevern for voksne. Temaet omhandler selvmord. Tilsynet skal gjennomføres av ett eller to nasjonale tilsynslag i 2022 og 2023 der statsforvaltere og fagrevisorer vil delta.

Tema for det landsomfattende tilsynet med barnevern i 2022 og 2023 er «Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem». Temaet for tilsynet er om barn som er plassert i fosterhjem får forsvarlig oppfølging fra barneverntjenesten. Statens helsetilsyn har over tid vært bekymret for om familier med barn får forsvarlig bistand fra Nav-kontorene. I 2022 og 2023 skal statsforvalterne undersøke hvordan barns behov blir ivaretatt når foreldrene søker økonomisk stønad.

Begge disse tilsynene er rettet mot å undersøke arbeidsprosesser i tjenestene som er vesentlige for at brukerne får tjenestene de har behov for. Videre skal tilsynene bidra til å styrke tjenestenes forutsetninger for å gjennomføre forbedrings- og kvalitetsarbeid i etterkant. Det landsomfattende tilsynet med barneverntjenesten følges opp med forskning. Målet er å frembringe forskningsbasert kunnskap om betydningen tilsynet har for praksisutøvelsen og forbedringsarbeidet i barneverntjenester der det er påvist lovbrudd.

Tema for landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022 og 2023 er om barn i barne- og avlastningsboliger får dekket sine behov for habilitering/opplæring og helseoppfølging. Målet er å avdekke om det er samsvar mellom barnas individuelle behov og tjenestene de faktisk får.

Statens helsetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet tilsynsveileder for statsforvalternes egeninitierte tilsyn med kommunal beredskap og helseberedskap. Veilederen ble revidert 2021 og det ble det inngått en samarbeidsavtale med DSB. Det er for øyeblikket ikke planlagt ny tilsynsaktivitet på dette området for 2023.

Tilsyn som Statens helsetilsyn selv utfører

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. I 2021 publiserte Statens helsetilsyn rapport fra egenvurderingstilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning hos et utvalg helseforetak, universiteter og forskningsinstitusjoner.

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn med virksomheter som håndterer blod, celler vev og organer (humant materiale). Statens helsetilsyn samarbeider med andre nasjonale etater og med europeiske tilsynsmyndigheter og vil særlig følge opp endringsarbeidet i det europeiske regelverket. I 2021 ble det gjennomført 11 tilsyn innen ulike fagområder. Statens helsetilsyn vil i 2023 prioritere tilsyn ved virksomheter som håndterer blod- celler- og vev der det er foretatt endringer i aktivitet, organisering, lokaler, utstyr eller nøkkelpersonell. Tilsyn med kvalitet og sikkerhet ved donasjon og håndtering av donoregg ved assistert befruktning etter endringer i bioteknologiloven, vil fortsette i 2023.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med hvordan IKT-systemer bidrar til pasientsikkerheten. Tilsynsaktiviteten vil være risikobasert, med utgangspunkt i risikoanalysen utgitt høst 2021.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn oppgaven med å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestens håndtering av medisinsk utstyr ved ytelse av helse og omsorgstjenester.

Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med norskledede helsetjenester til personell i militære operasjoner i utlandet etter avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og følger utviklingen med tanke på tilsynsaktiviteter.

Statsforvalternes klagesaksbehandling

Statsforvalterne skal prioritere saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige.

I 2021 avsluttet statsforvalterne 535 klager innen barnevernet, der hovedtyngden var klager fra barn i barneverninstitusjoner. Det ble avsluttet 2 828 klagesaker om sosiale tjenester og 4 975 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester, der klager på manglende refusjon av pasientreiser utgjorde den største andelen av klagene.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens vedtak i en rettighetsklage, men Statens helsetilsyn kan som overordnet forvaltningsorgan vurdere saken. Statens helsetilsyn behandlet i 2021 tre saker som overordnet forvaltningsorgan innen helse- og omsorgstjenester. I én sak påpekte Statens helsetilsyn feil lovanvendelse, men opprettholdt statsforvalterens vedtak. I beslutningen om å ikke omgjøre vedtaket la Statens helsetilsyn avgjørende vekt på hensynet til pasienten.

Statens helsetilsyn fikk ingen klagesaker etter barnevernloven eller sosialtjenesteloven til overprøving i 2021.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal statsforvalteren godkjenne vedtaket. I 2021 overprøvde statsforvalterne 1 934 vedtak og godkjente 93 pst. av vedtakene. Det ble gjennomført 157 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Når helse- og omsorgtjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal statsforvalteren gjennomgå vedtaket. Statsforvalterne gjennomgikk 5 473 vedtak om tvungen helsehjelp i 2021. De opphevet 7 pst. og endret 1 pst. av vedtakene. Statsforvalterne etterkontrollerte 2 586 vedtak som hadde en varighet utover tre måneder, og opphevet 11 pst. og endret 3 pst. av dem.

Statens helsetilsyn vil i 2023 bidra til et mer effektivt og målrettet tilsyn ved å følge opp statsforvalternes tilsyn med bruk av tvang. Dette gjelder både overfor personer med psykisk utviklingshemming og når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykke-kompetanse.

Statens helsetilsyn vil i 2023 videreutvikle tilsynsaktiviteter, bl.a. i form av kompetansetiltak, veiledning og økt kontakt med og mellom embetene for å følge opp statsforvalternes saksbehandling av vedtak på disse to områdene.

Uavhengig tilsynsordning med innkvartering av enslige mindreårige over 15 år i asylmottak

Endringer i utlendingsloven som trådde i kraft 1. juli 2022 innebærer at statsforvalteren skal føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak og at Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsynet. Oppdraget om å utføre tilsynet er gitt til Statsforvalteren i Oslo Viken. Innføringen av tilsynsordningen følges tett opp av Statens helsetilsyn.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Statens helsetilsyns inntekter er knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med norskledede helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen under posten er redusert med 725 000 kroner som følge av redusert inntektskrav.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen under posten er redusert med 54 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 2 del I.

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har varslingsplikt til Ukom om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3–3 a og helse- og omsorgstjenesteloven § 12–3a. I tillegg kan pasienter, brukere og pårørende sende bekymringsmelding om alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Det samme kan ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.