3 Andre saker

3.1 Konsulentbruk i staten

Regjeringen legger vekt på at statlige virksomheter har en effektiv bruk av ressursene. Regjeringen vil kutte i konsulentbruken i staten ved å utvikle egen kompetanse og redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Innenfor rammene av bevilgningsreglementet og regelverket for offentlige anskaffelser kan virksomhetene fordele ressursbruken på ansatte og på kjøp av varer og tjenester, teknologibruk og arbeidsprosesser. Regjeringen arbeider med nærmere retningslinjer for virksomhetenes kjøp av tjenester fra konsulentbransjen. Virksomhetsledere må være bevisste på når det er hensiktsmessig å kjøpe konsulenttjenester fremfor å bygge opp kompetanse i egen organisasjon.

Konsulenttjenester benyttes i staten hovedsakelig i forbindelse med digitaliseringsprosjekter og utvikling av IKT-løsninger (til sammen 5,3 mrd. kroner i 2020) og i forbindelse med planlegging av større bygge- og infrastrukturprosjekter (bl.a. vei- og jernbaneprosjekter mv., til sammen 5,6 mrd. kroner i 2020). Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv. summerte seg til 657 mill. kroner i statsregnskapet for 2020. I tillegg ble det regnskapsført utgifter til konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss med til sammen 429 mill. kroner. Mesteparten av konsulentbruken i staten skjer i virksomhetene utenfor departementene.

Blant annet Riksrevisjonens Dokument 3:6 (2016–2017) peker på utfordringer med utstrakt bruk av konsulenter. Utfordringene knytter seg blant annet til manglede bestillerkompetanse hos offentlige oppdragsgivere, avhengighet av konsulenter i langvarige oppdrag og uklare linjer mellom konsulenter og oppdragsgivere. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med å utarbeide sentrale retningslinjer for konsulentkjøp.

Regjeringen vil redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Til sammen foreslår regjeringen en reduksjon på 40 mill. kroner i bevilgningene til de 20 statlige virksomhetene som har regnskapsført mest på artskonto 672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv. i de to siste regnskapsårene, jf. tabell 3.1. Ifølge DFØs veiledning for bruk av standard kontoplan skal artskonto 672 benyttes både ved kjøp av tjenester knyttet til kommunikasjons- og informasjonsrådgivning, kjøp av rådgivningstjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering og lignende, og kjøp av tjenester til design, språkvask, visuell profil og lignende. Statsregnskapet har ikke data som viser konsulentbruk avgrenset til kommunikasjonsbransjen. Det er derfor ikke klart hvilke av kostnadselementene på artskonto 672 som veier tyngst hos de virksomhetene som har ført på denne kontoen i virksomhetsregnskapene.

Det videre arbeidet med å begrense statlige virksomheters kjøp av konsulenttjenester ses i sammenheng med det pågående arbeidet med sentrale retningslinjer for konsulentkjøp og arbeidet med å erstatte ABE-reformen med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Regjeringen vil arbeide videre med rammer for statlige virksomheters kjøp av konsulenttjenester, og legger opp til å komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

3.2 Målrettet effektivisering

I budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen (Gul bok 2022) er budsjettrammene for statlige virksomheter i 2022 fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst. på driftspostene, omtalt som «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE). Rammer for statlig drift og uttak av effektiviseringsgevinster bør være forutsigbare for virksomhetene, og initieres tidlig i budsjettprosessen. De statlige virksomhetene har i sin interne planlegging for 2022 lagt til grunn driftsbudsjetter fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst. Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen.

Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i uttrekket for 2022, men vil i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål.

3.3 Endringer i departementsstrukturen

Regjeringen har varslet at det fra 1. januar 2022 skal gjennomføres endringer i departementsstrukturen. Ny departementsstruktur innebærer at det foreslås flere endringer i bevilgninger og romertallsvedtak sammenlignet med Gul bok 2022. Summen av disse bevilgningsendringene er budsjettnøytral. I vedlegg 2 fremgår alle forslag til bevilgningsendringer som følge av ny departementsstruktur, samt øvrige forslag til bevilgningsendringer. I vedlegg 3 fremgår alle endringer som følge av ny departementsstruktur. Dette vedlegget inkluderer også overføringer av bevilgninger mellom departementer hvor det ikke foreslås endringer i beløp eller i kapittel- eller postnavn. Formålsbeskrivelsen for nye kapitler og poster uten egen omtale vil være den samme som i Gul bok 2022, jf. vedlegg 3.

Forslagene til romertallsvedtak har ulik bakgrunn. Det kan dreie seg om:

• Nye tiltak som krever fullmakter.

• Innholdsmessige endringer av forslag til fullmakter fremsatt i Gul bok 2022 som krever endringer i de tidligere fremsatte forslagene.

• Endring av departementsansvaret for gjennomføringen av tiltak som krever endring i forslag til fullmakter fremsatt i Gul bok 2022 for å få riktig angivelse av ansvarlig departement.

• Endring i navn på departementer som krever endringer i forslag til fullmakter i Gul bok 2022 for å korrigere navnebruken.

Forslagene til romertallsvedtak er gruppert på følgende måte:

Navneendringer

Under denne overskriften samles alle forslag til romertallsvedtak der det foreslås endring i forslagene til vedtak i Gul bok 2022 kun som følge av endrede navn på departementer.

Andre endringer i forslag til romertallsvedtak

Under denne overskriften samles forslag til romertallsvedtak som er begrunnet i nye tiltak som krever fullmakter, eller innholdsmessige endringer i forslag til fullmakter fremsatt i Gul bok 2022. Videre er det også tatt med forslag til romertallsvedtak som er en følge av endringer i departementsansvaret for gjennomføringen av tiltak. Det omfatter forslag som fjerner fullmakten fra de avgivende departementet og tilsvarende forslag som tilfører nye fullmakter under det mottakende departementet. Slike endringer vil også kunne ha betydning for nummereringen av øvrige forslag til romertallsvedtak under de aktuelle departementene.